Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podcast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:23
So let’s go!
Martin har tatt turen til Epicenter i Oslo for å møte Propely
Steinar 00:26
Ja, for du vet det blir liv her klokka 11.
Martin 00:28
Ja. Men jeg tror det er en god utfordring da.
Steinar 00:31
Ja, holde opp tida.
Martin 00:33
Så nå har jo Steinar satt utfordringen. Vi har satt oss inn i atriumet på Epicenter, i kantineområdet, oppå en liten scene som vi fant oss. Lunsjen blir laget på siden her, så nå håper vi at Nomono Sound Capsule kan greie å kansellere ut, at vi blir godt kjent med Propely uten at det blir mye kjøkkenstøy og kantinestøy etter hvert.
Steinar 00:54
Absolutt.
Martin 00:55
Jeg gleder meg faktisk litt da, til at alle kommer inn og skal ha lunsj. Og så sitter vi her oppe på den lille scenen, og så lurer de på: «Hva i helvete holder de på med?»
Steinar 01:02
Med en stor Propely-logo i bakgrunnen.
Martin 01:04
Ja, ja, ja.
Steinar 01:04
Erstattet Epicenter som var her i stad.
Martin 01:07
Vi har jo hacket oss inn på storskjermene her på Epicenter, så nå står det Propely overalt, og det er det vi skal bli kjent med. Vi har satt oss ned med Steinar og Kristoffer. Velkommen!
Steinar 01:17
Tusen takk.
Kristoffer 01:18
Ja, takk.
Martin 01:18
Det er ikke første gang du er i Praktisk PropTech.
Kristoffer 01:20
Jo.
Martin 01:21
Ja, du har vært, vi hadde en liten sånn teaser-episode.
Kristoffer 01:23
En liten teaser.
Martin 01:23
Liten sånn der on the street. Men Steinar, første gang.
Kristoffer 01:27
Det er det, og han har gledet seg som en unge, det kan jeg love deg.
Martin 01:31
Det var et interessant valg av metafor da.
Steinar 01:34
Ja. Det kan du si. Det er ikke …
Martin 01:36
Jeg tenker det er det som er imponerende med Eiendomsappen og Propely-gutten. Skal ikke kalle deg unge da, for det er ganske mange år siden, men det er nok en av de yngste PropTech-gründerne vi har i Norge.
Kristoffer 01:49
Det har vi hørt ganske mye av hele reisen, egentlig.
Martin 01:53
Som gjør det dere har fått til enda mer imponerende. Og i forrige uke så var jeg og Tommy i nyhetene og pratet og introduserte vår nye venn Kai. Og så møtte jeg Kristoffer her på Proptech Norway sitt PropTech Squad-møte for noen dager siden: «Men Martin, du må jo bli kjent med PAI!» Og så: «Ja, men hvem er PAI da?» Og det er noen vi skal bli kjent med i løpet av samtalen vår.
Kristoffer 02:17
Absolutt. En av de nye store satsingene vi har gjort nå i selskapet.
Martin 02:20
Så la oss holde lytterne litt på nysgjerrighetsbenken og vente litt med hvem PAI er, og kanskje PAI og Kai kan bli gode venner.
Hvordan ble Propely til?
Martin 02:30
Men først er det greit å bli litt bedre kjent med menneskene bak teknologien. Vi skal jo nerde ut om Propely, det som tidligere var Eiendomsappen, og den grassate suksessen dere har hatt i Norge på denne fronten. Men Steinar og Kristoffer, hvordan går man fra å gå på videregående og så sette i gang og starte et PropTech-selskap?
Kristoffer 02:54
Det er et veldig interessant spørsmål. Vi var jo såpass heldige, egentlig, da vi var på vei inn i tredjeklasse på videregående, som du sier, at vi hadde to eiendomsselskaper som vi var bekjent med fra før av.
Martin 03:06
Så når man går på videregående, så bare blir man kjent med eiendomsselskap?
Kristoffer 03:09
Litt gjennom familiære relasjoner og annet som satte oss i kontakt der, som jo så litt av de andre typer prosjektene vi hadde bygget tidligere. Vi er jo i utgangspunktet selvlærte utviklere, og har brukt utallige timer på YouTube, på Google og i kjelleren med hverandre for å lære oss programmering og bygge spill, apper, nettsider og det som måtte være.
Og så var det da disse to eiendomsselskapene som så hva vi hadde gjort med tidligere prosjekter, og egentlig kom til oss da, nettopp sommeren på vei inn i tredjeklasse på videregående, og spurte om vi kunne ta en liten titt på eiendomsbransjen, for de mente at her var det et stort potensial. Dette er jo faktisk helt tilbake i 2018.
Så det er jo nesten seks år siden nå, og i starten så var dette bare et lite hobbyprosjekt vi gjorde på siden av skolen. Men så gikk jo plutselig tredjeklasse, eller det neste året ble jeg ferdig, og i 2019 bestemte vi oss for at dette var en såpass god mulighet at vi ønsket å stifte et selskap og satse for fullt på Eiendomsappen da, som det het på den tiden.
Martin 04:09
Og Steinar, var det dere to, eller var det flere gründere også, ikke sant, Steinar?
Steinar 04:13
Ja, det var meg, Kristoffer og Ola, som jo er utviklerne bak dette. Som Kristoffer sier, så var det jo da to eiendomsselskaper, ett i Svolvær og ett i Alta, av alle steder, som var med å starte dette da.
Det er litt morsomt, for vi drev jo tidligere et prosjekt som het Easy Coach, som også har røtter fra Alta. Så vi var oppe i Alta på Altaturneringen, altså en fotballcup, og presenterte det som het Easy Coach da. Og da bodde jeg faktisk hos gründeren av det ene eiendomsselskapet, som så hva vi hadde gjort der. Og så ble jo dette tatt videre inn til eiendom da. Så litt sånn kontrast fra frivillig idrett til en veldig kommersiell bransje med pengesterke folk. Så ble det en glidende overgang mellom der da.
Martin 05:01
Men det jeg digger med den reisen, er jo at det startet med, det må jo tydeligvis ha vært et problem, en scratch da, som disse eiendomsbesitterne satt med i Alta og Svolvær. Og så ser man det: Men her har vi noen som kan tenke annerledes, som ikke har blitt blendet av hvordan vi har gjort ting i alle år i bransjen, og da får man et friskt pust inn. Og det skal vi også komme litt tilbake til. Det er jo noen kundeeksempler her også på den friskheten, den annerledes tankegangen som har vært et av de konkurransefortrinnene dere har hatt.
Men før jeg går inn i produktet og løsningen: En ting jeg bet meg merke i, en tittel, forresten: CGO. Hva er det? Det er din tittel i Propely nå.
Steinar 05:42
Ja, det er kanskje ikke så utbredt. Vi måtte jo sitte og finne på litt titler og sånn etter hvert her da. Men det står altså for growth. G står for growth.
Martin 05:52
Ja, okay.
