Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:46.
Morten 00:00
Ja, jeg tror dette går overraskende raskt. Og rett og slett fordi det er rene økonomiske muligheter å gjøre den disrupsjonen, ikke sant? Folk sitter der med nærmest monopol på å overvåke sine bygninger og tenker at ja ja, det går seg til, ikke sant. Vi har jobbet i 50 år, eller kanskje 100 år, med den type arbeid vi gjør, og så har vi fått digitalisering og så videre, og det er omtrent det samme.
Men så sitter det antageligvis noen bedrifter, Soundsensing er kanskje en av dem, som ser at dette kan vi gjøre på en helt annen måte. Vi kan utnytte teknologien, vi kan utnytte kunstig intelligens, slik at vi virkelig kan få potensialet av å få intelligens utenfor menneskekroppen. Og da, antall år er alltid vanskelig å spå, men jeg tror at hvis vi møtes her på denne konferansen, FDV-konferansen, om fem år, så er dette like vanlig som å google.
Tommy 00:46
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:50
med Martin og Tommy.
Tommy 00:51
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:55
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:58
forvalte
Martin 00:59
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 01:02
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 01:04
og fra utlandet
Tommy 01:05
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 01:09
So let’s go!
Magnus Steffensen fra FDVhuset AS: Arrangøren av FDVkongressen 2024 er klar, dagen før dagen!
Martin 01:09
Okay, da har vi tatt selfie utenfor Thon Hotel Gardermoen.
Magnus 01:18
Stemmer det.
Martin 01:18
Congress.
Tommy 01:18
Stakkars Magnus, får ikke kle av seg i sandwichen, på hver sin side. Selfie opp. Men …
Martin 01:24
Selfie-sandwich, ja.
Tommy 01:24
Ja, men det er litt overtenning på meg og deg i dag, kjenner jeg. Men i morgen så smeller det løs. Helt sikkert.
Martin 01:30
Et år siden var vi her sist, og det var da dugnaden egentlig ble født, sånn ordentlig. Da skjønte vi at vi har en bransje som vil være med på dette her. Det tok ikke mange ukene etterpå, så var vi faktisk på dugnad på PropTech-museet. Og du sa: «Dette her må vi jo formidle på FDVkongressen neste år.» Og her står vi, Magnus.
Magnus 01:49
Her står vi. Helt fantastisk! Jeg gleder meg så til disse dagene her og å få sett Praktisk PropTech i praksis. For det er det vi holder på med.
Tommy 01:58
Det er jo akkurat det.
Magnus 01:58
Ikke sant, Mathias?
Tommy 02:00
Du sa det ganske bra på dugnaden, så sa du: «Dette, Tommy, dette er en ny måte å formidle på.» Vi er kanskje litt lei av disse selskapspresentasjonene og pitchene. Hvorfor ikke vise det vi gjør her i praksis, og få noen måneder nå på bakken med disse sensorene og faktisk se verdien? Har du fortsatt like stor tro på visjonen?
Magnus 02:17
Ja, definitivt. Det kunne ikke blitt mer rett. Vi sa det at hvorfor skal vi sitte og høre på mange foredrag om hvor bra vi kan være? La oss heller lage foredrag om hvor gode vi er. Ja, enkelt.
Martin 02:28
Fremtidens Byggenæring hadde en artikkel om FDVkongressen for noen uker siden bare, og da beskrev de egentlig visjonen til kongressen nesten som entertainment. Og det tenker jeg egentlig er et kompliment. For hvis vi skal lykkes med teknologi og bygg, så må vi motivere. Og da skal det være litt underholdende, men også informativt.
Magnus 02:47
Ja, og det går an å gjøre det på mange måter. Jeg synes vi har truffet et bra konsept. Vi skal lage gode foredrag, vi skal lage godt innhold på foredragene. Det skal være nyttig. Og så skal vi møtes for å drøfte og diskutere.
Så, å drifte et bygg i Norge i dag, det er likt for alle. Utfordringene er de samme, kravene er de samme. Vi må gjøre det likt. Hvorfor skal alle finne opp hjulet hver for seg? La oss bruke denne møteplassen til å vise hvordan vi kan gjøre det.
Martin 03:14
Og det er absolutt en møteplass. Vi er jo litt over snittet interessert i data, Tommy og jeg. Og jeg så på LinkedIn-statistikken min fra i fjor: Hvilke dager er det jeg har økt mest antall nye, jeg kaller dem venner da, men noen kaller det connections. Men alle på LinkedIn er venner med meg. Og da var det faktisk den dagen hvor jeg hadde størst økning i 2022, de to dagene vi var på FDVkongressen. Så det er jo blitt en møteplass.
Magnus 03:38
Ja, definitivt. Det har blitt en møteplass, og det er det jeg ønsker å gjøre med dette her også, at det skal være en møteplass. Og det er også litt fint å kunne gjøre det vi skal gjøre i år da, sammen med dere, å ta det ut i praksis. Jobbe imellom kongressene og vise til neste år hvordan det er, sånn at det kan bli en følgetong med dette fantastiske PropTech-museet, litt som fasiten. Hva som egentlig skjer. For det er ikke noen forskjell på det bygget og alle de andre byggene.
Tommy 04:06
Vi må få tak i Atle og Ragni og få en liten status på dem også.
Magnus 04:09
Ja!
Tommy 04:09
Det må vi. Men før vi slipper deg nå og du får sjekket inn, Magnus: FDVkongressen, jeg husker du sa visjonen din en gang, at du ønsket å ta med deg hele gjengen fra Sortland, du fra FAMAC. Og i stedet for å løpe rundt på masse konferanser: La oss lage den beste selv. Vi samler folk, og hvis dere har troen på dette her, så vil det jo være bra for andre også. Vi har jo tweaket litegrann ekstra nå med litt AI og KI også. Gleder du deg til resten av fagprogrammet, og tror du at dette her treffer?
Magnus 04:36
Jeg gleder meg veldig, ja. Vi skal jo prate om de tingene som er i tiden. Vi skal ha statsråd i regjering inn og fortelle hvilke krav de kommer til å stille til oss. Før hadde vi mulighet til å velge hva vi vil gjøre, nå har vi ikke noe valg lenger. Og så skal vi prate om kunstig intelligens, hvor det åpenbart handler om å ta ny teknologi i bruk og så se det i praksis.
Og så skal vi prate om dokumentasjon, behovet for dokumentasjon, hvordan dokumentere? Og så er det støtteordninger vi skal ha om, ja, det som rører seg i bransjen og det som kommer fremover. Og så skal vi se det i praksis, når det kommer til …
Tommy 05:14
Veldig gøy! Lurer på hvor mange som skal få lov å sjekke inn. Så skal vi få sette …
Magnus 05:17
Vi har mye å prate om nå, disse to dagene vi har sammen.
