Martin 00:00
Det har vært et år med pause. Jeg er så imponert over hvor raskt alle verktøyene vi brukte for et år siden da vi produserte Praktisk PropTech, nå har utviklet seg. Så det blir utrolig spennende å se hvordan den nye sesongen blir. Vi har virkelig ladet opp til STRØM-sesongen som kommer om noen uker, og det virker som om det virkelig er i tiden.
Tommy 00:22
Det er litt artig, for hvis du ser på overskriftene denne uken om strøm, så er det snakk om titalls … og vi har til og med fått telefon fra Nord-Norge i dag. Det er krise. Det er strømpriser på 2,60.
Martin 00:34
Fortell, hva var det Martin Johansson i Polaris Eiendom ringte om i dag?
Tommy 00:39
Det er det, rett og slett. Nå må energisparing og det å faktisk … eller, det vil være veldig aktuelt og veldig på agendaen. Så vi må på flyet til både Narvik og Tromsø igjen. Og det er kjempegøy! Og så er det selvfølgelig fremoverlente gårdeiere som tar dette på alvor. Men nå er det økonomisk riktig å gjøre det.
Martin 00:56
Og så sa jeg vel i dag tidlig at vi har en ny rekord i Norge på forbruk av strøm innen en time. Det var vel klokken åtte i dag at vi slo den tidligere rekorden på hvor mange … Ja, det blir ikke kilowattimer, megawatt, gigawattimer … megawattimer var det, vi brukte mellom klokken åtte og ni i dag tidlig. Så det er mye på tapeten der. Men det er ikke strøm vi skal prate om i kveld, Tommy. For for noen uker siden så smalt det i Finansavisen at du hadde solgt livsverket Energy Control for 150 millioner kroner.
Det er en veldig spennende overskrift, en fantastisk overskrift, men som vi kanskje begge vet, så er det en vei bak en gründerreise. Kanskje flere år med arbeid, og ikke en rett strek på en graf. Jeg vet, for jeg har vært litt som en flue på veggen på denne reisen, og det har vært mye kaos, krangling om SD-anlegg, mye testing på sene kvelder og sene netter og definitivt en god dose galskap. Så i denne mellomperiode-episoden var planen å få fortalt den historien. En historie du kanskje ikke har fortalt ennå, Tommy?
Tommy 02:13
Nei, det er en litt skummel utfordring. For nå skal jeg sitte på andre siden. Og det var sånn som du sier, eat your own dogfood. Nå får vi testet hvordan det er å være gjest i Praktisk PropTech. Så jeg gru-gleder meg litt, Martin, men jeg håper at det kan være noe interessant eller noe lærerikt fra en litt annerledes reise, kanskje, enn det skoleboken viser.
Martin 02:31
Så forhåpentligvis er det noen lærdommer. Litt historieleksjon i PropTech i Norge. Og definitivt utrolig gøy å lære om hvordan det er å bygge et selskap, spesielt et PropTech-selskap, fra start til en type slutt. Kanskje ikke helt slutt, men med det, da har vi kanskje … ikke?
Tommy 02:49
Jeg vil ikke kalle det en slutt. Det er som å komme på første fjelltopp på Syvfjellsturen. Det er den følelsen jeg har.
Martin 02:56
Med det skal vi kjøre jingle, Tommy, og offisielt starte episoden. Første episode i 2026. Er du klar?
Tommy 03:05
Ja, veldig klar.
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 03:11
med Martin og Tommy.
Tommy 03:12
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 03:16
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 03:19
forvalte
Martin 03:20
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 03:23
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 03:26
og fra utlandet
Tommy 03:27
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 03:30
So let’s go!
Martin 03:32
Velkommen til nok en episode av Praktisk PropTech. Vi er ikke helt i gang med STRØM-sesongen, for denne gangen skal vi gå down memory lane og bli kjent med gründeren og PropTech-entusiasten Tommy Hagenes, som skal fortelle oss om reisen sin med Energy Control. God kveld, Tommy!
Tommy 03:50
God kveld, Martin! Veldig, veldig hyggelig å være på denne siden av mikrofonen.
Martin 03:50
Så du gjør det bra allerede. Men ikke minst: Gratulerer med salget. Du solgte PropTech-selskapet ditt, Energy Control, til Noova for noen uker siden. Hvordan føles det i dag?
Tommy 04:11
Det positive er at det føles fortsatt veldig, veldig riktig. Og overskriftene blir salg, men jeg ser på det som et slags partnerskap. Det er en reinvestering og, ja, første fjellet i Syvfjellsturen. Så reisen er … det blir en helt annen reise. Men nå er den nye reisen begynt.
Martin 04:33
Ja, vi drodlet vel litt om denne episoden i løpet av romjulen, og om at å fortelle denne historien er like mye å fortelle historien til PropTech i Norge og teknologiutviklingen på bygg. For det er mye som har skjedd i løpet av de årene du har bygd opp Energy Control til der vi er i dag, som kanskje ikke var så innlysende eller så tydelig da du startet. Og så tenker jeg det er en historie som definitivt fortjener å bli fortalt. For det sier egentlig veldig mye om hvor vi har vært, hvor vi er og hvor vi skal med teknologi på bygg, og ikke minst strømforbruk på byggene våre. Så det passer litt inn i den kommende sesongen vår.
Men før vi graver ned i selve gründerreisen, tenker jeg det er lurt å bli kjent med Tommy. Fortell litt om før reisen begynte. Hvilken utdannelse tar man for å starte et selskap som Energy Control, Tommy?
Tommy 05:30
Åh, det er mye. Det er mye tilfeldigheter. Men jeg tror ikke det er mange som vet hva jeg er utdannet som. Men jeg er …
Martin 05:39
Jeg er veldig usikker selv. Jeg trodde du var takstmann, jeg.
Tommy 05:42
Nei, altså, første faget mitt, Martin, det var serviceelektroniker. Det er et fagområde som ikke finnes lenger, tror jeg. Og så har jeg et fagområde til som automatiker. Og så har jeg også et fagområde til som elektriker. Og så har jeg gått økonom, bedriftsøkonom på BI. Og så har jeg tatt innovasjon og utvikling. Og så har jeg tatt takstingeniør, så det er helt riktig.
Martin 06:10
Ja, okay, den har jeg hørt på.
Tommy 06:12
Ja, så det har vært en serie av mange forskjellige utdannelser, egentlig. Men utdannelsen har i hvert fall … jeg har lyst til å nørde meg ned på noe. Jeg har lyst til å skjønne noe, og jeg har lyst til å forstå noe. Så jeg tror ikke utdannelse er grunnen til at selskapet er laget.
Martin 06:29
Nei, men det var en bredde og teknisk dybde som definitivt gjenspeiles i selskapet og i eiendom og teknologi på bygg.
Tommy 06:42
Absolutt. Og takstingeniør var da jeg forsto at jeg skjønte for lite om det termiske på bygg, med betong og isolasjon. Og det var egentlig: Hvordan skal jeg lære meg noe om det? Og så så jeg takstfaget. Det var kjempegøy! Det var kjempedekkende.
Martin 06:57
Ja, men så egentlig … Du begynte ikke … Det var elektriker, det var automatiker. Og hva var den første utdannelsen?
Tommy 07:04
Serviceelektroniker var første.
Martin 07:06
Ja, og hva er det?
Tommy 07:07
Svakstrøm …
Martin 07:08
Svakstrøm.
Tommy 07:09
Ja, svakstrømselektriker er sånn. På skolen drev vi og loddet på kretskort. Det er litt slutt med nå, men det var det første jeg gjorde.
Martin 07:19
Ja, og hva var første jobben?
Tommy 07:22
Første jobben var Osterøy Data, som var et lite dataselskap på Osterøy. Nei, men da jeg tok serviceelektronikk, så jobbet jeg på Helse Vest IKT på Haukeland. Så jeg jobbet på IT-avdelingen der i noen år. Og så var jeg innom et elektroselskap. Men første relevante, det var Celsius Teknikk, som var vestlandsbasert byggautomasjon. Det var da veien begynte å komme litt. I Folgefonna Elektro, som jeg var i før der, så trakk jeg veldig mye kabler til SD-anlegg. Så ble jeg veldig fascinert av SD-anlegg og disse folkene som kom med PC og klappstol på byggeplass. Det var litt kult.
Martin 08:03
Ja, så automatikeren kom etterpå. Du var og trakk kabler, så at de kom inn og programmerte, og tenkte: Okay, dette er jeg nysgjerrig på. Så det var ikke programmering og automatikk til å starte med.
Tommy 08:16
Det var å trekke i kablene og få kjeft av automatikeren for alt du koblet feil. Han var ganske kul, han som kom inn med PC-en under armen og bare fortalte hva du hadde gjort feil. Så det ble naturlig at … det var litt gøy. Det har jeg lyst til å lære meg.
Martin 08:33
Ja, men var Energy Control den første gründerreisen din?
Tommy 08:38
Ja, det er mange selskaper laget på veien. Og det startet med nettsider, det var det første. Hagenes IKT. Det var et enkeltmannsforetak da jeg var 18 år, og det ble utspring til mange små selskaper, uten at det ble noen store exit eller stor lykke. Men det var en utrolig god lærdom.
Martin 09:03
Så du var tidlig bitt av e-commerce og handel på internett. Men programmerte du egne, eller konfigurerte du egne hjemmesider til å selge på internett?
Tommy 09:14
Det var Joomla! som var det shit’a. Så jeg solgte nettsider, og alle kompisene som jeg vokste opp med, som skulle starte callsenter og sånt, lagde jeg nettsidene til, og tjente noen tusenlapper på det. Men det var en elendig timerate. Og jeg skal være ærlig og si at jeg var aldri noe god på det, hvis jeg ser tilbake på det.
Martin 09:35
God på å lage nettsider eller god på å drive business?
Tommy 09:37
God på å lage nettsider.
Martin 09:39
Okay.
Tommy 09:39
Det var ikke … men det var interessant, og det var gøy. Og jeg var mer fascinert av at det var en tid der netthandel tok av. Og jeg syntes det var kjempefascinerende at det kom til å ta av.
Martin 09:53
Og da var du med på den reisen. Og så var det et annet selskap som du ikke har nevnt, som kanskje er litt nærmere det vi skal prate om: EM-systemer. Der var du også innom?
Tommy 10:08
Ja, etter Celsius Teknikk, der var jeg i en fire år og lærte meg … Der tok jeg automasjonsfagene samtidig, fordi etter seks måneder så skjønte jeg at oi, dette kan jeg ingenting om. Så jeg måtte gå litt i meg selv og utdanne meg mer mot faget. Men så var det EM-systemer, som ble kjøpt opp av Hoist Energy i Sverige. De vant en kjempestor avtale i Oslo om å bygge verdens største toppsystem. Og det trodde jeg var løsningen på alle problemene. Og jeg tenkte: Det er kult. Tenk å bygge ett SD-anlegg som skal være gjeldende for 100 bygg. Det er noe helt annet enn å bygge ett og ett SD-anlegg.
Så det var en jobb jeg ville ha, så jeg jaktet litt på jobben. Og så hadde de heldigvis lyst på meg også. Så det var fordi jeg ville være med og se på hvordan man kan gå fra å bygge et SD-anlegg på enkeltstående bygg til å bygge for en hel portefølje.
