#100 - Praktisk KI med Christer

Tommy 00:00

Velkommen til Praktisk PropTech,

Martin 00:03

med Martin og Tommy.

Tommy 00:05

Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,

Martin 00:08

men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,

Tommy 00:11

forvalte

Martin 00:12

og bruke byggene våre i dag.

Tommy 00:15

Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet

Martin 00:18

og fra utlandet

Tommy 00:19

om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.

Martin 00:23

So let’s go!

Velkommen til nok en episode av Praktisk PropTech, og denne gangen kommer vi live fra FDVkongressen 2024. Og selvfølgelig, selv om det er fredag morgen klokken 09.00, så har vi et sprakende levende publikum. Har vi ikke? Yeah! For de har stått opp tidlig med energi og nysgjerrighet. For vi skal dykke dypere inn i denne episode nummer 100, Tommy, om et ganske praktisk tema.

Tommy 00:52

Det er jo et lite skift for Praktisk PropTech, for nå begynner vi å bli ganske avansert. Nå skal vi nørde ut om KI, men alltid praktisk. Og i studio denne gangen, første gang i historien, så har vi en gjest tilbake for tredje gang. Men det er ikke så veldig rart, for det som Christer holder på med, er utrolig spennende. Så ta vel imot Christer Nilsen fra Bara Eiendom. Teknisk sjef, eller teknisk potet.

Martin 01:21

Yeah!

Christer 01:22

Takk, takk.

Martin 01:26

Det er jo også en grunn til at vi nå sitter med episode 100. For noen uker siden var vi på andre siden av fjellet på Solstrandkonferansen, og da hadde du et innlegg, Christer. Og det var jo det som vekket litt motivasjonen vår for å ta denne innspillingen. For det var flere som så en slide på presentasjonen din og sa: «Oi, dette her vil jeg lære mer om. Hvordan er det han får til dette her? Hva er det han gjør? Hva er det Christer i Bara gjør for å få dette her til?»

Tommy 01:52

Og det var jo ikke bare det at folk tenkte det. Folk ringte jo oss ned og sa: «Du, vi skulle gjerne tatt en kaffe med Christer.» Og så etter Solstrand tenkte vi: Hvis Christer skal ta 100 kaffekopper og fortelle dette om og om igjen, så er det bedre å ta det inn i Praktisk PropTech og skalere det. For den sliden som du avsluttet med, og det var egentlig to minutter før du gikk av scenen, så viste du en slide og sa at dette er noen av verktøyene vi jobber med i dag.

Christer 02:18

Og det stemmer.

Tommy 02:19

Utenom adgang, SD, lysstyring, sånne ting som vi alle kjenner til. Dette er de nye verktøyene som du har begynt å jobbe med.

Vi er LIVE på FDVkongressen

Martin 02:26

Og nå må vi kanskje også dele litt med de som sitter hjemme, stakkarene som ikke kunne være på FDVkongressen og ikke ser den store skjermen bak oss. Men her er jo denne sliden du hadde på Solstrandkonferansen, og her har vi egentlig ikke de typiske teknologibedriftene som vi ser innenfor FDV eller byggstyring, men veldig mye annet som du har greid å sy sammen. Vi har OpenAI, selvfølgelig. ChatGPT. Vi har Make, som er en integrasjonsplattform.

Christer 02:54

Zapier.

Martin 02:54

Zapier, Airtable. Vi har Matterport, API, som ikke er en kjønnssykdom, som vi diskuterte i går. Og også de litt tradisjonelle protokollene.

Tommy 03:06

Ja, det stemmer det.

Martin 03:07

Hva var bakgrunnen for denne sliden, Christer?

Christer 03:10

Jeg ville belyse littegranne hvordan vi i Bara jobber, altså med nye verktøy som ikke er tradisjonelle. Noen av dem kan jeg ta fram her, den er jo relativt kjent, tror jeg. Men de andre tingene her, det er logoene fra Make, Airtable og Zendesk og de andre her. Det er jo kanskje ting som ikke er helt vanlig. Og hvordan jeg har sydd sammen en del av kommunikasjonen vår med leietakerne og automatisert den biten. Det er det jeg gjør med disse verktøyene.

Martin 03:43

Men egentlig tenker du jo som en softwareutvikler, uten nødvendigvis å være en softwareutvikler. Du får den effektiviteten i arbeidshverdagen din, for du har jo en ganske stor portefølje med bygg i Kronstadparken som du er ansvarlig for. Men du gjør deg selv ti ganger mer effektiv ved å ta i bruk disse digitale verktøyene, som kanskje er utenfor den tradisjonelle verktøykassa.

Hvem er Bara?

Tommy 04:02

Og denne porteføljen har jo endret seg, egentlig, fra jeg visste hvem Bara var, til den dag i dag. Dette var jo et bilde som vi har nå, som sikkert er fra før både meg og deg ble født, Christer.

Christer 04:15

Det er nok det, ja.

Tommy 04:16

Men dette er det området rett utenfor Bergen.

Christer 04:20

Ja, det er sikkert fra 50-, 60-tallet en gang.

Tommy 04:22

Og hvis du trykker en gang til nå, Martin, så ser du hvordan det egentlig så ut da Bara tok over dette her. Stemmer ikke det?

Christer 04:29

Jo, da var det en industriplass. Alt fra tekstilindustri og bilindustri, eller bilselger og bilverksted. Mye … ja, jeg kan ikke historien. Jeg var en liten gutt da det her eksisterte, sånn som det er på bildet.

