Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:44.
Gjermund 00:00
Så var jeg etter hvert totalentreprenør og skulle ha ansvar for å få dette her levert. Og når jeg spør de under meg om dette her fungerer, så sa de at det ser vi når vi starter opp i bygget. Og da har du jo en enorm risiko, som du ikke har noen mulighet til å gjøre noe som helst med som totalentreprenør. Du er helt prisgitt underentreprenørene i prosjektet. Og når du etter hvert kommer inn i idriftsettingsfasen og spør hvordan det går, så får du bare noen sånne kryptiske beskjeder tilbake.
Så det var den kombinasjonen av de to som var utgangspunktet for dette her. Så da begynte jeg å lure på: Er det bare jeg som synes det her er problematisk, eller er det flere som kunne tenkt seg en annen måte å jobbe på? Er det interessant å bruke simulatorer for å løse akkurat det problemet også i byggebransjen?
Tommy 00:44
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:46
med Martin og Tommy.
Tommy 00:47
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:51
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:54
forvalte
Martin 00:55
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:58
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 01:00
og fra utlandet
Tommy 01:02
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 01:05
So let’s go!
Tommy 01:08
Der vet du.
Gjermund 01:09
Der kom du inn. Vi klarte det.
Tommy 01:12
Ja, ja, ja.
Gjermund 01:13
Det var jo en kjempelang lekse i innkallingen.
Tommy 01:16
Ja, ja, ja. Vet du, jeg tenkte den har jo du lest i helgen og pugget og testet og forberedt deg og manus.
Gjermund 01:24
Selvsagt. Og så kom du til innføringen, og da, vet du, da bare snublet jeg i vei.
Tommy 01:28
Men hvor er Jon Olav da?
Gjermund 01:30
Jon Olav? Han er på vei. Jeg måtte bare …
Martin 01:32
Jeg skal jo være med, jeg også.
Gjermund 01:33
Skal han være med?
Tommy 01:35
Ja, ja, ja.
Gjermund 01:36
Ja, han blir vel kanskje litt sånn flue på veggen da. Men …
Tommy 01:39
Jo, men jeg har noen spørsmål til han. Hele manuset vårt er jo lagt opp til at vi skal ha dere begge to med oss.
Gjermund 01:45
Så kult!
Martin 01:45
Da Tommy pitchet denne episoden, så nevnte han: «Ja, du Martin, jeg har møtt to trivelige karer fra Eidfjord med fantastiske dialekter.» Jeg var solgt med en gang. Noen ganger tenker man at man må prioritere lydbilde over teknologi når man booker gjester.
Tommy 01:58
Det er bare én som har bodd, eller bodde, der først. For jeg lærte meg også at Jon Olav bodde i byen i mange år. Stemmer ikke det?
Jon Olav 02:06
Jeg bodde i Bergen i tolv år. Før det kom jeg fra Eidfjord, innerst i Hardangerfjorden.
Tommy 02:11
Ja, men Martin er veldig glad i dialekter da, så det var en viktig pitch. Og så var det selvfølgelig det også at da jeg møtte deg, og jeg møtte vel deg, Gjermund, for tre, fire år siden, kan det stemme?
Gjermund 02:22
Vi har kun møttes virtuelt.
Tommy 02:24
Ja, så har vi hatt dere på hitlisten lenge i Praktisk PropTech. Men så møttes vi i Sandefjord forrige uke. Martin, du gikk jo glipp av et fantastisk arrangement av Involved og Magnus, tidligere gjest. Og da satt vi ute og spiste middag og sa: «Nå booker jeg, nå må vi bare booke dette her,» for Martin har gledet seg lenge.
Og det er jo flere ganger meg og Martin har kommet ut på et bygg og feilsøkt og skulle finne feil. Og så har vi egentlig tenkt: Hva tenkte de egentlig da de prosjekterte dette? Og det er vel litt av ideen til VirtualHouse, var det ikke det?
Gjermund 02:55
Definitivt. Det er det. I stedet for å først installere utstyret i bygget og så begynne å teste det og bruke bygget som et slags testverktøy, så bruker vi simulatorer til å gjøre det samme. Du får et slags virtuelt bygg som du kan leke deg med i en tidlig fase av prosjekteringsfasen. Det er en veldig enkel måte å forklare det vi gjør på.
Tommy 03:17
Ja, og vi er mest glad i menneskene.
Martin 03:17
Joa, men vi er også teknologiglade karer, Tommy.
Gjermund 03:23
Teknologi er gøy! Vi må ha litt av begge deler.
Martin 03:27
Nå merker jeg at jeg blir gira fra mitt sørafrikanske studio. Nå skal vi virkelig nerde ut i det som egentlig er kjernen av Praktisk PropTech: hvordan teknologi kan gjøre oss både mer effektive og bygge bedre kvalitet på byggene våre. Og i dag handler dette rett og slett om simulering av de tekniske anleggene før et eneste rør har blitt lagt eller en varmeveksler montert.
Og da får jeg fort assosiasjoner til at VirtualHouse kan være for RIV det Spacemaker var for ARK, og virkelig gi en teknologisk boost til systematisk ferdigstillelse. Men som Tommy var inne på: Før vi nerder ut, vil vi jo bli kjent med menneskene bak teknologien også. Og hvem er dere?
Gjermund 04:05
Jeg heter Gjermund Tomasgard. Jeg er fra Nordfjord, Hornindal, opprinnelig, men nå bor jeg på Nordfjordeid. Jeg har et par unger på ni og tolv, er det nå, som jeg også følger opp utenom jobben, og en kone. Så har jeg bodd noen år i Trondheim. Bodde der i elleve år. Studerte på NTNU og jobbet der etterpå. Og så var det kombinasjonen av det jeg jobbet med der nede, og det jeg jobber med her da jeg flyttet til Nordfjordeid, som er utgangspunktet for det vi jobber med i VirtualHouse. Det skal jeg komme inn på mer etter hvert.