Martin 11:06
Vi kommer til å ha med oss forskjellige typer lyttere med forskjellig bakgrunn, og SD og toppsystem er vel to begreper vi kommer til å komme tilbake til i reisen. Kan du ikke forklare hva et SD-anlegg er, hva et toppsystem er, og kanskje også hva dynamikken er: hvordan det så ut for 10, 15 år siden, og hvordan det står i dag?
Tommy 11:31
Det er et godt et. SD er et sentralt driftsanlegg. Jeg skal være forsiktig med å si hvor gammel jeg var. Men i 2008 og 2009, da jeg gikk mot Celsius, så handlet det om at man installerte enten en Windows-PC eller en bitteliten mini-PC med et Linux-operativsystem på. Og der var det en software. Og dette her er det som er artig: PC-en var ganske kraftig på gigahertz, men dette her var sånn 100 MHz-prosessor. Så det er veldig low tech, men veldig stabile enheter, PLS-er, som gjerne ikke forandrer seg så ofte. Så de var gjerne like i 15 år, i en generasjon.
Men da var det å få styrt et bygg. Den gangen var det veldig fokus på alle tekniske fag. Du skulle styre lyset, og du skulle styre varme og luft og ventilasjon og pumper og tekniske signaler. Og det var the one system to rule them all på bygget. Det var veldig preget av det den gangen. Og så var det veldig lite skalerbarhet. Du programmerte et bygg, og så gikk du derifra, og så kunne du kanskje copy paste noe, klipp og lim. Det hadde vi lært oss.
Men når du hadde tatt bygg nummer 100, så kom du på at du hadde en kjempefeil. Da visste du at de hadde det på 99 bygg, og det var ikke noen knapp du kunne rulle ut for å oppdatere tilbake i tid. Så det er litt kjensgjerningen, at man ser disse overskriftene om at tekniske anlegg alltid har feil når man gjør kontroll. For dette er veldig ofte en engangsgreie, og så har man et malverk.
Martin 13:07
Hvert av disse SD-anleggene blir manuelt konfigurert og programmert fra nytt hver gang det blir satt opp.
Tommy 13:15
Riktig.
Martin 13:15
Men det er hjernen som skulle samle, sentralisere og styre alt som var teknisk på bygget. Og man tenkte at okay, la oss sentralisere det inn i én styringskomponent som alt kobles sammen i.
Tommy 13:33
Og så gikk det derifra til toppsystem, med at okay, det skulle være toppen der vi hadde flere bygg og så videre. Og da snakker vi 2012. Da var det at Hoist Energy EM-systemer vant den store avtalen i Oslo med Oslo Undervisningsbygg. Da skulle det sentraliseres 140 eller 150 bygg. Og da var det toppsystemet man skulle bruke. Og det som var litt artig, var at bransjen hadde ikke noen god software for det den gangen. Så da brukte man faktisk ICONICS, som egentlig kom fra olje og industri. Så det var veldig rart. Ja, det var mange, mange hull mot bygg og bransjen.
Martin 14:15
Ja, da har vi litt kontekst for hvor du kom fra. Og så har jeg gravd litt i arkivet, aka LinkedIn, for å kunne navigere gjennom Energy Control-reisen. For nå vet vi litt om hvor du kom fra, og kanskje hva du hadde opplevd før du opprettet selskapet. Jeg har funnet seks forskjellige poster og nyhetsartikler som ble delt på LinkedIn gjennom denne reisen. Så jeg tenkte at hvis jeg deler skjerm, så kan vi se på den første. Du har ikke sett disse her før, så nå blir det første post.
Tommy 14:51
Spennende!
Martin 14:51
Nå går vi tilbake til 2018, Tommy. Da fant jeg denne her i LinkedIn-feeden din. Da måtte jeg scrolle langt tilbake i tid. Og her står det, dette er en post fra mer enn seks år siden: “Kjære nettverk! I dag klokken 15.01 startet jeg min store drøm, nemlig å starte opp et eget rådgiverselskap innen smarte bygg. Dette er noe jeg virkelig brenner for og har hatt som hobby de siste ti årene.” Så her var det du annonserte starten av Energy Control?
Tommy 15:24
Jeg hadde en post før, når jeg tenker meg om. Det var her …
Martin 15:29
Skal du scrolle litt til?
Tommy 15:30
Jeg skulle scrollet litt til. Men 15.01 den dagen der, da gikk jeg ut og skulle gjøre Energy Control til et rådgivningsselskap. Det er litt interessant å tenke tilbake på. I 2019 så var det et rådgivningsselskap. Men Energy Control er faktisk opprettet originalt i 2014, Martin.
Martin 15:53
Ja. Så hva skjedde? Fortell om 2014. Hva skjedde da?
Tommy 15:58
Etter at jeg hadde prøvd å lage toppsystem og fant ut at det heller ikke var løsningen … Det var ikke det å putte alt inn i en PC som var løsningen. Så ble jeg veldig fascinert av den motsatte veien. Vi hadde egentlig ikke helt de beste byggene. De største byggene hadde fått mye kjærlighet, og vi brukte utrolig mye penger på å prøve å få dem styrt. Men når jeg så på kundelisten min, så hadde jeg egentlig ingen små og mellomstore bygg. Uansett hvor jeg jobbet, om jeg jobbet i EM eller Celsius eller GK eller hvor som helst, så var vi ikke så gode på de små og mellomstore byggene. Så jeg fikk en litt sånn forkjærlighet for små og mellomstore bygg.
Og da var det et selskap i Nederland som het EasyIO, som kom med en PLS, altså en undersentral med digitale innganger og utganger og webserver. Den var IP-basert, og i 2014 var det ganske revolusjonerende. The one box to rule them all var tanken.
Martin 16:55
Så da var Energy Control egentlig først en distributør av teknologi?
Tommy 17:00
Ja, da hadde vi agenturet i Norden på det produktet. Og så prøvde jeg samtidig å utvikle på plattformen og finne ut: Okay, kan dette her være både SD-anlegget, altså det grafiske, og styringen på små og mellomstore bygg? For da hadde man et produkt på bare tusenlappen, og da ville alle ha råd til styring.
Martin 17:21
Hvor er EasyIO i dag som teknologi?
Tommy 17:26
Nei, det er en spennende podcast i seg selv. For de var veldig fremoverlente. De var førstemann med IP-protokoller på alt. Du husker at den gangen var det vanlig med totrådskabler. Det var Modbus, totråds og LON. Men de var veldig tidlig på IP og gikk veldig tidlig mot MQTT. Og det var det noen store selskaper som plukket opp, så de ble til slutt kjøpt av Johnson Controls.
Martin 17:53
Jeg tenker vi prater litt om de forskjellige kommunikasjonsmåtene på byggene. Nå nevnte du totråds. Du nevnte IP. Du nevnte MQTT. Fortell litt raskt om historien og hvordan man kommuniserte teknisk internt på et bygg.
Tommy 18:09
Hvis du ser litt globalt på det, så kan du si at tilbake i den tiden da jeg startet, så var det LON, L-O-N. Det var på alles lepper, og vi trodde at LonWorks var tingen. Jeg likte det veldig godt, og det SD-systemet som jeg brukte, som het Niagara, ble utviklet for å løse det problemet med å være en LON-gateway. Men det ble veldig mye tull, og det var lisenser og problemer med hastigheter og diverse. Så LON ble mer og mer faset ut. Og så var det Modbus, totråds Modbus RTU, som kom inn i den perioden der. Og så de senere årene kom dette også på TCP/IP, altså at du kunne bruke internettkabler. Og så er det BACnet, som også virkelig har kommet inn i denne byggautomasjonsbransjen.
Martin 19:03
Er det den mest brukte kommunikasjonsprotokollen på bygg i dag?
Tommy 19:08
Ja, men det er ikke … Dette er litt artig, Martin, fordi at i min historie så henger du litt fast der inne. For dette var en periode her i 2019. Jeg hadde veldig troen på det. Jeg tenkte at Modbus eller BACnet var fremtiden. Og jeg husker jeg sa til deg da du jobbet i Airthings, og vi kan sikkert komme tilbake til det, at du må få Modbus eller BACnet inn i denne kontrolleren her. Og så, når du gjorde research og var nysgjerrig som du var, så kom du med masse spørsmål. Hvorfor skal vi? “Men Tommy, hvorfor skal jeg integrere en protokoll fra 1987 som ikke har security?” Den gangen var ikke BACnet heller på security, og det var ingen grunner til det. Hvorfor ikke API eller webhooks eller MQTT? Og det var første gangen …
Martin 19:53
Hvorfor ikke bruke den samme teknologien vi bruker på weben og på webapplikasjoner? Hvorfor skal det være egne kommunikasjonsprotokoller på tekniske anlegg når man kommer inn på bygg? Hvorfor ikke gjenbruke det vi har på internett generelt?
Tommy 20:06
Og det var ikke noe jeg helt skjønte før meg og deg begynte å snakke sammen, fordi jeg var veldig opptatt av at alle bygg skulle kjenne hverandre. Og hvis du brukte leverandør A, B og C, så skulle du skifte. Men på denne reisen her så begynte jeg å se mot IT-selskaper, og at oj, det er ikke bare oss i bygg som er interessert i disse dataene. Det kommer til å være noe mer. I disse AI-tidene har det blitt veldig obvious. Men den gangen der så trodde vi kanskje at byggdata bare var for vaktmesteren i en varmesentral, nede i fangehullet hans eller hennes. Og det har blitt noe helt annet. Så det var det som kriblet veldig i meg, at det kan ikke være sånn at vi skal bruke bare byggprotokoller som bare vi i bygg forstår.
Martin 20:52
Nei. Så la meg dra tilbake til LinkedIn-posten: “I dag klokken 15.01 starter jeg min store drøm.” Hva skjedde 15.02? Da var Energy Control en rådgiver. Det gikk fra å være distributør til å bli et rådgiverselskap.
Tommy 21:09
Det er helt riktig. Så på denne reisen her skjønte jeg at dette her kommer til å bli vanskelig. Den gangen der så tenkte jeg at det er noen andre i bransjen vår som kommer til å komme. Det er ikke de selskapene som jeg har jobbet med, med tradisjonell byggautomasjon. Energy Control …
Martin 21:27
Hva slags selskaper da?
Tommy 21:28
Nei, jeg har jobbet for både GK og Celsius, som nå er kjøpt opp av Nordomatic, og EM-systemer. Så jeg har vært ganske tverrfaglig inn i byggautomasjon. Men jeg …
Martin 21:42
Men du tenkte at det ikke var de selskapene som skulle løse teknologi på bygg, at det kom en helt annen type selskaper etter hvert. Og hva slags selskaper tenkte du på da, tilbake i 2018, 2019?
Tommy 21:53
Problemet her, det er viktig å huske problemet. Problemet er at vi har ekstremt mange bygg som ikke er styrt skikkelig. Globalt sier vi at kun 13 prosent av bygg under 4000, 5000 kvadratmeter er styrt med et styringssystem. Så det er viktig for meg å si at problemet er at jeg mener at alle bygg bør styres. Men med det tradisjonelle, med masse kabling og dyre undersentraler, så var ikke det kostnytte. Og da jeg begynte å se at dette kan gjøres på en ny måte, med ny teknologi, til en helt annen kostnad, da vil alle ha råd til det.
