Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:30.
Thor-Jostein 00:00
For å ta VVS-studiene våre på NTNU, så var det i glansdagene ti professorstillinger. Og de her var heltene. Altså, det var sånn: Du snakker med de karene som sitter der inne og snakker med det, Jon-Viking Thunes. Hvem andre? Alle hadde liksom en helt de så opp til som var der ute. De finnes ikke lenger. Nå sitter vi igjen med tre professorer, to som forsvant på grunn av pensjon nå tidligere i år.
Tommy 00:30
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:32
med Martin og Tommy.
Tommy 00:33
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:37
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:40
forvalte
Martin 00:41
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:44
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:46
og fra utlandet
Tommy 00:47
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:51
So let’s go!
Vi tar en prat med «Solstrandsjefene»: Daniel Oestreich og Thomas Næss.
Tommy 00:52
Jeg tror, Martin, det å sitte litt på innsiden i Bergensgruppen, så er det veldig tydelig at det er to personer som har dratt lasset og er Solstrandsjefene. Og nå står vi her. Dørene åpner snart. Vi står sammen med Thomas og Daniel, og de har egentlig dratt i gang kanskje tidenes Solstrandkonferanse. Hvordan føles det nå før dørene åpner? Kribler det litt, Daniel?
Daniel 01:17
Ja, hva skal du si da? Jeg sa jo så fint til Martin: Nei, nei, nei, dette her går helt fint. Det går på skinner. Men sannheten er at det kribler godt i magen.
Tommy 01:30
Det gjør det. Thomas, du for din del. Dette er vel første gang du er med på å virkelig arrangere Solstrandkonferansen i regi av Nemitek. Du har jo masse erfaring med dette tidligere, men hvordan føles det? Har det vært gøy? Har det vært hardt?
Thomas 01:40
Det har vært kjempegøy. Og så er det det som Daniel sier, at man er jo litt spent. Man har jo sett eller hørt noen av foredragsholderne tidligere, men man er spent på hvordan det blir i denne settingen her. Vi har hyret inn en konferansier som vi har truffet en gang før, men vi vet jo ikke hvordan det blir. Og det er det som er litt spennende nå, om det blir sånn som vi hadde tenkt.
Tommy 02:03
For å snakke om risiko: å hyre inn en svensk konferansier.
Thomas 02:09
Ja, det kan du si. Nei, men altså, vi traff han på et møte i Stockholm for et års tid siden, og jeg tenkte bare med en gang: Den mannen må vi få til Solstrand. Og så snakket jeg med Thor-Jostein i Oslo og spurte om det var greit at ikke de hyret han til noe annet. Og så booket vi han rett og slett, og han var giret med en gang. Så det var veldig bra.
Tommy 02:31
Så det blir et spennende perspektiv, for det er jo en PropTech-investor og styreleder i flere eiendomsselskap i Sverige, men også tidligere bærekraftsjef i Choice Hotels, eller det som nå heter Strawberry. Som er en god overgang til tematikken i årets konferanse. Og hva er fokuset når programmet er satt sammen, Daniel?
Daniel 02:50
Nei, det var et godt spørsmål. Vi satt vel og klødde oss i hodet godt for å finne ut hva vei vi egentlig skulle gå først. Så ble det egentlig sakte, men sikkert: fokus på oppgrader. Vi ville ha noe annet enn bærekraft. Vi vil prøve å ta det videre. Okei, hvordan skal vi få bærekraften videre?
Tommy 03:12
Ja, konkret.
Daniel 03:13
Konkret, sant. Det er jo oppgradert, sant. Hvordan blir fremtiden?
Tommy 03:16
Vent litt, hva sa du? Hva var tematikken på årets konferanse?
Daniel 03:20
Oppgrader.
Tommy 03:21
Jeg hørte ikke utropstegnet.
Daniel 03:23
Ja, oppgrader!
Tommy 03:24
For det er jo viktig å få med seg at tematikken i år er oppgrader, med et veldig bevisst plassert utropstegn på slutten.
Thomas 03:31
Jeg synes jo også at det at man bruker ordet oppgradere, det er litt mer enn rehabilitering, sant? For oppgradere, da tar vi med oss eksisterende bygningsmasse også, som skal oppnå et visst nivå. Vi vet at det blir nivåendring på eksisterende bygningsmasse også.
Og vi satt jo og lekte oss littegranne med de ordene: rehab, oppgrader, transformasjon. Vi måtte jo få det littegranne mer enn bare rehab. Og selv om det egentlig er det vi snakker om: Det er rehabilitering av eldre bygningsmasse, men vi skal gjøre det på en sånn måte at det blir et nytt bygg nesten. Og det er det som er intensjonen bak det hele.
Tommy 04:07
Så, høydepunkter. Så skal jeg kjapt gjennom programmet som kommer nå de neste par dagene. Hva er liksom noen av nøkkelordene man syr sammen for å belyse tematikken oppgrader, Thomas?
Thomas 04:18
Nei, altså, du kan si vi har planlagt det sånn at dag én skal vi gå litt inn i gjeldende regler, rammeverket for rehabilitering, og litt om ombruk og litt forskjellig. Og så blir dag to littegranne mer løsningsorientert og litt fremtidsrettet. Så det er det som er greia, at vi skal gå ut av konferansen med en litt sånn boost, for å si det sånn.
Martin 04:43
Jeg hørte rykter om at siste foredraget på denne konferansen, det var noe litt spesielt også?
Thomas 04:47
Ja, det er riktig, men der var vi litt usikre på den boosten.
Martin 04:51
Okay, da fikk jeg deltakerkortet mitt. Jeg tar på meg reima rundt halsen. Veldig gøy. Vi går inn i leverandørhallen. Vi går ned i korridoren. Vi prøver å ta tempen på årets Solstrandkonferanse. Det er faktisk tredje året vi dekker Solstrandkonferansen med Praktisk PropTech. Det har blitt en tradisjon for oss, Tommy. Og det må jeg bare si: Mye god lykke til. Jobben er gjort. Nå må dere bare sette dere ned og nyte showet, og vi er veldig spent på å se sluttresultatet på dette her altså.
Thomas 05:18
Vi får håpe dere får en fantastisk reise i dag.
Martin 05:21
Tusen takk! Tusen takk.
En tidligere Praktisk PropTech-gjest, Birthe Espeland styreleder i Bergen gruppe, hva synes deltakere om Solstrandkonferansen i år?
Martin 05:21
Nå har vi møtt lederen til ikke bare PropTech Innovation her på Vestlandet, men også lederen av Nemitek Bergen, Birthe. Godt å se deg igjen her på Solstrandkonferansen. Og igjen, årets tematikk er jo et tema som er ditt hjerte nært også: Hvordan skal vi ta vare på de byggene vi allerede har bygget? Hvordan tenker dere både i Nemitek Bergen og i PropTech Innovation rundt tematikken i årets Solstrandkonferanse?