Tommy 04:45
Men Jon Olav, du har kanskje ikke den typiske CV-en blant gjestene våre, sant? Du har jo en Master of Scientist-utdannelse. Stemmer ikke det?
Jon Olav 04:55
En Master of Science. Men jeg er jo økonom, da. Så jeg er utdannet siviløkonom. Jeg gikk på Handelshøyskolen i Bergen i noen år og bodde i Bergen i ti, tolv år.
Og så fikk jeg en jobb her i Nordfjordeid som egentlig var med kommunaløkonomi. Men der jobbet Gjermund med noe sånt datateknisk som jeg forsto litt av, men ikke alt. Men det var veldig gøy å nerde likevel med Gjermund. Så da han begynte med dette prosjektet sitt, han hadde holdt på med det lenge, så var det det vi snakket om i pausen. Så da ble jeg med som første investor og styremedlem. Og så fant jeg ut at dette her er mye gøyere enn kommunaløkonomi, selv om kommunaløkonomi er ganske gøy, det også. Så ble jeg med her i stedet.
Tommy 05:34
Så du er faktisk første investor og første ansettelse?
Jon Olav 05:38
Det er vel det. Ja, begynte på toppen da. Så langt rekrutterer vi på toppen, og jeg synker bare lenger og lenger ned etter hvert som det flyter bedre og bedre. Heldigvis!
Gjermund 05:44
Så Jon Olav startet jo som styreleder, og nå er han tilsett og styremedlem. Så har vi fått enda en ny styreleder etter Jon Olav. Jeg er utrolig glad for å ha fått med Jon Olav, for det er jo ikke bare økonom han er. Han er jo litt sånn altmuligmann. Han er støttekontakt, og han er god på veldig mye som jeg ikke er god på. Jeg pleier å si at det må være en skrivefeil som gjorde at han endte opp på NHH og ikke på NTH.
Jon Olav 06:14
Ja, jeg har vel kanskje litt dysleksi.
Tommy 06:19
Det som er gjentagende når vi prater med gründere i Praktisk PropTech, er at selskapene ofte begynner med å løse sin egen kløe. Man har sett et problem som man bare kribler etter å løse på en ny eller bedre måte. Og hva var denne kløen som satte i gang VirtualHouse?
Gjermund 06:32
Da jeg flyttet til Nordfjordeid, så jobbet jeg i et selskap som tok som mål å utvikle og levere varmepumpebaserte energisentraler til bygg. Men før det, da jeg jobbet i Trondheim, så jobbet vi med simuleringsteknologi for å teste kontrollsystem i offshore maritim industri. Så i stedet for å sette skip på sjøen for å teste det, akkurat som man i dag installerer systemer i bygget for å teste dem, så tok vi kontrollsystemer på kontoret og koblet dem opp mot en simulator.
Da jeg flyttet til Nordfjordeid og skulle levere varmepumpebaserte energisentraler, så var jeg etter hvert totalentreprenør og skulle ha ansvar for å få dette her levert. Og når jeg spør de under meg om dette her fungerer, så sa de at det ser vi når vi starter opp i bygget. Og da har du jo en enorm risiko, som du ikke har noen mulighet til å gjøre noe som helst med som totalentreprenør. Du er helt prisgitt underentreprenørene i prosjektet. Og når du etter hvert kommer inn i idriftsettingsfasen og spør hvordan det går, så får du bare noen sånne kryptiske beskjeder tilbake.
Så det var den kombinasjonen av de to som var utgangspunktet for dette her. Så da begynte jeg å lure på: Er det bare jeg som synes dette her er problematisk, eller er det flere som kunne tenkt seg en annen måte å jobbe på? Er det interessant å bruke simulatorer for å løse akkurat det problemet også i byggebransjen? Da jeg spurte folk rundt meg om det, så var det jo ingen som kunne gi meg svaret. Så du måtte bare ut og begynne å snakke med folk.
Tommy 07:56
Jeg tenker jo det, Martin, jeg kjenner jeg begynner å bli sånn … Nå ble jeg giret, for nå har jeg lyst å nerde. Og jeg tror vi må dykke dypt. Og så tenker jeg: Hvordan skal vi klare å få med oss alle som ikke er så glad i tekniske anlegg, sånn som vi er? Så jeg har lyst til å gi dere en utfordring, Gjermund. Nå logger jeg meg inn på et bygg, for jeg har et bygg som trenger hjelpen deres. Bare sånn eksempelvis, så jeg håper vi kan nerde litt på det: Jeg har et bygg i Bergen. I dag laver det ned. Det er jo, jeg vet ikke om vi kan si det, 16. januar i dag. Det står på vg.no at i dag er det krise i Bergen, og det er helt riktig.
Det snør, og byggene er iskalde. Og så har jeg flere bygg her i dag som har ringt meg og sagt: «Det er så kaldt, det er så kaldt.» Og så ser jeg på vannbårne systemer, hvis vi holder oss til det som er primærkilden til disse byggene for å varme opp. Det går vann fra fjernvarmen. Vi brenner søppel i Bergen og varmer opp byggene. Denne varmen går ut til radiatorkursen vår.
Og så ser jeg at okay, dette anlegget her, når det er minus 10 grader nå, så skal det være 60 grader ut. Og når det er null grader, så skal det kanskje ha 50 grader ut. Og så ser jeg det samme på alle disse byggene her, for dette var tre bygg i dag tidlig. Der ser jeg at vi sender ut 50 grader. Det er helt riktig, sant, ut. Men så ser jeg at returen vår faktisk er helt nede på 26 grader. Og sånn som dette bygget skal virke, så skal det være en delta T, sant? Det skal være en forskjell på tur ut og retur på cirka 20 grader. Da vet vi at vi bruker minst mulig energi for å varme opp, akkurat sånn som vi skal i henhold til det prosjekterte. Men det som skjer, er at det er et par rom som er 17 grader.
