#104 - 🌱 Fra Masterprosjekt til Miljøløsning: Historien bak Kvist med Fabian Elvegård Utigard

Introduksjon av Fabian Elvegård Utigard

Tommy 00:02

Velkommen til Praktisk PropTech,

Martin 00:05

med Martin og Tommy.

Tommy 00:07

Dette er en podcast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,

Martin 00:10

men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,

Tommy 00:14

forvalte

Martin 00:14

og bruke byggene våre i dag.

Tommy 00:18

Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet

Martin 00:20

og fra utlandet

Tommy 00:21

om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.

Martin 00:25

So let’s go!

Martin 00:28

Men det er jo en grunn til at vi har liksom headhuntet deg ned, fordi vi fikk jo tipset for et år siden. Da var det Erlend Simonsen i DNB Næringseiendom, og en trofast Praktisk PropTech-lytter, som sa at Tommy, det er et selskap du og Martin må, må, må snakke med, for de løser BREEAM på en sånn veldig elegant og delikat måte. Er det det du ville beskrevet Kvist som?

Fabian 00:53

Det var jo veldig hyggelige ord da, men det er jo det vi prøver å få til. Det og andre ting, selvfølgelig. Men nei, hyggelige ord altså.

Hvordan ble Kvist til? Var det et masterprosjekt som ble til et selskap?

Martin 01:01

Så vi er inne på noe der, Fabian. Og for et par uker siden hadde vi gutta i Propely her, og det var jo noen av de yngste PropTech-gründerne jeg har pratet med. De startet jo FDV-løsningen sin på videregående. Men du er ikke mange år fra skolebenken, ikke videregåendebenken da, men fra skolebenken, og du hoppet rett ut. Egentlig startet karrieren din med å bryne deg på hvordan eiendomsbransjen kan dokumentere og sertifisere bedre?

Fabian 01:31

Ja, det ble jo en litt sånn glidende overgang fra skolebenken her også. Det var jo på NTNU da, så vi hadde kommet litt lenger i skoleløpet. Så Propely-gutta slo oss der. Men nei, det ble en veldig glidende overgang. Det startet jo med at jeg var student på NTNU og studerte for å bli sivilingeniør, og hadde bare sett for meg at det var det livet jeg hadde lyst til å leve.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er jo sånn. Samfunnet har jo en tendens til å bare geleide deg i en eller annen retning. Så jeg føler ikke det var sånn … Jo, det var jo noe. Det var jo aktive valg. Men plutselig satt jeg der og hadde betongfag på NTNU og ble sånn betong-dude. Skjønner du? Når skjedde det? Når ble jeg sånn betong-dude? Men greit nok.

Martin 02:20

Gikk ikke du data? Gikk du bygg?

Fabian 02:23

Jeg gikk ingeniørvitenskap og IKT, som egentlig er en kombinasjon av tradisjonelle ingeniørfag, og så er det data den andre 50 prosenten. Så det er en veldig ny linje da, som har blitt opprettet egentlig på forespørsel fra næringslivet, hvor man ser at studentene trenger enda mer datakompetanse for å løse ingeniørvitenskapelige problemer da. Og innenfor der så kan man spesialisere seg i marinteknikk, konstruksjonsteknikk, energi, varmesystemer. Det er mye forskjellig da, og jeg valgte konstruksjonsteknikk, som ble min vei inn i byggebransjen da.

Martin 03:03

Men du har jo den perfekte komboen da, for da har du jo det bygningsfysiske. Du har respekt for hvordan byggene våre bygges, men også datakunnskapen. Så du er jo egentlig et sånt sammensurium av prop og tech, så du kan si den perfekte PropTech-gründeren, for da gikk du jo også på gründerskolen på NTNU.

Fabian 03:23

Ja, jeg startet jo da på ingeniørvitenskap og IKT og spesialiserte meg i konstruksjonsteknikk. Og så fikk jeg sommerjobb i byggebransjen. Og det var jeg superstoked på. Jeg var supergira på å komme ut der og se hvordan bransjen faktisk jobbet i praksis, hvor det overrasket meg veldig da, hvordan det fungerer i praksis å bygge et bygg. Det var liksom way beyond hva jeg hadde forestilt meg.

Martin 03:46

Du var imponert?

Fabian 03:47

Njae, jo, imponert ved at det faktisk går. Men også imponert over hvordan det går an på en så gammeldags måte. Du skjønner?

Så egentlig fikk jeg jo da denne miljøsertifiseringsjobben dumpet i fanget. Og jeg forstår jo at man gir den jobben til en intern, for det er en gyllen mulighet til å slippe litt av det ansvaret man har liggende over seg, som i en prosjektledelse, for eksempel. Så det ble jo mitt første møte med miljøsertifisering da. Så jobbet jeg meg gjennom det. Kom meg ikke gjennom en brøkdel i løpet av den sommeren, ikke sant? Det tok jo så lang tid, og det var så mye styr. Og da var det også sånn at det var ikke så spesielt gøy heller. Det var liksom ikke sånn gøy arbeid.

Martin 04:33

Å sertifisere bygg?

Fabian 04:35

Nei, det var ikke så gøy. Tro det eller ei. Så jeg var sånn: Æsj, det her …

Martin 04:41

Men var det BREEAM, det var BREEAM-sertifisering du holdt på med da?

Fabian 04:45

Ja, stemmer, det var BREEAM-NOR da. Så det var et sykt kult prosjekt og hadde høye miljøambisjoner og alt sånn. Men jeg endte jo bare opp med å sitte og flytte filer og mase på folk, og folk visste ikke helt hva BREEAM var i prosjektet, alle som var med. Det var så mye unødvendig styr og kluss da.