Martin 04:44

Men det vi ser på bildene, er i hvert fall et stort område i Bergen. Dette er flyfoto eller dronefoto. Så det er en stor portefølje med bygg. Og så har vi et tredje foto.

Christer 04:53

Er det fremtiden eller nåtiden?

Martin 04:55

Men det er vel ikke så langt unna sånn som det ser ut i dag.

Christer 04:57

Det er faktisk nåtiden, minus den bakerste bygningen, som det faktisk ble vedtatt å bygge for to dager siden. Det er de to brune bygningene helt oppe til høyre der. De kommer.

Martin 05:11

Så byggestart er startet, så da er dette her nesten så å si klart.

Christer 05:14

Det tas spadetak i grunnen. Ja, men det var omlegging av høyspentkabel.

Martin 05:19

Hvor mange kvadratmeter byggmasse snakker vi om?

Christer 05:23

I Kronstadparken i dag er det rundt 80 000.

Martin 05:26

80 000. Hvor mange mennesker har sitt virke her?

Christer 05:31

Det er en plass i overkant av 2000 i dag, som vi har kontroll på.

Martin 05:37

Ja, okei. Men denne reisen din her … Jeg tror eksempelet med deg, Christer … Derfor har vi også hatt deg i flere forskjellige episoder. Vi har jo gått inn i godteposen din med digitale verktøy før. Vi har jo pratet om bruken din av Findable, og da hadde vi en episode sammen med Findable.

Christer 05:54

Ja.

Hva var det som startet Christer sin digitale reise? Hva møtte han for 6 år siden?

Martin 05:55

Men du har jo vært på en reise fra da du startet i Bara. Da måtte du ta Bybanen. Eller det var kanskje ikke Bybanen da heller. Du måtte ta trikken ned til, eller hvordan man kommer seg rundt i Bergensområdet, er jeg usikker på. Men et eller annet kollektivtrafikk ned til sentrum for å signere fakturaer to ganger i uka. Og på bil.

Christer 06:12

Ja, det stemmer. Da jeg begynte for seks og et halvt år siden, ble jeg ansatt som driftssjef. Og så måtte jeg ta Bybanen ned til hovedkontoret i sentrum for å signere på fakturaer. Og der gikk en hel formiddag, for å manuelt sjekke alt av fakturaer med kulepenn. Og det var ikke det jeg hadde sett for meg da jeg takket ja til den jobben. Så da tenkte jeg: Dette går ikke. Da husker jeg at jeg sendte en mail til sjefen min med emnefelt «Faktura fra helvete».

Og da var jeg så forbanna. Men jeg har heldigvis en sjef som så det samme bildet og var helt enig: Her må vi gjøre noe. Og selvfølgelig, i dag er det en webbasert løsning. Det er noen år siden.

Martin 07:05

Ja, det er jo litt artig å tenke på at dette her bare er seks år siden.

Christer 07:08

Ja.

Martin 07:08

Og jeg har jo blitt godt kjent med deg de siste årene og sett det du har endret bare i et ett- og toårsperspektiv. Dette her går utrolig fort nå med disse nye verktøyene.

Christer 07:20

Ja.

Hva eskalerte det digitale målet til Christer og Bara, hva startet det med?

Martin 07:20

Og hva var egentlig utgangspunktet ditt for denne sliden som vi så, med alle disse som vi kaller low code og no code? Vi skal komme litt tilbake til definisjonene av disse systemene, men hva var utgangspunktet ditt for å begynne på denne reisen?

Christer 07:36

Jeg har en veldig engasjert sjef som ville lage en egen leietakerapp. Og det var for å kommunisere med leietakerne våres på en lettere måte. Det var insentivet. Vi ønsket å lage et miljø og lage en stemning i Kronstadparken, som området heter. Så vi definerer navnet på det, og da var hennes ønske at vi må lage noe mer digitalt, som vi kan kommunisere med leietakerne, gi dem informasjon. Og måten vi fant ut for å få dem til å bruke appen, var at vi måtte få lunsjavtalene til leietakerne inn i den.

Altså, betaling for lunsj må gå gjennom appen, for da blir den brukt hver dag. Så da er det lettere å få informasjon in your face. Så det vi måtte lage videre, var jo en slags onboardingplattform for leietakerne våre. Vi måtte styre hvilken leietaker som skal på hvilken lunsjavtale. Og vi kunne jo ikke sitte og punche dette manuelt, at Ola skal her og Per skal der.

Martin 08:53

Jeg tenkte på det mantraet som du har fortalt oss før, som har vært viktig for deg: Hvis du gjør noe to ganger, hvis du ser noe i arbeidshverdagen, en oppgave eller en prosess eller noe som blir gjort to ganger, da kan det automatiseres. Og nå finnes det jo så mange verktøy tilgjengelig at man egentlig ikke nødvendigvis må være en softwareutvikler eller ha en IT-bakgrunn for å kunne automatisere de oppgavene. Og det er egentlig det vi har lyst til å ende opp med, når vi prater om hvordan det har blitt enda mer sant med disse KI-verktøyene vi har sett.

Hva er Airtable?