Tommy 05:20
Det tror jeg også.
Magnus 05:20
Og så skal vi ha det sosialt og gøy, ikke minst.
Tommy 05:23
Gleder meg litt ekstra til den middagen, for den var gøy i fjor også.
Magnus 05:26
Skal bli skikkelig gøy!
Martin 05:27
Og selvfølgelig har vi en ny konkurranse i år også.
Magnus 05:29
Ja, det har vi absolutt.
Tommy 05:29
Så bra!
Magnus 05:30
Det er god prepp.
Tommy 05:31
Da, dagen før dagen. Det braker løs her på Thon Hotel Congress. Nå sjekker vi inn, og så finner vi vei.
Martin 05:38
Takk, Magnus!
Magnus 05:38
God fornøyelse!
Tomas Norvoll fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet: Hvorfor må vår bransje nå starte å bruke KI?
Tommy 05:41
Tomas Norvoll, statssekretær for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Du startet konferansen i dag med en ganske bra smell, en oppfordring til byggebransjen. Er det vi som skal løse krisen?
Tomas 05:54
Ja, altså, det er i alle fall sånn at byggebransjen, kan man si, er med og eier problemet. Og jeg er jo sånn skrudd sammen at når vi har en utfordring, og nå står vi jo både i det at vi mangler folk, vi bruker for mye ressurser, og vi trenger å bruke mindre penger. Og når vi da står i en sånn utfordring, så tenker jeg at alle vi som er med og eier det problemet, har skoene litt på. Vi bør egentlig brette opp ermene og se: Hva kan vi gjøre for å få ting bedre?
Martin 06:25
Vi har jo alle hørt om eldrebølgen som kommer, og da tenker vi først og fremst på helsevesenet, som ikke kommer til å ha nok varme hender. Men du påpekte i foredraget ditt at dette kommer til å være et like stort problem for hvordan vi tar vare på byggene våre.
Tomas 06:37
Ja, åpenbart. Altså, både fordi vi jo ikke vil kunne overforbruke håndverkertjenester fremover, fordi vi blir eldre, og vi trenger folk innenfor mange andre sektorer. Men så vil det jo også være sånn at alle vi som bor i landet her, vi skal jo bo her lenge, og forhåpentligvis leve ganske lenge. Og vi vil jo trenge at ting er tilrettelagt.
De aller, aller, aller færreste skal jo tilbringe store deler av livet sitt i helsevesenet eller på institusjon. De aller, aller fleste skal gjøre det i hjemmet sitt, og de skal fungere i samfunnet, også når helsa begynner å bli noe skrøpelig. Så det at byggene da er tilpasset sånn at det går bra, det kommer til å være helt avgjørende for at vi greier å ta de andre store utfordringene som vi vil møte fremover.
Tommy 07:33
Du nevnte jo også i foredraget ditt at med AI og teknologi skal vi være både optimistiske og begeistret, og så skal vi også være litt bekymret. Hva mente du med det?
Tomas 07:44
Ja, nå er det jo mye artigere å være optimistisk og begeistret. Og vi er nødt til å ta i bruk ny teknologi, både for å løse oppgavene våre litt bedre, men også fordi jeg er brennende opptatt av at også norsk næringsliv må være en del av den verdikjeden som finnes innenfor kunstig intelligens spesielt. Det er på en måte en kjempesvær sektor som vokser fram, og det vil være fortvilende hvis vi bare blir gode kunder og ikke utvikler. Det er den ene biten, så det må vi få til.
Samtidig så møter vi noen nye utfordringer, spesielt knyttet til det som går på personvern. Altså, hvor blir det av dataene våre? Hvem får tilgang på det? Og da får du liksom to gode prinsipper som egentlig står mot hverandre. På den ene siden er det sånn at enten du skal drive et Nav, eller du skal drive utvikling av et bygg, så trenger du å vite mest mulig om dem som skal benytte seg av det du holder på med. Det er en viktig ting, men det som noen vil vite om meg, er jo noe som ofte berører mitt personvern. Det er ikke sikkert at jeg vil det. Og det paradokset, det kommer vi til å måtte jobbe mye med fremover.
Martin 09:01
Men en ting som jeg biter meg merke i, som vi har jobbet veldig mye med i denne bransjen, er utenforskapet du også pekte på. Vi har vært gjennom en reise med digitalisering hvor det er flere som også henger litt etter. Nå blir det enda et nytt steg. Hvor stor utfordring tror du det blir?
Tomas 09:15
Jeg tror det blir kjempestort, og vi må løse det. Og det dreier seg jo både om, altså, det som vi jo alle ser, at vi har alle en bestefar eller bestemor som: «Dette her vil ikke jeg være med på.» Det er på en måte den ene …
Martin 09:28
Ikke bare bestemor og bestefar.
Tomas 09:30
Nei.
Martin 09:30
Jeg tror jo yngre mennesker også er skeptiske og usikre.
Tomas 09:33
Jo, men én ting er at man ikke vil: «Nei, dette er en ny måte å gjøre det på. Jeg vil ikke ha det sånn.» Det er for så vidt greit. Og vi må finne måter å håndtere det på. Men enda viktigere er det jo når det er sånn at det er tjenester i samfunnet som du kanskje ikke får tilgang på, fordi du ikke er en del av, altså ikke tar i bruk, ny teknologi.
Og vi risikerer sågar at du vil ha store grupper, eller til og med bedrifter, som ikke klarer, kanskje ikke har råd til, kanskje ikke har kompetanse til å ta i bruk nye verktøy, og dermed egentlig vil havne litt på utsiden. Og ethvert sånt skille du får, er også med på å kunne underbygge en slags, nærmest en uro i samfunnet. Altså, folk som opplever at de står utenfor, har en tendens til å bli sinte, og har en tendens til å reagere. Det skjønner jeg veldig godt.
Så det å sørge for, hvis vi skal bygge samfunnet med teknologi, hvis vi mener at møtet med det offentlige primært skal foregå digitalt, så er vi helt avhengige av at vi har sikre systemer som gjør at alle er med.
Tommy 10:41
Sånn avslutningsvis: Hva betyr det at 80 prosent av alle offentlige ansatte skal ta i bruk kunstig intelligens?
Tomas 10:49
80 prosent av alle offentlige etater, er det du sier?
Tommy 10:51
Etater, ja, okay.
Tomas 10:51
Jo, altså, poenget er at nå snakker vi om cirka en fjerdedel som bruker det på et eller annet vis. Noen bruker det jo superavansert. Nav har utviklet et system hvor de kan predikere hvor lang en sykemelding blir. Sånn at hvis de ser at dette varer to uker, la nå mennesket i fred. Han trenger å hvile litt, og så blir det bra. Mens hvis det lyser røde flagg og dette kan bli langt, så kan man sette inn tiltak. Det er å bruke kunstig intelligens på et veldig høyt nivå, og superspennende. Men det går liksom derifra ned til at man kan bruke Copilot til å forberede saksbehandling i departementet.
