#107 - "Norgespris er det dummeste vi kan gjøre" - Strømsesongen som angår alle

Episoden åpner med noen klipp fra samtalene. Introen starter ved 00:37.

Kald åpning: fire gårdeiere i montasje

Robert 00:00

Ikke sant, dette med Norgespris er kanskje det dummeste vi kan gjøre med tanke på energibesparelse i Norge.

Christer 00:05

Den utkoblingen kostet meg en 250, 260 kroner. Ikke mye penger, men …

Thomas 00:10

Vi tror på at energi er en mangelvare på sikt, og at det ikke var mulig at strømprisene vi har hatt her nord, skulle være sånn i all evighet.

Martin Sæther 00:20

Det jeg synes er vanskeligst med strøm, er dette med prisområder. Hvorfor er det forskjellige priser fra nord til sør? Effektleddene. Det er veldig komplekst, jeg kan ikke nok om det …

Tommy 00:32

Dette er …

Martin 00:34

STRØM-sesongen.

Intro: temasesonger, Norgespris og ny forbruksrekord

Tommy 00:37

Velkommen til Praktisk PropTech,

Martin 00:39

med Martin og Tommy.

Tommy 00:40

Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,

Martin 00:44

men om hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,

Tommy 00:47

forvalte

Martin 00:48

og bruke byggene våre i dag.

Tommy 00:51

Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet

Martin 00:53

og fra utlandet

Tommy 00:54

om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.

Martin 00:58

So let’s go!

Tommy 01:05

Velkommen til Praktisk PropTech, og velkommen til noe vi aldri har gjort før, Martin. For vi skal prøve noe litt nytt i år.

Martin 01:13

Ja, og det er å prøve å ha et fokus. I 2026 kjører vi i gang med temasesonger. Vi tenkte at det kunne være en lur idé, i stedet for å hoppe fra tema til tema, gjest til gjest, uke til uke. Nå skal vi holde oss til ett tema. Vi skal grave dypt over flere uker, og vi starter med et tema vi ikke kommer unna akkurat nå.

Tommy 01:38

Og det er strøm. Og hvis du tenker nå at nei, det er ikke interessant for meg, så tar du helt feil. For dette kommer til å være interessant for alle. Er du leietaker, har du et næringsbygg, driver du med drift eller bor du i et hus, så må du lære deg strøm. Det begynner å bli så komplekst. Og når vi ser på strømprisene nå, selv om vi er litt reddet av Norgespris, så må vi lære oss dette og fordype oss.

Når vi snakker med gårdeiere og andre der ute, er det nesten ingen som forstår hele strømregningen, for den er blitt så avansert. Og dette her, Martin: Vi skal gjøre strøm sexy, vi skal gjøre det enkelt, vi skal gjøre det logisk, og alle skal forstå strøm.

Martin 02:17

Og det er en viktig og stor komponent på næringsbyggene våre og på alle bygg. Og så må vi jo ta opp dette her: Det er ikke et nytt tema for oss. Hvis vi tar de store linjene og ser litt tilbake i historiebøkene til Praktisk PropTech, så har det skjedd mye endring siden vi startet i februar 2021. Vi har nå femårsjubileum.

Tommy 02:40

Gratulerer med femårsdagen, Martin, glemte jeg å si til deg.

Martin 02:43

Tilbake i episode 17, sommeren 2021, satt vi i studio med Joar i Hark Technologies og nerdet rundt AMS-måleren. Denne fantastiske sensoren som hvert eneste bygg i Norge nå hadde fått installert, og som muliggjorde timespriser.

Tommy 03:00

Og det verste er at det føles som i går, men det er fem år siden. Det er helt insane. Og videre, høsten og vinteren etter det, 2022. Det var da Putin gikk inn i Ukraina. Vi fikk strømpriser på syv, åtte kroner, og det var første gang, Martin, at vi fikk ordet strømstøtteordning. Jeg husker vi hadde med oss Tone Tellevik Dahl, og egentlig slo alle varsellamper på at dette var krise.

Martin 03:26

Og ikke minst hadde vi med en energibunt av en dame. Husker du?

Tommy 03:31

Solveig Irgens.

Martin 03:33

Ja, og da pratet vi i begge de to episodene om strømstøtteordningen, og tok spesielt vinklinger fra næringsbygg. Hvordan kunne vi tilpasse oss? Kommer det nå også noen støtteordninger fra Enova?

Tommy 03:46

Men det er her vi tenker at dette begynner å bli alvorlig. Det er derfor vi skal bruke mye tid på strøm. For 7. januar i år, Martin, slo vi den rekorden vi ikke ville slå. Vi har satt ny norsk forbruksrekord, og jeg vet at du er glad i tall, Martin. Hvor mye energi brukte vi denne timen 7. januar?

Martin 04:07

Det er faktisk innprentet over pulten min her nå, for det er ny norgesrekord: 25 309 megawattimer på én klokketime. Aldri i Norges historie har vi brukt mer strøm på en time.

Tommy 04:21

Og hvorfor skjedde dette?

Martin 04:23

Ja, hvorfor? Vi har pratet om strømstøtteordningen. Men det vi har fått i mellomtiden, er Norgespris. 40 øre for husholdningene. 1,2 millioner nordmenn har registrert seg på fire måneder, og nå begynner vi å se konturene av konsekvensen av denne endringen vi så i oktober i fjor.