Birthe 05:47
Vel, hvis vi tar Solstrandkonferansen, så er det selvfølgelig viktig å samle disse aktørene som faktisk gjør jobben og setter premissene. Altså både entreprenører, byggherrer og de som planlegger, rådgiverne. Og få dem til å høre litt det samme som kommer fra scenen, men også få dem til å diskutere de temaene i gangene og på lunsjen og middagen. Sånn at vi får til enda bedre rehabilitering av bygg. Og egentlig så heter det ikke rehabilitering. Det heter oppgradering.
For vi skal jo ikke bare rehabilitere byggene tilbake til den standarden de hadde. Skal vi nå de nye målene og kravene som vi har, så må vi oppgradere bygningsmassen til å bli enda bedre enn det som var før. Så det er årets tematikk, og det er vi glad for å ha satt på agendaen.
Martin 06:35
Nå står vi i inngangspartiet her. Nå har det kommet inn 200 mennesker og hentet navnelappene sine. Hva er responsen så langt fra deltakerne som kommer håpefulle?
Birthe 06:44
Du, altså, på samme måte som at vi er veldig glad for å være her, så ser jeg at det er masse kjente folk som kommer, som er glad for å være tilbake igjen på Solstrand. Dette har blitt en veldig viktig arena, en sånn gjentagende arena som folk kommer tilbake igjen til. Og responsen på temaet, hvis jeg skal være helt ærlig, så tror jeg de kommer veldig godt inn i det under konferansen. Men at de egentlig bare blir glad for denne arenaen og å være en del av og delta på. Ja, så temaet er viktig, men jeg tror de er litt for å møte hverandre, og det trenger vi faktisk. Vi gjør det.
Martin 07:22
For å lykkes med disse oppgraderingstiltakene, så må man jo også få til samarbeid på kryss og tvers. Og da er det jo å ha gode arenaer. Sist vi var i podkaststudio, Birthe, så hadde vi en episode som het Donorbygg, med en hjerte-emoji i tittelen.
Birthe 07:40
Ja, stemmer.
Martin 07:40
Og da pratet vi om Kon-Tiki, og jeg har litt lyst til å høre: Hvordan går det med Kon-Tikis rørbit?
Birthe 07:48
Du …
Martin 07:48
Kanalbiten.
Birthe 07:48
Kanalbiten, ja. Kon-Tiki har god fart. Vi holder egentlig på å slutte sirkelen. Vi har hatt et godt lederskap av Jon Eidseth. Han er en fremragende type som har ledet prosessen godt, og nå har det seg sånn at den her verdikjeden som vi har tegnet opp, som skal være en sirkulær verdikjede, den skal vi jo da pilotere i Kon-Tiki. Og dette røret har gått fra ett bygg. Unnskyld, ikke rør.
Martin 08:16
Kanalen.
Birthe 08:16
Kanal. Denne kanalen har gått fra et donorbygg, altså TV 2-bygget. Det ble tatt ned av en entreprenør som har vasket det og satt det på lager.
Martin 08:26
Er det Tevas?
Birthe 08:27
Ja. Tevas har hatt ansvar for å holde i prosjektet. Og så er det et søsterselskap, Rørhub, som har gjort selve jobben. Og de har tatt ned, lagret det, og så er tanken nå å få det inn hos en leverandør, sånn at de kan selge det ut igjen i proffmarkedet. Sweco har vært veldig interessert, men det vi også ser, er at Ventistål nå kjører et eget pilotprosjekt. De har valgt Bergen å kjøre fra, så Ventistål skal nå begynne å selge ut ombrukte kanaler til proffmarkedet.
Martin 09:04
Så dette begynner å vokse litt?
Birthe 09:06
Det begynner, ja. Altså, vi begynner å virkelig se effekt av det. Så nå er jeg superstolt over både Kon-Tiki-prosjektet og den effekten det har på de som har vært med på alle disse møtene og lært og tenkt og begynt å ta grep og handle litt. Og når Ventistål nå skal prøve seg, så har de egne artikkelnummer. De skal kjøre full prosess på å faktisk selge dette på ordentlig.
Martin 09:32
Men har det kun spredd seg ved at de har sett hva dere har gjort med Kon-Tiki, eller er det en konkret fortsettelse av Kon-Tiki-prosjektet? Har Ventistål vært inne i det dere har gjort med Tevas?
Birthe 09:43
Ja, ja, ja. Vi har mast på alle. Ja da, og de er en av de aktørene som vi har mast litegrann på. Ventistål har vært med på ombruksworkshopene og virkelig deltatt. Men det å delta og høre og snakke er noe helt annet enn å faktisk implementere inn i sin egen virksomhet og begynne å endre på sin egen forretningsmodell. Og når vi ser at folk begynner å gjøre det, da har vi lykkes.
Så dette er … jeg får gåsehud når jeg snakker om det. Det er fantastisk. Så min oppfordring er da at disse premissgiverne rundt omkring tar og sier ifra om at nå skal vi bruke ombrukte ventilasjonskanaler. Det er det dere må bestille nå.
Martin 10:20
Og med den oppfordringen og klokken som kimer bak her, så betyr vel det at vi skal inn til fortsettelsen av konferansen. Tusen takk, Birthe! Lykke til videre med Solstrand.
Birthe 10:28
Tusen takk!
Nok en tidligere Praktisk PropTech-gjest, Anne Sofie Handal Bjelland: Hvordan står det til med jobben vi står overfor?
Martin 10:28
Yes. Det er jo veldig givende å gå nedover korridorene her på Solstrand Hotel og Bad, for da møter man på alle som er her på konferansen. Og en som skal lede en paneldebatt senere: Anne Sofie Bjelland. Tematikken på årets Solstrandkonferanse er jo ditt hjerte veldig nært.
Anne Sofie 10:45
Absolutt. Jeg er jo veldig interessert i bygningsmassen som vi allerede har, og går og lurer på hvordan vi best skal klare å angripe den nå, når den må løftes til nye og bedre nivåer.
Martin 10:57
Og det er kanskje ikke så retoriske spørsmål. Du spør noen ganske konkrete spørsmål i denne paneldebatten som du skal ha med fire foredragsholdere. Hva er det du prøver å komme i bunnen av der?
Anne Sofie 11:07
Nei, ut ifra de innleggene som vi har hørt på, så skal vi gå litt i dybden og prøve å finne ut hvordan vi best kan få dette til. For når du går i gang på et bygg, så kan du ende opp med å rive hele greia. Du kan ende opp med å strippe hele konstruksjonen og stå igjen med bærekonstruksjon. Eller du kan gå inn og gjøre mer kirurgiske inngrep. Du kan reparere og forlenge levetid, og det er vel kanskje mer av det siste man ønsker å få til, sant?
