Episoden åpner med noen klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:35.
Tre kontroversielle Edgeir-sitater
Edgeir 00:00
Statnett er med og sørger for at strømprisen for norske husholdninger og for så vidt næringsbygg er høyere enn nødvendig.
Regjeringen har gått inn for en politikk for å gjøre Norge, som allerede er et veldig lite energieffektivt land, til verdens mest energi-ineffektive land. Det er det den politikken gjør.
Jeg ville si at svenskene har slått teknisk knockout på oss. Det er ikke at de er bedre enn oss, det er fullstendig knockout.
Velkommen fra vinduskarmen i Førde
Martin 00:35
Vi sitter i vinduskarmen her i Førde og ser ut over en vakker solnedgang. Vi har kommet til hovedkvarteret til Tibber og sitter i godstolen. Edgeir, velkommen inn i Praktisk PropTech.
Edgeir 00:47
Tusen takk, og velkommen til Førde!
Tommy 00:50
Vi må ta en fun fact, Martin. Det skjedde noe magisk her i Førde for 19 år siden. Hva skjedde da?
Martin 00:55
Da møtte jeg min kone.
Tommy 00:57
Det er veldig, vi er …
Martin 00:59
Ja, så her er jeg.
Tommy 00:59
Memory lane.
Martin 01:00
Memory lane, og så landet vi på Bringeland i går natt. Det var vakkert. Men det er ikke mimring av min romantiske historie vi har kommet til Førde for.
Vi nevnte litt i oppstarten her at vi hadde gravd oss litt ned i avtalene til Tibber. Og vi føler at den typiske Praktisk PropTech-lytteren kan føle seg litt ekskludert når dere setter et sånt øvre tak på 50 000 kilowattimer i året for de kundene dere vil ha. Er næringsbygg kanskje for kjedelig? Er det for komplekst, eller har Tibber ikke kommet til vår bransje enda?
“Vi er et strømspareselskap, ikke et strømselskap”
Edgeir 01:37
Veldig godt spørsmål, og jeg er utrolig imponert over den bakgrunnsjobben. Det tror jeg er første gang jeg har opplevd. Bare for å starte med det taket: Det er ikke noe vi egentlig praktiserer, men det er for å ha en mekanisme for å styre at vi får inn rett type kunder. Vi har opplevd at det plutselig har kommet inn et eller annet som åpenbart ikke er en husholdning, men noe annet. Vi har opplevd veldig mye rart der. Så det er egentlig for å ha den ventilen der.
Men hvis du tenker på hva slags type selskap vi er: Hvis du definerer oss som et strømselskap, så handler det om å levere en kilowattime. Det er den samme kilowattimen man leverer overalt, så hva er så forskjellig mellom næring og husholdning? Men det er hvis du er et strømselskap. Vi definerer oss som et strømspareselskap, eller et teknologiselskap med strømsparing, og da er det et helt annet produkt vi leverer. Da leverer vi et produkt der vi skal enable deg med et verktøy, slik at du på best mulig måte kan få en lavere strømpris ved hjelp av teknologi, ved hjelp av app, ved hjelp av ulike typer integrasjoner, og ved å ha masse smart trading som får alt dette til å fungere sammen. Det er en helt annen type produktdefinisjon av hva vi leverer til deg.
Det betyr at hvis vi skal optimere for at du som kunde skal få best mulig innsparing, så kan du koble inn elbilen din, varmepumpa di, batteriet ditt eller solcellene dine, eller hva du måtte ha. Det er produktet, sammen med appen, vi leverer. Kilowattimen er den samme, men det er dette vi leverer: produkter som gjør at du kan spare 10, 20, 30, 40 prosent på strømprisen ved å koble deg til Tibber, kontra at du er hos et klassisk strømselskap. Det er forskjellen.
Og hvis vi skulle levert det til kontormarkedet eller til et drivhus eller en fabrikk, så er det en helt annen type produkt, en helt annen salgsprosess, en helt annen onboarding, et helt annet økosystem, helt andre integrasjoner, helt andre protokoller. Masse forskjellig. Og vi må ta en annen prismodell og så videre og så videre. Så for oss som selskap er det et spørsmål om hvordan vi får dette til å skalere. Hva er den beste skaleringen? Okay, hvis vi har vunnet masse husholdninger i Norge, hva er det beste å gjøre da? Er det å prøve å adressere noen titalls tusen kontorbygg og drivhus, der vi må gjøre minst dobbelt, trippelt så mye investeringer? Eller gå til Tyskland og tilby egentlig det samme, men justere 20 prosent av plattformen?
Oppskriften på fiasko: ikke prøv å nå alle
Tommy 04:15
Så man har rett og slett tenkt litt kynisk på produktet: Hvordan får vi skalert dette mer? Det handler ikke om å tenke at man skal ta alle byggene i Norge, men om hvordan man påvirker mest ved å gjøre minst mulig?
Edgeir 04:29
Vel, skal du starte et selskap og lykkes med et produkt, så kan du ikke lykkes hvis du gjør alt sammen gjennomsnittlig. Du må ha noe du bare gjør helt fantastisk bra. Noe må være helt fantastisk bra, og da prioriterer du det. Det er den ene delen av det. Den andre delen er at du lykkes aldri hvis du prøver å nå alle. Hvis du skal nå alle kunder i et marked, er det den perfekte oppskriften på fiasko.
Tommy 05:01
Dette var mye å lære, Martin, på de første sekundene.
Martin 05:04
Vi kom fra Sigbjørn i Elhub forrige uke, og han sa: Reis til Førde. Det er der magien skjer.
Tommy 05:12
Du skulle tatt med Sigbjørn, for han har ikke vært her.
Martin 05:14
Ja, vi skulle det. Han har ikke vært her.
Tommy 05:15
Nei. Noen, når de får en god historie, flytter de fjell for å komme opp hit. Andre sitter fortsatt i Oslo.
Martin 05:25
Så Sigbjørn, kom deg til Førde.
Hvis du skulle bygd Tibber for næringsbygg?
Tommy 05:27
Ja. Men hvis vi skal tenke litt på den typiske lytteren: Nå fortalte du om at produktet skal være så utrolig bra, og det tror jeg alle lytterne våre kjenner seg igjen i. Meg og Martin kjenner oss igjen i det, vi er jo store Tibber-fans. Men hvis vi skulle laget det beste produktet for næring, hvordan ville du gått frem hvis du hadde angrepet den verdenen der? Er det lettere å integrere den Teslaen enn et næringsbygg, tror du?
Edgeir 05:52
Jeg tror oppskriften er ganske lik. Da vi skapte Tibber, hentet vi masse inspirasjon fra andre plasser. Men så satte vi det sammen i en kontekst rundt et fokus vi ville oppnå. Med det mener jeg at det vi må ha, er et krystallklart fokus. Når en bygger et selskap, henter en veldig mye inspirasjon. Du prøver å kopiere så mye som mulig fra en del ulike plasser. Men du må hele tiden sette det inn i konteksten av hva det er vi skal oppnå. Hva er visjonen? Hva er verdien det skal gi kunden, og hvordan skal dette passe inn i en forretningsmodell som gjør at det skalerer?
Hvis jeg bare skal ta Tibber sånn som det eksisterer i dag og si at her er versjonen for næringsbygg, så tror jeg det også er en oppskrift på fiasko. Det man må gjøre, er å finne ut hva som er kjerneelementene en kan ta med seg, og hva slags ting som kan passe inn i en næringskontekst. Jeg kan jo leke med ideen, hvis jeg skulle starte et selskap innenfor dette. For det første må du kjenne kunden fryktelig godt. Og hvem er egentlig kunden? Hvem er targetgruppen, den første targetgruppen for et sånt produkt? For når du sier næringsbygg, er det et kontorbygg du mener? Er det den typen? Hva er behovene til de kontorbyggene? Hva er hovedproblemet deres i dag, og hva er det du skal oppnå for dem? Den forståelsen sitter ikke jeg med, så jeg kan ikke gi det svaret. Men jeg vet hva slags elementer av tankegodset jeg ville tatt med for å finne ut av det.
Det aller første jeg ville gjort, var å sette meg ned med så mange av den typen kunder som overhodet mulig og bare nørde meg helt ned i det, slik at jeg skjønte hver eneste lille bit. Jeg tror det finnes et kjempepotensial innenfor næringsbygg og forretningsbygg totalt sett. Det betyr ikke bare kontorbygg, men masse andre typer ting også. Der kan du kombinere to grunnprinsipp: en fryktelig effektiv måte å drifte strøm og strømomsetning på, kombinert med … hva blir et godt norsk ord for asset? Nå står det helt stille. Alle forretninger, alle bygg, er i seg selv en asset. Men du kan også dekomponere det og si at det er veldig mange andre ting. Det har noe lys, det er noe varme, det er noe kjøling, kanskje det er noe batteri, kanskje det er noe produksjon og så videre.
Men det som finnes av muligheter i dag, er å sette sammen et energikonsept på en helt annen måte enn det som var mulig for noen år siden, fordi du har tilgang til andre typer data. Alt som bruker strøm, kan stort sett kobles til internett, og det vil si at du kan optimere det på en helt annen måte. Så den klassiske fastpriskontrakten som en kanskje ville solgt til et næringsbygg, er ikke nødvendigvis den som vil være verdiskapende, verken for leverandøren eller for kunden. Det finnes andre typer konsepter og andre måter å sette det sammen på.
Og det er fordi det som skjer nå i hele strømmarkedet, er at mye av makta blir flyttet over fra produksjon. Hvis vi zoomer helt ut, har makta og styringa i hele strømmarkedet ligget hos produksjonsselskap og nettselskap. Og hvorfor det? Jo, fordi produksjonsselskapene har satt prisen. De har styrt hvor mye som er tilgjengelig, og i praksis har de vært med og satt prisen i det fysiske strømmarkedet. Og de har klart å gjøre det fordi de enten sitter på kullager eller gasslager eller vannmagasin, og da kan de åpne den kranen og produsere når de får best mulig pris for det.
