Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 01:04.
Klar tale! Omluft er mulig. La oss drepe den første påstanden!
Tommy 00:00
Men sånn kort oppsummert til den lytteren som lurte på om omluft, om det er mulig, så er jo det egentlig det at …
Jon-Viking 00:04
Omluft er definitivt mulig, og noen behandler det som om det var … Altså, det er den samme luften du puster i, som du bare får tilbake igjen. Så med mindre den er tilsatt cyanid på veien, så er det jo ikke farlig. Hvis det er farlig, så er det livsfarlig der du oppholder deg, så da må du komme deg ut.
Jeg fikk et spørsmål for en tid siden. Det var i forbindelse med en fotballstadion, idrettsstadion. Kjempesvære arealer under tribunene som skulle ventileres. Og normalt så var det ti personer der, og de torde ikke å bruke omluft. Jeg skrev lange mailer og prøvde å forklare dette, og jeg mener, og er helt tydelig på, at ordlyden i plan- og bygningsloven i TEK overhodet ikke er til hinder for dette. Når direktoratet og Arbeidstilsynet svarer noe annet, så er det rett og slett fordi de ikke forstår hva som står der. Det er min uærbødige påstand. De tolker det helt feil.
Tommy 01:04
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 01:08
med Martin og Tommy.
Tommy 01:09
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 01:12
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 01:16
forvalte
Martin 01:16
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 01:20
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 01:22
og fra utlandet
Tommy 01:23
og hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 01:27
So let’s go!
Tommy 01:29
Da, er du klar for ilddåpen?
Jon-Viking 01:33
Ja, det vil jo vise seg da.
Martin 01:36
Ilddåpen er vel blitt gjort.
Tommy 01:37
Ilddåpen er blitt gjort. Visste du at …
Martin 01:39
Det er konfirmasjonen, dette?
Jon-Viking 01:40
Dette er konfirmasjonen.
Tommy 01:42
Jeg tenker en god episode starter alltid med litt fun fact.
Martin 01:45
Ja.
Tommy 01:45
Og vet du hva dagens fun fact er?
Martin 01:47
En god episode starter vel med en introduksjon.
Tommy 01:49
Jo, men denne episoden … Tingen er at denne fun facten her, den er egentlig at introduksjonen trengs ikke.
Martin 01:54
Nei.
Tommy 01:55
For den jevne Praktisk PropTech-lytter, så hadde vi en episode, og det var episode nummer 25, Ventilasjon, med Jon-Viking Thunes, som er tilbake i studio. Og det var faktisk den mest lyttede episoden i hele 2023.
Jon-Viking 02:10
Ja, det må jeg si. Det var overraskende, altså.
Tommy 02:13
Er ikke det gøy?
Jon-Viking 02:14
Jo, det er jo kjempegøy. Men …
Martin 02:16
Men fun facten er vel at episoden kom i 2022.
Tommy 02:19
Det er det verste.
Jon-Viking 02:20
Ja, det er så lenge siden.
Tommy 02:21
Ja, så han ble faktisk mest avlyttet året etter, til og med.
Martin 02:25
Det er jo to tidsregninger da. Det er noen som refererer til Jesus. Vi tenker episoder.
Jon-Viking 02:31
Ja.
Martin 02:31
Og dette er jo da 75 episoder siden, faktisk, Jon-Viking.
Jon-Viking 02:35
Ja.
Martin 02:35
Det er mye som har skjedd på 75 episoder.
Jon-Viking 02:37
Det er et gammelt bergensk uttrykk som heter «Høyre, kan ikke vi hipse deg i låret?»
Martin 02:43
Det skulle dukke opp.
Tommy 02:45
Nå ble vi faktisk advart. Altså sånn, vi skulle egentlig ikke fortelle dette.
Jon-Viking 02:49
Nei, det er på grensen nå.
Tommy 02:50
Det er på grensen. Men det er jo litt det som er gøy. Vi har fått inn masse kommentarer, og vi har fått litt sånn ymse. Vi må få han vikingen tilbake i studio, har vi fått beskjed om. Vi vil høre mer om luft. Vi vil lære mer om ventilasjon. Vi har lyst til å høre om omluft. Vi har lyst til å høre om luftmengder, og vi har lyst til å høre om vi bygger byggene våre rett og slett for komplisert.
Har barn blitt kalt opp etter podcast episode 25????
Martin 03:12
Så er det vel en lytter også som har sagt at «jeg har lyst til å høre mer av den mannen som har gitt navn til mine barn», fordi det er også …
Jon-Viking 03:21
Herregud!
Martin 03:21
Det er flere som har hørt. Jeg har hørt rykter om at det er noen som har blitt inspirert, bransjeinspirert, og faktisk navngitt sine barn etter å kanskje ha hørt episoden, men i alle fall hørt deg tale om ventilasjon.
Jon-Viking 03:32
Det kan hende.
Martin 03:34
Ja.
Tommy 03:34
Nei, ikke det, det kan vi bekrefte.
Jon-Viking 03:35
Tror jeg skal avstå fra å kommentere det noe.
Tommy 03:38
For dette har vi hørt rykter om.
Jon-Viking 03:41
Ja. Jada, det kan vel hende. Jeg tror det har mer med navnet å gjøre enn med meg.
Men jeg synes det er veldig kjekt å høre de tilbakemeldingene som dere har fått. Fordi at jeg har jo alltid hatt tro på at det er lurt å prøve å fjerne litt faguttrykk og prøve å snakke litt rett ut. Hva er det egentlig vi driver med? For det er klart, når vi snakker fag, så blir det ofte veldig utilgjengelig for alle som ikke er inne i den boblen. Det gjelder selvfølgelig alle fag. Og også vårt.
Bygger vi for komplekst?
Tommy 04:17
Men det er jo egentlig rett på, hvis vi skal gå litt rett på sak da. Synes du vi bygger byggene våre for komplekse?
Jon-Viking 04:25
Det har vært en, kall det diskusjon, eller i hvert fall noe som vi har vurdert i mange år, i mange sammenhenger. Og svaret på det er nok delvis ja. Og så kommer det litt an på hva vi bygger. Fordi at hvis vi bygger en skole i en liten kommune som alle vet har begrensede ressurser, og i hvert fall begrensede ressurser til å drifte byggene sine: Det er ikke et prioritert område. Det er veldig prioritert å åpne nye bygg. Og det er klart at hvis vi da bygger bygg som krever rett og slett høy kompetanse for å drifte det, så finnes gjerne ikke den kompetansen i kommunen. Da mener jeg jo at da bygger man et feil bygg, eller feil type bygg, for den byggeren.
Utfordringen er jo at alle i dag skal oppfylle etter hvert ganske heftige krav både på klimaregnskap og energiforbruk, og de skal oppfylle de samme kravene til inneklima og innemiljø og den biten der. Så det er klart at det er en utfordring. Vi må hele tiden løpe etter de siste kilowattimene, og vi må oppfylle BREEAM-krav og alle disse her. Så det å gjøre byggene mest mulig robuste og selvgående, det er selvfølgelig en kjempeutfordring.