Og vårt poeng er at vi skal ikke tenke at kunstig intelligens skal løse alt for oss. For det er fortsatt folk som må gjøre jobben og som må ta beslutningen. Men vi ønsker å trigge til at man skal være nysgjerrig, utforskende, være litt på. Og derfor setter vi et sånt mål om at 80 prosent innen neste år skal ha tatt i bruk kunstig intelligens på et eller annet vis i jobben sin.
Martin 11:55
Jeg tror du på veldig godt vis med åpningstalen din har satt konteksten for FDVkongressen. Da er vi i gang! Tusen, tusen takk, Tomas.
Tomas 12:03
Ja.
Martin 12:03
Dette var en bra åpning.
Tomas 12:04
Tusen takk, og lykke til videre.
Martin 12:05
Hjertelig.
Tomas 12:05
Takk for det!
Morten Goodwin fra UiA: Hva trender ser vi innen KI? Hva skal vi bruke det til?
Martin 12:07
Men da, Morten Goodwin.
Morten 12:11
Ja.
Martin 12:11
Det er sånn det uttales, sant?
Morten 12:11
Det er riktig.
Martin 12:13
Vi har møtt deg nå på Solstrandkonferansen. Du er på vei ut døren nå på FDVkongressen. Et forrykende foredrag.
Morten 12:19
Ja, ja, sant.
Martin 12:20
Og du skal videre på VKE. Du er jo kanskje den mest populære foredragsholderen vi har møtt, i hvert fall de siste årene nå. Og kunstig intelligens er på alles lepper. Er det gøy å være deg for tiden?
Morten 12:32
Ja, det er strålende å være meg. Og det har jo endret seg voldsomt. For det meste av tiden vi har jobbet med kunstig intelligens, så var det ikke sånn, ikke sant? Jeg satt inne på mitt eget kontor og låste døra, og med en gang jeg snakket med folk, så måtte jeg fortelle: «Ja, det finnes noe som heter kunstig intelligens, og det kommer til å bety noe.» Men nå, etter ChatGPT og flere andre verktøy, så har dette gått opp for veldig mange flere. Og da er det strålende morsomt å bli invitert på slike byggkonferanser for å snakke om mulighetene rundt kunstig intelligens.
Martin 13:00
Men er det byggebransjen og vi som jobber med eiendom som er spesielt interessert i tematikken nå, eller er det en av mange bransjer nå som virkelig har fått øynene opp?
Morten 13:07
Det er en av mange. Jeg vil si at omtrent alle bransjer har fått øynene opp for at dette kan fungere. Alt fra lærere til regnskapsførere til HR-bransjen har sett at dette kommer til å påvirke vår bransje. Og det er litt som inntoget av datamaskinen eller inntoget av internett. Uansett hvilken bransje du har, kommer dette til å være en sentral del av din arbeidshverdag.
Og byggebransjen er helt tydelig også. Når du ser alt fra beregninger til vedlikehold og slike ting, vet vi jo at kunstig intelligens er veldig god på det. Men prinsipielt, rent algoritmemessig, så er det ikke noen forskjell på det og for eksempel å gjøre medisinsk diagnostikk, da. Eller finne ut hvem du skal ansette i et ansettelsesbyrå. Det er algoritmene som ligger bak uansett.
Martin 13:53
På FDVkongressen så er det jo først og fremst vi som er ansvarlige for å drifte og ta vare på bygg i hverdagen. Så vi er jo en praktisk gjeng som er samlet her. Og du viste jo i foredraget ditt noen praktiske eksempler på hvordan man bruker ChatGPT, både med hell og uhell, i forhold til byggrelaterte saker.
Morten 14:12
Absolutt.
Martin 14:14
Men så hadde du et veldig bra bilde hvor du på en måte sa: Okay, vi kan ta dette i bruk. Vi kan begynne å bruke ChatGPT, men det er en helt annen ting å begynne å tenke hvordan vi transformerer oss, omformer oss som en bedrift. Men hva er det praktiske grepet? Vi som drifter og forvalter bygg i hverdagen, hvordan kan vi ta tak i dette og bruke det allerede i dag?
Morten 14:33
Ja, for det er akkurat som du sier. Man kan tenke litt snevert og si at dette skal effektivisere oss, ikke sant? Gjøre det litt raskere. Alt det vi har gjort allerede, skal vi gjøre bare litt raskere og litt bedre. Eller man kan endre seg, omforme seg, transformere seg, og se: Hva er det denne teknologien virkelig kan gjøre for vår bransje? Og jeg tror de som klarer å se hva det er, de kommer til å være morgendagens vinnere.
Og rent praktisk så kan det være alt fra å sette i gang overvåkning med droner, for eksempel på et bygg, ikke sant? Der kunstig intelligens kan styre det. I Finland er det flere roboteksempler, hvor robotene kjører gjennom tunneler og andre steder og finner sprekker tidlig, ikke sant? Og det er ikke noe i veien for at dette også kunne vært en del av en bygning. Spare masse kostnad og se på helt andre muligheter for hvordan man kan drifte og vedlikeholde et bygg.
Martin 15:21
Jeg tror jo vi har sett den reisen med fotogrammetri. Det er det mange som har begynt å bruke, sant? I dag har vi Smartvatn her. Vi har Soundsensing som har med lydbilde. Men når du sier det, at det å gjøre ting litt bedre, kontra det å gjøre den disrupsjonen, at vi gjør en kjempestor forandring, så heller jo jeg også veldig mot sistnevnte. Jeg tror at vi er inne i en liten tid der vi egentlig kommer til å gjøre en stor endring.
Hva er din prediksjon for byggebransjen? Hvor lang tid tror du det tar med alle disse verktøyene før vi virkelig får øynene opp for ikke bare å rettskrive en e-post eller noe sånt, men å faktisk endre hele selskapene våre?
Morten 15:57
Ja, jeg tror dette går overraskende raskt. Og rett og slett fordi det er rene økonomiske muligheter å gjøre den disrupsjonen. Ikke sant, folk sitter der med nærmest monopol på å overvåke sine bygninger og tenker at ja ja, det går seg til, ikke sant. Vi har jobbet i 50 år, eller kanskje 100 år, med den type arbeid vi gjør. Og så har vi fått digitalisering og så videre, og det er omtrent det samme. Men så sitter det antageligvis noen bedrifter, Soundsensing er kanskje en av dem, som ser at dette kan vi gjøre på en helt annen måte. Vi kan utnytte teknologien, vi kan utnytte kunstig intelligens, slik at vi virkelig kan få potensialet av å få intelligens utenfor menneskekroppen.