Steinar 05:53
Så det betyr at det går jo alt på salg, primært, selvfølgelig. Men aller helst så er det jo det at spesielt jeg brenner for å gi de beste løsningene til forvaltnings- og driftsorganisasjoner. Og ved å gi de beste løsningene så oppnår vi jo da helst også vekst. Så det er jo fra det indre ønsket om å løse problemer og slikt, så skal jo det selvfølgelig også kommersialiseres da.
Martin 06:19
Så egentlig ved å bygge en sånn produktledelsesstrategi da: Hvis man bygger et produkt som er viralt i seg selv, som er så bra at folk prater om det og ønsker seg det, at det nesten blir som bottom-up. Hvis en drifter tar det i bruk, så vil de sette trykk på de som sitter på pengesekken til å faktisk gå til innkjøp av den løsningen.
Steinar 06:38
Ja, nettopp.
Martin 06:38
En god produktledet vekststrategi da.
Steinar 06:41
Ja, og det er jo det vi har gjort hele veien: stille de dumme spørsmålene som vi kan, siden vi er unge og ikke har bakgrunn fra bransjen fra før av. Og da får du altså de mest banale spørsmålene og svarene, som gjør at du kan videreutvikle og transformere en presentert problemstilling over til en faktisk løsning som gjør det enklere.
Martin 07:05
Kult! Og din tittel, Kristoffer, den kjenner vi: CEO. Du har ikke byttet den ut med noe annet?
Kristoffer 07:12
Ikke gjort det nå. I starten så hadde jeg jo egentlig primært produktansvaret. Vi var jo tre selvlærte utviklere som hadde ansvar for en plattform hver. Så jeg var iOS-utvikleren, Steinar var Android-utvikleren, Ola var webutvikleren, helt frem til vi ansatte den første på salg.
Og så har vi jo da gått litt videre ut i ulike retninger, selv om vi egentlig alle, du kan si, er forretningsutviklere i bunn og grunn. Vi brenner for å bygge løsninger som vi kan ta med ut til kundene, enten nye eller eksisterende, og fortsette å vokse selskapet da.
Hvordan tenker Propely mtp utvikling og det å være kundedrevet?
Martin 07:45
Det er det …
Steinar 07:45
Jeg vil jo si faktisk at ja, lage nye løsninger som vi tar ut. Men mye av det vi har gjort, er å være ute hos kundene først, og så gå på bakrommet og så komme tilbake med løsningene.
Martin 07:57
Iterere sammen med kunden og ha en veldig sånn tett feedback loop da, som det så fint heter på norsk. At man hele tiden itererer med de behovene og mulighetene man ser.
Steinar 08:07
Det er det …
Martin 08:07
Som kanskje er en bakgrunn til hvordan vi ble kjent med PAI senere.
Kristoffer 08:11
Nettopp! Og for å ta en liten annen sammenligning der, så tror jeg også at vi i Propely, sammenlignet med en del av de andre startupselskapene i Norge, både generelt sett, men spesielt innenfor eiendom, har vært veldig kommersielt drevet, på antall ansatte. Stort fokus på kundeoppfølging og customer success-ansvarlige hos oss. Og det er nettopp fordi hele produktutviklingssatsingen vår er basert på at vi skal først være ute hos kundene, prate med dem, forstå de reelle behovene og så bygge produkt basert på det.
Og det er jo egentlig først nå ganske nylig at vi virkelig har skalert opp produktavdelingen vår i form av utviklere som skal sitte in house, UX og lignende. Og det er nettopp fordi jeg, Ola og Steinar spesielt helt siden dag én har vært såpass mye ute hos kunder, at det har vært veldig kundeorientert, det vi har endt opp med å kunne utvikle.
Steinar 09:08
Jeg glemmer jo ikke tilbake i 2019, hvor styrelederen, som også er i bilbransjen og har en brennende salgspassion da, sa til oss da vi satt på det lille kontoret vårt og programmerte: «Gutta, nå, den appen her, den funker jævlig bra nå. Nå må dere plukke opp telefonen, ringe alle kundene og booke møter og selge dette.»
Og da, det gjorde noe med mindsettet. Fordi vi hadde et produkt som var godt nok, hadde ti kunder eller noe sånt, og byttet det fokuset til: Nå må vi ut og snakke med disse folkene da.
Kristoffer 09:45
Og hver eneste uke etter det så ringte han oss og spurte: «Hvor mange telefoner har dere plukket opp de siste syv dagene?»
Martin 09:52
Wow, ja.
Kristoffer 09:52
Fordi det var det aller viktigste for ham, og endret jo da den type mindset vi hadde hatt tidligere, hvor vi syntes det var gøy å sitte i kjelleren og bygge produkt, som vi hadde gjort i veldig mange år, til å bli veldig sånn kundedrevet.
Steinar 10:05
Så da lukket vi PC-en, skrudde av skjermen, på med podsa, og så var det transformert fra progging til callsenter.
Martin 10:14
Det er en imponerende overgang, for jeg tror det er en tendens når man er en håndverker, eller en produkthåndverker da, og bygger noe: Det er veldig lett å prokrastinere ved å utvikle. Vi skal ha en feature til, vi skal utvikle litt til, det skal bli litt bedre før man går til markedet, så bare utsetter man og utsetter man og utsetter man.
Men det at dere greide det, og kanskje at dere har omringet dere med et ganske imponerende styre, investorer, de folkene som har utfordret dere til å ta opp den rollen, til at man kan gå fra utvikler til CEO og utvikler til CGO. Og hva er Ola sin tittel da?
Kristoffer 10:50
Operasjonelt.
Martin 10:51
Så COO.
Kristoffer 10:52
Stemmer.
Martin 10:52
Ja. Og til å ta de mer egentlig kommersielle bedriftsrollene da, ikke så teknisk. Men jeg vet du har fortsatt litt i koden?
Kristoffer 11:03
Ja, absolutt. Men det er jo kveldsjobb da, typisk, ikke sant? Fordi at på dagen så er vi ute hos kunder, vi er med teamene våre her og driver selskapet videre og slikt. Og så blir det mer på kveldstid at vi først da får tid til å gå gjennom noe kode og slikt.
Hva er produktet Propely og hva løser det: Martin har vært ute i feltet og møtt Simen, driftssjef i Tøyenhagen borettslag
Martin 11:20
Utrolig imponerende reise. Jeg tenker også det er et godt tidspunkt nå til å bli litt bedre dus med hva produktet er og hva det løser. Og da er det jo flott, dere har vært veldig kundesentriske allerede i hvordan dere har beskrevet reisen deres. Tenker at vi inviterer inn en kunde her og nå. Så jeg har vært ute i felt og pratet med en kunde, så jeg har et lite opptak som jeg kan spille til dere nå.
Og det er viktig å ta en liten disclaimer da, for jeg har jo gått til innkjøp av Propely selv som styreleder i mitt eget borettslag. Og jeg ville påstå at driftslederen på vårt borettslag, Simen, er kanskje en av de mest aktive brukerne av Propely, selv om han kanskje er det minste driftsteamet her i Oslo. Så jeg tok en liten prat med Simen, og han har noen tanker om hvorfor han valgte Propely og hva han synes er så gromt med denne løsningen. Hør her!