Og da tenker jeg med en gang: Her er det noe feil. Her er det noe feil dimensjonering. Her er det noe som i hvert fall ikke er simulert først. Dette er første vinter, første skikkelige vinterdag, for mange av byggene. Og hvordan er det dere praktisk ser på en sånn utfordring? Dere har vel bygg her som sier: Er dette nok energi? Er dette riktig? Hvordan er det dere tenker da?
Gjermund 09:54
Altså, det er akkurat når du kommer ut i driftsbildet. Det som er mekaniske utfordringer, er det ikke sikkert vi får gjort så mye med, men vi kan ta tak i de forutsetningene som er lagt til grunn i prosjektet, basert på dokumentasjonen som vi har tilgang til. For vi setter alt i en sammenheng i simulatoren, både det mekaniske utstyret og automasjonen. Og da kan vi si at basert på de forutsetningene, så vil det enten fungere eller ikke fungere, eller det fungerer i det tilfellet her, men ikke i et annet tilfelle. Vi kan simulere forskjellige scenarioer. Det vil fungere i vinterdrift, men når det kommer til sommeren, så vil du få det problemet, for eksempel.
Tommy 10:35
Og dette er jo litt interessant, fordi Bergen kan jo ha vinterhalvår. Vi hadde jo en desember der vi hadde gjennomsnittstemperatur på 12 grader, for ikke så lenge siden. For noen år siden.
Gjermund 10:44
Her oppe.
Tommy 10:44
Ja, ja. Og så har jo vi hatt en desember nå der vi har hatt det ganske kaldt. Vi har ligget på minus store deler av desember og januar. Og dette … Det er jo et bygg her som er fire år gammelt, som aldri har hatt dette problemet før. Og da tenkte jeg igjen på dere med simulering, sant? Det å faktisk ha simulert de kaldeste årene. For hvis det bygget skal stå der i 100 år, og helst tekniske anlegg i 20, så bør vi sørge for at det virker gjennom hele perioden det skal stå.
Gjermund 11:08
Absolutt. Ja, vi kan … Altså, som sagt, vi kan gå gjennom og se hva som er lagt til grunn. Men akkurat sånn som i dette tilfellet her, så kan det være at det er ting som har skjedd i bygget som ikke ligger i informasjonen i prosjekteringsgrunnlaget. Men det vi kan gjøre, er at når vi får tilgang til et bygg som står, så kan vi sette opp simulatoren for å begynne å feilsøke. Vi ser at basert på det vi har fått, så er det antageligvis et problem med den ventilen der, for eksempel, eller med den pumpa der. Og da har du et godt utgangspunkt for å begynne å feilsøke i bygget, i stedet for å gå rundt med lykt i bygget og sjekke.
Jon Olav 11:49
Men så er det jo også sånn at hvis det er et par rom som alltid er veldig kalde, så kan du gå inn og se: Kan du strupe ned noen ekstra ventiler, og så se hvordan dette har innvirkning på systemet? Vil det ha negativ innvirkning lenger nede en eller annen plass? For dette her kan jo vi teste midt på sommeren. Det trenger ikke vente på vinter, så vi kan leke Gud i plattformen vår.
Tommy 12:13
Wow!
Jon Olav 12:13
Det er litt gøy.
Tommy 12:14
Ja, så nå har vi pratet mye om varmeanlegg. Men hva med luft og ventilasjon? Kunne man simulert på samme måte?
Gjermund 12:19
Ja, det kan vi gjøre. Det er egentlig akkurat det samme prinsippet der: å få det til å fungere og sjekke at det som er prosjektert av frostsikring og så videre, fungerer sammen med resten av grunnlaget. Vi kan ikke verifisere, tror jeg i alle fall, mer enn det prosjekteringen får gjort akkurat der. Men vi kan sjekke at det henger sammen med reguleringsteknikken, sånn sett. Men vi må ta til grunn de trykkfallene som ligger i prosjekteringen, også i simulatoren vår. Så vi innfører ikke noe mer magi, vi heller.
Tommy 12:56
Men det som er litt spennende da, er jo at da kan du simulere at nå er det 25 grader ute. Da blir det så og så varmt inne, og så må anlegget for eksempel gå på 100 prosent. Og basert på trykkfall og sånn, så ser vi at vi har tilstrekkelig luft og riktig delta eller temperatur inne og så videre.
Gjermund 13:12
Og hvordan vil det gå i en slags middels situasjon, for eksempel? Hvordan vil systemet stille seg inn da, og så videre?
Jon Olav 13:20
Ja, for det er ofte det som er mest spennende: overgangen mellom vinter- og sommerdrift og den slags. For det er der systemet ofte bruker veldig mye unødvendig energi. Det er elkjeler som slår inn, og varmepumper og frikjøling og sånt. Det er ting som overtar når deler av systemet som er mer energieffektive, burde holdt det.
Tommy 13:44
Hvis vi tenker på den varmestokken da, hvis vi tenker helt sånn fundamentalt: Har dere en varmestokk eller en radiatorkurs eller en varmesentral som vi kunne sett litt på?
Gjermund 13:57
Ja, det beste caset vi har, det er jo egentlig kjølesystemet på et bygg. Men det som er bra, altså, det vi gjør, er at vi får tilgang til det som er av prosjekteringsgrunnlag, FDV-dokumentasjon. Og så begynner vi å kna dette her og sette opp simulatoren. Og hvis vi finner noe som ikke henger sammen der, så stiller vi spørsmål til det. Og i en prosjektsammenheng er det jo uansett spørsmål som vil dukke opp før eller senere. Og det vil jo være bedre at det dukker opp før enn senere. Og hvis det er litt tidlig, så kan vi uansett legge inn midlertidige verdier som vi kan oppdatere i simulatoren senere. Det gjør det mye lettere å jobbe, for da kan du jo komme i gang.