Det som skjer nå, er at den billigste produksjonen å bygge er fra sol primært, og så en god del fra vind. Det er den billigste måten å bygge ut i dag. Men du får veldig dårlig betalt for det, med mindre du kobler det mot et fleksibelt forbruk, eller en måte å koble disse to sammen på. Og det gjør at for hver enkelt megawattime eller kilowattime som ikke har vært styrbart forbruk, men som blir styrbart forbruk, og for hver eneste kilowattime som kommer inn i markedet fra kilder som ikke er styrbare, altså vind og sol, jo mer flytter du maktbalansen over til forbrukssiden. Og der finnes det store forretningsbygg, men der finnes også alle hus som har elbiler og batteri og så videre. Så jo mer av dette du flytter over, jo mer kan du få forbrukssiden til å være med og påvirke prisene og verdiskapingen i hele systemet. I hele strømnettet.
Fleksibilitetsmarkedet forklart: fra spotpris til Grid Rewards
Martin 10:59
Og her får vi helt nye markedsmekanismer som begynner å fasilitere det og gi en potensiell ny inntektskilde. Eller det har jo blitt en inntektskilde for noen. Men la oss ta et steg tilbake og bare forstå hele dynamikken rundt fleksibilitetsmarkedene. Hva er det?
Edgeir 11:12
Fleksibilitetsmarkedet er noe som har eksistert i 20, 30 år, tror jeg. Så det er ikke noe nytt, overhodet ikke noe nytt. Det har eksistert lenge. Det er en mekanisme for å skape balanse mellom produksjon og forbruk, for hvis det er litt ubalanse der, bare littegranne, så får vi blackout. Poenget er at alle de som er ansvarlige for å styre et strømnett, må sørge for at det er perfekt balanse mellom produksjon og forbruk.
For å få det til har vi det som heter spotpris. Et annet ord for det er day ahead market. Du setter en pris dagen før leveransen av strømmen skjer, og det er det som er kjent i dag som spotpris. Men så finnes det intradagsmarked, det finnes regulerkraftmarked, det finnes primærreserver, sekundærreserver, en blanding av ulike typer ting. Dette blir assosiert med fleksibilitet. Men poenget er at den samme kilowattimen kan hende må tweakes litt opp og ned for å treffe, sånn at balansen blir riktig. Det betyr at Statnett, Svenska kraftnät og alle de som styrer det nasjonale nettet og er ansvarlige for frekvensen i strømnettet, altså de nasjonale selskapene, kjøper og selger ekstra produksjon eller ekstra kapasitet eller ekstra forbruk i timene og minuttene og sekundene som er assosiert med leveransen av strøm.
De som leverer og er ansvarlige for spenningen i nettet, er de regionale og lokale nettselskapene, og de har de samme behovene. Men de har litt mindre sofistikerte måter å gjøre det på i dag. Det er noe som begynner å komme nå. Så alle disse har behov for i sanntid å kunne skru en knapp opp og ned for å sørge for at balansen blir riktig. Og den balansen opp og ned betyr egentlig at du kan få betalt for å bruke strøm, for å sette det på spissen.
Og det er det vi gjør med det du refererer til som Grid Rewards. Alle som bruker smartlading fra Tibber, oppnår en strømpris som er lavere enn spotprisen. Garantert mye lavere. Ikke bare ved at du optimaliserer i forhold til den billigste timen eller kvarteret i løpet av døgnet, men vi sørger for at dette blir tradet fram og tilbake, slik at du oppnår en pris som er under spotprisen. For det forbruket som går til smartlading, oppnår vi en pris som i snitt ligger 20 prosent under spotprisen i Norge. I Sverige ligger den 50 prosent under spotprisen. Og har du batteri, og sitter med batteri i Nederland, i Sverige eller i Tyskland, så oppnår vi egentlig gratis strøm for kunden. Så sterkt er dette.
Tommy 14:10
Det her er det jeg tror kanskje er den eneste tingen en typisk Praktisk PropTech-lytter ikke vet: Dere er jo større utenfor grensene til Norge enn i Norge. Norge er jo bare en brøkdel, en tredjedel eller noe sånt, av markedet deres.
Edgeir 14:25
I dag utgjør Norge mellom 20 og 25 prosent av Tibber.
Tommy 14:29
Så hvis ikke du hadde fått det fantastiske Førde i bakgrunnen, hadde du levert til det norske markedet da?
Edgeir 14:39
Nå skjønte jeg ikke helt spørsmålet ditt.
Tommy 14:40
Hvis du hadde startet helt på nytt igjen i dag, hadde Norge vært et nedslagsfelt for Tibber?
Edgeir 14:46
Å, sånn, ja. Ja, det tror jeg. Forutsetningene er litt annerledes, men det er ikke sikkert vi hadde startet Tibber i dag.
For når du skal starte med en ting, må du treffe timingen i markedet. Da vi startet Tibber, så vi at det begynte å bygge seg opp mange ulike ting. Vi så at det var masse ulike typer elbil og batteri og så videre på vei. Den bølgen begynte å komme. Nå er den godt i gang, men den har langt igjen før den når sin høyde. Det kom en digitalisering av strømmarkedet, det vil si at vi fikk smarte strømmålere. Det var nytt i Europa på den tiden. Nå begynner det å bli ganske modent. Så det var mange ting som tilsa at dette var en veldig god timing. Hvis jeg hadde startet et selskap i dag, er det ikke sikkert at det hadde vært Tibber i det hele tatt.
Så poenget når du skal starte med en ting, er ofte at du må klare å treffe timingen rett, du må ha konteksten rett, og du må kjenne kundebehovet rett og så videre. Men jeg tror det du refererte til, er Norgespris, og du ville få meg til å si det.
Tommy 15:59
Altså, det er viktig å fyre opp et godt spørsmål på en god måte. Men jeg tror det var egentlig litt det jeg ville kjenne på. Men hvis jeg forstår det riktig, er det også litt forskjell på fleksibilitet i Norge og ikke lenger borte enn Sverige, som har bedre rammevilkår for å holde på med dette markedet.
Statnett-konflikten: hundre år gammel modell møter ny teknologi
Edgeir 16:18
Det er riktig. Stort sett alle markeder er bedre enn Norge når det gjelder fleksibilitet. Rammevilkårene blir satt av Statnett, og til dels styrt fra myndighetene. Men det er Statnett som gjennomfører og gjør dette tilgjengelig. Og der er det sånn at Statnett har prioritert produksjonsselskapene, de hundre år gamle produksjonsselskapene som i disse dager bader i penger. Hva var det det sto i energinyhetene nå? Jeg tror sånn 2 milliarder i ekstra profitt bare for januar. Kanskje det var enda mer, eller så var det per uke. Det var sånne latterlige tall.
Statnett har funnet ut at det er den delen av markedet de trenger å prioritere for å få god fleksibilitet inn i markedet, mens forbrukssiden ikke har fått tilgang til alle de lukrative områdene. Konsekvensen av dette er at prisen på strøm kunne vi gjort mye lavere for alle husholdningene. Prisen på strøm for dem på næringssiden kunne også blitt lavere, og for dem som leverer en tjeneste til dem. Men Statnett prioriterer og diskriminerer markedet, slik at det er produksjonsselskaper som allerede vasser i penger, som får tilgang til disse markedene. Så det er jo en helt fantastisk prioritering, synes jeg, i Norge.
Tommy 17:42
Dette var jo den kjepphesten du hadde med på scenen vår på PropTech Summit, der du hadde en kampanje på gang. Du har jo klaget Statnett inn til myndighetene.
Edgeir 17:50
Vi har klaget det inn, og vi kommer til å fortsette å klage det inn, og så får vi se hva slags andre tiltak vi skal gjøre opp mot Statnett.
Tommy 17:56
Men de gjorde en endring nå. De gikk fra at du må ha, var det 10 megawatt, til 1 megawatt.
Edgeir 18:01
Jo da, men det hjelper ikke hvis det er forutsatt at topologien må være bygd opp som om du driver et kraftverk. Bare for å starte med den mentale modellen: Hvis du tenker deg at du har et kontorbygg, kan du egentlig se på hele bygget som et stort batteri. Det er ikke nødvendigvis sånn at bygget produserer strøm, men det at du kan stoppe et forbruk, er en verdi som er like stor som om du har en mekanisme der du kan øke produksjonen. Det er det mange har jobbet med utenfor Norge, i markeder der de ikke har tilgang på så mye vannkraft: å skape gode insentiver slik at både forbrukssiden og produksjonssiden kan delta i dette markedet.
Det Norge har gjort, er egentlig å ta utgangspunkt i en hundre år gammel modell der vi har masse vann og så videre, og forutsatt for eksempel at hvis du skal delta i det ene markedet, så er du nødt til å kunne både oppregulere og nedregulere symmetrisk. Det betyr at hvis du skal delta med bud i markedet, så må du putte inn et symmetrisk bud som er like stort på oppsiden og på nedsiden. Og det er optimalisert for et kraftverk som har skrudd maskinen sin på kanskje 90 prosent av effekten. Da kan jeg skru den opp og ned.
Men det samme kan ikke du gjøre hvis du har et næringsbygg. La oss si at du har en stor varmepumpe. Det er ikke noe problem å skru ned effekten på den, for eksempel i 15 minutt, for det har ingen betydning i det næringsbygget. Du kan skru den ned, men du kan kanskje ikke skru den opp. Den typen behov er ikke hensyntatt i det hele tatt. I stort sett alle andre markeder i Europa kan du legge inn såkalte asymmetriske bud. Så det er det ene elementet. Det andre elementet er hvordan du aggregerer disse. I hva slags sone kan du aggregere deg, hvordan rapporterer du på dem, og hvordan kvalifiserer du? Alt dette er skrudd opp til at det skal være den mentale modellen til et kraftverk, og er ikke tilpasset mer aggregerte enheter.
Tommy 20:55
Men vil det egentlig si … Jeg er veldig opptatt av at jeg tror næringsbyggene må rigge seg for dette. Det vil komme på et eller annet tidspunkt. Og når jeg leser sakene deres, ser jeg at dette er treg materie. Men jeg tenker på næringsbygg. Typisk her i Førde vet jeg om mange bygg som har store elkjeler nede i kjelleren. Og disse elkjelene trigges gjerne når det går under 60 grader, og så gir de på til de er oppe i 65, bare for å gjøre det veldig praktisk.