Og da, antall år er alltid vanskelig å spå, men jeg tror at hvis vi møtes her på denne konferansen, FDV-konferansen, om fem år, så er dette like vanlig som å google. Ikke sant? Alle kan google nå, ikke sant? Hvis man er under 90. Og det er så vanlig som å kunne lese en bok og kunne snakke, ikke sant, og bruke kunstig intelligens. Ikke bare ChatGPT, men virkelig sette i gang og dra nytte av det, trene på sine egne data. Virkelig få til disrupsjon. Det kommer til å være en del av veldig mange bransjer, byggebransjen inkludert.
Martin 17:06
Men jeg tror det er noen steg her, og jeg er fortsatt overrasket over hvor lite de som jobber i vår bransje, faktisk har tatt det første steget. Jeg hørte med Karianne, som er AI-ansvarlig i Storebrand, hun hadde foredrag forrige uke. Da sa hun at de har gjort en intern undersøkelse. 90, over 90 prosent av dem i Storebrand hadde stor tro på at dette kommer til å være en transformativ del av arbeidshverdagen deres i framtiden. Så spurte de: «Ja, men har du faktisk prøvd å bruke noen av disse tilgjengelige verktøyene innen generativ AI i din arbeidshverdag?» Da var det under 30 prosent.
Så det er et enormt gap da, mellom det at alle ser at dette her kommer til å bli stort, men det er en brøkdel. Og jeg tror faktisk innenfor vår bransje, dessverre, så er det enda færre som faktisk har tatt det første steget, til å være litt nysgjerrig. Du sier det litt sånn på kødd, Tommy, og sier: Okei, gjør en e-post litt bedre. Men jeg vil si at det er 1, 2, 3, 4, 5 prosent effektivitet i hverdagen. Men hvordan tror du vi stenger det gapet da? Det gapet på 60 pluss prosent.
Morten 18:06
Ja, det er å tørre å gå litt på den tynne isen, ikke sant? Tørre å gjøre noe mer enn å skrive en e-post, som ikke har noen stor risiko, ikke sant? Å skrive en e-post med ChatGPT. Men tørre å ta sine egne data, ikke sant? På bygg, på sensordata man har på et bygg, for eksempel, og trene opp en kunstig intelligens. Kanskje man må ansette noen som kan kunstig intelligens. Kanskje man må få et konsulentfirma til å hjelpe seg.
Ikke så farlig, men i hvert fall tørre å si: Kan jeg for eksempel predikere sprekker i veggen basert på mine data? Kan jeg predikere neste års budsjett på det store byggeprosjektet som jeg har lyst å gjøre? Den type ting. Hvis man virkelig tør å gjøre det, så tror jeg man virkelig får noe til. Og jeg tror egentlig ikke byggebransjen er mer sidrumpa enn mange andre.
NHO gjorde en undersøkelse i desember i fjor, hvor de testet hvor mange som har begynt med kunstig intelligens, og da var det 25 prosent som hadde begynt. Men blant de 25 prosentene som hadde begynt, så hadde bare en tredjedel tatt sine egne data og trent på det. Resten hadde liksom brukt ChatGPT til å skrive e-poster og så videre. Og det blir noe sånt som 8 prosent da, som har begynt å gjøre noe mer enn å bruke Copilot eller ChatGPT eller Midjourney til et eller annet.
Martin 19:11
Så man har fortsatt mulighet til å være foran?
Morten 19:13
Ja, det er nå muligheten er der, ikke sant? Det er nå gullgruven har blitt åpnet. Det er nå man skal selge hakker og spader eller grave etter gull, og virkelig bli pengesterk med kunstig intelligens.
Martin 19:24
Sånn avslutningsvis: Er det noen bransjer vi burde se til? Er det noen, på din reise på alle disse scenene nå for tiden, du ser er flinkere enn andre, som faktisk har begynt å gjøre de store forskjellene?
Morten 19:34
Ja, det er definitivt noen bransjer som har kommet lenger enn andre. Og det er de bransjene som allerede er ganske tekniske. Og det betyr programvareutviklerverdenen. Det betyr jussverdenen. Men også ganske mye medisin, for medisin har så enormt potensial. Så medisin er veldig spennende, for det er jo så kjempesidrumpa teknologisk på den ene siden, og så er det noen som er virkelig interessert i teknologien på den andre siden. Og alle disse bransjene har altså fått til ganske mye på kunstig intelligens. Så ta en titt der, tenker jeg. Men også prøv å se bortenfor hva disse medisinerne og programmererne og juristene klarer å få til.
Martin 20:11
Da skal du få lov å rekke bussen din videre på neste scene med VKE. Tusen takk for tiden din!
Morten 20:17
Tusen hjertelig takk.
Daniel Nilsen fra xsecure: Hvordan gjøre I/O-signaler om til alarmer direkte?
Martin 20:18
Okei. Nå bugner det her inne i konferansesalen. Og ett av de selskapene som jeg ikke kjenner så godt fra før av, er xsecure. Og jeg har møtt Daniel Nilsen. Hva er xsecure for noe?
Daniel 20:31
xsecure er en moderne alarmmottakerbedrift. Vi er ett av to selskaper som leverer alarmer direkte til 110, brannvesenet.
Martin 20:45
Okei, så det er brannalarmer dere primært driver med?
Daniel 20:47
Ja, det er en selvbetjent plattform, hvor man kan endre kontaktpersoner, hvor alarmen skal til, hva slags abonnement man bruker. Alt selvbetjent.
Martin 21:01
For på pulten din her nå, eller bordet ditt, messestanden din her nå, så har du en hardwareboks.
Daniel 21:06
Her er hardwaren vår. Dette er jo på en måte den store senderen vår. Den har jo da opptil 30 innganger og utganger.
Martin 21:14
Okei, så da er det rett og slett et kretskort som har innganger og utganger på seg?
Daniel 21:15
Kretskort, ja.
Martin 21:17
Det er et batteri i tilfelle strømmen går.
Daniel 21:20
Denne versjonen er 230-voltsversjonen, så den har egen 12 timers batteribackup.
Martin 21:24
Okei, og så har du et modem da? Eller det er …
Daniel 21:27
Dette er egentlig bare en omformer fra 230 volt til 24 volt. Så dette er den store versjonen. Så har vi også to lignende av den versjonen som har 6 innganger og utganger.
Martin 21:38
Men primært sett så er det en IoT-enhet med innganger og utganger som går rett opp i skyen. Og da kan du for eksempel koble inn en brann eller en adgang eller en pumpe som har stoppet.
Daniel 21:49
Absolutt.
Martin 21:49
Men disse, når du sier digitale utganger, kan du faktisk gjøre noe når alarmen går også? At du kan starte en alternativ prosess?
Daniel 21:54
Ja, ja. Du har full oversikt over alle slags alarmer som går via plattformen vår. Dette er en teknisk alarmoversikt der man får kommunikasjonsbrudd, brannalarm og alt mulig.