Martin 14:39
Nice! Så nå har du logget inn i VirtualHouse. Vi ser et fresht dashboard. Vi ser en modell hvor det allerede er kjørt en del forskjellige simuleringer under forskjellige forutsetninger. Men før vi kommer så langt: Hvilke grunnlag trenger du? Hvilke filer har du fått fra driven i forkant for å kunne sette opp en simulering for å etterprøve designet til et anlegg på en slik måte? Trenger du BIM, FDV, funksjonsbeskrivelser og så videre? Hva slags grunnlag trenger man for å kunne få alt satt opp i VirtualHouse?
Gjermund 15:09
Ja, vi trenger systemskjemaet, og så trenger vi funksjonsbeskrivelse. Og gjerne datablad for komponenter, i den grad det finnes. Og hvis de ikke har det, så må vi bare bruke det de mener er de verdiene som antageligvis kommer i bygget. Og etter hvert som prosjektet går framover og vi får vite hvilke komponenter som skal inn, så kan vi ta data fra databladene.
Martin 15:34
Ah, okay, så det krever litt mer manuell innhenting. Det er ikke slik at jeg kan ta BIM-filen fra prosjektet mitt, laste den opp til VirtualHouse, og så vil det automatisk generere en simulering klar for meg til å kjøre på.
Gjermund 15:45
Nei, og det er ikke sikkert den vil gjøre det på sikt heller. Etter det jeg har lest rundt omkring, så er det ikke all informasjon vi trenger som passer i BIM-formatet, rett og slett. Så foreløpig er dette en manuell prosess som vi gjør på baksiden. Men så kan det hende at enten så designer de på plattformen vår på sikt, eller så klarer vi å automatisk generere dette fra prosjektdokumentasjonen.
Jon Olav 16:12
Men det er jo sånn at hvis vi får fullt, altså vi får P&ID og systemskjema …
Gjermund 16:20
Systemskjema.
Jon Olav 16:20
… og funksjonsbeskrivelse, og alt sammen stemmer, at det ikke blir noen feil en eller annen plass, at simulatoren går opp, så er det bare å laste opp. Og så tar det et par dager, og så har du en simulator som du kan leke med på plattformen vår. Det er veldig sjelden vi møter ting der alt sammen bare går igjennom. Men det kan skje, i teorien.
Gjermund 16:39
Så det som er naturlig da, er at i stedet for at du skal lage en simulator for hele bygget eller hele systemet på en gang, så er det bare å begynne med en liten del og sørge for at du forstår den, og at den fungerer bra, før du går videre på resten av systemet. For det å forstå dynamikken, rett og slett, i hele systemet på en gang, og hva som eventuelt er feil, eller kanskje det faktisk er rett, men du forstår det ikke … Det er for komplekst, og derfor er det bedre å ta det bit for bit, og så koble det i hop og til slutt se at helheten også blir som en ønsker.
Så hvis jeg nå går inn her og velger, skal se, jeg må jo gjøre det på min skjerm her. Velger ny simulering. Så har vi i lag med prosjektet blitt enige om at vi skal sette opp en modell for kjølesystemet. Her har vi to kjølemaskiner som står i parallell. En buffertank og et …
Tommy 17:37
Varmeveksler.
Gjermund 17:37
En varmeveksler. Og det som er utenfor modellen, og som er input, det er lasten, kjølelasten på bygget. Og så er det utetemperaturen. Utetemperaturen bestemmer jo om det er sommer- eller vintermodus, og hvor mye kjøling, eller varme, du får vekk på tørrkjølerne på taket og så videre. Og så har vi her i lag med prosjektet funnet ut eller bestemt: Hva slags parametere skal kunne endres? For vi kan jo endre på hva som helst egentlig, og det blir uhensiktsmessig å kunne endre på alt. Så da er det å finne ut hva som er mest relevant og interessant å kunne variere på.
Og det kan være både innstillinger i internautomatikken i kjølemaskinene her, og innstillinger i automasjonssystemet. Eller det kan være mekaniske parametere, som størrelsen på buffertanken. Så da kan en klikke rundt her og sette de parametrene en ønsker. Utekompenseringskurver, for eksempel, og så videre. Og når en har funnet de innstillingene en ønsker å gå for, så kan en, skal vi se, trykke play. Og da …
Ja, trykker på play. Det er jo det kjekkeste. Og nå simulerer vi fem timer med kjølesystemdrift. Og da kan du …
Tommy 19:02
Hvor mange timer?
Gjermund 19:03
Fem timer har vi simulert nå. Og da kan du gå inn og vise simuleringsresultater for å studere hvordan det scenariet oppfører seg. Og scenariet her er at det er en konstant utetemperatur. Det er veldig greit i en sånn test- og forståelsessammenheng å kunne låse parametere, sånn at du varierer på minst mulig for å forstå hvordan prosessen oppfører seg. Så her har vi en konstant utetemperatur på 27 grader. En veldig varm dag i Oslo.
Og så starter vi med at kjølelasten i bygget er på kun 60 kilowatt, og så øker den opp til 410 kilowatt, som er dimensjonert effekt på det systemet her. Og da ser de hvordan anlegget oppfører seg. Og grunnen til at tilførselen av kjøling går opp og ned, er jo at her er det en kompressor som er av og på. Den går fra null og opp til 75 prosent stadig vekk. Og det er et ganske stort hopp, og det gjør at du får forholdsvis mange start og stopp i løpet av en time.