Og hvis vi sier at det var 60 grader nå, og strømnettet samtidig sier at nå er det krise, koble den av, ja, da kobler du av potensielt opptil 250 kilowatt, for eksempel, hvis det er en stor en. Men det er ikke helt proporsjonalt, for vi kan si stopp, men det er ikke sikkert den produserte akkurat der og da. Og når du sier at nå skal du bruke igjen, så bruker den litt tid på å trinne seg inn, med trinn én og to og tre, og det må være noe forbruk i andre enden for at den skal fortsette. Men dette fungerer ikke i praksis sånn i Norge i dag.
Edgeir 21:49
Det er ikke sikkert at akkurat det eksempelet hadde vært perfekt for dette, og vi skal ikke forutsette at absolutt alle laster er det. Vi har jobbet veldig mye med hva slags ting som faktisk passer inn i de ulike markedene. Men det er litt av det en må oppnå: en porteføljeeffekt. Det er ikke sånn at hver enkelt dings skal respondere hele tiden. Det er en portefølje av ting som til sammen kan respondere. Så det er bare en liten disclaimer der.
Men noe av det største problemet her er IT-systemer. Eller for å si det veldig banalt: Statnett har ikke prioritert å oppgradere IT-systemene for å skalere dette. Vi vet nøyaktig hva vi trenger å gjøre, for vi har vært med på piloter med Statnett i tre, fire, fem år. Vi har lært dette. Det er veldig tydelig hva som må til. Vi har kjørt massevis av elbiler inn i noe som heter Fast Frequency Reserves, og det fungerer. Vi var med og delte kapasitet inn i det. Det var et kjempestort utfall av et atomkraftverk borte i Finland og så videre. Så alt dette har vi fått til å fungere.
Men det finnes en sperre her på akkurat disse reglene: hvordan du må rapportere topologien inn mot Statnett. Det har vært en utfordring. Den andre utfordringen er ikke bare budstørrelsen. Vi har mer enn nok kapasitet til å komme med både 1 megawatt og 10 megawatt og alt mulig sånt. Men det er hvor jeg kan plassere det budet. Er det for hele NO1, som er Østlandet eller Oslo-regionen, eller er det for noe annet? De opererer med noe som heter stasjonsgruppe. Et næringsbygg aner jo ikke hva en stasjonsgruppe er.
Tommy 23:35
Nei.
Edgeir 23:35
Så her finnes det en …
Tommy 23:37
Hvordan kommer de derhen?
Edgeir 23:37
Så du kan se at det er et stort gap her mellom kartet og terrenget. Næringsbygget ser terrenget. De kan agere på det, de kan delta, men de har ikke fått kartet til å kunne agere på det, fordi det er noe som hører oljetiden til. Det er bare noen få praktiske ting, og det finnes en systematikk. På grunn av dette mener vi at Statnett ikke tar dette systemansvaret på alvor, og at det er en sterk diskriminering av forbrukersiden. De har ikke investert tid, og de har ikke investert penger til å faktisk få det til å fungere symmetrisk for produksjon og for konsumpsjon.
Tommy 24:20
Det er en tydelig beskjed. Det er sånn vi liker det.
Edgeir 24:23
Altså, Svenska kraftnät, som er svenskenes tilsvar, har gjort dette. Der opererer vi hver eneste dag. Vi har massevis av megawatt inne som vi kjører, og vi er med og senker prisen på ubalanser i Sverige. Så det er en vinn for hele markedet: Kundene får en lavere pris, og det er en sterkere balanse i markedet. Samme i Nederland. Der kjører vi ting inn mot den tilsvarende aktøren, både i ubalansemarkeder og i andre markeder. Mens for eksempel de mest lukrative markedene i Norge, det er noe som heter mFRR. Det ble innført og gikk live i fjor. Det har vi tilgang til i Sverige. Norge? Nope.
Mic drop: “Strømprisen er høyere enn nødvendig”
Tommy 25:04
Og hvorfor har du ikke tilgang til det markedet i Norge?
Edgeir 25:06
Det er bare at de ikke har tilpasset systemene og rutinene og reglene for å supportere det. I Sverige kjører vi dette i skarp drift, og kundene, forbrukerne, tjener på det. Så for å sette det på spissen: Statnett er med og sørger for at strømprisen for norske husholdninger og for så vidt næringsbygg er høyere enn nødvendig.
Tommy 25:29
Mic drop. Okay, vi har nå mange næringsbyggeiere og hotelleiere som har hatt en veldig tøff januar. Og det er ikke tvil om at jeg tror det er mange lavmarginbransjer som har gått i minus i januar, utelukkende på grunn av strømprisene vi har hatt nå. Så dette er noe vi håper blir tatt virkelig på alvor. Vi skal i hvert fall spre dette. Men hvis vi skal gå litt tilbake: Jeg føler vi har lært litt om fleksibilitet nå, Martin. Sånn jeg forstår det, må du byde på noe. Du må ha muligheten til å slå noe på eller spare noe, og det er litt likestilt.
Edgeir 26:07
Ja.
Tommy 26:07
Og så er det problemet i Norge, for vi ser at dette ikke flyr ennå. Det er ingen bygg på næringsbyggsiden som gjør dette ennå. Vi ser veldig få næringsbygg som egentlig er i dette. Det er noen få piloter, men det er rett og slett hvordan dette blir meldt inn på topologi. Det er en gammel og utdatert modell. Okay, da har vi lært noe på den turen vår.
Martin 26:26
Og så, for å avslutte på fleksibilitet og Grid Rewards som et produkt og en løsning dere har i markedet: Vi skal satse på og håpe at dette om tre, fire, fem år, kanskje seks, har endret seg og blitt et mye mer aktivt og tilgjengelig marked også for gårdeiere. Hva skulle en fremoverlent, Praktisk PropTech-lyttende næringsbyggeier begynne å tenke på hvis de skal prosjektere et bygg i dag som skal stå om ti, femten år, eller skal gjøre en rehabilitering? Hva skulle de tenkt på i det bygget for å være tilpasset dette markedet som kanskje kommer, og som både gir en besparelse og en inntektskilde på bygget?
Edgeir 26:26
Det jeg forventer, er at vi får en løsning på det i år, ikke i 2025.
Tommy 27:16
I år? Oi, okay. Det var litt oppløftende.
Edgeir 27:19
For den som føler på ansvaret sitt, er det i år. Det må skje i år. Hvorfor ikke? Hvorfor skal NVE, RME, hvorfor skal Statnett, hvorfor skal vi tillate at departementet aksepterer en diskriminering av forbrukere?
Tommy 27:43
Men Edgeir, burde vi ta neste stopp på Praktisk PropTech-turneen og prate med Terje?
Edgeir 27:49
Du bør ta en tur innom kanskje både Statnett og …
Tommy 27:54
Vi går rett til ministeren nå. Vi går til Terje Aasland, for å være sikre.
Edgeir 27:57
Til ministernivå, potensielt, ja. Han satt i sofaen her for en stund siden, og da pratet vi om hvordan vi kunne få ned strømprisen totalt sett. Vi hadde en veldig god diskusjon om å få inn ENØK og den type ting. Og så et par uker etterpå lanserte han Norgespris. Det var ikke helt det jeg mente.
Tommy 28:16
Er det egentlig din feil at vi sitter med Norgespris, eller?
Edgeir 28:19
Han gjorde egentlig det stikk motsatte av det vi anbefalte han å gjøre. Men okay.
Tommy 28:26
Of course.
Praktiske tips: Kan det være av i 15 min uten at noen merker det?
Martin 28:26
Men tilbake til gårdeierne som sitter nå og prosjekterer bygg eller skal rehabilitere. Hvordan rigger de seg for den endringen du tror kommer i år?
Edgeir 28:38
Godt spørsmål. Det er en del basisting som må på plass. Identifiser hva som er de største strømdriverne i bygget, om det er oppvarming eller ventilasjonsanlegg eller andre ting, og foreta rett og slett en ganske enkel mapping. Hva er det som påvirker komfort? De tingene skal bare fungere. Og så: Hvilke ting er det som ikke påvirker komfort? Og når jeg sier ikke påvirker komfort, så er det i løpet av for eksempel 15 minutter.
Tommy 29:13
Er det 15-minuttersintervaller vi må tenke at noe skal være innkoblet, eller må det være lengre?
Edgeir 29:17
Det er en grei rettesnor, men ting kan være innkoblet og utkoblet i noen sekunder. Det kan være innkoblet og utkoblet i opptil en time. Så det finnes et større spektrum der. Men egentlig handler det om å finne ut: Hvis en installerer masse ting i et bygg, hvor lenge kan ting være utkoblet før det skaper en komfort- eller en business impact? Så for eksempel lyset i det bygget her: Det skal være utkoblet i maks 0,1 sekund. Det vil si, det skal ikke være utkoblet.
Tommy 29:52
Nei, nei.
Edgeir 29:52
Mens oppvarmingssystemet: Okay, hvor lenge kan det være utkoblet uten at vi egentlig merker noe som helst? Gjør en sånn kartlegging av det på en litt grov basis. Det er analysedelen. Og så begynner du å rigge bygget i de delene du har identifisert at du kan ha god fleksibilitet, altså hvor lenge det kan være utkoblet. Så må det være noe du på en eller annen måte kan koble til internett, i sin mest banale form.
Tommy 30:25
I mitt hode, og jeg trives jo godt nede i en kjeller på et næringsbygg, nede i teknisk rom, så tenker jeg at den skjulte juvelen her er at for alle bygg som for eksempel har vannbåren varme, så er det opp med noen buffertanker. Og så sørge for at du kan magasinere opp det varmvannet, og det er noe som nesten er billig. En sånn buffertank er noen tusenlapper. Og hvis byggene klarer å magasinere det opp, om det er elkjeler eller varmepumpe eller hva det er, og kunne stoppe den, så er det gjerne 40 prosent av energiforbruket på bygget.
Edgeir 30:59
Ja. Det kan skyves i tid.
Tommy 31:00
Skyves i tid. Og det er kanskje det som er viktigere. Det handler om å skyve energi til riktig tid på døgnet, eller riktig tid på dagen. Er ikke det det det egentlig er?