Så dro jeg på utveksling til Australia etterpå. Fikk hele denne norske byggebransjegreia litt på avstand, og når jeg fikk litt tid til å reflektere, så innså jeg vel egentlig da at byggebransjen og eiendom, det var liksom ikke noe for meg egentlig. Det var min konklusjon da. Så mens jeg var i Australia, søkte jeg meg til NTNU sin entreprenørskole. Og da var jo egentlig søknaden: For jeg ser karriereveien min er innenfor bygg og eiendom, og jeg må bare vekk. Jeg vet ikke hvordan.

Martin 05:36

Det var søknaden til entreprenørskolen, ja.

Fabian 05:39

Ja, det var søknaden min. Og da tok de meg opp da. Og så hadde jeg også andre kule ideer da. Jeg trodde jo også at det kunne være sykt kult å lage et sånt automatisk hev-senk-toalett til sykehjem. For jeg hadde også jobbet på sykehjem og sett hvor slitsomt det var, hvor jeg måtte løfte pasienter opp og ned fra toalettet, sikkert sånn 30 ganger i løpet av en dag. Så det var en sånn idé jeg spilte inn, at denne har jeg lyst til å realisere. Men nei, det ble ikke noe av denne hev-senk-toalettløsningen, som jeg tror kunne spart mange rygger der ute.

Men når man ble en del av dette miljøet her da, så var det så utrolig fremoverlent, og alle hadde så lyst til å redde verden og få til noe sammen da. Og det var utrolig inspirerende. Og så var det litt om å gjøre å finne et kult problem å løse som har en stor impact og sånt. Og det var da egentlig jeg kom på at miljøsertifisering, det var jo skikkelig problematisk, for å si det sånn. Kanskje det er flere som synes det er et problem?

Og det var der jeg møtte min co-founder Mathias da. Så da bestemte vi oss egentlig bare for å ringe rundt til hele bransjen og høre om det var noen flere som syntes det var et problem. Og det var det veldig mange som syntes. Så veldig mange heiet på oss: Gjør det her, prøv å lag den softwaren. Og det ble liksom vår inngang til å bare … Ja, vi får se hva som skjer. Vi bare prøver. Og så begynte vi å sketche opp litt skisser i Figma og sånn, mens vi var der oppe på NTNU, og viste dette her rundt til de store entreprenørselskapene. Det var der vi begynte.

Og så var de supergassed på at dette her blir skikkelig bra! Lag dette. Og da tenkte vi: Ja, okay, men da lager vi det. Men da må vi ha noen pilotprosjekter hvor dere betaler noe også, så vi får bekreftet at dette her er noe vi ikke bare sier lag, men at det er betalingsvilje for også. Så da fikk vi jo store betalende pilotkunder mens vi fortsatt var studenter.

Tommy 07:50

Hvem var det da?

Fabian 07:52

Det var AF Gruppen, Veidekke, NCC, Skanska, OBOS. Så det var jo liksom de store lederne innenfor dette, altså miljøsertifiserte prosjekter da. Det var litt kult.

Tommy 08:03

Så dere solgte egentlig skinnet før bjørnen var skutt, for dere solgte til disse store kundene: Hei! Vi kan lage dette for dere hvis dere kjøper, men vi har ikke bygd det ennå.

Fabian 08:14

Ja, og jeg tror det er egentlig litt viktig når man skal lage et nytt produkt, at man må tørre å selge en visjon. Tørre å få litt sånn commits før man legger altfor mye timer i det da. Fordi det vi lagde første gang, det var jo ikke noe bra. Det var jo rocky piloter, for å si det sånn, med en gang folk begynner å faktisk ta det i bruk da. Som er litt kult i denne podkasten her, som jo er en praktisk anvendelse av teknologi. Så innså vi at det som så veldig kult ut på skisser, når disse miljøekspertene faktisk sitter ute i prosjektene eller ute i byggene, så var det liksom mye av det som ikke var like smooth som det så ut som når man bare ser det på en slide da.

Og da begynte vi å kunne iterere da. Sånn: Okay, den knappen må vi flytte dit, og den filen må sendes til dem, og statistikksiden må se sånn her ut. Og sånn har vi egentlig bare jobbet siden den gang, med å iterere på produktet, og det har blitt noe helt annet nå enn det opprinnelige bjørneskinnet så ut som.

Tommy 09:27

Men var det konkret BREEAM? Det var det dere skulle løse da, liksom. Det å klare å miljøsertifisere bygg og løse egentlig papirmøllen da.

Fabian 09:38

Det var der vi startet. Det var BREEAM-NOR for den aktuelle manualen, som på det tidspunktet var BREEAM-NOR 2016-manualen. Fordi det var den jeg selv hadde sittet og jobbet med og kjent på problemene knyttet til. Så vi startet der, og så gjennom disse pilotene begynte jo kundene våre å si til oss: Ja, nå kommer det en ny manual, BREEAM-NOR versjon 6.0. Og så: Åja, shit, vi har jo laget et system som er ultraoptimalisert for BREEAM-NOR 2016. Som var litt sånn: Oi, shit, nå! Det her endrer seg jo hele tiden. Det var plutselig noe vi innså.

Så da måtte vi egentlig bygge opp hele systemet litt på nytt og prøve å tenke litt mer langsiktig. Og så måtte vi bygge opp en egen teknologi for å håndtere ulike standarder da, og miljøkrav, for de endrer seg jo hele tiden. Og det har vi jo innsett nå som vi er mye dypere nede i puddingen: at disse kravene endrer seg hele tiden da, og de er vanskelige å forstå, og det er vanskelig å henge med på alt som skjer. Så det ble en viktig del av utviklingen vår da, å klare å støtte mange sertifiseringer og effektivt kunne implementere nye standarder.

Hva er BREEAM? En grunnleggende introduksjon til sertifiseringen.

Tommy 10:54

Okay, nei, en ting som vi prøver jo alltid, er at lytteren skal lære noe i episoden. Og en av de tingene vi håpet du kunne hjelpe oss med, Fabian, det var jo litt å avmystifisere BREEAM. Det første spørsmålet vårt er jo egentlig: Er det BREEAM, eller er det BREEAM?

