#108 - Sannheten bak strømregningen - med Elhub-sjef Sigbjørn Høgne

Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:52.

“Du må jo måle det”: Sigbjørns åpning

Sigbjørn 00:00

Skal du optimalisere, skal du endre, skal du oppnå noe, så må du jo vite om de tiltakene du iverksetter virker eller ikke. Da må du jo måle det. Og det er det samme om du trener for å bli god til å løpe eller hva det er for noe: Du gjør noe, men så må du måle for å se om du er på riktig vei, og så må du justere og sette nye tiltak. Og da trenger du data.

Og det er det vi i Elhub har. Vi er satt opp for å samle inn alle dataene fra alle landets målere hver eneste dag, både det som er forbruk, det som er produksjon, og utveksling mellom områder. Så hver dag får vi alle disse dataene, og vi bearbeider dem og sørger for at dette er et solid grunnlag for fakturering og det økonomiske oppgjøret i bransjen.

Velkommen til Elhub i Nydalen

Martin 00:52

Vi sitter i Nydalen, på hovedkvarteret til Elhub. Det er vel en tjeneste jeg tror de fleste av oss som har registrert seg for Norgespris, kjenner litt til nå. Men Elhub er mye mer enn en portal for bestilling av Norgespris. Dette er faktisk databasen. Det er her all strømdataen for hele Norge samles, på sett og vis. Og det gjør det ganske naturlig at vi starter sesongen vår dedikert til strøm i Praktisk PropTech med å invitere inn Sigbjørn Høgne, daglig leder og CEO i Elhub. Velkommen!

Sigbjørn 01:30

Takk for det. Tusen takk for at jeg får lov å komme til dette podcaststudioet.

Tommy 01:34

Det er det som er litt spesielt, Martin. Vi setter alltid stor pris på når vi får lov å komme hjem til noen. Nå er vi hjemme hos Elhub. Det var en liten omvisning. Jeg har vært på omvisning, Martin. Det var veldig, veldig kult.

Martin 01:45

Jeg har satt opp teknikken.

Fra datakonsulent til sjef for all strømdata i Norge

Tommy 01:46

Ja. Men, Sigbjørn, hvordan ender man opp som CEO i et selskap som Elhub? Hva er din reise?

Sigbjørn 01:56

Jeg begynte å jobbe med data i 2001. Jeg har vært konsulent innenfor det som da het datavarehus og business intelligence, og jobbet med data og tilrettelegging av data: hvordan du transformerer data til informasjon eller til kunnskap. Så det har vært bakgrunnen min. Etter hvert har jeg også hatt en del lederjobber innenfor det samme. Og så kom jeg til et punkt, det var i 2021, der jeg hadde lyst til å gå vekk fra det å måtte selge løsninger og selge konsulenter, til å faktisk jobbe i et miljø med noe jeg hadde tro på. Og ikke minst å finne et selskap som også skulle handle om å bygge opp kompetanse, bygge folk og bygge miljø. Det fant jeg i Elhub, og det er jeg veldig, veldig glad for.

Jeg kom inn i Elhub høsten 2021. Det var før man begynte å snakke om strømkrise. Men veldig kort tid etter at jeg kom til Elhub, forsvant prisene opp i 7, 8, 9 kroner kilowattimen. Og i 2022 gikk Putin inn i Ukraina, og ting ble ganske skarpt. Så for meg har det vært veldig mye som har skjedd hele tiden, helt siden jeg kom inn. Jeg tenker at det er normalen i denne bransjen, men jeg har blitt fortalt at energibransjen historisk sett ikke har vært veldig kontroversiell, og har måttet kjempe litt for å få oppmerksomhet.

Og Statnett, eieren vår, har også hatt strategier for å komme ut i media med forskjellige saker. Sånn er det ikke lenger. Nå er energi veldig mye omtalt. Det er høye forventninger til hva vi skal få til i denne bransjen. Det er også en bransje som får oppmerksomhet når det gjelder sikkerhet og beredskap, og ikke minst priser, og hvordan dette treffer vanlige folk. Så det …

Tommy 03:52

Det er kanskje peaken av oppmerksomhet nå, når til og med Praktisk PropTech kommer på besøk.

Sigbjørn 03:57

Ikke sant. Jeg tenker at jeg peaker nok ut nå med Praktisk PropTech, så jeg er egentlig fornøyd, altså.

Martin 04:07

Strøm gjelder alle som driver med eiendom, om du er gårdeier, om du drifter, forvalter eller jobber med teknologi på bygg som en teknologibedrift. Veldig mye dreier seg om energioptimalisering av byggene våre, bruken av strøm, kostnadsfordeling rundt leietakere og alt dette. Strøm er en ganske naturlig del når vi prater om eiendomsteknologi eller PropTech. Men ser du for deg at Elhub er PropTech?

Sigbjørn 04:37

Ja, det vil jeg si. Når man snakker om PropTech, går jeg ut fra at dere også snakker veldig mye om fysisk infrastruktur, ting man skrur opp og får til å funke. Vi i Elhub har ikke noe sånt. Det vi har, er data, og det er superviktig. Skal du optimalisere, skal du endre, skal du oppnå noe, så må du jo vite om de tiltakene du iverksetter virker eller ikke. Da må du jo måle det. Og det er det samme om du trener for å bli god til å løpe eller hva det er for noe: Du gjør noe, men så må du måle for å se om du er på riktig vei, og så må du justere og sette nye tiltak. Og da trenger du data.