Tommy 04:41

Og her er det litt vanskelig å være upartisk i saken. For i mitt hjerte går det til næringsbyggene der ute som sitter og betaler for denne strømprisen og disse nye strømrekordene som blir slått igjen hver eneste dag. Det er næringsbygg, det er kontorer, det er kjøpesentre, det er disse familieeide hotellene der ute som blør, og det påvirker alle. For til syvende og sist er det leietakerne som betaler den strømregningen, og de kommer til å få en rekordregning i april når felleskostnadene skal avregnes.

Martin 05:14

Det husker jeg at du sendte. Det er ikke mange ukene siden du lå i sykesenga og sendte meg et bilde fra din favoritt-TV-kanal. Det må være TV 2.

Tommy 05:26

TV 2. Jeg husker det, for jeg var så dårlig, men allikevel klarte jeg å ta en printscreen til deg. Og i god Martin-stil havnet den på LinkedIn fem minutter etterpå, med snytepapiret på kanten.

Martin 05:40

Og det var da TV 2 hadde dykket ned i Elhub-dataene og vist at folk med Norgespris bruker 44 prosent mer strøm enn de uten. Bare la det synke inn. Etter at vi fikk Norgespris, ser vi at den brøkdelen av Norges befolkning som har registrert seg for en fast, subsidiert statlig pris, nå har økt forbruket med 44 prosent sammenlignet med andre.

Tommy 06:10

Og dette her er jo …

Martin 06:11

Ikke økt forbruket, men deltaen mellom de med og uten Norgespris er 44 prosent.

Tommy 06:16

Og dette er samme utetemperatur. Det er samme tid. Det er kun om man har gjort det eller ikke. Dette er statistikk vi ikke kan se bort fra. Og det er da, Martin, at Praktisk PropTech-hjertet begynner å hamre. For vi kan ikke sitte stille og se på at dette skjer. Vi må ta på den digitale dugnadshatten igjen og ta tak i dette. Nå har vi lest nok statistikk, vi må begynne å jobbe.

Og du har lært meg en ting, Martin: Når du skal prøve å løse et problem, skal ut på en ny reise eller skal lage et produkt, og vi lager jo så vidt et produkt i STRØM-sesongen, så må du ikke bare lage det. Du må stille spørsmål. Du må finne ut hvor det er, og hvem det er som kjenner på dette. Og jeg lurer rett og slett på om vi skulle ringe litt sånn nord, sør, øst, vest. Og …

Martin 07:05

Vi skal gjøre god, gammeldags produktinnsikt og kundeforståelse. Så la oss ringe rundt til fire gårdeiere og ta pulsen på hvordan det føles med strøm i disse dager, når man sitter med ansvar for bygg.

Tommy 07:20

Jeg har en spennende gjest som du sikkert så vidt fikk sagt hei til på PropTech Summit. Da begynner vi i Bodø. Jeg sender telefonnummeret, Martin, vi må få ham inn i studio.

Martin 07:32

Ja, så ringer jeg. Da begynner vi å ringe rundt.

NORD: Thomas Jakhelln, Bodø, «energi er en mangelvare»

Tommy 07:37

Thomas, god kveld! Vi starter lengst i nord. Du er CEO i Hundholmen Byutvikling i Bodø, syvende generasjon i familiebedriften. Og hvis vi gjør litt research, går det helt tilbake til 1807. Stemmer det? Og god kveld til deg i Bodø.

Thomas 07:54

Ja, god kveld, Tommy, og ja, det stemmer ganske bra. Min tipp-tipp-tippoldefar kom til Bodø i 1807, så det stemmer. Men da kom han for å jobbe i et selskap fra Trondheim som drev et handelssted i Bodø, og det fikk han ikke tatt over før på 1820-tallet.

Tommy 08:10

Det var nesten, da. Vi var ikke langt unna.

Thomas 08:12

Jada.

Martin 08:13

Dere har i hvert fall holdt på med eiendom i Bodø i veldig lang tid, Thomas. Og historie …

Thomas 08:20

Siden før Bodø var by, egentlig. Før vi fikk bystatus.

Martin 08:23

Da har du i hvert fall det historiske perspektivet når vi går inn i STRØM-sesongen. Jeg vet at snittprisen i NO4, eller Nord-Norge, var 11 øre kilowattimen i januar i fjor. I januar i år: 83 øre. Det er en økning på nesten 650 prosent. Og så hadde vi en annen nordnorsk eiendomsaktør, Martin Johansen i Polaris Eiendom, som ringte Tommy for noen uker siden. Det var litt av motivasjonen til STRØM-sesongen, og han sa: «Ka fesk!» Nei, jeg skal ikke … nei, jeg skal ikke ta den.

Tommy 08:57

Du klarer ikke den, Martin.

Martin 08:58

Jeg klarer det ikke, så jeg skal ikke prøve. «Nå koster faktisk strøm noe her oppe,» sa han, ikke på bokmål, men på nordnorsk. Kjenner du det samme? Har Nord-Norge våknet opp til strømpriser?