Edgeir 31:08
Jo, og så er det en annen sak. Det du flytter, eller det fleksibilitetsmarkedet stort sett handler om, handler ikke om kilowattimer. Det handler om kilowatt. Det handler om effekten, ikke om volumet av energi. Og det betyr at hvis man for eksempel har et batteri til solcellene, og si at det er et kjempestort batteri, mange, mange megawatt, så har det veldig liten verdi hvis det har en bitteliten inverter. Det vil si at det er veldig lite …
Tommy 31:44
En liten kran.
Edgeir 31:45
En liten kran. Fordi det er så lite du kan flytte samtidig. Så jo mer du kan flytte samtidig, jo mer økonomi er det i det. Og dette er grunnen: Hvis dere følger med på energinyheter nå og ser hva alle kraftprodusentene gjør, så er det veldig mange av dem som oppgraderer gamle kraftverk. Ikke for at de skal produsere flere kilowattimer i løpet av et år, men for å øke effekten på anlegget. Hvis du har et anlegg som genererer 50 megawatt som topp, så øker de gjerne effekten til 100 eller 200, fordi da kan de flytte mer på kortere tid, og det er det som skaper penger.
Tommy 32:29
Ja, men det tror jeg er en ganske bra call to action til lytterne våre der ute, sånn som Christer eller Martin, eller de som har stilt masse spørsmål. Det handler om å få kranen til å bli stor, men samtidig ha muligheten til å sluse den igjen, sånn at det i prinsippet nesten er lyset som er på, og den nødvendige ventilasjonsluften for å skifte ut.
Edgeir 32:48
Satt på spissen.
Tommy 32:48
Satt på spissen. Men jeg ville jo tenkt at for alle som bygger næringsbygg i dag, og det næringsbygget skal gjerne stå i 20 år før du pusser opp igjen, burde dette vært litt sånn religiøst: Den elkjelen eller varmepumpen bør tenkes at den skal opp i skyen på et eller annet tidspunkt. For det er kanskje det vi synes er veldig rart. Den står nede i kjelleren, og det er ikke kommunikasjon på den. Og hvis det er kommunikasjon, så er det noe sånt som Modbus eller BACnet, byggautomasjonsprotokoller som ikke er laget for å gå i sky.
Det er litt rart for oss at disse store lastene ikke er på nett, men den lille vannkokeren du har hjemme, den kan du til og med lastbalansere. Hvordan ser du på vår bransje der? Vi omtaler oss ofte som litt dinosaurer når du ser mot consumer-verdenen som du representerer.
Edgeir 33:40
Det vet jeg ikke om jeg vil si, fordi deler av business-segmentet på energi har deltatt lenge i dette. Hvis vi går 20 år tilbake, husker jeg at det fantes massevis av produksjonsanlegg, fabrikker, smelteverk eller kjølelager som var med i disse fleksibilitetsmarkedene. Men da fungerte det på den måten at du fikk en telefon.
Tommy 34:09
Ai.
Edgeir 34:10
Kan vi slå ut dette her? Altså, det var omtrent på det nivået.
Tommy 34:12
Ja.
250.000 unike kombinasjoner: standardiseringsproblemet
Edgeir 34:12
Så poenget her er at for bransjen handler det om volum og skalering og standardisering. Hvis det er sånn at det finnes … jeg vet ikke hvor mange næringsbygg det finnes i Norge. Hvor mange er det?
Tommy 34:26
250 000.
Edgeir 34:27
250 000. Og si at alle de har ulike leverandører av varmepumpe eller ventilasjonsanlegg. Si at det finnes ti ulike leverandører av det, og ti ulike leverandører av andre typer ting. Hvis du da multipliserer opp matrisen, så finnes det kanskje 250 000 ulike unike kombinasjoner av dette utstyret. Det gjør jo …
Martin 34:54
Det verste er at du er litt avhengig av han Torgeir som har programmert dette her.
Edgeir 34:57
Ja, ikke sant.
Martin 34:58
Det er ofte han som programmerer dette her.
Edgeir 34:59
Så poenget er at på grunn av mangel på standardisering blir økonomien i dette ganske dårlig, og hvert eneste prosjekt blir relativt kostbart. Det man trenger å få gjort, er å sørge for at det blir en eller annen form for standardisering. Hvert bygg er i utgangspunktet unikt. Det gjelder på husholdningssiden også, så vi har jobbet kraftig med hvordan vi standardiserer disse modellene, slik at for eksempel smartlading er smartlading, nesten uavhengig av hvilket bilmerke eller hvilken ladeboks du har. Hvis vi skulle hatt en unik konfigurasjon og setup for hvert stykke, så hadde det ikke vært økonomi i dette, og kunden ville ikke betalt den prisen det egentlig ville koste. Det samme gjelder på næringssiden: Du må ha et stort nok, interessant volum, og da blir bransjens utfordring å få ned investeringskostnaden slik at dette skalerer og gir verdi.
Martin 35:52
Det er egentlig den reisen vi har vært på i Praktisk PropTech-podkasten. Da vi startet i 2020, var det jo for å akselerere digitaliseringen og tankesettet om at vi må gå vekk fra håndprogrammering, som Tommy gjorde da han var byggautomatiker, til den skalerbare softwareutviklingen som er bakgrunnen min.
Tommy 36:07
Du er løsningen, jeg er egentlig problemet.
Tibber Pulse: fra HAN-port til Home Energy Management System
Martin 36:09
Riktig. Og apropos det: Tibber startet jo som en app, et rent softwareselskap. Og så tok dere et ganske risikabelt, vil jeg si, vanskelig steg og ble et hardwareselskap også, da dere kom med Pulsen. Jeg tror vi var blant de første i Norge som fikk tak i en HAN Solo. Back in the day. Men …
Tommy 36:30
Jeg må jo konfesse at jeg sa jeg brukte den hjemme, men jeg brukte den på et næringsbygg. Og så informerte jeg faktisk Edgeir om det, og da var han litt sånn blinki blinki: «Ja, så lenge jeg ikke vet om det, kan du få lov å være kreativ.»
Martin 36:43
Fortell litt om den overgangen, den reisen. Hvorfor måtte det bli et hardwareselskap også?
Edgeir 36:49
Nei, dette handler litt om den standardiseringen jeg snakket om. Det første som muliggjorde dette, var at det kom smarte strømmålere. Alle sammen kom med en port som heter HAN-porten, og det var en standard som muliggjorde at man kunne komme med kommersielle løsninger på toppen. Det vi gjorde da, var at vi gikk ut i markedet og ville kjøpe løsningen, men vi fant ingen som hadde riktig prispunkt eller prismodell eller funksjonalitet, eller som ga det rette feature-settet. Så i klassisk gründerånd: «Okay, screw this, we do this ourselves.» Det momentet har vi hatt mange ganger i selskapets historie. Det første vi gjør, er å få tak i det som finnes, hvis det er standardisert og finnes der ute. Hvis det ikke finnes i god kvalitet, må vi gjøre jobben selv. Så det var det som var overgangen dit.
Vi hadde egentlig ikke en plan om å være et hardwareselskap, fordi vår modell er en softwaremodell, en plattformmodell. Men må vi gjøre det for å skalere softwaremodellen, så tar vi det inn. Vi hadde ikke et mål om å bli det, men vi så det som en nødvendighet for å kunne fortsette å skalere det vi ville med de andre tjenestene.
Martin 38:04
For jeg hørte på den tyske podkasten, som var på engelsk, at Tibber Pulsen faktisk blir brukt til fakturering. For å muliggjøre timesprising i det tyske markedet er man avhengig av Tibber Pulse. Så var det egentlig de andre markedene som tvang fram Pulsen, eller var det det norske markedet først?
Edgeir 38:21
Vi var først ute i det norske markedet med å muliggjøre det, og nå har vi skalert: Hele Tibber Pulse-porteføljen består i dag av åtte ulike hardwareversjoner av det produktet.
Martin 38:30
Okay. Åtte ulike.
Edgeir 38:32
Åtte ulike. Og en del av den porteføljen av Tibber Pulse blir nå gjort om til det vi kaller Home Energy Management System. Det vil si at Pulsen styrer batteri og elbillading og solcelleproduksjon på kontinentet. Den er blitt hjernen i den versjonen vi har utenfor Norge, på kontinentet. Den er nå blitt et eget produkt som ikke bare er en real time-måler, men et produkt som styrer batteriproduksjon. Slik at en kunde som kjøper en Pulse i Tyskland, får lavere nettleie etter at han har installert den, fordi han innfrir masse sånne krav som Tyskland har. Det samme i Nederland: Der er det Pulsen som nå begynner å styre for eksempel batteri og strøm fra solcelleanlegg i huset.
Så vi har egentlig brukt den til å bli en helt annen type økosystem enn det den var opprinnelig. Men det er egentlig det samme prinsippet. Det er softwaren vi vil ha ut. Vi vil koble disse unitene sammen, og vi vil gjøre det gjennom en standardisert modell. Men i stedet for at vi må integrere alt mulig rart, bruker vi Tibber Pulse som et multipurpose-verktøy.
Tommy 40:04
Dette er faktisk litt spesielt. Hadde vi spurt Praktisk PropTech-lytterne om de hadde lyst til å være med på denne turen og sitte på bakerste rad her nå, så hadde de fylt opp Førde, tror jeg. En av dem som egentlig hadde lyst til å være med på turen, var Christer i Bara, men han sendte meg en melding i går kveld. Han skrev at det var en kul verifisering av Tibber-produktet. Han har hatt Tibber Pulse og smart elbillading, og jeg er usikker på om han var med på dette, men han har i hvert fall sørget for at han er under 10 kilowatt. Han har aldri betalt for mer enn 10 kilowatt.
Og så fikk han plutselig problemer med internettet sitt. Jeg tror han har gått for Starlink med Tesla og litt sånn, og det ble litt trøbbel. Og for første gang i historien, siden wifien gikk ned, hadde han ikke kontroll lenger. Det var ikke lenger Pulsen som styrte dette. For første gang i livet gikk han over 10 kilowatt og måtte betale den høyere nettleien.
Men det var jo litt kult. Av og til glemmer du det når du installerer et produkt og det bare fungerer. Det er først når du tar vekk funksjonen, at du ser at du må betale mer. Det er en litt kul produktverifisering. Men det er egentlig det du sier her: Pulsen er ikke bare en sensor som samler data, den har blitt en styringsenhet.
