Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:24.
Paal 00:01
EU trenger å ta litt grep. Du får ikke strøm ned i Frankfurt før om syv til ti år. Vi har strøm til to til fire år. La oss ta den muligheten nå. Nå har vi tre år på oss. Spotify, som vi alle bruker, er av svensk opprinnelse. De er jo verdt mer enn de fire største selskapene på Oslo Børs til sammen, vesentlig mer enn Equinor. Så hvis du putter det i sammenheng, er det den type selskaper vi kan være med å bygge.
Tommy 00:24
Velkommen til Praktisk PropTech, STRØM-sesongen. Gjennom sesongen har vi, Martin, fulgt strømmen.
Martin 00:38
Gårdeiere som ikke forstår regningen. Elhub som viser oss dataene. Tibber som styrer forbruket vårt, men kun hjemme. Sunday Power som produserer på taket. Og nå sist Jonas og Sara Nøland, som advarer oss litt: KI og datasenter er kokken som spiser opp alle råvarene. I dag tenkte vi at vi må snakke med denne kokken. Kanskje kan denne kokken også varme opp huset ditt.
Datasenter står i kø for 8000 megawatt. Det er vel en femtedel av Norges installerte kapasitet i dag, og mange mener at de stjeler strømmen vår og kan være grunnen til at strømprisene har blitt høye i det siste. Paal Skoe mener de kan bli næringsbyggets beste nabo. En av dem må jo ta feil.
Tommy 01:23
Eller kanskje det er en mellomting. Men i hvert fall: Paal Skoe, CEO i BW Velora. Velkommen inn til Praktisk PropTech.
Paal 01:32
Takk for invitasjonen, Tommy og Martin. Så hyggelig å være her.
Martin 01:35
Jeg pratet litt med Paal i forkant, og jeg tenker du har en utrolig kul historie om hvordan du endte opp med å jobbe med datasenter. Du var finansdirektør i Aker og har jobbet innenfor gjenvinning og ressursgjenvinning. Og så for noen år siden spurte du ChatGPT: Hva er den neste store muligheten, hvor skal jeg ta karrieren min nå? Og da var svaret datasenter. Fortell litt om den karrieretransaksjonen, veiledet av AI.
Paal 02:02
Ja, AI kan jo så mye, og kan samle mye mer informasjon enn vi kan på kort tid. Så det var såpass enkelt at den anbefalte å følge der investeringene nå øker. Store investeringer i energi, og datasenter krever jo energi. Min bakgrunn er fra energimarkedet, både på finansiering og ikke minst bygg og anlegg rundt det. Så det var som du sier, Martin: Jeg spurte om råd, og det fikk jeg. Og jeg føler at vi har truffet en bransje som er en helt vanvittig mulighet, også for Norge, som vi skal snakke mer om senere.
Så vårt poeng er at vi bør ta i bruk molekylene som vi i stor grad eksporterer ut av Norge. Vi er jo energieksportør, så hvis vi tar litt av den energien og bruker den på å skape merverdi inne i Norge, er det noe av det vi prøver å få til.
Martin 02:58
Så BW Velora ble opprettet for cirka to år siden.
Paal 03:02
Ja.
Martin 03:02
Dere har noen prosjekter på gang, men dere er også del av et enormt stort internasjonalt konsern, BW-gruppen, som var nytt for meg, men jeg innser nå at det er et ganske stort shippingkonsern.
Paal 03:15
Ja, det er et infrastruktur-, utvikler- og investeringsselskap som blant annet driver med shipping, olje- og gassproduksjon og så videre, også i Norge, og har et stort hovedkontor og flere børsnoterte selskaper i Norge. Poenget med at vi jobber sammen med BW, er synergiene på tvers, altså energiproduksjon. Energiproduksjon behind the meter, som det heter, altså egenproduksjon til industri, er en veldig interessant problemstilling som vi også tror vi kan være med å bidra med i Norge.
Gasskraftverk i Norge er jo en utfordring. Gasskraftverk med CCS er fortsatt også en utfordring slik vi ser det, men der har vi en god value prop som vi mener vi kan gjøre i Tommys distrikter, i hvert fall på Vestlandet rundt Bergen. Der har vi et veldig spennende CO2-lagringsprosjekt som den norske stat har brukt mye penger på. Der tror vi at vi kunne vært med å bidra, skape litt merverdi, ta litt av den gassen vi eksporterer og bruke den til å lage noe mer enn molekyler.
Martin 04:18
Så for å starte opp BW Velora tok du en reise til Singapore. Hvordan solgte du inn til BW-gruppen at dette må de være med å finansiere?
Paal 04:27
Nei, jeg tror BW-gruppen har flinke analytikere som selv har identifisert datasenter som en investering, så det var en av grunnene til at vi ville jobbe med dem. De har datasenter, de har fiberkabel, de har energiproduksjon, og de har ikke minst kapital og nettverk for å bygge dette. Så det var såpass enkelt, egentlig. I stedet for at vi går alene og finner mindre aksjonærer, har vi en stor sponsor som er vår partner, som vi kan jobbe med på tvers av verdikjeden.
Det ser vi ikke minst når vi er utenfor Norge og snakker med bank og finansinstitusjoner, og ikke minst datasenteraktører, altså sluttbrukerne av det vi har inne i et datasenter. Det gir oss en enorm styrke utenfor Norge.
Tommy 05:13
Og pitchen til BW Velora: Dere skal utvikle grønne datasenter i Norden og Canada. Fortell litt om visjonen og fremgangsmåten deres.