Martin 22:08
Ja, for nå når vi ser på plattformen din, så er det på en måte et hjemmebilde med et kart.
Daniel 22:12
Ja, dette er startsiden.
Martin 22:13
Masse bygg i hele Norge fra …
Daniel 22:15
Dette er jo mye demoer hos oss da. Så når man flytter musa over, så vil man gå til den enkelte lokasjonen. Inne på hver lokasjon skal man se de siste hendelsene.
Martin 22:26
Kjempespennende!
Daniel 22:27
Endre på skjemaet som går til 110. Selv administrere alle inngangene. Og også en funksjon som er veldig unik for oss, er at du kan sette én og én inngang i en tidsinnstilt service.
Martin 22:39
Okei, spennende!
Daniel 22:39
For eksempel …
Martin 22:41
Sprinkleralarm og sprinklertest og sånne ting.
Daniel 22:43
Ja, hvis man skal drive årskontroll, for eksempel da. Så slipper man å måtte ringe brannvesenet for å si at nå holder vi på med årskontroll. Så kan man sette den i et par timers utkobling og slippe den telefonen da.
Martin 22:55
Ja, det er smart.
Daniel 22:55
Så du kan jo spare deg opptil to telefonsamtaler hver gang da.
Martin 22:59
Og hvis noen har lyst å lære mer om dere, så er det inn på xsecure.no.
Daniel 23:02
xsecure.no.
Martin 23:03
Super! Daniel, tusen takk for praten.
Daniel 23:05
Lykke til videre på FDVkongressen. Takk skal du ha!
Martin 23:08
Sees vi til middagen.
Daniel 23:09
Ja.
Kristian Vennemoe fra Å Energi: Ny tariff for strøm kommer! Du må lære deg å elske sekunddata!
Tommy 23:12
… Kristian Vennemoe tilbake i Praktisk PropTech. Siste episode var faktisk den gangen du reiste til Kielfergen.
Kristian 23:18
Ja.
Tommy 23:18
Jeg var på PropTech Summit, og vi måtte splitte oss opp.
Martin 23:21
Og da het selskapet Glitre Energiløsninger. I dag er det Å Insight, en del av Å Energi. Og du har også holdt innlegg her i dag?
Kristian 23:30
Yes, det stemmer.
Martin 23:31
Foredraget ditt heter jo: «Hva ser en data scientist i dataen?» Og da viser du ganske mange spennende oppdagelser i energidata som dere har sett nå med granulær måling på Norsk Maritimt Museum.
Kristian 23:46
Ja, jeg er jo ikke data scientist selv. Jeg sa jo det på scenen også, så mye av det som er på de slidene, skjønner jeg ikke helt hva betyr. Og vi har hundrevis av slides fra Norsk Maritimt Museum. Og det vi ser, er jo sånn som man typisk ser, da, at det er ting som ved et uhell er innstilt feil. Teknisk utstyr som ikke opererer som det skal fordi det er defekt, og bare ting man setter spørsmålstegn ved. Jeg er jo heller ikke energirådgiver, så jeg vet ikke helt hvorfor, om det kanskje skal være sånn. Skal vi alltid ha 40 kilo grunnlast som går til varmtvannsbereder? Jeg vet ikke, jeg.
Tommy 24:21
Det høres ut som en eller annen pumpe som pumper rundt på denne varmen i hvert fall, så vidt jeg ser nå. Men en ting som jeg virkelig bet meg merke i, da spisset jeg ørene, for jeg har alltid likt sekunddata, og vi har jo snakket om dette lenge. Vi møttes jo faktisk på Driftskonferansen. Da het selskapet GBS. Stemmer ikke det? Green Building Solution.
Kristian 24:40
Yes!
Tommy 24:40
Ti, tolv år siden. Og jeg husker jeg ble ganske overrasket og imponert over det foredraget du holdt da. Da husker jeg du presenterte deg selv som en økonom som hadde begynt å bli glad i energidata.
Men det du sa i dag, var at timesdata, det er det bransjen vår opererer med i dag. Det er det som er tariffen. Det er det vi betaler for. Men det er ikke lenge til vi snart skal betale for 15 minutters intervaller. Altså, det blir mer og mer granulert også på måten vi betaler strømmen vår på. Kan du fortelle litt mer om det?
Kristian 25:10
Altså, vi har effekttariffen, som er det høyeste i dag, i timen du har gjennom måneden, hvor du betaler et ganske betydelig beløp, i hvert fall som bedrift. For hvor høyt er forbruket mitt der? Og der er det vedtatt at det skal endres til 15 minutters intervaller. Og jeg vet ikke helt når det blir implementert, men realiteten er at vi optimaliserer byggene våre i dag for å glatte effekt. Alle snakker om at vi skal glatte effekt, men vi glatter jo feil effekt.
For vi glatter timesverdien på feil tid av døgnet, og det er 15-minutteren som du kommer til å smelle på. Og det vi også ser, er at de 15 minutters intervallene veldig ofte er mye høyere enn når du glatter over timen.
Tommy 25:49
Du viste jo et eksempel bare på Maritimt Museum, at fra timesdata til 15 minutters intervaller, så var jo det en helt annen effekttariff kanskje. Der vi gikk fra, var det 40 eller 80 kilowatt opp, eller noe sånt?
Kristian 26:00
Ja.
Tommy 26:00
Det var ganske store data.
Kristian 26:01
Betydelig forskjell, altså. Og det er sånn typisk, der er det en ting. Det er en komponent, en hel styrbar komponent, som står bak det avviket. Så der kan vi få kontroll på det hvis vi har dataen da, som viser det.
Martin 26:14
Så det er mange gårdeiere som kommer til å gå på en smell når vi går over til 15 minutters intervall, hvis man ikke begynner nå å tenke og kanskje måle på dette intervallet allerede i dag.
Kristian 26:23
Ja, og så skal jeg komme med en annen påstand, og det er at det er ganske mange gårdeiere som kommer til å gå på en mye større smell når AI i bygg begynner å tas i bruk for å løse problemer i en mye større grad enn vi gjør i dag. Spesielt knyttet til faktisk styring, optimalisering, energieffektivisering. For når vi sitter da og ikke har akkumulert gode data, så må vi begynne på scratch. Og det tar tid.
Data har verdi når det begynner å bli mengde, og AI kan agere hvis du sitter der og har et par års historikk med gode data, med god metadata i høy oppløsning. Da kan du ta de verktøyene i bruk. Men hvis du sitter der, og det er andre aktører som har det, og så kommer verktøyene, så tar de det i bruk, så vil du bli sittende med de mest ineffektive byggene. De minst energieffektive, de minst ESG-rapporteringsvennlige i henhold til EU-direktiver. I verste fall så får du sånn som i England, da, hvor det blir ulovlig å leie ut hvis det ikke er bra nok.