Edgeir 41:09
Ja. Det vi bruker Pulse til i Norge, er å styre nettleie. I praksis, hvis du setter opp Pulsen og har en elbil, så sørger Pulse for en reduksjon i nettleia på 100 til 200 kroner i måneden, litt avhengig av hvilket nettselskap du har. Er du Tibber-kunde og har Pulse, tjener du rundt 1000 til 2000 kroner i året på lavere nettleie. Den funksjonaliteten tror jeg vi er ganske unike om å ha. Og det er nettopp fordi vi har kombinert det med annen funksjonalitet vi har levert andre plasser for å styre andre typer ting. Så det har gått fra å være et monitoreringsverktøy til å bli et styringssystem også.
Lastutkobler fra 400.000 kr til Pulse for 995 kr
Tommy 41:55
Det er jo det. Du var litt inne på det i sted: Næringsbygg har vært gode på de standardiserte tingene, og jeg programmerte lastutkoblere tilbake i sin tid. Det var rett og slett et pulssignal fra hovedmåleren som telte pulser, og så skulle du helst ikke slå rekorden. Vi hadde bygg der det gjerne var 100 000 mer i nettleie hvis du gikk over den neste. Enorme summer.
Men det jeg er litt fascinert over med produktet ditt, er at da jeg satte opp en lastutkobler for 15 år siden, var dette noe som kostet kanskje 300 000, 400 000. Vi satt og programmerte og fikk inn den greia, vi skrudde ned ovnene med en grad, vi skrudde av varmtvannstanken og disse tingene. Og det var alltid vanskelig å få det til. Så jeg er litt fascinert over hvordan Tibber har klart å få til det produktet, som egentlig var et ganske eksklusivt produkt for næringsbyggene, for Ola og Kari Nordmann.
Edgeir 42:53
Og Christer.
Tommy 42:53
Og Christer i Bara. Han er litt mer tech-savvy. Men jeg blir veldig overrasket over terskelen for folk som faktisk bruker det. Det er ikke bare tech-savvy folk som Christer som setter opp dette. Har du noen tall på hvor mange som bruker denne typen funksjon hos Tibber?
Edgeir 43:09
Oi. Pulse har vi selvfølgelig tall på. Det er et ganske stort antall. Vi snakker om hundretusenvis bare i Norge.
Tommy 43:21
Som bruker grid, altså passer på at nettleien ikke går over en viss terskel?
Edgeir 43:25
Nja, så mange er det ikke. Det er ikke alle av disse. Den delen med nettleie er nok ikke så mye anvendt. Da snakker vi om noen få prosent, faktisk.
Effektledd: “Hvordan i helsike er det mulig å forstå dette?”
Edgeir 43:39
En del av grunnen til det er at modellen rundt nettleie er så komplisert at den er vanskelig å forstå. Du må bruke tid på å forstå at du har et problem. Og når du må bruke tid på å forstå at du har et problem, så opplever du selvfølgelig at du ikke har et problem. Det er litt av det vi har vært blodig uenige med nettselskapet og NVE om: at det er innført for komplekse modeller. De prøver å være for korrekte, og ergo er det vanskelig å forstå at man har et problem. Før jeg startet Tibber, tror jeg ikke jeg kunne forklart forskjellen på nettleie og en strømfaktura. Bare der sviktet det.
Jeg husker jeg valgte en strømleverandør en gang, og så ble jeg himla forbanna: Hvorfor får jeg to regninger? Nå holder vi på med det selv, og vi prøver å forklare det på en god måte. Men det er ikke noe man instinktivt forstår. Og så ble jeg himla forbanna neste gang, for jeg så på nettleien min, og der står det kilowattimer. Det forventer jeg jo at det står på strømfakturaen. Hvorfor skal det stå noe om kilowattimer der? Jo, for det er energileddet på nettleia. Jeg prøver å forklare det, da.
Og så sitter nettselskapet og NVE og tenker: Okay, vi har en smart idé, nå skal vi prøve å få balansert ting ut i nettet. Så da skal vi innføre noe som heter et effektledd. Kjempeidé! Da forventer de at Ola og Kari Nordmann forstår at her er det et energiledd, og det er basert på kilowattimer. Og så er det en fastpris som bare er fast. Og så har du et effektledd, som er snittet av de tre største timene med forbruk. Altså, hvordan i helsike er det mulig, unnskyld uttrykket, å forstå dette her?
Der har bransjen gjort seg selv en stor bjørnetjeneste. Formålet er veldig bra. Det de prøvde å oppnå, er veldig bra, nemlig å prøve å flate ut forbruket. Men jeg tror de hadde oppnådd like mye ved å si at hvis du bruker strøm fra klokka åtte til klokka fire, så koster det mer. Du får en rabatt hvis du bruker det her. Forenkle det kraftig. Det trenger ikke være nøyaktig det tidspunktet, men den mentale modellen hadde vært mye enklere. Da hadde man kanskje ikke fått et presist resultat, men du hadde fått et resultat. Nå er resultatet at du ikke har noe resultat, fordi ingen forstår det.
Tommy 46:27
Utenom Christer. Han forstår dette her.
Edgeir 46:29
Han forstår det. Men jeg er jo imponert over hvor mange som faktisk har forstått det og bruker det. Så er det også litt vår jobb å gjøre disse kompliserte greiene enkle, og si til kundene: «Bruk Pulse og elbillading, og så setter du hvor mye du vil spare på nettleie, og så fikser den det. Da sparer du 2000 i året.»
Tommy 46:53
Og jeg er egentlig ganske imponert, for dette er en lastutkobler fra gammelt av, som vi automatikere gjorde. Og jeg har møtt mange andre enn meg, som ikke har automatikkbakgrunn eller noe som helst, som har forklart meg at de har satt opp lastutkobler hjemme. Og det var så enkelt at de fikk det til. Det bare funket.
Martin 47:09
Det poenget der med Pulsen, at man har fått produktifisert og forenklet det. Det er den reisen vi må få til på næringsbygg. Det er et godt eksempel på at forbrukerteknologien ofte ligger fem til ti år foran de kommersielle løsningene for næringsbygg.
Homevolt: Popkorn-lanseringen vi ventet på
Martin 47:26
Et annet hardwareprodukt: Jeg husker vi poppet popcorn. Jeg husker i hvert fall at jeg delte popcorn-emojier da det ble teaset at det skulle komme en live lansering på video fra Førde.
Tommy 47:39
Vi hadde popcorn, meg og deg. Vi satt med popcorn i hvert vårt studio i Bergen og Oslo og gledet oss så sykt. Det var litt sånn Steve Jobs-moment, den lanseringen. Husker du dette her?
Edgeir 47:50
Ja, hva var det igjen?
Tommy 47:51
Homevolt-batterier.
Martin 47:53
Ja, ja, ja. Tibber skulle lansere batterier til det norske markedet også, for å være med på det neste steget på energireisen, strømreisen. Fortell litt om Homevolt og kanskje erfaringene der.
Tommy 48:06
Og spoiler alert: Meg og Martin er ikke himla forbanna, men vi er litt himla skuffa. For vi hadde jo forventet at vi også skulle få den.
Martin 48:13
Hvor er Homevoltene?
Edgeir 48:13
Hvor er Homevolten? Vi lanserte jo batteri. Det var ikke myntet på det norske markedet, men vi lanserte det i alle markedene våre. Og så lagde vi en liste der man kunne føre seg opp som interessert. Man kunne ikke kjøpe, men man kunne forhåndsregistrere interessen sin. Det gjorde vi også i Norge for å teste interessen. Vi antok at det kom til å være relativt lav interesse, men det var litt større interesse enn jeg trodde.
Men da vi kalkulerte på markedet, er det vel sånn 20 000 til 30 000 husholdninger i Norge som har sol, som dette faktisk hadde gitt en viss form for payout til. Men veldig raskt innså vi at dette ikke flyr i Norge. Nå driver man og innfører strømstøtte. Salget av solceller går ned. Å selge batteri i Norge er ikke så fryktelig interessant, så la oss bruke kreftene på å selge batteri i Sverige, i Nederland, i Tyskland. Der flyr det. Vi hadde kjempeomsetning på produktet der, sånn at ratioen mellom for eksempel Norge og Sverige var helt dramatisk forskjellig.
Tommy 49:27
Jeg tror jeg leste en gang, og dette er litt tilbake til det du snakket om i starten, det å forstå markedet sitt. Jeg mener jeg leste, eller hørte i en av podcastene dine, at markedet i Norge var 20 000, 30 000, mens markedet i Sverige, Nederland og Tyskland var 6 millioner eller noe sånt.
Edgeir 49:43
Ja, noe i den dur.
Tommy 49:43
Som har sol. Det er jo en helt annen innsjø å bade i, holdt jeg på å si.
Edgeir 49:48
Helt riktig. Helt rett.
Tommy 49:49
Så det er grunnen til at sånne som meg og Martin er litt skuffet over at vi ikke har fått den fantastiske boksen i hjemmene våre.
Edgeir 49:55
Vi måtte dessverre skuffe dere to her.
Tommy 49:59
Jeg har vurdert å få meg en tysk postboks, da.
Martin 50:03
Bare for å ha Homevolt.
995 kr Pulse + billigste kina-batteri = Homevolt-funksjonalitet
Edgeir 50:05
Men det vi har gjort nå, er å ta teknologien i Homevolt ut. For i selve Homevolt-produktet er det ikke vi som har produsert produktet. Det er ikke vi som lager hardwaren. Det er en partner av oss. Det vi lagde, var connectivity, softwaren bak som styrte det hele. Så det finnes en liten komponent, mindre enn hånda mi, inne i selve den, på størrelse med en Pulse.
Det vi har gjort nå, er å ta teknologien vi lagde og dytte den inn i Tibber Pulse, slik at den fungerer med hvilket som helst annet batteri. I Sverige og Nederland hadde vi akkurat, rett før jul, en kjempelansering. Den har ikke vært på radaren i Norge, men vi har tatt og embeddet Homevolt-teknologien inn i den bittelille Pulsen, som du kan kjøpe til 995 kroner. Så da kan du kjøpe det billigste Kina-batteriet, plugge inn Pulsen, og så fungerer den som en Homevolt.