Paal 05:24
Nei, altså, det vi prøver å få til, er mer enn å bygge et datasenter. Vi prøver å utvikle en verdikjede. For eksempel kan vi utvikle et datacampus, mer enn å selge et datasenter. På det datasenteret kan det være en cloud, altså kall det et Google- eller et Microsoft-datasenter som inneholder Teams og den type funksjoner som vi har i dag. Og så kan vi samtidig utvikle mindre AI-clustere, som er veldig spennende i den tiden vi lever i nå. Og så kan KI-datasenteret piggybacke på den infrastrukturen som den store aktøren, som er verdens største selskaper, er med å finansiere. Så vi tenker at et campus kan bestå av fem til seks datasenter, med forskjellige aktører og forskjellige typer tjenester inn i de datasentrene.
Og så kan vi, som vi snakket om før, Martin, se på hvordan vi kan gjøre det med energibalansen. Hvordan kan vi tilknytte oss annen type industri, være med å støtte bioenergi? Datasenter i dag består i stor grad av backup-strøm og høye krav til oppetid, som i vår verden har blitt litt tullete krav. Det vil si at hvis du skal bygge et stort datasenter på opp til 100 megawatt, som er et gigantisk datasenter, så får du en strøm-connection på 100 megawatt inn, og så ønsker du redundans i den. Det vil si at du ønsker to strømkabler inn, slik at hvis den ene brytes, er du fortsatt oppe. Og så skal du bygge backup-strøm med dieselgeneratorer på én pluss én, altså flere dieselgeneratorer enn 100 megawatt, i tillegg til det.
Og hvis du ser på griden i Norge, er dette helt unødvendig. La oss si at du skjønner at de må gjøre det på prærien i USA, der strømmen er nede hver dag og hver uke. Men i Norge har vi såpass høy oppetid, så det ønsker vi å utfordre, og samtidig se på hvordan et datasenter i visse distrikter også kan være et batteri og flekse til og fra, med en fleksibel tilnærming. Så kanskje i stedet for å søke om 100 megawatt på det datasenteret, gjør vi ting riktig, så kan vi kanskje klare oss med 75, fordi datasenter aldri bruker 100 prosent av kapasiteten de har inne, og så kan 25 gå til en annen verdiskapning lokalt.
Tommy 07:57
Nå begynner vi å nørde litt inn på datasenter, og vi har en lovnad i Praktisk PropTech om at vi skal få alle med. Det jeg tenker på med en gang, er at datasenter er et litt sånt ord som har vært masse i media og diverse, og jeg tror nok den gjennomsnittlige lytter tenker litt sånn: Er det krypto? Er det TikTok, er det Teams? Hva er datasenter 101? Hva er et datasenter for noe?
Paal 08:22
Nei, altså, jeg er sikkert ikke den beste til å svare på det. Det er mine kollegaer som har vært i Microsoft og bygget og drevet både top stacken og den fysiske biten. Jeg har fokus på energi og mix. Men det er den klossen du ser, med racks og alle de fysiske tingene. Men det er ikke det som er et datasenter for oss. Det er alt rundt, alle tjenestene på toppen og alle tjenestene på bunnen. Og det vi kan gjøre med den fysiske tingen, er energi, kjøling, optimalisering, robusthet og så videre, som vi var inne på nå.
Der har Norge noen enorme fordeler, som andre er flinke til å snakke om. Vi har kaldere klima, som blir brukt til kjøling. Kjempefordel! Da bruker vi mindre energi til kjøling enn du gjør i Midtøsten, for eksempel. Da blir datasenteret mer effektivt og dermed også grønnere. Vi har grønn kraft, og ikke minst den viktigste muligheten i Norge akkurat nå: Europa, der vi helst vil bygge datasenter. De store aktørene vil bygge datasenter i det vi kaller FLAP-D-byene, altså Frankfurt, London, hovedstedene i Europa. De har ikke strøm og energi før om syv til ti år, men det har vi. Så fordelen Norge har nå, er at vi har energi tilgjengelig de neste to til fire årene.
Så det er en enorm mulighet til å tiltrekke oss mer kompetanse og ta en del av den verdiskapningen. Den fysiske asseten er én ting. Men vi kan tiltrekke oss kompetanse, så vi kan bygge en leverandørindustri for å faktisk bygge disse anleggene. Og det kan senere bli en eksportindustri, akkurat som vi har fått til i olje og gass. Selv jobbet jeg ti år i Aker Solutions, eller Aker-systemet, og der levde man stort av å selge utstyrspakker som vi selv hadde utviklet og investert i i Norge. Så det er én ting. Og så er det drift og vedlikehold. Og så er det ikke minst de tjenestene vi kan ha på toppen av det.
Grunnen til at vi jobber tett med Proptech Norway, som er en kjempespennende organisasjon med masse flinke folk som har bygd opp et miljø som er innovativt, er at vi ønsker at PropTech-selskapene kommer til oss og sier: Jeg er god på å optimalisere varmegjenvinning i et kontorbygg, eller hos NorgesGruppen. Det trenger vi også. Den type teknologi og eksportindustri er helt vanvittig, og det kan vi gjøre på software, og det kan vi gjøre på hardware. Og det tror jeg vi burde ta en mye større del av i Norge.
Tommy 11:06
Det synes jeg er et litt sånt amen-øyeblikk, for det er jo det det handler om med Proptech Norway også, det å få til samarbeid. Men hvis vi fortsatt er på datasenter: Vi ser at vi har fornybar kraft, vi har et kaldt klima. Så det at vi har et unikt konkurransefortrinn, er ikke en myte, det er fakta, mener du.
Paal 11:26
Det er helt fakta. Du har det du kaller PUE, altså effektivitet: hvor mye energi du har inn i bygget versus hvor mye du bruker. Og der ligger vi på topp 1,1 til 1,15. Det får vi uansett, mens i Houston, altså i varmen, der det er over 16 til 18 grader, må du bruke mye mer energi. Si at vi er mellom 10 og 30 prosent mer effektive, bare på den delen der.