Tommy 27:18
Jeg fikk en mail av en Praktisk PropTech-lytter. Et fantastisk menneske, Martin, som driver et hotell. Kan du tippe hvem dette her er?
Martin 27:27
Dette her er Tord Moe Laeskogen på Sundvolden Hotel.
Tommy 27:31
Og han sendte meg faktisk en mail i forrige uke. Da hadde han vært på, tror det var et seminar med Ringerike Kraft, og da så han denne effekttariffen. Han sa til meg: «Vet du hva, Tommy? Jeg kommer til å betale mer for å få energien ut til meg, enn det jeg betaler for faktisk å bruke energien.» Det er egentlig akkurat det du sier, den nettleien, tariffen.
Så jeg ser også at gårdeiere, eller, det er ikke alle som er så fremoverlent som Tord. Men de som er litt fremoverlent nå, de ser allerede dette og begynner å bli litt nervøse. Og hva er ditt tips og råd til gårdeiere sånn som Tord, som ser at dette kommer til å bli dyrt, og at det kommer til å forandre litt måten man egentlig må tenke på?
Kristian 28:07
Heldigvis er det masse muligheter oppi dette også, og jeg er jo en teknologioptimist, 100 prosent. Og som kommer fra energibransjen også, da, hvor jeg har en stor tå i det bassenget. Det er jo at det skjer så mye. Vi kan begynne å tjene penger på å skru av ting.
Har vi gode data og har vi god styring, så kan vi få betalt av nettselskapet for å være en del av det smarte nettet gjennom det som heter et fleksibilitetsmarked, for eksempel. Batterier kommer inn. Pluss at den bilparken som nå bare står og lader, kan mate andre veien også, og kuttes og styres. Så vi har muligheter her som blir kjempestore de neste årene, og ting som ikke har vært mulig fordi vi ikke har hatt teknologien.
Martin 28:53
Avslutningsvis: Et sitat som nesten har blitt en catchphrase for deg, Kristian, som du også nevnte nå på scenen, er at energidata, det er ferskvare. Hva legger du i det utsagnet ditt der?
Kristian 29:10
Det er bare det at vi er kjempegode på energieffektivisering, og vi skal være så glad for at vi er det. Og i Norge er vi gode på det, og vi bryr oss om det. Og byggeiere har tatt milevis store steg de siste ti årene på å være proaktive. Men veldig mye av kartleggingen vår og veldig mye av arbeidet vårt er fremdeles ikke datadrevet, og da blir det øyeblikksbilder.
Og når du går gjennom et bygg og for eksempel fanger energityven, fantastisk tiltak, så går du på natten. Men da går vi sekvensielt gjennom et bygg på ett tidspunkt, på én natt, og så får vi et øyeblikksbilde som ikke engang er simultant i bygget. Det er ulik tid på natten gjennom bygget.
Og den ferskvaren her, det er at bygget er forskjellig hele tiden, dag til dag. Alt er dynamisk. Det er et helt dynamisk univers, og vi må ha data sånn at vi kan ta det fersk. Det er ikke dataen kanskje som er ferskvare, men hvordan bygget agerer i det hele tatt.
Martin 30:03
Hele tiden operere med live data.
Kristian 30:05
Yes. Høy oppløsning, og vi gjør det i alle andre domener.
Martin 30:10
Åh, for en innsikt man får da! Det var så lærerikt. Da hører jeg klokkene ringe. Vi skal tilbake inn til siste del av FDVkongressen. Tusen takk, Kristian.
Kristian 30:19
Takk, takk!
Martin 30:19
Tusen takk.
Rolf og Rolf fra Energy Manager: Energiledelse er superviktig!
Martin 30:23
Vi fortsetter vår vandring nedover korridorene her på FDVkongressen, og har kommet til en veldig lilla stand. Energy Manager står det på flyeren, og jeg står her med Rolf. Jeg ser det er en annen Rolf her også, men han ville ikke prate i mikrofonen enda. Får se om han blir litt ivrig etter hvert. Rolf Paulsen fra Energy Manager. Fortell meg litt: Hva er Energy Manager?
Rolf Paulsen 30:44
Jo, takk for at du spurte, og takk for at du kom til oss. Vi har en helhetlig plattform for energi- og miljøledelse, og egentlig en veldig spennende plattform som tar for seg egentlig alt du trenger for å drive energi- og miljørapportering og drive med energieffektivisering.
Martin 31:03
Så har dere da sensorer på bygget til å hente inn data?
Rolf Paulsen 31:06
Nei, vi benytter oss av eksisterende sensorer og kan koble oss til egentlig stort sett alle de andre leverandørene som er her på FDV-konferansen.
Martin 31:14
Så dere prøver egentlig å være et samlingspunkt, ikke bare for energidata, men også for vannforbruk og kanskje også inneklimadata, i ett og samme sted.
Rolf Paulsen 31:21
Det stemmer, det stemmer.
Martin 31:23
Og her bak på skjermen ser jeg at det er et kart over Sarpsborg kommune, og da er det ganske mange forskjellige bygg. De fleste er grønne, men det er ett som er rødt her. Så hvis vi zoomer inn på det: Hvorfor er dette bygget rødt?
Rolf Paulsen 31:39
Da hiver jeg over ordet til den andre Rolf.
Martin 31:42
Det er Rolf to. Rolf Halvorsen. Hei.
Rolf Halvorsen 31:44
Hei! Nei, grunnen til at det bygget var rødt, var rett og slett at det hadde et for høyt forbruk på energi i forhold til den utetemperaturen som det normalt lå på.
Martin 31:54
Så navnet på alarmen her på skjermen er ET-kurvealarm. Og det betyr at det er innenfor det normale. Det er forbruket nå i forhold til utetemperaturen som er utenfor de normale grensene.
Rolf Halvorsen 32:04
Det ligger høyere enn det det har gjort med tilsvarende utetemperatur.
Martin 32:08
Og har vi noen formening allerede om hva som skjer på det bygget? Eller er dette nå en oppgave for driftsavdelingen, å gå på det bygget og se om det er noe som har skjedd?
Rolf Halvorsen 32:16
Da er jo det en oppgave å få analysert, først og fremst, videre i våre programmer da. Ikke sant? Okay, du går inn og ser på hvor høyt dette ligger i forhold til hverandre. Du ser på døgnprofiler. Og dersom du har på en måte undermålere i form av ventilasjonsanlegg, i form av varmeanlegg, så går du inn og begynner å finne ut av: Hva er det som egentlig har skrudd seg opp, siden du har fått det forhøyede forbruket?
Martin 32:37
Jeg har en hypotese, en tanke. Kanskje det er reima på en roterende varmegjenvinner som har røket, og da kunne man fort gå opp i forbruket på et bygg.