Og da så jeg veldig mot IT-selskapene den gangen. Jeg trodde på sånne som Atea, kanskje Airthings da jeg ble kjent med dem. Så rollen min i Energy Control var egentlig å prøve å finne ut: Hvem er det som kommer til å vinne dette her? Hvem er det som kommer til å utvikle det skikkelig kule som skal bli kjøpt til dette her? Og planen min da var å prøve å finne ut om det er noen som kanskje vil leie meg inn som rådgiver. Og så var jeg veldig bevisst på at jeg ville dele tiden min 50 prosent med tech-selskapene, altså Atea, Airthings og flere tech-selskaper. Og så var det 50 prosent på gårdeiersiden.
Så jeg var med Entra, som var kjempelangt fremme i skoene på det, og kanskje skulle utvikle dette selv og gjorde masse gøy. DNB Næringseiendom var jeg med veldig tett, som også holdt på med det samme. Så jeg prøvde å forstå hva det er gårdeierne vil, og hva disse nye tech-selskapene … Hva blir deres rolle inn i dette her?
Martin 23:25
Og samtidig var du ganske aktiv med å dele den reisen på LinkedIn. LinkedIn ble en viktig arena for deg.
Tommy 23:33
Ja, det var en sånn rar ting, fordi LinkedIn den gangen, det husker jeg, var sånn CV-plass. Det var der du hev inn CV-en din for å finne en ny jobb. Så det var veldig rart. Det bildet som du viste, det tror jeg var en av mine første poster, og jeg hadde ikke et stort nettverk. Og med tanke på alle likesene der, så tror jeg nesten alle som var venner med meg likte den. Men LinkedIn var en ganske stille plass den gangen jeg begynte å skrive på dette her. Så hvis du først var aktiv, så var det veldig, veldig enkelt å være synlig. Men det var også veldig utenfor komfortsonen, det å skrive der at du skulle begynne, og skrive hva jeg tenkte og at jeg søkte ting.
Men det fungerte så bare juling. Jeg var utsolgt. På én melding så ble alle timene mine utsolgt. Og siden den gangen har LinkedIn vært en plass der jeg har møtt spennende mennesker, møtt kunder, møtt samarbeidspartnere og lært masse. Og i Praktisk PropTech bruker vi LinkedIn for å finne mennesker og avtale booking og alt. LinkedIn er litt mer noisy i dag enn det han var den gangen. Men det har vært en … Uten LinkedIn så tror jeg Energy Control hadde vært her i dag.
Martin 24:47
Okay. Og hvis du ikke kan bruke LinkedIn på samme måte i dag … Hvis det er noen som er på sin egen gründerreise og skal prøve å få den fordelen du fikk ut av å dele reisen aktivt og knytte nettverk gjennom en plattform som LinkedIn: Hvor hadde du gjort det? Hvordan hadde du gjort det annerledes i dag?
Tommy 25:07
Jeg tror jeg hadde gjort det samme. Men hvis du ser på LinkedIn-postene mine den gangen, så tror jeg det er skrivefeil i annenhver linje. Og det er ikke noe bra. Det er ikke bra formelt skrevet, og det er kanskje det jeg setter pris på selv. Jeg liker folk som er genuine, ekte, skriver det selv. Du lærer deres tanker. Du lærer ikke hva ChatGPT mener.
Og så er det vel kanskje også det at jeg ble veldig fascinert av mange sånne flinke delere opp igjennom. Gary Vee har vi snakket om, Martin. LinkedIn er ikke en kanal der du skal selge noe. LinkedIn er en kanal der du skal dele. Du skal prøve å skape verdi for noen andre. Og jeg tror alle som er på en gründerreise har masse spennende å dele. For meg er det Netflix. Hvis jeg finner mennesker som deler sin reise, så er det det gøyeste å scrolle på. Og hvis de ikke har oppdatert noe på to uker, så kan det være at jeg til og med sender en melding og spør: Hvordan går det med deg? Hva skjer? Så jeg tror absolutt at LinkedIn fortsatt er den riktige plassen å dele en gründerreise på. Men da må du dele den litt ekte og litt røft.
Martin 26:14
Ja, vi ser det absolutt i vår egen reise med Praktisk PropTech, hvor verdifullt det kan være. Men med det så må vi også videre i en annen reise, som er Energy Control-reisen. Jeg deler skjerm igjen. Skal se hvilken post jeg har funnet i LinkedIn-arkivet. Oi! Der har vi en ung Hagenes foran et ganske trist kontorbygg. Nei, som holder på å bli pusset opp, så det blir snart et litt gladere bygg. Byggindustrien, bygg.no, med tittelen “Reddet næringsbygg fra rivning med smart byggteknologi”. Og denne artikkelen er fra 2021. Det første jeg biter meg merke i: Her skriver man smart byggteknologi og ikke PropTech. Brukte man begrepet PropTech da? Var det kanskje for nytt for bygg.no?
Tommy 27:09
Det er faktisk et veldig godt poeng. Da jeg lanserte alt dette, så var det ikke noe PropTech eller noe eiendomsteknologi. Det var smartbyggrådgiver. Og hvis du tenker tilbake, Martin, så var det den tiden der vi var på PowerPoint med IT-selskaper som bygde smartbygg. Atea bygde smartbygget sitt i Stavanger. Det var smartbygg som var tingen. PropTech, det kom litt senere. Men i 2021 var det kommet. Jeg mener å huske at i 2019 så begynte det å bli et sånt buzzord i bransjen vår, og jeg begynte å kjenne meg igjen i det ordet der og kjente at smartbygg var litt fluffy. I ettertid kan du si at PropTech også kanskje er litt fluffy.
Martin 27:47
Også litt fluffy.
Tommy 27:50
Men det var skiftet der i 2019.
Martin 27:52
Ja, men apropos PropTech. Det denne artikkelen egentlig handler om, er PropTech Bergen. For du ble forelska i et gammelt bygg ved flyplassen i Bergen, på Kokstadflaten. Det var der oljeindustrien holdt til en gang i tiden, og du starta noe samtidig med Energy Control som het PropTech Bergen. Hva var egentlig PropTech Bergen?
Tommy 28:16
Åh, da må du … Dette du viser nå er litt sluttresultatet av PropTech Bergen. Så det var en isfjelleffekt. Men hvis du spoler tilbake til 2019, Martin, så kan du si at jeg hadde en passion for smarte bygg hjemme og brukte masse sånn hjemmeautomatikk. Og jeg husker veldig mye av kritikken da jeg begynte å dele tankene mine om at ny tilgjengelig teknologi, og særlig trådløs, hadde en plass. Det var mye sånn slang med at: “Ja, men dette fungerer i huset til Tommy. Og da må du ha en livstidsavtale med ham. For dette må gjøres hele tiden.”
Og jeg fant veldig fort ut at skal vi få til dette skiftet her, og skal vi bygge trust i bransjen, så må jeg vise dette. Jeg trenger en levende lab. Jeg trenger et bygg. Jeg er nødt til å få dette til. Og mens jeg satt og grublet på de tingene her, at jeg trenger et bygg og har lyst til å lage en lab, så satt min kone og tenkte at det hadde vært kult å lage en cowork. For da har vi kanskje flere kollegaer enn meg, litt sånne ting. Så det ble en cowork-lab, og det startet nesten samtidig. Vi snakker måneders forskjell her.
Og PropTech Bergen var en plass der jeg ville at alle tech-selskaper som skulle vise seg frem, skulle få lov å vise seg frem. Det var her vi skulle bygge opp trusten. Og ikke minst kunne jeg som rådgiver virkelig syreteste produktene deres på store kvadratmeter, med masse støy, med alle andre protokoller samtidig. Og jeg tror alle som var med på den reisen der, har sett at det som fungerer på laben inne på kontoret deres, ikke alltid fungerer ute i ekte bygg.
Martin 29:55
Så er spørsmålet: Hvordan fikk du overtalt en gårdeier til å la deg bruke et kontorbygg til sikkert flere hundre millioner kroner som et laboratorium for ny teknologi og trådløse sensorer?
Tommy 30:09
Det var litt unfair advantage. Jeg hadde vært forvalter for Nordea Liv. Jeg kjente til dette bygget. Det var et bygg som var kjent for at det skulle rives. Og jeg fikk være så heldig, og hadde gode relasjoner og hadde en liten pitch om at hvis jeg får lov å bruke dette bygget som en lab, så vil dere få all læringen, selvfølgelig. Men i tillegg så skal jeg klare å få inn noen leietakere, inntekter her, sånn at vi i hvert fall dekker alle felleskostnader. Og det klarte vi. Vi ble en 60, 70 mennesker på disse byggene her.
Og det bildet som du viser, det var litt sluttresultatet, at etter all den labbingen og all testingen så var vi også med og påvirket … Og jeg husker at i 2019, da rev vi masse bygg. Det var ikke noen diskusjoner da, men …
Martin 30:56
Var ikke noe skam.
Tommy 30:57
Ja, det var ikke noe skam i det. Så det at Nordea Liv snudde rundt og sa: “Men la oss lære. La oss være med og se på dette her.” Og vi 3D-skannet, og vi fikk masse datagrunnlag, så vi håper at vi var med på å endre kalkylene til: “Hæ? Ja, men kanskje det faktisk er fornuftig å rehabilitere i stedet for å rive.” Det er en ting som jeg er supertakknemlig for, at vi faktisk fikk lov å være der i de årene vi gjorde, og vi lærte masse.
Martin 31:26
Fortell litt om de teknologiene du ble eksponert for og fikk prøvd ut på PropTech Bergen. For folk reiste land og strand for å komme hit med sine prototyper og kanskje også sine produkter. Og det er ganske mange kjente navn i PropTech-Norge i dag som brukte dette bygget som en tidlig testarena, og kanskje også utenlandske produkter. Kan du ramse opp?
Tommy 31:54
Åh, det …
Martin 31:56
Hva, det meste?
Tommy 31:57
Nå må jeg bare si beklager hvis jeg har glemt deg. Men det var alt fra … Vi hadde en nøkkel til bygget, så største problemet vårt var at når vi inviterte bransjen inn til å sitte der, så måtte vi digitalisere dette. Så Unloc var med veldig tidlig. Der hacket vi opp hele adgangssystemet veldig, veldig tidlig. Jeg hadde noen IO-moduler som vi styrte via API. Vi hadde med oss Airthings, Disruptive, Homey fra Nederland var med oss veldig tidlig. Homey var faktisk smart office-systemet vi brukte en periode. Dette var før GDPR, Martin.
Martin 32:32
Og Homey Pro.
Tommy 32:33
Ja, Homey Pro. Vi hadde med oss Matterport. Vi hadde med oss andre på 3D-skanning fra flere land. Jeg husker en gøy historie med Airtight, som vi kjenner godt, som kom frem med sitt produkt, og Bjørnar og Per Magne ringte meg og sa: “Kan vi styre ventilasjonsanlegget ditt?” Så sier jeg: “Ja, alt kan styres her.” Og det var klokken seks på ettermiddagen, og de sto på døren klokken åtte neste morgen. Da hadde de bare døgnet og kjørt gjennom natten fordi de ville ha det opp og gå. Så det er det som er PropTech Bergen for meg, Martin. Har du sett The Office?
Martin 33:15
Jeg har sett The Office.
Tommy 33:16
Okay, jeg vet ikke om jeg klarer å naile den her, men det er en sånn famous quote: “If you only knew that this was the good old days.” Det er litt sånn PropTech Bergen. Det var “the good old days”, og det var masse våkenetter der vi hadde hackathon. Du var med på en av dem, der vi skulle rekke en konsert neste dag. Jeg tror det ble en og en halv time søvn, og det var vel samme dag du lærte forskjellen på 24 volt og 230 volt.
