Episoden åpner med en hilsen til partnerne og noen klipp fra samtalen. Introen starter ved 01:51.
Tommy 00:00
Martin?
Martin 00:02
Ja, Tommy.
Tommy 00:04
Før episoden tror jeg vi må ha en liten shoutout.
Martin 00:07
Dere, STRØM-sesongen er endelig i gang, og vi må være litt ærlige. Denne sesongen hadde ikke vært mulig uten noe hjelp.
Tommy 00:16
Praktisk PropTech-teamet er blitt utvidet med en ny, fantastisk produsent.
Martin 00:20
Velkommen, Sylvio! Utrolig godt å ha deg med.
Tommy 00:24
Men ikke minst, Martin: Denne sesongen har vi med oss noen helt unike partnere.
Martin 00:29
Som Ascender, som får ledere innen eiendom til å stå i kø for å jobbe for deg.
Tommy 00:35
Vi har med oss Belimo. Det er sveitsisk kvalitet på alt som regulerer både vann og luft.
Martin 00:40
Og Noova, og de kjøpte jo selskapet til Tommy, så de må jo være utrolig smarte.
Tommy 00:45
Og så tror jeg de kan en del om strøm og sånt også, Martin.
Martin 00:49
Vi har også med oss Bara Eiendom, som sannsynligvis er Bergens mest spennende eiendomsutvikler, med over 100 års erfaring.
Tommy 00:57
Og ikke minst har vi med oss PropTech Norway-nettverket. Det er rett og slett de som binder hele bransjen sammen.
Martin 01:04
Tusen, tusen takk til dere, og ikke minst tusen takk til deg, kjære lytter, som har oss i ditt fagre øre. For nå begynner episoden.
Tommy 01:14
Let’s go!
“Norgespris er en opioidkrise”
Jonas 01:19
Ja, men jeg tror tanken her var rett og slett det å bare ta dopen ned i befolkningen med Norgespris. Det er nesten som en slags opioidkrise, ikke sant?
Sara 01:29
Hvis man sammenligner med blodsystemet i kroppen: Det er ingen som bryr seg om det før man får blodpropp. Da begynner man kanskje å kartlegge litt. Hvordan ser dette ut, og hvordan kan vi optimalisere det?
Jonas 01:39
Men det morsomme med datasentrene, det er at deres største strømbehov er på sommeren.
Intro: fire småbarnsforeldre, en bestselger og en anbefaling fra Noova
Tommy 01:51
Velkommen til Praktisk PropTech. Og Martin, vi er fortsatt i STRØM-sesongen, men i dag får vi en liten twist av akademisk hjelp på denne strømreisen vår.
Martin 02:01
I dag har vi faktisk med oss to gjester. Jonas Nøland er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU, og jeg ser også at du er på Stanford sin liste over verdens 2 prosent ledende forskere innen elektro og energi. Og vi har også med oss Sara Nøland, vitenskapsformidler og lege med doktorgrad. Hun har skrevet to, og nå tre, bøker. Jonas og Sara, velkommen til Praktisk PropTech.
Jonas 02:26
Takk for det.
Sara 02:26
Tusen takk!
Martin 02:26
Vi kan ta et steg tilbake og fortelle dere grunnen til at vi sitter her nå. Det var faktisk en anbefaling fra en Praktisk PropTech-lytter, Ashenafi, ihuga lytter og som også jobber i Noova Energy Systems. Han sitter med mange gårdeiere hver dag som ikke helt skjønner strømregningen sin, og enda verre, ikke helt forstår energimarkedet slik det har blitt i dag. Og han sa: “Dere må prate med Jonas og Sara. De har virkelig fått en misjon om å opplyse folk rundt energi, og de har nettopp gitt ut en bok.”
Så vi sitter begge her med Energikrisen, og løsningen på den, som nettopp er kommet ut og har ligget på bestselgerlisten. Den var oppe på andreplass, bare slått av en bok om førtiårskrisen. Fikk jeg med meg det?
Jonas 03:15
Ja.
Martin 03:16
Så tusen takk! Veldig bra bok.
Jonas 03:18
Takk for det.
Sara 03:19
Så bra.
Tommy 03:20
Det er jo litt spesielt, fordi meg og Martin sitter ofte på kveldene. I dag er det en onsdagskveld, og klokken er ni. Vi representerer fire småbarnsfamilier, så det må jo være noe som driver oss. Og det er egentlig første spørsmål til dere: Hva er det som driver dere? Var dette kanskje som en unge på vei, og så våknet dere opp en dag? Det var vel du, Sara, som egentlig våknet opp en dag og sa at nå skal vi skrive bok sammen. Stemmer det?
Sara 03:51
Ja, du har fått med deg det også. Det var julen for over et år siden, da jeg våknet opp og tenkte … Eller, det startet egentlig med at jeg ikke forstod nok om energi og strøm. Og så tenkte jeg: Man trenger jo å formidle dette på en enklere måte.
Jeg er medisiner og har skrevet populærvitenskap innenfor det, så jeg er veldig kjent med den type litteratur i medisin. Det er en sterk tradisjon for populærvitenskap der, og kanskje i psykologi og biologi og sånn. Men jeg synes den type formidling mangler innen energi, ingeniørfag og teknikk.
Martin 04:38
Og Jonas, det ligger jo en motivasjon i bunnen her også. Hva er driveren? Hva er poenget du vil få ut med å skrive boka?
Jonas 04:48
Nei, altså, jeg hadde ikke sett for meg at den skulle selge så bra, så det er ikke sånn man gjør det. Egentlig må man bli skikkelig bestselger hvis man skal kunne tjene penger på bøker. Så det var mer tenkt som et slags veldedighetsprosjekt, i det at man ønsker å formidle noe som mange kan sette pris på.
Det er litt sånn man ofte tenker når man skriver bok. Men samtidig var vi bevisst på at vi skulle kombinere litt populærvitenskap med å tørre å mene litt ting og skape litt debatt. For vi har sett de siste årene at skal du skrive sakprosa, så må du ha litt meninger og skape litt mer debatt, så du får litt mer PR rundt det.
Tommy 05:45
Jeg har jobbet sammen med min kone i elleve år og bygget opp et selskap, og jeg kjenner til noe av det positive, men også utfordringene. Hvordan var det å skrive bok sammen? Er det en bra samlivsterapi-oppgave, eller …
Sara 06:07
Ja, jeg kan begynne. Jeg synes det har vært veldig positivt, fordi Jonas er en type som lever jobben sin hele døgnet, kan du si. Du er veldig opptatt av energi, rett og slett, og samfunn og å følge med på alt. Og selvfølgelig forskning. Så plutselig snakker du om noen sånne fasekompensatorer, og jeg skjønner ingenting.