Og det er det vi i Elhub har. Vi er satt opp for å samle inn alle dataene fra alle landets målere hver eneste dag, både det som er forbruk, det som er produksjon, og utveksling mellom områder. Så hver dag får vi alle disse dataene, og vi bearbeider dem og sørger for at dette er et solid grunnlag for fakturering og det økonomiske oppgjøret i bransjen.

Et annet viktig element er at det ofte blir snakket om datakvalitet når du skal jobbe med data, bruke AI eller bruke regler for å styre noe. Da må datakvaliteten være veldig god. Veldig mange selskaper havner i et prosjekt hvor de ønsker å gjøre noe med AI eller med automatisering, og det første de må sette i gang, er et datakvalitetsprosjekt. Det slipper du med dataene fra Elhub, fordi vår livsoppgave er nettopp at disse dataene skal være gode nok til at milliarder av kroner skal skifte eier på bakgrunn av dem.

Så datakvaliteten, og der er vi veldig heldige i Norge, datakvaliteten på denne sløyfa rundt måleverdier er veldig, veldig, veldig god. Vi har 99,9 prosent dekning av automatiserte målere, og bare timer eller dager etter at strømmen er blitt brukt eller produsert, har vi det tilgjengelig i Elhub og kan distribuere det videre til deg som er strømkunden, eller den aktøren som måtte trenge det.

Strømregningen forklart: hvem er hvem?

Tommy 06:45

Dette er spennende, og vi har veldig lyst til å nørde oss ned i dette, og det skal vi. Men hvis vi skal få med alle lytterne våre: Vi stilte også et spørsmål på LinkedIn i dag. Hva lurer folk på? Hva vil folk at vi skal grave i? Og en av de tingene som slo meg veldig tydelig, var at en lytter sa at strømregningen har blitt så lang. Det er så mange linjer på den, og selve strømmen er under halvparten av kostnaden. Så hvis vi tenker litt på strøm, for dømis: Vi har kraft, vi har energi, vi har effekt. Hva er minimum vi må kunne av dette her etterpå?

Sigbjørn 07:22

Ja, og i tillegg har du fått Norgespris med Elhub, ikke sant, som kommer inn i dette og kompliserer det kanskje enda mer. Men bottom line kjøper du strøm av en leverandør som leverer strøm til deg. Det er det vi kaller strømselskaper eller strømleverandører. Noen sier også kraftleverandører. Det er Tibber, Fjordkraft, altså de som faktisk leverer deg strømmen til en eller annen pris, og en avtale på det. Men du må ha en infrastruktur i bunnen for at denne strømmen skal nå fram til deg, og det er nettet. Det er nettselskapene som drifter nettet, og der får du nettleie.

Og det er her mange blir forvirret: Hvorfor må jeg ha to selskaper å forholde meg til? Strøm er strøm, er det ikke det? Men det blir det samme som at det er noen som bygger jernbanen, og så er det noen andre som leverer tjenesten som går på den jernbanen. Det er togselskapet, ikke sant? Sånn er det innenfor strømbransjen også.

Du betaler for forbruk både til strømselskapet ditt og til nettselskapet. Men nettselskapet gir deg også en regning for effekt. Altså, hvor flink er du til å holde effektleddet ditt nede, der du har ulike ledd for hvor mye … Hvis du holder deg lavt på samtidig bruk, sånn at du ikke går over disse grensene, så får du en lavere nettleie enn hvis du ofte i løpet av en måned bruker veldig mye strøm samtidig. Og her har nettselskapene en mulighet til å vri forbruket ditt til de tidspunktene det er mest gunstig for nettselskapet at du bruker strøm. Så nettleien har nå blitt mer et verktøy for å prøve å styre forbruket til strømkundene.

Effektledd og nettleie: flatten the curve for strøm

Tommy 09:23

Eller det vi ble vant med under pandemien, flatten the curve, er vel også litt det.

Sigbjørn 09:27

Flatten the curve er ofte et godt innspill, samtidig som vi sikkert kommer inn på Norgespris. Men prissignalene er der for en grunn. Hvis det er veldig mange som vil ha en vare samtidig som det er knapphet på den, så stiger prisen. Og flatten the curve handlet jo også om at det antageligvis bør være litt dyrere for deg å bruke strøm akkurat på det tidspunktet hvor alle andre skal gjøre det samme. Så hvis du kan vente …

Og her er et veldig viktig poeng for nettselskapet: Hvis de klarer å spre forbruket utover døgnet og ikke behøver å ta hensyn til at mange skal bruke strøm på samme tid, så kan de unngå dyre kostnader ved å bygge ut nettet. Det er veldig dumt å bygge en ny bro over en elv fordi det er veldig mange som skal kjøre akkurat i løpet av en ti minutters tid i løpet av dagen. Kunne man ikke heller sagt: Kan ikke du kjøre bil litt senere, og du litt tidligere, så slipper vi å bygge en ny bro? Det er jo ganske dyrt, ikke sant?

Hvorfor Elhub måtte finnes: kaoset før 2019

Tommy 10:30

Og den dynamikken tar mange gårdeiere og driftere innover seg, og programmerer byggene til å ta høyde for effekttoppen, som vi måler innenfor en klokketime. Vi må inn på overgangen fra timesmålinger til kvartersmålinger, og om det kanskje også har en effekt på effektprisingen. Men før det, for å bygge opp litt pedagogisk og forstå Elhub som en tjeneste, som en plattform, som en database for strøm-Norge, som ikke er mange år gammel: Kunne du ta et steg tilbake og minne oss på hvilket problem Elhub skulle løse da det ble lansert? Og egentlig gi oss et bredere bilde av Elhub enn kun en portal for å bestille Norgespris.