Men hva kreves for at vi skal få det til? Hva slags kunnskap er det vi trenger som vi kanskje ikke har ennå? Hva slags kontrakter er det som bidrar mer til dette her? For det er jo helt andre forretninger som gjøres da, kanskje, for enkeltaktører. Så det er de tingene vi prøver å komme litt inn på i den …
Martin 11:53
Men det forutsetter også at man har leverandører med produkter som lar seg komme inn med sånne kirurgiske inngrep.
Anne Sofie 11:59
Absolutt.
Martin 11:59
Du har jo forsket mye på dette her, både på næringsbygg, men også på forbrukerhjem, skulle jeg til å si. Men vanlige hjem.
Tommy 12:06
Boliger.
Martin 12:06
Boliger heter det.
Anne Sofie 12:08
Forbrukerhjem. Veldig fint, det er et nytt begrep. Jeg må eie det.
Martin 12:17
Du skriver nå en doktorgradsavhandling på høgskolen om forbrukerhjem og energiforbruk og energioptimalisering.
Anne Sofie 12:24
Ja.
Martin 12:24
Hva er hovedtrekkene i forskningen din så langt?
Anne Sofie 12:27
Nei, foreløpig så snakker vi jo mye om å spare energibruk, og man snakker om nasjonale tall for energibruk og energibruksutvikling i boligmassen. Og man kommer med meninger om hvilke tiltak man må pushe frem og så videre. Og jeg angriper det på en litt annen måte, og ser både på de geografiske forskjellene på ulike deler av Norge, som kanskje har helt ulike utviklinger og også ulike behov hvis du skal energieffektivisere.
I tillegg så er det veldig mange andre behov i boligmassen som ikke er energieffektivisering direkte, men som bør ses på i sammenheng når man gjør oppgraderinger. Som for eksempel dette med en aldrende befolkning og så videre. Så det er jeg inne på i oppgaven min. Og det som jeg jobber med nå, det er å samle inn data for å kunne si noe om hvordan energiomstillingen i boligmassen går, eller i husholdningene. Og så opptak av smarthusteknologi, for eksempel. Hvor stort opptak er det der ute? Er det bare nørder som dere to som driver med dette her, eller er det et generelt opptak i boligmassen?
Tommy 13:33
Men det er ett av disse datapunktene. Åja. Jeg fikk begynne å avbryte.
Martin 13:39
Ja. Enda et foredrag.
Anne Sofie 13:42
Ja.
Konferansedeltaker 13:42
Ja, vi bare spiller det sånn. De prøver å lage seg en podkast, men det går helt fint.
Tommy 13:46
Nå kan du introdusere.
Anne Sofie 13:47
Ja.
Konferansedeltaker 13:50
Men nå er du med på den.
Anne Sofie 13:50
Podkast i korridoren.
Konferansedeltaker 13:51
Ja, ja. Så flott! Så flott du kunne stille på kort varsel. Ja, men jeg kjente på Gustav at du og jeg burde ha snakket sammen om et eller annet. Men det går vel greit. Vi bare tar den panelsamtalen. Det er ingen ting. Jeg skal bare rundt og plugge noe.
Anne Sofie 14:05
Nei, nei, ingenting. Men kommer du til å være åpen og dele? Tar vi opp nå?
Tommy 14:11
Ja, egentlig.
Anne Sofie 14:12
Ja.
Tommy 14:12
Kunne bare fått en avslutning. Hvis vi kunne fått en avslutning.
Anne Sofie 14:15
Ja, okay, skal vi bare lage avslutning?
Tommy 14:17
Ja, nå må jeg redigere litt da. Men gi ett minutt. Ett minutt.
Konferansedeltaker 14:21
Det er helt lov. De har jo så fancy utstyr at du ikke kan se det.
Tommy 14:24
Det er for diskret. Det er utfordringen. Det er diskret.
Anne Sofie 14:28
Svært så myk, med sånn dusk.
Tommy 14:30
Det skal jeg få låse.
Martin 14:32
Vi har rødt lys der, men det er ikke så mye.
Anne Sofie 14:35
Dere må ha en sånn stang med sånne dusker og lykter.
Tommy 14:38
Ja, ja.
Anne Sofie 14:38
Men vi vil gjerne snakke med deg.
Martin 14:40
Ja.
Anne Sofie 14:41
Ja.
Martin 14:41
Og jeg vet at i forskningen din så er det ett datapunkt som du tenker blir veldig viktig å se om. Okay, hvor stort er opptaket av den teknologien her? Hvor mange forbrukerhjem eller husholdninger har åpnet opp HAN-porten på AMS-måleren? Og det er noen data du ikke har helt fått tak i.
Anne Sofie 14:57
Nei, jeg har ringt til Statnett. Jeg har ringt rundt for å finne ut. For når vi åpner HAN-porten vår som privatperson, så logger du inn og herjer på noe. Det må tikke inn et datapunkt hos noen. Men hvem er det? Det skal jeg finne ut av. Men grunnen til at jeg har lyst til å finne ut av det, er fordi at hvis du har aktivert HAN-porten din, så har du gjort det for å få sanntidsdata på energibruken din. Og det signaliserer en bevissthet og et ønske om å aktivt styre, og kanskje også redusere energibruken.
Tommy 15:23
Men hvis du finner ut av dette, så må du også spørre: Hvorfor er ikke han bare default on? Hvorfor er ikke han bare alltid åpen? For det hadde jo oppfordret, enda en mindre barriere for å faktisk bruke dette.
Anne Sofie 15:33
Ja, vet du hva jeg tror, hvis jeg skal prøve å svare uten å vite det? Så tror jeg det har med sånne personverngreier.
Tommy 15:37
Jo, jeg har hørt at det har med sikkerhet å gjøre. Og så tenker jeg: Hvis noen først kom seg inn i boligen din, inn i sikringsskapet ditt, og henter ut data som ikke du bryr deg om en gang, da har du gått ganske langt for å se når noen dusjer.
Anne Sofie 15:50
Ja, ja, ja, det er sant det.
Martin 15:52
Men avslutningsvis, før du skal opp på scenen og ha din paneldebatt: Hvis det er noen som vet hvordan man kan få tak i denne statistikken, bortsett fra å ringe de 100 forskjellige nettselskapene i Norge, så si ifra. Skriv til Anne Sofie Bjelland. Og de to første forskningsartiklene i doktorgraden er allerede publisert.
Anne Sofie 16:08
Nei, de er akseptert, så de kommer i løpet av kort tid.