Og så er vi et land som har stabil politikk. Vi er et sikkert land og så videre. Det er mange som ser til Norge bare for det, og det kan være en måte å bygge opp det vi tror veldig på, altså sovereign cloud. EU må stå sterkere. Norge og Norden må stå sterkere sammen. Vi må beskytte dataene våre. Det kommer mer og mer på agendaen.
Forsvarspolitikk i Norge handler ikke lenger bare om fysiske våpen, men om all den dataen og den kunnskapen vi sitter på. Den er ekstremt viktig. Og der har Norge en del fortrinn som ikke alle andre land har, og vi kan ta et grep der. Det er en mulighet, og det er en enorm mulighet til å tjene penger i en annen sfære også.
Tommy 12:33
Men altså, hvis du ser på datasenter som industri, og vi snakker mye om at datasenter er den nye oljen: Hva er mulighetene? Hva er markedet i dag, og hvor stort kan markedet bli i årene fremover? Har du noen cirka tall på det?
Paal 12:51
Ja, altså, vi har masse tall på det. Det vi kanskje kan forholde oss til, er at Google sa i år at de skal doble investeringene fra i fjor. Året før det var det helt vanvittige tall. Spotify, som vi alle bruker, er av svensk opprinnelse. De er verdt mer enn de fire største selskapene på Oslo Børs til sammen, altså vesentlig mer enn Equinor. Så hvis du putter det i sammenheng, er det den type selskaper vi kan være med å bygge. Og du trenger nødvendigvis ikke 20 000 mennesker til å drifte Spotify. Jeg tror Equinor er nord for 20 000 mennesker eller noe sånt. Spotify har 6000, 7000 ansatte globalt. Jeg tror det er det vi må sikte på.
Microsoft har gjennomsnittsmarginer på rundt 40 prosent på selskapsnivå. For våre industriselskaper er det vanlig med, si, 3 til 10 prosent. Så det er en enorm margin også i dette. Så jeg tror det er muligheten for Norge.
Og reelt sett er det vi tjener på å bygge datasenter i Norge i dag, skatt, eiendomsskatt, ansattbeskatning og så videre. Det er direkte ting som kommunene får. Og så er vi åpne for at den debatten må være litt mer nyansert, og vi må kanskje litt mer inn i detaljene. Hva kan Kommune-Norge få igjen for å bygge et datasenter i sin kommune? Det tror jeg også er en debatt man bør ha.
Tommy 14:21
Så, mytene: Norge er bra lagt til rette. Det er den store næringen. Vi hører ikke mindre på musikk, vi ser ikke mindre på TV, vi streamer ikke mindre.
Paal 14:32
Og vi trenger TikTok fortsatt. Det er noen som er …
Tommy 14:37
Ungene mine mener i hvert fall at vi trenger YouTube.
Paal 14:39
Ja, det gjør barna mine også.
Tommy 14:41
Men hvis vi går videre: Hva er det som hindrer Norge i dag fra å tenke at «oi, shit, dette må vi bare gjøre, og så gjør vi det i så stor skala at vi blir en kjempestor player og sikrer arbeidsplasser og muligheter»? Hva er det som hindrer oss?
Paal 15:00
Nei, det er den debatten om energien som fort kommer opp. Daniel fortalte meg tidligere i dag at du må ikke spørre om vi skal arrangere OL i Oslo, du må bare gjøre det. For etterpå vil alle være fornøyde, og vi kommer til å vinne gull og sånn. Jeg tror det handler litt om det, at vi tør å ta litt grep. Tør å ta noen beslutninger rundt det. Og da tror jeg vi må stå sammen. Det er vi villige til og ønsker å gjøre. Og lære opp befolkningen i hva dette er.
Så, kampen om kraften: Jeg tror datasenter ikke bør ligge i hver krik og krok i Norge. Noen steder er det mulighet til å lage gode prosjekter der man kan samhandle med både industri, kommune og lokale aktører. Andre steder bør det ikke være et datasenter, fordi infrastrukturen ikke er riktig der, og den vil ikke være langsiktig. Det er i hvert fall sånn vi har tenkt. Når vi har valgt ut prosjekter, har vi valgt ut steder der infrastrukturen allerede er bygget, med strømkabler og den type ting, og gitt konsesjon for. Og der det er industri på plass, med arbeidskraft og sånt som kan bygge den industrien videre, og ikke minst driften.
Martin 16:19
Paal, vi startet denne STRØM-sesongen med første stopp i Nydalen hos Elhub. Vi pratet med daglig leder der, Sigbjørn, og han viste til ganske nye data fra Elhub som viste at forbruket til datasenter har økt 70 prosent på ett år. Med de siste tallene kommer vi til å gå fra 2,5 terawattimer til 6 terawattimer i 2030, hvis estimatene fra NVE holder mål. Det er en enorm vekst som vi allerede har begynt å se, og som kanskje også er litt av grunnen til at datasenter har fått litt dårlig rykte i konteksten av strømdebatten.
Så jeg har noen påstander som jeg har fått fra Praktisk PropTech-lyttere, som du kanskje kunne hjelpe oss å avmystifisere og oppklare. Den første har kommet igjen, og den fikk jeg til og med i går da jeg hadde møte med Storebrand Eiendom: Ja, men når datasentrene er bygget, er det ingen som jobber der. Det er ingen verdiskapning etter byggeperioden.
Paal 17:21
Ja, nei, det er ikke helt sant. Men det er forskjellige typer ressurser man trenger. Du har sikkerhet, du har drift og vedlikehold og så videre. Så det vil være noe. Og så er det samme som alle andre industrier i Norge. I Aker jobbet jeg i administrasjon, med både salg og markedsføring og å lage nettsider og den type ting. Det finnes også for datasenteraktører. Så én ting er det som er fysisk inne på datasenteret. Og så er det drift og vedlikehold og kommersialisering og CFO over og den type ting også.
