Episoden åpner med noen klipp fra samtalen. Samtalen starter ved 00:44.
Alexander 00:00
Nå har jeg vært hos et par hoteller hvor det står 250 000 watt med ovner og brenner på 24 grader året rundt, 24/7. Så bare ved å kutte de 30, 40 prosent av dagene det ikke er belegg, vil Themo ha en ROI på 300 prosent.
Tommy 00:15
Vi kan varme opp badegulvet helt til ungene begynner å danse når de skal på do. Da er det litt for varmt.
Alexander 00:20
Våre kunder er netto positive med dette fra dag én.
Martin 00:23
Og hva koster det?
Alexander 00:25
Du betaler 45 kroner i måneden per termostat, men hvis vi ser på hva en kunde kan forvente å spare inn i løpet av et år, så ligger gjennomsnittet et sted mellom 90 og 120 kroner.
Alexander 00:45
… skarve country manager. Skulle du hatt det på estisk, så hadde det vært andre som svarer bedre enn meg.
Martin 00:49
Ja, hvis vi skulle spilt inn denne episoden på estisk, så hadde det vært flott å ha med daglig leder fra Estland, Alexander. Men for den typiske Praktisk PropTech-lytteren er det kanskje greit at vi holder oss til norsk i denne episoden.
Alexander 01:03
Det tror jeg ville vært greit, ja.
Martin 01:04
Ja. Men du kom inn i studio med fyr og flamme, for det er blitt brennaktuelt, det dere jobber med i Themo.
Alexander 01:12
Ja, vi tenker at det vi jobber med her, er veldig aktuelt uansett. Men det er klart at nå skjer det veldig store ting i energimarkedet. Vi er ikke tilbake på 2022-stadiet ennå, men for dem som ikke bare følger situasjonen tett i VG og de andre tradisjonelle mediene, men som ser på tallene bak det som skjer i eksempelvis gassmarkedet, som vi vet har en veldig stor effekt på strømprisene sør på kontinentet, og som så smitter inn i Norden: Der ser vi at det som kalles TTF-gass, den gassen som brukes til energiproduksjon i Mellom-Europa, har eksplodert i pris i dag. Den startet dagen på 54 euro per megawattime, spratt rett opp på 70 og har i dag ligget og vaket mellom 60 og 65, før den nå etablerer seg igjen på 60.
Når du i tillegg får høre om alle angrepene på spesielt gassinstallasjoner i Qatar, og at dette kommer til å sette gassmarkedet tilbake de neste tre til fem årene, så er det veldig lite trolig at dette ikke skal påvirke også våre energipriser fremover. Så dette er selvfølgelig noe vi følger tett, og som vi tar med oss inn i arbeidet vi gjør, fordi det er kundenes energibesparelse vi leverer på.
Tommy 02:32
Det ser ut som vi traff ganske bra med STRØM-sesongen, Martin. Vi har ingen direktelinje til USA, det har vi ikke. Men vi følte at strøm er brennaktuelt. Og vi kan også si at akkurat nå koster strømmen faktisk 2 kroner og 12 øre i Bergen. Og jeg leste også på NRK i dag at budsjettet for Norgespris-støtten …
Martin 02:55
Ja.
Tommy 02:55
… allerede er på 80 prosent. Det har ikke helt gått sånn som vi har tenkt med strømstøtte eller noe som helst.
Martin 03:02
På to og en halv måned har vi brukt opp 70 prosent av Norgespris-budsjettet. Det sier litt om at her har vi underbudsjettert, og kanskje all den negativiteten vi har hatt rundt Norgespris i STRØM-sesongen, har noe for seg. Men vi må ta et steg tilbake. Velkommen i studio, Alexander, daglig leder …
Alexander 03:19
Ja, tusen takk.
Martin 03:19
… og country manager i Themo her i Norge. Vi fortsetter STRØM-sesongen, og det har blitt brennaktuelt. Vi går fra Paal Skoe og datasentre, og i dag skal vi prate om termostater og et estisk oppstartsselskap.
Alexander 03:33
Det stemmer. Themo er et selskap som opprinnelig springer ut av Estland, og som ble etablert der for cirka ti år siden. Og så var jeg med på å starte Norgeskontoret for 18 måneder siden, så det har vært en spennende reise så langt.
Tommy 03:45
Hva var det som gjorde at du … For du var jo i MyRent, et …
Alexander 03:49
Det stemmer.
Tommy 03:49
… PropTech-selskap. Hva var det som gjorde at du tenkte: Vet du hva? Termostat. Det er det jeg skal drive med nå. Hvordan kom du inn i dette her?
Alexander 03:58
Det er som i mange andre historier mye tilfeldigheter. Men som du sier, var MyRent min start inn i eiendomsspesifikk bransje. Tidligere har jeg jobbet mye med andre typer software- og teknologiselskaper. Jeg er opprinnelig økonom, men har alltid jobbet med en eller annen form for tech, da fra den kommersielle delen av det.
Så hadde jeg en periode hvor jeg jobbet med et selskap hvor vi hadde veldig mange nye prosjekter, spesielt for TV- og streamingbransjen. Så kom 2020 og korona, og fullstendig investeringsstopp. Jeg hadde fire store prosjekter som stoppet opp samme uken, og i tillegg ble mye reiseaktivitet kansellert. Seks måneder etter det var det veldig lett for meg å takke ja da rekrutterere ringte og hørte om MyRent var interessant. Så var jeg på den reisen i et par år sammen med FinStart, som investerte der via SR-Bank, før det ble solgt videre til Apex i Trondheim, og jeg hoppet av og fortsatte å bo her i Oslo.
Tommy 04:59
Okei. Og Themo, det er tre brødre fra Estland, er det ikke det, som startet et selskap i 2014?
Alexander 05:07
Jo da, det stemmer. Selskapet ledes i dag av en av de tre, som heter Madis. De to andre har vært med i varierende grad opp igjennom, både som investorer og på styresiden, i ulike roller. I dag er det Madis som sitter som main founder og CEO. Og i utgangspunktet startet ikke Themo som et selskap fokusert på smarttermostater, men på algoritmestyring og hvordan man kunne utnytte svingninger i energimarkedet for å gjøre energimarkedet mer effektivt.
Så gikk selskapet gjennom en liten transformasjon for rundt seks år siden, hvor man fikk med seg to andre partnere fra den finske siden av virksomheten, som i dag sitter som CSO og CFO, og som startet utrullingen av Themo slik man kjenner det i dag, i Finland. For de som har vært i Estland: Estland har en befolkning på størrelse med Stor-Oslo, og du må gjerne rette meg hvis jeg tar feil, Martin, for du har vært der mye, men det er mulig å krysse landet i bil på tre timer og et kvarter.
Tommy 06:11
Det stemmer.
Alexander 06:11
Så hvis man skal drive veldig stor butikk, må man se litt utenfor Estlands grenser. Finland er veldig sammenlignbart med Norge, både i demografi, økonomi, energimarked og så videre. Så da man skulle rulle ut Themo i sin nåværende form, så man mot det markedet. Det var der Themo som selskap, slik det er i dag, startet.
Tommy 06:33
Det som er litt gøy med en estlender, og kona mi er også fra Estland, er at jeg faktisk kan si til henne, eller synge til henne da, “You’re one in a million”, og så stemmer det faktisk, for det er bare cirka én million estlendere. Så det er litt gøy.