Fabian 11:11

Jeg vet ikke helt, ass. Jeg har hørt at UK-folk, de sier BREEAM.

Tommy 11:17

De gjør det, ja.

Fabian 11:17

Og så sier nordmenn, vi sier BREEAM, tror jeg.

Tommy 11:20

Ja, okay.

Fabian 11:20

Eller nei, jeg vet at de fleste sier det. Vi sier BREEAM.

Tommy 11:23

Vi sier BREEAM. Ja, men det er jo store bokstaver, så skal man egentlig si: BREEAM!

Fabian 11:29

Ja, kanskje det. BREEAM.

Tommy 11:29

Men da må det være utropstegn og da, Martin, sant? Da skriker vi.

Fabian 11:34

Det var sånn som vi hadde, really?

Tommy 11:36

Really, ja.

Fabian 11:37

I stedet for at …

Tommy 11:38

Da måtte vi skrike.

Fabian 11:39

Really!

Tommy 11:40

Ja, men Fabian, jeg har googlet litt. Dette her står jo for Building Research Establishment Environmental Assessment Method. Så det er en metode for å rett og slett miljøsertifisere bygg. Blir det riktig å si?

Fabian 11:58

Det stemmer. Så egentlig, for å dumme det enda mer ned, så er BREEAM bare en tjukk bok som sier hvordan bygge grønt innenfor masse ulike kategorier, og hvordan du må dokumentere det på en tilstrekkelig måte. Og du har en tjukk bok for nybygg, og så har du en tjukk bok for eksisterende bygg. Og så har du en tjukk bok for jernbane og infrastrukturprosjekter og sånn. Så det finnes mange tjukke bøker da, og så må du velge en tjukk bok som du vil etterleve i ditt konkrete bygg, og så gjøre det boken sier.

Hvorfor trenger vi BREEAM-sertifiseringer? Historikken bak.

Martin 12:37

Men hvorfor? Hvorfor bruker vi BREEAM, eller BREEAM, i Norge? Hvorfor vant den tjukke boken?

Fabian 12:46

Det er jo ett av veldig mange miljøsertifiseringssystemer som finnes da. Det er jo verdens eldste og ledende system og brukes i totalt 90 land og har 2 millioner registrerte bygg og 500 000 ferdigstilte eller noe sånt på verdensbasis. Det er et veldig stort og etterprøvd system. Så forskningsmessig har det vært prøvd i veldig, veldig mange år da. Grønn Byggallianse kan jo fortelle mer om denne historien, for så vidt. Men de er jo en medlemsorganisasjon som drifter og forvalter denne ordningen i Norge, og de tok et valg, om det var i 2012: Hvilket system skal vi ha i Norge, sånn at vi kan jobbe mest standardisert med disse grønne byggene, sånn at det blir lettere for en hel bransje å klare den omstillingen?

Da ble Grønn Byggallianses strategi, slik jeg har skjønt det, at da går vi for ett system, siden vi er såpass lite marked, og det ble BREEAM. Men det kunne også vært LEED, som er et amerikansk system. Green Star finnes i Australia. DGNB finnes i Tyskland. Det finnes masse standarder da.

Martin 13:57

Vi hadde akkurat en samtale med Katharina for 20 episoder siden, tror jeg nå snart faktisk. Det var i fjor høst, hvor hun tok igjen den reisen, og det var jo litt av styrken, at Grønn Byggallianse var jo en bransjemedlemsforening med de ledende eiendomsbesitterne som gikk sammen om å sette en standard: Hvordan skal vi som bransje jobbe mot dette her? La oss være koordinerte.

Men det var en annen, det var nok ikke derfra, første gang jeg ble kjent med BREEAM og historikken. Hvorfor bruker vi en britisk standard? Nå har vi jo norske tilpasninger, det er NOR på slutten. Det er jo en fornorskning av noe som er utviklet i Storbritannia. Og jeg vet ikke om du kan prate mot dette her: Hvorfor sertifiserer man? Da var motivasjonen: Okay, dette er en måte å advertere byggene våre til utenlandske investorer. For da har man en standardisert måte å beskrive og prate om bygg som de kjenner til, som gjør at de kan være mer attraktive for internasjonale investorer. Og er det det som er mye av motivasjonen bak å få BREEAM-sertifisering, for finansieringsbiten?

Fabian 15:06

Ja, altså, BREEAM er jo et veldig internasjonalt anerkjent system, i motsetning til lokale systemer sånn som Miljöbyggnad, som brukes i Sverige, for eksempel. Så det er noe som internasjonale investorer har god kjennskap til da, og det er et kvalitetsstempel som går langt utenfor våre landegrenser. Så grunnen til at mange gjør det i dag, er enten hvis de har internasjonale investorer som ser etter grønne kvaliteter i bygget, og at det er lett å vise det da gjennom et BREEAM-sertifikat. Men det er også en måte du kan vise det til banken på. Banken anerkjenner det som et stempel som hjelper dem med å forstå at dette er grønt. Leietakere etterspør det også i større og større grad, både kjøpere og leiere av bygg, og de er også villige til å betale mer for sånne grønne bygg.

Så det er jo for å bevise at dette er grønt og ikke bare snakke om det. Fordi det er jo veldig lett å si at dette bygget her er grønt, og det er det mange som har sagt opp gjennom tidene, som gjør at: Hvorfor skal jeg stole på at noen bare sier det? Et sertifikat gjør jo at dette her faktisk er ekte grønt da.

Er BREEAM løsningen på 40%-bransjeproblemet?

Martin 16:20

Men sånn sett er BREEAM en viktig brikke, en viktig løsning for det vi jo blir kalt, 40-prosent-bransjen, på grunn av bidraget vårt på utslipp og klimagasser. Og vi har jo et stort problem som bransje å løse. Og mange av disse gode intensjonene ligger jo innad i både BREEAM på nybygg, når man bygger bygget, men også hvis man skal rehabilitere bygg, refurbishments, og In-Use, eller hvordan man drifter byggene. Så man har jo sertifiseringen på de forskjellige fasene. Men hadde det vært slik da, at hvis alle bygg BREEAM-sertifiserer seg, så hadde vi løst alle problemene?