Martin 09:25

På denne sliden her har vi nevnt flere produkter som er innenfor kategorien no code og low code. Og det betyr jo på godt norsk ingen kode eller lite kode. Det er plattformer som egentlig gjør det tilgjengelig for hvem som helst, med litt nysgjerrighet og kanskje litt teknisk sans, å begynne å programmere opp og lage sånne løsninger selv og sette det i system, uten nødvendigvis å måtte gjøre noe veldig komplekst ut av det.

Så her har vi jo et skjermbilde fra Airtable, som egentlig er Excel på steroider, liker jeg å tenke. Det er hvis du vil ta dataopplegget ditt til neste nivå, uten at du nødvendigvis må bygge en database. Men det blir jo på sett og vis en database. Så kan du også automatisere her med mye mer avanserte formler, men også sende e-poster, gjøre automatikk, prosesser. Vi bearbeider jo data alle sammen hver dag. Og når du har en portefølje med 2000 leietakere, hvordan holder du god kontroll på dem? Hva er det du har highlightet her i Airtable?

Christer 10:28

Jeg lagde en liten sånn sak med en venteliste. Det er en veldig enkel sak egentlig, men garderobeskapene: 500 garderobeskap har vi i Kronstadparken. Vi vil leie dem ut, vi tar en liten avgift, for vi ønsker å få dem brukt, ikke bare okkupert. Så da lagde jeg et kjapt lite skript som lager en venteliste automatisk. Og så puncher vi bare inn ID-en til den som ønsker å leie et garderobeskap når vi ikke har plass. Og så blir den automatisk sortert ut på lokasjon og i køsystem.

Tommy 11:08

Så det vil egentlig si at i Airtable, der ligger egentlig databasen over alle menneskene. Det kunne vært det vi gjerne har gjort i Excel-ark, der du har leietaker, selskapsnavn, kontaktinformasjon. Og det fine med dette her er jo at du kan oppdatere det med skjema, sånn at du slipper å oppdatere det selv, men det er gjerne leietakerne selv som oppdaterer databasen din. Og så kan du i tillegg legge på automasjoner helt ytterst her og si at hvis disse her har svart at de ønsker garderobeskap, så lar du Airtable selv lage et rangeringssystem, sånn at du ikke sitter der og tenker: «Æh, skal jeg prioritere Trond foran Tommy?»

Christer 11:45

Ja, nettopp. Stemmer! Og så kan man automatisk generere ut en mail: «Nå har du rykket opp som nummer én i køen. Du har stått på venteliste i 50 dager. Vil du stå her lenger, eller vil du frasi deg venteplassen?» Så du kan automatisere det med triggere og regelsett inn i systemet, inn i Airtable.

Hvordan digitalisere onboarding for nye leietakere?

Martin 12:06

Så nå har vi pratet om to spesifikke problemer som jeg kan tenke meg at mange som drifter og forvalter en stor portefølje bygg, sitter og bruker mye manuell tid på. Du nevnte det her med å koble leietakere til kantineavtaler og sørge for at de får tilgang til det i en app. Og så har vi køen på garderober. Hvilke andre sånne praktiske hverdagsoppgaver for noen som deg, som er ansvarlig for en portefølje, har du greid å løse med disse verktøyene?

Christer 12:34

Ja, den mest vanlige utfordringen er kanskje adgangskontroll. Det er alltid et sånt dilemma: Hos oss har vi en lokasjon, et servicesenter, og der kommer det folk inn. Og så sier de: «Jeg begynte på jobb i dag, og jeg ble sendt ned hit av sjefen min, og jeg lurte på om jeg kunne få adgangsbrikke.» «Ja vel, men hvem er du?»

Martin 12:59

Det er sikkert også et kjent problem for andre.

Christer 13:01

Ja. Og så tenker man: «Ja, okay, skal jeg ringe han?» Og så får du ikke tak i han. Eller skal jeg sende mail, og så be han komme igjen om ti minutter? Altså, den problemstillingen der. Og det har vi unngått nå med å onboarde hver enkelt leietaker, altså hver enkelt ansatt hos alle firmaene som leier hos oss. De skanner en QR-kode, så søker de om tilgang til lunsjavtalen sin. De søker om tilgang til bygget sitt samtidig, og så velger de om de vil ha en pinkode, som de fyller ut. Så får de også et valg om at de kan komme inn og punche den, hvis de ikke vil sende den via et webbasert skjema. Så det som skjer da, er at de opplysningene, med alt innhold, blir sendt til for eksempel daglig leder hos leietakeren.

Martin 13:53

Men det er en automasjon?

Christer 13:54

Det er en automasjon.

Martin 13:54

Det skjer automatisk.

Christer 13:56

Det skjer automatisk. Så vi vet egentlig ingenting i det de skanner den QR-koden og fyller ut infoen sin, navn, e-post, firma og diverse andre ting. Og så går det automatisk en mail til daglig leder, som får de opplysningene i et skjema, og så velger man godkjenn eller ikke godkjenn. Og i det de blir godkjent, vil de opplysningene komme inn i vår desk. Som en …

Martin 14:24

Men kun når den leietakeransvarlige eller kontaktpersonen hos leietakeren har godkjent.

Christer 14:30

Ja.