Martin 16:11
Så de må vi få med i nyhetsbrevet til Praktisk PropTech.
Anne Sofie 16:14
Ja, så klart.
Martin 16:14
Og så prate om det. Lykke til med konferansen!
Anne Sofie 16:16
Tusen takk.
Messegulvet tar helt av: Vi tar en prat med Cato Sandstrand i Fell Tech rundt trådløs teknologi innenfor vannsikring!
Tommy 16:18
En av mange pauser på Solstrand. Her er det et fantastisk … det boomer på messegulvet.
Martin 16:23
Ja. Smekkert.
Tommy 16:28
Og en av plassene her, der er det verdens beste. Og det er Abra som står bak. Stemmer ikke det?
Cato 16:35
Ja, eller du kan velge om du vil kalle det for Abra eller Waterguard. I denne settingen her så snakker vi om det som Waterguard.
Tommy 16:40
Waterguard. Okay.
Cato 16:41
Men, for å si det litt sånn smart, så er det: Magien ligger i Abra.
Tommy 16:46
Ah, okay. Abrakadabra. Abrakadabra. Synes alle. Men når jeg ser på bordet ditt nå, så er det en hvit hub. Den har strøm i seg.
Cato 16:55
Akkurat her så kaller vi det for sentralenheten til Waterguard. I mange andre settinger så ville man kalt det for en smarthub. Men her er dette da sentralenheten til Waterguard Pluss, som egentlig hovedsakelig er brukt som sentralenhet for å styre ventilen ved en vannlekkasje.
Tommy 17:11
For dette er da en RJ-kabel faktisk, inn i en ventil. Og det er en stengeventil, typisk sånn som du har på kjøkkenet hvis det blir lekkasje. Og dette er jo sånn …
Cato 17:21
Eller på hovedinntaket på en bolig.
Tommy 17:23
Okei. Og så er det en ny dings på bordet. Det er en trådløs liten hockeypuck. Og så er det en dockingstasjon til den. Og ut fra den er det da enten strøm og en liten lisse, fuktlisse.
Cato 17:35
Stemmer det.
Tommy 17:36
Så hvordan henger dette sammen?
Cato 17:38
Ja, dette er jo da … Da er vi tilbake på verdens beste igjen. Dette er en av verdens mest stabile protokoller, fra Costa. Dette er en protokoll som heter Y Mia. Den er bygd av Fell Tech, og den er bygd egentlig for at den skal være trygg å bruke i forbindelse med dødmannsknapp, i båt og sånne ting. En båt i 70 knop kan ikke stoppe sånn plutselig fordi den mister trådløs kontakt. Vi bruker den samme teknologien her.
Tommy 18:03
Og det går på 868 megahertz.
Cato 18:05
868 megahertz. Siden dette er en selvbygd protokoll, så har vi veldig god kontroll på kvaliteten og rekkevidde og hele pakka. Det betyr at vi har testet disse på over 300 meter rekkevidde fra innsiden av bygg til innsiden av bygg. Det går fint. Vi sier i dokumentasjonen vår at den dekker 100 meter. Så …
Tommy 18:31
Den er jo på batteri.
Cato 18:33
Den er på batteri.
Tommy 18:33
Fem års batteritid.
Cato 18:34
Den varer mellom fem og ti år på et knappcellebatteri. Og tanken bak denne er jo at du skal kunne plassere den ut i bygget, for å ha lekkasjesensorer, enten bak en kjøkkenbenk eller i en sjakt, eller der det måtte være en eller annen vanninstallasjon som faktisk skal overvåkes. Og kommer det vann på den sensoren, så kan den stenge.
Tommy 18:58
På den her huben nå. Er dette live?
Cato 19:00
Ja.
Tommy 19:00
Så nå ser jeg et lys på strøm. Og så ser jeg et lys på Waterguard. Er det at denne her er kommet til?
Cato 19:05
Det betyr at Waterguarden er okay.
Tommy 19:07
Og så har vi en til. Det er en bjelle.
Cato 19:08
Ja, det er alarm.
Tommy 19:09
Så hvis jeg spytter på denne her nå, så stenger den?
Cato 19:12
Ja, hvis vi …
Tommy 19:13
Kanskje ikke spytter.
Cato 19:17
Vi kan. Nå kobler vi til sensortapen. Og så kortslutter vi den med bare litt fuktige hender.
Tommy 19:25
Ja, ja, ja.
Cato 19:25
Og da stenger ventilen.
Tommy 19:27
Oi! Der lukket den. Det var jo ganske raskt da.
Cato 19:30
Ja, det skjer veldig raskt. Og da har jeg også …
Tommy 19:36
Du har fremme telefonen og ser.
Cato 19:37
Da har jeg fremme telefonen.
Tommy 19:38
Ja. Ringer mamma.
Cato 19:40
Da står det her tydelig at vannforsyningen er skrudd av.
Tommy 19:43
Hvis du avstiller nå da?
Cato 19:44
Hvis jeg avstiller alarmen, så blir det stilt. Jeg fikk altså SMS. Men det avstiller du ikke i appen.
Tommy 19:50
Alt i orden igjen.
Cato 19:51
Yes, men …
Tommy 19:52
Har du sånt på oppvaskmaskinen i kjøkkenet?
Cato 19:55
Nei, men det her er jo et krav i bygg i dag, ikke sant? Det er jo et TEK-krav.
Tommy 20:00
Oppvaskmaskinen min.
Cato 20:00
Så det her er jo det nye. Det er nye løsninger.
Tommy 20:04
Men det som skjedde nå, det var jo det at du kortsluttet. Vi fikk en alarm, vi fikk vann på, og vi tok stopp i kran, og så fikk du det inn på mobilen. Dette her er jo det som er kravet nå i disse BREEAM-byggene.
Cato 20:15
Nettopp.
Tommy 20:15
Så det er komplett løsning.
Cato 20:16
Det var veldig bra du kom inn på BREEAM her nå.
Tommy 20:17
Ja.
Cato 20:18
Fordi at det er da … Og nå kan vi bare åpne ventilen igjen, enten ved å trykke …
Tommy 20:23
Nå holder du inne på huben.
Cato 20:24
Holder inne på huben til du får et pip, og så åpner du ventilen.
Tommy 20:27
Kult!
Cato 20:28
Dette har vi da kjørt som …
Tommy 20:30
Dette er kuleventiler.
Cato 20:30
Hvis du har hørt på P4 på radioen, så har du hørt denne som lyden av Norge, eller lyden av Waterguard.
Tommy 20:36
Okei, nå fikk jeg greien inn på her også. Gøy!