Men jeg tenker at det faktumet om Estland også gjør at de har skapt utrolig mange gøye teknologiselskaper, fordi man ble tvunget til å tenke internasjonalisering fra dag én. Hjemmemarkedet er såpass lite at man må tenke stort, ellers kommer man seg aldri av gårde. Og du ser jo både Skype og Transferwise og Bolt, og Themo, som alle er estiske teknologiselskaper som har lykkes.
Jeg er veldig glad for at vi har et estisk selskap her i dag, og jeg håper at dette kan være en mer løsningsorientert del av STRØM-sesongen. Vi har begynt veldig tungt med problemområdene, og så ser vi vel konturene av at vi kan gå innom både frekvensmarkedet, termisk lagring i bygningsmasser, smart styring og enkel retrofit for eksisterende bygg som tematikk når vi blir kjent med Themo. Men la oss gjøre det veldig lett å starte med, Alexander: Hva er Themo? Hva er løsningen deres?
Alexander 07:43
Ja, en vanlig misforståelse, hvis vi skal si det sånn, er at Themo er en termostat. Og ja, Themo har egenutviklet hardware, ulike termostatløsninger som på en veldig enkel og effektiv måte erstatter de vanlige baderomstermostatene du har hjemme. Eksempelvis hvis du har en sånn som du vrir på, som vi også ser mye av rundt på hoteller og i annen B2B-bruk. Men det Themo egentlig er, er en softwareplattform. Termostatene vi installerer rundt omkring, kommer med et SIM-kort som gjør at de får tilgang til internett med en gang de kobles til, og da er det veldig mye spennende man kan gjøre med dem.
Så med en gang man har installert dette, bruker man maskinlæring til å lære seg hvordan hvert enkelt rom fungerer. Og så kan man bruke oppvarmingsplaner. Man kan bruke livedata fra strømprisen, værvarsel og sånn til å programmere dette til å optimalisere oppvarmingen på en mest mulig effektiv og rimelig måte.
Tommy 08:39
Gi oss et veldig konkret eksempel på hvordan man bytter ut en gammel termostat med en Themo-termostat.
Alexander 08:46
Ja, i utgangspunktet kan du gjøre dette hjemme hos deg selv. Foreløpig er ikke B2C noe vi har satset på i Norge, men det er Finlands mest solgte termostat også i hjemmemarkedet, spesielt på grunn av den utviklingen man hadde i 2022.
Tommy 08:57
Oi.
Alexander 08:57
Der vi har gjort det best i Norge så langt, er på hospitality, altså hotellbransjen, korttidsleiligheter, arbeidsbrakker og andre typer overnattingsvirksomheter. Der går man inn på et hotellrom og bytter ut de som står der fra før med disse, og det gir hotellet muligheten til å sentralstyre det, sånn som man ellers ville gjort med et SD-anlegg.
Tommy 09:19
Så dere lager denne hardwaren, termostaten, selv, og den passer akkurat inn der hvor en eksisterende termostat er?
Alexander 09:27
Ja, det er helt riktig. Den er på størrelse med en vanlig baderomstermostat. Jeg har faktisk en sånn her. Nå er det ikke alle som har dette på video, men de ser sånn ut. Den kommer med en ramme, så den er like stor som den vanlige baderomstermostaten du sikkert har på veggen hjemme. I tillegg er den kablet på samme måte, og den er kompatibel med gulvfølerne som ligger der fra før. Så en elektrikerlærling bruker cirka 15 minutter på å bytte den ut.
Tommy 09:52
Men denne lager dere selv, så dere er et hardwareselskap også?
Alexander 09:56
Ja da, den lages og produseres i Estland. R&D og produksjon ligger der, og den sendes hit på bestilling fra kunder. Så det er en veldig strømlinjeformet prosess. Hvis du eksempelvis ruller det ut i et større bygg som et hotell, kommer den ferdig programmert med romnummeret til det rommet den skal installeres på.
Tommy 10:15
Ja.
Alexander 10:15
Så det er ikke noe konfigurering eller oppsett som installatøren gjør. De plasserer den inn, og så er det oppe og går.
Tommy 10:21
Okei, dra oss litt igjennom. Nå er termostaten akkurat skiftet av elektrikeren, og bare for å bli litt nerdete her: Du sier at uansett om det er et PT100-element eller et PT1000-element, og uansett hvilken tempføler, så er den kompatibel. Det var litt nerdete for meg.
Alexander 10:40
Ja, nå får du være nerden som forklarer forskjellen på PT100 og PT1000.
Tommy 10:43
Ja, det er jo motstandselementet som er der nede. Da jeg var elektriker, var det alltid tricky; du visste aldri hva som var der nede i de gamle. Er det herifra algoritmereisen til Themo starter? Da begynner den å få inn hvor mange grader det er. Dra oss litt gjennom hva som skjer videre i skyen.
Alexander 11:02
Ja, det er helt riktig, Tommy. Som du er inne på, for de av lytterne som ikke er elektrikere: På ulike bad rundt omkring kan følerkablene som går fra termostaten din gjennom et rør inne i veggen og inn i gulvet, være av ulike typer og ha ulik motstandsdyktighet. Hvis vi legger inn feil termostatfølertype i softwaren vår, får vi en temperaturavlesning som er helt feil. Så dette gjøres enten ved at elektrikeren sender oss følermotstandsgraden, som man kan lese av fra den eksisterende termostaten. Alternativt sender de oss bare et bilde av den, og så vet de som sitter hos oss og setter opp dette i skyen, hva slags innstillinger vi skal benytte.
Tommy 11:48
Og da har han fått temperaturen sin. Han ser for eksempel at det er 22 grader på badet. Hva er reisen videre da? Er det overvåking i starten for å begynne å lære seg mønstre, eller tar dere styringen med en gang?
Alexander 12:02
Ja, det er helt riktig. Det første vi gjør for å sjekke at avlesningene vi får, er riktige, er at installatøren gjør en IR-avlesning på gulvet, rett og slett bare med et apparat, sånn at vi sjekker at verdiene vi leser i skyen, stemmer med det som er der ute på site.
Når vi har fått stadfestet det, setter man på et standardprogram, litt avhengig av bruken av rommet. Men la oss ta et hotelleksempel, siden det er der vi vokser mest. Da setter vi typisk på det som kalles en smart schedule, hvor det eksempelvis mellom seks og ni og fire og elleve skal være økning i temperatur. Da vet vi at rommene er mye i bruk, og så dempes det noe på dagtid og mye på natt. Men så bruker Themo en maskinlæringsalgoritme til å lære seg hvordan gulvet reagerer på oppvarming, og ikke minst hvordan det reagerer når du kutter oppvarmingen. Det er disse dataene vi senere kan bruke til å gjøre ganske mye spennende med andre typer funksjoner. Så oppvarmingen planlegges på en mye smartere måte med disse algoritmene enn det man gjør med tradisjonell tidsstyring.
Tommy 13:10
Husker du tilbake i første episode av STRØM-sesongen? Da pratet vi med Thomas Jakhelln fra Hundholmen i Bodø, Alexander. Han var veldig interessert i å lære litt mer om termisk lagring som en mulighet for smartstyring. Og det virker egentlig som at dere også bruker massen som finnes i et baderomsgulv til å gjøre termisk lagring mellom billig strøm og dyr strøm. Er det en del av algoritmen også?