Men bare det å komme litt mer inn på faget hans … Før boka gikk kanskje noe han sa inn det ene øret og ut det andre. Men nå, når vi jobbet med boka, ble alt han sa veldig interessant, og jeg lyttet veldig ivrig, fordi dette var noe vi kanskje skulle bruke i boka. Så sånn sett føler jeg at det har blitt mer forståelse for arbeidet ditt.
Jonas 07:02
Og så har hun også latt seg inspirere litt av en av mine største meningsmotstandere, og det er Jarand Rystad fra Rystad Energy. Selv om jeg har vært uenig med ham i mange ting, har hun lagt merke til at han er god til å fortelle historier. Og da var tanken litt at dette må vi også kunne få til.
Tommy 07:34
Kult! Da kommer vi egentlig rett inn på det som blir første kapittel i denne podkasten. Vi synes dere to har en fantastisk formidlingsevne sammen, der det er helt tydelig at det er god formidling og ikke minst god kunnskap.
Og hvis vi setter litt kontekst her: Vi ringte fire gårdeiere fra hele Norge, og de sa litt det samme. De sa at strøm har blitt veldig komplekst. Det handler ikke bare om kilowatt, det handler om hvor man er i landet, hvor mye man bruker på effekten, prisområder. Og de forsto vel egentlig ikke helt fakturaen. Og dere har skrevet boken som egentlig sier: Dette er det dere trenger å vite. Så hva er det alle gårdeiere av næringsbygg der ute trenger å vite?
Jonas 08:23
Kanskje det første er å forstå hva det koster å produsere noe. Altså hva det koster for utbyggeren å bygge ut, produksjonsprisen for utbygger av en eller annen energikilde, enten det er solkraft, vindkraft eller kjernekraft. Den prisen kan du ikke bruke til å fortelle hva du må betale. Det er det første som ofte går igjen i debatten: at man forveksler hva det koster for produsenten med hva det koster deg som kunde. For når det kommer til deg som kunde, er det veldig mange andre ledd. Produksjonsprisen er bare en del av den totale strømregningen.
Sara: saftflasken som forklarer energi vs. effekt
Tommy 09:13
Er det noe, Sara, du tenkte da du var med og skrev boken: Shit, dette visste jeg ikke om strøm. Dette var kjempelogisk når Jonas forklarer det sånn han gjør?
Sara 09:23
Ja, altså, når jeg har hørt på NRK-debatter om strøm og energi og sånn, så brukes veldig mye det der med terawattimer og gigawatt og så videre. Og jeg har liksom visst at det ene var effekt og det andre energi. Men det var så abstrakt, og jeg synes det var vanskelig å følge. Så bare det å få ryddet skikkelig i energi og effekt var viktig for meg, i hvert fall. Jeg tror det er det for ganske mange.
Martin 09:55
Oppklar det gjerne med det samme, for jeg tror det er noe vi ser at man lett blander.
Sara 10:02
Ja. Et bilde vi bruker i boka … Vi har jo den metaforen med mat og kropp hele veien, egentlig. Hvis vi bruker kilokalorier som eksempel på energi, kan vi ta utgangspunkt i en saftflaske som har så og så mye energi. Et annet forvirringspunkt for meg er hvorfor man oppgir energi i så mange ulike enheter. Vi har kilokalorier, vi har joule, vi har wattimer. Disse ordene brukes til ulike formål, men det er egentlig det samme. Det er litt som å snakke om millimeter eller desimeter og meter, ikke sant?
Men tilbake til saftflasken. Vi har energiinnholdet i plastflasken, mens effekt er hvor raskt energien kommer ut, og der er det tuten på flasken som avgjør det. Man kan ha en stor tut. Da kommer energien ut veldig fort, og da har vi høy effekt. Eller vi kan ha en liten tut, og da får vi lavere effekt. Bare det bildet synes jeg er fint.
Jonas 11:21
Tuten på flasken kan være tuten på kabelen i nettet. Har du en tjukk kabel, kan du ha mye effekt gjennom kabelen. Har du en tynnere kabel og skal sende den samme mengden strøm, kan du ikke gjøre det over like kort tid, hvis du har lite guffe på kabelen. Det gjør det litt vanskeligere når du har elbil som gjerne skal hurtiglades og sånn. Da har du ikke tid til å vente på at all energien skal gå inn i batteriet. Da må du ha høy effekt.
Martin 11:51
Vi har allerede diskutert litt viktigheten av å ha tydelige begreper og prate om det samme, og vi har pratet litt om hverandre om strøm og energi. Der har du et ganske tydelig poeng i boka, Jonas, om at det er viktig å ha klarhet i begrepene og prate det samme språket, og at det ofte er litt språkforvirring. Vi har valgt å kalle denne sesongen STRØM-sesongen. Skulle vi egentlig ha kalt den energisesongen?
Jonas 12:14
Ja, det er litt det, når politikere snakker, ikke sant: De snakker om strøm og energi som om det går om hverandre. Men energi er ikke strøm, mens strøm er energi, fordi energi omfavner mer enn strøm. Det omfavner også varme og andre energiformer enn det som flyter via strømnettet.
Sara 12:38
Men for å svare på spørsmålet til Martin, så er jeg fristet til å si ja, energi. For innenfor bygg er det veldig viktig med utnyttelse av varme og sånn.
Jonas 12:49
Ja, ja.
Tommy 12:50
Og så skal vi være ærlige og si at hvis vi skulle kalt det energisesongen, hadde det blitt mange episoder, tror jeg. Men med strømsesongen har vi snevret oss litt inn.
Jonas 13:01
Det der med effekt og energi er også veldig viktig for deg som privatkunde, i hvert fall. Og før Norgespris også som næringskunde. Har du for eksempel solcellepaneler på bygget eller andre ting, så har du på nettleien din egne energiledd og egne effektledd, så du får både pisk og gulrot. Og disse tingene går helt om hverandre, så jeg skjønner godt at det er fort gjort å gå i surr her.
Norge bruker 50% strøm. Globalt 20%. Og strøm er ferskvare
Tommy 13:39
Og dette er det vi ønsker å prøve å avmystifisere i denne episoden, så får vi se om vi klarer det. Men jeg har noen overordnede tall. Boken deres har vært en skikkelig åpenbaring for meg og Martin, selv om vi trodde vi kunne en del om både energi og strøm. Det som slo meg litt, var at dere skriver at i Norge utgjør strøm cirka 50 prosent av energiforbruket vårt, mens globalt er det bare 20 prosent. Betyr det at vi egentlig er mye mer avhengige av strøm enn andre land der ute?
Jonas 14:15
Ja.