Martin 33:43
Jeg tror vel det var samme dag jeg opplevde at det er viktig å koble riktig når man har en undersentral i et ventilasjonsanlegg. Det lukter veldig brent hvis du har satt på 230 volt. Så det var ganske mange titalls kroner som ble brent opp på et Niagara-brett den gangen.
Så det var en testarena, men jeg tror du har vært inne på en ting til da vi pratet om LinkedIn. Du pratet om PropTech Bergen som en arena hvor relasjoner og nettverk og folk møttes. Og for meg er en oppstartsbedrift, en startup, en søkerorganisasjon. Det er egentlig en organisasjon som prøver å finne et produkt og et marked som klaffer. Product market fit. Og når den nailer det, så blir det en scale-up, som begynner å iterere og prøve å få til veksten. Men det å navigere all den usikkerheten: Hvor er problemet? Hvordan kan vi sette sammen disse puslespillene av teknologi på en måte som gjør at vi kan løse det på en mye mer effektiv måte enn i dag? I ettertid ser det veldig åpenbart ut, men det er når man står der den dagen og prøver å putre med det … Det er da man er en startup for meg, en søkerorganisasjon.
Da er det egentlig det du beskriver her, med både delingen på LinkedIn … Det er det å teste ut ideer og se hva som resonnerer, og dele din egen tankevirksomhet. Det er PropTech Bergen, hvor du samler folk som har et mindset som gidder å sitte i et 80-tallsbygg som ikke er helt rehabilitert, som ser litt shabby ut, men som er proppfullt av masse ny teknologi som noen ganger virker og noen ganger ikke virker. De tar til takke med at ventilasjonen kanskje ikke fungerer en dag, når man ikke kommer seg inn på bygget. Men de er med på en reise, og det er noe med det mindsetet som er verdifullt. Som da kanskje tar oss videre til neste artikkel. Skal vi gå videre? Var det godt oppsummert og reflektert om reisen så langt?
Tommy 35:51
Jeg synes det. Altså, jeg har aldri reflektert over dette, Martin, så det er litt interessant når du oppsummerer livet mitt, for det er det det er. Men nei, det er helt riktig. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle, og på denne tiden her så var jeg nok veldig oppsatt på å finne det selskapet som skulle løse det, og jeg skulle gi fra meg alle ideene mine til det selskapet.
Martin 36:15
Ja, okay. Det ble ikke helt sånn.
Tommy 36:19
Nei, men det var fordi … Det var en skikkelig sorg jeg hadde. Jeg tror ikke jeg har sagt det høyt før, men jeg hadde veldig høy tillit til IT-selskapene. Jeg var helt obsessed. Jeg var …
Martin 36:37
At det er en tillit til … til og med Microsoft og Google. Og de større amerikanske.
Tommy 36:43
Altså, dette var den tiden meg og deg var fortsatt … Vi fløy over til USA og Tyskland og England og var på alle disse messene. Vi begynte å se at Microsoft og Amazon sponset middag og drinks på tradisjonelle byggautomasjonsmesser. Vi så at Atea bygget smartbygget og hadde en helt klar tanke om at smartbygg var noe for dem. Og jeg var helt, helt sikker på at disse her skal få frem livsverket mitt, og så skal jeg jobbe der. Men det var veldig trist for meg da jeg skjønte at de ikke var så risikosøkende, og det var veldig konsulenttanken med at noen må betale for dette her. Man lager ikke det produktet, man bruker ikke de pengene. Og det var en litt sånn sorg for meg: Shit, det er ikke disse som kommer til å løse det heller.
Martin 37:31
Og da var det kanskje her vi begynner reisen fra: Energy Control var i 2014 en distributør av ny teknologi fra Nederland. Så ble du smartbyggrådgiver. Og det er vel nå vi er i den brytningsfasen, å gå fra å være rådgiver til å si: Okay, faktisk skal jeg ta på meg den jobben og begynne å bygge det, på samme måte som jeg bygde nettbutikker back in the day. Kanskje jeg nå skal begynne å prøve å bygge løsningen for å få byggene våre til å bli smarte og effektive.
Og da har jeg neste slide her. Nå ser vi en post hvor jeg har tatt et skjermbilde fra Nemitek, som er bransjebladet for de som jobber med tekniske systemer på bygg. Og tittelen, med en smilende Tommy Hagenes som holder … det er vel kanskje en EasyIO-modul nede til venstre der?
Tommy 38:22
Ja.
Martin 38:22
Ja, og så har du Disruptive-sensorer og en Airthings-sensor. Og Disruptive og Airthings nevnte du ikke da jeg spurte om hva slags teknologi du hadde på PropTech Bergen.
Tommy 38:29
Nei, det er så mange jeg har glemt, og det er så mange jeg har vondt i magen for at jeg har glemt nå. Men Disruptive og Airthings var helt selvklart. Begge de to satt på PropTech Bergen, og det er viktig å nevne også at det var mange av disse her. Cisco var med. Og de folkene satt der. Det var det som var så gøy med det. Men jeg ser også, Martin, når du ser på dette bildet her, så kunne du også lagt en sånn timeline der jeg faktisk var svart i håret da jeg begynte, og nå er jeg helt grå.
Martin 38:53
Det er sant!
Tommy 38:53
Her var jeg litt sånn midt på treet, ser du.
Martin 38:56
Det samme som Obama. Hvis du ser på håret til Obama gjennom presidentperioden hans. Det samme med håret til Tommy gjennom Energy Control-reisen: Det gikk fra svart til grått. Det viser at du har gjort noe. Tenkt hardt.
Tommy 39:07
Det er sant, det. Nei, men …
Martin 39:09
Dette her er da 2019. Og så har jeg ikke fått lest tittelen på artikkelen. Det står: “SD-anlegget er budsjettet. Sensorene er fasit.” Hva betyr det?
Tommy 39:21
Husk at det var fortsatt en reise. Det var fortsatt søkende. Her hadde jeg begynt å tenke at okay, IT-selskapene kommer ikke til å gjøre det. Så la meg i hvert fall begynne å få i gang sensorikken, for sensorikken hadde begynt å bli så sykt bra. Og en av utfordringene vi hadde med SD, var at alt måtte kables. Så det å få frem en sensor for å sjekke et rom, eller få opp en i tillegg, eller bare gjøre en sjekk på noe … Vi snakker titalls tusen bare for elektrikeren, og så i tillegg en undersentral og sånn. Det koster 100 000 før du har sagt hei. Så det som var veldig gøy her, som jeg var veldig fascinert av, var at her var sensorikken til hundrelappen og noen tusen, som du kunne putte opp, og du hadde data innen fem minutter. Og her begynte smartbyggrådgiveren, unge, lovende smartbyggrådgiver, å få ut disse sensorene og rett og slett feilsøke på syke bygg.
Og det slo meg littegrann at et SD-anlegg på den tiden der viste gjerne at noe var på. Men veldig ofte var bildene laget sånn: “Sånn tror jeg det skal funke”, eller “sånn skal det funke”. Men at tingene faktisk går på, det var det ikke noe feedback på i disse systemene der. Så jeg begynte å se på at ja, alle ventilasjonsanleggene her skal være av om natten. Inn med sensorer, og så ser vi at det var på fortsatt. Så sammenligningen min til journalisten som gjorde dette her, som er Georg, som også har vært en fantastisk fyr gjennom denne historien her, var egentlig at når du starter året som en forretning, så kan du si at jo, jeg skal omsette for 20 millioner, tjene masse penger. Det var litt sånn budsjettet. Det ble litt SD-anlegget. Sånn skal det kjøres. Men hvordan kjøres det egentlig? Hva er egentlig fasit? Hvordan blir resultatet etterpå? Det var sensorene som viste.
Så jeg begynte å se på hvordan SD-anlegget ser ut. Jo, det skal kjøre sånn. Det skal være de temperaturene, alt skal være bra. Og så begynte man å se at nei, det kjører ikke sånn som det skal. Temperaturføleren er helt feil, for den er på … med kabelgaten der borte, så det var 4 grader forskjell og helt annen PPM. Og jeg begynte å se at denne sensorikken her gir en enorm verdi bare av å bruke den som innsikt. Og det var litt den reisen jeg var på. Og da tenkte jeg: Okay, nå er min rolle å vise at sensorikken er god nok. Den er klar nok. Bare det kan gjerne halvere kostnaden for at SD skal komme seg opp på bygg.
Og jeg fridde litt til SD-selskapene her. Sett i retrospekt tror jeg ikke det er mange som skjønner at jeg har gjort det. Men jeg fridde litt til SD-selskapene med at denne sensoren er god nok. Dere må lære dere API og webhook, MQTT. Da kan dere få ut alle disse dataene her, og så kan dere styre basert på dem. De begynner å bli såpass gode. Men her var det ingen i bransjen som hadde troen på det. Trådløs teknologi, Martin, i sånn 2021, det var helt tabu. Jeg vil si at det var idioterklæring. Hvis du tror at en sensor skal være trådløs, så er du helt ute og sykler. Hva skjer når den går ned? Det var helt krise, tenker jeg, mens jeg var bare …
Martin 42:28
Både trådløs, ikke kabel, og stå på batteri, og dataen blir sendt over. For jeg pratet med en i, tror det var Schneider. Så sa han: “Ja, men sensorene våre er … vi har også wireless sensorer.” Så pekte han på en sensor på veggen, og så så jeg ned. Men det er en kabel som går ut. “Ja, ja, det er wireless. Det er mindre kabler, less cables,” fordi …
Tommy 42:56
Det var god markedsføring.
Martin 42:58
Sensoren overførte dataen trådløst, men de turte ikke at den skulle operere på batteri, så de måtte fortsatt ha strømføring. Men det var en kabel mindre.
Tommy 43:08
Og det er kanskje det nærmeste bransjen vår har kommet, at man må ha strømmen. Men det som er interessant her, Martin, hvis du spoler litt tilbake til da jeg var elektriker og alt dette her … Det som irriterte meg på denne tiden her, var at det å selge noe nytt, det å tenke noe nytt, det var helt tabu. Men det var ingen som var fornøyd med dagens status. Ti av ti anlegg var feil. Og når jeg tenker på meg som elektriker, så koblet jeg masse, og så: “Shit, der kom det ned 100 sånne. Ja, hva var rom én? Hva var rom to? Ja, det tror jeg var rom én.” Og så koblet du. Og det man ser, er at en kablet sensor har gjerne fem stikkpunkter, og det skal være riktig kablet på den siden, neste side i tavlen, inn i undersentral og gjerne fra undersentralen opp i neste bilde. Og jeg tror det er ingen som forstår den risikoen man tar hver eneste dag når man gjør det på den måten.
Og her begynte jeg vel, vil jeg kanskje si, å komme litt i konflikt med enkelte tidligere kollegaer og bransjen generelt. For dette her prøvde jeg veldig hardt å få dem med meg på, og si at dette er løsningen for dere. Hvis dere gjør dette her, det er stegene i fremtiden, og dere kan levere et anlegg til en brøkdel av prisen. Men da møtte jeg litt sånn: “Ja, men vi skal levere for 20 millioner. Hvorfor skal vi levere noe billigere? Da må vi ta flere bygg.” Og: “Ja, men må vi lære oss noe nytt?” Og det er sånne ting som provoserer meg i hjel. Så etter å ha prøvd å få med bransjen lenge, så ble jeg nok litt fed up. Og det gikk kanskje en litt sånn jævel i meg. Og jeg har alltid tenkt at skal du få til en endring, så må du enten få folk med deg, motivere dem, eller så må du gå i opposisjon. Og her begynte vel litt opposisjon.