Alexander 13:38
Det er helt riktig. Themo kan operere med ulike strømprisplaner, men det vanligste i Norge er spotpris. Derfor kan vi benytte det som kalles spotprisoptimalisering. Nå skal jeg ta det banalt enkle eksempelet jeg alltid drar i kundemøtene mine, og det er at jeg har installert dette hjemme hos meg selv. Der har jeg satt på at det selvfølgelig ikke skal være spesielt varmt midt på natten, men fra seks om morgenen til klokken ni skal det være 26 grader. Samtidig vet vi at strømprisen i Norge gjerne eksploderer i syvtiden om morgenen, når 2 millioner varmtvannstanker skrur seg på samtidig. Men den kan samtidig være veldig lav i fire-fem-tiden.
Det fantastiske med strømprisen vår, kontra omtrent alle andre markeder som opererer på børs, er at vi faktisk vet prisen fremover i tid, time for time. Da kan den planlegge og regne seg frem til at det faktisk er billigere for mitt gulv å varmes opp, ikke til 26, men til 28, 29 grader klokken fire-fem på natten. Og så utnytte restvarmeeffekten i gulvet, sånn at man unngår å varme opp i den dyre timen klokken syv. Så dette er en av de mange funksjonene Themo benytter seg av.
Tommy 14:44
Nå fikk jeg et spørsmål med en gang, for jeg husker at vi tilbake i byggautomasjonsverdenen hadde noe som het optimal start/stopp. Da hadde vi egentlig en liten database, nesten som et Excel-ark, og så lærte vi oss at når det var minus 5 grader ute, brukte du to timer mer på å varme opp dette rommet. Er det samme prinsippet med maskinlæring, at dere ser at okay, når vi tar på dette baderomsgulvet, det er 16 grader og vi skal ha det til 28, så bruker vi seks og en halv time på det? Har dere med den termiske tiden det tar å få dette opp og ned og justert og videre?
Alexander 15:20
Det er helt riktig. Hvis vi installerer dette på eksempelvis et hotell igjen, med 200 rom, så er det ingen av de 200 rommene som reagerer helt likt. I tillegg har vi tilgang til værvarselet, sånn at det i skyen gjøres cirka 1 million matematiske beregninger per Themo per døgn for å finne frem til den optimale oppvarmingsplanen. Og disse fornyes hele tiden hvis det er endringer i værvarselet, eller om man ser at gulvet reagerer litt annerledes enn algoritmen hadde forventet.
Tommy 15:47
Ja, for dette husker jeg fra et prosjekt. Nå snakker vi 20 år siden, men jeg husker det var en rådgiver som hadde regnet seg frem til at her tar det fire og en halv time å varme opp dette gulvet. Og så hadde han ikke helt med i beregningen at det ene gulvet var 4 centimeter støp og det neste 6 centimeter støp, og at varmekabelen var lagt litt lenger ned eller litt lenger opp. Og det er egentlig sånn som du sier: På et hotell med 200 rom er det ikke sikkert at noen av dem er like engang, sant?
Og det er dette som er litt interessant. Den koden har dere egentlig knekt, ved at dere kan bruke både strømpris og beregne når det skal være varmt, og overvarme hvis dere ser at vet du hva, la oss dra litt på, for da slipper vi å starte i løpet av de neste seks timene.
Alexander 16:36
Ja, det er helt riktig beskrevet. Og det er det som er veldig spesielt med spesielt et baderomsgulv, for du kunne ikke gjort dette i eksempelvis et rom hvor du ligger og sover. La oss si at du hadde gjort dette på ovnen der du ellers liker å sove i 21 grader, og plutselig er det 25 grader fordi det lønner seg å varme opp. Det er ikke spesielt behagelig. Mens på et bad synes ikke folk det er så farlig om det er 26 eller 30, så lenge det ikke er 20. Så sånn sett gir akkurat den nisjen, å gjøre dette på et baderomsgulv, noen veldig spennende muligheter i forhold til hva man kan gjøre andre steder.
Tommy 17:10
Jeg har en sånn terskel hjemme, for i fjor kostet det ganske mye å ha sol: Du måtte betale penger for å gi vekk energi. Da lærte jeg meg at jeg kan varme opp badegulvet helt til ungene begynner å danse når de skal på do. Da er det litt for varmt; da er det en terskel. Men det er ganske mye du klarer å dumpe i betong, og det holder seg egentlig ganske lenge. Men har dere noe maks? Har dere sett på hvor lenge dere klarer å bevare denne termiske energien i ytterpunktene?
Alexander 17:44
Jeg har ikke noe tall på det nå, men dette er selvfølgelig helt avhengig, som du sier, av hvilke materialer man opererer med, og også hvordan bygget ellers er skrudd sammen. Hvis vi gjør en analyse der vi installerer dette i en større etasje, for eksempel, så ser vi at hvis rommet vi installerer i har yttervegger mot et hjørne av bygget, kontra hvis det ligger inn mot et rom, så er det to helt forskjellige scenarioer. Men dette er også noe algoritmen tar hensyn til. Nå er det rundt 50 000 Themoer i drift, og mange av dem har vært det i flere år. Så det er et relativt solid datagrunnlag denne AI-en har fått trene seg på.
Martin 18:20
Vi må hoppe litt over i forretningsmodellen, Alexander, for du fortalte meg litt tidligere, da vi møttes over en kaffe, at kundene dine ikke tror på forretningsmodellen. De sier: This is too good to be true. Og for å være helt ærlig: Som en som har vært produktsjef for et hardwareprodukt med subscription i Airthings, tror jeg heller ikke helt på at forretningsmodellen kan være mulig. Kan du bare forklare prisingen av en Themo?
Alexander 18:45
Ja. Utfordringen med å selge grønn teknologi som skal virke energibesparende, er ofte at kunden må ta en stor investering, og så skal du tjene inn det over x antall år før du begynner å se netto positive resultater. Litt avhengig av hvem kunden er, kan det være ulike problemstillinger, men veldig ofte spiser det en god del av kundens likviditet, og du kan bli eksponert mot eksempelvis rentemarkedet. Vi ser at en del gårdeiere de siste årene har hatt store kostnader knyttet til det, og da sitter det lenger inne å gjøre den typen investering.
Så for å fjerne den blokkeringen gir Themo bort hele installasjonen kostnadsfritt til kunden. Det vil si at du får hardwaren, og du velger den lokale elektrikeren som skal installere det. Du har ikke puttet inn en krone før dette er operativt i bygget ditt. Og som jeg sa innledningsvis, er det viktig for oss å understreke at Themo først og fremst er en tjeneste og en software, og ikke noen kule termostater med SIM-kort. I det ligger det at vi lisensierer dette ut på samme måte som du betaler for Microsoft Office eller for PMS-en på hotellet ditt. Men den softwarelisensen ligger godt under det du kan forvente å spare på strøm, slik at kundene våre er netto positive med dette fra dag én.
Martin 20:01
Og hva koster det å ha en Themo-termostat installert?