Rolf Halvorsen 32:46
Det kunne det vært, men det kunne også vært for eksempel at varmepumpa stopper. Koblet til fjernvarme. Men brukeren merker det ikke i det hele tatt, for de har det like fint.
Martin 32:54
Så her minimerer man tiden hvor noe feil står på bygget, og man ser på energiforbruket.
Rolf Halvorsen 32:58
Helt riktig.
Martin 32:59
Tusen, tusen takk til Rolf ganger to. Lykke til videre på FDVkongressen! Energy Manager er en meget lilla plattform for god kontroll på energi- og miljødata på bygget.
Rolf Paulsen 33:09
Kjempeflott. Takk!
Enikő Weisz og Lars-Christian Ryland fra KPMG: Microsoft Copilot. Hvordan praktisk bruke AI og hva er status nå?
Martin 33:12
Da har vi nettopp avsluttet Praktisk PropTech-scenen her på FDVkongressen, og for en forrykende avslutning! Vi har jo brukt de siste tre, fire årene, Tommy, til å avmystifisere begrepet PropTech eller eiendomsteknologi. Og så ser vi at vi må begynne på nytt, for det er et nytt begrep som har kommet inn: AI, KI eller KAI. Og da fikk vi et kjempebra foredrag her på slutten av Lars og Enikő fra KPMG. Veldig bra foredrag. Tusen takk!
Lars 33:36
Sjøl takk for det! Jeg synes også det er utrolig gøy å se alt som foregår med PropTech, fordi AI må basere seg på noe òg.
Tommy 33:43
Det var et taktskifte for oss, fordi i dag spilte vi inn episode nummer 100, ikke sant? Og det var jo litt symbolsk for meg og Martin. Da er jo det en ny vridning. Kanskje vi må begynne å avmystifisere litt det som skjer innenfor denne litt magiske verdenen dere to opererer i. Men en av de tingene som dere snakket om i dag på scenen, var jo Microsoft Copilot. Er det mange selskaper der ute som har tatt i bruk Microsoft Copilot, som er på en måte ChatGPT, men i Microsoft-miljøet?
Lars 34:10
Ja, altså, det som er mye av mønsteret som vi ser nå, er at veldig mange snuser på det. Og så er det sånn: Jeg har ikke lyst til å være først, men jeg har ikke lyst til å være sist. Og så har vi noen som er veldig langt fremme, så det er stor variasjon. Men i hovedsak er det mange som er litt på gjerdet ennå. Og det tror vi kommer til å endre seg nå, fordi nå i slutten av april så kommer det norsk språkstøtte, som har vært en brems for mange.
Martin 34:34
Og så p.t. bruker ikke Microsoft Copilot norsk?
Enikő 34:38
Nei, eller det er litt opp og ned. Vi ser jo at det er i en fase hvor modellen lærer. Så av og til får den med seg norsk, men ikke alltid.
Martin 34:50
Den lærer seg gradvis norsk da?
Enikő 34:52
Ja, ja.
Martin 34:53
Men i bunn så er det jo flere her som vi har diskutert litt ChatGPT med, som på en måte har vært kanskje den første generative modellen folk har opplevd. Hva er forskjellen mellom Copilot og ChatGPT, som vi kanskje har hørt litt mer om?
Enikő 35:06
Slik jeg opplever det som testbruker, er den største forskjellen at den bare er der, inne i Excel, inne i Word, inne i Outlooken min, så jeg trenger ikke å hoppe ut og inn av en løsning. Jeg kan bare bruke det. For eksempel i Outlook er det en løsning som hjelper meg å skrive bedre e-post. Og det er ikke at Copilot omskriver det, men jeg får tips og triks mens jeg skriver, eller så kan jeg åpne opp den løsningen. Så det gjør det litt lettere å endre vaner, hvis den er rett der. Det er en av de menyene egentlig, på toppen av Word og Outlook og PowerPoint.
Lars 35:43
Som copy, paste, save, ChatGPT eller Copilot.
Tommy 35:47
Men dette er jo noe vi ser også for LinkedIn, og så i går, der var det «generate text» automatisk. Så det kan hjelpe deg å bygge teksten. Og du snakket jo litt om det menneskelige perspektivet her og å prøve å avmystifisere det. Er det kanskje det som gjør at disse KI-verktøyene virkelig er i det, at de faktisk er i det programmet du er i, at du får det opp nesten som en pop-up: Trykk her, for eksempel?
Enikő 36:08
Mesteparten av det du ser, er jo kjent, og det er bare én ting som har forandret seg litt. Og det er også at du ikke trenger å copy-paste eller endre på ting. Og det er trygt. Det er innenfor samme ramme som alle de andre Microsoft-verktøyene, så du trenger ikke å bekymre deg om sikkerhet. Det er trygt å bruke. Det er også et spørsmål kanskje mange lurer på.
Tommy 36:34
Ja, for det har …
Enikő 36:35
I jobbkontekst, fordi de ikke tør å bruke det.
Tommy 36:38
Og det har nok vært et stort hinder for mange her, Lars, som vi har pratet med: «Ja, men jeg tør ikke å legge inn sånn selskapsdata i ChatGPT. Jeg tør ikke å laste opp et Excel-dokument med noe data om hva vi har. Hvor går den dataen? Hva skjer med den?» Men det er vel noe som Microsoft har prøvd å ordne med Copilot.
Lars 36:56
Helt riktig, det er spot on! Så det er også en stor forskjell. For i ChatGPT, der kan vi ikke bruke noe selskapsdata. Vi har jo jobbet med mange kunder som har masse data, og vi har ikke tenkt at noe av det skal prosesseres på den måten. Mens det vi ser med Copilot, er at hensikten med den løsningen er at du også skal kunne prosessere dine data, inkludert sensitive data.
Så jeg har en separat bruker for alt nå, for vi er i en tidlig fase. Men den har jo tilgang til for eksempel chatloggen min og sånne ting. Men det er jeg ikke bekymret for, for den hører til meg som personlig bruker og har mine tilganger. Så når du går på ChatGPT og spør: «Ja, kan du lage en stillingsannonse?», så gjør den det. Men jeg kan spørre: «Kan du lage en stillingsannonse for KPMG sånn som den jeg lagde i fjor? Her er den.» Og så har den tilgang fra før. Og alt er innenfor trygge rammer, ja.
Tommy 37:49
Det slår meg nå, Martin, at bergensere høres fantastisk bra ut på podcast. Vi er ganske heldige som har en co-vert …
Martin 37:57
Co-host, ja.
Tommy 37:57
Hører jeg så bra ut?
Martin 37:58
Ja.
Tommy 37:58
Litt sånn trygghet også.
Martin 38:00
Ja, det oser av selvtillit og teknologikunnskap, Tommy. Det passer.
Tommy 38:05
Vi står jo ved siden av hverandre her på denne scenen, men …
Martin 38:07
Se, det gløder.