Martin 05:48
Men for å være konkret og praktisk når vi snakker om kompleksiteten: Nå nevnte du kompetanse til drift og vedlikehold, men det er vel også kostnad til drift og vedlikehold. Hva kan fort bli for komplekst, for å sørge for at man …
Jon-Viking 06:02
Du kan selvfølgelig si …
Martin 06:03
… går lenger.
Jon-Viking 06:03
Ja, for å liksom ta ytterpunktene da. Så kan du si at hvis du har et bygg, det kan være et hvilket som helst bygg, med ti rom som brukes helt forskjellig, så kan man enten velge å bygge ti ventilasjonsanlegg, ett lite anlegg for hvert rom, som er tilpasset det. Det rommet kan ha en veldig lav grad av elektronikk og styringsmekanikk, for det skal bare oppfylle brukskravene i det rommet. Eller du kan lage et felles anlegg med ganske avansert styring og regulering for å sikre at alle de byggene samtidig får det de trenger av luft og temp, varme og så videre. Og det er klart at det siste eksempelet gir en mye mer teknisk komplisert innretning. Men samtidig så er det sannsynligvis også det økonomisk mest optimale.
Så det blir jo hele tiden en avveining mellom hva som er riktig. Så det er faktisk en sak som vi ofte, jeg tør vel ikke si at vi alltid gjør det, men veldig ofte så prøver vi å tenke littegrann på: Hvem er det vi bygger for? Og hvor langt er det riktig å gå her? Fordi at det er klart, vi skal oppfylle strenge krav. Men det er samtidig også et faktum at rent teknisk så kan vi godt bygge mye bedre, enda bedre enn det vi gjør i dag. Og det er ikke nødvendigvis kravene i teknisk forskrift som styrer oss. Det er egentlig begrensning på økonomiske midler.
Glemmer vi brukeren? Bygger vi for ingeniøren eller drifteren?
Tommy 07:34
Når jeg begynte med byggautomasjon, da følte jeg at vi var på en sånn hype der vi skulle gjøre ting veldig avansert. Og jeg husker da jeg skulle prøve å drifte og forvalte Krinkelkroken i Bergen, så var det sånne glykolgjenvinnere. Og det var jo rett og slett at vi gjenvunnet væske. Og så var det en eller annen som hadde tenkt noe kjempesmart: at hvis varmtvannstanken var lavere enn den temperaturen på sommerstid, så skulle det inn på en varmtvannstank, inn på vekslere. Og det var så mye greier som skulle skje. Så gjorde vi en ombygging der, gjorde det veldig enkelt etterpå.
Og så er det klart at i teorien så ville jo det kanskje vært en god energiløsning i noen tilfeller. Så noen prosent her og noen prosent der. Men burde vi kanskje tenkt litt sånn 80/20-regelen igjen? At gjør vi 20 prosent, så får vi 80 prosent gevinst. Mens de siste 20 prosentene, det koster kanskje mye, og så øker det kanskje litt kompleksiteten?
Jon-Viking 08:22
Joda, det er ikke tvil om det. Og du kan si at hvis du slipper en ingeniør løs med sin kreativitet, og tro det eller ei, ingeniører kan være ganske kreative faktisk, selv om folk har en oppfatning av at man er så bakstreversk og tung i ræva. Men det er jo rett og slett fordi at man hele tiden jobber innenfor veldig strenge krav til økonomi. Hvis man blir sluppet løs som ingeniør, så vil man som regel lage altfor kompliserte, altfor avanserte anlegg, rett og slett fordi at du ønsker å tilpasse enhver del av anlegget til det det skal løse. Og så må du finne en balanse mellom det og det som er økonomisk, det som oppdragsgiveren din er villig til å investere, og hva som faktisk er fornuftig i en sånn livssyklusanalyse og så videre.
Så det korte svaret på spørsmålet ditt er nok at vi ofte lager det for komplisert. Og det er ikke så lenge siden jeg ble kastet inn i en jobb der vi så på blant annet et varmeanlegg. De prøvde å forklare meg hvordan det skulle fungere, og jeg regner meg selv som nokså oppegående. Jeg har vært med på mange varmeanlegg. Til slutt så måtte jeg si at hvis jeg ikke klarer å skjønne dette her, hvordan tror dere at de som skal drifte dette kan skjønne det? Så da gjorde vi en del grep for å forenkle det.
Tommy 09:52
Vi har nylig hatt en episode om simulering av bygg. Og der kjente jeg meg litt igjen. Jeg har jo en sånn litt halvmorsom eller halvtrist sad fact.
Jon-Viking 10:02
Ja.
Tommy 10:02
Er det kanskje sad fact?
Jon-Viking 10:03
Ja.
Tommy 10:04
Ja, og det var jo rett og slett det at … Dette gjør jeg hjemme hele tiden. Programmerer masse kult. Det er kjempekult! Men så kommer det et gitt scenario der det ikke virker så bra. Og et eksempel på det er jo at når jeg kjører inn og ut av garasjeporten min, så åpner og lukker garasjeporten seg av seg selv. Og det fungerer helt utrolig bra. Helt til min kone skulle kjøre ut rett etter meg, og jeg stenger ned garasjeporten automatisk, og hun prøver å rive den ut. Og så når hun prøver å rive den ut, så sitter han fast i bagasjerommet. Så prøver hun å rive den inn igjen. Og det var jo en litt sånn konsekvens av å kanskje tenke litt for kreativt.
Jon-Viking 10:36
Ja, så det var faktisk din skyld?
Tommy 10:38
Nja, det er vi ikke enige om.
Jon-Viking 10:39
Det var du som programmerte garasjeporten?
Tommy 10:41
Ja.
Jon-Viking 10:41
Ja.
Tommy 10:42
Så vi er enige om at det var litt uheldig.
Jon-Viking 10:44
Ja.
Tommy 10:44
Og at det ble veldig dyrt. Men hun fikk seg en ny garasjeport som var svart, og det var det viktigste vi konkluderte med.
Jon-Viking 10:49
Okay, ja ja.
Tommy 10:50
Men i sånne scenarioer så begynner jeg å tenke litt at det enkle ofte er det beste. Men det å kunne simulere ting: Har du troen på at vi burde vært flinkere og simulert forskjellige parametere? Utendørs luft, vann, ulike scenarioer.
Jon-Viking 11:06
Ja, simulere det, altså, vi simulerer jo ganske mye av alt vi gjør. Beregningsprogrammer er jo egentlig simulering av virkeligheten.
Tommy 11:14
Og da endrer dere også sånn: Nå er utetemperaturen så og så mye, så bruker vi minutter.
Jon-Viking 11:18
Ja, utfordringen i simuleringsprogram er jo rett og slett hvor nøyaktig, altså hvor god er den matematiske modellen som du bruker? Og når det gjelder inneklima, luftkvalitet, den biten der, så har vi gode simuleringsprogrammer. Som alle andre programmer: De simulerer ideelle prosesser. For det er det simuleringsprogrammer gjør. Ideelle matematiske prosesser. Og så må man jo skjønne hvordan det fungerer i virkeligheten. Det kan vi komme tilbake til.