Martin 44:57
For vi pratet om LinkedIn. Du har vel også vært en kontroversiell fyr. Vi skal komme litt tilbake til det, men du har ikke skygget unna å ha litt kontroversielle standpunkter i bransjen, og tirret på deg noen debatter. Hvordan har det føltes?
Tommy 45:17
Ja, nei, altså, en yngre versjon av meg var veldig opptatt av at folk må skjønne det jeg skjønner. Folk må se dette her. Så det var kanskje det første. Men den beste måten å få verifisert noe du tror på, er å si det høyt, og så høre på alle som sier imot det. Og når kritikken kommer, så må du høre godt på den. Men hvis du ikke er enig i kritikken, hvis kritikken ikke er noe du ikke har tenkt på fra før av, så er det en veldig bra verifisering: Okay, is this the best you got? Er dette her det eneste du ser på som en nedside? At hvis internett går ned og hele verden går ned, eller at det er litt treghet og sånne ting? For det hadde vi testet på laben. Alt dette hadde vi tenkt på og verifisert før vi torde å styre bygg.
Så det var egentlig den gangen der. Da var det en god tillit til at okay, nå har jeg enda mer troen på det, for jeg hører ikke noe verre kritikk enn at dette kommer aldri til å funke, og trådløst har ikke vi tro på. Så eskalerte kritikken mer etter hvert. Men det var den tidlige kritikken, i hvert fall.
Martin 46:21
Jeg vet ikke om det er bevisst eller ubevisst, men som produktleder, som har bygd ganske mange forskjellige softwareprodukter fra bunnen av … Jeg har personlig ganske sterkt fokus på at det skal være kundenært og at vi skal forstå brukerne våre når vi utvikler. At det ikke skal være et vakuum i et møterom, men at man faktisk er veldig bevisst på hvor dette produktet skal bli brukt, og har empati for sluttbrukerne sine. Jeg tenker egentlig at du har hatt en ubevisst, ekstremt kundetilnærmet produktutviklingsreise ved å være så åpen med tankevirksomheten. Det har du vært hele Energy Control-reisen. Alt du har pratet om, PropTech Bergen, LinkedIn-delingen, debattene du har vært med i i bransjemedia, har vært produktutviklingssamtaler, hvor du kan teste ut: Hvor er problemet? Hva er løsningen? Hvor er utfordringen med de løsningene jeg kommer med? Og hvordan kan jeg svare ut og bygge et robust produkt og et robust selskap fra bunnen av?
Tommy 47:30
Jeg tror nok ikke at jeg var så bevisst og reflektert, men …
Martin 47:33
Jeg tror det er ubevisst.
Tommy 47:35
Jeg tror nok det. Det er veldig mye ubevisst. Men jeg har alltid vært opptatt av at hvis du tror på noe, og ingen andre gjør det, så må du si det høyt, sånn at du får høre hvorfor ikke andre gjør det. Men det er veldig rart, for sånn som du sier, Martin, hvis du ser på det i ettertid: Okay, Energy Control lagde noen dingser som styrte noe med ny teknologi og trådløse sensorer.
Martin 47:57
So what?
Tommy 47:57
Det er det. So what. Og det er logisk den dag i dag. Men å stå i 2019, der ingen andre gjør det, og alle mener at det er helt på trynet, og ting skal i hvert fall ikke opp i noen sky … Vi har fortsatt gårdeiere der ute som mener at skyen aldri skal ha data. Jeg tror at etter at AI har kommet, så er det mindre og mindre mennesker som sier det. Og det skal sies at det var litt heldig at AI kom, for jeg gikk rundt hele tiden før AI, før ChatGPT ble lansert, og sa alltid: “Ja, men dette her skal opp i noe mer. Det skal ut der. Vi må tenke på felles språk, for det må være noe overordnet.” Og så prekte vi kanskje littegrann om sånn Microsoft Power BI og tools og sånt. Men da AI kom, så tror jeg det har blitt ganske stille rundt kritikken av det vi gjør, føler jeg.
Martin 48:48
Men det er ikke så mange mennesker jeg kjenner som kan både tro på noe de tror de ser når alle andre ikke ser det, og holde på det over så mange år og fortsatt ha den visjonen. Det er unikt.
Tommy 49:05
Så kan det være at du får grå hår av det.
Martin 49:08
Ja, det er en sideeffekt.
Tommy 49:12
Sideeffekt.
Martin 49:14
Men jeg tror, hvis jeg kan bla videre i presentasjonen min, så kommer vi til slide fire i mitt dypdykk i arkivene. Så vil jeg at våre kjære lyttere og kjære seere skal se for seg dette her. Vi er på Vestlandet. Det er en tidlig lørdagsmorgen i 2021. Du er på vei ut til postkassen for helgens høydepunkt. Bergens Tidende har ankommet i postkassen din. Og ikke nok med at det er avis, det er også helgebilaget, og du skal nå sette deg ned med en nykokt Friele-kaffe og en kanelbolle og kose deg. Og du åpner helgebilaget, og det smilende fjeset som titter tilbake på deg, er dette her, med underskriften “Den gale professoren”.
Tommy står på forsiden av Hus og hjem, helgebilaget til Bergens Tidende, med to sensorer foran øynene. Det er egentlig en ganske passende undertittel, den gale professor. Og du prøver å bla igjennom, og du må bla 15 sider. Hjemme hos-reportasje hos den gale professoren, som virkelig har tatt denne livsstilen og jobben med seg hjem til et annet nivå. Det er kult med 15 sider, Tommy, men dette var stua di, kjøkkenet ditt, familien din. Gikk PropTech-lidenskapen litt på bekostning av andre ting?
Tommy 50:43
Hvis det er en bok jeg skal skrive etter alt dette, Martin, så tror jeg det er medietrening: What not to do. Og så er det litt ironisk, for de som ser bildet nå, så ser det veldig bevisst ut at jeg holder noen sensorer for øynene mine. Men da jeg tok dette bildet, så trodde jeg bare at sensoren var så kul at han var sånn: “Ja, bare hold dem opp, bare vis dem.” Og jeg skjønte ikke at dette bildet her ble tatt i det hele tatt.
Men tanken med det der var ikke å havne på forsiden av BT. Det var ikke å ha 15 sider hjemme hos. Opposisjonen som jeg møtte … Veldig mange startups har konkurrenter. Vår konkurrent, det var frykt. Det var frykten for noe nytt. Det var gjerne at bransjen sa at dette kommer aldri til å funke. Og du må i hvert fall ikke … Bruker du teknologi fra Energy Control, så sprenger bygget. Vi var dødsdømt. Så på den reisen der begynte jeg å tenke: Men dette her, vi ser at det funker. Vi begynte å få opp de første kundene. Vi hadde masse, masse fantastiske kunder som stolte på oss tidlig, som var gode ambassadører, som sa at dette funker, det er helt fantastisk!
Men for å skalere dette her littegrann … Og her har jeg bestemt meg for å skalere. Her har jeg bestemt meg for at nå skal jeg gi gass. Nå ser vi at kundene setter pris på dette her. Nå funker dette her. Teknologien har blitt god nok. Og så hadde jeg fått mange telefoner om: “Ja, men kan ikke vi komme? Du har sånne sensorer hjemme.” Det hadde kommet ut at jeg hadde noen sensorer mer enn normalt hjemme.
Martin 52:17
Ja, siste statistikk jeg fikk, var at det var 1283 sensorer aktivert hjemme hos dere.
Tommy 52:23
Ja, det har aldri kommet noe godt ut av at jeg deler statistikken min, så jeg har sluttet med det nå. Men det var rundt der da de kom. Og jeg har alltid sagt nei. Jeg delte alt på jobben. Jeg delte kildekoden på GitHub. Jeg delte alt vi gjorde, men hjemme var grenseland. Men så var det folk som kjente meg nært, som jeg snakket litt med, som sa: “Men jeg tror det er bra at du viser det, for da får folk se at du er helt spinn hekta galen, og at dette her er livet ditt. Og familien din er guinea pigs. De er en del av eksperimentet. Jeg tror det er kjempebra at du får en sånn liten en oppe i høyre hjørne om at han her er glad i sensorer og brenner for jobben sin.”
Jeg ante ikke at det var 15 sider. Jeg hentet avisen, Martin, og dette er en helt ekte historie. Hentet avisen. Helgebilaget i Bergens Tidende midt i midten, og jeg bladde igjennom, og ungene var litt sånn … Kanskje de hadde kommet i bildet. De gledet seg veldig over det. Kanskje de var i avisen. Og jeg bladde igjennom og så: Nei, men jeg tror ikke denne saken her kommer opp. Jeg tror ikke han … Kanskje han kommer neste, eller midt i uken neste uke, eller noe sånt. Og så detter bladet mitt ut av avisen. Og så løper den eldste min bort og bare: “Pappa, pappa, de kaller deg gal!” Så der var jeg. Der var jeg kvalm i noen dager og uker. Og så er det alltid gøy når du tar det opp.
Martin 53:51
Jeg reflekterer tilbake på gründerreisen: Det er noe med å ha en autentisk lidenskap. Og jeg tenker det er det som også kommer litt fram med den delingen og reisen du har vært på, relasjonene du har bygd, og kanskje også de tidlige kundene. Vi har egentlig ikke pratet så veldig mye om dem, early adopters da Energy Control ble mer et produktselskap enn et rådgiverselskap. Men det var litt tilbake til at du greide å overtale Nordea Liv til å gi deg et næringsbygg på 4000, 5000 kvadratmeter til å prøve ut ting og eksperimentere med. Det var litt den samme relasjonen og tilliten som lå i grunn for de første byggene som lot deg ta styringen med trådløse sensorer som sendte data til sky, som var uprøvd.
Jeg tenker egentlig at den ekte lidenskapen som ligger i bunnen, som jeg tror kan bli ganske smittsom for visse personligheter, var det som egentlig la grunnlaget for å få de første kundene. Hvis vi skal løfte opp din reise til nå, det som kan være relevant for andre gründere, så tror jeg det ligger veldig mye der: Ikke undervurder relasjonene, og hvor smittsomt det kan være hvis du brenner for noe, at folk virkelig har lyst til å være med og tør å ta den risikoen med deg.
Tommy 55:17
Det er nok et godt … Jeg har nevnt at jeg har laget litt forskjellige ting underveis. Jeg har aldri tjent noen kroner på noe annet, og Energy Control fram til en exit. Eller delvis exit, i hvert fall. Jeg hadde nok tjent mye mer penger på å ha en vanlig jobb eller fått betalt for alle timene jeg har brukt der. Men hvis jeg skal prøve å tenke litt lærdom ut av det, så tror jeg nok at du skal gjøre noe du synes er jækla gøy. Hvis ikke, så er det veldig vanskelig å stå i det. Og det er vel kanskje litt min secret sauce, at jeg har hatt det sykt gøy. Jeg har hatt det så gøy! Og her ble det veldig tydelig at familien også har hatt det veldig gøy.