Cato 20:41
Men når du snakker om BREEAM, da er vi tilbake bort på plansjen her borte, der vi snakker om smart belysning. Vi snakker om aktivitetsmonitorering. Vi snakker om varmestyring, energistyring og energimonitorering. Alt dette feeder jo da opp i appen. Men det feeder også opp i en portal som vi kaller Abra Live-portalen.
I denne portalen, hvis du har det i et borettslag, så vil borettslaget, altså vaktmester eller styreleder, hvem det skulle være, ha full oversikt over at all lekkasjesikring og brannvarsling og energistyring faktisk fungerer og er oppe og går.
Tommy 21:15
Er det sånn at hvis denne her går tom for batteri, så får du en alarm på at …
Cato 21:18
Yes.
Tommy 21:18
… han ikke kom seg opp på en stund.
Cato 21:20
Ja. Og tilbake til BREEAM igjen, så er det sånn at Abra-systemet i seg selv kan gi deg cirka 40 BREEAM-poeng ved full utnyttelse. Og det er en ganske bra score på en så liten og rimelig boks, som faktisk følger med når du har kjøpt et produkt som alle må ha. Alle nye bygg må ha det. Det er en del av TEK-en.
Tommy 21:44
Men det var kjekt å få lov til å teste dette her live og sammen. Da får du en fortsatt fin utstilling på Solstrand.
Cato 21:50
Ja. Takk! Takk for praten.
Tommy 21:51
Avslutningsvis: Sånn vil jeg ha hjemme. Er det noe messetilbud?
Cato 21:56
Vi kan godt lage et messetilbud.
Tommy 21:58
Da fikk jeg det til. Martin er veldig glad i tilbud, skjønner jeg. Ja, ja, ja.
Konferansier i år er selveste Gustav Stenbeck, hør hva han mener!
Tommy 21:58
Så, Gustav, du har jo vært konferansier.
Cato 22:04
Jeg blir intervjuet her.
Tommy 22:06
Ja, dette her er en podkast. Nå har jeg da brukt noen minutter til å demonstrere noen tjenester.
Cato 22:11
Boom!
Tommy 22:11
Vi har jo da, ja, jeg …
Martin 22:13
Vi setter sammen en collage, liker jeg å tenke på podkastepisoden, hvor vi har pratet med foredragsholdere. Vi pratet med arrangørene. Vi pratet med leverandørene på messegulvet. Vi har fått en liten smakebit på lunsjen og fra noen deltakere. Men nå har vi da kremen av kremen: pratet med konferansieren som har sydd alt dette sammen. Gustav. Kommer helt fra Sverige til Bergen.
Gustav 22:34
Ja, men så er det jo. Ja.
Martin 22:35
Hva var det som lokket deg med byggebransjen og Solstrandkonferansen?
Gustav 22:39
Ja, byggebransjen lokket det nok for en evighet siden, om jeg skal være ærlig. Men Solstrand var gøy. Jeg fikk kontakt med Nemitek via Camfil, som jeg har vært og forelest en del for siden innan. Og det er jo i og med at jeg driver et bolag inom … eller, jeg er med og er investert i og just nu driver et bolag inom ramen for bedre lufthandtering, så ble Camfil liksom den naturlige veien videre.
Martin 23:01
Ja, okei. Men er det Saliar?
Gustav 23:04
Precis.
Martin 23:04
Ja, det er jo et interessant techbolag innen PropTech der i Sverige.
Gustav 23:09
Ja, men verkligen. Styrets ordførende for Saliar. Så det vi gjør, er jo, ja, men titte över hur ventilasjonsanleggninger kan bli mer intelligente og, ja, men mer holdbare.
Martin 23:17
Eksisterende. Men da snakker vi samme tematikken her på Solstrand: oppgradere eksisterende ventilasjonsanlegg uten å gjøre store kapitalinvesteringer, men komme med litt smart sensorikk, smartstyring på toppen av det som finnes.
Gustav 23:28
Ja. Og du kan gjøre stor forskjell på det. Og det er jo det som er litt grunntema. Det er derfor jeg tycker også oppgradering er spennende som tema i seg. Jeg tror vi har en tendens å fastne for langt bak i innovasjonskjeden. Det vil si, om vi ikke kan gjøre store skritt framover, då kan vi like gjerne ikke gjøre några skritt överhuvudtaget. Og det som er interessant, er at om vi tar de första tre, fire, fem skritten, gjør stor forskjell med ganska lite kostnad, liksom.
Martin 23:51
Ja. Det er det som er gøy med den fleksibiliteten vi har med IoT-sensorer som er trådløse, lett å ettermontere og lett å koble seg på, og programvare som lett lar seg tilpasse til også de eldre.
Gustav 24:02
Ja, men og her kan man jo någonstans bli litt frustrert over koblingen, där vi har en ekstremt digitalisert techbransch, og så har vi en ekstremt analog fastighetsbransch, eller eiendomsbransje, som någonstans skal ta til seg av det her. Og det møtet er jo nesten fascinerande å se, liksom hur det er to helt olika kulturer som møtes.
Martin 24:19
Og to helt forskjellige språk. Og vi prater menneske til menneske, men også teknologi til teknologi. For vi prater jo fortsatt teknologier fra 80-tallet. Protokoller, busser som vi må oversette til vårt techspråk.
Men nå er vi snart på slutten av Solstrandkonferansen. Du har geleidet oss elegant gjennom disse to dagene. Har det vært svårt å være svensk i Bergen?
Gustav 24:40
Oh, ja, det er alltid svårt. Nei, men i går fikk jeg jo reda på det her med svenskknappen, og det var jo litt jobbigt. Og det var jo sånn resetknappen på et SD-anlegg. Når du har trykt fel överallt, då behöver du resetta til start. Det er svenskknappen, fikk jeg høre. Og det værste med det var ikke bare at den hette svenskknappen. Det var at alle i salen visste …
Martin 24:57
At det hette svenskknappen.
Gustav 24:59
… at det hette svenskknappen. Så då kjenner jeg meg veldig ensam. Men unntaget då, så har det vært en fantastisk opplevelse.
Martin 25:05
Du har gjort en fabelaktig jobb! Tusen takk for denne gangen. Så får vi komme og avrunde vår Solstrandkonferanse snart. Kanskje jeg finner Thor-Jostein fra Nemitek her i korridoren en dag.
Gustav 25:15
Vi holder tummene.
Johanna tar turen helt fra Oslo: Hvorfor er dette viktig for alle?
Martin 25:17
Nå vandrer vi rundt her. Det er en pause her på Solstrandkonferansen, og vi møtte en som har flydd helt fra Oslo, Johanna Olsen fra AF Energi.
Johanna 25:25
Ja.
Martin 25:26
Hva tenker du om Solstrandkonferansen i år?