Martin 51:11
Wow! Og da utenfor Norge: Er hjemmebatterier lønnsomt nå?
Edgeir 51:17
Utenfor Norge er det kjempelønnsomt. Kjempelønnsomt. Kjøper du batteri i Sverige, er det tilbakebetalt på rundt fire år.
Tommy 51:25
Oi. Og hvis du hadde fått det i Norge, hva tror du, med strømstøtte og alt dette som skjer?
Edgeir 51:31
Det er ikke tilbakebetalt.
Tommy 51:32
Du hadde aldri tjent det inn igjen?
Edgeir 51:34
Nei, ikke sånn som det er nå.
Norgespris: “Verdens mest energi-ineffektive land”
Tommy 51:35
Og da har jeg litt lyst til å ta en liten curveball. Jeg har en antydning om at jeg vet hva svaret er. Men hva synes du om Norgespris? Er det god medisin?
Edgeir 51:45
Norgespris er kjempebra for forbrukerne. De får basically gratis penger dalende fra himmelen, og for Arbeiderpartiet var det en genial valgkampsak. Men Norge som samfunn har ingen nytte av det. Det er ikke bra for strømnettet, og det er ikke bra for effektiviteten i Norge. Siden strømstøtte og Norgespris ble innført, har vel den norske stat brukt 60, 70 milliarder på det.
Hvis du tar det vi bruker årlig på å sponse billig strøm, så er det veldig rart. Man kunne ha sagt: Okay, hvis vi skal dele ut 10 milliarder i året, så finnes det mange måter å dele det ut på og samtidig beholde mekanismen i strømnettet. Men det dette gjør, er at regjeringen har gått inn for en politikk som gjør Norge, som allerede er et veldig lite energieffektivt land, til verdens mest energi-ineffektive land. Det er det denne politikken gjør.
Den sørger for at det ikke finnes insentiv til å investere i billig produksjon, som sol egentlig er. Vi har mindre soltimer og sånt i Norge, men prisen på sol går i bakken, og prisen på batteri går nedover bakken. Men politikken man gjennomfører, sørger for at ingen har noe igjen for å investere i det. Du kan investere i det hvis du er ideologisk, men som privatperson har du dessverre veldig lite igjen for å investere i sol og batteri i dag, som et eksempel.
Tommy 53:29
76 års nedbetalingstid, hvis du ikke tar med internrente, på min investering i sol.
Edgeir 53:33
Ja, og hvis du legger på alternative avkastninger, så er det …
Tommy 53:36
Da hadde jeg gått personlig konkurs etter fire måneder. Men du er inne på noe veldig vesentlig: Dette er for forbrukermarkedet. Så er dette litt sånn døden, og jeg tenker, hvis vi tar det …
Edgeir 53:49
Ja, men et eksempel på den døden er at samtlige av dem som har holdt på med salg av solceller i Norge, er mer eller mindre konkurs. Stort sett alle er vel konkurs. Det finnes noen få igjen. Det er beviset på politikken. Og så kan man spørre: Lønner dette seg in the first place? Det kommer veldig an på hvordan du ser på det.
For hvis du ser på den svære mengden penger Norge nå bruker på å sponse høyere strømforbruk, så kan vi begynne å tenke: Hva om man delte ut de pengene nettopp for å sponse mer effektive varmepumper eller solceller eller batteri? Hvilken effekt ville det ha gitt over lang tid? Ser du på dette i et historisk perspektiv, kan det hende at det hadde gitt oss samlet sett lavere strømpris, lavere strømkostnader og så videre. Det er i hvert fall det simuleringene våre tilsier.
For innføringen av disse sparetiltakene var mest for at politikerne skulle få mindre støy. Det var veldig plagsomt, og de ville ikke vinne valg med mindre de hadde noen gode svar på det. Det er derfor de innførte det. Det er ikke fordi dette er bra for oss som samfunn. Det er faktisk stikk motsatt.
Eksklusiv data: 10% høyere forbruk med Norgespris
Martin 55:16
Dere har jo ganske gode data på forbruk, og dere har også data på hvem som har registrert seg for Norgespris og ikke. Ser dere noen forskjell i atferdsmønstrene mellom dem med og uten Norgespris?
Edgeir 55:28
Ja, det gjør vi. Vi kommer til å komme ut med noen studier om en stund. Så langt ser det ut som at forbruket øker 10 prosent hos dem med Norgespris kontra dem som ikke har det. Det er forskjeller, signifikante forskjeller, sånn pluss minus. Men konsekvensen av dette er: Hvor er det forbruket? Hva slags timer er det som øker, og hvor mye vil det påvirke totalen i prisfastsettelsen? En liten økning i forbruk, 10 prosent, kan være med på å løfte prisen til det doble.
Det er den mekanismen ingen prater om. Vi gjorde en studie, og den var også vitenskapelig backet av en annen studie i Sør-Sverige, som gikk ut på at hvis man senker forbruket med rundt 10 prosent, så kan det gi en redusert strømpris på 30 til 50 prosent i en periode. Så når vi hører om forbruk opp og ned 10 prosent, så ja, det er ikke så mye. Men det kan egentlig doble eller halvere strømprisen i de timene eller periodene der man har press på nettet.
Tommy 56:47
Men da har jeg et spørsmål. Lytterne våre sitter selvfølgelig i hus og hjem og merker det samme. Men næringsbyggene sitter igjen uten Norgespris, med skyhøye timekostnader. Januar har vel vært en rekord på sikkert mange forskjellige måter. Tror du at de nå sitter og betaler litt av regningen her, på timesprisene i januar, som har vært en kjempehøy måned?
Edgeir 57:11
Ja, det er soleklart at de sitter og betaler for det. Men også Sverige og nabolandene rundt oss betaler for det i de timene. Alle som sier det motsatte, har en politisk agenda.
Tommy 57:24
Ja. Så det sitter mange igjen med svarteper for noe som du sier er et politisk …
Edgeir 57:29
Valgflesk.
Tommy 57:29
Valgflesk. Men da, hvis jeg skal prøve å … Nå ble jeg litt sånn, ah …
Edgeir 57:37
Nei, altså, for guds skyld. De må gjerne dele ut disse pengene i form av skattelette til oss og så videre. Jeg har lyst på dem, og alle vil ha dem, så dem må vi gjerne få. Men måten de har skrudd dette sammen på, gjør at vi som samfunn blir ineffektive.
Martin 57:50
Og vi mister solcelleselskapene som går konkurs, og næringsbedrifter tar nå den støyten og regningen. Det er egentlig derfor vi satte i gang STRØM-sesongen, fordi de som holder på med næringseiendom, lider nå og sitter igjen med svarteper på Norgespris.
Tommy 58:06
Og du kan si at det er en stor ringvirkning av at solselskapene går konkurs. Du har elektrikerne rundt dette. Du har næringsbyggene som sitter igjen. De som har investert, sitter igjen uten garanti og uten servicepartnere. Og hvis jeg skal prøve å dra oss litt, la oss få litt energi tilbake nå, til løsninger. Det som slår meg, Martin, er at vi ble sendt fra Elhub til Tibber. Jeg tror det blir veldig naturlig at vi neste gang besøker litt sol og batteri på næringsbygg. Og vi hadde jo en annen person på scenen samtidig som deg i Oslo.
Edgeir 58:40
Rett etterpå.
Tommy 58:40
Rett etterpå. Det var Sunday Power. Forretningsmodellen deres er at de går inn og putter sol på taket, og så kan man enten få lavere strøm eller få penger for det, rett og slett. Det tror jeg er noe vi rett og slett må nørde inn på. Men næringsbyggene har ikke fått dette plasteret på kneet, eller nesten et spark i leggen, sånn som Norgespris er. Hvis du skulle satt deg inn i næringsbyggenes rolle, når vi skal til Sunday Power og snakke om dette, hva tror du da?
Martin 59:12
Hvordan tror du dette kan fly? For vi ser at solselskapene går konkurs. Men nå har vi enorme priser og enorm fleksibilitet gjennom timene. Kan sol og batteri være lønnsomt på næringsbygg, etter ditt syn?
Edgeir 59:25
At strømprisene fluktuerer, også for næringsbygg, kan man på den ene siden si at man bare må håndtere. Og det finnes mekanismer for å håndtere det. Du kan inngå fastpris, du kan kompensere ved å gjøre andre tiltak. Man må egentlig bare forvente at slik er det å drive butikk.
Men kritikken her er at rammevilkårene er så uforutsigbare. Det er det som er problemet, og det er rammevilkår som ikke gjør oss effektive som samfunn. At man har det på den ene eller den andre måten, er bare noe vi må håndtere. Alle vi som driver et eller annet selskap, må sørge for at vi blir gode. Men når du har denne pendelen som er fullstendig irrasjonell, er det et problem.
Og irrasjonell betyr valgflesk og den typen tulleting, og skatter og avgifter som går opp og ned. Det er symbolpolitikk, og det er bare en greie for at man egentlig skal finansiere sin egen valgkamp. Det er problematisk. Mens ting som er rasjonelle og bra, og som har en gradvis, kontinuerlig utvikling, er bra for samfunnet. Det er bra for selskaper. Og hvis det er høye priser, så er energi noe man må forholde seg til. Det er ikke sånn at strøm og energi er noe mer mystisk enn prisen på gull eller sølv, som for øvrig har gått opp og ned som en jojo. Eller prisen på olje, som også går opp og ned som en jojo. Det er bare noe man forholder seg til, og man har ulike typer planer for å mitigere det, enten ved å få god teknologi eller ha gode innkjøpsløsninger, slik at det blir stabilt.
Så jeg tror mange kan si: Ja, hvis du har fått en overraskelse nå i januar som eier av et næringsbygg, hvilken vurdering gjorde du egentlig i sommer eller året før? Vurderte du å inngå en fastprisavtale? Vurderte du også å gjøre tiltak på oppvarmingen din eller på styringen av den? Har du gjort den vurderingen? Hvis svaret er ja, okay, så tok du en kalkulert risiko, og her er svaret på det. Og hvis svaret er nei, okay, da har du sovet i timen.
Martin 61:44
Og det er en vanskeligere tid å forholde seg til fremover. Det blir ikke lettere å ta stilling til dette.