Men varme, oppvarming og den biten der, det er ganske enkelt å simulere. Det som er mest krevende å simulere, det er faktisk kjøleenergi. Og det er rett og slett fordi at de matematiske modellene som vi bruker, altså regnemodellene, det er vanskelig å få de helt riktige. Og det er faktisk noe vi jobber med for å prøve å forbedre det. Fordi vi vet at når det gjelder ventilasjonsanlegg, varmeanlegg og den biten der, så er vi blitt ganske flinke til å dimensjonere det nokså riktig. Men kjøleanlegg er nok ofte overdimensjonerte, og sånn sett har det kostet for mye, tar for mye plass.
Men det er jo også dessverre sånn med kjøleanlegg at det krever høye effekter. Det dimensjoneres ved dimensjonerende forhold som kanskje bare opptrer to, tre ganger i året, og resten av året så går det nesten på sparebluss. Og du vet, hvis ikke du da klarer å levere de tre dagene i året, så er det det som definerer folks opplevelse av det kjøleanlegget. Da er det ræva.
Tommy 13:00
For oss på Vestlandet, Martin, så har vi bare de tre dagene.
Jon-Viking 13:02
Ja, da skjønner jeg at jeg overdriver litt.
Hva med VAV? Er det bra eller dårlig?
Tommy 13:06
Ja, det er visse tekniske komponenter på et bygg jeg har en forkjærlighet for. Min første kjærlighet var den roterende varmegjenvinneren. Og det er ikke bare varmegjenvinner; termiske gjenvinnere kan også gjenvinne kjøling på bygget. Men den andre komponenten som jeg falt litt pladask for, var et VAV-spjeld. Men jeg har også skjønt det i forhold til denne kompleksitetsbiten. Og nå går vi over på ventilasjon, veldig ventilasjonsspesifikke ting. Kan det bli for mye moro på et bygg med VAV?
Finnes det gjenvinner med mer enn 95%?????
Jon-Viking 13:37
Det kan det bli. Men jeg klarer ikke helt å se hvordan vi skal komme utenom det. Når du nevner roterende gjenvinnere først, så er jeg jo enig med deg. Det er en fantastisk oppfinnelse. Det er en fantastisk varmegjenvinner. Nå har noen produsenter kommet med en duoløsning der de lover faktisk opp i 95 prosent varmegjenvinning på maks, og der vi ligger over 90 prosent over året i et normalt næringsbygg.
Tommy 14:03
Men da er det to enheter etter hverandre?
Jon-Viking 14:04
I praksis er det det.
Tommy 14:06
Ja.
Jon-Viking 14:06
Men så er det noe bypass-spjeld og litt sånn for å slippe forbi. For det er jo ikke hele tiden vi trenger å gjenvinne.
Tommy 14:13
Nei, vi har jo …
Jon-Viking 14:14
Som vi snakket om i sted. Ja, så det er jo fantastisk. Og når vi nå snakker om SFP-tall, altså hvor mye energi som kreves til å drive vifter i moderne anlegg i dag …
Tommy 14:27
Specific fan power?
Jon-Viking 14:28
Ja.
Tommy 14:28
Specific.
Jon-Viking 14:30
Spesifikk fan power.
Tommy 14:30
Det går an å si det på norsk da. Nei.
Jon-Viking 14:32
Spesifikk vifteenergi, eller spesifikk …
Tommy 14:34
Da må vi si SVE.
Jon-Viking 14:37
Ja, ja.
Tommy 14:38
Sverige.
Jon-Viking 14:39
Vi bruker det også i varme- og kjøleanlegg, en spesifikk pumpeenergi eller pumpeeffekt. Men når vi begynte å måle på dette her for snart 30 år siden, så lå dette energiforbruket, altså denne SFP-komponenten, på 5, 6. Nå ligger han på 1, 1,5.
Og utfordringen er jo at i et moderne ventilasjonsanlegg for et næringsbygg, så dimensjonerer man det for en SFP på cirka 2. Det betyr at du må holde trykkfallet i anlegget nede på et visst nivå for å oppnå det lave energiforbruket. Og for å klare det så må du øke kanaldimensjoner litt igjen og størrelse på aggregatet. Så det er jo derfor de blir så store, for at vi skal kunne svare opp dette energiforbruket.
Men poenget er at når vi da har VAV, det vil si at det anlegget som er designet for 10 000 kubikkmeter, så vet vi jo at i et næringsbygg så er det normalt kanskje ikke behov for mer enn mellom 4 000, 5 000, 6 000 av de 10 000 kubikk.
Tommy 15:45
For samtidighetene i alle rom er gjerne …
Jon-Viking 15:48
Samtidighetene. Ja, men det kan bety at … Og det samme gjelder jo på en skole. To klasserom er fullt belagt, og de to ved siden av, der er det ingen de neste to, tre timene. Så hvis man da ikke kan tilpasse luftmengden til de forskjellige rommene, så vil man egentlig måtte kjøre på full guffe hele tiden for å sikre at de som er belastet, får det de skal. Men styringen og reguleringen av VAV-spjeldene har vist seg å være litt mer krevende enn den er i teorien.
Tommy 16:19
Men …
Jon-Viking 16:20
I teorien er det veldig enkelt.
Tommy 16:21
La oss ta en liten epost vi har fått inn, så ser vi om vi klarer å svare ut den. Og så tenkte jeg bare å definere litt. Vi har ventilasjonsanlegg, luft inn, og vi måler ofte i kubikk. Så når vi sier liksom 10 000 kubikk i timen … Og så et VAV-spjeld, det kan egentlig regulere det, gjerne fra 30 prosent av det til 100 prosent. Blir ikke det sånn?
Jon-Viking 16:42
Joda, i hvert fall.
Tommy 16:42
Som tommelfinger. Ja, og så har jeg et spørsmål nå. Dette er en praktisk prosjektleder som har et bygg. Et relativt nytt bygg, fire år gammelt. Så gikk de egentlig for liksom BREEAM In-Use og alt dette der. Og det de har funnet ut nå i ettertid, det er fire år siden, de har ikke vært fornøyd med bygget. Bygget virker ikke. Og så når de går i sømmene her, så ser de at når de har bestilt et bygg, så føler de at de har betalt litt i overkant. For når de går inn i matrisen, så ser de at til og med de minste rommene har VAV-soner. Og det blir skrevet her at til og med et ringe rom regulerte du fra maks til min, på 30 kubikk i forskjell. Er det rett og slett tatt for godt i? Og er det sånn vi burde bygge byggene våre?
Jon-Viking 17:24
Nei, det er alltid litt farlig å uttale seg om noe som man ikke har sett eller vet. Men sånn som du legger det frem, så høres det ut som det er litt sånn. Altså, du legger ikke inn VAV på et toalett, for eksempel.