Og jeg tror nok mange som kjenner meg tenker: Vet ungene hva du heter? Når så du dem sist? Men de som er nær meg vet at i helgene er ikke ungene på Leos lekeland, de er på kontoret. Og da vi hadde den levende laben på PropTech Bergen … Jeg husker en av leietakerne reagerte litt fordi Therese var på jobb høygravid og gjorde varetelling på en tirsdag, og på onsdag så hun ut som hun var høygravid. Men hun hadde en unge på magen i sånn magebelte. Da hadde vi stukket opp på kvelden og født, reist ut igjen på morgenen, spist frokost, innom kontoret igjen og så hjem igjen.
Det har vært den livsstilen der, og det høres litt ut som galskap når jeg sier det. Nei, og dette er nettverket vårt som vi har på hele tiden. Og da exiten kom og sånt, så fikk jeg høre mange historier fra folk som har sittet med oss på PropTech Bergen: “Herregud, jeg husker disse tingene her.” Men det er også viktig for meg å si at ungenes sommerferie har ofte vært å besøke kunder og hjelpe bygg som jeg har dårlig samvittighet for. Vi har reist rundt på de historiske hotellene, og den mellomste min lærte seg å svømme på Strand Hotel. Ungene mine elsker hagen til Sundvolden Hotel, som er helt magisk. Og de vil at pappa skal jobbe mer der, sånn at de kan leke der. Så det har blitt en livsstil, og det har vært litt tanken: at hvis dette går dårlig, så skal vi i hvert fall ha hatt det veldig, veldig gøy på veien.
Og når vi snakker om kunder, så har jeg vært veldig obsessed med disse relasjonene her, helt siden jeg startet med byggautomasjon første gang. Jeg har vært veldig obsessed med at jeg reflekterte risikoen vi tok underveis. Tidlig tok vi masse risiko. Nå i slutten mener jeg at vi ikke vil ta noen risiko, og de har vært med på det. De har vært villige. De har vært tålmodige, men jeg har også vært helt obsessed med å ikke skuffe dem. Men det som er så fantastisk, er når du har sånne kunder som også brenner for det, som også har troen. De har vært med og utviklet produktet vårt. Og altså, uten early adopters, uten de store som har vært med oss nå, uten nøkkelpersoner … Og jeg tør ikke nevne navn, for det er så mange av dem.
Men Energy Control hadde ikke vært der uten disse early adopter-kundene. Og det er vel kanskje det læreboken i startup sier, du må ha early adopters, og det er helt riktig. Men der tror jeg at det handler om folk som også vil ha en forandring. Det var veldig mange av kundene våre som tenkte at de var kjempelei av det anlegget som kostet masse penger, som det alltid var feil på, som alltid måtte oppgraderes. Og de var veldig søkende etter noe nytt. Så uten det hadde ikke vi vært der vi er i dag.
Martin 58:50
Jeg tror vi må videre. Dette var 2021. Jeg har nå neste sitat fra 2022. Er du klar til å dele skjermen igjen?
Tommy 58:57
Litt sånn grugleding.
Martin 58:58
Nå kommer kontroversen, for her ser vi enda en forside fra vår kjære Nemitek.
Tommy 59:07
Det er deg bak.
Martin 59:09
Ja, nå har du greid å lure meg med på galskapen også. Her er vi i kjelleren på et bygg. Vi står foran et ventilasjonsaggregat, med sitatet: “Nå kan du kaste SD-anlegget.”
Tommy 59:28
Unnskyld.
Martin 59:28
Var det her du tenkte medietrening?
Tommy 59:34
Ja, du kan si … Hvis jeg skal være ærlig, så var nok det litt bevisst. Nå var vi i full opposisjonsmodus. Nå skulle vi vise at hvis ikke noen andre skal gjøre det, så skal vi jaggu meg gjøre det selv. Og her var det journalisten som skrev saken, så det var ikke helt … Det var litt for å fange leserne, få det litt interessant, få det litt gøy. Og så burde dette her egentlig vært kanskje en seks siders avhandling, for det budskapet. Selv med masse debatter og kritikker og tanker, så vil jeg si at det å skape den debatten, det synes jeg var superviktig. Det å stå i den debatten, det vet jeg ikke om jeg har gjort igjen.
Martin 60:20
Jeg vet ikke hvor lett det er for de som ikke var så tett på debatten, og kanskje de som ikke leser Nemitek til vanlig, å forstå hvor mye storm og intensitet en artikkel som dette her kan skape. Det sier egentlig hvor harde motkreftene var, for du ble nesten … du ble kansellert, kan man nesten si. Du må ha følt deg litt ensom i bransjen der. Var det ikke litt ubehagelig å gå på bransjetreff når du visste at, skal vi si, alle var uenige med deg?
Tommy 60:58
For det første så lærte jeg at bransjen var mye større enn jeg trodde. Jeg husker den første gangen jeg havnet i de her Nemitek-avisene og sånt, og ungene mine spurte: “Pappa, pappa, er du i avisen? Er du kjendis?” Og så sier jeg: “Nei, nei, nei, det er sånn 20 stykker som leser dette her, så det er 20 stykker som vet hvem jeg er.” Men da fikk jeg … Jeg tror nok jeg fikk over 100 aggressive meldinger på LinkedIn og mail. Og bransjetreff etter at baren var åpnet: Da gikk jeg hjem. Da ble det ubehagelig.
Og så var det selvfølgelig veldig mye god kritikk. Det var veldig mange gode debatter, og det er viktig for meg å si at det er ingen som jeg kjenner der ute som må føle seg truffet av det. For de som jeg kjenner, der har vi diskutert godt, og vi har vært uenige, men på en god måte. Men det har vært mange mennesker som ikke aner hvem jeg er … Jeg husker jeg fikk et sånt poetisk dikt en gang med: “Din inkompetanse har lyst til å gjøre meg voldelig.” Og det er litt spesielt hvor mye følelser man kan vekke med en sånn overskrift. Så jeg har …
Martin 62:05
Med SD-anlegg.
Tommy 62:06
Ja, med SD-anlegg. Men jeg har prøvd å alltid se det positive i det. Det er mye følelser i bransjen vår. Det er mange som bryr seg om dette her.
Og jeg har mange ganger tenkt: Tenk hvis vi hadde gått i samme retning? Shit, da hadde det gått bra. Og den dag i dag så tror jeg at … altså, jeg kunne formulert meg veldig annerledes. Men det er viktig å lage litt liv og røre. Men budskapet i den artikkelen var ganske bra. Fordi da jeg startet i Celsius igjen, Martin, så bygde vi ventilasjonstavlen. Det var et ventilasjonsanlegg som var helt dumt. Vi bygde en tavle, vi trakk alle kabler til vifter, vi monterte temperaturfølere. Og så kan du si at fra 2014 av så begynte disse såkalte kompaktaggregatene, altså at aggregatet ble levert med automatikk, og det var egentlig bare en nettverkskabel rett inn. Og det begynte å bli såpass bra, og byggautomasjon mistet den leveransen. Det gikk fra å være mange, mange hundre tusen til å bli en integrasjon på noen tusenlapper.
Og så kan du si at det samme så jeg med sensorer og smarte spjeld. Lindab kom ut med sine smarte spjeld. Trox kom ut med sine nå. Og når du har smarte spjeld, så har du smarte sensorer. Du har Airthings, som var blitt et superbra produkt. Du hadde andre som har blitt et superbra produkt med ti års batterilevetid. Da begynte jeg å se at shit, dette rommet forsvinner også. Da er rommet blitt standalone, der du kan ha en master som er helt standalone, og egentlig alle disse undersentralene på SD og sånt … Selvfølgelig mange unntak, og debatten handlet mye om sykehusbygg og avanserte edge cases og svært tekniske varmesentraler. Men tar du disse byggene som jeg alltid har snakket om, som er ventilasjon og varme, og veldig mange har ikke vannbåren engang … Selv med vannbåren, så hadde vi at Belimo kom ut med energiventilene. Varmepumpene ble standalone. Så begynte man å se at SD-anlegget forsvinner. Det handler egentlig om smarte komponenter og et toppsystem på toppen.
Og når man i debatten formulerer seg litt mer på den måten, litt mer politisk korrekt, så tror jeg at veldig mange begynner å bli enige. Og det er de gode samtalene vi har hatt, og har fortsatt, i denne debatten. Men det som kanskje irriterer meg med debatten, var at det ble veldig intenst, og det ble veldig kjedelig for alle andre. For det handlet bare om hvor idiot og teit Tommy var. Og jeg tror bransjen vår har mye å lære av å invitere inn til debatt. Få inn IT-folk, få inn sensorfolk, og så skal man få lov til å mene noe uten å bli idioterklært. Man kan gjerne si at man er helt uenig, men jeg tror ikke man skal gå rundt og si at folk ikke har kompetanse og at de er helt ute og sykler. Eller: En chip blir unøyaktig med dårlig batteri? Det fungerer ikke sånn. Så det var veldig mye uriktig kritikk i dette her, som igjen skapte masse usikkerhet. Og usikkerhet er det verste for innovasjon.
Men overraskelsen der, Martin, var vel kanskje at den debatten gjorde at vi virkelig akselererte. Hvis jeg ser på det i ettertid, og jeg har spurt en del av de kundene vi fikk den gangen, så var det at hvis du ser på den debatten der, så skulle du enten være steinalder eller ikke steinalder. Nå skal jeg være litt mer ømfintlig.
Martin 65:29
Det er litt …
Tommy 65:31
Ja, nå skal du … Om du enten tror på det SD-anlegget som var den gangen, med totråds og kabling og masse undersentraler og serviceavtaler, og at du måtte oppgradere fysisk hardware og sånt. Eller du trodde at det kanskje kommer noe nytt? Kanskje teknologi skal være trådløs? Kanskje det skal være oppdatering over the air? Kanskje det skal være AI-kompatibelt, at det skal andre plasser? Så måtte folk plutselig ta stilling til: Ja, men tror jeg på det, eller tror jeg på det? Så var det kanskje veldig mange som trodde på ny teknologi, men det var litt skummelt. Men de trodde i hvert fall ikke at det aldri kom til å skje. Og da var det veldig mange som hoppet over på andre siden av gjerdet.
Martin 66:09
Men det ble krystallisert. Det ble tydeliggjort, kanskje, hva man har snakket om, som var litt uklart. Hvor er vi på veien? Er dette en iterasjon eller en revolusjon i hvordan man har tenkt? For man gikk fra at man har sentralisert all styringen og tenkte at okay, den eneste smarte komponenten i bygget er hjernen i SD-anlegget, som blir programmert for hånd på hvert bygg som et prosjekt. Til at faktisk kanskje Grundfos er best til å programmere sine egne pumper, eller at Belimo er best til å programmere sine ventiler, eller at IV Produkt er best til å finne ut akkurat hvordan man skal styre et ventilasjonsaggregat ideelt. Eller at Lindab er best til å vite hvordan logikken på sine spjeld skal være for å oppnå et resultat. For sånn som man gjorde før, som du har beskrevet tidligere, så måtte man som automatiker være ekspert på alle disse fagfeltene og overstyre disse komponentene for å si hvordan de faktisk oppfører seg, i stedet for å la produsentene distribuere, la den smartnessen spre seg rundt i bygget.