Tommy 20:09
Ja, dette får meg litt til å tenke på et tradisjonelt SD-anlegg, og det ser ikke veldig fint ut. Så det var ikke sånn tenkt, men … Det ser jo ut som et SD-anlegg som ikke handler om hvordan bygget har det akkurat nå, men om hvordan dette bygget hadde vært styrt i fremtiden. Sant, du har jo hele systemskjemaet. Du har alle kurvene, og jeg er vant med å se på det, men jeg er vant med å se på det i historiske data og i nåtid. Men det dere viser, er jo hvordan dette bygget egentlig vil virke i fremtiden. Og så kan dere egentlig simulere hele det tekniske anlegget med fem forskjellige typer somre og så videre.
Gjermund 20:49
Helt klart, ja.
Tommy 20:50
Utrolig.
Gjermund 20:51
Overganger fra sommer til vinter. Hvordan er overgangen fra vinter til sommer i forskjellige lastbilder og så videre?
Tommy 20:58
Det er litt sånn, jeg sitter jo alltid i noen prosjekteringsmøter hvert år og klør meg litt i hodet og tenker: «Uff, dette kommer til å gå galt. Her er det litt for mye sånn. Her er det en shunt som man må huske å stenge i sommerdrift og vinterdrift.» Kan dere også simulere, hvis du legger inn alle komponentene, at oi, dette her blir vanskelig å drifte? Eller at dette og dette kan skje, eller at ved dette og dette scenarioet så kan dette gå galt?
Gjermund 21:26
Vi kan i alle fall kommunisere og visualisere det på den måten som du ser her da. Men jeg må si at det er veldig mange flinke folk ute i disse prosjektene, og det er ikke vi som skal si at du har gjort noe galt, eller at dette her kan bli et problem. Vi ser bare at sånn som du designer, sånn kommer det til å se ut, og sånn kommer det til å bli driftet. Det kan være at du vil ha 75 prosent og 100 prosent på en kjølemaskin. Det er helt opp til de som eier bygget og de som skal prosjektere, å ta den beslutningen.
Tommy 21:54
Så det er et beslutningsstøtteverktøy egentlig, det?
Gjermund 21:58
Ja, det …
Tommy 21:58
Det vil si.
Gjermund 21:58
Det hjelper jo også under prosjektering og i idriftsetting. For det er en ting: Hvis du går litt inn i detaljene her, så ser du at hele tiden når vi har en lav kjølelast på bygget, så går sirkulasjonspumpene på begge kjølemaskinene. Men det er kun én kompressor som går. Det er én hovedmaskin som går. Og når det kommer ut på rundt tre timer her, da ser du at den som heter IK40, begynner å levere kjøleeffekt. Og helt frem til da har du egentlig unødvendig pumping, væskepumping, på den kjølemaskinen her, fordi kompressoren går jo ikke. Og det handler om kriterier for når den sekundære kjølemaskinen, som det heter i systemet her, skal starte.
Så kan du si at vi kan gå tilbake i dette her på plattformen vår, og så kan vi kjøre en ny simulering. Vi kan ta utgangspunkt i simuleringen som nettopp kjørte, bruke samme parametere, men så endrer vi kriteriet for å starte.
Tommy 23:05
For nå er du igjen inne i portalen deres, og så starter du bare en ny simulering, sant? Det blir mange simuleringer som ligger nedover.
Gjermund 23:13
Ja.
Tommy 23:13
Bare for lytteren som ikke ser det vi ser. Og så endrer du egentlig bare forutsetningene da?
Gjermund 23:19
Ja.
Tommy 23:19
At du skal gjerne ikke starte nå før du endrer fra tre til seks grader.
Gjermund 23:23
Ja, nå endrer jeg egentlig innstillingen i automasjonssystemet. Og så kjører vi simuleringen på nytt. Problemet med at den pumpa går, er jo at det for det første er unødvendig pumpedrift, og for det andre gjør det at den maskinen som faktisk går og leverer kjøling, må levere enda lavere temperatur, fordi væsken eller vannet ut fra den blir blandet med ukjølt kjølevæske. Så det gjør at du får lavere COP på den maskinen som er i drift. Og nå har vi endret den parameteren her. Men spørsmålet er jo: Er det en god endring i alle scenarioer? Å skulle gjøre den vurderingen uten simulator, det er fryktelig vanskelig.
Tommy 24:07
Det får …
Gjermund 24:08
Og sammenhengen …
Tommy 24:09
Det får meg litt til å tenke på første gangen Martin var over til PropTech Bergen, og så drev vi og programmerte. Og så sa jeg: «Ja, se nå da, nå kan jeg endre, jeg stiller ned settpunktet på ventilasjonen så og så mange grader.» Så trykket jeg, og så spurte han meg: «Ja, går dette opp til GitHub nå? Og så er det tre andre som må gå gjennom koden din og så trykke ut?» Så sier jeg: «Nei, nei, vi er helt live, så nå bare 19, 18, 17, opp med luften,» og så hørte jeg bare … og så sa jeg: «Oi, tok jeg inn en null for mye her? Vent litt, vekk med null, null. Ja, der roet det seg ned igjen.» Og så tror jeg Martin gikk litt ut derfra og bare tenkte: «Hæ, er det sånn? Programmerer vi live på bygg?» Og dette her, Martin.
Martin 24:44
Dette er kult, og minner meg egentlig om hvordan vi setter opp automatisk test av kode når man driver med programvareutvikling. Jeg ble litt sjokkert første gang jeg så Tommy programmere bygg, og han egentlig kjørte koden rett ut live, uten at noen gjorde noe KS, noe kodegjennomgang. Eller at det var en automatisk tester som sjekket at koden leverte det den skulle. Det vi egentlig har her, er jo automatisk digital kontroll av funksjonsbeskrivelsen før noe blir bygget, på samme måte som man automatisk tester kode før man publiserer koden inn i produksjon eller gjør den live. Enda et eksempel på hvordan softwareverdenen kommer inn i byggverdenen. Utrolig kult!