Tommy 17:37
Nei.
Jon-Viking 17:38
Altså, der puster …
Tommy 17:39
Men VAV på cellekontor?
Jon-Viking 17:42
Ja, på cellekontor kan du godt ha det, altså.
Tommy 17:44
Men er det kostnytte?
Jon-Viking 17:46
Nå er det jo ikke så mye cellekontor lenger.
Tommy 17:48
Nei.
Jon-Viking 17:49
Men kostnytten? Nei, det er klart, det er alltid litt farlig, det der med priser og kostnader. Men en VAV-enhet, sånn tilluft og avtrekk inn på cellen, det blir fort noen tusenlapper. Og det er klart, hvis du regner …
Tommy 18:03
6 000, 10 000.
Jon-Viking 18:03
Hvis du regner på hvor lang tid det tar å … Men det spørs jo. Det kommer jo helt an på hvor mye det er brukt. Hvis det kontoret er i bruk hele tiden, så vil det jo spare det ned på x antall år. Hvis ikke, så vil det jo aldri spare det ned. Men hvis det er i bruk en dag i uken eller noe sånt, så har du et helt annet bilde.
En annen ting er jo at hvis du skal ventilere det kontoret fornuftig, med riktig luft, må du gjerne, sånn cellekontor, ha et sted mellom 100 og 120 kubikkmeter. Kanskje du kan gå littegrann ned i dag? Poenget er jo bare at ofte så vil det cellekontoret kanskje bli innredet med to personer. Og hvis det har vært et designkriterium, dette som Bjørbæk snakket om i dag med fleksibilitet og elastisitet og hele den biten der, så er det klart, da kan det jo hende at du har designet for en litt større luftmengde, kanskje 150, for at det rommet skal ha to personer. Og så viser det seg at det bruker aldri mer enn én.
Så hvis du da ikke har VAV, så vil jo det da gå med full belastning hele tiden. Og så er det jo dessverre sånn, det skal ikke være sånn, men så er det nå sånn. Jeg har sagt det en gang, og jeg fikk mye kjeft for det: at hvis du dimensjonerer riktig, så blir det ikke støy fra ventilasjonsanlegget i dag. Johnny Svegaard var forbanna på meg den gangen og sa at det blir det, Jon-Viking. Men det gjør jo ikke det egentlig. Men i praksis så ser vi dessverre at mange anlegg, når de går på full guffe, så er det litt støy.
Og du kan si, hvis du får littegranne støy på de varmeste sommerdagene fordi den går på full spiker, men du holder en god temperatur i rommet, så vil du stort sett få fornøyde brukere. Men hvis det ligger og støyer hele året, også når det er kjølig og fint på kontoret ditt … Så det er en psykologisk oppfatning av dette, i tillegg til energifleksibilitet. Men jeg ville nok sagt, hvis jeg skulle prosjektert et nytt næringsbygg i dag, og det var cellekontor, så ville jeg lagt inn VAV på cellekontorene. Men jeg ville sannsynligvis brukt felles avtrekk i dag. Det var jo noe som man ikke gjorde før. Og overstrømning. Og så må man bare sikre at lydkravene blir overholdt. Og sånn sett så blir jo VAV noe billigere, for du har bare en tilluft-VAV.
Og en annen ting er jo dette her med både kjøling og VAV. I mange år så har det vært for så vidt gode produkter, men kunnskapen om å bruke og drifte de har vært veldig svak og manglende, også i rådgiverbransjen. Men det har skjedd så mye nå på styrings- og reguleringssiden, og de produktene vi har i dag, også på en sånn enkel sak som VAV-spjeld, er noe helt annet. Hvordan vi måler luftmengde, altså muligheten til å få de til å fungere, er jo på et helt annet plan i dag …
Tommy 20:58
Men jeg vil …
Jon-Viking 20:59
… enn det var for bare ti, femten år siden.
Tommy 21:00
Men jeg tenker litt. Det er jo i takt med, litt sånn som jeg skisserte i sted, at i SD-bransjen så ble det veldig, veldig avansert. Så jeg begynte å bli litt mer på det at når jeg ser eksisterende bygningsmasse: Jo, møterom, kantine opp med VAV-spjeld. Kjempebra på rehab.
Jon-Viking 21:17
Altså de rommene der det typisk er veldig stor variasjon av personbelastningen. En sal, et klasserom, et fellesareal, altså sånn åpent landskap og så videre.
Tommy 21:28
Men …
Jon-Viking 21:29
Og så kan man jo selvfølgelig vurdere. Ja, skal man bruke det på …? Det kommer også litt an på hvordan du har lagt opp kjølestrategiene, ikke sant? Fordi at har du mekanisk kjøling, eller har du valgt å kutte ut det og sagt at nei, vi kjører opp luftmengden? Fordi at den meste parten av tiden da vi har behov for kjøling, så er det allikevel dessverre kaldt nok ute til at vi kan bruke luften til kjøling. Vi setter kravet inne til 26, 27 grader, og så kan vi si dessverre, det er sjelden at det er så varmt ute.
Og et vanlig bygg, et næringsbygg som ble satt opp for kanskje ti, femten år siden, hadde kanskje en såkalt balansetemperatur på 9 grader. I dag har et moderne bygg, med passivhusstandard og så videre, kanskje balansetemperaturen ned på 3, 4 grader, og kanskje enda lavere. Det betyr i praksis at ved normal bruk så vil det oppstå kjølebehov i disse rommene. Når det er høyere … Fordi varmetapet fra byggene, når de er så godt isolert, er jo selvfølgelig relativt sett mye mindre, ikke sant? Sånn at du får mye raskere effekt av varmekildene innendørs: personer, belysning, maskineri og så videre.
Tommy 22:46
Hva betyr det at balansetemperaturen er på 3 grader?
Jon-Viking 22:48
Det betyr i praksis at da trenger ikke bygget oppvarming.
Tommy 22:56
Ved 3, så grensen er 3 grader. Under 3 grader.
Jon-Viking 22:59
Ja, grensen.
Tommy 22:59
Så kan man gå helt ned i 3 grader.
Jon-Viking 23:00
Men den grensen går jo …
Tommy 23:02
Lenger og lenger …
Jon-Viking 23:03
… lenger og lenger ned. Jo bedre vinduer. Mye av dette går jo på vinduer. Nå er det jo … Ja, jeg trodde jo at alle satte inn trelagsvinduer i dag. Det viser seg at det gjør de jo ikke, men i hvert fall i næringsbygg og i offentlige bygg og så videre, så er det trelags som gjelder. Og det er jo fordi man skal oppfylle en del krav.
Tommy 23:20
Men for å avrunde den tanken rundt VAV: Nå sitter vi på kanten av Solstrandkonferansen i år, som har temaet «Oppgrader!» med utropstegn. Hva tenker du nå? Som et energioptimaliseringstiltak i eksisterende bygningsmasse som har CAV, konstante luftmengder, som har et sentralisert ventilasjonsaggregat som er 10, 20, 30 år gammelt, og konstante luftmengder gjennom hele bygget. Er VAV et nyttig verktøy for å oppgradere eller rehabilitere det bygget? Det blir jo oppgradere, ikke rehabilitere.