Sigbjørn 11:17

Før Elhub var det punkt-til-punkt-integrasjon mellom nettselskaper og kraftleverandører eller strømsalgselskaper. Det vil si at hvis du skulle etablere deg som strømselskap i Norge, måtte du være compliant med, eller forholde deg til, alle landets nettselskaper. Og på den tiden var det vel kanskje 90 til 100 ulike nettselskaper. Det har skjedd en liten konsolidering på det området; i dag er det under 80. Så fikk vi AMS-måleren. Nå er dere litt yngre enn meg, men jeg husker fortsatt at jeg måtte melde inn strøm via SMS.

Tommy 11:55

Det måtte dessverre jeg også.

Sigbjørn 11:56

Det måtte du også, ikke sant?

Tommy 11:58

AMS-måler, det er ikke mange år gammelt det heller.

Sigbjørn 12:01

Den kom i 2013, 2014, 2015, rundt der. Og det ble tatt en beslutning i kjølevannet av AMS: Skulle vi ikke hatt en felles datahub for innsamling, for å lette byrden hos nettselskapene og gjøre det lettere for de ulike aktørene å samhandle digitalt, når man nå først har tatt skrittet med AMS? Og der kom Elhub inn som en datahub for måleverdier. Vi samler inn og distribuerer ut måleverdiene. Det gjør at strømsalgselskapene i dag ikke kan fakturere kundene sine hvis de ikke får dataene sine fra Elhub, ikke sant? Men de kan nøye seg med å tenke: Jeg skal få dem fra Elhub. De slipper å tenke: Jeg må få dem fra Elvia, BKK, Glitre og så videre. De får det fra ett sted.

Det samme gjelder når vi skal distribuere dette til eSett for det sentrale oppgjøret i det nordiske markedet. Da er det vi i Elhub som sammenstiller alt og sender det til eSett, mens i Sverige, hvor det ikke er en felles datahub, er det hvert enkelt nettselskap som må sørge for dette. I tillegg har du markedsprosessene når du skal bytte strømleverandør, eller når noen flytter inn eller ut. Da er det en samhandling mellom strømsalgselskapet og nettselskapet, og det er predefinerte prosesser og integrasjoner mot Elhub som sikrer at disse markedsprosessene går smooth hver gang, og at det skjer på samme, standardiserte måte.

Så det er klart at det er inngangsbarrierer for å etablere seg som strømsalgselskap i Polen, Tyskland eller Portugal. I Norge er de inngangsbarrierene betydelig lavere. Det er mye enklere. Du kan integrere deg mot Elhub. Teknisk sett er du compliant, og da er du good to go.

Tommy 13:50

Men det vil si, hvis vi tar det skrittet: Elhub er fra 2019, hvis vi gjorde researchen vår riktig.

Sigbjørn 13:56

Gikk på lufta i 2019.

Tommy 13:57

2019, ja. Det vil si at før Elhub var det masse hassle med å skifte kunde, og folk fikk masse SMS-er. Du kjøpte et hus, la inn målerstanden, og så fikk du vite at oi, det har gått 100 000 kilowattimer, fordi det bare ble beregnet automatisk. Og man skulle løse det problemet, sånn at strømselskapene fikk en lettere hverdag. Med fare for å spole frem: Føler du at det i dag fortsatt er det største problemet dere kan løse? Eller ser du at det er masse annet dere kan løse i tillegg?

Sigbjørn 14:29

Distribusjonen av viktige data er veldig sentralt. Hvor mye strøm brukte Norge i går? Hvilken bransje øker mest? Hvis økningen i strømbruken til datasentre fortsetter sånn som nå, hva vil det si for prisområde X, Y eller Z? Og ned på strømkunden: Hvordan utvikler strømforbruket ditt seg? Du kan gå inn i Elhub og si at jeg ønsker å lagre disse måleverdiene i ti år. Standard er tre år. Det er ganske kort tid. Hvor mange kalde vintre har du hvis du bare har tre år? Så det å kunne sammenligne: Du bytter vinduer i et svært bygg og leter etter en tilsvarende vinter for å regne på effekten av tiltakene, sånn som du var inne på i stad.

Så jeg tenker at disse dataene om forbruk og produksjon er viktige. Det er viktig også i samfunnsdebatten. Strøm er et hett tema, med mange meninger om hvordan vi skal utvikle dette markedet fremover. Skal vi ha fornybar? Det er diskusjoner om vindmøller til havs. Bør vi ha flere vindmøller på land? Trenger vi mer energi? Øker faktisk forbruket til norske husholdninger eller ikke? Det å ha en aktør som Elhub, som gir disse dataene som en grunnstein du kan stole på, er viktig.

Hot tip: Utvid lagringstiden fra 3 til 10 år, gratis

Tommy 15:59

Da tror jeg du var inne på et veldig praktisk og viktig poeng. Vi skal gi et hot tip til lytterne våre: Det er funksjonalitet i Elhub som gjør at du kan lagre dataene lenger, men det må du aktivt gå inn og gjøre. Gjelder det både for privatpersoner og for næringsbygg?

Sigbjørn 16:12

Det er riktig.

Tommy 16:12

Ja, det må alle inn og gjøre. Det er ikke noe negativt med å aktivere dette?