Thomas 09:13

Ja, det er mer merkbart, absolutt. Men jeg må si at vi ikke er så negative til at strømprisen øker her nord. For i fjor gjorde vi faktisk flere store investeringer for å øke energieffektiviteten på byggene våre.

Martin 09:27

Ja.

Thomas 09:27

Og det gjorde vi fordi vi tror på at energi er en mangelvare på sikt, og at det ikke var mulig at strømprisene vi har hatt her nord, skulle være sånn i all evighet. Strømprisene vil sikkert gå ned igjen, og dette blir et unntak i første omgang. Men vi tror at vi på sikt kommer til å ha høye strømpriser også i nord. Og jeg synes det er positivt å se at de investeringene vi har gjort, nå kommer til nytte.

Martin 09:59

Du tar det veldig med ro. En prisøkning på 650 prosent, kanskje også fordi man var føre var. Hva med eiendomskollegaene dine som ikke forutså den endringen som kom? Hva sier de, og hva tenker de i disse dager?

Thomas 10:16

Jeg vet ikke helt akkurat hva de tenker, men jeg vil tro at det er noen som synes dette er litt skummelt. Så er energi ofte noe som bare viderefaktureres til leietaker i mange leiekontrakter. Til syvende og sist er det vel også ganske mange innenfor eiendom som ikke selv tar konsekvensen direkte, eller den største delen av den. Det er litt det som er problemet også i eiendom, som gjør at de som eier eiendommen, ikke har så sterke insentiver til å ta energi alvorlig.

Tommy 10:49

Og jeg tror at den smellen med strømprisene kanskje ikke blir oppdaget før i april. For det er da leietakeren plutselig får en sånn ekstraordinær felleskostnad fordi strømmen var høyere enn det som var prosjektert.

Thomas 11:02

Stemmer.

Tommy 11:05

Men hvis vi skal prøve å forstå dette, Thomas, så skal vi ut på en liten reise nå. Vi synes strøm er litt vanskelig. Det er effektledd, og det er når på døgnet det er flyktige priser. Er det noe du lurer på? Er det noe du vil at vi skal gå ut og prøve å finne ut av? Er det noe du synes er vanskelig, eller noe du skulle ønske du kunne sendt en episode om til noen kollegaer eller leietakere? Hva er bestillingen fra Nord-Norge når vi skal ut og nørde i STRØM-sesongen?

Thomas 11:31

Vi får se om strømprisen blir værende sånn som den har vært eller ikke. Men når strømprisen er lav, er det som gjør mest uttelling på strømregningene våre, nettleie og dermed også effektleddet. Det synes jeg er ganske interessant. Hva kan man gjøre med det? Finnes det løsninger for å flytte energiforbruket til rett tid av døgnet?

Jeg husker jeg var i kontakt med et selskap, jeg husker ikke navnet, som utviklet et varmebatteri. For varme er jo den største delen av energiforbruket. Da kan du varme opp, fylle opp varmebatteriet på natta, og så bruke av det. Det holder ikke hele bygget varmt hele dagen, men du kan redusere varmebehovet i løpet av dagen. Så jeg er litt nysgjerrig på å lære mer om den type løsninger.

Tommy 12:25

Det er en klar bestilling, og en litt gøy bestilling, Martin. Nå var vi litt inne på teknologi, og så synes jeg også at det å forstå nettleie og effektleddene er vanskelig.

Thomas 12:36

Ja, og jeg vet ikke om det er helt on topic, men også: Hvilken effekt har det? I hvilken grad går det an å varme opp bygg, forvarme bygg?

Så er det muligheten til å lagre termoenergi i bygningsmassen, som jeg ser at noen av de mest fremoverlente har. De bruker materialer til å lagre varmeenergi for å håndtere effektleddet. Jeg tror det skjer noen spennende ting på det området, som jeg gjerne vil lære mer om.

Tommy 13:10

Dette var faktisk, Martin, en av de tingene jeg husker at disse smarte byggene gjorde. De hadde termisk energilagring i betong rundt i fasaden. Kjempeinteressant, Thomas. Hva tenker du, Martin?

Martin 13:22

Jeg tenker at bestillingen er mottatt. Vi må ringe videre. Vi har begynt i nord, la oss ringe sørover. Tusen takk, Thomas! Ha en fortsatt fin lørdagskveld.

Tommy 13:29

Tusen takk for at du stilte opp, Thomas. Ha det.

Thomas 13:31

Ha det.

Tommy 13:31

Ha det.

SØR: Martin Sæther, Statens Vegvesen, halv fem til Hønefoss

Martin 13:35

Fra en Martin til en annen Martin. Vi ringer videre fra nord til sør, og vi har fått Martin Sæther, fagansvarlig FDVU i Statens vegvesen, på tråden. God dag, Martin.

Martin Sæther 13:48

God dag, god dag!

Martin 13:49

Gratulerer igjen! Dere vant Årets grønne drifter i 2025, og det er en akkolade som også har fått departementets oppmerksomhet. Du har nettopp vært i Drammen og pratet med de herrer i høye hatter.

Martin Sæther 14:08

Ja, vi vant som sagt den prisen i 2025, og Energidepartementet var på besøk hos oss i Drammen i dag. De ville ha noen tips til hvordan man kan senke energiforbruket.