Martin 14:30

Men du sier at det ikke er sånn at når man skanner en QR-kode, så må man taste inn firmaet sitt med bokstaver. Da velger man faktisk fra en liste med allerede godkjente leietakere. For du har jo det i databasen din. Og det har du programmert opp selv. Så har du en liste med: «Okay, hvilken leietaker er det du tilhører? Når begynner du i jobben?» Som er dato og kalender. «Hva slags tilganger trenger du?» Som også er checkboxer nedover. Og så, istedenfor at du får det skjemaet med all informasjonen, så går det rett til dem som er ansvarlig for å godkjenne: «Ja, den her personen kan få adgangskort.» Da har du egentlig spart sikkert en times tid per person når de kommer på.

Christer 15:07

Ja, det som skjer da, er at når de får et ja, så blir de opplysningene sendt til oss. Får de et nei, så får de automatisk en mail om at du ikke er blitt godkjent. Og så står det: «Ta kontakt med din daglige leder», og navnet på daglig leder. Ikke oss, fordi vi ikke er ansvarlig for det ja- eller nei-svaret.

Hva koster digitale verktøy?

Tommy 15:31

Men dette her må vi jo avmystifisere tidlig, for det er veldig mange som kan tenke: Okay, nå har du egentlig tatt bort hele den gnisningen av at et selskap ansetter og sier opp mennesker, og å sitte og manuelt oppdatere ting. Det raser folk inn døren. Disse verktøyene her, her er det primært Zapier og Airtable. Er dette dyre ting? Hva snakker vi om av kostnader her? Er det millioner?

Christer 15:57

Nei, det er ikke millioner. Alt sånn software er jo basert på abonnement. Det er en amerikansk modell, så man kan jo velge graden av hvor avansert man trenger disse funksjonene. Og mange av disse her er jo gratis å teste ut, så du kan fint kjøre testing og leke litt med det i en sånn freebie-utgave. Dog med litt reklame på, men det er noe jeg egentlig oppfordrer alle til: bare begynne å leke litt med det. Hva kan jeg lage av en automasjon ut fra en database?

Martin 16:30

Nå er det jo også mange som sitter her og tenker: «Oi, skal alle begynne å lage sine egne løsninger nå? Er det ikke litt farlig at hver gårdeier skal begynne å sette sammen? Og hva hvis du slutter? Kan neste person vedlikeholde dette her?»

Christer 16:45

Jo, det …

Martin 16:45

Er det riktig at man skal skreddersy for hver gårdeier?

Christer 16:50

Nei, det er jo en ting jeg har tatt opp internt hos oss også. Hvis jeg en dag skulle få en stein i hodet, så kan det jo være at korthuset her faller litt i fisk.

Martin 17:01

Det er derfor du går så mye med vernehatt.

Christer 17:06

Nei, men alt er jo egentlig åpent, i form av at kontoen ikke er på meg personlig. Så en utvikler vil jo kunne få et innblikk i hva som er gjort.

Tommy 17:20

For dette her er jo Airtable. Du logger deg inn, du har en felles bruker. Det koster noen hundrelapper i måneden. Ikke det, det er sånne kostnader vi snakker om her?

Christer 17:30

Jo, noe sånt.

Tommy 17:31

Og så snakker vi om Zapier igjen. Hvis du hadde satt inn en softwareutvikler her, så hadde vel de skjønt ganske enkelt hvordan dette her er satt opp, tror du ikke det?

Christer 17:41

Jo, det som er fint, er at du kan navngi alle triggere og automasjoner man lager, og så kan man skrive en utfyllende tekst om hva denne gjør. Sånn at det går an å bare se igjennom. Det er jo basert på, som igjen, en trigger: Når noe skjer, så skal noe annet skje, og så skal det tredje skje og det fjerde skje.

Hvordan kan man uten forkunnskaper lage kode og drive med utvikling?

Tommy 18:01

Ja. Nå har jo vi sett dette skjemaet her. Vi har sett det som egentlig er et Excel-ark, så vi har avmystifisert, og så har vi sett at helt på enden her er automasjon. Og så har vi sagt kode et par ganger. Her legger vi inn en kode, og da snakker vi gjerne ikke om no code. Zapier er jo en sånn no code der du bare drar og tar ting frem og tilbake. Men når du for eksempel lager disse QR-kodene, og du lager en del forskjellige greier: Hvis du sitter litt fast med disse low code, der det er lite kode, hva gjør du for å løse dette her da?

Christer 18:33

Da bruker man ChatGPT.

Tommy 18:35

Så det er din personlige utvikler?

Christer 18:37

Ja, det er litt sånn som du, Tommy. Jeg skrev et innlegg her da ChatGPT kom for halvannet år siden, sånn ish. Da skrev du: «Nå har alle gårdeiere, bedrifter i Norge fått sin egen utvikler.» Og da skjønte jeg det, med å begynne å be han om å skrive kode som jeg kan ingenting om. Det må sies: Jeg er elektriker, bare elektriker. Det var noen som sa det her i går.

Og så har jeg automasjonsbakgrunn fra Siemens, så det er litt sånn inngangsvinkelen min, at jeg kanskje klarer å se det automatikkbildet litt kjappere enn andre. Fordi jeg har jobbet med automasjon. Jeg skjønner dette med at når noe skjer, så skal noe annet skje. Så det er egentlig den tanken jeg har overført til dette.

Hvordan bruke ChatGPT for å lage statistikk på kantinedrift?

Martin 19:27

Men jeg tenker, før vi graver … Vi skal jo sømløst gå over til en praktisk en, to, tre: Hvordan er det man bruker GPT-en i praktisk hverdag for deg? Og jeg tenker et godt eksempel for å motivere hvor kraftige disse verktøyene er, er jo den kantineanalysen du har fått gjennomført ved hjelp av KI-verktøyet ChatGPT. For her hadde du en annen problemstilling du måtte få løst.