Fabian 17:12

Det hadde i hvert fall vært en viktig bidragsyter til det. Det er jo et veldig helhetlig system, så du slipper å ende opp i en situasjon hvor du suboptimaliserer et bygg på ett aspekt av bærekraft, om det hadde vært for eksempel bare energi eller bare vannforbruk. Det tar for seg 10 ulike hovedkategorier, som betyr at okay, det blir bra på energi og vann, men det blir også bra med tanke på arealbruk og økologi rundt bygget da.

Men hvis vi tar et eksempel, så er det sånn at et BREEAM-bygg slipper jo ut i snitt 22 prosent mindre CO2 gjennom hele byggets livsløp. Bare som et eksempel på en klima-KPI da, for å si det sånn, sammenlignet med et konvensjonelt bygg. Og dette er tall fra BRE da. Og vi gjorde en sånn kjapp kalkyle på det, hvor vi så at okay, hvis vi bare ser på byggebransjen med nybyggprosjekter, som bidrar til en stor del av utslippene i dag, hvis alle de nybyggprosjektene hadde hatt tilsvarende klimagassreduksjon, så hadde det alene stått for 9 prosent av Norges klimamål for 2030, hvert år da.

Og det betyr igjen da: Sånn klarer vi 9 prosent hvert år. Nå begynner det å bli kort tid til 2030. Så det betyr at bare ved å gjøre disse tiltakene her, så gjør ikke det alene at vi kommer dit. Men det gjør at en stor bidragsyter kommer nettopp fra bygg og eiendom.

Energimerking vs. BREEAM in-use: Hvordan Kvist løser utfordringene.

Tommy 18:49

Okay, nei, det er jo litt sånn, Fabian: Vi har jo irritert oss litt i Praktisk PropTech over energimerkeordningen, sant. Teoretisk så har du et grønt bygg i energikarakter A, som bruker 120 kilowattimer, og så ser vi at noen av disse byggene her står og varmer og kjøler, og så bruker vi i stedet for 120 kilowattimer per kvadratmeter 300. Så den merkeordningen der, den er liksom ikke så vidt verdt det papiret den er skrevet ut på.

BREEAM, er det litt det samme? At det sier noe om hvordan det er tenkt å være, men det kan være at et kjempebra Excellent-prosjekt egentlig bruker masse energi, fordi det er ikke en test i ettertid?

Fabian 19:31

Ja, altså BREEAM. Hvis vi skiller på sertifiseringsordningene da, så har du jo sertifisering av nybyggprosjekter. Det blir jo da et stillbilde av hvordan ble dette bygget bygget, og hvordan var det akkurat når du var ferdig med bygget? Og i teorien så kan du jo da, rett etter du har fått det sertifikatet, bare skru opp alle energisystemene og kjøre dette bygget på en helt annen måte enn det var tenkt. Så det er jo en slags kritikk til BREEAM New Construction da, fordi det er nettopp et stillbilde.

Der kommer jo BREEAM In-Use inn, som blir et mer kontinuerlig system. Du må resertifisere det hvert tredje år, og da får du jo faktisk dokumentert hvordan du gjør det på mange ulike aspekter av energiperformance, for eksempel. Og det må godkjennes også av en revisor, som betyr at gjør bygget ditt det dårlig, så blir det synlig. Så egentlig er det jo med på å skape en sånn transparens da. For hva er det faktisk som er tilfellet på byggene?

De forskjellige typene BREEAM-sertifiseringer: In-use vs. ikke i bruk.

Tommy 20:31

Men vil det egentlig si at hvis du har BREEAM-sertifisert bygget ditt, så bør du egentlig ta BREEAM In-Use i tillegg, for å hele tiden holde deg på tå hev? Og gjør folk det? Eller er det enten eller?

Fabian 20:44

Det er noen som, eller det er mange som gjør det. Og så er det også mange som ikke gjør det, fordi de er fornøyd med BREEAM-NOR Excellent-sertifikat. Og det er jo et stillbilde, og det gjelder jo. Men igjen, kravene endrer seg hele tiden, sånn tilbake igjen til EU-taksonomi, CSRD og disse store direktivene som kommer fra EU. De er på et nivå nå, og de kommer også til å bli høyere og høyere. Som betyr at det at du klarte BREEAM-NOR Very Good for ti år siden, det kan hende at det ikke er nok om tre år, for da må du prestere på nye ting igjen og rapportere årlig på hvordan porteføljen din gjør det. Men BREEAM In-Use er jo da et mer sånn … Ja, der kan du jobbe systematisk med å forbedre egentlig en hel portefølje over tid. Det er egentlig hele hensikten med det systemet.

Martin 21:38

Ja, det var jo ikke bare Erlend Simonsen i DNB som har pitchet inn at vi må jo prate med Kvist. Det var jo også Katharina Bramslev i episoden med GBA. Og da var hun: «Ja, men du må vente litt, for vi har noe spennende på gang.» Og da var det jo nytt, for dere har jo ganske tett samarbeid med Grønn Byggallianse, spesielt på den. Jeg tror det dere skulle lansere da, var In-Use-funksjonen av Kvist. Kan det stemme?

Fabian 22:03

Ja, det har faktisk skjedd mye spennende greier i det siste.

Martin 22:07

Og derfor du har utsatt møtet vårt tre, fire ganger også, kanskje?

Fabian 22:11

Ja, oi, nå ble det public for alle.

Martin 22:14

Nei, det er positive ting da. Det er mye spennende som har skjedd. Så du prioriterer Kvist over Praktisk PropTech. Det er greit.

Tommy 22:22

Det kan vi respektere.