Alexander 20:07
Ja, der er det en veldig enkel prisstruktur. Du betaler 45 kroner i måneden per termostat som installeres. Og så er det sånn at strømprisene svinger veldig, og behovet for oppvarming svinger veldig gjennom sesongen. Men hvis vi ser på hva en kunde kan forvente å spare inn i løpet av et år, så ligger gjennomsnittet et sted mellom 90 og 120 kroner. Det er før man eventuelt ser effekter av integrasjoner og andre ting vi kan gjøre i ulike scenarioer.
Martin 20:35
Så besparelsen er 90 til 100 kroner, og kostnaden er 45. Og med installasjonskostnaden og hardware: Hvem betaler for elektrikeren?
Alexander 20:45
Alt sammen er betalt av oss, så det ligger i de 45 kronene du betaler. Men den prisen ligger låst, og du har en avtaletid på fem år. Så vi vet at vi i løpet av de fem årene får hjem pengene vi betaler ut for installasjonen. Så det er en vinn-vinn for oss og kundene. Målet vårt er alltid at kunden skal sitte igjen med dobbelt så mye som det de betaler oss. Og i en god del tilfeller ser vi at det er langt mer enn 100 prosent.
Martin 21:08
For noen episoder siden hadde vi Jonas, som tilbyr gratis solceller. Nå tilbyr du nesten gratis termostat.
Alexander 21:16
Ja, det er noen som har kalt oss Sunday Power for smarte dingser, så vi tar det som en kompliment.
Martin 21:22
Det er en forretningsmodell som tar vekk kapitalkosten og kanskje egentlig løser litt av eie-leie-problematikken som vi har vært innom i flere episoder, Tommy.
Tommy 21:34
Ja, hvilken episode er det, Martin? Det var Adaptic …
Martin 21:37
Er det 84?
Tommy 21:39
Å, 84. Men det er det som er litt spennende her. Når man ser særlig på hoteller, er det ofte en gårdeier, og så er det gjerne en hotellkjede som drifter. Og vi har vært på mange hoteller der termostatene er klare for utskiftning. Det er en fin snarvei å egentlig skifte ut den termostaten. Men hva skjer etter fem år hvis de bestemmer seg for at de ikke skal bruke Themo lenger? Vil varmekabelen virke når du har koblet av løsningen?
Alexander 22:10
Det er et veldig godt poeng. Noen ganger kommer vi inn i denne diskusjonen mellom gårdeier og leietaker. Spesielt i hotellbransjen er det vanlig med veldig lange leiekontrakter. Hotellene sitter på disse kontraktene i 15, 20 år, med opsjon på forlengelse. Gårdeier er selvfølgelig opptatt av at … La oss teoretisk si at bunnen skulle falle fullstendig ut av energimarkedet om syv år, slik at disse 45 kronene ikke lønner seg lenger. Ja, da kan du velge å koble deg av softwaren vår, og så fungerer termostaten som en helt vanlig termostat. Den har en trykksensitiv knapp og en lysindikator som gjør at du kan stille grader på vanlig måte. Men disse tingene kan vi velge å koble ut i softwaren, som vi gjerne gjør på hotell, sånn at ikke gjestene trykker på dem selv.
Martin 22:52
Gi oss noen eksempler. Dere har ikke vært live lenge i Norge, Alexander, men inntrykket mitt er at dere har fått noen ganske store installasjoner allerede.
Alexander 23:03
Absolutt. Vi har fått en veldig god mottakelse i det norske markedet, og det skal legges til at kollegene mine i Finland har gitt oss et fantastisk utgangspunkt. Men hittil i Norge er det solgt cirka 8 000 Themoer som er live i drift ute hos kunder nå. Totalt i hele porteføljen til Themo er det nå cirka 50 000. Så det er ganske bra vekst på 18 måneder i Norge, på et nytt marked. Det vi ser, er at det er flere grunner til at Norge om mulig har vært et enda bedre marked for Themo enn Finland, selv om vi fortsatt selger veldig godt der.
Men bare for å nevne noe: Vi har nå installert eller har under installasjon åtte hoteller under Strawberry-paraplyen. Vi har gjort det første Radisson-hotellet, som så langt ser veldig bra ut. Vi har et Best Western som har kommet inn via Ragde. Det ligger kanskje an til å bli det beste caset vi har hatt så langt. Vi har en god del mindre familieeide hoteller, og det kommer en del inn gjennom det som heter Historiske Hoteller, som er en paraply for dem. Og så jobber vi med andre typer kunder, eksempelvis studentsamskipnader. Vi har jobbet med flyktningmottak. Vi har alle EVO-treningssentrene, bare for å ta det eksempelet. Det er ganske mange bruksområder her, men hospitality har vært ekstra godt, også på grunn av integrasjonsmulighetene som ligger der.
Tommy 24:21
Kult! Det som slår meg littegrann her, er at meg og Martin løp land og strand for fem, seks, syv, åtte år siden og prøvde å få trådløs teknologi opp å gå, og vi møtte masse hinder. Dere går egentlig på 4G- og 5G-nettet med disse SIM-kortene.
Alexander 24:41
Det er riktig.
Tommy 24:42
Merker dere noen utfordringer med dekning på noen av disse byggene? Har du noen gode læringer underveis, noe som har lugget som dere har løst, eller har det bare funket smertefritt?
Alexander 24:55
Det er generelt svært lite. Som sagt har vi gjort cirka 8 000 i Norge nå. Det er IoT-SIM-kort som ikke er låst til en operatør. Det vil si at den alltid velger den sterkeste operatøren, og hvis operatøren den bruker i det området faller ut, så hopper den over på den neste. Så driftssikkerheten er høy. Det er selvfølgelig også en del sikkerhetsmekanismer offline, som gjør at skulle nettet falle ut, så slutter den ikke å varme opp. Det har vært noen veldig små corner cases, som parkeringshus, spaanlegg i kjeller og sånne ting. Men da har vi wifi-modeller som kan settes opp for de unntakstilfellene.
Tommy 25:38
Men for andre PropTech-selskaper der ute som sitter med en idé på tegnebrettet nå: Er disse eSIM-kortene eller SIM-kortene for IoT blitt så rimelige at når du selger noe for 45 kroner i måneden med hardware, med installasjon, med en softwareplattform og et SIM-kort … Er det blitt så lave priser at vi egentlig kan kjøre rundt tusenvis av SIM-kort i bygg?
Alexander 26:03
I vårt tilfelle fungerer det veldig godt. Og det er klart at det kommer an på hva du forventer skal gjøres, og hvilken kommunikasjon som går fra plattformen din og tilbake til enheten. I vårt tilfelle foregår svært lite i selve Themoen. Den har et minne, så den får tilsendt oppvarmingsplaner som den følger. Men veldig mye av arbeidet bak disse planene foregår i skyen før de i det hele tatt sendes videre, så trafikken hos oss holdes på et minimum. Økonomisk fungerer det veldig godt, men det er klart du er avhengig av denne lisensmodellen. Det har ikke noe for seg å selge det som en one-off.
Tommy 26:38
For da fungerer termostaten litt som edge computing, sant? Den er ganske smart standalone. Og så sitter den og får strømprisen og en kjøreplan fra skyen: Sånn skal du kjøre nå. Og så sender du data med intervaller, sånn at du kjører det energieffektivt, i disse tider, og med tanke på datasentrene.