Jon-Viking 23:55
Jeg vil jo si at det i hvert fall er et alternativ som bør vurderes. Men det er klart, det første … Og nå vet ikke jeg i hvilken grad dere stiller et ledende spørsmål. Men det er klart, det første man bør gjøre, er å analysere bygget og driften av bygget og bruken av bygget. Og så kan det jo hende at man finner ut at bruken og driften er sånn at dette anlegget egentlig klarer vi å styre sentralt. Vi klarer å styre det med den automatikken som er på anlegget. Vi klarer å tilpasse det godt nok.
Men som rådgiver så vil nok jeg i en sånn situasjon sannsynligvis vise byggherren et par alternativer. Her er på en måte starten: Du beholder det du har, og da kan vi gjøre sånn og sånn. Vi kan tilpasse driften. Vi ser at det går altfor mange timer, eller vi kan gjerne bytte ut noen vifter eller et eller annet for å få ned vifteenergien. Og så ville jeg sagt: Men hvis du skal dit, så må vi gjøre sånn og sånn. Og da vil jo selvfølgelig det å behovstilpasse luftmengden, som vi kaller det i dag … Og det kommer jo helt an på hva type bygg det er, hvordan det er delt opp og hvordan det brukes.
Tommy 25:07
Jeg likte litt det du sa med å analysere, for det er jo noe som jeg personlig har gjort. Det er jo med masse sensorer i bygg.
Jon-Viking 25:12
Jeg visste at du kom til å like det. Det var derfor.
Tommy 25:15
Det var service, synes jeg nå, altså. Men der ser jo vi gjerne litt akkurat sånn som du sier, at vi ser at okay, det rommet er nesten hele tiden i bruk. Eller de fire kontorene der, de er det høy samtidighet på. Og når vi ser litt sånne data, og vi ser det som vi ser på møterom og sånt, så blir det ganske naturlig. Hvis du bruker de dataene, så blir det naturlig at du sier: «Vet du hva, vi kjører de fire kontorene som en sone, og så de seks kontorene som en sone, møterommene hver for seg, og kantine.»
For det er jo litt det som jeg merker når jeg snakker med gårdeiere. Det er mye: Hvor nyttig? Trenger vi det virkelig? Og så når vi snakker om pris, så er det sånn fingeren i været. Men hvis du sier at et cellekontor med tilluft og avtrekk koster gjerne 15 000 kroner, og teknisk levetid på et spjeld er jo gjerne … Det er jo mekanisk ting. Så i henhold til LCC igjen så er det 12 år.
Jon-Viking 25:59
Men i praksis er det mye lenger.
Tommy 26:01
Jada, men det er ikke sikkert alltid, hvis du skal ta et cellekontor fra 120, og så regulerer du ned til 80 kubikk eller 50, at du klarer å spare det inn igjen på de årene til den ventilen?
Jon-Viking 26:14
Nei, altså, det der må man jo gjøre regnestykker for i hvert enkelt tilfelle, selvfølgelig. Og det gjør vi. Men jeg er enig med deg i det, at det er ikke alltid at du får et enkelt tiltak som i seg selv forsvarer sin egen investering. Men sett i det store bildet …
Tommy 26:34
Med kjøling.
Jon-Viking 26:34
Så ja, og alt samlet, så vil det være fornuftig. Men du har helt sikkert rett i at vi ofte gjør sånne grep uten at det egentlig er gjort veldig nøyaktige økonomiske LCC-analyser til grunn.
Og noen ganger er det jo sånn at byggherren ønsker å si at vi skal ha et bygg med en helt annen funksjonalitet, og vi skal ha muligheten til å tilpasse det til sånn og sånn. Og det kan jo hende at man velger en form for sonestyrt VAV, for eksempel, for å gjøre det noe rimeligere og styre større soner i bygget. Og dermed så er man forberedt for at man kanskje åpner opp disse arealene og sånne ting.
Så det aller viktigste ofte, eller kanskje en av de feilene som ofte gjøres, er jo at man ikke setter seg ned i starten av prosjektet og tar en skikkelig prat med byggeier og med de som skal bruke det. Og sier: Hva er behovene? Hva er det dere ønsker? Hva ser dere for dere? Hva er forventningene? Fordi vi ingeniører, vi stuper som regel i en oppgave, og så er vi ganske overbevist om at vi vet hvordan vi skal løse dette her. Men vi er jo ikke alltid … Vi vet hvordan vi skal løse et problem. Men vi har ikke spurt om det er det problemet vi skal løse. Og den situasjonen er vi nok av og til i, også i byggebransjen.
Hva med Optimizer?
Martin 27:57
Tenker avslutningsvis med VAV-tematikken: optimizer versus trykkstyring av ventilasjonsaggregatet når man har VAV. Vi har jo alle vært på Nemitek-kurs, SINTEF-kurs, hvor man ser disse flotte skissene fra SINTEF med et optimizer-styrt spjeld, vinkeloptimalisert anlegg. Men er det ikke i realiteten sånn at de fleste anleggene med VAV faktisk fortsatt er trykkstyrte?
Jon-Viking 28:24
Altså, trykkstyring kommer du ikke unna, uansett hva du kaller det. For det er trykk vi bruker til å regulere, uansett hvordan. I dag har vi jo VAV-spjeld som måler luftmengde direkte, men hva er det de gjør? Det er trykk som måles.
Tommy 28:41
Men jeg tenker på styringsmekanismen til selve ventilasjonsaggregatet. Hva er det den skal forholde seg til i forhold til hvordan den skal regulere seg? Hva luftmengden den kommer med?
Jon-Viking 28:48
Ja, veldig.
Tommy 28:49
Da har vi jo to hovedprinsipper, som enten er spjeldvinkeloptimalisert, hvor man egentlig har en datapakke til hver eneste VAV, og det kan jo fort bli veldig mange i et komplisert anlegg. Og så prøver man å optimalisere at det i hvert fall er en som er så maks åpen som mulig.
Jon-Viking 29:04
Altså, da er det de første som kom.
Tommy 29:06
At man heller bare har en trykkføler.
Jon-Viking 29:09
Altså prinsippet … Et anlegg vil utbalansere seg etter trykk uansett hva du gjør. Hvis ikke du gjør noe, så ordner fysikken det selv. Og grunnen til at vi lager alle disse her forskjellige systemene, er jo fordi at vi skal prøve å styre luften der vi vil ha den. Men de første som kom med disse her, det var vel Swegon som kom med dette, Erik. Og hva var det det het?
Tommy 29:34
Het systemet Erik, eller het personen Erik?
Jon-Viking 29:36
Nei, det het nye navn hver gang de fikk opp. Det het i hvert fall Erik i en periode.
Tommy 29:40
Og så ble han WISE.