Så hvis du vil avmystifisere det: Det kommer estimater på hvor mange ansatte det er per megawatt og så videre. Men i hvert fall ut fra våre kalkyler, og den type datasenter som vi utvikler, kan du konkurrere med norsk industri på det. Det tror jeg vi kan si. Og så er det forskjellige typer datasenter. Noen er cloud og noen er AI, så det kommer mange der.
Martin 18:23
Ja. Jeg vet ikke om dette er en god metafor eller sammenligning, men se på moderne shipping. Det er ikke så veldig mange som jobber på båtene. De frakter enorme verdier. Men ser du på den industrien og de arbeidsplassene vi har skapt rundt norsk shipping, som holder til på Aker Brygge og i Oslo, og verftsindustrien, så er det fortsatt en ganske stor arbeidsplass for Norge, selv om det ikke er så mange som faktisk jobber på båtene.
Paal 18:47
Nei, det er en god sammenligning, Martin.
Martin 18:53
Ja. Og den andre jeg fikk, som egentlig begynte i episode 1 da vi pratet med en gårdeier fra Nord-Norge, er at man peker på at strømmen er blitt dyr, og at en av de store skyldige her er datasentrene. At de høye strømregningene allerede i dag er på grunn av datasentrene.
Paal 19:12
Ja, det er vel ikke sånn. Det er jo nå framover vi skal bygge datasenter i Norge, så jeg tror ikke man kan se tilbake og skylde på datasentrene for at det har vært høye strømpriser historisk. Tall som i hvert fall Pareto viste meg, sier at det i 2025 var det høyeste strømoverskuddet i Norge noen gang, på 22 terawattimer, hvis jeg husker rett, med ubrukt energi. Og i tillegg eksporterer vi, som jeg var inne på innledningsvis, gass, altså naturgass, som er 56 ganger større enn det. Så jeg tror vi i utgangspunktet har nok energi i Norge.
Og så er mitt poeng at det må være energiplanlegging, og kanskje må det inn i en diskusjon om hvor vi plasserer datasentrene, og ikke bare følge en strømkø: der vi faktisk har energien, og nærme den. Det tror jeg er et poeng.
Martin 20:05
Og det tenker jeg er en ganske viktig samtale å ha, og litt unikt med hvordan dere i BW Velora ser på nabolagssynergien, som vi kommer litt tilbake til. Men jeg har en siste myte eller en siste tanke rundt datasenter, og det er at datasenter hamstrer kraft de aldri bruker. Datasenter i Norge bruker i snitt bare halvparten av kraften eller tilgangen til nettet som de har fått tildelt. Resten blokkerer de køen for alle andre med. Er bransjen sin egen verste fiende?
Paal 20:36
Ja, akkurat der er det dessverre riktig, og det var det jeg sa innledningsvis, at man har 100 megawatt og så bruker man 50. Men har man god strømstyring og jobber med selskaper som Proptech Norway, og eiendomsbransjen i Norge, som har vært veldig flinke til å utnytte der strømmen koster, så tror jeg det er en mulighet. Det er gjennom faktisk effektivisering, altså bruk av strømmen, at vi skaper verdi. Hvis utstyr til milliarder av kroner står ubrukt inne i et datasenter, er ikke det noen god verdiskapning. Så eieren ønsker også å bruke den til enhver tid.
Martin 21:16
Men fortell litt om den dynamikken i datasenter som gjør at man søker om ganske mye mer kapasitet enn det man i utgangspunktet ser at man trenger.
Paal 21:25
Ja, altså, det er litt forskjellig fra bruk til bruk. Ofte er det mange forskjellige kunder inne i ett datasenter. Man kan ikke si hvem kundene er, men et lite datasenter på 10 megawatt kan ha 100 kunder, kan ha nesten 1000 kunder der inne. Og det kan være alt fra statshemmeligheter til bank til NASA. De kundene leier plass og kapasitet, og så bruker de opp og ned, og så har de plassert kapasiteten sin rundt i hele verden.
Og så er det datasikkerhet, ikke sant? Så vidt jeg har forstått, gikk det ikke mange minuttene etter at Ukraina-krigen startet for noen år siden, før Microsoft hadde flyttet all dataen sin ut derfra og lagt den et annet sted. Så det er overkapasitet rundt her, og hvis ikke har vi ikke datasikkerhet heller. Det vil si at det er en treghet der.
Og så tror jeg det blir enda vanskeligere med energistyringen fremover. Eller kanskje lettere, hvis vi faktisk investerer i strømoptimalisering. Med AI stiller du jo spørsmål, og så går det flere agenter opp samtidig, og så kommer de tilbake på forskjellige tidspunkter når de er ferdige med sin oppgave. Da blir det enda større variasjoner i strømforbruket på mikronivå, som kan være utfordrende i seg selv. Og det er den miksen der som er vanskelig. Og så mener jeg at kunden …
Martin 22:49
Det er ikke en konstant last på datasenteret. Det kommer an på hvilke prosesser eller hva slags datasenter det er, om det er ganske jevnt og trutt, eller om det, som du sier, følger døgnrytmen til publikummet som bruker tjenestene. Om det er mange spikes når mange spør ChatGPT eller andre AI-tjenester om noe, så fyker det opp og ned på dagtid og kveldstid. Mens hvis du driver med trening av AI-modeller, kan det være ganske konstant. Eller hvis du har et lagringsdatasenter, kan det også være ganske konstant og flatt.
Paal 23:21
Jeg tror det. Og så havner det også hos kunden. Hva er det kunden stiller krav om? Jeg kommer fra olje- og gassbransjen og syntes at Equinor og Exxon og sånt var veldig krevende. Min konklusjon her er at kompleksiteten i bygg, altså det fysiske du bygger, egentlig er enklere enn olje og gass, men kunden er ti ganger verre enn Equinor. Altså større krav enn de har. Det er stat og kunder, og det er kjempehøye krav til dette, som gjør at det blir vanskelig å styre. Da legger man egentlig bare på contingency over det, og da blir det bygget sånn.