Alexander 27:00
Absolutt. Det er helt riktig oppsummert. Det er svært lite datatrafikk som både prosesseres og sendes til Themoene. Mest mulig gjøres på en vanlig Azure-plattform og sendes til Themoene flere ganger i døgnet. Vanligvis kan oppvarmingen planlegges veldig godt time for time et døgn frem i tid, men som vi var inne på tidligere, kan eksempelvis endringer i været eller uventede ting gjøre at man får endringer i algoritmene, som oppdateres underveis. Så den blir oppdatert relativt ofte, men med svært små datapakker.
Martin 27:37
Alexander, hvordan tjener dere penger? Er det kun de 45 kronene i måneden? Eller, som vi har vært inne på i noen episoder her, og som vel begynte med Sigbjørn fra Elhub: Nå kommer disse frekvensmarkedene, reservemarkedene, hvor man kan tilby muligheten til å forskyve effekt i tid og bli betalt for det. Er det også et marked dere er aktive i?
Alexander 28:03
Ja, det er et veldig godt spørsmål. Per i dag er vi ikke det i Norge. Jeg hørte på episoden dere hadde med Edgeir fra Tibber, som hadde en veldig god forklaring på hvorfor vi per i dag ikke gjør dette her i landet. Så jeg anbefaler alle å gå tilbake og høre på den. Så slipper jeg å bruke ti minutter på å forklare det igjen nå.
Martin 28:20
Ta det oppsummert, Alexander.
Alexander 28:25
Veldig kort oppsummert: Det som kalles frekvensmarkedet, handler om at strøm er en veldig spesiell vare, i og med at den må forbrukes når den skapes. Du kan lagre noe med batterier og sånn, men i dagens skala er ikke det lønnsomt. Derfor svinger strømprisen vår, men det er også sånn at markedet i en del tilfeller belønner deg for enten å bruke mindre eller mer strøm for å opprettholde overføringsfrekvensen i nettet vårt. Tidligere har det vært sånn at energiprodusenter og eksempelvis veldig store industrielle anlegg har kunnet delta i dette markedet mot økonomisk kompensasjon, for å sørge for at man rett og slett ikke får blackouts.
Tanken har vært at etter hvert som man får flere og flere små og mellomstore bygg, og til og med folks hjemmeanlegg med elbillading, solceller et cetera, på nett, så vil man kunne aggregere opp disse i plattformer som Tibber eller det vi har, for å delta i disse markedene. Det har vi gjort med stor suksess i Finland i fjor. Der har vi i en innledende test med Fingrid hatt 1 megawatt som vi har tradet på i det såkalte FCR-D-markedet. Hvis du tenker at et vanlig baderom har en styrke i gulvet på rundt 400 watt, så tar vi kraften fra 2 500 baderom samtidig og kan skru disse på for å kompensere for en overbelastning i nettet. Og det er noe nettoperatøren er villig til å betale for.
Der vi har testet dette, hadde vi som sagt 1 megawatt som vi tradet på i seks måneder i strekk for å teste plattformen. Der oppnår vi en fortjeneste, og dette er det finske markedet, på roughly 4 euro per enhet i måneden, som vi deler med kundene våre for å drive ned prisen på tjenesten de betaler oss for. Og dette merker de ikke noe til i det hele tatt, og det er veldig spennende. Det vi i praksis gjør, er rett og slett at vi skrur på folks varmekabler i 20 sekunder, så du merker ikke noe til det, verken på temperaturen eller på strømregningen. Men de får ganske grovt betalt for det.
Martin 30:40
Okei, det er flere oppfølgingsspørsmål her nå. Det betyr at det er såpass små tidsintervaller, 20 sekunder. Hvilket av disse frekvensmarkedene opererte dere på i Finland da?
Alexander 30:52
Ja, det er det såkalte FCR-D down-markedet. Utfordringen med det markedet er at det stiller veldig tøffe krav til operatørene på tidsintervaller. Når vi får beskjed fra Fingrid om at nå er det behov for å øke strømforbruket i den og den regionen, så har vi 7 sekunder på oss til å gjøre alt dette og sende beskjed tilbake til markedet om at nå gjør vi det, og nå gjør vi det 20 sekunder fremover. Hvis vi ikke klarer å holde de tidsintervallene, kan vi ikke delta i dette markedet. Så det har vært utfordringen for techapparatet vårt: å utvikle en løsning som er effektiv nok til at vi via disse SIM-kortene kan kommunisere så raskt med utstyret og gi beskjeden tilbake. Og det har vi lykkes med.
Martin 31:37
Og hvor store er disse regionene, når du sier at dere opererte med 1 megawatt? Er det så enkelt at det er 500 watt på et baderom, 2 000 bad da?
Alexander 31:50
Ja, det mest effektive er selvfølgelig hvis du har poolet opp veldig mye kapasitet i samme område. For dette vil ikke være noe som går nationwide i hele nettet ditt. Det vil være lokale forstyrrelser du ønsker å hjelpe til med å forbedre. Derfor har vi innledningsvis jobbet med de større kundene våre, der vi i Finland eksempelvis har boligblokker med noen hundre leiligheter. Du har hoteller med flere hundre rom, ikke sant? Da kan du veldig enkelt delta med tilstrekkelig kapasitet ved å jobbe med noen få kunder i denne piloten. Men med det volumet vi er i ferd med å bygge opp, både i Finland og etter hvert i Norge og andre land, vil vi kunne delta med tilstrekkelig kapasitet uansett hvor i landet det er et behov. Selvfølgelig vil det i Norge være enkelte steder, som langt oppe i nord, hvor det vil være begrenset hva vi kan stille med. Men spesielt rundt de større byene og på Østlandet vil vi kunne gjøre det veldig effektivt.
Martin 32:55
Så frekvensmarkedet har altså regioner eller områder, og vi er kjent med prisområdene i Norge, NO1 til NO5. Overlapper det? Er det snakk om de samme områdene? Hvis dere har 1 megawatt effekt dere kan styre i NO1, eller er det forskjellige geografier?
Alexander 33:15
Jeg skal være ærlig: Akkurat hvordan det er delt opp her i landet, har jeg ikke full oversikt over. Men det er viktig at man kan operere med tilstrekkelig kapasitet i det området hvor det er behov. Det hjelper ikke å slå på noen titalls bad. Som sagt er et baderomsgulv hos oss nå, for vi måler hva et baderomsgulv kan produsere hvis du skrur opp 100 prosent, på gjennomsnittlig 400 watt, og vi ser det helt ned mot 150. Og de største gulvene er på flere kilowatt, men da er vi gjerne utenfor baderomssegmentet, i barnehager for eksempel. Så det som er saken her, er at du er nødt til å kunne operere med en viss kapasitet for at dette skal ha en effekt. Og det er der vi er inne på det jeg snakket om tidligere: Kravene for å kunne delta i dette markedet har vært så høye at det ikke har vært realistisk for mindre aktører å delta.
Martin 34:13
Men med de endringene som kommer nå, føler dere at Themo kommer til å få en rolle i Norge? Hvilken tidshorisont har Themo for å kunne betale tilbake 4 euro, som egentlig er månedskostnaden for en Themo, til kunder også i Norge, ikke bare i Finland?