Tommy 67:21
Og nå er du inne på den største grunnen til at vi klarte å skalere. For da bransjen fortsatt gjerne hardkodet ting og programmerte ting one-off, så introduserte vi våre regler om at vi skal ha én kode på alle bygg. Vi skal alltid sørge for at det … Det er flere varianter, altså flere variabler i den koden. Men når vi oppgraderer ting for kunde A, så skal alle byggene tilbake i tid få dette her. Og vi håndprogrammerer aldri. Alt er en kode, alt er en metode. Og vi gjør gjerne en installasjon på typisk små og mellomstore bygg med kun ventilasjonsstyring. Da er vi inn og ut på 20 … ja, på en dag, med ingen elektriker eller noe. Og det var her akselerasjonen vår virkelig skjedde.
Og her hadde jeg en kopi. For på denne reisen videre, Martin, tror jeg aldri det ble noen stor overskrift på det. Men det som kanskje irriterte meg litt, var at kritikken bare var sånn: “Nei, det Energy Control holder på med, det er bare tull.” Og så begynte jeg å høre i bransjesammenheng at folk begynte å si: “Nei, vi gjør det samme som Energy Control.” Og da tenkte jeg: “Nei, det gjør dere ikke.” Det jeg vil … Jeg vil ikke at vi skal gjøre det samme. Og da begynte jeg å måtte forsvare dette, og dette måtte jeg forsvare for personlige venner i bransjen og folk jeg har kjent i 20 år.
Og den beste måten å forklare dette på var at vi begynte … Vet du hva omsetningen per hode i byggautomasjonsbransjen er, sånn cirka, Martin? Da selger du timer, produkter og alt, eller hardware.
Martin 68:59
Så typ hva … Hvis vi ser på GK, som er en stor, kanskje den største i Norge på byggautomasjon i dag: Hva er de på i omsetning?
Tommy 69:09
Jeg kan … jeg kan ha det her.
Martin 69:11
Vi kan bryte ut bare. Men la oss si, okay, hvis jeg skulle ta et minimum: Du må i hvert fall ha 2 millioner. Hvis det er produktsalg, så må du i hvert fall ha en 2, 3 millioner per hode for at det skal kunne gå rundt i sjappa, for å kunne betale lønninger og overhead for å ha et selskap. Så si 2 millioner.
Tommy 69:30
Ja, vi fikk en rapport på dette her fra et sånt selskap som driver med statistikk, og dette ligger på Proff. Men bransjestandarden ligger på 1 852 000 eller noe sånt. Så 1,8 millioner. Og så har du sånne som utvikler egen hardware, sånn som EM-systemer, tror jeg, som ligger på 2 millioner, litt over, for de utvikler også egen software. Og det er helt klart at veldig mange i byggautomasjon bruker Honeywell-produkter og er egentlig resellers, så man utvikler ikke så mye utenom malverkene sine.
Martin 69:57
Man selger egentlig timer, og man selger produkter. Så du må ha både konsulentmarginene og hardwaremarginene. Så du burde ligge langt over 1,8 for at det skal være en attraktiv bedrift.
Tommy 70:10
Og det er kanskje litt av konflikten også, at bygg ikke blir ferdig og at man ikke får tid til det. Det er kanskje det største jeg hører når vi ansetter folk eller snakker med bransjevenner. Da får jeg beskjed om at det de ikke liker, er at de ikke får gjort jobbene ferdig. Men i dette året her så omsetter vi vel for 25 millioner. Og vi var fem årsverk. Så da hadde vi allerede gått fra 1,8 til 5.
Martin 70:34
Fem.
Tommy 70:34
Og i år, eller i fjor, så passerte vi midten av 40, cirka, med åtte, ni effektive årsverk. Men det er helt klart at du må alltid ha store, ambisiøse mål. Det er ikke sikkert man når dem, men målet mitt er 10X. Og det handler ikke om å tjene penger.
Martin 70:56
10 millioner per ansatt.
Tommy 70:58
Ja, det er det som står på veggen min. Vi skal opp til 500 millioner og ha 20 millioner per ansatt. Og jeg vet ikke hvor mange mennesker du skal være. Men dette handler om effektivitet, Martin. Og det handler om at skal du klare å levere et utrolig bra produkt som alltid er oppdatert, så må du ha et robust produkt. Du må ha en god kode, en god metode. Men klarer du å omsette så mye per hode, så klarer du å levere et produkt som alle har råd til. Og det er det som egentlig har drevet meg: at det ikke skal finnes næringsbygg der ute som ikke blir styrt.
For vi vet at når vi går på disse små og mellomstore byggene, og jeg vet folk hater disse overskriftene, men vi sparer 50 prosent energi nesten hver eneste gang. Og vi hadde en ny case i denne uken her der vi gikk inn og sparte 68 prosent energi. Simulert, basert på at vi bare har styrt i en uke. Men hvis vi beholder dette her nå, med de temperaturene og sånn … Så det er så mye å spare. Så derfor er det litt av ambisjonene. Jeg er veldig lite drevet av omsetning eller fortjeneste eller penger i det hele tatt. Men det er det som er holy grail for å klare å hjelpe alle næringsbygg: at du må klare å levere noe kjempeeffektivt til en lav kostnad.
Martin 72:10
Du sa noe statistikk der. Er problemet at disse næringsbyggene ikke er styrt i dag, eller at styringssystemene vi har satt på plass i dag, har vært så ineffektive? Hva er det største problemet?
Tommy 72:23
Da må vi dele på byggtyper. For du sier små og mellomstore bygg. Der er problemet at vi ikke har styring, og vi har ikke styring som virker. Og på størrelsen vil jeg si type sånn big box, big bokser, sånne typiske Megaflis, Biltema, Bohus.
Martin 72:40
Sånn under 2000, 3000 kvadratmeter.
Tommy 72:43
Ja, nesten under 4000, 5000 også. Og så har du sånn …
Martin 72:46
Okay.
Tommy 72:46
… typiske gamle næringsbygg som er 20 år gamle, som har noen skikkelig utdaterte styringsbokser som aldri har blitt oppdatert. Det der er problemet. Og så kan du si at det andre problemet vi har, og det er ikke bare jeg som sier det, vi har hatt flinke gjester i studio som har sagt dette her: Du har også disse mastodontbyggene som har SD-anlegg, der rom A styrer rom B, der ventilasjonsanlegget går for mye, der du har lov å stille alle parametere. Det er nesten som at du har lov å gå inn i Teslaen din og si: “Deaktiver bremsen på denne turen her. Den trenger jeg ikke nå.” Det har du egentlig tillatelse til å gjøre i mange SD-anlegg. Så det var litt tilbake til det med SD-budsjettet og sånt, for da gikk jeg veldig ofte inn og stilte SD-anlegget tilbake. For det var ikke alle SD-anlegg som var dårlig programmert. Noen var i hel drift, med at man hadde fått mulighet til å trykke på alle knappene.
Martin 73:42
For mange valg. Jeg lurer på … Da har du veldig tydelig tatt oss med på reisen for Energy Control, fra et rent rådgiverselskap til å bli et ganske solid, tydelig produktselskap. Og så var det noen milepæler i den reisen her. Vi har pratet om early adopters. Jeg vet ikke om den neste sliden jeg skal vise nå, er en early adopter også? Her har vi en ny artikkel. Nå er vi i 2023. Det er en smilende Martin fra Statens vegvesen foran et bord fullt av sensorer og en vegg full av sensorer og en Matterport 3D-skanner og en 3D-modell i bakgrunnen. “Vegvesenet inngår millionavtale med Energy Control.” Var det den største avtalen så langt?
Tommy 74:30
Jeg tror ikke det var den største avtalen, men det var den største offentlige avtalen. Og det var litt nytt for oss. For på denne tiden her, Martin, så skulle jeg egentlig ikke ha offentlige bygg, for jeg tenkte at det er for syret. Det må du konkurrere om, det er gamle kravspekker. Og der tok jeg egentlig helt feil, for jeg møtte Martin, som var en av de typiske EC-kundene som ønsket noe nytt, var utfordrende. Og så kan du si at han hadde en veldig fin visjon. Når han fortalte om Statens vegvesen, så sa han at vi forvalter skattepengene, så vi må være effektive. Vi må bruke dem riktig. Vi kan ikke sløse. Og det gjelder både på teknologi, men det gjelder også på energi.
Og det som var fascinerende med dette her, var at vi startet med et pilotbygg. Og jeg er allergisk mot pilotbygg, for jeg mener at det er veldig mange som kjører en pilot og så ingenting mer. Men der kjørte vi ett pilotbygg. Og det som er gøy med Statens vegvesen, er at de har satt sammen pakken fra Energy Control først som innsikt. Og jeg har vel vært med på kanskje åtte bygg, og så har de rullet ut alene på kanskje 170 bygg. De vant nettopp Årets grønne drift fra Grønn Byggallianse. De er helt eksepsjonelle. Altså, hvis du er gårdeier eller har lyst til å lære: Besøk Statens vegvesen. De kan få opptrekk.
Martin 75:55
Så det er kanskje et eksempel på det brytningspunktet. Man sier ofte at det er en annen dynamikk å være rådgiver og selge timer, og det å selge produkt. Men det her viser at det å være rådgiver også kan være en sunn måte å selge produkt og løsning på etter hvert. At det er en reise her med kunden også som må til. Er det skalerbart, eller er det kun en fase i Energy Control, at du skal være den rådgiveren for å få en stor eiendomsaktør som Statens vegvesen til å adoptere ny teknologi og nye måter å jobbe på, og samtidig selge løsninger for de byggene de identifiserer selv?
Tommy 76:36
Det spørsmålet der, Martin, har jeg fått masse da vi gikk gjennom en DD-prosess og skulle søke lykken med noen. Det var noe som flinke konsulenter, som kan det å bygge selskaper som skalerer, virkelig bet seg merke i: “Ja, men selger dere timer? Selger dere produkt? Hva gjør dere?” Og mitt svar er alltid at vi skal hjelpe kundene. Og Martins behov akkurat der og da var faktisk å få i gang driftsavdelingen med opplæring og kursing, og få i gang et par bygg. Få dem til å virkelig se magien med å bruke ny tilgjengelig teknologi. Og da vil ikke jeg pushe på noen sensor eller noe produkt. Da ville jeg hjelpe dem, og vi har solgt timer. Så det er helt klart at jo mer vi har vokst … Det er helt klart at hvis vi driver og selger masse timer til kundene våre, så hjelper vi mindre med det som faktisk skalerer, det å styre bygg. Så vi er strengere med oss selv enn vi var.
Men i 2023 var vi fortsatt på den vekstreisen. Vi omsetter vel for en 11, 12 millioner. Så Martin var en av dem som gikk i front og sa at dette har jeg troen på, dette har jeg lyst til å gjøre. Jeg har lyst til å kjøre i gang. Og så var han nok sikkert litt hjulpet av at vi hadde solide leverandører, så hvis ikke vi fantes, så ville alt fortsatt virke. Men det som er gøy, som veldig få vet, er at disse byggene her går over i styremodus nå. Så man sitter og bruker sensorer for alle disse tingene som vi har hørt om. Men Statens vegvesen gjør det. Det er alltid fra smart cleaning til at man starter og stopper kontrollstasjoner. Husk, dette er bygg som det er døgndrift på, fordi folk er ute på døgnvakt og alt sammen. Men det vi så, var at de er ikke i bruk 24/7, de er kanskje bare i bruk 30 prosent av tiden. Så jeg mener at på Drammen trafikkstasjon, nært hjertet ditt, Martin, i Drammen …
Martin 78:22
Ja.