Fabian 22:23

Ville gi dere en sykt fet episode.

Tommy 22:26

Nei, det var sånn det var.

Martin 22:27

Det var sånn det var. Det er nå det kommer da. Hva er det vi venter på?

Fabian 22:31

Ja, okay, vi må først tilbake til liksom 2022, egentlig da. Da lanserte vi jo plattformen vår for BREEAM-NOR for nybygg. Gjennom 2022 lanserte vi også for BREEAM SE. Så nå har vi også svenske kunder.

Martin 22:47

Kult!

Fabian 22:48

Og så har det jo vært noen skikkelig tøffe år for byggebransjen. Det er ikke til å legge under en stol, og det har jo også sin påvirkning på oss, hvordan vi drifter og hvor vi må prioritere. Veldig mange byggeprosjekter ble jo stoppet og forsinket og så videre. Og så fikk vi mye mer henvendelser på BREEAM In-Use da. Så i fjor, i oktober 2023, hadde vi endelig lansering av Kvist for BREEAM In-Use, som var utrolig stas! Og vi har siden da fått med oss masse forskjellige kunder på det nye produktet. Og det er veldig kult.

Og så er det jo nå som disse EU-direktivene kommer i større og større grad. Så er det sånn i dag at BREEAM er et system som fungerer godt for veldig store aktører. Det er dyrt og vanskelig for de små. Men for at vi skal klare en grønn omstilling, og at flere skal ha en mulighet til å faktisk kunne etterleve disse EU-kravene, så må det også komme et alternativ til det da, som passer mer til SMB-segmentet for bygg og eiendom. Så det som er utrolig fett nå, er at Grønn Byggallianse lanserer en ny EU-taksonomi-sertifisering til høsten, sånn at du faktisk kan sertifisere både nybygg, eksisterende bygg og rehabiliteringsprosjekter i henhold til et norsk tilpasset EU-taksonomi-kriteriesett.

Martin 24:23

Men som en helhet, som kanskje er under BREEAM?

Fabian 24:27

Nei, nei, det er et alternativ til det, som Grønn Byggallianse nå har utviklet og skal gi til bransjen som et alternativ. Sånn at man har et enda bredere spekter å tilby, også til de litt mindre, som ikke nødvendigvis omfattes like godt av BREEAM som verktøy. Og for den taksonomisertifiseringen så har de valgt Kvist som digital leverandør.

Martin 24:55

Woo!

Fabian 24:56

Det er litt fett.

Martin 24:58

Kult!

Tommy 24:59

Er dette public, Fabian, eller hører du det nå? Hører man det først nå i Praktisk PropTech?

Fabian 25:05

Man hører det nå. Dette var egentlig tenkt å si før vi spilte inn denne podkasten: at denne podkasten må jo da publiseres etter at dette slippes. Fordi det kommer da avis og full marketing campaign på dette, hvor vi har lyst til å dele litt mer juice her med Praktisk PropTech da, som en del av den kampanjen.

Tommy 25:31

Så det er litt dumt nå at vi er live på LinkedIn Live samtidig. Er det litt? Nei, nei, bare tulla.

Fabian 25:36

Ja, ja. Da er vi i ferd med …

Hva er egentlig Kvist, og hvordan hjelper de med BREEAM-sertifiseringer?

Tommy 25:39

Men dette er jo kjempeinteressant, men jeg tenker litt sånn … Det var noen som sa til meg, jeg husker ikke hvem det var, men det var liksom sånn med software: Det å løse problemer med software, det er jo litt sånn: Du kan jo gå til Canada uten kart, men det hjelper kanskje å bruke Google Maps på veien, sant? Det gjør det litt lettere.

Og det er kanskje litt sånn jeg ser på Kvist, at du kan jo gjøre sånn som du gjorde da du hadde sommerjobben din, og prøve å samle all dokumentasjon og få til hele denne papirmøllen. Fordi disse sertifiseringene, det handler jo egentlig om … Veldig ofte så bygger vi etter en standard: Vi skal nå dette målet her. Og så, for å få det stempelet, så er det det å samle dette her på en systematisk og god måte. Og hvordan er det du vil si at Kvist løser dette problemet? Hvis noen der ute nå sitter og tenker: Åh, jeg hater denne sommerjobben jeg har. Tenk hvis det bare fantes en software som kunne hjulpet meg. Hvordan er det Kvist løser det?

Fabian 26:36

Yes, vi har jo laget en plattform hvor man både kan planlegge, gjennomføre og forvalte disse miljøsertifikatene. Så hvis vi starter på den ene siden, på planleggingen, så kan du der faktisk vurdere: Hvordan er det vi skal bygge? Hvordan er det vi skal prosjektere for å nå ønsket mål? Kanskje lage litt forskjellige scenarioer, ett hvor vi går for en høy karakter, ett hvor vi går for en medium karakter, og lage en faktisk poengstrategi for å nå det målet.

Tommy 27:10

Kult!

Fabian 27:11

Og det er jo det som …

Tommy 27:11

Du kan jo trikse litt med det hvis du tenker at nei, hvor mange poeng har jeg nå til neste? Så kan du si: Ja, men tenk hvis jeg gjør den? Ja, da kan jeg nå den.

Fabian 27:19

Ja. Og så blir det synliggjort også da: Hvor er det du nå har mye poeng å hente? Hvilke poeng er det som har en høy vekting, for eksempel? Hvor vi nå også kommer til å lansere features for å knytte dette sammen med kostnader da, i en sånn type prosess, hvor du faktisk kan lage ulike scenarioer på Very Good eller BREEAM Excellent, for eksempel. Og hva vil hver vei koste deg da? Så det blir en veldig bra planleggingsmodul for hvordan du kan snakke sammen både med bestiller av et bygg, med alle rådgiverne og entreprenør, og få alle til å forstå faktisk hva det er som skal til her.