Tommy 24:05
Jeg tenkte på en ting, Martin, som vi ikke har tenkt på: Vi skulle jo hatt det praktiske hjørnet, for nå har jeg litt sånne praktiske spørsmål, Paal. Og det er en ting vi bare må forstå, altså en av hindrene, dette med strømkapasitet. Hvis jeg forstår det riktig, så søker du bare om at du trenger så masse kraft når du skal bygge et datasenter. Og så spiller det egentlig ingen rolle om det er nord, sør, vest eller øst, om det er midt i Oslo, som er kjemperødt på kraft, eller ute på bygda, som har god kapasitet. Det spiller ingen rolle søknadsmessig.
Paal 24:36
Du tenker på strømnettet eller på datasenterbehovet?
Tommy 24:41
Jeg tenker at hvis du skal søke, så er det jo: Nå skal jeg bygge et datasenter, så trenger jeg kjempemasse strøm. Og så stiller du deg i denne berømte køen som vi snakket med Jonas om i forrige episode. Er den køen helt dum, at den ikke tar høyde for hvor du er, om du har plass eller ikke?
Paal 24:57
Jo, den tar høyde for hvordan strømnettet er i den regionen da du søkte, og hvem som er foran deg til å bli allokert strøm. Og det er mange forskjellige soner her, med hvor det er gitt konsesjon til å bygge nye kraftlinjer, eller om det finnes eksisterende kapasitet. Så det er en ganske komplisert sak, og jeg tror ikke jeg er den rette til å svare på det. Men datasenter i seg selv ønsker å være nærme kunden, ikke sant? AI-datasenter, i hvert fall for læring, har veldig høyt energiforbruk og ønsker seg lave energipriser. Derfor ser vi at flere beveger seg opp nordover, der det er strøm som ikke blir brukt.
Og så har du de tjenestene du og vi bruker hver dag. De må være nærme kunden. Derfor sier jeg disse FLAP-D-byene, altså Frankfurt, London, Paris og så videre. Det er nærme kunden tjenesten sitter, for du vil ikke at det lagger når du ser på YouTube. Kanskje barna hadde hatt godt av at det lagget litt av og til, så de kunne slått av YouTube-greiene, men bortsett fra det vil vi ikke ha det.
Tommy 26:02
Og det er der praktikeren i meg tenker at hvis vi har begrenset energi eller strøm, at strømnettet vårt er belastet enkelte plasser, så har vi jo ganske mye dum strøm i Norge. Og dette husker jeg fra da jeg gikk på elektro, at det var et sånt epiphany-øyeblikk da jeg skjønte at en varmeovn bare er en dum motstand som du setter strøm på. Bieffekten er at den motstanden blir varm, og derfor er det en varmeovn. Det er den dummeste energien du kan ha.
Jeg ble i mange år bitt av mining, veldig, veldig tidlig. Så jeg bygde ulike mining-rigger i hele huset, nøstet, båten og båten til naboen. Og så varmet jeg opp og frostsikret alle disse eiendommene om vinteren, og så minet jeg den coinen som var kul akkurat der og da. Og det var litt fascinerende. Du fikk penger for å utvinne noe, og så var biproduktet at du fikk gratis varme, og vel så det. Og det er det som slår meg med datasenter.
Hvis jeg tar Bergen, der kjenner alle seg igjen: Hvis du hadde bygd et datasenter på Kokstad eller Sandsli eller på Mindemyren, så kunne alle disse næringsbyggene som ligger rett ved siden av, bare koblet seg på med fjernvarme og fått opp radiatorkursen. Og så hadde vi brukt den samme energien, men de hadde satt det på Teams. Og egentlig får du den tandemsykkelen du genererer strøm på. Hver gang du bruker Teams, blir det litt og litt varmere på kontoret.
Martin 27:37
Hver gang du chatter med ChatGPT, blir kontoret …
Paal 27:39
Da blir det mye varmere.
Tommy 27:41
Og da får du opp produktiviteten samtidig. Men for å være litt alvorlig: Kunne vi ikke, i en perfekt verden, bygd datasenter der du trenger denne varmen? For det er jo, hvis jeg ikke husker feil, en av de største energiene vi bruker: rett og slett å kjøle dem ned.
Paal 28:02
Ja, de blir jo varme, i hvert fall kunstig intelligens, som bare blir varmere og varmere og mer og mer avansert etter hvert som de nye modellene kommer. Så det er jo klart. De har jo Skygard, og Hafslund og Telenor har bygget et datasenter i Oslo sentrum. De er koblet på Hafslunds fjernvarme. Det er klart at alternativ bruk av den tomten også er interessant, ikke sant? Den tomten kunne blitt bygd til bolig eller andre ting sentralt, så det er en debatt.
Men vi skulle helst selvfølgelig ligget nærme og tilbudt den energien. Men energien er ikke så varm, ikke sant? Så vi har fokusert på å bygge datasenter i nærheten av sjø og fjord, der vi kan bruke vann som kjøleelement, og da sparer vi enorme mengder energi, og heller ha varmepumper. Det er vi kjent med i Norge. Både Operaen i Oslo og sånn er drevet av det, både kjøling og varme.
Tommy 29:03
Ja, men hvilke temperaturer snakker vi om typisk på et datasenter? Er vi på det 50-gradersnettet, cirka?
Paal 29:09
Nei, det spørs hva slags type datasenter du bruker og hvor mye vann du kjører igjennom. Men som regel ligger det et eller annet sted mellom 30 og 40 grader, kanskje. Så jeg tror du må spike det litt opp med varmepumpe for å få det til bruk. Det er ikke varmt nok for ren industri, men for fjernvarme og tilførsel av det, i hvert fall hvis det sirkulerer. Hvis du går inn i detaljene i Oslo-kartet og ser hvor varmen burde boostes opp litt, så hadde det vært interessant. Men det er jo downtown Oslo, så jeg tror det er vanskelig.