Martin 14:20

Hva slags tips har Statens vegvesen til departementet?

Martin Sæther 14:24

Hvis du skal redusere energiforbruket, må du vite hva du bruker av energi. Innsikt er det viktigste. Enten du går inn hos nettleverandøren og ser hvor mye strøm du bruker der, eller du monterer en liten energimåler på strømmåleren for å se sekunddata live og gjøre action med en gang når du ser avvik. Så det var ett tips. Og så er det dette med behovsstyrt ventilasjon, som vi jobber mye med nå i Vegvesenet. Vi bruker inneklimasensorene vi har rundt på byggene våre og kobler dem opp i sky og mot ventilasjonen, så det blir behovsstyrt ventilasjon. Der er det også mye å spare.

Martin 15:02

Bare for å gi lytterne en forståelse av kompleksiteten i byggene du må forholde deg til, for dere har bygg fra Kirkenes til Kristiansand: Hvor stor er bygningsmassen til Statens vegvesen?

Martin Sæther 15:13

Ja, det er vanskelig. Vi har vel en tre, fire hundre bygg på i underkant av 300 000 kvadratmeter. Det er veldig mange bygg i veldig spredte områder av Norge, og det er det som gjør det litt vanskelig å drifte, at det er lange avstander. Vi har ikke eget driftspersonell som er på bygget til enhver tid, så det er komplekst, og vi må finne smarte måter å drifte byggene våre på.

Tommy 15:35

Og det er det som er litt kult, Martin. Det er veldig mange som kanskje lager ett kult bygg og står på Storo-tomten. Men dere har rullet ut teknologi på hundrevis av disse byggene, og jeg vet at du startet dagen din tidlig i dag. Ikke nok med at du møter departementet og forteller om hvordan man sparer 50 til 60 prosent energi, sånn som dere har gjort i Drammen. Du hadde også en liten svipptur innom et annet bygg som fikk litt eiendomsteknologikjærlighet i dag. Stemmer ikke det?

Martin Sæther 16:02

Jo, jeg satte meg i bilen halv fem i morges og kjørte til Hønefoss. Der har vi montert masse inneklimasensorer tidligere, og rett før jul monterte vi to splitter nye ventilasjonsanlegg, så dem kobler vi nå rett opp mot inneklimasensorene. Da blir det behovsbasert ventilasjon, sånn at vi får luft når de ansatte er på jobb. Det er veldig energireduserende og skaper et bedre inneklima for de ansatte. Så det er en vinn-vinn-situasjon, vil jeg si.

Tommy 16:31

Jeg kjenner at jeg rister litt på foten her i studio. Vi sitter for mye innendørs. Martin har det mye gøyere. Og det å få ting online og styrt på én dag, det er min ville, våte drøm. Martin, med alt dere gjør, er dere helt tydelig en foregangsfigur som har vunnet priser og får departementet på besøk. Men hva er det du lurer på rundt energi? Hva er bestillingen til meg og Martin nå som vi skal ut og nørde og prøve å forstå strøm?

Martin Sæther 17:01

Det jeg synes er vanskeligst med strøm, er kanskje dette med priser og prisområder. Hvorfor er det forskjellige priser fra nord til sør? Effektleddene. Strømprising og de greiene er veldig komplekst, og jeg kan ikke nok om det. Jeg synes ikke det er veldig oversiktlig og lett å finne ut av hvilken strøm det er nå, og hvorfor det er forskjellig fra meg til vest og nord. Vi i Vegvesenet er i alle disse prisområdene, så man skal ha tunga litt rett i munnen når man titter på dette. Så hvis man kan få vite noe mer om det, er det kanskje et skritt nærmere.

Martin 17:38

Martin, det skal jeg love deg, det skal vi ta tak i. Bestillingen er mottatt. Jeg må si tusen takk, så skal vi ringe videre. Da går vi fra sør til øst. Og så får du ha en fortsatt god tur hjemover fra Hønefoss.

Martin Sæther 17:53

Tusen takk!

Martin 17:55

Ha det bra!

Martin Sæther 17:56

Ha det!

ØST: Robert Skramstad, Malling, «Norgespris er det dummeste»

Martin 18:00

Hei, Robert! Praktisk PropTech. Vi trenger litt hjelp av deg, for du rådgir gårdeiere hver eneste dag. Du ser fasiten: hva som funker, og hva som er litt gimmick. Hvordan har strøm endret samtalene med kundene dine i det siste?

Robert 18:15

Jeg vil si at dette med strøm har vært en litt sånn etterlengtet samtale, i hvert fall for oss som forvalter mye eiendom på vegne av andre. Vi har ønsket at den skulle komme på bordet i mange, mange år. Og så kan man si heldigvis, eller dessverre, at strømprisen skjøt i været for et par år siden, og det gjorde plutselig alle oppmerksomme på at shit, her kan vi faktisk gjøre noe.

Så det siste året har vært en diskusjon, men dette startet for to, tre år siden, da energiprisen og spesielt strømprisen ble både veldig volatil og skjøt i været. Men jeg synes oppmerksomheten dette har ført med seg, har vært utrolig positiv for bransjen.