Christer 19:54

Ja, det var egentlig bare en lek med tall. Vi tok alle lunsjkjøp som var gjort i 2023, i overkant av 100 000. Alt er logget med datostempling, når det er kjøpt og hva som er kjøpt. Og så lastet jeg bare opp alt det og lagde min egen GPT. Og bakgrunnen for det var at de som leverer kantinetjenestene våre, rakk opp hånden: Vi vil gjerne ha data på når folk kjøper lunsj, og hvor den høyeste belastningen er, og diverse. Og så tenkte jeg: Ja, da lager jeg min egen GPT, og så begynner jeg å spørre han ut fra de dataene. 100 000 Excel-linjer, egentlig.

Tommy 20:43

Og bare sånn: Nå snakker vi 100 000 linjer som hadde tatt noen årsverk å gå gjennom, holdt jeg på å si. Hvor lang tid brukte du egentlig på å lage denne statistikken her, som vi ser nå?

Christer 20:55

Nedlasting, opplastning. Skrive litt hva jeg vil ha. Det tar 30 minutter, sånn cirka.

Martin 21:02

Men her har vi første versjon, et eksempel på den egenutviklede. For nå har du utviklet mer og trent opp din egen KI på dette her med Kronstadparken sin data. Her har vi en liste med kjøp, som kanskje ikke er like intuitiv. På neste sa du: Ja, kan du ikke heller gi meg noen grafer? Og der har vi oversikten over grafene. Så din prompt er: Kan du analysere kjøp per 15 minutter per kantine og lage stolpediagram som jeg kan bruke til en presentasjon?

Tommy 21:29

Og det som er viktig nå, for lytterne som tenker: Åh, jeg skulle vært på FDVkongressen og sett disse fantastiske slidene. Det er jo tre forskjellige lunsjplasser på Kronstadparken: Gartneriet, Støperiet og Veveriet. Det er mye i ett her, men da er det egentlig hva som er mest populært og hvilke dager, som vi ender opp med å se. Eller var det på neste slide?

Christer 21:55

Ja.

Tommy 21:55

Der har vi den, ja. Så hva er favoritt?

Christer 21:57

Der viser han mandag til fredag per kantine. Og fordelingen er ganske lik.

Tommy 22:03

Ja, det må jeg si.

Martin 22:04

Pluss at du får en ganske detaljert analyse å ta med inn på møtet med kantinepersonellet.

Tommy 22:09

Hva sier kantinepersonellet når du kommer med denne grafen til dem?

Christer 22:13

Han som skulle se den her, han skulle få den på tirsdag.

Tommy 22:18

Okei, så han har ikke fått den ennå?

Christer 22:20

Nei. Men nytt møte på mandag.

Tommy 22:23

Okei.

Martin 22:26

Fresh off the press.

Christer 22:26

Sykebarn. Ikke hos meg, men hos han.

Martin 22:29

Og her har vi enda en variasjon: en enkel liste over hvem av leietakerne som kjøper mest, og prosentdel av totalen også. Så en god oversikt her også.

Christer 22:40

Ja, det som er genialt, er at du kan spørre han helt vanlige spørsmål. Et vanlig spørsmål på norsk: Gi meg det du vil ha. Og så bare få det. Det funker. Det er det som er så vanvittig rart å tenke på.

Tommy 22:56

Så du har ikke bare fått en utvikler i lomma, men du har nå også fått en CFO, en økonomisjef, som egentlig kan …

Christer 23:01

Ja, man har jo det.

Tommy 23:02

… svare på alle spørsmål du lurer på.

Martin 23:05

Og da kommer vi også tilbake til, hvis vi skal ta en overgang til denne kodingen, og hvordan du har blitt en god koder. Du har både fått denne analysen, men her ser du også hvordan du bruker Copilot til å hjelpe deg med å programmere de små skriptene du noen ganger trenger for å få disse løsningene til å sy sammen.

Her går det veldig fort, så vi må scrolle fort, for den videoen fikk vi ikke sakta ned. Men hva er det du gjør? Hva er det du scroller gjennom og viser?

Christer 23:34

Nei, dette viser kodingen når jeg vil lage denne prioriteringslisten og ventelisten på de forskjellige lokasjonene. Så det er egentlig en skriptfil. Det er kanskje ikke alle som jobber med bygg, som er inne i den verdenen, men egentlig ber jeg om å få laget et skript som bare er kontroll-C, kontroll-V inn i databasen, og så setter jeg en automasjon som igjen kjører skriptet.

Tommy 24:03

Så du spør rett og slett: Dette er det jeg har lyst å oppnå, kan du lage koden til meg? Kopierer det inn, og hvis den koden ikke virker, hva gjør du da? Da sier du igjen at nå får jeg en feilmelding.

Christer 24:13

Ja, det er så enkelt: Den virker ikke. Og det som er genialt, er at du bare kan ta et screenshot av feilmeldingen og laste det opp til GPT igjen, og så ser han det som jeg ser. Og så skriver jeg: «Dette er feil», og så sier ChatGPT tilbake igjen: «Ja, jeg ser det er feil. Jeg prøver igjen.» Så han gir seg jo aldri.

Tommy 24:37

Nei.