Tommy 78:23
… så mener jeg at de har spart en 50, 60 prosent energi. Og dette gjør de selv. Vi prosjekterer og hjelper dem, men de monterer og igangsetter. Og Martin Sæther er vel også den som har bidratt mest med innsikt av alle våre kunder i EC Go. Og det er ikke close, det.
Martin 78:43
Er det ikke sånn? Er det IKEA-modellen for byggautomasjon? Du sender byggautomasjonskittet og bruksanvisningen, så er det kunden som monterer og skrur sammen automasjonen selv. Er det sånn du får så høy omsetning per hode?
Tommy 78:58
Flatpakker, rett og slett.
Martin 79:00
Flatpakkeautomasjon.
Tommy 79:01
Ja, på denne tiden her var nok det den riktige måten å gjøre det på. For det å ta i bruk ny teknologi handler ikke om å kjøpe noe. Det handler også om å endre et mindset og lære, og å få med deg driftsorganisasjonen. Det var det Martin hadde sett. Han så at dette er ikke noe jeg bare kan prakke på gjengen. Jeg må få dem med på dette her.
I dag tror jeg at Energy Control er litt annerledes. I dag skalerer vi mye fortere. Statens vegvesen monterer fortsatt selv, men det kommer nesten helt ferdig frem til dem. Ferdig merket, programmert og alt. Og andre kunder er nok ikke så handy som Statens vegvesen, så det er veldig få av de kundene vi har, sånn som Martin og de, som virkelig tar av og gjør det selv.
Martin 79:48
Men ja, da begynner vi å komme til veis ende. Jeg har siste slide, Tommy. Det begynner å bli slitent. Vi er nå på nesten en og en halv time.
Tommy 79:59
Jeg kan melde fra om det, Martin. Det å være gjest og få masse sånne slides som du ikke vet hva skal være, det var ganske ukomfortabelt.
Martin 80:07
Synes jeg gjorde det veldig bra, jeg.
Tommy 80:08
I hvert fall når jeg vet at du har masse rare bilder av meg også.
Martin 80:13
Ja, ja, jeg også. Det er mye research her som jeg fant ut underveis at jeg kanskje ikke skal dra fram, den historien.
Tommy 80:19
Det er godt å høre.
Martin 80:20
Vi får ta en annen …
Tommy 80:24
De blir ikke så …
Martin 80:25
Senere.
Tommy 80:26
De blir ikke blinket i live, det.
Martin 80:31
Skal vi se. Siste slide i min arkivgraving. Reisen om Energy Control. Vi har i dag kommet til forsiden av Finansavisen. Året er 2025, dagen etter signeringen. Og her er tittelen: “Gir bort 24 millioner. Gründer selger selskap for 150 millioner.”
Tommy 80:54
Da er vi tilbake til medietrening, Martin. Da er vi her i denne boken jeg skal skrive. Dette tror jeg ikke jeg har sagt til så mange. Men dette er en litt interessant sak, fordi den reisen med Noova … Vi hadde 21 friere de siste 18 månedene, og vi har egentlig takket nei. Vi har tenkt at dette skal vi gjøre selv. Men da vi kom i samtale med Noova til slutt, så så vi at dette var veien å gå.
Men spoler du til den avisartikkelen her, så ringer Finansavisen meg. Vi skulle ikke si noen sum. Vi skulle ikke si noe. Og de hadde funnet ut av veldig mye, så jeg skjønte at salgssum og sånt kom til å bli nevnt i en eller annen setting. Eller de tror at det er noe rundt det. Og så hadde vi en en og en halv times samtale om hvor spennende det er å være et selskap som har alt fra innkjøp av strøm til leietakerfakturering til styringen. Dette her blir så spennende. Og jeg husker han i Finansavisen sa: “Dette her er kjempespennende! Jeg skjønner godt hvorfor dere har slått dere sammen, dette her er dritbra.” En og en halv time. Jeg tenkte: Dette her blir en lærende artikkel. Her er det mange som kommer til å tenke annerledes om strøm fremover.
Og så helt på slutten sier han at det bare er en kjapp faktasjekk: Du er Tommy Hagenes, og Energy Control, skriver sånn, og selskapet bak, som jeg eier igjen, det heter Energy Control Holding, som eier selskapet. Så sier jeg: Det stemmer, ja, 100 prosent. Så ja, det stemmer, men de ansatte får en del her, for de har vært med på reisen, og det føler jeg de fortjener. Ja, men hvordan gjør du det da? Og jeg tenkte: Åh nei, nå blir det en overskrift om at vi har svindlet på skatten eller noe sånt. Så: Nei, alt er riktig. Advokaten har sett på det. Jeg har valgt å gi det som en gave, fordi alle måtte kjøpt seg inn, og det er mye greier. Men dette blir en gave. Åja, men så bra! Flott. Ingenting mer. Jeg tenkte ikke på dette en gang.
Og så var dette her en sånn periode der meg og min kone kom hjem her. Hun var nyoperert, så jeg måtte lufte henne opp og ned bakken her ute, mens hun eldste passet ungene. Så gikk vi opp og ned bakken. Og så får jeg en pushnotifikasjon fra Finansavisen, for jeg leser mer. Og så så jeg bare overskriften komme opp på klokken: “Gir bort 24 millioner.” Jeg tenkte: “Hva slags idiot er dette her?” Det var en som har altfor mye penger, i hvert fall. Og så trykker jeg der, og så kommer trynet mitt opp. Og igjen, jeg forventet at det skulle være en bitteliten greie inni. For det er en liten fillesak, egentlig. Og der var den store greien om å gi bort 24 millioner, og jeg var kvalm. Jeg var uggen. Og det var en ny periode der jeg tenkte: Jeg skal aldri snakke med avisa igjen.
Martin 83:36
Du har beskrevet en reise hvor dere hadde en enorm vekst, enorm profitabilitet. Dere tjente sykt mye penger per ansatt. Du hadde et mål om å femdoble det og egentlig være det mest lønnsomme selskapet i bransjen ved bruk av teknologi og nye måter å gå frem på. Reisen var så vidt i gang, og reisen hadde staket ut en god, god kurs. Dere tjente penger, hadde god vekst. Hvorfor selge?
Tommy 84:08
Det er et godt poeng. Det er et godt spørsmål, for fremtiden har aldri sett lysere ut for Energy Control. Vi hadde en sunn økonomi. Det var veldig viktig for meg. Og det å tjene penger handler om at kundene skal ha en trygghet for at du er der i morgen. At dette her fungerer, at alt virker. Og jeg tror den historien som du sier, Martin, med at man står i mye … Da har man en arroganse, eller man har en eller annen greie som gjør at man står i det. En eller annen visjon. Og man er kanskje sikker på at dette her går bra. Jeg tror den samme kvaliteten også kan drepe et selskap.
Så jeg gikk veldig dypt inn i meg selv allerede i mars 2025, og tenkte: Dette kommer til å bli det selskapet jeg drømte om i 2014. Som jeg drømte om i 2019. Energy Control kommer til å bli markedsleder på styring av bygg. Det er sånn jeg ser det. Men klarer jeg det helt alene? Jeg er god på HR og å ha 100 ansatte og alle juridiske ting? Trenger jeg ikke hjelp for å få dette til? Og der tror jeg på det å være ærlig med seg selv og si at hvis drømmen skal bli sann, hvis drømmen skal bli til, så må vi også vokse kjappere. For nå tror jeg at flere og flere ser hva vi gjør og kommer til å gjøre det samme.
Jeg tror at vi trenger mer muskler, vi trenger flere smarte hoder. Vi trenger flere folk på teknologi. Og Noova skal bygge noe av det samme. Det samme … så synergier. Og hvis du ser på at vi er lille Norge, så kan vi kanskje bli en player der ute. Så det er helt klart at det å slå seg sammen er det naturligste som kommer til å skje i bransjen vår. Og gårdeierne ønsker ikke å logge seg inn én plass for å kjøpe strøm, og én plass for å se på strømmåleren, og én plass for å styre bygget. Dette må henge sammen.
Martin 86:14
Fortell litt om hvorfor Noova. Du nevnte at det var 20 pluss friere. Hvorfor er Noova den første perfekte matchen nå? Hva slags selskap er egentlig Noova?
Tommy 86:26
De første tankene mine var kanskje at vi skulle få inn en investor. Få en liten kake, komme inn med litt penger og kapital. Ikke at vi trengte det, men kanskje at vi skulle ha aggressiv vekst. Og kanskje vi skulle få folk inn i styret vårt som kunne hjelpe til. Og det klarte jeg aldri helt å få til å stemme, fordi det å komme utenfor bransjen vår … Vi gjør mye galskap. Det er ikke mye som er i læreboken og ser bra ut i Excel-arkene. Men Noova, det handlet mye om menneskene. Og det skal sies at jeg så nok ikke helt den matchen til å begynne med. Der er det en tidligere kollega av oss, Martin, Maria Davies, som vi jobbet med i Airthings og alt. Hun så det fra dag én. Og så etter å ha møtt Even, som er daglig leder i selskapet, og fått den kjemien vi har fått, og sett at man ønsket at Energy Control skulle være Energy Control … Man ønsket at vi skal være det selskapet vi skal være. Men de har mye synergier og mye å hjelpe oss med.
Noova er et selskap i dag som har gått fra å bare selge dumstrøm til å bli et teknologiselskap. Nettopp vunnet rammeavtale med Entra på leietakerfakturering. Har et fantastisk bra EOS-system. Så det å ha den komplette pakken med EOS og leietakerfakturering … da begynner du å se at prismodellene trenger ikke å være … Jeg og deg har snakket mye om, og vi har hatt en podcast med Adaptic også, som er et fantastisk EOS-system. Og der har vi snakket veldig mye om leie-eier-problematikken. At byggene står der. De bruker masse energi fordi gårdeier må investere og leietaker må betale. Sammen med Noova kan vi endre de tingene der. Vi kan putte ting på strømregningen. Vi kan få ting til å være en helt annen pakke, som gjør at det er et hinder for at alle bygg skal kjøpe styring.
Så det var vel kanskje det: at jeg ser at sammen med Noova så kommer drømmen til å bli sann, og sjansen for å lykkes er ti ganger større. Og så er det som en fotballkamp. Det er gøyere å lykkes sammen med mennesker. Og i tillegg når du møter kule mennesker … Jeg tror ikke de har lyst til å bli assosiert med at de er like gale som meg, men de er ikke langt unna. De er ganske sprø, den gjengen her, og de er ganske kule folk som virkelig har lyst å disrupte og riste litt i bransjen. Alle der som jeg har møtt. Så det var vel kanskje det som gjorde at det ble den perfekte matchen. Det var folk som … Jeg pleier å si til Even at selv om han er revisor i bunn, så er han en ganske kul fyr. Så det er ganske annerledes bakgrunn enn meg. Men vi har ganske like tanker om at vi må levere verdier og bruke ny teknologi.
Martin 89:06
Så dette er ikke enden på visa, tydeligvis. Du har allerede hintet om flere ambisjoner og en vekstreise videre. Tommy, tusen takk for at du delte reisen din, gründerreisen din i PropTech-verdenen. Med det er vi dessverre kommet til nok en slutt av Praktisk PropTech, som du hører på kjenningsmelodien. Mitt navn er Martin.
Tommy 89:29
Og mitt navn er Tommy.
Martin 89:30
Og du har nettopp hørt på Praktisk PropTech.