Martin 14:16
Kort og godt. Hva er konsekvensen av dette? For det legger litt av rammene og føringene for den situasjonen vi er i nå. Det er en energikrise, men det er også en strømkrise som næringsbyggene sitter i. Og du peker på ganske mange av de faktorene som har ledet oss til den situasjonen vi er i. Det er et faktum at vi har bygget opp en avhengighet av strøm. Vi er vel det landet i verden som bruker mest strøm som energibærer. Sverige er vel på andreplass med 32 prosent, hvis jeg husker riktig. Det har konsekvenser for det som skjer nå, spesielt for næringsbygg.
Jonas 14:57
Ja, så det er klart at land som bruker lite strøm, ikke får så store reaksjoner på høye strømpriser. Der har du for eksempel Danmark, som bruker veldig mye mindre strøm enn vi gjør. Og Tyskland også, som vi stiller spørsmål om i quizen i boka. Så når strøm har en større andel av energiforbruket vårt, spiller prisen mye større rolle for samfunnet. Det slår hardere ut.
Og så har du også en del andre aspekter ved det. Vi har bygd opp et veldig sentralisert strømsystem, og hvis vi følger Verdens energiråd, har faktisk danskene bedre energisikkerhet enn oss, fordi de bruker lite strøm. Vi har bygd opp et stort, sentralisert strømsystem som er veldig sårbart, spesielt vannkraften. Vi har tørre år hvert tiende år eller så, og det kan bli verre i fremtiden. Så strøm har en del fordeler med effektivitet, men det har en del ulemper med strømsjokk på pris, og med sårbarhet, siden alt går på et felles system.
Tommy 16:30
Det positive med at Norge bruker 50 prosent strøm, er at det i hvert fall er 50 prosent riktig å kalle det strømsesongen. Det dekker ganske mye.
Sara 16:40
Det er sant.
Tommy 16:42
Men det var en ting som slo meg, og hvis jeg skal tippe litt pedagogisk her, så tipper jeg at det var deg, Sara. Jeg likte veldig godt det dere skrev om at strøm er en ferskvare. Kan du forklare litt pedagogisk hva du mener med at strøm er en ferskvare?
Sara 17:00
Ja, grunnen til at jeg ville vektlegge det i boken, var at den forståelsen var viktig for meg. Jeg hadde vel kanskje ikke helt skjønt at det var så viktig og hva det betyr, før Jonas banket det inn i hodet mitt. Det handler kanskje også om at man forveksler litt strøm og energi, og så tenker man ikke på hva som er helt unikt med strøm i forhold til andre energiformer.
Og det er nettopp det at den er ferskvare, at den må komme til akkurat riktig tid. Vi sammenligner det med mat, en grønn smoothie og sånt, men strømmen er enda mer ferskvare enn mat egentlig, for den må komme på riktig sekund eller millisekund, jeg vet ikke. Med mat er det innenfor noen timer eller dager, ikke sant?
Jonas 17:50
Ja. Og i Norge er vi veldig trent til å tenke fat olje og rør med gass, ikke sant? Så vi er veldig trent til å tenke lagervare, også med vannkraften. Det er også lagervare, kan du si, men når vannet skal renne inn i strømsystemet, blir det veldig ferskvare. Og det hjelper ikke å ha Europas største lagringskapasitet på energi i form av vann, hvis disse vannkraftverkene bare kan gi en viss mengde effekt til enhver tid, ikke sant?
Tommy 18:27
For det er denne berømte flasketuten, om den rett og slett er stor nok, sant?
Jonas 18:31
Ja, ja.
Tommy 18:32
Etter å ha lest boken har jeg tenkt mye på det dere snakker om, at vi trenger en fast last, altså en grunnlast. Og der tror jeg at næringsbygg hadde vært et veldig fint eksempel, fordi i mitt hode er næringsbygg en ganske bra bidragsyter, der du har noe som alltid er på. Du har gjerne noen pumper som alltid er på. Du har noen servere og datarom som alltid er på, og så har du noe lys som gjerne er på store deler av døgnet. Og så har du variabel last med ventilasjon og noen ovner og alt sammen. Er byggene våre rigget for å ha alternativ energi, eller er det sånn at denne flasketuten hele tiden må varieres for mye?
Jonas 19:22
Ja, så det er klart at i Norge, spesielt i husholdningene, er mye av strømforbruket faktisk varme. Jeg tror vi snakker om 70 prosent eller noe sånt. Og mye av det kommer på vinteren, og det er det som gjør at systemet vårt blir veldig presset opp mot grensen når kuldesjokket kommer noen dager i januar, og det er noen vindstille dager, og det eneste som kan levere, er vannkraften. Og den har en viss kapasitet. Behovet på den kalde vinterdagen blir litt sånn at husholdningene styres etter været, og kanskje ikke så mye etter vår såkalte fleksibilitet. I hvert fall ikke når vi har Norgespris. Da bruker vi den strømmen vi trenger, og det gjør at vi får denne typiske vinterknipen.
Vi har ikke presset kapasitet hele året, men vi er presset noen timer på vinteren, og da er det utfordrende for noen kunder i forhold til andre kunder. For vi kan ta disse datasentrene, som har egen diesel-backup. De kan gjerne tegne egne avtaler med strømnettet, hvor de kan si at bare vi får strømtilkobling, så kan vi godt ha en sånn tilknytning på vilkår. Vi sier bare takk, og at vi kan hjelpe nettet ved å ikke bruke strøm visse pressede timer på vinteren. Så det er ikke alle næringer i Norge som kan ha denne typen usikkerhet rundt strømtilførselen, ikke sant?
Sara 21:32
Er det det som er forbrukerfleksibilitet?
Jonas 21:35
Ja, altså, det ene er forbrukerfleksibilitet, ikke sant? Det er hvis du frivillig velger å kjøre ned forbruket ditt, eller lade elbilen natt til søndag hvis det er lav strømpris da, og sånt. Mens tilknytning på vilkår, det er litt mer forbrukertvang. Du som forbruker ser at strømsystemet er presset til randen, og den eneste måten du kan få tilgang til litt strøm på, er hvis du inngår avtaler som gjør at du ikke er sikker på at du har strømmen. Du har strømmen nesten hele året, men det er noen timer i året du ikke får strøm, og du vet ikke helt eksakt når. Men det må du leve med.
Tommy 22:23
Når du sier at forbrukerne må leve med slike avtaler, tenker du da på næringsaktører som må inngå avtale med nettet om at de ikke får garanterte mengder?
Jonas 22:33
Ja, så det ene er å få full nettilkobling, hvor du kan kjøpe strøm hele året. Og så er det noen steder hvor nettet allerede er presset, og det er rett og slett ikke mer kapasitet igjen. Det eneste som er igjen da, er å få en sånn avtale om tilknytning på vilkår. For selv om det er noen timer på vinteren hvor det ikke er kapasitet i nettet, er det mange, mange timer i løpet av året hvor det er masse ledig kapasitet, spesielt på sommeren, når det er lite forbruk fra husholdningene og sånt.