Martin 18:58

Faktisk, hvis vi går helt tilbake til Praktisk PropTech-reisen, har mye endret seg på strøm. Vi har fått AMS-målere, og vi har fått timesprising. Det har vært en reise, og det er litt det vi skal prøve å få til i STRØM-sesongen: også se litt fremover. For vi ser konturene av like store endringer fremover. Hvor har du spørsmålstegn? Hvor får du spørsmål om de endringene som skjer rundt strøm på næringsbygg, og hva burde vi dykke ned i?

Robert 19:26

Ja, en ting vi har diskutert mye, i hvert fall i 2025, og som jeg håper dere kan diskutere ytterligere, er: Hvilke signaler fra strømnettet er det vi faktisk kan koble oss på og tilpasse oss? Vi som driver med hjemmeautomasjon, har basert oss på strømpriser, altså timesprisene, i en årrekke. Og så er det svært mange næringsbygg som ikke får det til en gang. Men der utfordringen faktisk ligger, er nettet, ikke sant?

Det vi regulerer etter, er energiprisen eller strømprisen, og den er mer knyttet til hvor mye det blåser i Tyskland enn til hvor mye nettet her hjemme i Norge er belastet. Så vi har vært veldig nysgjerrige på det. Hvor er nettselskapene, og hvordan klarer de å dele dataene sine med oss? Hvis vi skal begynne å avlaste nettet for å slippe å bytte ut hver eneste trafokiosk eller bygge nye monstermaster over Hardangervidda, så er det faktisk nettet vi skal avlaste like mye som strømproduksjonen. Det er en diskusjon jeg håper dere også kan belyse ytterligere og ta med videre.

Og dere vet at vi i Malling har jobbet mye med SRI, altså Smart Readiness Indicator, som kommer fra EU. Veldig mye av poenggivningen i EUs definisjon av hva et smartbygg er, handler om å avlaste grid. Grid, grid, grid. De nevner ikke så mye produksjon, men grid er der poengene gis. Men når vi diskuterer dette med ulike folk som jobber i nettselskapene, sier de: «Vi har ikke et signal til dere å justere etter.» Så den håper jeg virkelig dere kan riste litt i bransjen: Hvor er signalet?

Tommy 21:11

Det er dette som er litt gøy, Robert. Hvis du har tatt en øl med deg noen gang, drar du ofte opp denne Tibber-appen, i hvert fall før Norgespris. Og så viste du den perfekte reguleringen, der forbruket korrelerte en til en med strømprisen. Gjør det det fortsatt hjemme hos deg, eller har du slått av litt i protest nå?

Robert 21:29

Nei, altså, nå har jeg slått av littegrann i protest, og det er helt dust dette, ikke sant? Dette med Norgespris er kanskje det dummeste vi kan gjøre med tanke på energibesparelse i Norge. Du har delt noen tall om det, Tommy, om at energiforbruket, spesielt hos husstander, har gått opp etter at Norgespris ble initiert.

Men ja, jeg har investert betydelig i smartbyggteknologi hjemme. Jeg styrer alt som er av termiske laster basert på utetemperatur og strømpris, og har hatt et veldig bra regulert hus. Men nå som vi har Norgespris, er det kun komfort. Nå er det fast temperatur i alle gulv. Det eneste som regulerer seg basert på tider på døgnet, er varmtvannsberederen, som nå kun står på om natta når nettleien er lav. Ellers går alt på statiske temperaturer, og det er fordi insentivet forsvinner totalt. Jeg har brukt betydelig med både ressurser og tid på å optimalisere dette, og så fjernes det bare totalt. Og da bare, ja.

Martin 22:34

Ja, og de som sitter igjen med Svarteper etter Norgespris, er nettopp kundene dine. Hva tenker du om det?

Robert 22:40

Ja, de som sitter med Svarteper, det er næringseiendom. Og alle leietakerne, ikke minst fordi det er leietakeren som betaler for det. Og det er leietakeren som er arbeidsgiveren til alle menneskene rundt oss. Så dette er bare en kostnad som flyttes videre i samfunnet, og vi får den tilbake uansett.

Strømprisen har vært like volatil som den var før, så jeg hadde forventet enda høyere topper. Men jeg har ikke sammenlignet toppene med fyllingsgrad i magasinene og vindstyrke nede i Europa. Men sånn som alle piler peker, blir dette fryktelig dyrt for dem som ikke kan bruke Norgespris, altså alle med næringseiendom. Og det blir mer uforutsigbart fremover når sånne som meg og Tommy og sikkert andre med smartutstyr ikke begynner å kutte laster når strømmen er dyr.

Martin 23:35

Så hvis du kunne ønske deg en gjest eller et tema i de neste episodene i STRØM-sesongen, hva skulle vi gjort for deg, Robert?

Robert 23:44

Nei, åh. Da kan jeg komme med mange ønskeepisoder. Men la oss prøve å få noen fra Statnett, eller noen som har kontroll over kapasiteten i nettet. Hvis dere klarer å finne en som faktisk tør å belyse nettkapasiteten i landet og de ulike regionene i Norge, hvor langt de har kommet i sitt arbeid, hvordan dette kan avlastes, eller om de fortsatt kun baserer seg på at det er industrien de kan bruke, og når de eventuelt kommer til næringsbygg og etter hvert også husstander.