Christer 24:38

Det er det som er …

Tommy 24:39

Og nå tipper jeg det sitter mange i salen som tenker: Okay, hvem er denne GPT-en? Hvordan lager jeg min egen? Og det er sikkert mange som begynner å bugne over med kjedelige arbeidsoppgaver og tenker at dette kunne jeg ha løst. Skal vi bare vise nå hvor enkelt det er å lage vår egen GPT?

Martin 24:56

Ja, jeg tenker, det kan jo være litt vanskelig å henge med i alt det vi prater om, men jeg har prøvd å gi et sånt mulighetsrom av alle de forskjellige typene problemer og oppgaver Christer har i arbeidshverdagen sin, som kanskje er gjenkjennelige for alle andre som er ansvarlige for en eiendomsportefølje eller drifter eller forvalter et bygg. Og hvordan vi har løst det, kan være litt vanskelig å få med seg, spesielt her i salen. Men kanskje enda mer hvis det er på podcast.

Men la oss nå ta et steg tilbake. Jeg tror det viktigste er at hvis man er litt nysgjerrig og tar i bruk og prøver ut forskjellige ting, så lærer man og kan få til veldig mye. For du har jo gått litt forbi det som er steg én, som jeg tror mange har brukt: at man bare har chattet inn. Du har egentlig chattet inn i ChatGPT. Her ser vi jo det vanlige vinduet. Jeg lurer på om det er litt skummelt å ta screenshot, for det kommer litt sånne auto suggestions.

Tommy 25:46

Hva er det du … «Explain» … Har du noen gang spurt hvorfor popcorn popper, Martin? Er det dine spørsmål her?

Martin 25:51

«Explain why popcorn pops.» Jeg tror det er fra din konto, jeg. «Plan the trip to see the northern lights in Norway.» Ja.

Tommy 25:57

Det kan være, men uansett. For de som ikke har gjort dette før, så er det første steget egentlig bare å gå inn på ChatGPT.

Martin 26:04

chat.openai.com.

Tommy 26:06

Ja.

Hvordan lære opp din egen ChatGPT-assistent?

Martin 26:06

Men la oss ta en liten sånn, bare i jobbsammenheng: Hvem er det som har prøvd, gått inn i hvert fall på dette her nivå én? Da går vi inn på den vanlige ChatGPT. Hvor mange er det som har prøvd å bruke dette her til jobboppgaver? Da vil jeg si at vi er på …

Tommy 26:22

60, 70.

Martin 26:22

60, 70. Og så det vi pratet med Christer om nå, er på en måte steg to, som egentlig betyr å trene opp og lage sin egen GPT, hvor man laster opp egne data, egne kontekster. Hvor mange er det som har vært oppe og trykket på den «Create GPT» og laget sin egen GPT?

Tommy 26:42

Da er vi nede på promille.

Martin 26:44

Ja, for jeg tror det her er steget hvor ting begynner å bli veldig interessant. Hvis du egentlig skal gjøre en analyse av egne data, egne dokumenter, så er det her man må gå, for da kan man laste opp sin egen kontekst. Det er det vi skal gjennomgå nå, på en, to, tre. Eller jeg vet ikke om det blir en, to, tre, men det blir i hvert fall …

Tommy 27:00

Én.

Martin 27:00

… vi skal prøve å gjøre det så enkelt og praktisk som mulig. Og da tenker jeg: Hva er en praktisk problemstilling som alle kan forholde seg til? En ting vi kunne gjort, er å ta alle Excel-dokumentene med kantinedata fra Christer og laste dem opp og gjøre en analyse. Eller vi kan gå til statsbygg.no og hente ned alle dokumentene om TFM og lage vår egen TFM-GPT. For det er noe jeg sliter litt med.

Tommy 27:26

For bakgrunnen for dette her er jo egentlig … Husker du, Martin, ditt første møte med byggebransjen? Da du ringte meg etterpå.

Martin 27:33

Ja.

Tommy 27:34

Så Martin var i sitt første møte, og så viste han noen fantastiske sensorer og sa: Er ikke det gøy å kunne måle inneklimaet og se om det er avvik og sånn? Og hva var det de slang i bordet da?

Martin 27:44

Da var jeg i et møte, og da sa de: «Nei, sånt bryr vi oss ikke om, vi bare slenger i bordet med 444, så går alt greit med leietakeren.» Og det sa de gjentatte og gjentatte ganger på dette møtet. Og så ringer jeg Tommy og sier: «Er dette her et uttrykk som jeg ikke har fått med meg, eller noe? For dette er vel ikke en valid fotballformasjon, er det vel?»

Tommy 28:02

Så da måtte jeg først forklare Martin at det er elleve spillere på en fotballbane, så det er 4-4-2. Men det neste var jo at dette her var 444, som er arbeidsmiljøloven på inneklima. Og det samme har jo vi når folk sier: Ja, bare putt det inn på 320-kategorien, eller 310. Og ja, dette er jo en IP50, ikke sant? Disse faguttrykkene.

Martin 28:23

Mye koder og forenklinger. Vanskelig språk, spesielt når vi skal ha en bransje hvor det skal komme inn techies som meg, som ikke har den byggfaglige bakgrunnen. Hvordan skal vi lett forstå TFM? Og nå er TFM jo alle disse …

Tommy 28:37

Tverrfaglig merkesystem.