Alexander 34:28
Ja, nå er det først og fremst sånn at de 4 euroene kommer de til å måtte dele med Themo, for vi har en del kostnader knyttet til dette også. Men det vil være sånn at kunden får en betydelig rabatt på det de betaler oss, bare ved å godta at vi bruker utstyret deres på denne måten, uten at de merker noe som helst til det. Hva slags tidshorisont man har på dette, er vanskelig for oss å si, for det er, som jeg har skjønt det, til behandling hos Statnett hvordan dette skal løses fremover. Vi stiller oss selvfølgelig på lag med Tibber om å få til de endringene som må til for at mindre aktører skal kunne delta i dette på en fornuftig måte.
Og jeg skal ikke gå god for hva slags prising man vil oppnå i dette markedet i Norge med de 4 euroene, for det er et finsk eksempel. Men det vi vet, er at strømnettet vårt har svakheter, i og med at man tradisjonelt har vært vant til veldig stabil, men fleksibel tilførsel av vannkraft, mens du i dag har en helt annen situasjon hvor det periodevis dyttes inn enorme mengder kraft fra vind og delvis solarproduksjon. Det gjør at det vil være betalingsvilje for den typen avlastning som vi og andre aktører som Tibber kan tilby.
Martin 35:40
Jeg tror Statnett har blitt called out i samtlige episoder av STRØM-sesongen av Praktisk PropTech. Hvis en fra Statnett hører på: Hvor mye effekt sitter Themo på totalt nå og kan tilby dette markedet? Du nevnte 8 000 enheter. Har du beregnet hvor mye det faktisk er?
Alexander 36:00
Jeg har ikke det konkrete tallet foran meg nå, men av disse 8 000 er det ikke 8 000 bad på 400 watt, for vi har andre typer kunder også. Vi har blant annet gjort en satsing på offentlig sektor i Norge, hvor det er en helt annen type kapasitet. Der jobber vi med barnehager hvor ingen av gulvene er på under 2 kilowatt. Det er skoler med en haug med seriekoblede ovner, ikke sant? Et klasserom har fort 4, 5 kilowatt kapasitet på oppvarming, sånn at en del av disse 8 000 har en helt annen styrke. Men hvis vi skal ta et tall ut av luften, er jeg helt sikker på at vi i hvert fall vil kunne stille 4 megawatt med det vi har i dag. Og fordelen med kundeporteføljen vi så langt har i Norge, er at mange av dem er relativt store kunder. Så vi vil ikke måtte løpe rundt til hundrevis av mellomstore kunder for å innhente tillatelser og forhandle om dette. Vi vil kunne gå til noen få store aktører og sitte på ganske betydelig kapasitet.
Martin 36:57
Stopp! Statnett, hvis du hører på: Her har dere masse megawatt som kan styres ned på 7 sekunders responstid. De står og venter; dere må bare åpne opp.
Alexander 37:05
Ja, og så kan vi gå litt videre her, for det som har vært spennende med FCR-D-markedet, er at det har vært et marked med store behov og stor betalingsvilje. Men så finnes det andre typer markeder, for Themo kan operere på kryss og tvers av flere av disse markedene samtidig. Fordelen med varmekabler er at selv om du oppnår en ganske solid temperatur døgnet rundt, og det prøver vi å ikke gjøre, ved å døgnstyre det, så står de ikke på 24/7. De står kanskje på åtte, ni timer om dagen, sånn at du har ganske stort spillerom til å skru dette av og på uten at det går på bekostning av komforten hos brukeren i det hele tatt.
Da har du andre markeder, det såkalte aFRR eller mFRR. Det er et lettere marked å operere i, fordi du ikke har disse 7 sekunders responstidene. Du får beskjed om å operere, og du kan respondere mye tregere. Men da må du også skru det av litt lenger enn 20 sekunder, kanskje opp mot 20 minutter. Men la oss si at du har 27 grader på baderomsgulvet ditt, og så skrur du det av i 20 minutter. Det blir ikke iskaldt. Fordelen er at her vil du kunne operere i markeder hvor strømprisen er så lav at, gjort på riktig måte, vil vi ikke kunne si at brukerne våre har gratis strøm hele tiden, men man vil kunne drive ned gjennomsnittsprisen sin på kilowattimen ganske kraftig.
Tommy 38:38
Nå kribler det litt i Praktisk PropTech her, Martin. Men hvis vi skal dra dette litt videre, Alexander: Nå snakker vi om mange bekker små som blir til store åer, sant? Men da tenker jeg på det gamle hotellrommet. Der er det kanskje en panelovn som ikke er styrt. Det kan være noen varmtvannstanker; vi har vært på masse historiske hoteller, og da er det gjerne ti, tolv varmtvannstanker rundt omkring på forskjellige strategiske plasser. Skal dere styre mer enn varmekabelen på badet? Jeg hørte du nevnte noe om noen ovner på noen skoler.
Alexander 39:12
Ja, ja, ja. Det ville vært dumt å stoppe her. Vi får stadig forespørsler fra kunder: Hva annet kan dere gjøre for oss? De er superfornøyde med det vi kan gjøre på ovnene … nei, beklager, på gulvene; det har vært mye snakk om ovner. Vi har også utstyr som eksempelvis kan kobles til varmtvannstanker. Det er riktignok ikke like plug and play som å bytte ut en baderomstermostat; det krever litt mer arbeid. Men der er det også store gevinster å hente, fordi det går såpass mye strøm til de tankene, spesielt hvis du bruker det i litt mer industriell størrelse.
Men på ovner ser vi et kjempemarked i Norge. Hvis du sammenligner Norge med mange andre land, spesielt litt lenger sør på kontinentet, og du drar ikke lenger enn til Danmark, men også spesielt Tyskland, så ser vi at det har vært vilje til å ta veldig store capex-investeringer i vannbaserte løsninger på bygg man bygde på 70- og 80-tallet, fordi opexen derfor ble mye lavere. Mens i Norge var regnestykket helt annerledes, fordi man hadde tilnærmet gratis strøm. Det var ikke lønnsomt å legge hundrevis av meter med rør gjennom bygget. Det var mye rimeligere og enklere å kaste inn 500 panelovner med en styrke på 1 000 watt, og det er ikke like lønnsomt lenger i dag.
Så litt av kongstanken med Themo er at vi ikke ønsker at kundene våre skal måtte ta stilling til veldig store infrastrukturendringer og investeringer. I stedet kan vi gjøre eldre utstyr smart på en effektiv og rimelig måte. På grunn av det har vi utviklet en løsning for panelovner som vi kommer til å rulle ut om ikke så lenge.
Tommy 40:57
Veldig kult. Og da begynner det å bli litt spennende, for da styrer du på en måte et klasserom eller et hotellrom. Og da er det store spørsmålet: Hvordan vet dere om det er inne-dag eller ute-dag i det klasserommet, eller om det hotellrommet er booket? Har dere gjort integrasjoner? Snakker systemet med andre parametere også, som sier noe om tilstedeværelse?