Edgeir 61:50
Nei, det er en realitet at det å forholde seg til svingende rammevilkår bare er en konsekvens. Det med tolltariffene har vært et kjempetema det siste året. Det er noe som svinger frem og tilbake. Og bare for å ta en helt annen type eksempel på ting som svinger opp og ned: valuta. Det må man også sikre seg mot. Vi driver eksportbedrift, og mange av dem som er veldig gode på å drive eksportbedrift, sikrer seg mot valuta. Du har prissikring på det.
Det samme er prissikring for strøm. Det heter fastpris. Det heter hedging. Det heter teknologi og effektstyring. Det er de mekanismene som finnes, så må man bruke dem. Så jeg vil si at ansvaret til en bedriftsleder eller en næringslivsleder er å sørge for at man ikke får overraskelser. Man får alltid litt overraskelser. Men du må sørge for at spennet av overraskelser kommer på rett plass, og ikke på de plassene der det er unødvendig.
Økosystem: Philips Hue-historien og åpen API-filosofi
Martin 62:56
Håndtere risiko. La meg dra oss over til økosystemet. Som softwareutvikler som liker å spise API-er til frokost, har jeg tidlig vært imponert over økosystemet dere har greid å bygge opp. Og vi har egentlig gjort ganske god business på Tibber. Det er en fordel å være småinfluensere innenfor eiendom og bygg. Det er mange som har spurt oss om Tibber-vervekoden vår.
Edgeir 63:20
Hvor mange har du vervet?
Martin 63:21
Jeg skal ikke brife med statsene her nå, men bare si at jeg har kjøpt veldig mye i Tibber Webshop med disse vervepremiene vi har fått, og koblet opp enheter. Det er bygd opp et ganske sunt og bredt økosystem. Som produktleder liker jeg også tankesettet. Jeg hørte en av historiene i den tyske podcasten igjen, om et eksempel der noen hadde bedt Tibber om å lage en funksjon mot Philips Hue, at du kunne skru fargen basert på prisene. Hva var det du svarte på den kundeforespørselen?
Edgeir 63:59
Oi, det husker jeg ikke.
Martin 64:00
Det vet vi. Det er det vakreste produktsvaret jeg har hørt noensinne: «Nei, vi skal ikke bygge det. Men her har du et åpent API.» Ligger det i fundamentet for hele økosystemtankegangen og datadelingsprinsippene i Tibber?
Edgeir 64:15
Ja, det er riktig. Lyset her i vinduskarmen blir styrt etter strømprisen, men det er ikke noe som ligger i Tibber-plattformen. Det er kodet inn som en utenforliggende ting. For når det gjelder prinsippet om å lage et godt produkt, er den perfekte oppskriften kanskje ikke noe du kan line up. Men du kan si hva som er den perfekte oppskriften på det motsatte: en produktstrategi som feiler. Hva er oppskriften på en fiasko? Det er å ta inn absolutt alle kundeønsker, for da får du et fullstendig ubrukelig produkt.
Så du må definere hva som er rammene for hva du skal ta inn. Og vi sa at her finnes det masse applikasjonsområder. Vi må sørge for at de kan brukes, og at vi kan gjøre det tilgjengelig for dem som har all den kreativiteten. Og det som unlocker det, er åpne API-er og deling av informasjon og kontroll.
Så det har vært en del av tankegangen vår: I stedet for å prøve å låse kunden til å bare bruke denne ene tingen, har vi prøvd å lage et så åpent økosystem som mulig, slik at de som er kreative, kan lage løsninger på utsiden. Og vi har sett at det er mange som for eksempel er kunder og brukere av noe som heter Homey, som er en smarthusplattform. Det er mange som lager masse greier der som kobler seg mot Tibber. Vi har hatt det samme innenfor masse ulike smarthusplattformer, der det ikke er vi som har gjort det. Vi har bare sagt: Her er API-et, bruk det så godt dere kan.
Edgeir skroter Fibaro, går til Homey
Tommy 65:59
Homey er jo vårt andre man crush.
Martin 66:04
Ja. Kan vi spørre, jeg vet ikke om det er for personlig, hva slags smarthjemsystem du har hjemme?
Edgeir 66:10
Du, jeg har hatt et Fibaro-system, så nå skal jeg ha Homey.
Martin 66:17
Skal du det? Ooo.
Tommy 66:19
Stefan! Jeg skal ikke si noe spoiler alert, men det kan være at vi skal på en turné til Nederland også. Vi får se.
Edgeir 66:27
Men da må du hilse til Stefan i alle fall.
Tommy 66:28
Det er det jeg skal gjøre.
Martin 66:29
Jeg skal også si at nå går Edgeir over, going home. Once you go Homey, you don’t go back.
Edgeir 66:35
Hvorfor ville han si dette først nå?
Tommy 66:38
Kan ikke vi snu litt på det? Nå har vi endelig fått Edgeir til å skrote den Fibaro-greia. Nå har vi fått det til. Det er vår story.
Martin 66:46
You’re welcome. You’re welcome, Stefan.
Tommy 66:50
Men jeg er alltid litt fascinert når jeg kommer inn i et kontor som dette. Jeg tenker på lytterne våre, som ikke får sett disse bildene. Dette her er …
Martin 66:59
Kan du si det en gang til?
Tommy 67:01
Fascinert når jeg kommer inn i …
Martin 67:02
Bare hør hva du sier.
Tommy 67:04
Nei, det er faktisk litt rart, ja. Men jeg blir veldig fascinert av å komme hjem til en bedrift. Det første som slo oss her, var en diskokule. Dere hadde ti år i går. Vi var jo her i går. Vi var ikke invitert på noen fest, Martin. Men nei da.
Martin 67:19
Festen har vi litt senere.
Tommy 67:20
Åja, okay. Men når jeg kommer inn her, viser du også disse Philips Hue-spottene. Vi har noe lys. Hva er nørdegreien her? Disse lysene blir røde når strømprisen er høy. Akkurat nå er den nøytral?
Edgeir 67:34
Ja, den er nøytral nå. Eller så har vi akkurat rebootet systemet.
Tommy 67:40
Hva ville det vært hvis det var veldig billig? Ville det vært grønt da?
Edgeir 67:44
Grønt. Ja, det reflekterer fargene i Tibber-appen.
Tommy 67:47
Ah, så det er sånn dere har gjort det. Men det er ikke Homey dere bruker her, her har dere laget det helt fritt selv?
Edgeir 67:54
Jeg tror det er Homey som styrer det, faktisk.
Tommy 67:56
Det er det, ja.
Martin 67:57
Ooo. Okay, så alle smarthjemsystemer, alle barn er like. Men det er en liten forskjell for Homey sin smartstyring.
Edgeir 68:07
Nei, dette tror jeg er tilfeldig. Det var en av dem som satt der, som hadde ideen om at vi burde ha det sånn. Og så var det bare noen som fikset det.
Tommy 68:18
Jeg vil henge med sånne folk, jeg.
Edgeir 68:19
For da er det bare å bruke API-et fra Tibber og plugge inn noen moduler, og så er det koblet til Philips Hue, og så var det oppe og gikk. Det er et fantastisk eksempel på praktisk kreativitet.
Tommy 68:32
Men det er der jeg tenker: Tibber-appen er en app jeg bruker, jeg vil si daglig, faktisk daglig. Det er ikke mange apper jeg åpner daglig, kanskje ikke i helgene, men daglig i hvert fall. Jeg bruker den for å orientere meg, og …
Martin 68:46
Og jeg tror du deler en screenshot fra Tibber-appen, kanskje ikke ukentlig, men i hvert fall monthly. Da ser jeg en LinkedIn-post der Tommy har delt et eller annet spennende han har sett i Tibber-appen.
Tommy 68:55
Håper ikke det er noen lisens på det. Men hvis vi tenker på alle disse økosystemene, så er det helt klart at appene fighter for oppmerksomhet. Alle som har en app. Ser du på sånt som Homey som en konkurrent, eller er det egentlig bare økosystem happy family?
Edgeir 69:10
Nei, det er definitivt en del av økosystemet. For de har et helt annet formål med appen. Det er en smarthusplattform og en app der du kan automatisere ting i huset. Du kan drive med strømstyring, du kan ha integrasjon med taletjenester og så videre. Det er deres greie å lage noe som bare gjør automatisering i huset fryktelig enkelt. Og det er ikke vårt område. Vi skal skape en lavere strømpris for kundene. Så vi har ulike formål.
Vi må bare være ekstremt tydelige på hva som er vår misjon og hva som er andres, og sørge for at det fungerer veldig godt sammen. Så vi har jobbet tett sammen med Homey for å få dette til å fungere sammen. Men det har aldri slått oss at vi driver og konkurrerer om kunden i dette. En kunde som har både Homey og Tibber, og har begge appene: Hvis den kunden åpner Homey-appen mest, blir ikke jeg fornærmet over det. For da har vi likevel tilfredsstilt formålet vårt, som er å skape en lavere strømpris ved hjelp av teknologien, og at disse to tingene jobber i hop.
Så det har vi aldri sett på som en greie. Jeg tenker at når du går i den løypa, så har man kanskje ikke helt tro på sitt eget produkt heller. Vi har veldig tro på at det vi driver med, skal gi den effekten. Og hvis det fungerer bra med Homey, så er det bare tommel opp.
Martin 70:54
Hvis vi skal oppsummere vår Praktisk PropTech-reise, Tommy, så er det to forbrukerprodukter, forbrukertjenester, som har inspirert oss mest. Vi trenger en Tibber for næringsbygg, og vi trenger også en Homey for næringsbygg. Hvis vi greier å løse automatisering av et næringsbygg på en like enkel måte som Homey har fått til, og energioptimalisering på en like enkel måte som Tibber har fått til, da har vi kommet langt med næringsbyggene våre. Men hvordan kommer vi dit? Hvem kan gjøre det?
Edgeir 71:25
Er det ikke dere som skal gjøre det?
Tommy 71:26
Det er jo alltid sånn. Du sa i sted at hvis ingen andre gjør det, så får du gjøre det selv. Så det er litt det tankesettet som driver oss også.
