Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:23
So let’s go!
Det å ha en sånn derre røff, rå fra levra-stil i produksjon av podkast, det er ikke lett. Det tar faktisk mer arbeid enn å ha en smooth, profesjonell produksjon. Her har vi åtte sider med notater.
Henrik 00:41
Åja, såpass, ja.
Martin 00:42
Vi har hørt … Jeg har faktisk lært, Henrik, at meg og deg, jeg tror vi har hatt en ganske lik sommer.
Henrik 00:49
Ja.
Martin 00:51
Og det er ikke bare på grunn av brunfargen vår at det ser ut som vi har kost oss. Men stemmer det ikke at du også har montert sol på taket ditt?
Henrik 00:59
Jeg har gjort det, ja.
Martin 01:00
Ja, jeg også. Fortell da! Gjorde du det selv, sånn som Tommy?
Henrik 01:04
Nei, jeg har ikke montert det selv. Jeg har fått det montert og koblet det inn via Tibber og styrt det den veien.
Martin 01:12
Men koblingen gjorde du selv?
Henrik 01:14
Nei, faktisk ikke.
Martin 01:16
Okay.
Tommy 01:17
Jeg har båret 48 plater.
Henrik 01:20
Såpass, ja.
Tommy 01:20
Ja, så det var en opplevelse.
Henrik 01:24
Ja, det vil jeg tro.
Tommy 01:26
Men er du fornøyd med produksjonen?
Henrik 01:28
Ja, det har vært veldig lite nå siste måneden. Nå, i hvert fall her på Østlandet, har det ikke vært sol i det hele tatt, omtrent. Men det gir et bra utslag. Ja, det gjør det. Absolutt.
Martin 01:40
Men det er vel ikke så lett å lade en Volvo V60 T6 med solceller da, Henrik?
Henrik 01:46
Nei, hvor er det du har vært og snoka nå? Nå var det mye informasjon her.
Tommy 01:53
Med bilskiltnummer E … Nei, nei.
Martin 01:56
Det begynner ikke med E hvis det er en Volvo V60.
Henrik 01:58
Nei, det gjør ikke det. Nei, men det går fint, det. Men det er klart, det er den strømmen man bruker selv, som man får mest igjen for. Så …
Martin 02:07
Nå unngikk du spørsmålet, forresten. Hvordan lader du en Volvo V60?
Henrik 02:12
Nei, jeg bruker sånn kabel da, altså.
Tommy 02:15
Og så inn i et dieselaggregat, Martin, ikke sant? Nei.
Henrik 02:18
Nei, jeg må innrømme at jeg kanskje ikke er så flink til å lade den. Det går litt mer bensin enn lading. Ja, det gjør det.
Tommy 02:23
Ja, ja, ja.
Martin 02:25
Men det er en lidenskapsbil.
Henrik 02:27
Ja, jeg er veldig fornøyd med den. Det er en fin bil.
Martin 02:29
Ja, bra. Men det er vel ikke det at du har montert solceller i sommer, og at du er stolt eier av en Volvo, hashtag Volvo for life, som definerer Henrik best da. Gi oss et lite innblikk: Hvem er Fagerhult-Henrik?
Henrik 02:46
Ja, det er et godt spørsmål. Nei, jeg kom fra elektrosiden, har vært elektriker og gått litt sånn teknisk utdannelse. Og så rotet jeg meg bort i lysfaget da. Og det er veldig visuelt og gøy å holde på med. Man ser hva som skjer, og kan påvirke alt fra design på armaturer til hvordan lyset oppfører seg og hvordan man kan lage ting. Så det var veldig fascinerende.
Tommy 03:15
Men i 2006 jobbet jeg i et elektroselskap, og da forbandt jeg Fagerhult … Det var lys, tradisjonelt lys. Men nå i 2023 begynner dere å være et PropTech-selskap med sensorikk og heatmap og hele pakken.