Johanna 25:29
Nei, den er bra som alltid. Det er vel femte året eller noe jeg er med.
Martin 25:32
Oi, du er litt avhengig av denne konferansen?
Johanna 25:34
Ja, men i år var faktisk temaet passende for meg, så nå var det en grunn for å komme. De andre årene har det vært mest på grunn av sosialt og nettverk og sånt.
Martin 25:41
For i år var jo overskriften Oppgrader utropstegn.
Johanna 25:44
Utropstegn, ja.
Martin 25:45
Hva er det som gjør at du tenker at: Oi, dette temaet her, det er veldig aktuelt for meg?
Johanna 25:50
Først og fremst fordi det er det jeg jobber med. Men også fordi jeg brenner jo for det. Jeg begynte å jobbe med nye bygg, og så har jeg begynt å jobbe med gamle bygg senere, fordi det er det vi må, liksom. Det er så mye gamle bygg som trenger å oppgraderes, og …
Martin 26:03
Vi har jo hørt alt fra byantikvaren til hva som kommer med taksonomien, til AI, KI. Hva er det du sitter igjen med nå, som du skal ta med deg hjem og gjøre noe med i morgen?
Johanna 26:17
Det jeg føler jeg kan minst, er jo AI og kunstig intelligens. Og man blir jo livredd av det. Så det er det jeg kanskje føler, i hvert fall som ung, at jeg må jo bare tørre å henge med. Så nå skal jeg i hvert fall hjem og bli litt mer nysgjerrig, se litt på YouTube. Sånn how to …
Martin 26:33
How to AI.
Johanna 26:36
Ja.
Martin 26:36
Men er det noe du har tatt i bruk i AF Energi så langt? Har det vært noe?
Johanna 26:39
Ja, AF Gruppen har jo Copilot som man kan bruke, men det er ikke noe sånt systematisk enda. Jeg håper jo det kommer litt mer sånn hvordan vi kan bruke det på andre måter. Det er litt opp til hver enkelt person foreløpig.
Martin 26:50
Ja, kult. Bortsett fra AI-inspirasjonen, er det noen andre key takeaways du har fra Solstrandkonferansen i år, som du tar med tilbake i bagasjen til Oslo?
Johanna 27:00
Ja, det var spesielt det som ble snakket om prosjektstrukturer og det med tillit og sånne ting. Har jo hatt mye prosjekter i Bergen de siste årene, og der føler jeg det er en helt annen type måte å ha prosjekter på, som jeg synes er veldig positivt. At man har mer tillit til underentreprenørene, jobber litt mindre frem med kontrakten, men litt mer tillitsbasert. Så det likte jeg.
Martin 27:22
Da får du ha, nå er vi snart ferdig her på Solstrand, en god reise hjem til Oslo, så sees vi på neste Nemitek-samling.
Vi tar en prat med daglig leder i Nemitek, Thor-Jostein Egeland: Hvordan går det med bransjen vår, VVS-dagene og de store tankene!
Martin 27:30
Thor-Jostein Egeland. Gratulerer med 100-årsjubileet!
Thor-Jostein 27:34
Tusen takk!
Martin 27:34
Ja, nå står vi her på Solstrandkonferansen igjen. Også et historisk sted for bransjen vår.
Thor-Jostein 27:40
Det er det. Det er jo fantastisk. Jeg er ganske ydmyk over å få lov til å lede en forening som er 100 år. Jeg har bare vært med i 17 av dem, som jeg synes er …
Martin 27:47
17 prosent. Det er mye, ja.
Thor-Jostein 27:48
Det er ganske mye. Ja, det kan du si. Det er mange som har gjort mye i de årene som har vært.
Martin 27:54
Men du har vært med på 100 prosent av Solstrandkonferansene da? For det har bare vært i 14 år.
Thor-Jostein 27:58
Ja, men jeg har ikke vært …
Martin 28:00
Du har vært med på alle.
Thor-Jostein 28:00
Det var en eller to jeg har gått glipp av. Jeg tror det er to.
Martin 28:03
Men du har vært leder under alle Solstrandkonferansene?
Thor-Jostein 28:05
Det har jeg. Og jeg har vært med på utviklingen. Og det er veldig fascinerende å stå her nå og se hva vi har klart å bygge i de årene vi har vært, og hvordan vi har klart å forvalte den posisjonen som vi har. Det er ikke bare bare i den verdenen vi lever i dag.
Martin 28:19
Ja. Tematikken på Solstrandkonferansen i år er jo … Oppgrader! Utropstegn. Viktig å få med utropstegnet.
Thor-Jostein 28:26
Tror du klarte det i innlevelsen på oppgrader?
Martin 28:28
Ja, okay. Noen ganger så er det sikkert …
Thor-Jostein 28:30
Er det sånn man skal si det?
Martin 28:31
Ja, hvis det står utropstegn, så må man virkelig legge inn noe trykk på det.
Thor-Jostein 28:34
Ja.
Martin 28:35
Men det er jo også en tematikk som gjenspeiler seg i viktigheten av oss som bransje, Nemitek. Når vi ser fremover nå: 100 år tilbake, 100 år fremover. Og den omstillingen av de eksisterende byggene, og sørge for at vi har dem med oss inn i framtiden, og ikke bare rehabiliterer til en tidligere standard, men oppgraderer til en ny og bedre energieffektiv standard. Hvordan? Hva slags aktiviteter og tanker har bransjen rundt dette nå i dette jubileumsåret?
Thor-Jostein 29:03
Jeg tror kanskje noe av det viktigste som vi jobber med, og som vi kommer til å måtte jobbe med, det er kanskje ikke akkurat de tekniske duppedingsene. Det er faktisk mer den menneskelige duppedingsen. For der ser vi at vi må jobbe knallhardt. Vi jobber nå opp mot akademia for å, ja, hva skal man si da, prøve å tilrettelegge best mulig for at vi får de beste og riktige folkene ut i bransjen i årene som kommer. Akkurat nå så må vi nok heise det røde flagget og si det er en liten krise der ute, dessverre.
Martin 29:38
Jeg synes Gustav, som er konferansier her disse dagene, satte det virkelig på spissen da han dro fram alle deltagerne på konferansen som var mindre enn 20 år gamle. Nei, mindre enn 30 år gamle. Og da var det to stykker. To damer som kom opp på scenen og kjørte en liten test: Kjente de igjen lyden av en VHS-spiller, eller et modem som kobler seg på internett, eller en telefon, gammel telefon? Så for å poengtere at vi er kanskje ikke en bransje som tiltrekker oss nok nye hoder og nye tanker.