Jon-Viking 29:41
WISE. Ja, stemmer. Og prinsippene er veldig bra, fordi det man gjør da, er at da satte man inn sonespjeld. Og dette var, for å si det sånn, litt sånn eureka i ventilasjonsbransjen. Men man har jo gjort det sånn på varme- og kjøleanlegg i alle år. Så på rørsiden er dette en velkjent måte å regulere inn et anlegg. Det er rett og slett bare at man styrer litt på hovedstrengene for at de enkelte VAV-enhetene, for å kalle det det, skal klare å regulere riktig, for at man ikke skal få for store trykkforskjeller.
Så jeg synes jo at det er gode prinsipper. I den digitale verden i dag har man jo helt andre muligheter til å styre dette her. Det man hadde før, var i hvert fall, om det ikke var helt mekanisk, så var det ganske mekanisk styrt. Men det er ikke sikkert jeg skjønner helt hva du spør etter nå, men å styre etter trykk kommer vi ikke unna, fordi det er til syvende og sist det som definerer luftmengde i et fysisk system. Men i dag gjør jo elektronikken veldig mye av jobben for oss.
Tommy 30:52
For det er jo, hvis jeg tenker litt sånn når jeg holdt på med SD, så satte vi, eller noen hadde sagt, at det skal være tilluft … Det skal være 250 pascal i tilluften. Og så var det jo på en måte det man hadde innregulert, og man fikk ut … og det visste man, at man hadde luft alle plasser.
Jon-Viking 31:11
Ved full luftmengde og alle spjeld åpne, så setter man et …
Tommy 31:14
Trykk.
Jon-Viking 31:14
Et trykk, og sier at det er det som viften må klare å levere mot.
Tommy 31:19
Ja. Og så har jo på en måte automatikkbransjen gått der og sagt at okei, men hvis alle VAV-spjeldene har V-min og V-maks … Og da ønsker jo vi at spjeld aldri skal være helt åpent, for da får du ikke nok luft. Så vi skal gjerne styre på det som er det høyeste av spjeldene, som nærmer seg 100 prosent, kanskje 85. Og det blir jo egentlig akkurat det samme, for da har jo vi det samme trykket, optimalt sett.
Men så føler jeg at de siste ti årene så har vi egentlig feilet litt på det, med at du har gjerne ett spjeld som går til 100 prosent, eller du har ett som ikke har nok luft, og så bare girer vi og girer vi og girer, og så blir det støy. Og nå har vi egentlig gått tilbake til å sette det trykksettpunktet igjen.
Jon-Viking 31:53
Ja, du vet det som var feil før? Det var det som man ikke tenkte over. Man satte en trykkføler like etter viften. Og så gikk kanalene ned i en sjakt, og så gikk det ut i fire etasjer, og så gikk det ut til 17 rom i hver etasje. Og så kan du si at når ett rom, en VAV, begynner å stenge, så skulle jo det skje at den trykkføleren helt oppe i teknisk rom skulle føle på dette. Og så skulle han gire ned viften. For hele poenget var jo at vi skulle spare energi. Men det skjedde jo ikke, fordi at den trykkføleren klarte ikke å registrere det lille trykket …
Tommy 32:29
Lenger ute i …
Jon-Viking 32:30
Veldig mye. Og dermed kom dette inn med disse sonespjeldene, der man regulerte sonespjeldene og sørget for at ingen … Med en gang en var mer enn 85 eller 90 prosent åpen, så girte man ned. Og det bedret jo i hvert fall den situasjonen veldig, så lenge man plasserte de sonespjeldene på fornuft. Det var jo det som var Erik- og WISE-systemet sin teknikk.
Tommy 32:56
Og så har man tatt det videre, egentlig ut på alle strenger, sant?
Jon-Viking 33:00
Ja.
Tommy 33:00
Og det er jo der alt begynner.
Jon-Viking 33:01
Om man drar det for langt.
Tommy 33:03
Ja.
Jon-Viking 33:04
Sant?
Tommy 33:04
Det er det jeg sitter og tenker på, at det er jo litt sånn det vi har diskutert nå: Hvor mange sonespjeld skal vi ha på et bygg? Og det som er veldig sårbart, sånn som optimizer er laget nå, er jo hvis ett spjeld går rogue. Ett går i 100 prosent, sant, så girer vi og girer vi.
Martin 33:19
Måleren kanskje er tett, eller feil måler. Ligger det nok luft til å måle?
Jon-Viking 33:23
Nei, det er klart at hvis man …
Martin 33:25
Kan bli sånn.
Jon-Viking 33:26
Hvis man skal bygge et næringsbygg i dag på 10 000 kvadratmeter, hvor mange? Det har vel to … Nei, hva er det? 20 kvadratmeter per person, så roughly vil ligge et eller annet sted mellom … Så hvis vi tar … Ja, da får du 500 stykker inn i det bygget der. Og bare for å ta det helt enkelt, hvis det skal være 500 cellekontorer da. Det blir det nå ikke.
Tommy 33:48
Og så sier vi tilluft og avtrekk i alle, det er 1000 stykker.
Jon-Viking 33:50
Tilluft og avtrekk på alle. Og så skal du i tillegg stenge inne på brannsiden. Så skal du ha en egen buss med brannspjeld. Så får vi jo snart ikke plass til annet enn spjeld. Så det er klart, vi må jo tenke oss om. Men jeg har ikke vært borti … Altså, det bildet som dere tegner der, høres jo ut som om man går litt …
Tommy 34:15
Bananas.
Jon-Viking 34:15
… all in med spjeld da, og det blir jo uansett feil. Systemet og prinsippet, rent fysikken bak det, den er god og fornuftig. Fordi at den gjør at vi oppnår besparelse på vifteenergien, som er det som vi ønsker. Så …
Trenger vi 4 x mer luft enn Danskene? Hva med Omluft?
Martin 34:32
Apropos gode prinsipp: omluft.
Jon-Viking 34:35
Omluft, ja.
Martin 34:35
Det var noe vi var litt innom sist. Det har blitt et hottere tema. Nå vet jeg at SINTEF setter i gang med noen nye prosjekt på omluft. Hva skjer på omluftfronten? Trenger vi virkelig fire ganger mer luft enn danskene?
Jon-Viking 34:49
Nei, det gjør vi for så vidt ikke. Det paradoksale er jo at det er en dansk professor som har forsket frem alle disse luftmengdebegrepene.
Tommy 34:57
Snakker vi Fanger?
Martin 34:58
Fanger.
Tommy 34:59
Fanger.
Martin 35:00
Fanger leste vi oss opp på etter at du nevnte det.
Jon-Viking 35:03
Jada, men du vet, grunnen til at vi ender opp med høyere luftmengder enn de fleste andre, er jo fordi vi er så rike at vi har hatt råd til å bevilge oss den kvaliteten som veldig mange land ikke har.
Tommy 35:17
Og ikke bare fire ganger, ikke bare mer luft, men også mer frisk luft.