Martin 28:38

Ja, nå har jeg blitt litt sånn inhabil i bransjen.

Tommy 28:41

Du har blitt en av oss.

Martin 28:41

Så jeg tenkte: Nå skal jeg trene opp, og nå skal jeg vise første steg. Så jeg trykker på den create-knappen oppe på GPT. Jeg har gått inn på Statsbygg og lastet ned. Jeg vet egentlig ikke om dette er lov, men vi sier det godt.

Tommy 28:53

Det jobber jo noen i Statsbygg her, så vi får holde det innenfor rommet og på podkasten.

Christer 28:58

Det er jo offentlig da.

Tommy 28:59

Ja, det er offentlig.

Martin 28:59

Det er publisert også. Jo, det går greit. Så har jeg lastet dem opp, og så skal vi begynne treningen, eller programmeringen. For nå skal vi jo tilpasse og finspisse denne inn til akkurat mitt bruksområde. Så dette her er jo den prompten. Det er det eneste jeg brukte til å trene opp. Så får vi se. Hva er det jeg har skrevet her?

«Hei! Vi er på FDVkongressen, og alle er enige i, ja, er vi enige om at det er vanskelig å forstå TFM? I hvert fall er jeg enig. Vi vil ha en teknisk assistent som kan hjelpe oss å forstå hva alle kodene betyr. Vi ønsker rett og slett de menneskelige ordene vi lurer på. Vi laster opp alle dokumentene og vedleggene fra Statsbygg. Bruk dem alltid når du svarer. Du jobber alltid på norsk, for det er viktig, og du skal hete Trygve, siden du skal være jordnær og trygg å bruke.» Der skal det være «og» to ganger.

Tommy 29:47

Ja.

Vi lager Trygge Trygve LIVE

Martin 29:47

Og da begynner den å jobbe: Okei, nå skal jeg tilpasse meg, jeg skal ta på meg personligheten til Trygve. Og det som også er litt kult: Han lager en egen logo. Og da tenker jeg: Okei, hvordan ser vi for oss at en trygge Trygve ser ut?

Tommy 29:59

Trygge Trygve.

Martin 29:59

Trygge Trygve, som skal hjelpe oss med TFM. Første versjon var vel ikke akkurat mitt mentale bilde av hva Trygve så ut som. Vi kan se, så her må du jobbe litt. Det er den nysgjerrigheten og det samspillet med å ha denne samtalen, som vi så at Christer hadde angående koden. «Okay, det er nok ikke hva vi tenker på som Trygve i Norge. Hva med litt mer sånn?» Tenker jo: Okay, den får gå, den får gå. Det er litt nærmere Trygve i mitt hode, i hvert fall.

Tommy 30:28

Men det som er viktig å ha med her, er at dette var litt den samme erfaringen jeg og Martin hadde da vi skulle bli robottrenere. Da tenkte vi at det var vanskelig å være robottrener. Men du ser at hele treningen på å være en AI-trener, det er å snakke med han. Og det er det som er litt magien her, at hvem som helst kan gjøre dette her. Så lenge du kan skrive og du kan snakke på hva som helst språk, så kan du egentlig trene opp denne GPT-en. Det er ingen kode som er til for å gjøre dette.

Martin 30:52

Og det er da man kan gjøre ting litt spennende. Jeg har jo jobbet med et selskap som skulle skrive årsrapporten, og det kan være litt kjedelig arbeid. Det vi gjorde da, var å begynne her. To setninger: «Hei! Du skal hjelpe selskapet å skrive en årsrapport på norsk. Her er de viktigste kapitlene vi trenger, og for å hjelpe deg skal jeg laste opp de siste ti årene med årsrapporter. Jeg laster opp alle pressemeldingene vi har hatt i 2023. Og så, bare for å krydre det litt opp, laster jeg også opp alle LinkedIn-postene vi hadde i 2023.» Og basert på det fikk vi åtte sider årsrapport ut, som var, jeg ville sagt, 85 prosent. Men da hadde vi allerede åtte sider i utgangspunktet.

Så var det bare å sende det til økonomiavdelingen: «Ja, kan du tweake her?» Og så selvfølgelig … Vi lastet opp regnskap også, så tallene stemte også. Sendte det til regnskap: «Så kan du bare finskrive den teksten her. Her har du allerede utkast klart.» Vi sendte det til markedsavdelingen: «Her har jeg laget en liste. Her er allerede listen over alle aktiviteter vi har hatt i selskapet siste året. Kan du bare kvalitetssjekke at dette er riktig?» Og daglig leder var 100 prosent fornøyd med ingressen på rapporten.

Tenk på det arbeidet som går inn i å bare skrive disse årsrapportene. Nå fikk vi en fire ganger bedre rapport og et mye mer effektivt utgangspunkt. Det er eksempler på hva man kan få til med bare disse verktøyene på inngangsnivå. Men skal vi prøve Trygve litt videre?

Tommy 32:16

Ja, vi må se Trygve.

Hvordan fungerer Trygve når vi LIVE prøver ut Trygve?

Martin 32:18

Ja, skal vi se han Trygve in action da. Så her har vi et veldig spesifikt case. Kan du ikke beskrive caset her, Tommy?