Jeg tror det er lettere å se hvordan vi kan samarbeide med annen industri. Så et poeng er at hvis du er en industripark som vi samarbeider med, så bruker de kanskje 10 til 20 megawatt på å varme opp byggene sine, i hvert fall på vinteren. Da kan vi gjøre motsatt, reverse engineering: Vi kan gå inn der og si at de 10 til 20 megawattene, siden det er verdt 1 million dollar per megawatt for et datasenter, så kan du investere litt i infrastruktur for å konvertere den til et datasenter. Men da trenger man gode teknologiselskaper med seg, ellers kommer vi til å faile.
Martin 30:22
Og der husker jeg at vi hadde en liten forkaffe, hvor vi nerdet ut dypt om dette, og da fortalte du meg om Florø. Et av prosjektene deres er i Florø, hvor dere, i stedet for å være i nærheten av kontorbygg som dere kan varme opp noen grader, finner synergier og er en god nabo med disse industriparkene du var inne på. Kan dere gå litt inn i detaljene på den synergien og muligheten dere har identifisert i det caset i Florø? For da kommer vi også litt inn i detaljene på hva fremgangsmåten til BW Velora faktisk går ut på, og hvordan dere skaper merverdi i hele nabolaget med datasenter.
Paal 31:01
Det er det jeg var inne på, at du kan ta energi som i dag blir brukt til oppvarming eller andre ting, og konvertere den. I Florø har vi også litt mer: Der har de også tatt final investment decision. De skal bygge et hydrogenanlegg som er forholdsvis stort på norsk skala. Vi ønsker å ha backup-strømløsninger for kunder på datasentrene våre. Så i stedet for å bruke, si, 100 millioner på å bygge dieselgeneratorer og søke miljøsøknader og så videre, kan vi bruke de pengene på å være med og co-investere i lagringstanken til hydrogenanlegget.
Og så er det et utviklingsprosjekt med et hydrogenmotorselskap, som vi er i gang med, og da kan vi effektivisere det. Og så vet vi at Norge har et veldig sterkt nett. Så sannsynligheten for at vi vil bruke det, er liten, men da har vi optimalisert det, og så har vi hjulpet en annen aktør inn i markedet samtidig.
Martin 32:03
For å tegne det bildet: Hva er det for industri som ligger i Florø nå, og hvilke nabosynergier får dere, ikke bare ved å dele denne hydrogentanken? Det er vel også noe rundt nettet her: Ved å kolokalisere slipper dere å søke om 100 megawatt for det datasenteret. Dere kan faktisk søke om litt mindre kapasitet, for dere kan ta peak shaving ved å bruke nabolagssynergien med industriparken.
Paal 32:30
Helt riktig. Og ikke minst at du kan produsere egen energi i de verste tilfellene i døgnet. Vi er også store i gruppen på BESS, altså Battery Energy Storage Systems. Så det er en løsning vi også kan se på. I Norge har ikke BESS vært så stort, for det er ikke stor nok variasjon i energiprisene våre til at det har vært store investeringer i det. Men det er noe vi ser at datasenter i seg selv kan være, så vi kunne investert i et mindre sånt batteri, sammen med eventuelle backup-løsninger på hydrogen. Og så kan vi spille litt på det igjen, som du sier. Si at vi klarer å spare 10 til 20 prosent av den overkapasiteten datasenteret har, gjennom noen timer i døgnet.
Men da trenger vi igjen flinke leverandørindustrier til å være med å utvikle disse løsningene med oss, og det tror jeg Norge er veldig gode på. Vi inviterer folk til å være med oss og utvikle disse løsningene. Vi klarer det ikke alene. Det er kompliserte ting. Det vi kan være gode på, er å bygge gasskraftverk og den type ting. Men dette er høyteknologi.
Martin 33:43
Et annet tema, Paal, som vi har diskutert i STRØM-sesongen, er fleksibilitetsmarkedet: å bli med og balansere nettet. Sånn som du beskriver prosjektet i Florø, virker det som at dere også kan være en aktør inn mot kjøp og salg av kapasitet til nettet, og være med å balansere, ikke bare med peak shaving på datasenteret, men faktisk i nettet generelt.
Paal 34:06
Absolutt. Men jeg tror ikke vi skal være aktøren som skal gjøre det, for da tror jeg vi blir altoppslukende, og vi skal dele hele verdikjeden. Men vi skal fasilitere det og invitere aktører til å være med å utvikle de løsningene i prosjektene våre. Det er det vi ønsker å få til nå, og det finnes noen løsninger der ute som kan dra oss litt inn i det. Og så må vi jobbe sammen med leverandørindustri og teknologiutvikling på det der, og ikke minst energiselskapene, som må styre strømnettet, så ikke vi gjør noe feil.
Tommy 34:39
Hvis jeg skal prøve å oppsummere litt det praktiske her, og tenke på alle debattene jeg har lest, episodene vi har hatt og samtalen vi hadde med Jonas forrige gang: Det høres ut som datasenter, tror jeg, vi kommer utenom. Det må vi ha. Vi bruker ikke mindre teknologi i år enn i fjor, og denne veksten går fremover. Og så høres det for meg ut som at så lenge vi får til den gode dialogen og kommunikasjonen, er datasenteret noe som må være der. Og så bør vi egentlig diskutere på hvert eneste prosjekt hvordan vi bruker datasenteret her.
Jo, på dette bygget putter vi på varmepumper. Vi starter allerede med en turtemperatur på 30 til 40 grader. Det er kjempebra når vi har utetemperaturer på minus 20. Og så varmer vi, og så dumper vi kanskje til noen hoteller, til dusjene, vi dumper til alle. Og så er det litt spennende å tenke på at vi sliter med strømnettet om vinteren, og det er jo da datasenter bruker minst energi, fordi det er naturlig kulde.