Jon-Viking 35:21
Ja, men det kommer jo, altså omluft … Det er et langt lerret å bleke. Det er etablert, det har nærmest blitt et skjellsord. Men det er klart at, altså, jeg prosjekterer jo ikke et næringsbygg i dag, for eksempel, uten roterende gjenvinner. Du kan ikke få en roterende gjenvinner med 80, 90 prosent virkningsgrad uten at du får en bitteliten lekkasje fra avtrekksluften til tilluften.
Tommy 35:51
Så …
Jon-Viking 35:51
Det er på måten den er konstruert på.
Tommy 35:53
Så det du sier, er egentlig at det er litt omluft i, for du får jo også lukt med deg på roterende gjenvinner, ikke sant?
Jon-Viking 35:58
Ja, og derfor så bør du vurdere … For eksempel, du bør ikke ha kantine … Kantinen og kjøkkenet, spesielt kjøkkenet, bør ha eget aggregat, for eksempel.
Tommy 36:07
Ja, kryssveksler.
Jon-Viking 36:07
Der vil du gjerne ikke bruke en kryssveksler. En kryssveksler tar mye større plass. Og skal du få en kryssveksler, en såkalt motstrømsveksler, som nærmer seg en roterende gjenvinner i virkningsgrad, så må du ha en dobbel kryssveksler. Da er den plutselig 5 meter lang, mens roterende er 80 centimeter.
Så omluft i seg selv er jo ikke farlig. Altså, før brukte man jo omluft for å spare energi. Jeg husker det gamle kontorbygget som vi satt i, der var det jo sånn at det var omluftspjeld, men det var ikke varmegjenvinner, fordi den gangen det ble bygget, på 70-tallet, så var ikke energi noen sånn voldsom greie. Det var bare når det ble under 5 grader ute, så gikk den på omluft. Men fremdeles ventilasjon. Og der styrte man sånn: Vi tar bare 50 prosent omluft. Og det de gjorde, var at de åpnet spjeldet 50 prosent. Så vet jo alle at da gikk det 95 prosent omluft, og så gikk det 5 prosent frisk luft.
Men de overlevde jo. Men det er klart at … På 90-tallet så var det jo veldig fokus på inneklima og innemiljø. Det var fokus på flyktige organiske forbindelser, og det var jo da det virkelig ble satt fart på dette med å få vekk en del bygningsmaterialer og en del uheldige komponenter som forurenset innemiljøet vårt. Og da ble omluft mer eller mindre bannlyst. Det ble så bannlyst at i flere år så torde ikke vi å bruke roterende gjenvinner på grunn av den lille lekkasjeluftmengden på 1 til 2 prosent. Men i dag, og du kan si det at … Altså, i dag har vi fått vekk alle disse materialene som ga fra seg masse formaldehyd og denne …
Tommy 37:53
Malingen og …
Jon-Viking 37:54
Og vi har helt andre krav til både maling, overflatebehandling, til fugemasser, til limmasser, til isolasjon. Altså absolutt alt.
Tommy 38:04
Så gode sensorer som kan måle ting.
Jon-Viking 38:05
Jo, men det er jo der vi må begynne. Og jeg pleier jo å si det, at hvis det er livsfarlig med omluft i et sånt bygg, ja, da ville jeg kommet meg ut før heller. For det …
Tommy 38:15
Tenk hvis du stopper.
Jon-Viking 38:16
Ja, det eneste du får tilbake igjen, er jo den luften du har i rommet. Altså, du får tilbake igjen 2 prosent av den. Så omluft i seg selv er jo … Men vi bruker ikke omluft. Altså …
Tommy 38:28
Hva stopper en rådgiver i dag da fra å prosjektere med omluft?
Jon-Viking 38:32
Ja, for vi har ikke behov for det. Vi gjenvinner, som vi sier, 90 prosent med roterende gjenvinner.
Tommy 38:36
Så det …
Jon-Viking 38:36
Og da er det ikke behov for omluft. Men husk på at i mange andre sammenhenger så bruker vi omluft: i svømmehaller.
Tommy 38:42
Ja, er ikke det også?
Jon-Viking 38:43
Ja, fordi du har jo … Altså, hvis du har en svømmehall, da har du to ting du skal ventilere for. Du skal ventilere for de menneskene som er i hallen til enhver tid, og så skal du ventilere vekk fuktighet for å beskytte bygningen og for å skape et levelig miljø inne der, med relativ fuktighet som du kan puste i. Og dermed så må du tilføre fem, seks ganger så mye luft som det du trenger av frisk luft. Og dermed så er det normalt cirka bare 20 prosent omluft i en svømmehall.
Tommy 39:17
Men …
Jon-Viking 39:17
Nei, frisk luft. Resten er omluft. Så hvis det hadde vært livsfarlig, så ville det ikke gått i en svømmehall.
Tommy 39:23
Og der er det jo masse fra vann og alt mulig.
Jon-Viking 39:25
Ja, du får jo en del aminer, men nå er det jo mindre og mindre. Altså, vannkvaliteten i moderne svømmehaller, eller vannrensesystemene som man bruker, bruker fluoriserende lys og sånne ting, og mye mindre klor. Før brukte man mye mer klor, og da var det veldig mye kloraminer, og det har en helseeffekt.
Konkrete caser med Omluft!
Tommy 39:44
Men sånn veldig konkret på omluft: Si at du har en stor lagerhall. Der jobber det ti mennesker. Et aggregat gjerne på 20 000 kubikk, ikke sant? Spredt utover hele området. Kunne man der gått på omluft hvis man hadde målt og ivaretatt det?
Jon-Viking 39:56
Selvfølgelig. Det ville jo være galskap å ikke gjøre det.
Tommy 39:58
Ja, men … Men er det noe … Sier du at hvis vi nå har dobbelt roterende gjenvinner med 95 prosent effekt, er det noe vits i å begynne å bygge om ventilasjonsaggregat? Komme på markedet med nye løsninger …
Jon-Viking 40:11
Nei.
Tommy 40:11
… som muliggjør …
Jon-Viking 40:12
Nei, men hvis du sier …
Tommy 40:13
… omluft. Eller har vi gode nok løsninger nå?
Jon-Viking 40:14
Altså …
Tommy 40:15
Er det noen gevinst her?
Jon-Viking 40:16
Ja, men da må man huske på: Hva er omluft? Hvis du har en lagerhall, som du sier, som er så stor at for å ventilere hele anlegget … Kanskje de bruker ventilasjonen til å varme opp hallen også.
Tommy 40:27
Og kanskje presse det ned og litt sånn.
Jon-Viking 40:29
Og så må du ha en viss luftmengde. Hvis du har 10 meter under taket og skal trykke det, du må ha en viss hastighet på den luften, og du må ha en viss mengde. Og det er klart at de ti personene som jobber der, de trenger jo per definisjon ikke mer enn 50, 60, 70 kubikk per person. De har litt fysisk arbeid, antar jeg, med frisk luft. Men den lagerhallen, hvis du skal gjøre det best mulig, så burde du se på muligheten for å tilføre den friske luften nede ved gulvet.