Thor-Jostein 30:11
Nei, det er jo én ting. Og så, hvis man skal se litt historisk, så har man en trakt. Man har et sånt timeglass i veldig mange konsulenthus, der det er ganske mange eldre, og så begynner det å komme ganske mange unge på toppen. Men midt imellom der er det mange som ikke kom til, fordi man hadde en veldig nedgang i byggebransjen på slutten av 80-, 90-tallet. Så der mangler man … der er det et sånt gap.
Og det er det som er frykten nå. Både med økonomiske nedgangstider og ikke minst med at vi står der og ikke klarer å posisjonere oss. At det blir et nytt sånt timeglass, at vi kommer til å miste mye dyktige folk på veien. Bare de fem største konsulenthusene vi har, de trenger til sammen hvert år de neste fem årene 100 nye.
Martin 30:59
Oi, oi!
Thor-Jostein 31:01
Og da kan du si, det er bare konsulenthusene. Det er bare de største. Så vil jo entreprenørene ha sine. Byggherrene vil ha sine. Leverandørene, de har jo veldig lyst til å ha noen. Så dette her er et skrikende behov.
Og det vi opplever, er jo at det ikke er samstemmighet mellom myndighetenes mål og hvordan de skal nå disse målene. De sier vi skal spare 20 terawattimer innen så og så mange år. Hvem skal gjøre dette? Samtidig så har de ingen strategi overfor akademia. For det er jo kanskje den mest forlengede armen de har, liksom. Vi har et mål, og for å nå det målet så kommer da vi med dette her. Og så skal de læres opp, og så kommer vi oss videre.
Martin 31:43
Men vi har jo fantastiske søkertall nå for de fagområdene vi representerer på universitetene, og økende professorat og veldig sunne forskningsmiljøer på både NTNU og OsloMet, ikke sant?
Thor-Jostein 31:56
Nei. Det har ikke det.
Martin 31:57
Var et ledende spørsmål.
Thor-Jostein 31:59
Ja, jeg ble litt usikker. Jeg ble veldig usikker på om det hadde skjedd noe fryktelig mye her i løpet av de siste timene. For det kjenner jeg meg ikke igjen i, dessverre.
Martin 32:07
Det er vel studier som har blitt lagt ned, og plasser rundt om i landet blir lagt ned.
Thor-Jostein 32:11
For å ta VVS-studiene våre på NTNU, så var det i glansdagene ti professorstillinger. Og sånn var det da. Og de her var heltene. Altså, det var sånn: Du snakker med de karene som sitter der inne og snakker med det, Jon-Viking Thunes. Hvem andre? Alle hadde liksom en helt de så opp til som var der ute. De finnes ikke lenger. Nå sitter vi igjen med tre professorer, to som forsvant på grunn av pensjon nå tidligere i år. Og vi har da flagget dette her, og det er ikke blitt tatt hensyn til.
Men nå fikk vi i gang dialogen på nyåret med instituttet og ikke minst med dekanen, som er en viktig bidragsyter inn her nå. For å si at nå må vi gjøre noe. Det her er ikke godt nok. Og det er ikke det at NTNU sliter som så. De har gode søkertall på alle fagene sine. Men vi må posisjonere våre fag inn i dette bildet. De måles på antall studenter og antall studiepoeng, og det er liksom tellekanter på det de har. Og det er ingen som tar opp ballen rundt våre fag hvis ikke vi gjør det selv. Og da har vi nok vært veldig passive som bransje også.
Martin 33:18
Men nå kjenner jeg det blir litt sånn dystert. Nå er vi det. Dette er …
Thor-Jostein 33:21
Sad fact.
Martin 33:21
Dette er sad fact, altså.
Thor-Jostein 33:23
Det er sad fact.
Martin 33:24
Nå er vi jo på Solstrandkonferansen. Jeg tror vi har med oss 25 studenter i dag.
Thor-Jostein 33:27
Ja, ja.
Martin 33:28
Hva er det vi som bransje kan gjøre for å løse dette her da?
Thor-Jostein 33:31
Det fine er jo at jeg ser at dette her … Det kjenner jeg, jeg brenner mer og mer og mer for det. For når du snakker med mer og mer folk … Jeg snakker også med våre svenske kollegaer og danske kollegaer, og bare for å gjøre det enda mer dystert: sånn som DTU. Så har man redusert støtten til DTU på de fagene som er våre fag der nede, altså det danske tekniske universitet. Betydelig. Fordi myndighetene mener at de folkene som kommer ut derifra ikke bidrar nok.
Martin 34:01
Okay.
Thor-Jostein 34:01
De er ikke gode nok.
Martin 34:03
Oi!
Thor-Jostein 34:04
Og det er det vi ser også nå, at det kan komme til å skje her også. Det er så mye festtaler og flosker og alt mulig rundt dette her. Men vi har masse muligheter, og nå har vi fått en aksept på NTNU for at Nemitek skal være en hub mellom akademia og bransjen. Og det her skal vi prøve å få inn både på høgskoler og på fagskoler og alle plassene, og på OsloMet og så videre. Det skal gå rundt og rundt. Vi skal lage et tydelig veikart, men det er veldig mange ting vi kan gjøre.
Vi kan få i gang professor II-stillinger. Det må vi på flere plasser. Få inn bransjefolk til å begynne å lære opp og drive med undervisning. På NTNU så har de på enkelte fag mulighet til å gi studiepoeng hvis man er ute i praksis et halvt år. Det ønsker vi å få til på våre fag også. Hvis de har sagt det kan la seg gjøre, da må vi få det til. Og så er det å få med oss bransjen som skal leve av dette her. Dette er rett på bunnlinjen til hvert enkelt firma, ved å få inn de riktig dyktige folka. Så å få med dem og få satt i gang disse prosessene. Så jeg er optimistisk.
Det skulle bare kommet i gang litt før, kjenner jeg. Men det er ingen som har sagt at det brenner så mye som det egentlig gjør. Det er litt skummelt også. Men jeg er helt enig. Altså, det sitter jo vanvittig mange dyktige studenter. Men så er det veldig, veldig mange som ikke får med seg muligheten som våre fag har. Og når de kommer på andreårsstudenter, så er det sånn et konglomerat av veivalg de kan ta. Og det ser vi også, at det er studenter som kommer ut ferdig eksaminerte, som kommer ut til konsulenthusene, som har litt rare fagkombinasjoner. Og så må de bruke masse ressurser på å etterutdanne disse her.
Så vi har også et stort informasjonsbehov ut til studentene. Så vi må jobbe mye med studentene, sånn at de velger sånn: Har du lyst til å gå dit? Ja, da må du gå der. Så følg den linja her. Og sånn som teknologien som kom, det er så mye spennende! Og det som vi holder på med, vi representerer jo noe som er veldig bestandig. Mens mange av de andre fagene som vi står og slåss med, er litt sånn … De er veldig hot i tiden. Men det er ikke sikkert det er fremtiden.