Henrik 03:33
Ja, det er egentlig litt gøy, for det er mange som sier det, spesielt arkitekter, interiørarkitekter og sånt. De sier: «Ja, men Fagerhult, det er jo den derre tjukke katalogen som jeg har sett, vet du, med enkle armaturer.» Det er storkontor og alt sånn, men det er, kall det, ett brand i Fagerhult av totalt 13.
Martin 03:50
Oi!
Henrik 03:51
Og ett av disse brandsene er Organic Response, som utvikler sensorikken og all den connectivity-biten. Og så er det noen brands som er mer designrettet og har mer sånn type belysning.
Martin 04:05
For jeg fikk litt støkk i brystet og innså at her har vi et stort, sort hull i Praktisk PropTech. Når vi var ute på Maritimt Museum med Henrik for noen uker siden, som del to av dugnaden, så fikk jeg et innblikk. For vi monterte Fagerhult sine armaturer i ettertid av dugnaden. Så da fikk jeg endelig sett det first hand. Atle har pratet varmt om disse fantastiske nye lampene han har fått på kontoret sitt og ute i fellesarealene. Så jeg tenkte: Okay, dette her må jeg se first hand.
Og jeg tenkte: Oi, Tommy, vi har gått helt forbi lys, vi. Det er så mye som skjer på lysfronten. Armaturet har blitt en sensorikk. Og ikke nok med det, det var også utrolig kul packaging på disse lampene, for selve lampen var boksen den kom i også. Det var faktisk en papplampe … Ja, det er et kompliment. Ikke til å undergrave det.
Henrik 04:58
Nei, det er jo …
Martin 04:59
Si litt om hva det var vi … Jeg synes det var et kroneksempel på hva Fagerhult i 2023 er, og hva lys egentlig potensielt kan være en plattform for. Er det det vi har fått til ute på Maritimt Museum?
Henrik 05:12
Ja, helt klart. Det er hele den bærekraftstanken, som er helt fra fabrikken, å ha kontroll på produksjon og råvarer og alle sånne ting, og helt opp til bruken. Og da er det sånn at når armaturen er ferdig brukt, så skal den også resirkuleres. Så da er man opptatt av hva den armaturen er produsert av. Så sånn som i dette tilfellet, så er den produsert av papp eller solid board, som er en komprimert papp. Det er samme type som man lager fiskekasser og sånne type ting av.
Martin 05:42
Oi! Ja.
Henrik 05:43
Så da er det veldig lett å resirkulere. Lite emballasje. Man slipper disse isoporhjørnene som var på tidligere. Man slipper masse plast. Vi er pålagt å legge med fire ark med montasjeanvisninger og all sånn informasjon som skal ut til kunden. Så hvis man leverer et stort prosjekt med kanskje 500, 1000 armaturer, så er det fire ark i hver eneste en. Så nå er de i stedet printet på baksiden av pappen, så sparer man masse på sånne ting.
Martin 06:13
Men er dette vanlig at alle gjør, eller er dette noe unikt for Fagerhult?
Henrik 06:17
Nei, så vidt jeg vet, i hvert fall, så er vi en som har en sånn papparmatur.
Martin 06:22
Kult! Jeg synes det var genialt. Tommy og jeg har vært ute på veldig mange bygg og montert forskjellige komponenter, kanskje veldig mye sensorikk. Og ofte kommer hver sensor, det blir mer og mer miljøvennlig papp, men det kommer hver sin packaging. Og så, som du sier, så er det mye regulatory information som skal med. Hver duppedings har den bookleten, så på slutten av dagen har du 100 stykker, fordi hver eneste en må ha med. Men her er det bare å printe det på selve armaturen, faktisk, og så var armaturen sin egen. For jeg tror det eneste som man måtte kaste når man monterte de lampene, var det ene lille pappinnlegget som var på frontsiden. Den lysdelen og resten, selve lampa, var en pakke.
Henrik 07:05
Ja, det stemmer. Det er bare en pappskive på forkant som beskytter optikken og fungerer som en støvbeskytter helt til armaturen er montert, og så river man av den.
Tommy 07:16
Det er kult, altså.
Martin 07:17
Det er gøy.