Og Simen, vi sitter jo nå i bakgården i kanskje en av Oslos vakreste bakgårder, Tøyenhagen borettslag, hvor du er driftsleder og en fornøyd bruker av Propely, vil man kanskje påstå?
Simen 12:25
Det er absolutt riktig.
Martin 12:26
Men hvorfor? Hvorfor valgte du Propely?
Simen 12:29
Vi gikk gjennom flere alternativer, flere leverandører som alle har gode løsninger. Men det vi falt for med Propely, var kanskje at til tross for at det var litt høyere pris, så har de et bedre brukergrensesnitt og en bedre, skulle jeg si, forståelse av hverdagsbruk. De har et forståelig og lett system å bruke for de som kanskje ikke er high tech da.
Martin 12:58
Altså, jeg husker også du nevnte at det er jo litt gøy og litt spennende at her er det en del emojier i brukeropplevelsen, som skilte seg litt ut da.
Simen 13:06
Ja, det gjør jo det. Og nå er ikke jeg den flinkeste til å bruke emojis. Men jeg liker lettheten og lekenheten som de viser. Det er littegranne et lite sånt sprang fra veldig databaseorientert tenking til litt mer brukerorientert.
Martin 13:25
Det skal være gøy å bruke software også.
Simen 13:26
Ja, jeg tror det, at når det kommer til å fullføre avvik eller gjøre oppgaver og sånne ting, så er det absolutt et positivt hvis det er litt intuitivt gøy å gjøre det.
Martin 13:36
Vi har jo sammenlignet Garmin-klokkene våre, altså hvem som går mest i løpet av dagen. Du slår meg alltid, for du har jo ganske mange titalls tusen steg i løpet av en dag.
Simen 13:45
Ja.
Martin 13:46
Hektisk hverdag. Du sitter ikke foran en PC og jobber, og da var det vel også et aspekt du likte med Propely.
Simen 13:51
Absolutt. Altså, vi må ha en mobil løsning som funker stabilt og på farta. Jeg er konstant på farta. Jeg tror jeg går dobbelt så fort som alle andre. Og jeg trenger et system som også er like kjapt som jeg er.
Martin 14:06
Og som kan holde oppe med din hastighet også.
Simen 14:09
Rett og slett.
Martin 14:10
Og du er jo også veldig flittig til å be om ting og komme med tilbakemeldinger og skrive til Propely. Du har dem nesten på speed dial.
Simen 14:18
Ja, og jeg vet ikke om jeg har en egen sånn der folder jeg havner i hos Propely, men jeg bruker å si ifra, fordi jeg er veldig flink til å finne bugs. Og det butter ofte opp imot, om det er praktisk eller størrelse eller hastighet, eller så kommer jeg borti rare sånne edge cases da. Og da er det alltid veldig lett å sende en e-post og spørre: «Er dette i min ende eller i deres ende?»
Martin 14:47
Og du pleier alltid å få svar.
Simen 14:49
Jeg får svar veldig kjapt og veldig konstruktivt. Og så er det fikset innen 20 minutter, vanligvis.
Martin 14:55
Men det er kanskje også fordi du … Jeg hører også at du får svar direkte fra Kristoffer, gründer og daglig leder.
Simen 15:00
Jeg er littegrann sleip der, jeg går rett til kilden, jeg.
Martin 15:03
Og det er du som skriver til Kristoffer, faktisk?
Simen 15:04
Ja.
Martin 15:05
Ja, okay. Ja, men tusen takk! Får vi se hva gutta sier.
Så hører vi jo her en veldig entusiastisk bruker av Propely, og veldig imponerende at du svarer fortsatt på teknisk brukerstøtte, du, Kristoffer. Og utvikler buggene som Simen finner.
Steinar 15:21
Absolutt. Simen snakker med ham direkte selv, faktisk, enten han kommer inn på e-post eller chatten vår. Så en veldig fremoverlent type, det skal sies, som er en god ambassadør for Propely. Og jeg tror han representerer mange av de driftsteknikerne og de som er ute i bransjen som tør å satse på noe nytt da, som ønsker et større fokus på brukeropplevelse, en løsning som er tilgjengelig på mobil der hvor han er, når han er på farten. Ikke sant.
Martin 15:52
Det sier jo veldig mye om kundeforholdet når en av hans lykkedager, har han sagt til meg før, er at han gleder seg til å få nyhetsbrevet fra Propely. Til å sjekke: «Okay, hva er de nye featurene? Hva er den nye funksjonaliteten jeg kan teste ut?» Og spesielt hvis det har kommet noe på Android-appen som han bruker da.
Steinar 16:05
Ja, ikke sant.
Martin 16:06
Så det er du, du er iOS-utvikleren.
Kristoffer 16:08
Jeg var iOS. Steinar er på Android.
Steinar 16:11
Så det er jeg som måtte ta det til slutt.
Martin 16:13
Henger Android litt etter, eller er det iOS som er foran?
Steinar 16:16
Android henger faktisk litt etter. Det gjør det. Ulike årsaker til det, men vi hadde en hel sommer med fulltidsjobb på iOS, og Android hadde ikke den fulltidsjobben da. Så da ble det slik. Men det representerer jo egentlig fokuset på mobilappene, fordi vi bruker jo dedikerte utviklere for både Android og iOS, som jo står for, ja, 70, 80 prosent av bruken til serverne våre da.
Er Propely bare et FDV-system?
Martin 16:43
Nå har vi kommet godt inn i episoden, og kanskje vi antar at folk har forstått litt hva Propely er. Men hvis vi bare skulle oppsummert: Er det for enkelt å si at Propely er et FDV-system?
Steinar 16:53
Ja, det vil vi si. Først vil jeg egentlig spole tilbake til da vi startet. Problemstillingene som Eiendomsappen skulle løse, var ikke FDV-dokumentasjon. Det var samhandling for forvalter. Så det betyr altså å håndtere leietakere, drift, forvaltning, leverandører på bygget. Det var jo en manuell prosess hvor dette gikk på telefon og e-post, primært.
Så de selskapene vi startet denne prosessen med, de ble jo egentlig neddruknet i e-post og telefon. Og det var ikke nødvendigvis da FDV, det kunne være alt mulig rart på bygget som skjedde. Ofte avvik da, som er en gjenganger. Så det er jo der vi kommer fra, som en samhandlingsplattform. Og så har vi jo sett at FDV er definitivt en nytte, masse verdi som ligger der, og vi ser også potensial til å videreutvikle FDV når vi kommer inn på PAI.
Martin 17:45
Det kommer PAI igjen, dette gleder meg! Vi får vente til slutt.
Steinar 17:48
Så ja, litt forenklet å si et FDV-verktøy. Men ja, det er inkludert og ligger jo i bunn, som er en need to have for alle gårdeiere.