Nettet: energiloven 1990, overutbygging, og så bråstopp
Tommy 23:19
Når du er inne på nettet, er det kanskje det aspektet jeg lærte mest av i boken. Både hvordan dere beskriver hvordan nettet i Norge er bygget opp, og hvordan det setter litt av forutsetningene for krisene vi er i. Men også denne nettkrisen, som er en av de fem krisene vi er i. Kan du ta oss med på hvorfor vi endte opp i en nettkrise?
Jonas 23:48
Det som skjedde i 1990, var at vi fikk den nye energiloven. Frem til da hadde vi overbygd nettet vårt og overbygd kraftproduksjonen. Så i 1990 var det helt stopp. Nå skulle vi prøve å sette opp et marked hvor vi skulle utnytte de ressursene vi allerede hadde bygd ut, og utnytte det nettet vi hadde best mulig.
Når vi hadde overutbygd både kraft og nett, ble alt dette utover nittitallet og totusentallet tatt over. Det var ingeniørene som bygde det opp, og så var det blårussen som kom inn og tenkte at nå skal vi prøve å få tynt mer ut av dette systemet. Og det klarte man, fordi det var veldig mye kapasitet. Og det var i en tid hvor ingen snakket om elektrifisering eller behovet for at mer skulle gå på strøm. Og så kommer vi til 2020 og etter det, og så kom vi i elektrifiseringens gullalder, og da er det plutselig bråstopp i elektrifiseringen. Nettet er fullt.
“Det er som blodsystemet. Ingen bryr seg før man får blodpropp”
Sara 25:07
Men jeg synes det er interessant at det er først når det begynner å bli problemer i nettet, at man begynner å snakke om nettet. Det var etter blackouten i Spania og Portugal at Jonas ble invitert til å snakke om strømnettet. Det tror jeg ingen hadde snakket om, eller i hvert fall ikke med deg, før. Og det ble en episode på over to timer et sted om strømnettet.
Så det er interessant. Hvis man sammenligner med blodsystemet i kroppen: Det er ingen som bryr seg om det før man får blodpropp. Da vil man kanskje kartlegge litt. Hvordan ser dette ut, og hvordan kan vi optimalisere det? Og jeg føler vi er i den fasen nå, hvor folk blir litt mer interessert i nettet.
Jonas 25:51
Men det interessante er at selv om vi sier at strømnettet er fullt i dag, så er det egentlig ikke fullt, fordi nettet har sånne masker, ikke sant? Det er masket nett, bygd opp sånn at selv om en komponent på veien fra produsenten til deg som forbruker skulle slås ut, så skal du likevel få strøm. Det kalles N-1-prinsippet. Så egentlig har vi satt opp systemet sånn at vi skal sikre at du får strøm selv om det skjer feil. Så det er klart at vi kunne utnyttet nettet mye mer hvis vi hadde turt å kjøre litt nærmere stupet.
Spania-blackouten: kunne det skje i Norge?
Martin 26:43
Så det er en redundans i nettet som sørger for at hvis en linje går ned, så har man fortsatt dekning til alle. Dere var inne og pratet om Spania, og jeg tror de fleste husker da hele Iberia-halvøya gikk svart. Var det timer eller dager før de fikk strømmen tilbake?
Jonas 27:08
Det var vel en halv dag, tenker jeg.
Martin 27:10
Og så vidt jeg forstår, og det var den mest nerdete biten for min del, så er det en viss grense for hvor mye strømnettet tåler av fornybar energi.
Jonas 27:29
Ja, altså, det man kan si om Spania, er at de har satset veldig mye på solkraft. Og det er kanskje ikke så overraskende, i og med at de er i de sørlige delene av Europa. Det er litt bedre sol der enn her i Norge, som er det andre kaldeste landet i Europa. Men det man kanskje ikke hadde tatt inn over seg, var at man ikke hadde rigget systemet for å integrere all den solkraften. Man hadde ikke stilt krav til solkraften om å kunne levere en del av de systemtjenestene som det eksisterende nettet hadde. Og så viste det seg at det var de sørlige delene av Spania hvor systemet var mest sårbart. Og det var ikke overraskende der strømbruddet startet.
Martin 28:34
Kunne vi hatt samme utfordring som i Spania? Har nettet i Norge like stor risiko for …
Jonas 28:43
Det er klart at Statnett i Norge nok er litt mer konservative i tilnærmingen til driften av nettet enn den spanske nettoperatøren har vært. Men du kan se for deg scenarioer i Sør-Norge, for eksempel hvor markedet sier at vi skal importere masse sol på kablene, samtidig som det kanskje er mye vindkraftproduksjon i Sør-Norge, og hvor det er lite forbruk. Og så stenger vannkraften ned, og markedet sier egentlig at vi ikke skal ha noe av den produksjonen som typisk har vært der for å bygge opp det systemet vi har. Og så kommer alt det nye inn, som ikke har kjørt seg inn ennå.
Da kan du presse systemet mot en slags grense. Men det Statnett gjør for å hindre markedet i å komme dit, er å redusere ytelsen på kablene i visse timer, for eksempel, for å ha mer marginer i nettet og så videre.
Sara 30:03
Men noe som har vært nyttig for meg, er å forstå de grunnleggende tingene med hvordan ulike kraftverk bidrar i nettet. Som du nevnte, om det var en høyere fornybarandel som gjorde det i Spania: Siden vannkraften er fornybar, vil jo ikke det gjelde der. Så i stedet vil man snakke om de bidrar til rotasjon, for å stabilisere frekvensen, og det trenger man.
Jonas 30:33
Det er det med de klassiske produksjonsenhetene. Vannkraft, kjernekraft, gasskraft og kullkraft har en del egenskaper som de nye produksjonsenhetene, solkraft og vindkraft, ikke har. De nye fornybare kildene er det som kalles omformerbaserte, så de leverer ikke 50 hertz rett ut på nettet. De går via en omformer som gir den frekvensen, og det er litt mer sånne komponenter som kanskje ikke ennå har blitt bygd for å bære nettet, men heller for å bare henge på nettet.
50 Hz, AC/DC og hvorfor sol og vind utfordrer nettet
Martin 31:21
Og takk, Sara, at du dro oss inn i dette, for dette var den biten som var mest tilfredsstillende for min del. Nå lærte jeg noe grunnleggende nytt. Og det begynner egentlig med å forstå 50 hertz, som vi nevnte så vidt i forrige episode med Sunday Power, og hvorfor 50 hertz er så viktig og hvor det kommer fra i nettet vårt. Kan du ta den pedagogiske, Jonas, og ta oss gjennom hvordan strømmen faktisk blir sendt rundt?