Sigbjørn 16:18

Nei, og det er heller ikke sånn at vi får noen premie. Men jeg har gjort det for min egen del, fordi jeg kanskje bytter strømleverandør. Og jeg bor på en gård, ikke sant? Der er det fint å følge de lange linjene, og da synes jeg det er greit at Elhub lagrer de dataene i ti år for min del.

Tommy 16:36

Så logg inn på elhub.no, både hjemme og hvis du forvalter noen bygg, og registrer ti års lagring i stedet for standardvalget, som er tre år. Da får du gratis energioppfølgingshistorikk. Og egentlig har alle bygg i Norge, med AMS-måleren og Elhub, fått en gratis sensor og en gratis energioppfølgingsplattform, som egentlig er sponset av nettselskapene.

Sigbjørn 17:02

Det er sponset av oss alle. Vi er finansiert på den måten at vi sier til regulatoren vår hva det koster å drive Elhub fremover, og så gjør de gode undersøkelser av hvor effektivt vi driver, og så får vi anledning til å fakturere nettselskapene og kraftleverandørene. Så når du betaler nettleia di, skal vi bare ha en liten tier i måneden av den for å finansiere Elhub.

Tommy 17:29

Okay. Men hvis du tenker litt … Du var litt inne på det, og det er mitt inntrykk at dere er så mye mer enn det dere var da dere ble laget i 2019. Egentlig to spørsmål, men det første er: Hva slags data er det dere har i Elhub, og hva slags data er det man ikke har i Elhub, som man kanskje kunne hatt?

Sigbjørn 17:50

Jeg kan si noen typer data som vi veldig gjerne skulle hatt. Vi jobber med å koble adresseinformasjonen og den informasjonen vi har om lokasjon mot matrikkelen. For det som er viktig for oss, er å kunne si hvilke målere … Det laveste nivået, grunnfjellet i databasen vår, er måleren, og den måleren er et eller annet sted. Geolokasjonen på hvor den måleren befinner seg, er sånn passe ok. Vi har god adresseinformasjon på den, og vi vet hvem som skal betale regningen. Men vi kan i enkelte tilfeller slite med å finne ut hvilke målere som tilhører det samme bygget.

Så i og med at vi snakker om PropTech her nå, er det definitivt et område hvor vi skulle ønske at vi hadde enda bedre data, sånn at vi ikke risikerer å si at en måler som egentlig er i en garasje ved siden av et annet bygg, tilhører dette bygget. Eller hva det nå er.

Tommy 18:54

Dette har vel vi opplevd også. Vi har vært på bygg med fem forskjellige bygg på én eiendom, og det er alltid en utfordring å verifisere at du er på riktig plass.

Sigbjørn 19:05

Og vi har data om næringskoder, så vi kan si noe om hvilken type næring det er, og lage statistikk på ulike typer næringskoder i forhold til SSB. Det gjør også at vi for eksempel kan følge opp strømutviklingen for datasentre, som det er mye fokus på, fordi de står for en stor del av den økningen i strømforbruket som er nå.

Norgespris-reisen: 340 000 bestillinger dag 1, null nedetid

Martin 19:33

En ting: Jeg er ikke opprinnelig fra eiendomsbransjen, men kommer fra databransjen og jobber som softwareutvikler. Og en ting som jeg antar må ha vært ganske spennende, men også ganske stressende og imponerende arbeid, var hvor raskt det gikk fra Norgespris først ble pratet om, til man kunne logge seg på og faktisk bestille det. Det er ikke gitt at man kan gjøre det over natten. Fortell litt om den IT-reisen dere har vært på: fra politikerne begynte å prate om det, til dere fikk forespørsel om at dere faktisk må levere en løsning der hele Norges befolkning skal kunne logge seg på og bestille en ny tjeneste, til dere faktisk fikk den ut i produksjon.

Sigbjørn 20:14

Ja, vi er et IT-selskap som drifter og utvikler en løsning. Den løsningen vi har, ble opprinnelig bygd av Accenture sammen med Siemens og Oracle. Og da var tanken at en profesjonell aktør som Accenture skulle drifte og utvikle denne løsningen videre. Men man så veldig fort at det ikke var den veien man ønsket å gå. Derfor begynte vi med det vi kaller insourcing, hvor Elhub får flere ansatte og bruker mindre ressurser på eksterne leverandører, og tar mer ansvar for løsningen selv. Vi ansetter folk som har kompetanse til å tenke strategisk og til å drifte og utvikle løsningen.

Så kommer DevOps-tankegangen inn her også, dette med verdistrømsteam: at vi organiserer IT-utviklingen vår ut mot de tjenestene og det verdibudskapet vi skal ha til kundene våre, i stedet for den tradisjonelle fossefallsprosjektmodellen, som kanskje var dominerende da Elhub ble bygd i sin tid. Dette, kombinert med at vi har gått for infrastruktur som kode og er 100 prosent over på en skyløsning, gjorde at da vi skjønte at vi skulle jobbe med Norgespris, kunne vi gå ganske raskt i gang med det. Hadde det initiativet kommet for to eller tre år siden, hadde vi slitt mye mer. Men det var fin timing for oss at vi hadde denne verdistrømstankegangen med autonome team.