Og så begynner den andre delen av sertifiseringen, som er å faktisk sammenstille dokumentasjon. Sørge for at ting blir revidert på riktig tidspunkt, sånn at man faktisk får disse poengene. Og når revisor da har gått gjennom alt, som typisk er tusenvis av filer i et nybyggprosjekt, så sender de en sluttrapport til Grønn Byggallianse, og da får dette nybyggprosjektet for eksempel stempelet sitt. Og da kan man også ha med seg hele sertifiseringen, med all erfaring og gode tiltak, inn i en ny sertifisering. Så du slipper å starte på nytt da. Fordi i dag er det sånn at man starter veldig på scratch hver eneste gang, og da jobber vi ikke smartere med disse byggene.

Så det er jo for nybygg. Og så er det jo for eksisterende bygg da, hvor det også kan brukes. Og der er prosessen litt annerledes, fordi der har jo gjerne en eiendomsbesitter en portefølje. La oss si de har 30 bygg, og det er litt vanskelig å vite hvor man skal starte. Så da har vi en modul hvor man kan benchmarke alle byggene i porteføljen og se bare as is: Hvor grønt er det bygget her, i henhold til valgt standard? Som betyr at du kan se om, ja, okay, 10 av byggene dine er brune, 10 av dem er litt sånn lysegrønne, og 10 av dem er faktisk knallgrønne. Hvis vi bare får dokumentert det her nå, så ender vi opp med å klare denne og denne sertifiseringskarakteren. Og da kan man prioritere og velge hvilke bygg skal vi begynne med, og faktisk sertifisere. Og på den måten jobbe …

Onsite-besøk og datahenting: Hvordan Kvist forenkler prosessen.

Martin 29:48

Fabian, så den derre In-Use: Du har en eksisterende eiendomsmasse, og du har lyst til å få helikopteroversikten over porteføljen din. Og da sa du at du kunne klassifisere dem inn i, liksom, hvor ligger de nå i forhold til potensialet til å få sertifisert? Men hvor kommer det grunnlaget fra, den dataen til å kunne få byggene prioritert opp?

Fabian 30:10

Det er sånn at du i dag kan starte veldig enkelt. Hvis du kjenner til bygget godt da, så kan du jo bare leke deg litt rundt og fylle inn noen svar på noen spørsmål som vi har i plattformen. Og det går på alt fra sånn: Er toalettene lavtspylende teknologi? Ja eller nei? Hvor lavtspylende er den teknologien? Har dere LED-lys i så og så stor andel av bygget? Det er litt sånne type spørsmål gjennom hele BREEAM In-Use-sertifiseringen. Du kan jo svare med en gutfølelse, for å få en sånn ish level på hvor vi ligger. Ellers kan du jo gå så dypt til verks som du ønsker det, og faktisk få det helt nøyaktig.

Men det handler veldig om å kjenne til bygget. Det er en god måte å faktisk få kontroll på bygget. Og det du ikke klarer å svare på eller ha dokumentasjon på, så står det også tydelig hva det er du må finne fram da, for å klare å vite om du skal kvalifisere til ett eller to eller tre poeng på dette poenget.

Martin 31:18

Så nå har vi fått en viss oversikt over hva Kvist faktisk er som et produkt. Hvem er brukerne av Kvist? Hvem er det som bruker dette softwaret?

Fabian 31:30

I dag er det egentlig alle som har en fot med i sertifiseringen. Det er ingen tvil om at de som i dag gjør sertifiseringen, er jo miljøeksperter. Enten det er såkalte BREEAM AP-er på nybyggprosjekter, eller det er miljørådgivere som leies inn for å hjelpe til med disse BREEAM In-Use-sertifiseringene. Så de sitter ofte og er en slags BREEAM-prosjektleder, hvor de har med seg eiendomsselskapet inn som en beslutningstaker: Hva er det vi skal gjøre? Hva er ambisjonene våre? Hvor det er masse tekniske fag som må være med inn og ta en vurdering da, på hva er kvalitetene til dette bygget. Og så er det alt ned til heisleverandøren da, som er med på å dokumentere faktisk performancen til heisen.

Martin 32:14

Men de må også inn i Kvist og laste opp ting? Eller er det en hovedbruker som koordinerer innsamlingen av alle disse dokumentene som skal til?

Fabian 32:24

Vi har tre brukergrupper i plattformen i dag. Det er administrator og standard og revisor. Så administrator har muligheten til å skreddersy akkurat hvordan de har lyst til å gjøre sertifiseringen på sin måte. Og administrator har da muligheten til å gjøre alt og sende det inn til revisjon. Og så kan jeg si at arkitekten, du må lage en dagslysberegning innen da og laste opp nøyaktig dette.

Martin 32:51

Du kan gi oppgaver med tidsfrister til forskjellige aktører innad.

Fabian 32:56

Yes.

Hvorfor velge Kvist over tradisjonelle rådgivere?

Martin 32:57

Men bare for å forstå egentlig: Hvem er kjøperen av Kvist? Så Olav Thon Gruppen, Olav Thon Eiendom, de har en ambisjon om å In-Use-sertifisere hele porteføljen. Jeg vet de har begynt med det arbeidet, men de har da hyret inn blant andre Newsec til å bistå i det arbeidet som rådgivere, til å faktisk gjøre den tidkrevende jobben, dokumentasjonsjobben som skal til. I dette tilfellet her da, ville det vært Olav Thon som hadde kjøpt inn Kvist, eller ville det vært Newsec?

Fabian 33:31

Vi har begge. Begge scenarioene er en mulighet, og begge deler er kundegrupper hos oss faktisk. Så vi har eiendomsselskap som kjøper dette inn og sier at de har lyst til å prøve selv. Så det er en mye enklere måte å starte på, hvor du faktisk kan gjøre sertifiseringen uten å leie inn rådgiver. Mange sier også at du, kjære rådgiver, som jeg leier inn, skal gjøre det her, for da har jeg faktisk oversikt og kan bli en del av prosessen da.