Tommy 36:15
Men du skulle jo tro, når vi skal nå klimamålene våre, det er jo vi som må nå dette her. Det må jo være det gøyeste å studere. Men vi ser jo det samme, at folk velger jo fortsatt olje og gass foran byggenæringen. Men tror du at disse overskriftene, hvis …
Thor-Jostein 36:28
Eller teknologi eller …
Tommy 36:30
Ja, kanskje.
Thor-Jostein 36:31
Data.
Tommy 36:31
Data og teknologi da, mot oljenæringen. Men tror du kanskje at … Hver gang det er noe galt i byggebransjen, så er det jo overskrifter overalt. Sånn: nedgang i byggebransjen, nedgang i boligprisen. Det er mye overskrifter som ikke nødvendigvis betyr så veldig mye. Nedgang 0,1 prosent, ikke sant? Tror du sånne ting er med på at folk blir litt sånn skeptiske til denne bransjen? Tenker at her er det bare store overskrifter og negative trender.
Thor-Jostein 36:55
Ja, jeg tror det er veldig sammensatt. Jeg tror det går på en sånn generell oppfatning. Hva man har av: Hva er byggebransjen? Hva er det den representerer? Og jeg tror det er veldig få da … Det vet sikkert dere også, når dere er ute og snakker med mannen i gata og prøver å forklare hvor betydningsfulle fagene våre er. Så er det sånn: «Åja, så jeg kan ikke leve uten dere?» «Ja, du kan få noe mat på bordet og litt sånne ting, men det er nesten sånn, ja. Du kan ikke bo i bygget. Du kan ikke puste, liksom. Du skal på operasjonsstua. Shit!»
Tommy 37:27
Ja, vi hadde nettopp en veldig dyp episode med Kristoffer fra Rambøll angående sykehusprosjektering av VVS-fagene. Og det er spennende, men komplekst. Mye å tenke på.
Thor-Jostein 37:39
Veldig mye. Og der står jo fagene våre i bransjen. Og igjen da, hvis ikke vi har dyktige folk som kan dette, hvor skal vi hente det? Hva skal vi gjøre? Og vi må passe på at Norge i hvert fall ikke blir en sånn utpost, for vi må følge alle kravene som kommer fra …
Tommy 37:56
EU.
Thor-Jostein 37:56
… EU, sånn som det er nå. Og det er igjen tilbake til alle disse professorstillingene som vi skulle hatt, men som vi ikke har. Så det går jo rett i … Jeg jobber opp mot REHVA, som er vår europeiske organisasjon. De jobber opp mot EU og de som sitter i disse komiteene. Det er jo professorer som kan dette her. Og så kommer vi da. Har ikke noen. Har ikke noen til å representere. Vi har ikke tid. Da får vi heller ikke påvirket rammebetingelsene som EU kommer med, som igjen pålegges oss som et EØS-land. Og da er det sånn, det blir liksom følge …
Tommy 38:28
Helt etter.
Thor-Jostein 38:28
Ja, det blir følgefeil på følgefeil, ikke sant? Og det europeiske bygningsenergidirektivet, som man sitter nå og reviderer, den neste 2024-utgaven.
Tommy 38:38
Ikke noen norske innspill?
Thor-Jostein 38:40
Nei, for du vet jo hvor langt bak vi er. Vi har ikke kommet til den forrige utgaven ennå, og knapt nok før den. Og den siste nå, den henger jo helt tett sammen med taksonomien. Så det må gå hånd i hanske. Og grunnen til at vi har dette generelt, er jo at man skal kunne samhandle på tvers av landegrensene. Og så sier norske myndigheter, de dekker seg ofte bak at vi har noen sånne spesielle tilpasninger vi må gjøre hele tiden. Ikke helt riktig. Nei, men …
Tommy 39:08
Avslutningsvis, hva kan vi se framover i dette jubileumsåret mot VVS-dagene?
Thor-Jostein 39:13
Du, vet du hva? Det blir veldig, veldig gøy. For nå har jeg kanskje vært litt negativ.
Tommy 39:19
Jeg prøvde å …
Thor-Jostein 39:20
Jeg må jo bare si at det er så fantastisk gøy! Altså, vi har 200 stykker her inne, og det er en av syv store konferanser vi har i år. Og vi samler folk over hele landet hele tiden. Og folk er jo kjempeengasjerte. Så de er jo verdens beste ambassadører, alle de som er der rundt. Og så skal vi ha VVS-dagene til høsten, i oktober. Det blir jo 10 000, 12 000 mennesker som kommer da.
Tommy 39:39
Kanskje en kjempearena, en kjempemulighet og arena til også å få inn universitetselever, studenter, søkere, til å se hva bredden og mulighetene er.
Thor-Jostein 39:47
Absolutt, absolutt. Vi må påvirke dem i ung alder, tror jeg.
Tommy 39:50
Så hvis alle tar med seg et ungt menneske. Liksom: «Bring a young friend». På VVS-dagene. Det kan være appellen da. Så hvis vi greier å … for det er gratis for både unge og eldre.
Thor-Jostein 40:01
Ja, ja, det er gratis for alle, det. Så hvis vi kan påvirke morgendagens VVS-tekniske ingeniører, så hadde det vært gull da.
Tommy 40:09
Og så må jo alle som er på stand også gjøre det attraktivt og spennende i år. Så vi kan jo gjøre det ekstra spennende på VVS-dagene.
Thor-Jostein 40:14
Ja, for det er noe med at vi har nok stått med litt for mye lua i hånda. Vi er ikke liksom fremme i brystkassen som mange andre bransjer. Det er slutt på. Vi skal virkelig vise hvem vi er, altså, de neste årene.
Tommy 40:27
Jeg synes det er en perfekt avslutning på en oppsummering av Solstrandkonferansen.
Thor-Jostein 40:32
Ja.
Tommy 40:32
Ja, mitt navn er Tommy.
Thor-Jostein 40:34
Thor-Jostein Egeland.
Martin 40:35
Og jeg heter Martin, og dere har nettopp hørt på Praktisk PropTech!
Thor-Jostein 40:41
PropTech.
Martin 40:41
Vi tar det en gang til med Thor-Jostein.
Thor-Jostein 40:42
Åja.
Martin 40:43
Praktisk PropTech!
Thor-Jostein 40:46
PropTech.
Martin 40:46
Yes!
Tommy 40:46
Det er sak.
Martin 40:46
Da kan jeg reise hjem til Oslo.
Tommy 40:48
Ja.
Martin 40:48
Endelig.
Tommy 40:50
Endelig, kan det bli enda.