Tommy 32:26

Det er rett og slett: Vi tenkte, stakkars Atle, som finner masse gamle dokumenter på PropTech-museet, og kanskje han finner et datablad, halvbrent, fra en pumpe. Og da er det rett og slett: Hvor skal han legge dette inn i FDV-systemet? Denne pumpen her tilhører varmeanlegget. Og hvor er det vi egentlig skal ha den inn? Og da ser du her at han allerede har sagt at systemkoden, okei, den er i henhold til NS 3451. Så skal den være på 320.01. Okei, kjempebra for folk som gjerne …

Martin 32:54

Stemmer det da?

Tommy 32:55

Varmeanlegg, 320 i hvert fall. Så 01, første systemet ut. Så med den dataen vi har gitt han, synes jeg det er veldig bra.

Martin 33:03

Altså, kan vi sjekke med Gunnar her i salen: Komponentkoden, stemmer den?

Gunnar 33:08

Nei, dette er ikke 2024-versjonen, men ja, den er riktig.

Martin 33:13

Er riktig, men ikke … Så kanskje jeg har lastet opp feil dokument da.

Gunnar 33:16

Martin 33:19

Okay, men der …

Tommy 33:22

Det er derfor vi trenger menneskelige robottrenere.

Martin 33:24

Så vi blir ikke helt ute av arbeid da, tydeligvis, så vi må tilpasse oss litt. Så har vi lastet opp feil versjon. Enten har jeg lastet opp feil versjon, eller så har vi gått litt surr i dataene her også. Men Gunnar, du som kan disse TFM-ene ganske godt, synes du det svaret er bra?

Gunnar 33:43

Ja.

Martin 33:43

Ja, og nå er det eneste vi har gjort … Du så den lille teksten jeg skrev i forkant, og de dokumentene var lastet opp. Er det ikke litt imponerende da, Gunnar, at vi får det svaret? Jo. Han er litt sånn der …

Gunnar 33:57

Nesten.

Martin 33:57

Nesten på nivå med Gunnar. Da har vi gjort det bra.

Tommy 34:02

Og dette her var jo noe vi egentlig lagde kjapt over frokosten i dag. Vi fikk dette opp å gå, og det var gjort på bare noen minutter. Det som er litt gøy med dette her, er at nå sitter vi på FDVkongressen. Vi deler kunnskap, og alle disse GPT-ene du lager, kan du også dele med kollegaer og konkurrenter, og du kan laste dem opp sånn at hvem som helst kan finne dem. Så hvis du lager noe kjempesmart og tenker at denne her har nok mange bruk for, det er ikke noe sensitive data, jeg har kun brukt mine offentlige data, så kan du også sende den til en kollega eller til en venn.

Martin 34:35

Og det skal vi jo … Nå kommer KPMG her senere i dag og skal prate litt om de tingene vi skal være litt forsiktige med også. Risikoen, sikkerheten rundt dette her. Men som vi sier, jeg tror det å laste opp … Her er vi tilbake til den kantineanalysen som Christer har laget. Her ser du de Excel-arkene med kantinekjøp. Det er ikke noe personsensitiv data i noe av det, så det er ikke noe …

Tommy 34:59

Nei, det må du være forsiktig med da. Ser du et navn og en e-post inne i et sånt Excel-ark, så bare slett dem og la de viktigste stå igjen. Det som har med hvor kjøpene er gjort, når de er kjøpt og hva som er kjøpt: Da har du holdt det godt innenfor. For det du laster opp her, blir jo distribuert ut. Det er ingen filter på dette.

Martin 35:22

Jeg ser også, sånn avslutningsvis, Christer, bare for å plante noen flere inspirasjonsfrø hos publikum her og hos lytterne: Her har vi egentlig innblikk i din GPT-verden. Du har jo flere boter du har trent opp, og her har vi BACnet-veilederen, ITB-systemekspert og så Trygve.

Christer 35:41

Ja, det stemmer.

Martin 35:43

Hva er BACnet-veilederen?

Christer 35:45

BACnet-veilederen, der har jeg lastet opp alle BACnet-adressene til Swegon-ventilasjonsanlegg, for å kunne ta ut data som vi bruker for å sende til SD-anlegget. Hvilke verdier ønsker vi å sende? Og hele kartoteket til Swegon har jeg lastet opp der.

Martin 36:04

Og ITB-systemekspert?

Christer 36:07

Da har jeg tatt ITB-standarden. Jeg husker ikke navnet på den, en eller annen NS.

Martin 36:11

Det kan sikkert Gunnar.

Christer 36:12

NS …

Martin 36:12

Så kan den.

Christer 36:13

Men så sier jeg til den GPT-en at jeg ønsker å bruke deg som en veileder, og så skal jeg generere en database ut fra system- og komponentlistene, for eksempel inn i Airtable. Og så mater vi den med data. Og så bruker jeg den som en rådgiver: Hva er det jeg har glemt? Hva må jeg ha med? Hvordan skal jeg gjøre ting i henhold til en standard?

Tommy 36:33

Jeg tror det viktigste vi ønsket å få med oss, var at vi håper at alle går hjem og faktisk prøver dette her, lager sin egen og tenker at hvis jeg har gjort noe manuelt to ganger, så vil jeg heller gjøre som Christer. Da vil det her stoppe opp, automatisere det. Og dessverre er nok en episode av Praktisk PropTech over for denne gang. Mitt navn er Tommy.

Christer 37:04

Og mitt navn er Christer.

Martin 37:05

Og jeg heter Martin, og sammen med FDVkongressen 2024 har du nettopp hørt på Praktisk PropTech!