For i dag opplever vi at mange eiendomsselskap føler at de ikke er helt involvert i prosessen. De må bare bestille sertifiseringen, og den blir gjort. Og så får de ikke med seg erfaringen videre, og da må de bare gjøre det på nytt neste gang. Og de får ikke den IP-en de har lyst til å ha for å være rustet.

Martin 34:18

Og eierskapet internt. Og egentlig er det ikke bare den rapporten på slutten eller scoren, men det er egentlig alt det som blir innsamlet og hentet og erfart i å prate med leverandører underveis, som er mye av gevinsten.

Fabian 34:30

Absolutt.

Er det økonomiske fordeler med BREEAM-sertifiseringer?

Martin 34:30

Jeg har pratet litt … Jeg kjenner jo en del som jobber aktivt med BREEAM. Det er mye som skjer nå, spesielt på In-Use. Jeg tenker også mye av motivasjonen hos gårdeiere er på grunn av taksonomien, men nå ser de jo at det kommer kanskje nye sertifiseringer som er enda mer rettet. Men de ser jo dette her som en måte å få tilgang til grønn finansiering fra bankene. At det er en måte å dokumentere mot bankene at de kan kvalifisere for grønne lån, som gir lavere eller billigere finansieringsbetingelser.

Men de rådgiverne jeg prater med, de estimerer: Okay, BREEAM In-Use, sånn fingeren i lufta, det er 50 timer arbeid. Hvis vi gjør det på gamlemåten da, eller på Fabian-måten på sommerskole. Det er 50 timer per bygg, og det inkluderer også en fysisk befaring. Er det så enkelt å si at hvis man bruker Kvist, så kutter man den tidsbruken ned med X prosent?

Fabian 35:28

Absolutt. Jeg tror at hvis du klarer det på 50 timer, så er man skikkelig rutta i dette her. Rutinert. Vi opplever at mange bruker mer tid på selve det å faktisk forstå bygget sitt og få samlet inn den dokumentasjonen og drive prosessen. Det er klart det kan gjøres raskt, men det er mange som også dessverre i dag bruker flere hundre timer på det da, ser vi. Så det kommer helt an på bygget da. Er det et bra dokumentert bygg hvor du har alt linet opp, så går det selvfølgelig mye raskere. Og har de gjort det før, ikke minst, da går det mye raskere.

Men i dag får vi tilbakemeldinger fra disse rådgiverne at når de er med i BREEAM-prosjekter, så jobber de under planlegging i snitt liksom dobbelt så raskt med disse sertifiseringene. Og under en hel gjennomføring så jobber de liksom, ja, 30, 40 prosent raskere. Og det er jo mange timer, og det er som regel bare knyttet til miljørådgiveren eller eksperten da, hvor vi har ganske mye mørketall på hele verdikjeden som dras inn i dette her. Men ja, på BREEAM-NOR-prosjekter så ser vi også at BREEAM AP-er nå har begynt å levere tilbud med bruk av Kvist, hvor de da fakturerer over 100 timer mindre i en sånn sertifisering.

Martin 36:56

Kult.

Fabian 36:56

Det er dritkult å se de tallene, og endelig begynner vi å se dem da. Det har vært veldig stort for oss å endelig ha produktet på det nivået at det virkelig gir store besparelser ute i prosjektene og i byggene.

Konkurransebildet internasjonalt og Kvists skaleringsplaner.

Tommy 37:07

Kvist er jo et selskap som har gått igjen, sant, med mange gjester vi har snakket med. Og jeg klarer liksom ikke helt å se noen andre i Norge som gjør det samme som dere, og kanskje som er så inne. Nå hørte jeg også at dere er inne på Sundt-bygget i Bergen også, sant?

Fabian 37:23

Ja.

Tommy 37:23

Som jo er et fantastisk …

Fabian 37:25

Det er det.

Tommy 37:25

Alle i Bergen bryr seg om det bygget der. Så det er jo et stort prosjekt.

Fabian 37:28

Ja, det stemmer.

Tommy 37:30

Men sånn, hvordan er konkurransebildet deres? Har dere noen konkurrenter i Norge, og ser dere også mot utlandet? Du nevnte jo litt at dere så på noen land. Er det sånn at dere tenker at dette her skal rulles ut i … England er jo kanskje et fornuftig bilde, siden den her er engelsk.

Fabian 37:47

Ja, altså, dette er jo et ganske nytt marked som kommer til å eksplodere. Folk må etterleve og dokumentere grønne miljøkvaliteter, og sånn er det bare. Men det er fortsatt i et tidlig stadium da, dette markedet her. Det finnes jo en god del ESG-software som er overordnet for et selskap: Her hjelper vi deg med compliance på ESG-organisasjonsnivå. Vi har tatt en approach som er veldig sånn: Dette systemet her må fungere dritbra ute i byggene, fordi det er der dataen samles inn, som etter hvert skal aggregeres opp på et portefølje- og organisasjonsnivå og hjelpe til å rapportere på nettopp CSRD, for eksempel.

Men da må det funke kjempebra ute i byggene. Og det er der vår approach har vært veldig sånn bottom-up da, at vi starter med en sertifisering og lykkes skikkelig godt med det. Det finnes det da flere av. Da er man også på et porteføljenivå og får opp den dataen som man trenger, fanget inn på en veldig god måte ute i byggene da. Og der ser du sånn miljøsertifisering og etterlevelse av miljøkrav generelt ute i byggene. Med den bottom-up-approachen så har vi veldig troen på at det kommer nok til å komme mye konkurrenter i tiden som kommer nå. Men med den approachen vi har, så er vi foreløpig veldig alene i det spacet da.