Martin 17:56
Men er det når du forvalter, hvem er liksom kjernebrukeren av Propely? Er det Simen, som er drifteren og ansvarlig for en stor bygningsmasse, eller er det samhandling med driftsteamet og forvaltningsteamet? I mitt tilfelle så er jo det styret som er forvalter av den eiendommen, men det er Simen som drifter det.
Steinar 18:17
Altså, hovedbrukeren i det daglige er, som du sier, drifteren. Og så er du jo inne på det, det er jo den samhandlingen med drift og forvaltning, og egentlig alle interessentene som har med bygget å gjøre. Det er jo det vi samler og løser da.
Kristoffer 18:30
Og det gjelder jo da både internt i eiendomsorganisasjonen, hvor det blir typisk interne driftsteknikere, forvaltere, eiendomssjefer som sitter inne i plattformen hver eneste dag. Men så er det også alle de eksterne leverandørene som kommer inn, i tillegg til leietakerne.
Martin 18:44
Ja. Eller i mitt tilfelle, beboerne.
Kristoffer 18:46
Eller beboerne.
Martin 18:47
Så jeg vet også at Simen venter litt på, det var det han ønsket seg nå, angående beboerportalen. Men jeg har et opptak til fra Simen, men noen ønsker får vi ta om litt. Men en ting jeg beit meg merke i da jeg pratet med Simen nå, er jo den villigheten til å betale mer på grunn av den dedikasjonen til brukeropplevelsen.
Jeg lurer på det faktum at dere hadde utviklet spill i forkant, som på en måte har et sånt addiction-element, gamification av hvordan man bruker en opplevelse. Tok dere det med bevisst eller ubevisst inn i hvordan dere bygde Propely? Er det på en måte sånt utsideperspektiv som gjorde at dere kan konkurrere på brukeropplevelsen?
Kristoffer 19:23
Kan jo si vi har alltid prøvd å tøye litt grenser når det kommer til det. Vi var inne på det i stad: bruk av emojier, for eksempel. Vi var veldig på det, spesielt i starten. Begynner å tone det kanskje litt ned nå som vi blir mer seriøse og har større organisasjoner som bruker oss. Men absolutt, det er denne brukeropplevelsen sammen med spesielt mobilbruken da, som vi prøver å skille oss ekstra ut på.
Hvor mange oppgaver har Simen generert, og hva ønsker han seg?
Martin 19:49
Ja, og der hadde jo Simen et ønske. Han sa han er jo alltid på farta, og jeg tror det å være bevisst på når man bygger for driftsteam: Man bygger ikke først, da må man være mobile first. Man kan ikke bygge for en laptop, for man er ute på farten. Og han, skal du høre på neste opptaket her, han er kanskje muligens i topplisten på antall issues eller tickets eller avvik han har generert. Bare hør her, og så har han et brukerønske også.
Simen, nå taler du direkte til Propely-gutta og gründerne. Har du noen ønsker? Hva ønsker du deg? Nå kan du få et ønske om en forbedring.
Simen 20:25
Nå, jeg vet ikke om vi er flittige brukere eller hva det er, men nå er vi oppe i en sånn 7000 oppgaver, tror jeg, som har blitt generert. Om det er vanlig eller ikke, det vet jeg ikke. Men det jeg ser, er at systemet begynner å halte littegrann med alle de oppgavene.
Og så er det det med å senke, la oss si, vi prater om det med at det skal være intuitivt, morsomt å bruke det. Og en del av det er at det er enkelt og kjapt. Og nå, hvis jeg skal fullføre en oppgave, så tar det meg fem klikk. Og det tenker jeg at det kunne fort vært en sveip, altså, på det punktet her.
Martin 21:02
Få litt sånn Tinder-inspirasjon.
Simen 21:04
Litt Tinder …
Martin 21:05
Brukeropplevelsen.
Simen 21:05
Rett og slett out of my face. Ferdig! Og det tenker jeg, at vi blir lastet ned med så mye informasjon i dag, at hvis det går an å bare vise det man trenger på det tidspunktet man trenger det, så får man en enda bedre opplevelse. Altså, det er lite …
Martin 21:22
Så med over 7000 oppgaver i løpet av de i overkant av to årene du har brukt Propely, da har du ganske mange oppgaver du genererer i løpet av en dag.
Simen 21:30
Ja, vi har mange rutiner som genererer oppgaver hver dag automatisk. Og så er jeg en liten sånn hund etter å finne avvik. Så med Propely har jeg funnet at det er ingen høy terskel for meg å registrere et nytt avvik. Det er også viktig i brukeropplevelsen. Hvis jeg må inn og gru meg og legge inn et avvik, så blir det fort at da tar jeg bare og gjør det. Men på den måten her så får vi registrert alt som skjer, og jeg kan gi gode rapporter til styret når alt er ferdig.
Martin 21:55
Ja. Så det du ønsker deg, er rett og slett det å kunne skalere like fort som Simen. Så det skal kunne håndtere raskt 7000 oppgaver pluss, men også få ned disse klikkene. Kanskje ta noe inspirasjon fra mer intuitive mobile brukeropplevelser.
Simen 22:11
Det er et ønske jeg har, men foreløpig er jeg fornøyd. Men hvis jeg får lov til å ønske, så.
Martin 22:16
Får høre hva Propely-gutta sier.
Så der hørte vi jo da fra Simen. 7000 oppgaver på i underkant av tre år. Er det en slags rekord i Propely? Begynner det å nærme seg en toppliste?
Kristoffer 22:29
I hvert fall per driftstekniker. Ikke sant? Per vaktmester. 7000 på én person, det tror jeg er rekord. Det kan vi si her.
Steinar 22:37
Han er ikke langt unna toppsjiktet på de største kundene våre også. Så det er imponerende tall.
Martin 22:44
Men han har jo, jeg vet jo at OBOS-bladet var på besøk i borettslaget for ikke så lenge siden og skrev en stor artikkel om Simen som drifterens Petter Smart. For han har jo satt alt i system. Han har jo brukt API-et deres. Han er koblet på masse sensorikk og har automatisert og forenklet sin driftshverdag. Så han gjør jo en kjempejobb på borettslaget, men da er det viktig å ha disse riktige verktøyene.
Og da går han jo rundt og tar disse 10 til 15 oppgavene, repeterende oppgavene, hver dag: sjekker porter, dører, brannutganger, som radonavsug og vifter. Men det tar jo tre til fire klikk å sjekke ut hver av de oppgavene. Så han lurte på, med litt sånn inspirasjon fra Tinder, som kanskje dere har noe erfaring med: Kunne man sveipet ut disse oppgavene, og så spart noen av de klikkene?
Kristoffer 23:31
Veldig, veldig god idé. Vi jobber jo veldig mye med brukeropplevelsen, spesielt på mobilappene, som Steinar sa i stad. 70 prosent av bruken er på nettopp dem. Og vi ser jo at de mest fremoverlente brukerne, sånn som Simen, er jo inne på appen mellom 15 og 20 ganger hver eneste dag.
Martin 23:52
Oi! Wow.