Det er den ene. Det andre, som jeg vet at dere kommer til å snakke om, eller håper og regner med at dere kommer til å snakke om, er fleksibilitetsmarkedet. Det er to ting, og litt av samme sak også.

Tommy 24:34

Martin, det er ikke mye som er like deilig som en skikkelig bestilling som er så ordrett som dette. Så med det, Robert, må vi bare takke igjen for at du tar deg tid til oss. Dette er vel tredje eller fjerde gang vi har med deg i studio, så det begynner å bli fast etter hvert.

Robert 24:50

Ja, det er bra. Nei, men takk for at dere fyrer i gang med nok en sesong, gutter. Dette ser hele bransjen frem til.

Tommy 24:56

Veldig bra! Tusen takk, Robert! Vi snakkes, bror.

Robert 24:59

Ha det, gutta!

VEST: Christer Wisnes, Bara Eiendom, 260 kr for to timers utkobling

Martin 25:03

Vi har kommet til Vestlandet, med Christer, teknisk sjef i Bara Eiendom og en Praktisk PropTech-veteran. Christer, du har vært med i både episode 63, med den digitale godteposen din, og episode 90, der vi dekket Findable, og den spesielle episoden 100, som vi spilte inn live på FDVkongressen. Christer, velkommen tilbake til Praktisk PropTech.

Christer 25:30

Tusen takk! Kjekt å være med igjen.

Martin 25:33

Sist pratet vi om KI og digitale verktøy. Nå er det strøm som er tema for den kommende sesongen. Del litt fra innsiden av Bara Eiendom: Hvor mye har strøm gått fra å være noe som er der og fungerer, til å bli et strategisk tema for dere i eiendomsporteføljen?

Christer 25:48

Ja, vi har hatt fokus på, jeg liker å kalle det energi, for vi har kombinasjonen av fjernvarme og strøm i byggene våre. Men vi har hatt fokus på det i Bara siden jeg begynte der for åtte år siden. Det var da jeg så kaoset med å holde orden på hvor leietakernes energimålere sto og befant seg, og hvordan det ble fakturert. Det løste vi med Adaptic.

Martin 26:19

Ja.

Christer 26:19

Implementerte det som et system. Vi har hatt det i drift i flere år, så vi har ganske mange millioner datapunkter liggende der allerede. Fokuset er der hver eneste måned og hver eneste uke.

Tommy 26:33

For dere har fulldigitalisert løsningen med, holdt jeg på å si, minusmålere, og dette faktureres automatisk til leietaker. Det er ikke noe avregning og kvadratmetersatser.

Christer 26:43

Det er helt rett, men vi har selvfølgelig kvadratmetersats på ventilasjon, som er vanskelig å håndtere på noen annen måte. Den beste fordelingen du kan gjøre, er å arealfordele.

Tommy 26:57

Det er nok litt unikt, og det er der jeg er litt spent, Christer. Nå vet jeg at det reiser seg et nytt bygg i Bergen, LINK-bygget. Ryktene sier at det ikke er det siste bygget til Bara, men heller det nest siste.

Christer 27:10

Ja, det stemmer.

Tommy 27:12

Men hvordan tenker du? Du har rollen som ITB der, hvis jeg ikke husker helt feil.

Christer 27:17

Ja, altså, jeg har byggherrens ITB-hatt på meg.

Tommy 27:21

Hvordan tar byggherrens ITB-hatt med seg strøm- eller energiperspektivet inn i et nybygg? Er det noen tanker eller refleksjoner du har med deg inn når du er med og kan bygge det nytt?

Christer 27:34

Ja, jeg kan ta litt historisk der. I forfjor høst kom det en prisendring på fjernvarme. Og der så vi at det var prosjektert en altfor stor veksler inn på bygget. Jeg så at den var king size overdimensjonert. Vi ønsket et bygg i energiklasse A, med to varmepumper kombinert som kjølemaskin. Det var en prismodell fra BKK den gangen som jeg tok et kjapt overslag på, og bare spisslasteffekten ville koste oss rundt en million kroner. Det vi endte opp med, var å kutte 250 kilowatt på inntaket på fjernvarmeveksleren.

Tommy 28:22

Hvordan er prosessen for å komme frem til dette? Jeg tror det er mange bygg og byggherrer der ute som burde gjort denne prosessen, for jeg tror det er aktuelt for veldig mange. Men hvordan gikk du systematisk frem for å finne ut at oi, her kan jeg jo kutte ned, sånn at effektleddet vårt faktisk blir en million kroner?

Christer 28:40

Det kom rett og slett ned på oss. Vi endret prismodellen fra BKK, og så gikk jeg inn og så på systemtegninger og beregninger som var gjort. Det var 250 kilowatt for mye, som vi skrellet av, og vi kom under 400. Den var prosjektert med 650 kilowatt.

Martin 28:57

Christer, vi skal ut på en reise de neste par episodene i denne sesongen. Bestillingen må jo komme fra dere som sitter tett på bygg. Det virker som om Bara har ganske god kontroll når det kommer til både strøm og energi. Men hvis du skal skue litt fremover: Er det noe du lurer på, eller som dere er usikre på, eller noe vi burde dykke ned i for din del?