Så vi fikk en stor oppgave, men delte den opp mellom de ulike teamene. Vi etablerte ikke et Norgespris-prosjekt, men kunne beholde den eksisterende teamstrukturen. Det gjør at psykologisk trygghet fortsatt kan fungere og så videre, ikke sant. Du utnytter momentet som er i hvert enkelt team. I tillegg har vi en infrastruktur som vi allerede hadde begynt å modernisere, som gjorde at vi kunne tenke at nå er det potensielt 2,7 millioner husstander, og vi ante jo ikke hvor populært dette skulle bli, som kanskje logger seg på og skal bestille Norgespris fra et bestemt tidspunkt eller en dato. Og da ønsker vi ikke å havne i en situasjon av typen: «De som bor i det og det fylket, skal inn da og da, mellom klokkeslett sånn og sånn.» Vi ønsker at denne låvedøren skal være vid nok. Du skal få tillit til systemet, at det ikke skulle gå ned, men at alle som ville, kunne gå inn og bestille Norgespris.

For dette er jo egentlig en statlig støtteordning. Så det er viktig for oss å beholde den tilliten, og at folk som skulle forholde seg til dette, skjønte at dette her er noe ordentlig. Dette handler om penger. Dette handler om folks framtid. Du må ta et aktivt valg. Du må bestemme deg for en fastpris. Så det er en spesiell ordning sånn sett. Derfor var tilliten, at løsningen ikke skulle gå ned, så viktig for oss.

Så det er infrastrukturen. Vi er i gang med å modernisere løsningen, og det at vi har den teamstrukturen og jobber moderne og effektivt i autonome team, har vært veldig sentralt for å lykkes såpass bra. Vi er veldig stolte av det vi har fått til. Vi har hatt veldig god oppslutning og fått veldig mye gode tilbakemeldinger på løsningen, at den har vært enkel å forholde seg til, og at vi har klart å finne balansen mellom å gi deg informasjon om Norgespris uten at vi i Elhub aktivt skal gå inn og rådgi folk om det lønner seg for deg eller ikke.

Tommy 23:50

Erfaringsmessig tror jeg Ticketmaster burde hatt seg en liten tur opp hit. For hver gang det legges ut festivalbilletter i Bergen, sitter jeg og trykker refresh, for sidene går ned hele tiden. Men da jeg var inne på siden i stad, var det over 100 000 som hadde bestilt på én dag, og ingen krasj, ingen nedetid.

Sigbjørn 24:08

340 000 første dagen.

Tommy 24:09

340 000 innen 24 timer.

Sigbjørn 24:13

Du vet fordelen med at det går ned, når Brann legger ut noen billetter? Da kan du si at det er så populært, vet du. Det er helt fantastisk. Det blir utsolgt på null komma null. Men her fikk vi beskjed fra statsråden om at det ikke var mulig å bli utsolgt. Det var nok Norgespris-billetter til alle, så da skulle det ikke gå ned.

Martin 24:33

Så den reisen du og Elhub har vært på fra 20 … Når kom du inn i Elhub?

Sigbjørn 24:38

Jeg kom inn i 2021.

Martin 24:39

2021. Det er en litt lignende reise som vi kanskje har opplevd på eiendomssiden. Man har gått fra at hvis du skal styre et bygg, så må styringssystemet, databasen og kontrollerne finnes fysisk på bygget. Det skal være en boks i kjelleren som styrer bygget. Vi skal ikke ta det i sky, vi skal ikke ha trådløse sensorer. Og så har vi sett over de årene vi har holdt på med Praktisk PropTech, at vi har blitt mer åpne for at det faktisk kan lønne seg å ikke kjøre hele bygget på Windows 98-PC-en på vaktmesterkontoret, men løfte det opp i en driftssikker sky. Og kanskje er det litt mer fleksibelt å ha en annen type sensorikk, som kanskje ikke er kablet på den gamle måten, men gir en annen fleksibilitet, og det er trygt nok å sende data opp og ned fra bygget til skyen.

Og litt på samme måte virker det som at dere gikk fra en Oracle on-prem-løsning driftet av Accenture, som tilfeldigvis var min tidligere arbeidsgiver også (ikke at jeg jobbet på Elhub-prosjektet), til at dere nå har en skybasert løsning og egentlig drifter hele Elhub i sky.

Sigbjørn 25:46

Det gjør vi, og med det hører det med noen vurderinger, risikovurderinger. Du må vite hvilken skytjeneste det er snakk om. Hvor er dette? Hvilken type data er det du har tenkt å legge i denne skyen, og hvilke vurderinger må du da gjøre? Det som er viktig for oss i Elhub, er både at dette kan være markedssensitiv informasjon, og at det definitivt er personinformasjon. Så i det løftet med å gå til sky har det vært mange vurderinger rundt personvern. Vi må være helt sikre på tredjeparter og underleverandører i det systemlandskapet vi ser på, at vi er compliant med gjeldende regelverk og har gjort nødvendige risikovurderinger.

En viktig gevinst med å faktisk gå til sky på den måten med persondata, er at du blir veldig godt kjent med løsningen din, fordi du må snu hver stein. Du må selv forstå hvilke sløyfer eller hvilke aktører som er inne og kan touche, se på eller ha et forhold til de dataene du snakker om å løfte til sky.

Hva strømforbruket avslører om bygget ditt

Tommy 26:55

Jeg er litt interessert der, fordi jeg nok er en sånn person som er ganske risikosøkende. Når jeg snakker om teknologi, har jeg mye sensorikk hjemme som vet altfor mye om meg selv, og der har jeg alltid tenkt på det store spørsmålet: Hvilken risiko har man når man har disse timesdataene? Jeg er litt interessert i å høre deres tanker om det. Hva om disse timesdataene kom på avveie? Hva hadde det fortalt om meg som person? At jeg liker det varmt og dusjer mye, eller er det de tingene der? Eller er det noe enda mer interessant, hvis disse dataene kom på avveie?