Jonas 31:52
Ja, det er litt interessant at når vi går til hjemmene våre, kan du se at den tekniske strømmen der er likestrøm. Det er strøm som ikke veksler, men som går jevnt og trutt én vei. Det er litt det samme som du får fra batteriet du kjøper på butikken. Mens strømsystemet vårt er vekselstrøm. Men hvis du tar de største utenlandskablene våre, går det plutselig over til likestrøm igjen. Så i småelektronikk er det likestrøm, og ved veldig høye spenninger er det likestrøm, og ellers er det vekselstrøm. Og det har et historisk preg over seg. Det går egentlig tilbake til den store krigen mellom Tesla og Edison, som kranglet om hva som var best, vekselstrøm eller likestrøm.
Martin 32:59
AC/DC-krigen.
Jonas 33:00
Ja, ja, ja. Og det var Tesla som vant. Det er litt av grunnen til at vi er der vi er i dag. Det beste argumentet for vekselstrøm var rett og slett at vekselstrøm kunne du putte inn i såkalte transformatorer, så du lett kunne få spenningen opp og ned mellom ulike nivåer. Og det viste seg at hvis du enkelt kunne transformere spenningen opp og ned, kunne du gå fra ett sted, transformere den opp til høy spenning, transportere strømmen veldig effektivt til et annet sted og så transformere spenningen ned igjen. Det reduserer tap og gjør det mer energieffektivt. Men i nyere tid har kraftelektronikk kommet, nyere teknologier som gjør at man mer og mer effektivt kan bruke likestrøm. Så i dag er ting veldig annerledes enn da denne krigen startet.
Tommy 34:01
For dette er sånne spørsmål jeg har. Jeg er elektriker i bunnen, så dette har irritert meg grønn. Jeg monterte sol på taket for noen år siden og måtte forstå det. Og det var da jeg virkelig fikk syretest i hodet: Dette er DC-spenning som går inn i en omformer, som igjen blir transformert til AC, som igjen blir transformert tilbake til DC for å lade bilen min. Og vi snakker om litt tap på veien også. Det er noe som forsvinner i varme, holdt jeg på å si. Har du noen tall på hvor effektiv denne AC-DC-AC-DC-dansen er?
Jonas 34:39
Altså, det er klart det er tap, men det er overraskende lite tap. Når du skal lade en elbil, mister du ikke så mye strøm som når du kjører bensinbil. Og ja, mye går til varme. For elektrisk omforming snakker man om at maks 5 prosent går tapt.
Tommy 35:13
Det som også slo meg da jeg fikk denne solinstallasjonen, og det er kanskje oppfølgingsspørsmålet mitt til det vi snakket om med Spania og det å ha varierende flasketuter: I Bergen har vi av og til skyer på himmelen, og når disse skyene kommer, produserer jeg plutselig 13 kilowatt, og så 300 watt, og så 13 kilowatt og 300 watt. Og siden jeg også er automatiker, har jeg programmert det sånn at med en gang solen produserer, går alle varmekablene på, og så av igjen. Og da kunne jeg se at en kontaktor for å slå av og på en varmekabel kunne gå inn tre, fire hundre ganger på en dag. Og da ødelegger du alt.
Det var selvfølgelig dårlig programmering fra min side, men det var fordi jeg var vant med andre typer laster enn noe som er så flyktig som sol, og kanskje spesielt i Bergen med skyer og regn. Men er det denne parallellen som er problemet med sol og vind? At det etter mitt syn er vanskelig å si at det er stabilt over tid, fordi det er så mange ting som påvirker det?
Jonas 36:19
Ja, altså, hvis du tar sol, så vet vi når den kommer. Den kommer innenfor et visst tidsrom hver dag. Og så …
Tommy 36:32
Ikke i Bergen.
Jonas 36:33
Ja, kanskje ikke i Bergen, men solen har en døgnsyklus. Og den har også en årssyklus, sånn at vi vet det er mer på sommeren enn på vinteren. Så sånn sett passer solkraft mye bedre med batterier, for eksempel. Det er lettere å dimensjonere batterier for en døgnsyklus enn å dimensjonere batterier for en treukerssyklus.
Sara 37:03
Som vind.
Jonas 37:04
Vind har ikke noen fast syklus, ikke sant? Det er veldig lite grunnlag for å vite når den kommer. Mens på sol vet du mye bedre når den kommer. Men så har du disse skydekkene, litt sånn krydder på toppen, som gjør det litt volatilt. Men det kan selvfølgelig batterier jevne ut, siden det kan være ganske korte spikes.
Sara 37:35
Så når man vanligvis snakker om variable energikilder som sol og vind, vil du lage et skille: Sol er bare litt variabel, men vinden er veldig …
Jonas 37:44
Okei.
Sara 37:45
Høres det sånn ut?
Jonas 37:47
Ja. Nå vil de som er glade i vinden, gjerne si at vinden også kan produsere om natta. Det kan ikke solkraften.
Side 148: “Å eksponere oss for strømprisene utenfor var en villet strategi”
Martin 37:58
Ja, det ble en litt emosjonell reise å lese boka deres også, Jonas og Sara. Det var et tidspunkt hvor jeg satt og dirret litt av irritasjon i stolen, og det er på side 148. Vi har pratet litt om prissettingen av strøm, at det er den dyreste produksjonskilden som setter prisen for hver time når vi priser strømmen. Og da skriver du egentlig rett ut at det å eksponere oss for strømprisene utenfor Norge var en villet strategi. Vi ville la oss smitte.
Hvorfor? Man visste at strømprisene ville øke også før beslutningen om kabelen ble tatt. Og det var hele poenget. Det skulle gi økte inntekter til strømselskapene og Statkraft, og i sin tur skulle disse være gunstige for Norge. Norge ønsket nemlig å bygge ut mer vindkraft. Utfordringen var at lave strømpriser gjorde at det ikke var lønnsomt for Statkraft å bygge ut mer kraft. Så derfor legger man på plass utenlandskabler som gir oss strømsmitte, som gir oss en strømkrise og en energikrise. Det er ganske frustrerende som gårdeier å sitte og lese disse sidene og se at den energisituasjonen man må forholde seg til nå, når man ikke får Norgespris, faktisk er villet politikk.
Jonas 39:29
Ja, og så var det en annen side av den historien: Det var faktisk noen argumenter for disse kablene. Det handlet om det vi snakket om tidligere, at Norge har et ganske sårbart strømsystem. Vi snakket om strømbruddet i Spania, hvor de har blitt for dominert av sol. Skal du ha et sunt strømsystem, handler det om at du må ha et sunt kosthold. Du må ha et balansert kosthold. I Spania er det veldig dominert av sol. I Norge er vi veldig dominert av vann, og det skaper sårbarhet.