Christer 29:23

Jeg har vært opptatt av dette med effektledd. Jeg synes det er et tema som burde vært snakket om mye mer, hvis energi blir en knapphet. Hvordan kan du lettere balansere nettet? Det er et stort spørsmål, som kanskje nettleverandøren er flinkere på enn meg. Men hvordan kan bygg være med på å gjøre noe med effektuttaket på kalde dager, sånn som det har vært nå i hele januar i hele Norge? Det var jo all time high her i starten av året.

Tommy 30:02

Her er vi nok litt samstemte, Christer. Vi lurer også på dette med å bruke energi over tid på døgnet. Og da er spørsmålet mitt til deg: Hvis vi finner ut at vi rett og slett kan flytte laster gjennom døgnet, flytte dette over tid, ville du som byggherre vært rigget for det? For å si at vet du hva, nå kan jeg stenge av en elkjel, eller nå kan jeg skru ned bygget mitt en grad, eller nå kan jeg sette av litt effekt ut i markedet. Hadde man vært klar for det, eller måtte det først skje noe regulatorisk, og så måtte du ha tid til å agere etterpå?

Christer 30:40

Det er typisk mandag morgen, ti minus i Bergen, og alt starter opp samtidig, inkludert leietakerne som kommer med tjenestebilene sine og skal lade dem klokka seks om morgenen, på det verst tenkelige tidspunktet. Det er en sånn avveiing her mellom komfort for leietakerne, tror jeg, og effektuttak. For hvis du skal begynne å strupe ned ventilasjonsanlegg og kjøre en myk oppstart mellom seks og ni om morgenen, for eksempel, og det ikke er luft nok i bygget, eller ikke varmt nok, eller elbilene ikke blir ladet fort nok … Man må i hvert fall implementere det med litt omhu og varsomhet, tror jeg. For å få en forståelse for hvorfor det kanskje må bli sånn.

Martin 31:30

Nei, okay, her har vi definitivt et tema vi må grave ned i: det du sier om hvordan bygget kan fungere mer som et batteri for å jevne ut. Og hva er det vi egentlig kan styre uten at det påvirker hovedfunksjonene i bygget?

Avslutningsvis, Christer: Jeg vet også at du er ganske nerdete på privaten. Jeg tror du har hatt en Tibber Pulse i ganske mange år, og er ganske nøye på at effektleddet ditt hjemme ikke overstiger visse grenser. Men det er kanskje enklere å gjøre det hjemme, fordi forbrukerteknologien har kommet lenger. Er det noe av teknologien du bruker hjemme som du skulle ønske du hadde på næringsbygget ditt?

Christer 32:17

Ja, definitivt. Litt tilbake til den Tibber Pulse-saken, da jeg i løpet av to timer holdt på å bytte ut noen nettverkskabler i nettet mitt. Tibber Pulse fikk ikke sendt input til Homey-en min, som igjen styrer effektuttaket i huset mitt. Jeg har et relativt stort hus med mye varmekabler. Når alt det står på samtidig, bikker jeg 10 kWh i løpet av en time ganske fort, og i tillegg har jeg to elbilladere som jeg kan ta ut 11 kilowatt av samtidig hvis jeg vil.

Martin 32:58

Ja.

Christer 32:58

Så jeg har i hele 2025 holdt meg under 10 kWh per time.

Martin 33:06

Wow!

Christer 33:06

Helt til januar kom og jeg plugget ut nettet. I løpet av to timer bikket jeg 10 kWh-grensen, var oppe i 13, og snittet ble over 10. Den utkoblingen kostet meg en 250, 260 kroner. Ikke mye penger, men …

Tommy 33:25

Og det gjør vondt i hjertet, det der, Christer.

Christer 33:28

Tenk, jeg tenkte jo på det da jeg nappet ut kabelen. Nå går Tibber Pulse ned, det visste jeg. Okay, men det er midt på dagen, jeg har ikke elbilladerne på. Jo, det skjedde allikevel. Det var midt på dagen, vaskemaskinen går, varmekablene står på, det er kaldt i Bergen. Ellers styrer jeg alt dette på en grense på 9,5, for å ha 0,5 i margin. Det fungerer kjempebra med å koble ut lastene mine.

Jeg snakket faktisk med en nabo som jobber i nettselskapet, og han kunne fortelle meg at når du gjør det sånn som du gjør det, så er det sånn de vil ha det. De vil at husene skal bli sånn. Når du holder deg under grensen og styrer så aktivt som jeg gjør, er det optimalt for dem. Men i motsatt fall, sa han, hadde de et boligfelt med mange nye kunder, altså nye hus tilkoblet nettet. Alle hadde elbil, og alle var Tibber-kunder. Nettselskapet hadde en trafo som forsynte det området. Prisjusteringen som var satt aktivt på hos de forskjellige beboerne, gjorde at alle elbilene sto på samtidig når det var lav pris. Så de ga full gass med lav pris. Det som skjedde, var at trafoen fikk et spenningsfall som gjorde det problematisk å lade bilene. Så der måtte de gå aktivt ut mot de forskjellige Tibber-kundene og fortelle dem at dette fungerer dårlig for oss.