Sigbjørn 27:33

Nei, det blir egentlig ikke opp til oss å avgjøre hvor alvorlig det er for deg. Vi vil si at hvis disse dataene kommer på avveie, så er det per definisjon alvorlig, fordi dette er personlig informasjon. Det blir spekulasjoner om hva det forteller. Noen sier at dette forteller når du dusjer, og hva har det å si? Eller forteller det egentlig noe om dette bygget? Det bygget har jo ikke noen rett på personvern. Eller er denne leiligheten oppvarmet sånn eller sånn? Men det spiller ingen rolle. Strømforbruk er per definisjon personlig informasjon. Det er ikke sensitiv personlig informasjon, men det er personlig informasjon, og det gjør at vi må beskytte det.

Hvis du ser på trusselsituasjoner eller andre mulige risikobilder, er det selvfølgelig sånn at vi har alles strømforbruk. Det vil si også prominente personer, prominente bygg eller bygg som er sentrale for sikkerhet. Og det er klart at det kan være eksterne aktører som kan ha interesse av å vite om det er aktivitet i dette bygget, eller om det er aktivitet hos denne personen. Og det kan strømforbruket fortelle noe om.

Tommy 28:49

Så dere har Elhub-data på Statsbygg og sånne typer bygg også?

Sigbjørn 28:53

Ja, det er ikke mange bygg som er unntatt, nei.

15-minutters måling. Spoiler: det gjelder ikke deg ennå

Martin 28:56

Fra Norgespris til målefrekvens. En av grunnene til at vi sitter her, er at veldig mange som lytter på Praktisk PropTech, har fått med seg at det skjer et skifte i overgangen fra …

Tommy 29:11

Timesmåling, der vi avregner og sender inn data hver time, til kvartersmålinger. Og man er litt usikker på hva det har å si, spesielt gårdeiere som har større porteføljer. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Hva er tidslinjen på den overgangen? Og påvirker det både hvordan jeg betaler for strømmen, og det effektleddet vi prater om? Kan du gi litt informasjon om reisen og bakgrunnen for hvorfor vi går fra time til 15 minutter?

Sigbjørn 29:42

Ja. For det første vil jeg si at vi i Elhub er, kall det compliant: Vi er satt opp til å kunne håndtere 15-minuttersverdier. Det var en stor endring som Elhub måtte gjøre ganske fort etter at den gikk live, at man måtte forholde seg til at laveste nivå ikke lenger er en time, men 15 minutter. Og dette handler om europeisk regulering. I og med at Norge er en del av et nordisk marked, var det ikke noe valg. Man måtte være en del av dette markedet. Og varen man handler på engrossiden nå, er kvarter. Det er kvarter man kjøper og selger.

Mens du som strømkunde forholder deg fortsatt til time. Og det er fordi det bare er en liten del av markedet som de facto avregnes på 15 minutter. Det er de aller, aller største forbrukspunktene, og så er det produksjonen. Sånn at de aller fleste er fortsatt på time. Det kan måles på 15 minutter, altså disse målerne vi har i dag kan det, men det har ikke vært ønskelig fra myndighetenes side å gå til 15 minutter.

Baktanken med hvorfor 15 minutter er bedre enn en time, er at i teorien, hvis du tenker på sol eller vind eller når du bruker strøm, ikke sant, så skjer ikke disse endringene som kommer nå med mye fornybar fra en klokketime til en annen. Det skjer hele tiden. Sånn at balansen mellom forbruk og produksjon blir bedre jo finere tidsoppløsning du har. Så disse kunstige timeshoppene: «Og der begynte det å blåse. Ja, men ikke sant, og nå ble det plutselig mer. Ja, men jeg er fortsatt på denne timen her.» Ja, men okay.

Så teorien er at hvis du går til 15 minutter, blir det en mer optimal balanse mellom forbruk og produksjon. Og det ville vært enda bedre med 5 minutter, og sikkert enda bedre med ett minutt. Og de som er teoretikere og sier at vi må ha et optimalt system … De som fleiper, sier at det ikke er energisystemet som er til for menneskeheten, det er menneskeheten som er til for energisystemene. Så hvis du har den holdningen, skal vi selvfølgelig over på minutt …

Tommy 32:07

Oppløsning.

Sigbjørn 32:07

Avregning. Men jeg har en hunch på at dette med strøm, at vi samler inn veldig mye data om strøm på timesnivå, er personinformasjon. Det er en risiko ved det, og det å gå fra time til 15 minutter innebærer antageligvis, eller det gjør det nok, en ytterligere skjerping av dette med personvern. Det blir en enda større grad av overvåkning når man er på 15 minutter. Derfor antar jeg at en del myndigheter er forsiktige med å ta steget dit.

Og hva er egentlig gevinsten? Hvis vi nå har tatt de aller største forbrukspunktene, og vi har produksjon på 15 minutter, er det da nødvendig at sluttbrukermarkedet skal gå på 15 minutter? Og så er det også spørsmålet: Skal du utsette strømkunden for en kvarterspris? Vi er vant til å forholde oss til hva strømmen koster per time. Vi har en Norgespris, og det er per time. Det er 40 øre kilowattimen. Skal du plutselig begynne å snakke om kvarter? Folk synes jo at strøm var litt vrangt i utgangspunktet.