Og da var argumentet for disse kablene at vi måtte koble oss på andre land som har andre strømmikser, som kan gi oss mer energisikkerhet. Men allerede da disse kablene ble planlagt, var masse kjernekraft og kullkraft i disse landene planlagt stengt ned.
Sara 40:25
Ja, for selv om det er helt tydelig at enkelte politikere sa at dette skulle være grunnen, at vi skal få høyere strømpris for at det skal lønne seg med mer kraftutbygging og sånn, så er det vel noen som vil si at selv om noen politikere sa det rett ut, så er ikke det hele sannheten.
Jonas 40:43
Hvis du leser Statnett sin søknad, står det ingenting om strømpriser der. Det er bare fokus på energisikkerhet.
Martin 40:49
Men har vi betalt en for høy forsikringspremie for den sikkerheten?
Jonas 40:59
Ja, men det er klart at energisikkerhet koster. Det ser du også med strømbruddet i Spania, hvor det kostet 20 milliarder kroner i tap på en halv dag. Det er veldig dyrt å ikke ha strøm også. Så det er litt derfor man som samfunn må ta en høy kostnad for energien for å være sikret. For har man ikke nok energisikkerhet, kan det også bli et økonomisk spørsmål.
Sara 41:35
Men det er interessant at det finnes andre veier, som Sverige, som takket nei til en kabel til Tyskland og heller vil bygge kjernekraft for å sikre seg selv.
Jonas 41:45
Ja. Sverige takket nei til den nyeste kabelen, og det var fordi de ikke var helt fornøyd med det landet de skulle utveksle kraft med. Og det har også litt med kraftutveksling å gjøre: Hvis det handler om samarbeid, og man føler at partneren din ikke akkurat drar i den retningen du selv hadde håpet, så føler du deg litt lurt.
Martin 42:09
De er kanskje litt diplomatiske der, men jeg tror sitatet fra Sverige var: “Vi ville ikke koble oss på et dysfunksjonelt strømmarked som Tyskland.”
Norgespris: opioidkrise, valgflesk, og næringsbygg som ikke roper høyt nok
Martin 42:22
Jeg tror det er en frustrasjon. Det visste vi faktisk ikke da vi startet STRØM-sesongen, Tommy, men det har blitt tydeligere egentlig for hver episode at vi som jobber med næringsbygg, føler oss litt glemt med den kompensasjonen som har kommet. I den situasjonen vi endte opp i, har man satt på et plaster som er Norgespris, som også påvirker prisingen i markedet og kan forsterke den priskrisen vi står i. De som driver med næring, blant annet hotelleieren som Tommy refererte til tidligere, sitter igjen med svarteper og betaler egentlig en økt skatt på næringseiendom. Har man tatt god nok høyde for dem som ikke får Norgespris?
Jonas 43:13
Ja, men jeg tror tanken her var rett og slett å bare dope ned befolkningen med Norgespris. Det er nesten som en slags opioidkrise, ikke sant? Og når du doper ned hele befolkningen i Norge med Norgespris, kunne Arbeiderpartiet vinne valget på det, ikke sant? Så det er en kjempeeffektiv politikk. Det er kanskje ikke det mest optimale for samfunnet, for det er overhodet ikke noen varig løsning, og det er bare et plaster på et åpent sår vi fortsetter å skjære i. Men samtidig er det genialt politisk spinn.
Sara 43:58
Hva med nærings …
Jonas 44:00
Nei, nei, det er det. Det er der, ikke sant? Demokratiet. Det er der husholdningene dominerer. Næringsbyggene roper ikke så høyt i mediene, og det er ikke så mange tastaturkrigere på Facebook som taler deres sak. Så da blir det ikke Norgespris til dem.
KI-krisen: kokken som spiser opp råvarene
Tommy 44:23
Du er ikke den første gjesten her som har pekt på den konklusjonen, at dette var godt, gammeldags valgflesk. Det er vel det Edgeir også sa i episoden. Men hvis vi skal bevege oss litt videre fra én krise til en annen, så kommer vi inn i KI-krisen. Plutselig skal det bygges masse datasentre, og plutselig skal det skje veldig mye. Hva er det dere ser med denne neste krisen? Han er vel ikke på vei, han er vel allerede kommet inn.
Sara 45:03
Ja, altså, grunnen til at vi kaller det en KI-krise, er nettopp at datasentre krever så mye strøm. Og det er et stort paradoks der, fordi mange snakker om at KI skal være løsningen, også for energisystemet. Det skal løse nettproblemer og alt sånt. Men samtidig krever det veldig mye strøm. Så vi bruker det bildet i boka at det er som å sende en kokk til en landsby som skal lage mat, men som spiser opp alle råvarene på veien.
Tommy 45:37
Vi liker jo alltid … Nå har det vært litt dystert med alle disse krisene. Så hvis vi skal prøve å tenke litt oppløftende: Kan disse datasentrene kanskje være løsningen, hvis vi klarer å bruke begge ender av det? Jeg skal prøve å forklare spørsmålet litt bedre, og nå kommer jeg med en påstand som folk kan skyte meg ned for. Men datasentrene bruker gjerne fastlast. Kan det stemme at vi kan predikere litt hvor mye energi de skal bruke? Og så er det masse GPU-er og PC-er som avgir energi.
Så hvis vi klarer å bruke energien disse lager, og samtidig har den jevne lasten som vi hele tiden vet om, kan det i stedet for KI-krisen bli KI-hjelpen som kommer til landet for å stabilisere oss? Og vi bruker all denne energien til å produsere varmt vann til alle næringsbygg i nærheten. Kan vi se en sånn happy ending i dette?
Jonas 46:45
Du skriver litt om det, du. Det var vel du som fant disse ideene i boka, tror jeg.
Sara 46:53
At det skal …
Jonas 46:54
Du tok jo det eksempelet fra Sverige, men jeg husker …
Sara 46:59
Ja, Stockholm Data Center Park eller noe.
Jonas 47:03
Ja, ja, ja.
Sara 47:04
Der brukes mye varme inn i fjernvarmenettet.
Jonas 47:10
Ja, så det er noen lyspunkter. Selv om eksemplene ikke er mange, så er det noen der. Og det er litt den kroppsanalogien som Sara brukte når hun skulle lære av kroppen. I kroppen er det enten datasenteret på topplokket, eller så er det varme som også brukes. Og så er det strøm, som er muskelkraften. I kroppen har vi denne perfekte energisymbiosen, altså perfekt energieffektivisering. Mens energieffektivisering i det virkelige liv ser vi ikke så mye av, fordi da bruker man energi til ett formål, og så kommer det litt restenergi som ikke kan utnyttes. Men i kroppen er det ikke noe søppelenergi. All energien blir brukt til noe.