Tommy 35:13

Det er litt interessant, for da handler det ikke bare om pris, altså hvilken tid på døgnet du skal ut. Vi må kanskje tenke enda større, på akkurat hvordan det er lokalt der ute. Og så tror jeg, Christer, at du avslørte ganske godt at du er litt mer interessert i dette enn gjennomsnittsmannen i gata. Litt viktig til deg, kjære lytter der ute: Hvis du ikke har ting like mye på stell som Christer, så er det helt klart at vi har dratt det litt ekstremt nå. Vi visste at her var det orden og rede.

Med det, Christer, tror jeg vi må si tusen takk for innsikten igjen. Det er en glede å ha deg i studio for fjerde gang. Og så skal meg og Martin ut på en turné nå og prøve å få svart opp alle spørsmålene.

Martin 35:50

Tusen takk, Christer!

Tommy 35:51

Vi snakkes.

Christer 35:52

Hei hei!

Oppsummering: fire bestillinger og veien videre

Martin 35:54

Der har vi det. Fire strømregioner, fire gårdeiere. Jeg tror vi har fått en ganske tydelig bestilling på STRØM-sesongen, Tommy.

Tommy 36:02

Ja, det har vi. Og dette er komplekst, for jeg hadde ikke forventet alle de svarene jeg fikk. Så jeg tror denne STRØM-sesongen, Martin, selv med fokus, skal bli en stor utfordring for meg og deg: å klare å gjøre dette sexy, enkelt og lettfattelig.

Martin 36:20

Ja, og det som overrasket meg, er vel at pris er én ting, men det er kanskje ikke den største utfordringen. Det sa Robert ganske tydelig: Utfordringen er nettet. Hva legger du i det?

Tommy 36:33

Ja, dette med at en kilowatt kommer til å være en kilowatt fremover. Det handler om når vi bruker den. Så det er ingen tvil om at det er noe vi virkelig må nørde i. Men jeg tror, Martin, at hvis vi skal begynne å avmystifisere dette, så må vi starte helt basic. Og i mitt hode er én ting tydelig: Vi har ett selskap i Norge som vi er sykt heldige som har, og det er Elhub. De har alle dataene. Det er de som har stikkene.

Martin 36:58

Og vi har nevnt Elhub i flere kontekster. Jeg tror alle har vært innom Elhub nå, og i hvert fall dere som har registrert dere for Norgespris, må logge dere på Elhub for å gjøre det. Det er den raskeste produktutviklingsreisen jeg tror vi har hatt i Norge, fra politisk beslutning til lansering i oktober, og så skalering opp til 1,2 millioner brukere som har registrert seg. Så det er en ganske imponerende teknologibedrift, selv om den ligger under Statnett.

Tommy 37:28

Men Martin, mens du snakket nå, gikk jeg inn på LinkedIn. Jeg har funnet Sigbjørn. Vi er buddies på LinkedIn. Jeg skal hooke opp med ham. Jeg kommer over til deg på tirsdag, og så banker vi på døren og nørder ut med Sigbjørn. Jeg tror det er der vi må starte, og så får han heller kaste oss videre til hvem som er neste. Men jeg tror vi må starte med basic brilliance, som noen har sagt til meg en gang før.

Martin 37:52

Jeg tror jeg sa brilliant basics, men basic brilliance er også en bra måte å sette det på. Med det er i hvert fall STRØM-sesongen i gang. Vi er lansert! God søndag til dere som lytter på oss på lanseringsdagen. Nå skal vi på en reise. Episodene kommer ukentlig fremover.

Tommy 38:09

Ja, det blir hver tirsdag. Og første episode kommer allerede nå på tirsdag. Så lenge Sigbjørn svarer og åpner døren, så er den klar. Og fra tirsdag og fremover er det popcorn og strøm.

Martin 38:21

Ja, og så er det mulighet til å komme med innspill, tanker og tilbakemeldinger på STRØM-sesongen. Så må vi avslutte, Tommy, med å sende en stor, stor takk, ikke bare til vår nye produsent som har blitt med på laget: Sylvio, det har vært herlig å jobbe med deg i opptakene til denne sesongen. Godt å være tre i sesongen.

Tommy 38:45

Ja, og ikke minst har vi med oss partnere som gjør dette mulig, for det vi skal ut på, krever mye kapasitet. Her har vi med oss Ascender, Belimo, Noova Energi System, Bara Eiendom og ikke minst Proptech Norway. Det er de som gjør denne sesongen mulig.

Martin 39:03

Så vi sender en stor, stor takk til dere og deres entusiasme for strøm og STRØM-sesongen.

Tommy 39:13

Og med det er dessverre nok en episode av Praktisk PropTech over for denne gang. Men fortvil ikke, allerede på tirsdag kommer det en ny. Mitt navn er enn så lenge Tommy.

Martin 39:21

Og jeg heter Martin, og dere har hørt på Praktisk PropTech.

Tommy 39:29

Vi fikk … det lagger.

Martin 39:31

Det virker for meg som du fikk det til.

Tommy 39:32

Å, gjorde jeg? Jeg hørte bare at det lagget.

Martin 39:35

Ja, merkelig.

Tommy 39:36

Vi har jo AI, har ikke vi det? Har ikke vi …