Edge vs cloud: “Normally dumb” som designprinsipp
Tommy 71:30
Men det er et godt spørsmål oppi dette, for det som alltid er fascinerende når man snakker om forbrukerteknologi, er at vi ikke er så veldig redde for sky og internett. På næringsbygg synes vi fortsatt det er litt skummelt med sky og internett. Det er litt trygt med den PC-en som står nede i kjelleren. Hvordan er tankesettet ditt rundt hvor mye som kan kjøres i skyen, og hvor mye som kan kjøres lokalt på Pulsen din? Det blir jo edge computing, som det heter så fint nå. Hvordan tenker du rundt sky versus lokal styring?
Edgeir 72:05
Oi. Jeg ser at putter du alt opp i skyen, så får du en avhengighet til den, og den vil slå ut. Hvis du putter låsesystemet ditt opp i skyen, så har du et problem. Hvis wifien faller ut eller det blir et kabelbrudd, risikerer du at du er innelåst. Men så kan du si at hvis strømmen går, har du det samme problemet. Men da har du kanskje det problemet uansett. Poenget er at hvis du har to ting som kan påvirke det, så øker plutselig sensitiviteten. Du har vesentlig mindre robusthet i bygget ditt.
Og det er ikke helt sammenlignbart, det som foregår i et næringsbygg, og det som er i et hus. I et hus er det kanskje noen ting du vil akseptere at kjøres via skyen. Men jeg har heller ikke gjort låsesystemet mitt avhengig av skyen, for eksempel. Jeg har en smartlås i huset, men jeg har det ikke sånn at jeg må via skyen for å åpne den, for det ville bare vært tullete. Men det jeg har gjort, er at for eksempel oppvarmingen og elbilladingen, der gjør det ingenting om den svikter i noen sekunder. Men det er et problem hvis den svikter helt.
Så det er egentlig snakk om et designprinsipp: Hvor mye nedetid kan du akseptere? Og det er litt ulikt for ulike ting. Å putte alt opp i skyen er ikke en god løsning. Å ha alt sammen lokalt er ikke en god løsning. Det må være et designprinsipp som gjør at ting fungerer. Og hvis vi skal snakke til fordel for ting som er lokalt, så er fordelen med ting som bare blir computet lokalt, at det har en litt annen robusthet i seg. Men det du går glipp av, er systematikken, porteføljeeffektene, en del optimalisering, enkelheten, kostnadseffektiviseringen. Så der må man sørge for å finne rett trade-off for hvert enkelt use case.
Tommy 74:27
Det er et veldig godt tips. Jeg liker prinsippet normally dumb, ikke sant: Når skyen går ned, må det virke standalone på en eller annen enkel, dum måte. Men når skyen er oppe, får du all smartness enablet samtidig.
AI, paradigmeskifte og karriereråd til tenåringene
Martin 74:41
Nå har jeg sett sola sakte bevege seg nærmere og nærmere Førdefjorden. Jeg lurer på om vi begynner å komme oss mot en slags landing her. En tanke da: Vi jobber jo alle innenfor teknologi og software. Jeg har hele tiden en konstant FOMO nå. De siste atten til to årene har ting gått utrolig raskt på tek …
Tommy 75:03
Atten til to årene. Atten måneder.
Martin 75:05
Atten måneder til to år. Ja, det føles som om det kunne ha gått atten år, teknologiutviklingsmessig. Hvordan navigerer man all den endringen som leder av en teknologibedrift, altså å fremtidsrette seg? Hvordan retter dere dere inn i Tibber, og hvordan tenker du rundt å navigere usikkerheten som ligger i en teknologisk framtid som endrer seg raskt?
Edgeir 75:27
Du sier at det er fort å bli fartsblind. Men det kan bety ganske mange ting. Det er også fort å bli overhypet om hvor mye ting skal impacte. Men jeg tror det finnes en ganske god rettesnor. Sånn jeg har lært finansmarkedet, sitter det masse smarte folk der som kalkulerer på ting. Det er ikke alltid det er rett, men når det er store svingninger, betyr det at det er ganske stor impact på verdiskapingen. Hvis du ser at en børsverdi stiger masse eller synker masse, er det fordi man tror at det skjer noe med den forventede inntjeningen, og da har noen gjort seg opp en mening om det.
Men hvis vi går litt tilbake til AI: Jeg tror vi har gjort tre, fire, fem ulike investeringer i bruk av AI det første året eller de første to årene, og vi øker nå takten på det. Det er ett område vi har fått det skikkelig til å fungere på. Men vi ser at her er det mange områder å ta tak i fremdeles. Men jeg tror når jeg …
Tommy 76:41
Skal du si hvilket område dere har fått det til å fungere godt på?
Edgeir 76:43
Ja, vi har fått det til å fungere veldig godt på kundeservice. Kjempemessig. Og vi har til dels fått det til å fungere veldig godt på energitrading.
Men et grunnleggende spørsmål jeg ofte stiller i disse dager, er egentlig: Hva ville jeg gjort hvis jeg startet selskap i dag? Hvordan ville jeg bygd det opp? Hvilke funksjoner ville vi hatt? Hva slags områder skulle vi gjort selv, versus hva outsourcer vi? Og svaret på de spørsmålene, på hvordan man ville gått frem og bygd opp, har forandret seg dramatisk de siste to årene. Og når det forandrer seg veldig mye, må man ta grep og gjøre noe med det.
Det er nok en av grunnene til at du ser at stort sett alle selskaper har gjort to ting samtidig. De har redusert antallet ansatte i selskapet for å kunne skape rom for å øke antallet ansatte på andre områder. Man gjør en stor vridning av hvordan man jobber og hva man jobber med. Du ser det hos Amazon, du ser det hos Apple, du ser det hos Microsoft. Du ser det hos alle de store teknologigigantene, men du ser det også i veldig mange andre selskaper i de sektorene. Så her skjer det en ganske stor omrokkering av hva slags jobber det blir optimalisert for fremover, og hvordan man jobber internt i selskapet og ut, enten det er produkter, markedsføringen eller de andre operative tingene.
Martin 78:21
Du sa du har reflektert over at hvis du skulle starte et selskap i dag, hadde du gjort ting annerledes. Hvis du skulle starte en karriere i dag, ta en utdannelse i dag, og ville jobbe innenfor teknologi og skape noe med digitale verktøy: Hva ville du studert, eller hvordan ville du rettet karrieren fra starten i dag? Og det er kanskje en fase som hele tiden endrer seg.
Edgeir 78:43
La meg heller starte med hvordan jeg ville startet selskap i dag. I dag ville jeg startet selskap og rett og slett funnet ut hvor langt vi kunne nådd med en håndfull personer. Med den filosofien. Det betyr ikke at man hadde endt opp med en håndfull personer. Men jeg tror at mange typer selskaper som i dag kanskje har flere hundre eller flere tusen ansatte, egentlig kunne blitt drevet fram og driftet av vesentlig færre personer. Så hadde du kanskje skapt noe helt annet, som hadde trengt veldig mange personer i en annen ende.
Den klassiske måten vi satser med selskaper på, er under ganske kraftig endring. Går du for eksempel 20, 30 år tilbake, så fantes det aksjemeglere. Hvor mange aksjemeglere finnes i dag? De var veldig godt betalt. I dag finnes det ikke aksjemeglere, for alt det er automatisert og borte. Går du noen år tilbake, finner du veldig mange som jobbet med, nå husker jeg ikke hva den rollen heter, men de som sørget for at layouten på sidene i avisa ble sjonglert rett og så videre. Det er ting som ikke finnes lenger, men personene finnes, og de jobber med helt andre ting.
Disse tingene er i endring med sånne paradigmeskifter. Akkurat nå er vi på vei inn i et nytt paradigmeskifte som vil endre dette. Og enten kan man frykte det og ikke være med på det, eller så må man bare embrace det, ta det til seg og finne ut hvor vi går nå.
Og jeg har to tenåringer, en på 16 og en på 19. Han på 19 skal nå finne ut hvilken retning han skal velge i livet. Og det jeg har sagt til ham, er at du må finne ut hva du liker, hva som er din lidenskap, hva som trigger interessen din, og velge ut fra det i stedet for å prøve å finne den helt rette strukturelle utdanningen. Gå i den retningen, søk de områdene, begynn å liste opp hva du mener gjør at du kan fordype deg i ting. For jeg tror det er det vi kommer til å ende opp med: at de som fordyper seg i ting, kan skape veldig mange ulike ting. Men å prøve å forutsi i dag hvordan jobbene ser ut om 20 år, det tror jeg ikke jeg skal prøve meg på engang.
Tommy 81:02
Dette her har vært en gøy tid. Jeg holdt på å si time, men det har gått langt forbi det. Vi har kost oss ekstremt her på puffene og i Førde. Og det er veldig tydelig for meg at skal vi gå tilbake til energi, så må vi forstå mer av dette du snakker om med sol og batteri. Jeg synes det er litt trist å høre at svenskene, tyskerne og nederlenderne er bedre enn oss, og at Norge er litt treige. Dette skal vi ta alvorlig. Vi setter kursen tilbake til Oslo, tror jeg.
Martin 81:30
Blir nok det, ja.
Tommy 81:31
Til Sunday Power.
Edgeir 81:32
Jeg vil si at svenskene har slått teknisk knockout på oss. Det er ikke det at de er bedre enn oss. Det er fullstendig knockout.
Martin 81:39
Men kanskje vi skal til Sverige da.
Tommy 81:41
Det høres ut som det er en …
Martin 81:41
Ja, vi får noen tips til …
Edgeir 81:44
Vi har et Tibber-kontor der også, så dere er hjertelig velkomne.
Tommy 81:48
Og de har diskokule der også.
Martin 81:49
Det er sant.
Tommy 81:50
Dessverre, Martin, vet jeg at Edgeir skal i et møte om to minutter.
Martin 81:54
Da kommer vi inn for landing av nok en episode av Praktisk PropTech. Vi tar turen videre til Oslo, så neste episode blir med Sunday Power. Men her på Tibber-kontoret i Førde er vi dessverre ferdige for denne gang. Mitt navn er Martin.
Tommy 82:10
Og mitt navn er Tommy.
Edgeir 82:12
Mitt navn er Edgeir.
Martin 82:13
Og dere har nettopp hørt på Praktisk PropTech.
Edgeir 82:18
Og jeg sa Praktisk Podcast.