Tommy 38:09
Men for å ta oss litt tilbake. Det er jo sånn, Martin trodde jo en gang at Yahoo var det som vant. Har du fortsatt den hotboydrammen@yahoo.com-mailen?
Martin 38:22
Nei, det var hotboydrammen2.
Tommy 38:23
Kom igjen!
Martin 38:25
Jeg har den første, faktisk.
Tommy 38:27
Du har den. Har du vært i Drammen, da? Men det var jo, ikke sant, vi snakket om det på starten her, at det å google, det er noe vi sier og sånt. Men det er jo ikke et ord engang. Det er jo Googles, eller nå har det kanskje blitt et ord også. Men at disse KI-ene og AI-ene blir like populære eller like vanlige som å google. Det å GPT-e seg, eller hva dette ordet blir. Men den gangen var jo det AltaVista, det var Yahoo!
Lars 38:49
Ask Jeeves.
Tommy 38:49
Ask Jeeves, og Google. Og så var det Google som på en måte fikk majoriteten …
Lars 38:56
Og vant.
Tommy 38:56
Og vant.
Lars 38:56
Ble den dominerende plattformen, ja.
Tommy 38:58
Og det er det store spørsmålet her, som jeg har lyst å stille: Hvem er det som vinner om tre år? Og da er det bare fasiten, ingenting annet.
Lars 39:06
Eller hvordan navigere denne jungelen med valg som vi har i dag, da? Ja, altså, vinnerne, håper jeg, er alle oss som sitter og bruker det. Men hvis vi skal snu det til leverandørsiden, så tenker jeg, det vi egentlig er ute etter, det er helt umulig å si. Alle bytter navn på alt. Det kommer nye ting hele tiden. Man har ting som vi vet kommer, for eksempel dette med språk til video. Det skjer så fort, det er ingen som kan si.
Men i dag er det faktisk Microsoft sin Bing som er den største innenfor naturlig søk og naturlig språk. Og det som er litt interessant med det, er jo at det er ingen som sa: «Nå skal jeg gå og binge noe.» Det var jo Google.
Tommy 39:46
Det tror jeg betyr noe helt annet, skjønner du.
Lars 39:47
Ja, ja. Men nå er det en stor, stor fordel der, at de kan brukes både privat og på jobb. Men det er selvfølgelig på forskjellige betingelser for det, da.
Martin 40:00
Ja. Lunsjen er servert på FDVkongressen 2024. Vi har siste bolk av programmet. Vi skal ta en kjapp runde på messeområdet, Tommy. Du må si tusen takk, Lars, Enikő. Gå og få deg noe mat, og så skal vi kanskje gå og binge litt, eller kanskje AI litt også.
Lars 40:16
Tusen takk, ja!
Enikő 40:16
Selv takk.
Mats Celius Oshaug, prosjektleder hos FDVhuset AS: Vi avslutter dagen før avreise til Sortland!
Tommy 40:19
Hvordan føles det, Martin, når vi er ferdig? Vel blåst! Litt trist?
Martin 40:24
Litt trist. Litt sliten, men veldig, veldig glad inni meg. Liksom her nede. Det er en sånn glede.
Tommy 40:29
Godfølelsen.
Martin 40:30
Godfølelsen.
Tommy 40:32
Mats, hva føler du her nede?
Mats 40:34
Vi har landet to dager med fest og moro for FDV-bransjen. Det ble akkurat det vi tenkte, med krydder på toppen. Ja. Det er helt nydelig.
Tommy 40:47
Har du tatt pulsen litegrann på deltakerne? Er de fornøyde?
Mats 40:50
Ja.
Tommy 40:50
Vi har jo dykket dypt inn i KI-verdenen.
Mats 40:53
Ja, ikke sant, folk har lært. De har fått nye spørsmål å ta med seg hjem på jobb. Og så gleder vi oss til at de skal komme tilbake til neste år og fortelle oss hva de har brukt. Og så skal vi utfordre dem på nye ting til neste år. Vi skal snakke med både dem vi kjente fra før av og alle de nye folkene vi har blitt kjent med i løpet av det neste året. Og så skal vi selvfølgelig møtes igjen i 2025.
Tommy 41:18
Du kan si at det er veldig lett når du er sjef. Da får du mye ære og glede. Men det er jo to personer som på en måte har fått tannhjulene til å gå, gjort den skitne jobben på bakerste rad. Møte inn, møte ut, møte inn, men ikke liksom fått æren oppe på scenen. Og det er jo Susanne og Mats. Dere har jo stått på nå i et år for å egentlig bygge denne konferansen. Vi har jobbet masse sammen. Hver fredag, høydepunkt, da har vi møtet vårt.
Martin 41:43
Ja, ja, ja. Ukens happy ending, som jeg liker å si, Tommy.
Mats 41:45
Ja, ja. Det er deilig. Det er godt å liksom ha dette arbeidsmøtet og møtes. Fint å arbeide med dere, internt for oss. Se hva som skjer, fot i bakken, og bare bekrefte at mye av det vi gjør, er gøy da.
Martin 42:00
Men det å lage en møteplass for alle oss som har en forkjærlighet for de tre bokstavene F, D, V, det skjer ikke av seg selv. Det er jobb og arbeid. But it pays off. For tenk, nå er LinkedIn liksom full. Alle reiser hjem med nye venner. Halsen er litt sår, Mats.
Mats 42:18
Ja, det …
Martin 42:18
For du har gitt alt.
Mats 42:19
Ja, ja, ja.
Martin 42:19
Men …
Mats 42:19
Spesielt når vi spilte i går.
Martin 42:22
Ja, men jeg tenker nå skal vi avslutte denne episoden. Og vi avsluttet jo dagen i går med litt på tematikken, med litt kreativitet. Møteplass. Vi hadde da laget årets russelåt for FDVkongressen, hvor vi da oppdaget, før toget går av skinnene, et nytt KI-verktøy, suno.com. Og med en kjapp setning så satte vi tonen for hvordan vi ville at festen på FDVkongressen i går skulle bli. Og dæven, det ble den! Så jeg tenker med det, Tommy, vi avslutter episoden, og så spiller vi russelåten FDVkongressen.
Tommy 42:54
Men alltid litt med varsel, for jeg har sunget denne gjennom hele natten. Den er veldig avhengighetsskapende, men jeg tror vi må avslutte med den her.
Mats 43:00
Ja, det var helt nydelig.
Martin 43:02
Men med det fra FDVkongressen 2024: Mitt navn er Martin.
Tommy 43:05
Og mitt navn er Tommy.
Mats 43:07
Og mitt navn er Mats.
Martin 43:08
Og dere har nettopp hørt på:
Alle 43:10
Praktisk PropTech!
Martin 43:13
Spill russelåt.
Tommy 43:15
Tikka tik.