Gjermund 25:19
Det er spot on! Klart, dette her er jo bare ett enkelt scenario, men det å kunne kjøre det som en sånn type testing som du snakker om, det er egentlig det vi må få til også for bygg og automatikk i bygg.
Tommy 25:35
Men jeg bare … Nå har vi jo hatt masse spennende gjester, sant. Dere blir jo en episode veldig nærme 100. Jeg har ikke helt kontroll. Det har Martin kontroll på. Men kanskje, da vi var på scenen i Sandefjord, Martin, dette her hadde vært et stolt øyeblikk for deg. Så var først Roar Smelhus på scenen, og så var, nei, Gjermund var først, så var det Roar, og så var det Ingebjørg, og så var det Renate Straume fra Varig. Så jeg satt jo live og redigerte podkasten, nei, presentasjonen, og tok liksom opp podkast av alle som hadde vært på scenen. Og den eneste jeg ikke hadde da, var Gjermund. Men det er jo fikset nå, så hvis vi skal tilbake til Sandefjord, så er jo det ordnet.
Gjermund 26:12
Bra.
Tommy 26:12
Men på scenen der var jo Consigli. Og når jeg ser litt på dette, og jeg ser litt på hva Findable har gjort på driftssiden, sant: Har de fått til de papirene de skal ha? Og en episode i Praktisk PropTech. Consigli, som går inn med denne digitale rådgiveren sin. Ser du noen grenseskiller eller overlappinger mellom det dere prøver å gjøre og det Consigli prøver å gjøre?
Gjermund 26:35
Ja, det jeg ser, er at hvis de er i prosjekter, så vil det hjelpe oss. For de tar og gjør prosjekteringsgrunnlaget bedre, og får, hva skal jeg si, orden på det da? Sånn som jeg forstår det. Og det gjør at det grunnlaget som vi trenger for å gjøre jobben vår, blir bedre. Det får høyere kvalitet. Og samtidig går vi mer ned i en materie som de ikke tar tak i med sin løsning. Så jeg mener at vi komplementerer hverandre veldig bra.
Tommy 27:07
Det er jo det jeg også tenkte umiddelbart, at de kanskje luker vekk disse prosjekteringsfeilene, og alt som de oppdager, og optimaliserer dette tekniske rommet. Og så får dere sett at det som man har kommet frem til der, faktisk fungerer i de ulike scenarioene med de ulike temperaturene da.
Gjermund 27:25
Ja, for vi går egentlig bare på driftsbildet, på en annen måte enn det de gjør, i alle fall. Men så er det sånn, veldig enkelt: Med de tekniske rommene, sånn som Consigli gjør, så kan vi, etter at vi har tatt for oss prosjekteringsgrunnlaget, teste: Er den buffertanken stor nok, eller er den for liten? Kanskje den er altfor stor, og hvis vi kan redusere den, så kan de begynne på nytt igjen og optimalisere dette rommet sitt.
Så det er veldig spennende at det er så mye sånn teknologi i Norge. Det er så kort vei til mye av det som skjer innenfor det spacet vårt.
Martin 28:00
Ja, vi hadde Kamilla Heimar Andersen fra SINTEF en god del episoder tilbake. Det er en ganske spennende episode som het «Hva koster feilene?». Og da hadde hun simulert mange av de feilene dere prøver å hjelpe oss å unngå tidligere, men på eksisterende bygg. Først hadde hun kartlagt hva som er de vanligste feilene vi får nå i behovsstyrte ventilasjonsanlegg, og så brukte hun noe som het IDA ICE, eller IDA Indoor Climate and Energy, som er et simuleringsverktøy. Og da fikk hun beregnet hvordan anleggene fungerte gjennom et helt år, og de faktiske kostnadene mot et velfungerende anlegg.
Så hun fikk jo simulert både hvordan det skulle fungert, og hvordan det var feilprosjektert eller feil operert. Så hva er likt eller ulikt mellom VirtualHouse og et verktøy som IDA ICE?
Gjermund 28:45
Nå har ikke jeg brukt IDA ICE selv, men sånn som jeg forstår det, så er jo IDA ICE et veldig ekspertverktøy, så du må bruke det ganske mye for å kunne være effektiv. Men siden det er et ekspertverktøy, gir det også veldig mye fleksibilitet og mulighet til å gjøre veldig mye. Vi er mer spisset på å kunne levere et produkt sånn som det her. Det her er mer det du får for å få samspillet mellom mekanisk utstyr og automasjon til å bli bra, for å bidra til systematisk ferdigstillelse. Så det er … Ja, altså, så er det litt enkelt på en annen måte.
Vi har jo snakket med enkelte i Norconsult og sånne som bruker IDA ICE, og de har … Den største forskjellen er at vi driver med det som vi kaller dynamisk simulering, og IDA ICE mer statisk simulering. Så en del av outputen fra IDA ICE kan vi da putte inn som lastkurver og sånt for å se hvordan det vil påvirke systemet.
Martin 29:46
Interessant! Og det tar jo egentlig mer på den typiske brukeren da. Et godt spørsmål da: Hvem ser dere for dere skal ta dette i bruk, og hvem er det dere hjelper? Hva er den typiske rollen og aktøren som drar nytte av et verktøy som VirtualHouse?
Gjermund 30:02
Altså, vi kan være flere plasser i prosjektet. Det vi ser nå, er at det er særlig entreprenører som er interessert i oss. Vi kan være med inn i et tilbud for å styrke tilbudet innenfor ITB. Vi kan også komme inn til byggherre med eksisterende bygningsmasse, der en har lyst til å ha en simulator, enten for å kunne feilsøke og ha et verktøy for det, men også til opplæring og kanskje driftsoptimalisering. Sånne ting. Og så kan en gå direkte inn til rådgivningsmiljøet, for at vi kan hjelpe dem med en intern kvalitetssikring i et prosjekt.