Kristoffer 23:52
Den åpnes jo hele tiden for Simen, for eksempel da, så kan du si det er jo i hvert fall 15 ganger. Fordi at vi er opptatt av at når han er ute og gjør arbeidet, så skal han kunne, kanskje ikke sveipe i dag da, det kommer muligens snart, men i hvert fall kunne kvittere ut oppgavene. Og en av de aller viktigste metricsene vi også internt måler på mange av disse type featurene som vi bygger, er jo antall klikk fra åpning til du er ferdig. Nå har vi bygget en helt ny oppgaveside på mobil som har redusert dette allerede. Men dette tipset med swiping skal vi ta med oss videre.
Martin 24:26
Hva bruker dere for å måle det? Så liksom eventet er at du åpner appen og så eventet slutter, og så ser du hvor mange klikk. For da antar man at man kommer inn kanskje for å gjøre en oppgave. Hva slags plattform eller teknologi bruker dere for å kunne måle opp det da?
Kristoffer 24:38
Mange ulike løsninger her. Vi sitter jo primært i Google Cloud. De har flere ulike event- og analyseverktøy som vi kan bruke. Men så handler det jo også bare om å observere kunder. Fordi at ja, vi kan bruke dataen til mye, men samtidig så plukker ikke den opp for eksempel alle gangene du beveger på tommelen uten at du trykker på noe.
Så vi har jo en UX-designer som vi ansatte i fjor, som sitter mye ute hos kundene og observerer dem når de ser på mobilen, for å finne ut av: Okei, hva er det de faktisk tenker? Hvor er det de prøver kanskje å klikke uten at det tar deg til en ny side?
Martin 25:16
Så med den type entusiasme og glede som vi hører fra brukere som Simen, hvordan gjenspeiler dette seg i denne growthen eller veksten, Steinar? Hva er stoda nå med Propely seks år inn i reisen? Dere er mer enn de ti kundene som dere hadde da nordlendingen sa at dere skulle stenge laptopen og begynne å ringe rundt. Hvor er status i dag?
Steinar 25:40
Ja, nå er det jo fem år, vel å merke. Cirka tre år i full kommersiell drift når du tenker på salg da. Så absolutt et godt fotfeste nå i Norge. Vi jobber med cirka 190, primært næringseiendomsbesittere, i Norge i dag. Det har vi jo tripla de siste 12 månedene, fra 50 til 150 og pluss pluss nå. Og ja, vi har jo som mål da å bli markedsleder i vårt segment i løpet av neste år. Foreløpig jobber vi jo kun med private besittere. Nå er vi også inne på offentlig, dette året.
Martin 26:19
Det er en litt annen prosess. Da må du inn på anbudsprosesser og litt andre krav til hvordan man tar det selv.
Steinar 26:25
Det er litt annerledes, men samtidig, vi har jo et ønske om å gi dette ut til alle som har behov for forenkling, og det inkluderer jo offentlig sektor. Så spesielt der også ser man jo mange løsninger som har eksistert i ganske mange år, nesten like mange år som jeg og Kristoffer har vært på denne jorden. Så på tide med fornyelse der også. Absolutt.
Hvem er markedsleder på FDV i dag?
Martin 26:49
For det er jo en god del forskjellige teknologiplattformer av forskjellig alder også ute i markedet som dekker disse behovene. Men jeg ville jo sagt at så og si alle bygg har behov for en løsning for å kunne dekke sine FDV-behov. Det er ikke nok å bare ha Google Drive og Sheets, egentlig, til å få gjort dette på en robust, skalerbar måte.
Du, ambisjonene er å bli markedsledende. Hvem er det dere snuser på? Hvor føler du at dere ligger nå på den lista med løsninger? Hvem er over dere? Hvem sikter dere mot nå?
Kristoffer 27:23
Det er vel primært tre aktører i Norge som er de ledende FDV-leverandørene da, hvis vi skal snakke om det spacet. Og der har du jo Curatec, altså FDVweb. Du har FDVhuset, som leverer FAMAC, og du har Laft. Alle disse tre aktørene er jo per i dag foran oss. Men vi snuser veldig på dem og regner med å ta det igjen i løpet av utgangen av neste år.
Martin 27:47
Så markedsmessig de neste par årene så har det også vært mye oppkjøp, konsolidering, utenlandske aktører som kom med investeringsselskaper. Jeg tror alle de tre har vært gjennom en transformasjon sånn sett.
Kristoffer 27:59
Stemmer. De to største i hvert fall, Curatec og FDVhuset.
Martin 28:03
Og Laft også.
Kristoffer 28:04
Ble kjøpt opp.
Martin 28:04
Var jo …
Kristoffer 28:05
Og Laft, der også 30 prosent.
Martin 28:06
IK-bygg eller … Ja, jeg husker ikke hva det het før, men det var en del da de jobbet mye mer rettet mot kommuner.
Kristoffer 28:14
Stemmer. Ja, for de har vel skilt ut IK-bygg som et eget selskap, om jeg ikke tar helt feil.
Martin 28:19
Med NKF, ja.
Kristoffer 28:20
Med NKF. Stemmer.
Martin 28:23
Okay, meget imponerende suksess! Vi får se når den milepælen skjer, at dere kommer opp på pallen da av de tre største. Kanskje det inntoget i offentlig sektor blir en god overgang.
Hvis vi drar oss tilbake, nå husker jeg ikke akkurat hvor mange år siden det var, vi satt over gata her. Da var jeg produktsjef i Airthings. Jeg hadde nettopp utviklet Airthings for Business-API-et, og en av de første som hoppet på og ville ta dette, jeg tror jeg hadde postet noe på LinkedIn: «Hei, nå har vi fått et API. Hvem har lyst til å ta det i bruk?» Så tok det ikke mange minuttene før du slo på telefonen.
Og vi hadde møte oppe på Airthings-kontoret. Og en av de første til å faktisk ta i bruk dette API-et var jo dere. Var det fire, fem år siden? Tre år siden.
Kristoffer 29:06
Sikkert noe rundt der, ja. Tipper tre, fire år, ja.
Martin 29:09
Så jeg tror dere var en av de første til å ta i bruk API-et, men kanskje også den første integrasjonen dere gjorde, da dere fikk Airthings-data inn i plattformen. Men i tiden etterpå så har jo det satt dere opp stort til å være på et sett og vis navet eller samlepunktet, og invitert inn ganske mange andre eiendomsteknologiske aktører til å samles. Så man slipper denne problematikken når man har masse forskjellige innlogginger, masse forskjellige dashboard å forholde seg til. Være the one, kanskje the one dashboard to rule them all. Hva slags produktstrategi har dere satt rundt dette?
Kristoffer 29:42
Vi ser jo at driftsløsningen, som jo er kjernen i mye av det vi bygger, blir en type hub for eiendomsteknologi. Og i hvert fall når vi da bygger gode brukeropplevelser, som vi har hatt fokus på, på mobil, hvor brukerne da er inne kanskje 10 til 20 ganger i løpet av dagen, så blir det et veldig naturlig sted for å være en hub. For det er det stedet du går, én, for å finne oppgavene dine og hva du faktisk skal gjennomføre.