Og så å få dette peak shavet også, at vi ikke skal si at du skal bruke 200 megawatt og du skal bruke 100, og så har vi tatt alle sammen kjempegodt i. Men å legge det på millisekunder og styre dette riktig. Det høres ut som at man trenger masse gode teknologiselskaper og en god plan. Flinke gårdeiere, en god plan. Så kan dette bli kjempemange suksesshistorier rundt om i Norge.
Paal 36:14
Ja. Og verdiskapningen du har på én megawatt spart, er enorme verdier, ikke sant? Så det er bare å tenke der, og da er det willingness to pay for det. Så der tror vi det er et kjempepotensial i Norge. Vi er flinke til å utvikle og bygge nett og sånn, men min oppfattelse er i hvert fall at det er litt mye contingency der ute som vi kan ta ut og tjene litt penger på.
Tommy 36:43
Det er fristende å tenke at når vi har varmet halvparten av byggene i Bergen sentrum opp med boss, som er søppel på østlandsk, så høres det ikke helt unaturlig ut at det er datasenter inne i bildet der også i fremtiden. For vi skal ikke kaste mer, vi skal gjenbruke og ombruke. Så kanskje er det datasenter som tar over for boss.
Paal 37:03
Det kan det være. Det kan i hvert fall bidra i det, det er jeg helt sikker på. Og så må vi tenke på at noen av datasentrene ligger på en industrilokasjon langt unna, og det er derfor vi ikke tror på å bygge et datasenter alene, men å bygge en campus sammen med annen industri, og gjerne lokalisere oss der det eksisterer industri allerede, som vi kan samhandle med. De kan også bruke datasenteret vårt sammen med universiteter og andre for å utvikle nye tjenester og produkter. Og der samarbeidet olje og gass, som jeg jobbet i i mange år, altfor lite med lokale universiteter.
Martin 37:41
Hva er de prosjektene dere har på gang i Norge nå, eller prøver å utvikle? Det sier kanskje litt om den modellen.
Paal 37:48
Ja, alle ligger langs sjø og vann, og på store tomter. 700, 800, 900 mål, der vi tenker å bygge datasenter på om lag halvparten og resten annen type industri, med synergier med annen type industri. Og aktører, både leverandøraktører og … Vi ønsker ikke å ta all energien som er der heller, så vi tar noe av den, og så tar vi det gradvis. Vi skal være med å etablere parken og vokse parken, og har parken mer energi å selge til en annen aktør, har den større sannsynlighet for å lykkes og kommersialiseres. Og så må vi gripe øyeblikket. Vi må ikke bruke ti, femten år på å tenke heller.
Så vi ønsker litt aksjon fra politikerne våre på toppen. Det var en nyhetsoppsummering jeg hørte på vei til jobb i går, om en kommune som ønsker vindmøller hos seg, eller i hvert fall kommuneordføreren, og han ber om hjelp fra regjeringen og Stortinget, for han klarer ikke å dra den debatten alene. Det blir en for stor debatt. Så jeg tror nok vi må heve den der litt.
Martin 39:01
Så du har egentlig to brannfakler her, Paal. Den ene er å få en mer nyansert og informert debatt om datasenter politisk, men også å motivere og få andre til å se det lyset du så da du pratet med ChatGPT for noen år siden: at her er det kjempemuligheter, her kan vi ha et nytt oljeeventyr. Vi må bygge opp et leverandørøkosystem, et teknologiøkosystem. Men det er et mulighetsvindu. Så de som lytter nå og er litt sultne på å være med på denne teknologibølgen, som kanskje ikke jobber for et AI-selskap, men for infrastrukturen i bunn: Hvor lenge er dette vinduet åpent?
Paal 39:39
Nei, som jeg sa, jeg tror USA er den største utbyggeren i verden nå, og Asia nummer to. EU ligger langt etter. EU trenger å ta litt grep. Som jeg sa innledningsvis: Du får ikke strøm ned i Frankfurt før om syv til ti år. Vi har strøm til to til fire år. La oss ta den muligheten nå. Nå har vi tre år på oss til å gripe sjansen. Og hvis vi trenger mer strøm, har vi mange muligheter til å bygge ut energi i Norge, både midlertidige og permanente løsninger.
Martin 40:11
Ja, apropos det, mer energi i Norge: Du viste meg en ganske interessant graf og utfordret oss faktisk, Tommy, til å ha med en fra Pareto Securities i neste episode i STRØM-sesongen. Den viser hvor mye energi det er i Norge totalt sett, og hvor mye av det som er strøm. Hva var tallene, det relative forholdet der?
Paal 40:33
Nei, vi eksporterer vel 56 ganger, tror jeg Pareto presenterte, av den energien, som ren gass. Og det er bare gasseksporten vår; vi eksporterer litt olje også. Og det selger vi til en eller annen spotpris, og jeg vet at vi kan bruke den energien til å skape mer verdiskapning i Norge enn den rene salgsprisen på det molekylet.
Tommy 40:58
Men jeg bare tenker litt: Vi har snakket mye om at vi skal … Altså, av og til har vi veldig mye energi. Det kan være vind og sol, og at det regner masse av og til på Østlandet, og at vi får masse vann.
Paal 41:10
På Østlandet.
Tommy 41:12
Og så trenger vi å dumpe den energien. Og jeg husker da vi leste boken til Jonas og Sara, så vi at hvis vi skulle fylt opp alle batteriene i verden, så hadde de vært utladet i Europa på ti minutter. Var det ikke det, Martin? Så vi har ikke så god ladekapasitet.