Henrik 07:17
Så er det sånn i forhold til alle mulige sånne ting. Det er viktig, selvfølgelig, for installatøren å slippe all den håndteringen, og for oss for resirkulering. Så det er mange aspekter gjennom hele levetiden.
Martin 07:31
Så jeg tenker den bærekraftsbiten er veldig kul for oss, Tommy. Men det er så mye mer her, også hvordan de kan prate sammen.
Tommy 07:38
Ja, for det er en av de tingene. For jeg fikk en melding av en kollega av deg også, som … Og nå må jeg … Jeg liker alltid å oute folk.
Henrik 07:47
Anders?
Tommy 07:47
Nå må jeg bare bla littegranne her.
Henrik 07:49
Anders Sagstad heter han, vet du.
Tommy 07:50
Hva sa du?
Henrik 07:51
Anders Sagstad.
Tommy 07:53
Det er det, vet du. Og så begynte jeg å se littegranne på API-data også. For vi møter mange gårdeiere, også i Praktisk PropTech, som er litt sånn lei KNX DALI-problematikken. Og hvis jeg leser riktig her, så begynner dere å støtte skyprotokoller, API-er og litt av den nye verden også.
Henrik 08:15
Ja, det stemmer. Og litt av tanken med det er at et sånt system som dette er bygd opp med én sensor per armatur. Og så er det sånn at det er belysning i alle rom i et helt bygg. Og hvis man da har sensor i hver armatur som skal styre lyset, så kan vi bruke den til noe mer. Og da har vi en ganske rå infrastruktur gjennom bygget, med et mesh-nettverk som vi kan bruke til å dele data på tilstedeværelse og en del andre ting også.
Tommy 08:42
Feil på lys og drift, eller lystimer og sånne ting også.
Henrik 08:45
Ja, mange sånne driftselementer. Du kan styre lyset, lage en del settinger og gjøre en del sånne ting, men også rett og slett feilmeldinger, driftsmeldinger.
Tommy 08:56
Og du slipper den ETS-filen og alt dette her gøye som vi er vant med på bygg.
Henrik 09:02
Ja, alt ligger i sensoren, all dataen, og det er bare den ene lille sensoren. Det er ikke noen kontrollere, det er ikke noen sentrale enheter, det er ingenting. Og så snakker de sammen i en mesh og deler data via en gateway opp i en sky. Og så kan vi legge ut et API derfra og dele data.
Martin 09:22
Nå nevner Tommy ETS, og så har vi hørt nevnt både KNX og DALI. Jeg tenker at jeg skal få den virkelige wow-følelsen av hvor annerledes dette her er. Kan du hjelpe meg å beskrive hvordan en tradisjonell lysstyring på et bygg er, og kanskje viktigst av alt, litt i ånden av Kamilla Heimar Andersen: Hva er de typiske feilene vi ser ved lysstyring? For det er veldig ofte at den største tyven, energityven, som vi vet at Grønn Byggallianse dokumenterer, er feil på lysstyring. Hvorfor ender vi opp med å ikke få god kontroll?
Tommy 09:56
Og Martin, når vi var ute sammen på Maxbo, så var det en programmeringsfeil på KNX DALI-siden av armaturene som gjorde at de alltid var på.
Martin 10:07
Og kanskje det er et godt sted å begynne. Nå sa du KNX DALI, som jeg trodde var to forskjellige ting, men du nevnte det som at det var noe som var koblet sammen. Hvordan?
Tommy 10:15
Okay.
Martin 10:15
Antar at jeg ikke kan nå …
Tommy 10:17
La meg prøve.
Martin 10:17
Kanskje ikke?
Tommy 10:17
Altså, Henrik, nå må du ta meg.
Henrik 10:21
Se på!
Tommy 10:22
Men hvis vi begynner ute da, så kan du si at tradisjonelt, i hvert fall når jeg holdt på med dette her, så var det gjerne sånn at lysene, det kalte vi for ballaster, og det er på en protokoll som heter DALI.
Martin 10:35
Da kalte du det ballaster.
Tommy 10:36
Ja, hvorfor heter det det? Henrik?