Det som vi også hører fra rådgivere, er at det er ingen insentiv. Det er sagt fra rådgiverne selv. Det er ingen insentiv i prosjektene for dem til å gjøre nye ting, fordi det er risiko involvert ved å finne nye design. Og dermed ender det opp med at de kopierer design fra tidligere, selv om de vet at det finnes bedre, mer energieffektive design. Mens hvis du har med et sånt verktøy inn i prosjektet, så kan det være med på å ta ned innovasjonsrisikoen. Så du har et sikkerhetsnett, rett og slett.
Martin 31:17
Jeg leste jo tidligere denne uken, nei, forrige uke var det vel kanskje, at Skanska var ute og skrøt litt av dere på ITB Aktuelt. Fortell litt om det prosjektet eller samarbeidet der.
Gjermund 31:30
Stemmer det. Ja, vi har … Jeg var jo som sagt ute for en tid tilbake og sjekket markedet om det var interesse for det her. Og en av de som alltid har vist interesse og vært veldig inviterende for oss, det er Skanska. Så da vi var kommet dit at vi trengte å gjøre et større innovasjonsprosjekt med en såkalt krevende kunde, altså noen i bransjen som er med på et utviklingsløp, så var Skanska interessert i det. Det gjorde at vi fikk med Innovasjon Norge også på dette prosjektet, og det er i lag med Skanska vi har utviklet løsningen vår som vi har nå.
Og så fikk vi også med oss Entra. Det var deres bygg vi jobbet med, og der var det Schneider Electric som leverte automasjonen. Så de fikk vi også en del til oss, uten at vi hadde et formelt samarbeid med dem. I tillegg har vi jo Norconsult, Erlend Nes, som har vært med oss på flere workshoper og mange Teams-møter og sparret med oss. Så det ble vi ferdig med nå litt før jul.
Martin 32:36
Har dere noen sånne bullet points? Hva oppnådde dere? Hva lærte dere? Hva trodde dere ikke dere skulle lære? Og var det noe som overrasket dere?
Gjermund 32:49
Altså, vi har jo et utgangspunkt for hva vi ville oppnå. Og så har vi jo skiftet litt retning etter hvert. Det som vi startet med, var å koble opp simulatoren vår mot automasjonssystemet til Schneider Electric. Det gjorde vi, men siden det var i en sånn innovasjonskontekst, så var det vi som måtte koble oss på dem. Så det var veldig mye jobb, selv om jeg må si at vi fikk veldig god hjelp fra Schneider Electric. I et innovasjonsprosjekt var det greit nok, men foreløpig er det for kostnadskrevende å gjøre det kommersielt. Men det kan hende, på sikt.
Men noe av det som var veldig bra med det samarbeidet med Schneider Electric, var at vi fikk verifisert at simulatoren vår gjenspeiler virkeligheten. Så måten Schneider Electric prøvde å kontrollere simulatoren vår på, var samme måte som de prøvde å kontrollere bygget på, og de reagerte på samme måte på temperaturendringer i simulatoren vår som de ville gjort i virkeligheten.
Men det vi tok og diskuterte i lag med både Schneider Electric, Entra, Norconsult, HRP og Skanska, var: Hvordan bør produktet vårt innrettes? Og da var det egentlig anbefaling fra alle om å gå mot et produkt som kan bidra tidligere i prosjektet, altså før automasjonssentralene er inne. Og det sa også representanten fra Schneider Electric, at det vil hjelpe dem i prosjekt, fordi da vil de få et bedre prosjekteringsgrunnlag å jobbe ut ifra. Da blir det færre endringer og plunder og heft i sluttfasen.
Martin 34:23
Den episoden du refererte til der med Kamilla, heter jo «De fem typiske feilene i behovsstyrte anlegg». Men hva ser dere? Hva er de typiske feilene VirtualHouse finner? Har dere en sånn topp fem-liste over typiske feil man finner i designfasen? Er det for det meste hvordan tingene er blitt fysisk designet, eller finner dere mer på automatikken og styringen?
Gjermund 34:47
Det er begge deler. Det er jo på en måte det vi ser, det er samspillet mellom disse her. Vi har jo funnet blødere som er feilplassert, for eksempel. Vi har funnet for små pumper, og vi har funnet automatikk som kan …
Martin 34:59
Hjelp en softmann her nå. Hva betyr en feilplassert bløder i denne konteksten?
Gjermund 35:04
Ja, hvis du har et varmebatteri som skal levere varme til ventilasjonslufta, så kommer jo det fra varmesystemet. For at du skal ha varmt vann frem til det varmebatteriet, så blir det sirkulert vann hele tiden. Og da må du ha en bløderventil. Det er et rør som sørger for at det kan gå litt vann hele tiden, men det skal ikke gå så mye. Men den bløderventilen var plassert etter en motorstyrt ventil, som gjorde at når den motorstyrte ventilen var stengt, så ville det ikke kunne gå vann gjennom bløderen. Det var jo et ventilasjonsanlegg …
Tommy 35:48
Frost.
Gjermund 35:48
… som hadde den løsningen. Så det var det vi oppnådde da vi begynte å koble opp simulatoren, at her går det ikke vann. Og det …
Tommy 35:55
Konsekvensen av det … Det kan jo bli kostbart, for det kan jo bli frost, det kan bli lekkasjer. Og det kan bli veldig dyrt.
Martin 36:03
Og tradisjonelt, hvordan hadde man oppdaget en slik feilprosjektering?