Men det som slår meg nå med datasenter, er at i et større bilde har du datasenteret, som du kan styre parallelt i hele Europa, eller hele verden for den saks skyld. Så kan du si at denne timen skal du bruke masse energi i Norge, for nå har vi litt overskudd, og så flytter du litt av lastene til Sverige fordi det nå ble litt nyansert. Er ikke dette en superspennende hverdag for den fremtidige arbeidstakeren, å prøve å forstå dette bildet? For det minner meg litt om oljeeventyret på 70-tallet. Det er en ny æra og ny industri på vei, som trenger kloke hoder som tør å tenke utradisjonelt.
Paal 42:11
Ja, du er inne på noe der, Tommy. Det er akkurat sånn jeg ser det, men jeg tror ikke jeg er den som skulle flyttet den dataen mellom de to kontinentene. Det er sikkert noe kompleksitet der som vi ikke klarer å løse i løpet av den neste timen eller så. Men det er poenget, at du kan flytte data. Dataen flyttes hele tiden; den begrenses av kabler og sånn i dag. Og så har du jo Elon Musk, som er en helt vanvittig entreprenør som klarer å bygge alt. Og nå skal han bygge datasenter oppi verdensrommet.
Tommy 42:44
Det blir langt med T-bane fra Nordfjord.
Paal 42:50
Ja.
Martin 42:50
Jeg tenker det er en appell her på slutten, Paal. Du søkte deg til Proptech Norway og miljøet i Norge, for du så at vi manglet et … jeg vet ikke hva det blir. Datasenter? Nei. ComputeTech mangler en bransjeforening for dere som jobber med datasenter. Du søkte oss fordi du så energien som skjer innenfor eiendomsteknologi, og det er nok litt overlapp både på eiendomssiden og teknologisiden i hva man trenger for å muliggjøre dette industrieventyret som du var inne på. Hva er siste appell til dem som har jobbet innenfor eiendom og teknologi, til å åpne øynene og tenke at det kanskje er en mulighet for meg innenfor datasenter og verdikjeden der?
Paal 43:35
Ja, appell og appell, men det er en vanvittig spennende bransje, med en vekst som vi ikke forstår enden av i dag. Selv begynte jeg å bruke Claude for noen uker siden, og har blitt ganske fascinert etter at du tipset meg om det, Martin. Så jeg har kopiert deg og laget styremøte i Claude, samme som deg. Det er sånne typer verktøy som kommer nå. Effektiviteten der er helt enorm, og det klarer vi ikke uten AI og datasenter. Så det må vi gripe. Hvis ikke vi gjør det i Norge, så gjør noen andre det, og så blir vi bare followers.
Så jeg tror Norge har det samme som vi hadde i olje og gass: en vanvittig reise, der vi bygde masse kompetanse og flinke ressurser. Vi kan bygge ting, vi kan ingeniøre ting, ingeniøre produkter. Det kan vi gjøre her også. Og det var det jeg syntes var litt kult med PropTech: Det begynner å komme noen exits ut av det, ikke det TV-showet, men gode salg av selskaper. Hvis vi kan være med å bygge sånne typer selskaper fremover, er det det vi ønsker å få til. Og det trenger vi for at vi skal lykkes og gjøre innovative ting, sånn som Tommy har utfordret oss på, fra Vestlandet til Østlandet, der det regner så mye.
Så trenger vi nye ressurser inn i denne bransjen. Og vi ser at dette kan vokse til 20 000 til 30 000 ansatte i Norge innen datasenterindustrien bare på noen få år. Og da må vi sørge for at vi ikke bare kjøper den tjenesten og importerer ressurser fra utlandet, men faktisk tar inn ressurser fra utlandet og får dem til å bli her og lære oss opp. Det var det vi gjorde i oljeeventyret, som Tommy var inne på før. Det var amerikanerne og britene som kom over og lærte oss hvordan dette skulle gjøres, og så tok vi over, og så har vi skapt en fantastisk industri.
Tommy 45:34
Jeg tror, Paal, at det her var definisjonen av en appell. Han traff meg ganske bra.
Paal 45:40
Var det fordi jeg snakket bare om Vestlandet, eller var det …
Tommy 45:42
Ja, det var der du fikk han opp på hundre. Men bare sånn: Jeg tror det sitter mange der nå på ChatGPT og tenker: Hvordan slutter jeg i jobben min og begynner å jobbe med datasenter? Hvis de vil ha kontakt med deg, hvordan får de tak i deg? Vi har jo tracket deg og huntet deg ned, men hvor finner man deg i gaten?
Paal 46:03
Ja, jeg håper ikke alle skal ringe meg, men vi er på noen scener her og der og på konferanser. Så det er å melde seg inn først, eller ta kontakt med Datasenterindustriforeningen, som er en bra forening for oss som driver i bransjen. Og så er det flere spennende datasenterkonferanser i Norge de neste ukene og månedene. Kom og delta på dem, det bør ikke koste mye. Det er sikkert flere gratisbilletter også. Og så skal vi arrangere sammen med Proptech Norway i oktober og ha en egen scene der sammen med noen andre. Der er dere hjertelig velkommen. Da må dere, Martin og Tommy, si hvordan dere skaffer billetter dit.
Tommy 46:47
Det er bare å gå inn på Proptech Norway sin hjemmeside. Og det ryktes, Martin, at det skal komme et ganske hot konferansepar som gjør ny appearance for femte gang på rad. Så det er ikke noe om man skal, det er noe man må.
Martin 47:02
Ja.
Tommy 47:02
Og med det er dessverre nok en episode av Praktisk PropTech over for denne gang. Vi har ikke løst alle strømproblemene, Martin, men vi har i hvert fall kommet oss litt videre. Mitt navn er Tommy.
Martin 47:15
Jeg heter Martin.
Tommy 47:16
Hva heter du?
Paal 47:18
Paal.
Tommy 47:21
Og dere har nettopp hørt på Praktisk PropTech. Jeg sa det ikke, Paal.
Paal 47:31
Nei, du sa det ikke. Jeg tenkte at det var dere som skulle kjøre den der.
Tommy 47:38
It’s all about the guest.