Og da gir det også veldig mening at vi tilgjengeliggjør informasjonen som kanskje ligger spredd i andre typer systemer, også fra samme flate. Så vi har jo i dag nærmere 20 integrasjoner som vi har bygget selv.
Martin 30:20
Kan du gi noen eksempler på de integrasjonene, men også verdien, bruksområdene for driftsteam da?
Kristoffer 30:27
Det går jo på alt fra økonomiinformasjon, hvor vi er koblet på kontraktsforvaltningssystemene. Dette er jo da spesielt Fenistra og Facile, som er dedikerte kontraktsforvaltningssystemer for næringseiendom. Der tilgjengeliggjør vi jo all kontraktsinformasjon via plattformen vår. Sånn at selvfølgelig driftsteknikerne, som skal gå ut og låse seg kanskje inn hos en leietaker for å fikse et avvik, kan finne: Okay, hva er kontraktsinformasjonen? Og de kan samtidig se når kontrakten går ut, i tilfelle de kanskje skal slå av en ekstra kaffeprat for å sørge for at leietakeren holder seg fornøyd. Vi har jo integrasjoner mot leietakerløsninger også. Mot …
Martin 31:07
Noen eksempler der, så man vet hva slags løsning man har.
Kristoffer 31:09
Life@Work, for eksempel. På mer av det, på næringseiendommene.
Martin 31:14
For da kunne man for eksempel … Life@Work er jo, ser jeg for meg, det digitale brukergrensesnittet for en leietaker på et bygg da. Litt sånn hvordan man interagerer på bygget. Så kanskje jeg kan se for meg et bruksområde der: Hvis jeg som leietaker finner en lyspære som har gått, eller noe annet som er feil med bygget, og rapporterer enkelt et avvik som da går til driftsteamet inn i Propely. Kunne det vært?
Kristoffer 31:35
Stemmer. Det er akkurat det vi har bygget, og det gjelder jo flere løsninger. En ting er jo da leietakerløsningene som vi har integrert med, sånn som Life@Work, hvor avvik kommer inn til oss. Men det gjelder jo også sensorikkleverandørene. Så det gjelder jo da alt fra at du kan generere avvik fra for eksempel Airthings, basert på ulike metrics derfra, men også andre typer sensorikk. Der har vi for eksempel Sensi, som jo leverer kameraløsninger for takrenner og lignende, som igjen melder et avvik inn i huben, Propely. Og så kvitterer vi da også ut oppgavene i de eksterne systemene når de blir løst hos oss.
Samme gjelder løsninger sånn som Probase, som er mer rettet mot brann. Når de avdekker avvik, så kan jo igjen det gå over til Propely. Der løses det av driftsteknikerne som bruker oss hver eneste dag, og så sender vi det tilbake igjen, sånn at brannbøker og lignende blir oppdatert der det trengs å være.
Steinar 32:29
Ja, og til for eksempel nøkkelstyring: Unloc. Vi vet jo hvor mye hassle det er med nøkler.
Martin 32:36
Men det dere har gjort der, er ganske genialt. For dere har jo nå også alle de utallige leverandørene man har, underleverandører man har til å drifte et bygg, og serviceavtaler man har. Har man ikke da mulighet som en drifter både å sende oppgaven til en underleverandør, på gjentagende oppgaver, men også en spesifikk oppgave, og samtidig gi tilgang til det aktuelle rommet eller veien inn automatisk gjennom Propely?
Steinar 33:00
Ja, nettopp. Det var jo der Unloc kom inn. Hvor tanken er at, ikke sant, du sender en arbeidsordre, enten det er gjentagende eller ad hoc. Hvorfor ikke bare sende med nøkkeltilgang samtidig til utførerne?
Martin 33:13
Jeg liker å si «vippse nøkkel» på det. Men jeg tror kanskje ikke jeg har lov til å si det på grunn av sånn trademark og greier. Vi har jo OBOS-nøkkelen eller Unloc på borettslaget vårt. Så det er veldig enkelt. Nå har jeg faktisk noen hjemme hos meg som driver og gjør noe arbeid, og jeg bare vippset dem en nøkkel i dag tidlig, så har man kontroll på det. Men det er deilig å kunne kombinere det med selve arbeidsoppgaven også, inne i FDV-løsningen man bruker da, den plattformen.
Steinar 33:39
Ja, det er jo masse store og mindre eksempler på hva man kan gjøre med sånne type API-er. Så som Kristoffer sa: alt fra å integrere kjernesystemene, altså kontraktene, til noe så banalt og enkelt som nøkler. Men alt er jo en del av det daglige. Så det er det du vil samle.
Martin 33:56
Men det er jo en ganske, nå kommer den engelske ut, misunnelig situasjon å være i: at du er i en applikasjon hvor brukeren er inne så mange ganger om dagen, daglig. Så det er jo egentlig en fordel for alle disse andre teknologiene, som kanskje ikke har noe naturlig i seg at man kommer inn ofte, at man kan bli en del av og integrert med noe som rett og slett blir dashboardet, brukergrensesnittet til alt det digitale på sitt bygg da.
Kristoffer 34:25
For det ser vi jo generelt sett i startupbransjen, spesielt innenfor PropTech nå om dagen, ikke sant? En bransje som tradisjonelt sett har vært ganske underdigitalisert, som har hatt en heftig boom de siste par årene, med veldig mange nye gode PropTech-løsninger som kommer ut, som dekker disse behovene som du kanskje har et par ganger i uka, eller enda sjeldnere enn det, på en veldig god måte. Men som trengs å tilgjengeliggjøres i plattformen vår, fordi den bruker du hver eneste dag.
Det går jo på alt fra, som vi har vært inne på da, nøkler til miljødata, til sensorikk og lignende. Og få det inn i én flate, hvor da kunden, som er det vi må være aller mest opptatt av, både vi i Propely og sammen med partnerne våre, får den enkleste hverdagen.
Martin 35:12
Ja, kult! Jeg tenker nå har vi holdt lytterne våre på pinebenken lenge. Mange har blitt så vidt kjent med Kai. Men hvem er PAI?
Kristoffer 35:23
PAI. PAI er jo den nyeste løsningen vi har bygget i Propely, nemlig Propely AI.
Martin 35:29
Der fikk vi det. Ja, okay. Selvfølgelig har dere måttet også snuse rundt på generativ AI og se hvilken verdi det er. Er det du som er the brains behind that, Steinar?
Steinar 35:41
The brains behind er vel alle sammen, men jeg vil jo si egentlig, kundens behov er jo det som vekker dette. Som sagt, vi er ute hos kunder hver dag. Vi leter hele tiden etter forbedringer, utfordringer og behov som de ikke har løst i dag. Og da har man jo sett at når forvaltere og driftere jobber i det daglige, så er det ganske mye informasjon som de skal håndtere.
Mer spesifikt så gjelder jo det noe så enkelt som servicerapporter, som det blir ganske mye av. Det sendes på e-post til masse ulike representanter, som igjen skal lagres i FDV. Du har jo avvik her som er identifisert, og dette er kjempemanuelle prosesser, har vi sett, i brukerreisen hos våre kunder da.