Alexander 41:21
Ja, det er et veldig godt poeng, og dette er en av de tingene som er veldig kult med å ta sånne ting opp i skyen. Mulighetene for tredjepartsintegrasjoner i dag er nærmest ubegrensede. Igjen tilbake til hospitality-eksempelet, som kanskje er det beste her: Vi er nå kompatible med stort sett alt som finnes av PMS-systemer på markedet, i hvert fall i Norden. I Norge ser vi at det er Mews og Visbook som er mest i bruk. Så har du også Opera Cloud, og så finnes det andre, litt mindre systemer. Themo er allerede integrert med alle disse systemene, sånn at eksempelvis på et Strawberry-hotell vil Themo kontinuerlig lese bookingkalenderen på det enkelte hotellet og tilpasse oppvarmingen på rommet etter om det bor noen der eller ikke.
Dette kan vi gjøre med helt andre typer systemer også. Vi har eksempler på kommuner som leier ut arealene sine til innbyggerne for en billig penge utenfor arbeidstid, eksempelvis en gymsal du bruker til en barnebursdag, møterom, svømmehall og sånne ting. Der har vi koblet oss på nøkkelkortsystemene som benyttes i disse byggene, sånn at med en gang dette tas i bruk, kan vi styre oppvarmingen basert på det.
Tommy 42:34
Kult! Har dere sett på integrasjon mot tradisjonelle SD-anlegg, og å bli en del av løsningen der? Eller ser du mer at Themo passer for de byggene som gjerne ikke har SD-anlegg?
Alexander 42:47
Vet du hva, vi får veldig mye spørsmål om det, og der er det litt behagelig å være oss, rett og slett fordi vi er et scaleup-selskap og må velge utviklingsprosjekter med omhu. Vi har et åpent API som lar brukerne våre gjøre egentlig det aller meste med Themoene, så der legger vi ansvaret litt over på SD-leverandørene. Det er de som må stå for den store utviklingsjobben, og så får de selvfølgelig den hjelpen og støtten de måtte ønske fra oss.
Tommy 43:14
Kult! Det varmer vel et produkthjerte, en sånn tankemåte, Martin.
Martin 43:17
Det varmer alltid et produkthjerte når man prater om åpne API-er, og det virker faktisk som om det er åpent og kostnadsfritt. For det er mange som prater om åpne API-er uten at de faktisk er åpne. Nå har ikke jeg lyst til å ta vekk tordenen til Alexander, men Tommy hadde et bra spørsmål om disse panelovnene, og jeg har sett en tidlig prototype av det du nevnte der, Alexander. Er det med vilje at du ikke gikk inn i detaljene, så vi kan ha en liten pre-launch her i Praktisk PropTech? Det kommer en litt større lansering.
Alexander 43:49
Vi kan jo ikke la den anledningen gå fra oss. Som sagt har vi fått veldig mye spørsmål om dette helt fra vi begynte å ha de første kundemøtene i Norge høsten 2024. Spesielt på hotell, men vi ser også på kontormarkedet og en del av disse funksjonsbyggene i kommunene vi snakker om. Det som selvfølgelig er ekstremt kult med kontor, er at arbeidstiden er så definert, ikke sant? På et hotell vil vi aldri anbefale hotelloperatøren å gå inn og detaljstyre hva slags temperatur folk sover i. Noen liker 17 grader, noen liker 23. Det vi gjør på hotell, er, som Tommy var inne på, at vi styrer det med integrasjon mot booking. For nå har jeg vært hos et par hoteller bare den siste måneden hvor det står 250 000 watt med ovner og brenner på 24 grader året rundt, 24/7. Så bare ved å kutte de 30, 40 prosent av dagene det ikke er belegg, vil Themo ha en ROI på 300 prosent.
Tommy 44:48
Ja.
Alexander 44:48
Men på kontor, skole, barnehage og andre steder hvor vi vet veldig klart at det ikke er folk der mellom seks og seks, er dette et annet ballgame. Der kan vi gjøre store besparelser med den typen styring, og i helgene selvfølgelig. Og så er det store operasjonelle fordeler. Som du sa, det er sikkert noen driftssjefer der ute som kjenner seg igjen i at du må løpe rundt og skru på 500 sånne hjul i forkant av en ferie. Da kan du i stedet sitte på fjellet med en mobiltelefon i hånda og et glass vin og gjøre dette med et tastetrykk.
Martin 45:19
Nettopp. Og da kom jo det spørsmålet. Jeg vet at du nevner ganske eksplisitt at dere ikke er et hardwareselskap, og at du liker å prate om algoritmer i skyen. Men vi må prate om hardware nå, for jeg og Tommy har vært i hundrevis av bygg fra 60-, 70- og 80-tallet og sett disse panelovnene som står med stikkontakt i veggen og ikke noe styring. Og så har det vel vært noen forsøk på å remote-styre dem på et tidspunkt, som ikke helt har funket. Så hvordan skal Themo fysisk, praktisk og hardwaremessig få alle disse hundrevis, tusenvis av panelovnene som står på dum termostatstyring i dag, opp i skyen?
Alexander 45:56
Ja, det er et godt spørsmål. Vi har det som kalles Themo Smart Socket, og en smart socket er egentlig ikke noe revolusjonerende nytt. Jeg fikk min egen hjemme for ti år siden eller noe sånt, men det er noen ganske tydelige forskjeller på det vi leverer og det du har kunnet kjøpe for ni nittini på Clas Ohlson. For det første leveres disse med et SIM-kort. Vi vil aldri anbefale en kunde å installere hundrevis av wifi-enheter i et bygg. Det er ekstremt sårbart, og det er masse som kan gå galt. Ryker en wifi-router, har du plutselig ikke kontroll over en etasje, og det blir veldig mye trafikk på wifi-frekvensene. Alle som har vært på et hotell eller en flyplass, vet at det kan bli mye krasj.
Det andre er at da vi testet dette helt i starten, så vi det som sikkert mange andre har sett hvis de har prøvd å installere dette på arbeidsplassen sin: Folk snapper dem ut. Vi installerte på et hotell nede i Østfold og testet bare ti rom. Etter to dager hadde åtte av ti blitt tatt ut av gjester. Så vi har utviklet et eget design hvor vi låser fast kontakten i socketen, og hvor du må jobbe litt med et spesielt skrujern for å få det fra hverandre. Det er ikke sånn at hvem som helst bare kan dra den ut.
Martin 47:08
Jeg tror Tommy har litt fomo, for jeg fikk se prototypen av Themo Smart Socket som kommer straks. Du har ikke en liggende på pulten din også?
Alexander 47:17
Beklager, den er på reise med en kollega på en konferanse akkurat nå. Jeg har bare den ene, så det var litt dumt. Men vi kan kanskje få lagt ut en link i kommentarfeltet, så finnes den på video.
Tommy 47:27
Det tror jeg vi må. Det er få ganger Martin ikke tar en selfie med en dings, men det var den ene gangen du fikk litt spenn til personen.
Martin 47:33
Men det jeg kan si deg, Alexander, er at det nok er mange bygg med panelovner som kommer til å elske Themo Smart Socket når den kommer og blir helintegrert i en slik løsning som du har beskrevet på gulvvarme.
Alexander 47:38
Ja, vi håper på det. Vi har gjort noen innledende piloter, spesielt på kontor, bare for å nevne det, og effekten er fantastisk. Bare kveld, natt og helg har vi rundt 60 prosent besparelse. Og det sier seg selv at dette produktet ikke vil gi deg veldig mye i juli. Men hvis du regner på hva vi henter hjem, og ser på variasjoner i strømprisen i vinterhalvåret, og regner med at man ikke har noe særlig input i det hele tatt i sommermånedene, så har du fortsatt 300 pluss prosent ROI. Og det er samme forretningsmodell som med de øvrige produktene: Du får installasjonen gratis, og må det etableres stikk og sånne ting, så bekoster vi det, og du betaler en softwarelisens.