Tommy 33:26

Da må vi lage et nytt symbol for kvarter, kW/kvarter.

Sigbjørn 33:30

Ja, ikke sant? Så det er lett å se for seg at … Ja, vi registrerer dette. I høringsinnspillet vårt om dette med 15 minutter så vi at det for korrekt avregning og for systemet, faglig sett, kunne vært en fordel å gå til 15 minutter. Men vi har stor forståelse for at det enn så lenge er …

Tommy 33:56

Men det vil si at … Jeg kommer fra tradisjonell byggautomasjon, og der hardkoder vi disse lastutkoblerne. De sitter og teller på hver time hva den høyeste lasten er, og så skal alle laster være under den, og så kobler de ut varmtvannsbereder og rom. Så det kan tenkes at i fremtiden må alle disse tusenvis av lastutkoblerne som er hardkodet på én time, kanskje endres til 15 minutter. Det kan skje. Det er ikke noe vi kan utelukke sånn sett.

Sigbjørn 34:28

Nei.

Tommy 34:28

Men det skjer ikke i morgen.

Sigbjørn 34:30

Nei, det skjer nok ikke i morgen.

Tommy 34:32

For det føltes nesten som at Norgespris kom i morgen, sant? At det var sånn over natten.

Sigbjørn 34:38

Det gjorde det. Det kom veldig raskt. Mens 15 minutter har vært snakk om i lang, lang tid. Og det steget man tok nå med å gå på 15 minutter på deler av markedet, er også forsinket; det skulle kommet tidligere. Men det har tatt veldig lang tid å bygge om systemene for å være klar for å gjøre dette. Så det er store systemkostnader ved disse endringene, og man kan regne på om det svarer seg. Kostnaden ved å bygge om Elhub til 15 minutter var i hundremillionersklassen. Det var et komplekst prosjekt for oss.

Tommy 35:20

Litt større enn budsjettet vårt i Praktisk PropTech, dette her, Martin. Det …

Martin 35:23

Men egentlig er det du sier, for en gårdeier nå, at det vi hørte om overgangen til 15 minutter, er støy. Det er ikke noe som faktisk ligger på tapetet nå, at det er en dato hvor vi må begynne å avregne byggene våre på kvarter.

Sigbjørn 35:36

Nei, det er det ikke. Det er høyintensiv, altså kraftkrevende, industri som er på 15 minutter.

Tommy 35:43

Okei, da tror jeg mange Praktisk PropTech-lyttere er litt lettet. Og så er det sikkert noen datateknologer som er litt skuffet, for du får enda mer verdi med disse 15-minuttersdataene.

Fleksibilitetsmarkedet og det nye registeret for Statnett

Sigbjørn 35:56

Det gjør du jo. Men samtidig er det andre typer endringer som kan komme, og det er dette med fleksibilitet. Og der tenker jeg at det kanskje er noe som er nærmere. Vi gikk for bare noen dager siden ut med en nyhet om at vi bygger et fleksibilitetsregister for Statnett. Fleksibilitet her handler om at leverandører kan aggregere opp og være med og tilby markedet kapasitet som energisystemet trenger.

Og her kan de som forvalter bygg, og som kanskje har muligheten til å skru ting av eller på, eller kan finne andre tidspunkter å kjøre oppvarming eller andre ting som tar strøm … Så kan man se for seg at man er med i et marked, og at man kan selge kapasiteten sin fordi man har et overskudd, eller en fleksibilitet man kan bruke i byggene sine.

Martin 36:51

Vi hadde Edgeir fra Tibber på scenen vår på PropTech Summit. Da hostet vi en scene på Construction City, rett nedi veien her. Og jeg tror han hadde satt veldig pris på den LinkedIn-posten du hadde for tre dager siden, med kakeskjæring i Statnett. For han frustrerte seg litt over at måten man bygde opp fleksibilitetsmarkedet på, egentlig var mer tilrettelagt for de større kraftproduserende aktørene, som vannkraft, enn for at aktører som Tibber kunne gå inn og samle mange små laster til en stor pool, og selge det inn på fleksibilitetsmarkedet på en effektiv og god måte. Sånn at gårdeieren kunne fått en potensiell ekstrainntekt på bygget sitt hvis de gir nettselskapet mulighet til å skru ting av og på. Men nå blir Edgeir kanskje litt mer fornøyd …

Sigbjørn 37:44

Dette er første steget. For å få til dette må du ha et fleksibilitetsregister. Det ser man andre steder i Europa også. Har du en datahub, er det mye som er likt mellom det å forvalte en datahub og det å forvalte et fleksibilitetsregister. Men det vil kanskje innebære at laveste nivå for oss ikke lenger er å holde styr på AMS-måleren. Vi må et steg ned, ned på asset-nivå. Hvilken asset var det som skulle skrus av og på, og er den faktisk blitt skrudd av eller på? Eller hvem var det som skulle få en eller annen premie hvis 10 000 varmtvannstanker i Drammensområdet ble skrudd av for å selge den kapasiteten videre til Glitre, for eksempel?

Tommy 38:23

Men hvis vi tar ett steg tilbake, for det var et spørsmål vi fikk på LinkedIn: Det er litt forvirring, for vi snakker om effekt og om å få den gulroten. Og så snakker vi om at den låvedøren må være stor nok til at alle kan gå inn den timen. Og samtidig snakker vi om Norgespris. Det å bruke energi klokken åtte om morgenen eller klokken ett på natten koster det samme nå. Har vi et effektproblem i Norge? Dere som sitter på alle dataene: Er det plasser i Norge der vi rett og slett sliter med å ha nok energi tilgjengelig i en time?