Kristoffer 36:29
Så da, med oppblomstringen av generativ AI, så gjorde vi jo litt tester først på egen hånd. Og så jo ganske kjapt at med den teknologien, som jo er tilgjengelig for alle nå, så finnes det altså enorme besparingspotensial som kan tas i bruk, og som er så enkelt tilgjengelig. Så da kom vi vel dit at vi så ingen annen mulighet enn at dette må vi bare ta tak i. Og initierte da dette Propely AI-prosjektet, PAI, med inhouse-utviklere som dedikert har jobbet med dette det siste halvåret.
Hvordan kan man bruke praktisk KI i FDV-systemer?
Martin 37:07
Så men prøv å beskriv brukeropplevelsen da. Nå har ikke Simen tatt det i bruk. Jeg vet ikke om han har tilgang, for han var veldig nysgjerrig på dette da jeg pratet med ham. Han sa: «Nei, PAI har jeg ikke blitt kjent med enda.» Så det må vi sørge for at Simen får tilgang til, så han får testet. Men hvis Simen hadde tilgang, hvordan kunne han fått verdi? Kan du beskrive litt hva han går inn på, hva han trykker, hva han får praktisk ut av å bruke generativ AI i Propely?
Kristoffer 37:34
Så Propely AI er jo bygget på den tanken om at vi skal ha en innboks i løsningen, hvor du skal kunne sende fra deg all informasjon du får på mail eller gjennom andre flater, rett inn i systemet. Og hvis vi tar serviceavtaler og servicerapporter som et eksempel, som var det vi startet med, så opplevde jo vi at kundene våre fikk veldig mye servicerapporter tilsendt på mail, og at det deretter var en liten barriere for å legge dem inn i systemet på riktig plass. Igjen fordi at du kanskje ikke visste akkurat hvor du skulle legge den. Hvem er leverandøren? Hvilket bygg er dette på? Kanskje sender leverandøren det for sent, sender han det til feil kontaktperson og lignende.
Så vi var jo veldig opptatt av at først og fremst skal vi sørge for at informasjonen kommer raskt og enkelt inn i Propely. Så da bygget vi jo en e-postløsning, som vil si at alle våre kunder da får en unik e-post, som de kan videresende disse rapportene på, som de får på mail, og deretter blir den da lagt rett inn i Propely. Og da har jo vi …
Martin 38:36
På riktig plass i forhold til bygningsfagmodellen.
Kristoffer 38:39
Yes, og det er jo her vi begynner da å komme inn på løsningen, når vi da har fått inn dokumentet på plattformen vår. Og da bruker vi en rekke ulike teknologier, både fra partnere og ting vi har bygget inhouse, for å foreslå disse koblingene til hvor det er dette dokumentet hører til. Vi bruker jo generativ AI for å klassifisere dokumentet først. Er dette en servicerapport? Er det en avtale eller lignende?
Og når vi vet hva slags type dokument det er, så kan vi også finne ut av: Okei, hvilken eiendom er denne rapporten for? Hvilken leverandør er det? Når var det rapporten var fra? Og også kanskje koble det opp mot de faktiske bygningstekniske systemene, at vi kan koble det opp til heisen hvis det handler om det, eller lignende. Og dermed så får du da egentlig en innboks som fylles opp basert på det hele organisasjonen mottar av rapporter. Og så kan du en gang i uka, for eksempel, avstemme den og gå gjennom innboksen og bare dobbeltsjekke at alle …
Martin 39:34
Da har du forslag allerede på plass.
Kristoffer 39:35
Yes!
Martin 39:35
Det er litt sånn som når man på Fiken, som er et regnskapsprogram, sender inn kvitteringer eller fakturaer, og så vil han prøve å gjenkjenne og si: Her er beløpet, her er leverandøren, her er begrunnelsen. Så kommer et forslag, men du må fortsatt kvalitetssjekke det.
Kristoffer 39:49
Det er akkurat det, og det er jo faktisk den parallellen til regnskapssystemet, som jo vi har brukt lenge selv også. Vi er jo vant til å laste opp kvitteringer, og at den avleses automatisk. Det som er med servicerapporter, og som skiller det litt fra kvitteringer, er at servicerapportene gjerne omhandler veldig mye tekst. Ikke sant, det er jo lange tekstlige rapporter. Vi har jo eksempler på rapporter som er 120, 130 sider lange.
Og det er jo der de nye gode språkmodellene kommer inn. For vi kan jo bare si til språkmodellen: Her er dokumentet i tekstlig format. Hva er leverandøren? Hvilken eiendom er det? Og kan du liste opp alle de ti avvikene som leverandøren har meldt ifra om i dokumentet?
Martin 40:29
Ja, men også kanskje: Hvilken eiendom er det? Og her er en liste med de eiendommene som er registrert i denne kontoen, så man har litt snevrere søk, ikke sant? Så man ikke … hvis man har skrevet eiendommen litt feil eller ikke helt riktig, så matcher det riktig.
Kristoffer 40:41
Og det er jo dette språkmodellene er veldig gode på, ikke sant? Fordi at når vi sender det dokumentet til språkmodellen, så er det som du sier: Vi ber ikke om tekst tilbake. Fordi da svarer han kanskje at det er Gamle Ringeriksvei 10A, og ikke bare Gamle Ringeriksvei 10, som kanskje er det navnet er i Propely. Så derfor så sender jo vi alltid med lister da: Dette er leverandørene du kan velge mellom. Dette er eiendommene du kan velge mellom. Hvilken tror du det matcher med?
Og så kommer jo den også da med hvor stor sannsynlighet den tror det er for at den har tatt riktig. Ikke sant, sånn at vi kan bestemme litt: Okei, tør vi egentlig å presentere dette overfor kunden? Er den trygg nok på at det er det? Eller skal vi faktisk be kunden om å dobbeltsjekke mellom disse to valgene?
Martin 41:25
Og da kan man vise to og flere valg også.
Kristoffer 41:27
Yes, stemmer.
Martin 41:28
Nei, men det du holder på, er kontrollen. Man utvider litt, man effektiviserer en eksisterende prosess. Men som en drifter så har man ikke mistet all kontroll. Man vet faktisk at man tar den siste avgjørelsen, men alt er i et … Og det er et godt spørsmål: Hvor ofte er det riktig da? Har dere sett litt på det, hvor ofte drifterne må gå inn og rette på noe før de kan laste inn, og hvor ofte er det bare å trykke yes?
Kristoffer 41:52
Vi har ikke noen akkurat konkrete tall på det, men det er en veldig spennende utvikling vi har hatt der nå bare de siste ukene. Fordi at i starten så presenterte vi jo alt som forslag. Når du åpnet dokumentet i innboksen, så så du at Propely AI har foreslått eiendommen Edvard Griegs gate 2. Så må du trykke på den og bekrefte det. Etter hvert nå de siste ukene har jo vi fått tilbakemeldinger fra de kundene som bruker dette mye, at disse forslagene er såpass gode at de burde være standardvalgt.