Sara 48:04
Jeg hørte en podcast helt nylig om at både Sverige og Finland er ganske langt fremme med å utnytte varme fra datasentre, men at vi i Norge ikke er så langt fremme på det. Så vi har kanskje noe å lære av dem? Vet ikke.
Tommy 48:17
Det høres ut, Martin, som at dette i hvert fall er en av de tingene vi må nørde videre på. Så jeg tror reisen videre er satt. Men for å forstå dette og legge opp til en litt bedre tur: Er det noe spesielt med disse datasentrene? Trenger de en spesiell type strøm? De bruker veldig mye, og de kan bruke like mye energi om natten, men redundans tipper jeg er veldig viktig her. Vi vil ikke at BankID og betalingsterminaler skal gå ned. Er det noen risiko med å være det landet som tilbyr datasenterstrøm?
Jonas 48:53
Ja, altså, det er klart at det er en del risiko vi påfører oss selv, altså digital risiko, gjennom at vi er veldig avhengige av digitale systemer langt, langt unna. Så det å bygge opp digital infrastruktur i Norge er bra. Og i boka har vi en tese om at vi må bli sunnere og sterkere. Sunnere handler om at vi må bruke energi mer effektivt, og vi må tenke på utslipp, utslippskutt. Det er sunnere. Sterkere betyr at vi må prøve å forberede samfunnet til å bli så robust at man kan se for seg verdiskapning i en fremtid hvor olje og gass er på vei rett ned. Vi ser til og med at Sokkeldirektoratet viser at i 2038, selv i et optimistisk scenario, vil olje- og gassproduksjonen gå rett ned.
Og da er det viktig i Norge å se på hvilke kandidater det er til næringer. Det er klart at i Norge har ikke alle disse batterifabrikkene slått an så bra, eller hydrogenfabrikkene. Ikke alle er så fan av havvind lenger, for eksempel. Så det er mange typer næringer som har blitt spådd å skulle være det nye eventyret. Men litt sånn stille bak radaren er det en næring som heter datasentre, som ikke ber om subsidier, men som ber om strøm. Og den strømmen de vil ha, tar opp køen og gjør at de konkurrerer med andre former også. Det er ikke lett. Men hvis disse datasentrene klarer å skaffe nok strøm uten at det går for mye ut over fellesskapet i fremtiden, så vil det kunne være en mulighet for Norge.
Martin 51:06
Det er her det skurrer litt for meg, for når vi tenker på denne fantastiske symbiosen med å bruke energi og gi varme til byggene, så blir jeg litt deprimert igjen. For så leser jeg i boken et sånt crossover-kart over Norge, en sånn X, hvor vi ikke har mer strøm. Og så tenker jeg at der vi ikke har mer strøm, der har vi masse næringsbygg. Og der vi har mer strøm, der er det beitemarker og ikke så mange næringsbygg vi kan dumpe energien til.
Jonas 51:30
Ja.
Martin 51:30
Så spørsmålet er: Er vi et KI-vennlig land? Er det i Norge vi skal bygge disse datasentrene, sånn akademisk?
Jonas 51:39
Nå er dere sikkert opptatt av energieffektivisering, og hvis du tenker på strømforbruket til disse datasentrene, så viser det seg at fordi Norge er det andre kaldeste landet i Europa, blir strømforbruket til datasentrene betraktelig lavere, fordi du bruker mindre …
Sara 52:07
Har du noen tall?
Jonas 52:08
Ja, altså, globalt har de et strømforbruk som er cirka 50 til 60 prosent mer enn det disse AI-serverne eller IT-serverne bruker. Mens i Norge snakker vi om 10 til 15 prosent. Så vi kutter strømforbruket med en tredjedel. Så det er også …
Sara 52:31
Hvis det er det mest klimavennlige stedet å ha datasentrene, så er det nesten en moralsk plikt å ha dem.
Martin 52:39
Men da kommer vi til de rammevilkårene som nettet setter. Og det er derfor jeg tenker at min nøkkel, nå skulle jeg si takeaway, men det er ikke godt norsk, min tanke fra boka, er hvor viktig strømnettet er for å sette mange av forutsetningene. For køen på nettet for datasentre nå skyldes ikke mangel på vilje til å investere og muliggjøre det mest miljøvennlige datasenterpotensialet i verden, som Sara sier. Men det ligger vel åtte ganger det som er mulig å levere, i kø for datasentre hos Statnett nå. Så vi har ikke kapasitet til å ta imot dem.
Jonas 53:29
Nei, strømforbruket til datasentre har doblet seg fra 2024 til 2025. Så det er klart at det har vært en bratt vekst de siste årene. Det betyr ikke at datasentrene bruker veldig mye strøm i dag. Vi snakker om litt i overkant av 2 prosent av totalen. Men hvis denne utviklingen fortsetter, så …
Sara 53:53
Så må de build your own power.
Jonas 53:54
Ja, da må de begynne å ta litt ansvar for sin egen strøm.
Martin 53:58
Vi skal faktisk prate med et selskap som ser litt på den muligheten neste uke: BW Velora. De tenker litt mer kreativt rundt hvordan de kan bruke lokale synergier rundt skipsverft eller andre produksjonsanlegg til å dele strømproduksjon lokalt, behind the meter eller bak meteren. Så man unngår å måtte stå i denne tilkoblingskøen hos Statnett. For det største hinderet nå er at det ikke er nok kapasitet i nettet. Man kan ikke koble seg på, man får ikke strømmåler.
Jonas 54:39
Nei, men det er klart at det er viktig for disse datasentrene å få sosial legitimitet. Da er det viktig for dem å markedsføre at de har disse dieselaggregatene, som er viktige for beredskap, og som nettet kan få tilgang til hvis man for eksempel gjør avtaler om det. De har UPS-systemer, batteripakker som er satt opp for at hvis de mister strøm fra nettet, så skal batteripakkene kunne gi strøm før de går over til diesel i en krisesituasjon. Og disse batteripakkene kan også brukes til å støtte opp nettet og selge balansekrafttjenester til nettet. Så det er vel litt det der å se helheten.
Martin 55:23
Problemet her, hvis jeg skal prøve å oppsummere det litt enkelt, som du egentlig sa innledningsvis, Jonas, er ikke at vi ikke har nok strøm, men at vi ikke har nok effekt til enhver tid. Blir det riktig å si? At det er noen tidspunkter på døgnet der vi ikke har en GWh tilgjengelig for datasentre, fordi da kommer alle hjem og setter elbilen på lading og fyrer opp på kjøkkenet.