Sigbjørn 38:59

Ja, har vi nok kapasitet tilgjengelig til å tåle at alle … Altså, vi har vel kanskje stort sett energien tilgjengelig. Men er kapasiteten god nok? Og her er det sånn at det sikkert finnes kommuner som sitter og vurderer, og nettselskaper som har søknader fra industri som ønsker å etablere seg, som sier at her har vi ikke nok kapasitet. Så det er nok en reell problemstilling, og det kan være utbyggere som ønsker å bygge ut leiligheter eller kontorplasser eller hva det er for noe, som venter på kapasitet.

Så det er definitivt et issue. Og derfor ser man etter … Derfor er fleksibilitet og det å utnytte kapasiteten mer effektivt, flatten the curve der også, ikke sant? Og finne ut at nei, det er helt unødvendig at alle disse varmtvannstankene skal stå på og jobbe akkurat nå. De kan ta seg en pause når det lokale aluminiumsverket, eller hva det måtte være, trenger denne kapasiteten til et eller annet. Så det handler om å finne den type løsninger.

Martin 40:10

Kanskje vi må tegne et fremtidsbilde et par år frem i tid. Men ta en typisk gårdeier som har et kontorbygg i Oslo. Der har man laster, som varmtvannsberedere. Man har trege laster som man kanskje kan utsette en time eller to, om det er oppvarming eller kjøling på bygget. Finnes det mulighet for gårdeiere i dag å ta del i å selge den muligheten til å skru av eller på ting, og skape en ekstra inntekt? Hvis du er Entra, Storebrand eller Malling og sitter på 50, 60 kontorbygg. Eller må man vente på dette registeret du bygger?

Sigbjørn 40:51

Jeg tror … Her er jeg litt usikker, men vi er med i et Enova-støttet prosjekt som heter Euroflex. Det er vel regionalt knyttet til Glitre Nett, tror jeg. Så det er ikke sikkert det kan fungere i Oslo. Men jeg vet at selskapet Nodes, og her er også vi i Elhub med, allerede har pilotprosjekter gående på dette. Så det kan man sjekke ut, og jeg kan sjekke litt bedre og gi mer informasjon om det.

Martin 41:23

Så nå er vi på pilotstadiet i områdene til Glitre. Men det er vel dit vi skal, at man som gårdeier er med?

Sigbjørn 41:32

Gårdeieren må kanskje ta kontakt med den som er aggregatoren, altså den som tar på seg jobben med å være en aggregator, som faktisk skal kunne selge den kapasiteten videre. Og i hvilken grad har du råderett over det, og kan være sikker på og garantere at den kapasiteten jeg nå selger, er sikker, fordi jeg faktisk kan sitte her og skru av varmtvannstanken hos denne gårdeieren, eller ikke? Eller om gårdeieren selv kan garantere det.

Tommy 41:59

Men det er det som er interessant her, for la oss si at det bildet som du, Martin, nå tegnet opp … Da ser jeg for meg at Elhub har en veldig viktig funksjon her med å faktisk si at «jo, det stemmer, denne gårdeieren slo faktisk av en last, og det utgjorde så mye denne timen». Og det er det som er litt spennende med denne reisen. Nå har vi første episode i STRØM-sesongen vår. Vi skal forstå alt av dette her, og det gir oss egentlig over til at vi tror vi må ta den oppfølgingssamtalen som vi startet med på Proptech Norway …

Martin 42:28

Summit. Ja.

Neste stopp: Tibber-gründer Edgeir Aksnes

Tommy 42:29

Summit. Og vi må faktisk opp og høre littegrann med Edgeir igjen. For i Sverige, hvis vi ikke tar helt feil, har de kommet ganske langt. Og jeg mener at Edgeir nevnte noe, hvisket meg litt i øret, om at vi måtte se litt til Sverige. Så jeg tror vi må begynne å se mot Førde.

Martin 42:44

Så da reiser vi til Førde.

Tommy 42:46

Det får bli neste. Men, Sigbjørn, med det vil vi i hvert fall takke kjempemasse for tiden din. Jeg ser vi har glemt oss helt. Vi har pratet og pratet, men dette var utrolig gøy og …

Martin 42:57

Lærerikt.

Tommy 42:57

Lærerikt. Er det noe …

Sigbjørn 42:58

Kjempebra! Og jeg synes det er superfint at dere kan bruke dette, og tenker at dere kom ikke i mål. Dere kom ikke til bunns i strøm i dag. Det ville vært kjempefint og helt naturlig at dere må videre og grave mer i mange av disse problemstillingene. Da har du fått en trofast lytter i meg.

Tommy 43:18

Nei, det er fantastisk. Hvor mange episoder skal vi lage?

Martin 43:21

Åtte. Så vi har syv igjen.

Tommy 43:24

For bra! Så det er masse. Men tusen takk for episoden. Og dessverre, Martin, var nok en episode av Praktisk PropTech over for denne gang.

Martin 43:32

Ja, mitt navn er Martin.

Sigbjørn 43:33

Sigbjørn Høgne.

Tommy 43:34

Tommy Hagenes.

Martin 43:34

Og dere har nettopp hørt på Praktisk PropTech.

Tommy 43:39

Vi glemte å øve inn den.