Ikke sant, og det har jo da vært en kvalitetssikring også overfor oss, om at de stoler såpass mye på AI-en nå at de vil at den faktisk som standard skal dukke opp på eiendommen som AI-en tror det er på, og så kan man heller da bare gjøre en siste kvalitetssjekk etterpå. Og dermed har vi jo fått bekreftet at den stemmer såpass godt overens at de stoler helt på den.
Hva er KI best på, og hvordan tenke fremover med KI mot FDV?
Martin 42:41
Kult! Så da har vi første versjon av PAI: klassifisering av innkommende dokumenter som man får, så man holder orden på sitt Propely-system. Hva med det, en ting som disse modellene også er gode på, er å kunne ha en oversikt over mye data. Man kan jo liksom strukturere det på en god måte, så man faktisk kan få tilgang til alt av data og kunne ha samtaler om porteføljen sin, om bygget sitt, og spørre spesifikke ting. Har dere sett noe på det området som neste steg i PAI?
Steinar 43:12
Ja, altså, vår tilnærming er jo det du spør om spesifikt. Det er jo å søke eller spørre bygget ditt. Vår mening er at alle kan lage en sånn type chatbot. Vi kommer nok til å også lansere en type chatbot med bygget, hvor du kan spørre spesifikke spørsmål. Samtidig så har vi litt den meldingen i at vi ønsker å løse veldig konkrete, reelle behov som kunden kjenner på i det daglige. Og det er jo der dette med rapporter kommer på. Grunnen til at vi har prioritert dette før vi har lansert, kall det en AI-chat, som jo ChatGPT egentlig er laget for da.
Men superinteressant i forhold til å bruke denne dataen opp mot for eksempel alt fra sertifiseringsprosesser. For eksempel på BREEAM så finnes det jo masse dokumentasjon på bygget som kan brukes til de spesifikke formålene. Og da kommer jo den teknologien inn, hvor du må konkretisere disse type spørsmål og hvordan du bruker AI-en til så spesifikke formål. I stedet for at «nå vil jeg vite diameter på røret på ventilasjonsanlegget», så jobber den heller for deg i bakgrunnen da. Det er vel litt der vi ønsker å komme.
Martin 44:22
Så er det bistand mot BREEAM-sertifisering som er neste versjon av PAI, eller hva ser dere på? Hvordan har dere prioritert? Hvilket problem har dere funnet hvor det å bruke en språkmodell potensielt kunne vært en løsning? For her burde vi ikke bare hoppe på løsninger, vi burde egentlig ha et problem, som det så flott sies.
Kristoffer 44:38
Ja, ikke sant. Og det er jo såpass manuelle prosesser som gjøres i dag. Vi har jo prosjekt nå med Kvist som et eksempel, som jo spesifikt jobber med BREEAM-sertifisering. Problemet er jo at gårdeier vet jo ofte ikke hva eksisterende data og dokumentasjon kan brukes til. Så hvis vi kan komme med forslag til: Okay, her har du dekket disse fire av ti punktene som må besvares på kapittel 1 i BREEAM, for eksempel. Så er man allerede godt på vei i forhold til å ta de stegene, som jo er veldig manuelle da.
Martin 45:10
Hvis vi ser bredere enn kun å prate om PAI og veien videre nå med Propely: Hvordan ser de neste 12 månedene ut? Hva er fokus, og kanskje også, bortsett fra ambisjonene om å bli markedsledende, hårete mål?
Kristoffer 45:26
Du kan jo si at Propely, vi var litt inne på det i stad, med at vi ønsker ikke å pøse masse penger på masse R&D og leke med løsninger. Vi ønsker å bygge konkrete løsninger som løser reelle behov. Og nå som kapitalmarkedet spesielt da har endret seg ganske mye de siste årene, så er jo Propely nå på en reise i 2024 hvor vi skal bli kontantstrømpositive. Det er fortsatt veldig realistisk at vi kommer til å nå det nå i 2024, og det er jo et av de målene styret setter. Nettopp å bli kontantstrømpositive.
Og det er jo noe også kundene våre setter veldig stor pris på. Spesielt, som Steinar var inne på i stad, når vi nå begynner å jobbe mer mot offentlige aktører, så er jo nettopp denne soliditeten i selskapet en viktig faktor også når man skal ta en beslutning på hvilke aktører det er vi vil skal være huben da, for alle de årene vi skal jobbe videre med …
Martin 46:24
Litt flåsete sagt, så kunne man ha sagt at man var ikke PropTech-selskap hvis man ikke hentet penger de siste par årene. Men det er nok en realitet som har forandret seg. Så det blir ikke noe mer kapitalinnhenting for Propely?
Kristoffer 46:35
Vi har ikke noe behov for det. Men det betyr ikke at vi aldri skal gjøre det, ikke sant? Fordi at vi ser jo nå veldig mange andre muligheter som vi ikke har snakket om i dag, som vi jobber med internt og som vi vet hadde gjort at selskapet hadde vokst enda raskere. Det kan hende vi skal hente penger til sånne type satsinger. Men det vil ikke være for å funde eksisterende team og eksisterende produkt, for de blir nå kontantstrømpositive med det vi har på bok. Og dermed vil dette heller være da eventuelt for å gjøre nye satsinger som vi ikke har startet på i dag.
Steinar 47:08
Men det som er sikkert, er at hver krone i overskudd, i hvert fall nå på kort sikt, vil jo investeres i videreutvikling. Så har vi jo en historikk med at vi får relativt mye ut av lite ressurser. Og det bunner jo også i at vi tre som startet dette, har jo utviklet hele plattformen, så man slipper å bruke penger på å bygge selve plattformen da. Så det vil jo være større kommersielle satsinger hvis vi skal virkelig løfte blikket da, for kapitalinnhenting og slikt. Men ser ut til at vi lever godt på det vi har nå, som er fornøyde kunder.
Martin 47:42
Og imponerende den omstillingen dere har fått til og reisen dere har vært på. Liksom utviklere på gutterommet som lagde spill, til å være nå blant de topp fire FDV-løsningene i Norge, med kanskje ambisjoner om å gå utenfor Norge. Vi har blitt kjent med PAI. Vi har blitt kjent med det å være huben for bygget, og ikke den entusiasmen og gleden som det skaper hos brukerne, for eksempel med Simen. For en fantastisk samtale. Tusen takk!
Nå ser jeg folk begynner å komme inn her i Epicenter til å ha lunsj og ser nysgjerrig på oss her vi sitter oppe på scenen. Lurer på om det er et godt øyeblikk til å avslutte denne episoden av Praktisk PropTech. Mitt navn er Martin.
Kristoffer 48:21
Mitt navn er Kristoffer.
Steinar 48:22
Steinar.
Martin 48:22
Og dere har nettopp hørt på:
Kristoffer 48:24
Praktisk PropTech.
Steinar 48:27
Praktisk PropTech!
Martin 48:27
Det runger ut i salen her. Herlig!