Tommy 41:03
Altså mindre mengde.
Jon-Viking 41:03
Og få han til å renne utover, sant, og så stige opp. Men du kan ikke ventilere en sånn hall uten å bruke omluft hvis du har behov for … Spesielt hvis du varmer opp hallen også med luften, for da vil det definere hvor mye luft du trenger. Men frisk luft, altså, hvis dette er en svær lagerhall som det jobber ti mennesker i, så er det ikke sikkert de trenger ventilasjon i det hele tatt. For å sette det på spissen. Fordi at de kommer jo aldri … De kan oppholde seg der i timesvis før de har forurenset den luften noe særlig. Så det må jo være andre prosesser i den lagerhallen som definerer hvor mye luft du ventilerer med.
Tommy 41:40
Men du sier nå at i teorien så hadde det vært disse optimale løsningene. Er det slik vi bygger og prosjekterer lagerhaller i dag, med den optimale løsningen?
Jon-Viking 41:50
Det var i hvert fall sånn jeg ville gjort det. Men det kommer jo helt an på … Hvis det i denne lagerhallen av en eller annen grunn genereres veldig mye støv og dritt i luften, så ville jo jeg prøvd å bruke luften til å samle det der opp. Hvis det er tunge ting, så ville jeg prøvd …
For mange år siden så holdt jeg på med, jeg vet ikke om man kan kalle det laboratorium, men ute på CCB-basen på Stord utenfor Bergen, Sotra utenfor Bergen, der de analyserte boreprøver. Og der var det en del uheldige stoffer som man ikke ønsket inn, og dessuten så holdt man lav temperatur der. De som jobbet med det på dette bordet, de var godt kledd, og så var hele taket én eneste diffusor. Og så datt det kald luft ned, og så ble det trukket av ved gulvet. Da sto de i en ren luftstrøm. Og så dro friskluften med seg.
I prinsippet er det det samme du prøver å gjøre i industriventilasjon, der det som regel er varmeutvikling og varme gasser som stiger opp. Da prøver man å tilføre ved gulvet. Og så drar man … Så skal de som jobber der, stå i en sånn frisk luftstrøm. Det er hele prinsippet for fortrengningsventilasjon. Grunnen til at ikke vi bruker det noe særlig i dag i næringsbygg og så videre, er at takhøyden er altfor liten. Du får ikke noe effekt ut av det. Det blir omrøring, ikke som … Og så har det masse andre praktiske, uheldige konsekvenser med føringsveier og plassering av tilluft og så videre, og mye dårligere kjølemuligheter.
Tommy 43:19
Men sånn kort oppsummert til den lytteren som lurte på om omluft, om det er mulig, så er jo det egentlig det at …
Jon-Viking 43:23
Omluft er definitivt mulig, og noen behandler det som om det var … Altså, det er den samme luften du puster i, som du bare får tilbake igjen. Så med mindre den er tilsatt cyanid på veien, så er det jo ikke farlig. Hvis det er farlig, så er det livsfarlig der du oppholder deg, så da må du komme deg ut.
Jeg fikk et spørsmål for en tid siden. Det var i forbindelse med en fotballstadion, idrettsstadion. Kjempesvære arealer under tribunene som skulle ventileres. Og normalt så var det ti personer der, og de torde ikke å bruke omluft. Jeg skrev lange mailer og prøvde å forklare dette, og jeg mener, og er helt tydelig på, at ordlyden i plan- og bygningsloven i TEK overhodet ikke er til hinder for dette. Når direktoratet og Arbeidstilsynet svarer noe annet, så er det rett og slett fordi de ikke forstår hva som står der. Det er min uærbødige påstand. De tolker det helt feil.
Tommy 44:24
Klar tale fra Jon-Viking her på Solstrand Hotel & Bad.
Martin 44:27
Så er jeg veldig spent på om vi får noen mailer nå, om noen som er uenige. Det kan jo bli i etterkant.
Jon-Viking 44:31
Det kan godt hende, og det er jo kjekt. Da får vi gode diskusjoner.
Martin 44:35
Ja, ja.
Hva mer har Jon-Viking på hjerte?
Tommy 44:36
Sånn avslutningsvis: Nå er jo du inne her for andre gang. Vi får se om dette her blir den mest lyttede episoden både i 2024 og 2025. Men nå har du et talerør, Jon-Viking. Er det en ting du brenner inne med? Er det noe som du liksom tenker at dette må vi bli bedre på, eller noe du tenker på, som du har litt lyst til å lufte nå til sist?
Jon-Viking 44:53
Ja, altså, det er masse jeg kunne tenke meg, men nå overrumpla du meg littegrann.
Men det er klart, nå har vi snakket veldig mye om luftmengder og ventilasjon og styring og så videre. Det er altfor lite fokus på … Altså, én ting er hvor mye luft vi putter inn i rommet, men hvordan gjør vi det? Altså, dette som har med luftstrømmer i rom. Det å gjøre det riktig og sørge for at den luften som vi faktisk tilfører rommene, blir brukt til å skape et godt innemiljø. Det er jo dessverre sånn at ofte så ser du plassering av tilluftsventiler og avtrekksventiler som gjør at mye av den friske luften dessverre går rett i avtrekket uten at den har gjort noen jobb i rommet. Og der ligger jo et kjempesvært … Hvis det anlegget på 10 000 kubikkmeter luft i timen … Hvis to, tre av de går direkte i avtrekk uten å gå gjennom oppholdssonen i rommet, så har du i utgangspunktet 30 prosent for høyt, 40 prosent for høyt energiforbruk.
Martin 45:57
Blir det en Jon-Viking del tre?
Tommy 45:59
Jeg tror det, og …
Martin 46:01
Strømningsteknikk.
Tommy 46:01
Strømningsteknikk tror jeg er noe som vi har hørt flere ganger, og vi har sett det. Vi har sett det på bygg. Det tror jeg alle har gjort som ser opp av og til. Så jeg tror det er i hvert fall en liten teaser til kanskje nummer tre. Vi får se litt feedback på denne her først nå, Jon-Viking.
Jon-Viking 46:14
Ja, vi får gjøre det.
Martin 46:14
Nå er vi jo tilbake til tidsregning. Nå er det 75 episoder siden vi avsluttet en episode med deg. Håper du husker hvordan vi drar en av disse her episodene i …
Tommy 46:25
I havn.
Martin 46:25
I havn. Men dessverre så er dette slutten av nok en episode her fra Solstrand Hotel & Bad. Mitt navn er Martin.
Jon-Viking 46:32
Jon-Viking.
Tommy 46:33
Og mitt navn er Tommy, og du har nettopp …
Martin 46:34
Det har du nettopp hørt på. Åja, det skal du si.
Tommy 46:38
Okay, og dere har nettopp hørt på: Praktisk PropTech!
Jon-Viking 46:44
Glimrende.
Martin 46:45
Glimrende. Så tar vi selfie.
Tommy 46:46
Jeg sa selfie.
Jon-Viking 46:46
Ja, så bare selfie.