Jonas 55:53
Men det morsomme med datasentrene, det er at deres største strømbehov er på sommeren, når det ikke akkurat er så presset på nettet.
Martin 56:04
Hvorfor er det på sommeren?
Jonas 56:05
Fordi da er det varmest, og da trenger de mest kjøling. Men der har du også litt rigide regler, ikke sant? Statnett er ikke vant til å tenke time for time, så de tenker bare: “Åja, det datasenteret bruker maks denne effekten.” Og så har vi knipa ikke på sommeren, men på vinteren, og den har Statnett typisk ikke engang klart å ta høyde for. Og når du ikke engang klarer det, blir det vanskelig å få nettet til å gå opp når du har et høyt forbruk på sommeren, som egentlig ikke er så stor utfordring for nettet som det Statnett kanskje ville sett i sine …
Sara 56:54
Modeller.
Jonas 56:54
Modeller, ja. Fordi man ikke ser time for time så nøye. Og det er klart at hvis man får litt bedre oppløsning på hvordan man planlegger nettet, så blir det enklere å få ting til å gå opp.
Råd til gårdeiere: vi kommer ikke tilbake til billig strøm
Martin 57:09
En bra overgang til neste uke, når vi skal nerde ut om enda mer om datasentre. Jeg skal ta med meg den videre. Til dere som har vært med oss gjennom samtalen nå, Jonas og Sara: Bortsett fra å komme seg til Norli og kjøpe denne, hvilke råd har vi til en gårdeier som nå tenker fem til ti år frem i tid, for å ruste seg for både den nåværende energikrisen og kanskje de kommende krisene, når vi ser den køen som står og de endringene som kommer? Må man forholde seg til at strømprisen bare kommer til å fortsette å øke, eller kommer utfordringen til å ligge i nettet?
Jonas 57:53
Ja, det er mange spådommer om at strømprisene kommer til å gå ned og så videre. Men jeg tror at det systemet vi har bygd i Europa, ikke er rigget for at vi noen gang kommer til å få billig strøm, sånn som ting er nå. Og den situasjonen vi er i nå, er ikke noe som ble skapt i går. Den ble skapt for ti, tjue år siden. Når det tar så lang tid å skape en situasjon som den vi er i nå, så tar det også lang tid å komme ut av den. Vi ser nå at vi egentlig ikke har lært noe av energikrisen i 2021 og 2022.
Vi ser at gassprisen etter krigen i Iran har gått opp og doblet seg på bare et par dager, og det er historisk lave gasslagre i Europa. Så det er ingenting som tilsier at denne energikrisen, som vi trodde vi hadde kommet ut av, skal bli avlyst i nær fremtid. Og jeg tenker det samme med Norgespris. Det er ikke noen varig løsning, og det er ikke sikkert at det er et grep som fortsetter langt fram i tid. Så jeg tenker at i et ti, femten års perspektiv er det ganske stor usikkerhet.
Sara 59:23
Så rådet ditt var: Bruk mindre strøm.
Jonas 59:25
Ja, det er jo det. Men det er klart at vi er et av de kaldeste landene i Europa. Det er selvfølgelig fordeler med datasentre. Det er kanskje ikke så fordelaktig med bygg, og da blir det å ruste seg opp mot denne virkeligheten man møter. Norge har historisk sett vært et veldig kaldt land, men samtidig har vi hatt historisk lave strømpriser, fordi vi har hatt denne nedbetalte vannkraften som vi produserer for 14,7 øre. Og det har på en måte kompensert for denne konkurranseulempen, kan du si.
Men i fremtiden er denne realiteten satt litt til side, og da blir det å ruste seg for en framtid hvor man ikke kan lene seg på billig strøm. Det blir knappere, og vi har elektrifiseringsrevolusjoner som for eksempel kunstig intelligens, som har et umettelig behov for strøm. Det er ikke som med deg når du skal spise i løpet av en dag. Det er begrenset hvor mye mat du klarer å få i deg. Skal du bygge et hus, er det begrenset hvor mye byggematerialer du trenger. Men for kunstig intelligens er det ingen grense for hvor mange beregninger du ønsker å gjøre. Så vi møter en virkelighet, tror jeg, hvor knappheten på strøm blir mye, mye større enn det vi er vant til fra før, og spesielt knappheten på utslippsfri strøm, som blir et større gode i fremtiden.
Outro + Sara klarer outro-testen
Tommy 61:02
Jeg tror det er en ganske, hva skal jeg si, magisk avslutning på en onsdagskveld her vi sitter. Og jeg tror den gjennomsnittlige Praktisk PropTech-lytteren nå sitter litt angstfylt, men samtidig vet vi at en gjennomsnittlig Praktisk PropTech-lytter er en av dem som er flinke til å ruste seg. Vi hørte det i åpningsepisoden med Thomas Jakhelln, som begynte å ruste seg for dette for mange, mange år siden. Han var egentlig nesten litt, jeg skal ikke si glad, men han så ikke så negativt på de høye strømprisene, for det viste også at ENØK-investeringer lønte seg. Så det er noe positivt ut av det også, at vi har veldig, veldig mange gode ENØK-løsninger. Det skriver dere litt om i boken, og så tror jeg det er litt diskusjon om hvor stort potensialet er. Men at det er stort potensial i eksisterende bygg for å kutte energi, det tror jeg absolutt.
Og med det tenkte jeg på en avslutning her, Martin, som var litt interessant. Jeg skulle til å si at det er en ære å ha et par i studio. Det har vi hatt før også, så jeg kan ikke avslutte med det heller. Men det er i hvert fall første gangen vi har hatt noen som har skrevet en bok sammen, og det er også en litt stolt avslutning for Praktisk PropTech. Meg og Martin har brukt masse tid på å bli kjent med dere på forhånd, og nå kommer syretesten på om dere er blitt kjent med oss. For nå kommer den vanlige outroen vår, og den avslører veldig tydelig om dere er lyttere eller ikke. Og nå ser du, Martin, nå er det angstfylt her. Så vi prøver, og så ser vi om vi feiler. Det er alltids like gøy å feile også.
Så med det er dessverre nok en episode av STRØM-sesongen med Praktisk PropTech over for denne gang. Dette er episode nummer 111. Vi har en ganske bestemt bestilling fra gårdeierne. Vi har ikke fått svar på alle, så det kommer mer. Men for denne gang: Mitt navn er Tommy.
Martin 62:50
Og jeg heter Martin.
Sara 62:51
Og du heter?
Jonas 62:51
Jonas.
Sara 62:53
Og jeg heter Sara.
Martin 62:55
Sara Tokumitu. Og dere har hørt på Praktisk PropTech.
Tommy 63:02
Sara fikk ett poeng. Jonas fikk null.