Tommy 48:29
Det er veldig forlokkende. Jeg synes den tanken deres med bad er kjempespennende, og jeg synes det er kult å ta det steget videre. Og så vil jeg utfordre litt på den tanken, for når du kommer ut i kontor og rom, begynner det å bli litt komplekst, sant? Særlig på kontor har du gjerne ventilasjonsanlegget, og det er egentlig et kjøleanlegg, sant, litt undertemperert. Og så har du kanskje til og med en fancoil, en aktiv kjølebaffel. Har dere sett litt på den problemstillingen, når varme og kjøling ikke snakker sammen? Kan det bli at man sitter med ovnen på fullt, og så begynner kjølingen å gå på fullt? Hva er tankene deres rundt det? Må det på plass en integrasjon i disse byggene, sånn at vi ikke krasjer? Eller tenker dere å prøve å løse det med algoritmer?
Alexander 49:17
Det er et veldig godt spørsmål. Litt av utfordringen hvis man skulle løst dette med integrasjoner, er at vi er avhengige av at ventilasjonsanlegget også har en form for API-løsning det er mulig å integrere mot. Veldig mange steder ser vi at det ikke har det. Disse ventilasjonsanleggene kan være ganske gamle, og dette kjenner dere til.
Tommy 49:33
Jeg kan bekrefte at vi fortsatt ikke har funnet et ventilasjonsanlegg med API i 2026.
Alexander 49:39
For vi har nemlig funnet det. Eller, vi har funnet et selskap som leverer løsninger hvor du kan montere utstyr på eksisterende dumme ventilasjonsanlegg og gjøre dem smarte. Og der vil det oppstå integrasjonsmuligheter. Men her er vi nok et godt stykke ned i veien før vi kan gå ut og selge dette. Det vi gjør i byggene vi gjør dette på nå, er at det må gås opp en løype med de som administrerer og kjenner ventilasjonsanlegget, og gjøres en synk på styringen, rett og slett. Det gjør at man ikke får de offset-effektene du snakker om, at vi demper all varme midt på natten, og så står det et ventilasjonsanlegg og jobber for full mugge. For da blir besparelsen veldig fort spist opp.
Tommy 50:26
Ja, og det er det som er det viktigste, sant: å vite om det. Og det skal sies at det finnes mange bygg der ovnen står på fullt i dag og ventilasjonsanlegget går på fullt. Så det er klart at her er det masse muligheter. Men det er kanskje her det åpne API-et deres virkelig kommer til sin rett. Når man begynner å nærme seg kontorarealene, er det virkelig der verdien ligger: at ventilasjonen, varme og kjøling kanskje må snakke sammen.
Alexander 50:55
Absolutt. Vi ser på muligheter der for å jobbe med tredjeparter. Og så er det veldig mange flinke driftssjefer der ute som kjenner byggene og systemene sine godt. Så det er klart at når vi tar over kontrollen på et bygg på flere tusen kvadrat, så er det ikke sånn at vi installerer dette og gir brukernavn og passord og sier lykke til. Det gjøres en rådgivningsjobb her, og vi jobber ganske tett med kundene. Det er også viktig å understreke med Themo at vi ikke selger et produkt; vi selger en tjeneste.
Det gjelder også på ganske enkle installasjoner av eksempelvis baderom: Vi jobber veldig tett med kunden, spesielt de første månedene, for å sørge for at oppvarmingsplaner og ulike innstillinger er optimale for akkurat det bygget. Vi har gjort dette ganske mange ganger nå, så vi vet litt hva vi skal se etter. Og i de tilfellene hvor vi ser at noe kan gjøres litt bedre, har vi automasjon som fanger opp det. Så kan vi gå inn og gjøre en manuell jobb, og i ytterste konsekvens sende folk ut på site for å gjøre undersøkelser, sånn at dette blir så bra som mulig. Og det ligger også i prisen man betaler.
Tommy 52:01
Avslutningsvis, Alexander: Jeg tror det sitter ganske mye erfaring i det å starte fra null og rulle ut til så mange bygg. Og du må ha opplevd noe på veien her. Har du en deling til en Praktisk PropTech-lytter som tenker at nå skal jeg gå i gang med en løsning jeg har for bygg; jeg skal gønne på? Dette skulle jeg virkelig visst før jeg startet. Har du et sånt siste tips til en ivrig lytter?
Alexander 52:30
Å, nå tar du meg litt på senga med den. Jeg tror det viktigste er å gjøre gode forundersøkelser. Der vi har gått på de … jeg vil ikke si smellene, men der det har vist seg å være større utfordringer, er på eldre bygg, hvor eksempelvis rammene ikke passer. Det er veldig mange forskjellige typer kreative løsninger på den gamle ledningsføringen som ligger der. Det er ventilasjonsanlegg som ingen har trykket på en knapp på siden 99, ikke sant? Så jo bedre forberedelser, jo bedre research, jo bedre dokumentasjon du har, jo enklere blir denne prosessen. Og så er kommunikasjon alt. Det er vår erfaring, som vi tar med oss fra disse prosessene.
Martin 53:16
Alexander, du har vært en ivrig lytter også, og jeg er veldig takknemlig for at du tok kontakt og pitchet oss denne muligheten. Vi har lært mye og nerdet ut om frekvensmarkedet. Termisk lagring til Thomas også; håper du er fornøyd nå, hvis vi svarte ut den. Her ligger det muligheter. Du får sikkert en telefon fra Nord-Norge snart.
Tommy 53:38
Skal sjekke om det ringer i morgen.
Martin 53:40
Ja, du skal ringe, for episoden kommer om noen dager, Thomas. Hva tenker du om STRØM-sesongen så langt? Er det noe tematikk vi kanskje ikke har vært borte i?
Alexander 53:52
Jeg tror dere har dekket veldig mye som folk synes er interessant. Og om dere skulle dekke en ting til som jeg tenker er veldig dagsaktuelt, så er det hva som vil skje med prisene fremover. For nå har det skjedd veldig mye de siste ukene, som dere helt sikkert ikke hadde forventet da dere startet sesongen og begynte å booke gjester. Finn en dyktig energianalytiker som kan si noe om geopolitikk, som kan si noe om hva som er ABC her. Jeg sitter og har lange samtaler med ChatGPT på kvelden nå om hva slags prisbilde kundene våre vil ha om seks måneder, for det har mye å si for businessen vår. Men er det én ting jeg tror lytterne kan sette pris på, så er det noe sånt.
Martin 54:34
Bestillingen mottatt, Tommy. Jeg tenker at da må vi nok komme inn for landing for nok en episode av Praktisk PropTech. Tusen takk, Alexander. Mitt navn er Martin.
Tommy 54:46
Og mitt navn er Tommy.
Alexander 54:47
Mitt navn er Alexander. Og dere har hørt på …
Martin 54:51
Praktisk PropTech!
Tommy 54:55
Alexander, den naila du altså. Fytti katta.
Alexander 54:58
Ja, det var tilfeldig, men …