Gjermund 36:08
Altså, det kan være flere måter, og nå er ikke jeg den som har stått mest i teknisk rom selv. Jeg er jo en simuleringsmann egentlig. Men det kan jo enten være at det er dyktige folk på gulvet som redder dagen og ser at dette her kan ikke gå, og fikser det. Men for vår del, som ser på prosjekteringsgrunnlaget, så vet ikke vi om det er bygd i henhold til tegning, eller om det er bygd på en annen måte, og at as built-tegningene ikke er oppdatert. Og det er jo også et poeng å ha god dokumentasjon for disse byggene her, ikke sant?
Men vi har også funnet temperatursensor som er feilplassert, sånn at en varmepumpe ikke vil sette i gang. Altså den … Hva sa du nå? Den temperatursensoren i forhold til elkjelen. For da ville elkjelen slått inn, og den elkjelen ville bare gått. Når den først slo inn, så ville den gått helt til du ikke hadde varmebehov i bygget, og da ville du ikke merket det på bygget. Du ville bare merket at du har en veldig høy strømregning.
Tommy 37:11
Og dette er jo, jeg må jo bare si at flere av disse feilene her har jeg sett i ekte bygg. Altså, jeg har sett at elkjelen slår inn, bypasser hele varmepumpen, og så kjører vi på elkjele som primærdriver egentlig. Og jeg tror vi alle, alle de som holder på med styring av bygg og tradisjonell byggautomasjon, i hvert fall på 2010, 2015, ble veldig gode til å moppe gulv. For det var alltid et varmebatteri eller to som smalt på en byggeplass. Det var ikke noe nytt, nei. Så det med bløder var jo et stort problem tidligere, så jeg håper det er ganske luket vekk. Men veldig konkrete problemer, der du har store konsekvenser, og det koster utrolig mye hvis dette skjer på bygg.
Gjermund 37:11
Ja, ikke sant. Og dette er sånn som jeg ser det: Selv om du egentlig har de beste, veldig dyktige folk i alle ledd på prosjektet, byggherreside, entreprenørside, så er det så mye at sånne ting går igjennom.
Tommy 38:08
Jeg må jo si at jeg synes, Martin, det er litt spennende nå. Nå har vi hatt mange selskaper som bruker datagrunnlag og hjelper oss å kvalitetssjekke leveranser før bygg blir bygget, og om konsulenten gjør riktig forarbeid, som hjelper oss å bli flinkere i jobben vår alle sammen. Og så er det litt spennende å høre: Hva synes bransjen om dette her? Er de positive? Er det motstand? Kjenner dere noe friksjon i at dere prøver å trenge dere inn i denne byggebransjen?
Gjermund 38:39
Vi var jo i Sandefjord i forrige uke. Det var jo hele styret samlet, og da sa styrelederen at det er jo faktisk ingen som har sagt at dette her er en dårlig idé. Men det er fortsatt en bransje som vi skal få med oss. Vi er veldig glad for at vi har fått med Skanska først og fremst. Vi har andre på vei også. Så må vi gjøre den jobben her, og jeg skjønner jo at det tar litt tid å komme igjennom og finne rette plassen.
Som jeg sa, vi kan levere til byggherre, hovedentreprenører eller totalentreprenører, og vi kan levere til rådgivere. Men hvor er det fornuftig å gå først? Det er sånne ting vi jobber med ennå. Men jeg er sikker på at vi får det til, og at det her trengs. Og det er ikke bare jeg som sier at sånn teknologi som dette her er helt nødvendig for at bransjen skal kunne levere på bærekraftsmålene sine. Vi får opp byggene, men de er nødt til å ha det her for å bli bærekraftige.
Tommy 39:36
Kult! Kult. Nei, utrolig spennende å høre om det. Og hvis noen tenker at dette må vi teste i våre prosjekter, så er det vel bare å ta inn på LinkedIn, eller? Jeg har jo sett at du har blitt veldig populær på LinkedIn i den siste tiden, men er det der det skjer nå fremover for deg?
Gjermund 39:52
Ja, det skjer en del der. Og så har vi jo fått en superkar i styret vårt, Asle Kosberg Løkke. Han er litt mer markedsmann enn det jeg og Jon Olav er, så vi får mye opplæring på det nå. Vi får mer pisken-opplæring, tror jeg. Ja, akkurat den greien. Så det er veldig bra. Men ellers er vi også på tradisjonell flate. Det er bare å ringe, sende en post, ja, post. Vær så god! Jeg er veldig glad i post og telefon.
Martin 40:22
Men hvem er det som burde føle seg kallet nå til å plukke opp pennen eller telefonen og ta kontakt? Er det helst prosjekterende RIV, gårdeiere, entreprenører? Hvem er kjernemålgruppen?
Gjermund 40:36
Helst totalentreprenører og gårdeiere. Folk som har en del bygg, er de som er mest aktuelle nå. Vi har veldig lyst å snakke med gårdeiere, rett og slett. Vi har en liten gulrot til deg som vi har lyst til å diskutere. Men det tar ikke vi i podkasten.
Martin 40:53
Oi, oi, oi! Med den hemmelige gulroten og en invitasjon til å ta kontakt hvis dere ble litt nysgjerrige nå på VirtualHouse, så er vi nok dessverre på vei mot slutten av nok en episode av Praktisk PropTech. Vi har blitt godt kjent og nerdet ut med VirtualHouse, et PropTech-selskap utenfor en av de store byene i Norge. Og med det kan jeg ikke si noe annet enn at mitt navn er Martin.
Jon Olav 41:19
Jeg er Jon Olav.
Gjermund 41:19
Jeg er Gjermund.
Tommy 41:21
Og mitt navn er Tommy, og dere har nettopp hørt på:
Alle 41:24
Praktisk PropTech!
Tommy 41:29
Med litt lag fra Martin i Sør-Afrika.
Gjermund 41:32
Det går bra. Ærlig. Ja.