Martin 39:21

Kult! Nå var vi jo så vidt innom denne nyeste nyheten som dere har kommet med. Vi fikk jo egentlig ikke gravd inn i det her. Det er jo ganske stort da, at nå, sammen med Grønn Byggallianse, så fremmer dere en helt ny sertifiseringsordning som på en måte skal løse mange av de samme problemene som BREEAM har løst i Norge for gårdeiere, men rettet kanskje mot en litt forenklet og, kan vi si, billigere fremgangsmåte. Men fordelen er at det er helt garantert alignet med EU-taksonomien, som har forårsaket mange søvnløse netter for mange driftere, forvaltere og gårdeiere de siste par årene.

Fabian 40:02

Det stemmer.

Martin 40:02

Gi oss litt mer kontekst og bakgrunn, sånn avslutningsvis, om det. Og hvor kan man lære mer? Og hvem er det dette her er spesielt rettet til?

Fabian 40:12

Dette er jo rettet mer til de store massene i bygg og eiendom da. Fordi de store massene har til nå ikke hatt et godt verktøy som fungerer for små og mindre aktører, men også for de store. Så …

Martin 40:28

Så dette er ikke Entra, Storebrand og Reitangruppen?

Fabian 40:32

De også.

Martin 40:33

De også. Men først og fremst de lokale, regionale eiendomsbesitterne som kanskje har tre, fire, fem eiendommer, og som kommer til å bli slått i fjeset ganske straks ved at de ikke kommer til å få finansiering, fordi de ikke kvalifiserer byggene sine, det er ikke dokumentert på riktig måte, eller de ikke kvalifiserer innad i taksonomien. Så plutselig kommer bankene bare til å si nei, og de er kanskje ikke helt forberedt på det.

Fabian 40:59

Yes. Det stemmer, så alle som blir omfattet av EU-taksonomi og CSRD, som bare blir flere og flere. Altså, de neste to årene så er det fire ganger så mange selskaper som vil bli truffet av dette her, og da blir dette her et verktøy som kan være for alle, for å etterleve EU-taksonomi. Sånn at du i hvert fall har det, og får et sånt stempel som gjør at du kan kvalifisere. Du kan gå til banken og si at det er EU-taksonomi-aligned. Da får du de grønne lånene. Og så vil jo BREEAM fortsatt være der for de som har lyst til å bevise, for eksempel enten til internasjonale investorer eller store leietakere som er opptatt av den internasjonale anerkjennelsen da.

Martin 41:34

Så da har du … Hvis du har gjort den ene, så får du litt gevinst i den andre. Du må ikke gjøre … Du har gjort mye av arbeidet allikevel. Det er en overlapp mellom dem.

Fabian 41:46

Absolutt.

Martin 41:47

Kommer fra samme …

Fabian 41:47

Det er veldig mye overlapp mellom disse ulike sertifiseringene, så du er godt rigget for å gå videre på en annen om du har begynt på en.

Martin 41:54

Når er den offisielle lanseringen av denne nye ordningen da?

Fabian 41:59

Nå blir det pilot launch 1. september, så vi har begynt å bygge opp en venteliste hvor flere har meldt seg til å være med og teste det helt i starten. Og så er det full on launch 1. januar 2025, når enda mange flere blir nettopp omfattet av CSRD og taksonomi da.

Oppsummering og avslutning.

Martin 42:20

Fabian, du vet jo at vi i Praktisk PropTech er jo veldig ofte ute på konferanser og er konferansier. Det er en sånn hobby jeg og Tommy har. Og i slutten av september er vi på PropTech Summit. Det er jo årets høydepunkt, hvor vi skal lede Expo-scenen, og et av fokusene der er jo rundt energi og innovasjon og sertifiseringer. Du må jo ta med deg Grønn Byggallianse og komme på den scenen og formidle dette glade budskapet på PropTech Summit. Stiller dere?

Fabian 42:50

Det stiller vi gjerne på.

Martin 42:51

Ja, flott!

Fabian 42:52

Dritkult. Takk for invitasjonen.

Martin 42:53

Da sees vi. You heard it first in Praktisk PropTech. Nå må vi spørre Daniel Butenschøn om dette går greit, men jeg antar at han blir bare giret.

Fabian 43:01

Ja, ja.

Tommy 43:02

Jeg tror det. Det der blir han bare kjempeglad for. Og det tenker jeg jo, alle gode podkaster, de stopper dessverre når det er på det gøyeste.

Martin 43:11

Med en god slutt.

Tommy 43:11

En god slutt. Og jeg tror ikke vi finner en bedre slutt enn dette her, og å høre den glade historien. Så dessverre er nok en episode av Praktisk PropTech over for denne gangen. Mitt navn er Tommy.

Fabian 43:23

Fabian heter jeg.

Martin 43:25

Og jeg heter Martin, og dere har nettopp hørt på: Praktisk PropTech! Takk for oss.

Fabian 43:33

Praktisk PropTech.

Martin 43:35

Det er bra.

Fabian 43:35

Sorry, det var utrolig dårlig outro av meg, altså.

Martin 43:39

Har du lyst å prøve en solo nå? Kjør på da, Fabian. Avslutt episoden som om du var en pro. Dette klarer du.

Tommy 43:47

Wrap it up.

Fabian 43:48

Takk til alle dere der hjemme som lyttet til Praktisk PropTech, den ledende PropTech-podkasten i verden. Utrolig kult at dere tunet inn! Masse nye fete episoder som kommer. Dere har bare hørt en sneak peek av alt som skjer i 2024 og 2025. Følg med. Dette blir fett! Mitt navn er Fabian. Praktisk PropTech.

Tommy 44:09

Det er faktisk den beste outroen vi noensinne har hatt.

Martin 44:12

Shit, jeg tror vi har mistet jobben i dag, vi.

Tommy 44:14

Ja, ja. Kan du ta oppdraget innimellom, Fabian, når vi begynner å bli daffe, og bare få oss tilbake?

Fabian 44:19

Ja.

Tommy 44:19

Det blir bra.

Fabian 44:20

Ja, ja. Null stress, jeg tar inn en faktura. Det er ikke noe problem.