Henrik 10:39
Ja, det er et godt spørsmål, men det er mange ord på disse her. Man kaller det forkoblinger. Nå kalles det drivere, men det er elektronikken som styrer armaturen. Og det er som du sier, at DALI er en protokoll som alle bruker. Det har blitt mer testing etter hvert. Det har blitt mer nøyaktig. Det fungerer bedre. Og så snakker det via KNX-styringssystem, via en eller annen gateway eller en oversetter.
Martin 11:04
Så hva er forskjellen? Er DALI og KNX to ting til å gjøre det samme, eller er det to forsk …
Tommy 11:10
Det er to forskjellige da. Og hvis jeg skal være litt sånn: Min frustrasjon med DALI var det at DALI kunne snakke med alt, trodde jeg. Men så viser det seg at sånn som brytere og sånt, så kan du for eksempel ikke blande leverandører.
Henrik 11:25
Nei, du kunne ikke det, i hvert fall. Nå har DALI 2 kommet, altså andre generasjon av DALI-protokollen. Og da har de også tatt inn brytere og litt sånn fargetemperatur og RGB-styring. Så er det da i protokollen.
Tommy 11:39
Da fungerer det leverandøruavhengig, og ikke på brytervalg.
Martin 11:41
Så hvis du har en lysstyring på et bygg som hadde DALI 1, og den bryteren stopper eller blir kverket eller noe skjer, så kunne du ikke bare gått og kjøpt en hvilken som helst annen bryter og koblet den på det DALI-nettverket. For det kan man vel med KNX. Da er det leverandøruavhengig, så lenge de følger KNX-standarden.
Henrik 11:58
Ja, altså, det er i utgangspunktet leverandøruavhengig, men det var utfordringer med det, som du sier, Tommy. Og det kan nok være at det er noen som kanskje ikke har fulgt standarden helt. Det har vært litt forskjellige tolkninger og så videre, så derfor har de strammet inn nå i DALI 2. Så nå må alt inn og testes og godkjennes for å få DALI-stempelet.
Martin 12:17
Men hvorfor, hvis det er så mye annet? Tenk på VAV-spjeldene. Vi har romreguleringen. Vi har alt av annen automatikk som kjører, for det meste, enten på Modbus eller BACnet, og kanskje noen også på KNX, for så vidt. Hvorfor ikke bare styre lyset med Modbus eller BACnet? Hvorfor har vi en egen? For DALI er kun for lys.
Henrik 12:40
DALI er kun for lys, ja. Det er en protokoll for å klare alt fra dimmeverdier til all data du skal ha ut. Du kan hente ut av driverne nå, så kan du ta ut levetider og helsetilstand. Og altså, det er masse informasjon der.
Tommy 12:58
Det var en tid, Martin, vi også gjorde det på Modbus og sånt, men da var det reléer vi bare klikket inn og klikket ut. Så DALI var litt at det skulle være litt mer smartness, akkurat som Henrik sier, med levetid og feil og sånt.
Men det som er kanskje litt interessant her, og som vi må ta med, det er hvorfor vi sier KNX DALI ofte. Det er fordi det ofte leveres en sånn KNX DALI-gateway som egentlig snakker på DALI-bussen på den ene siden, og så går det over til KNX, og da kan du begynne å kombinere det med resten. Og det er kanskje litt av det, når vi møter mange som har dårlig erfaring med det. Men jeg tror kanskje at den mest dårlige erfaringen ligger på KNX-siden. Og jeg er litt spent på deg, Henrik. Hva tenker du om KNX?
Henrik 13:44
Nei, altså, vi leverer mange bygg hvor det er styring av KNX, og så leverer vi DALI-armaturer. Og dette snakker sammen, og stort sett så går det veldig fint. Og kanskje vi leverer 3000, 4000 armaturer eller drivere på et anlegg, så er det kanskje seks, syv stykker som er litt kranglete. Hva det skyldes, blir man ikke helt klok på, men det er ganske vanlig at det skjer. Men bortsett fra det så fungerer det fint for vår del.
Og så er det noen, selvfølgelig, som er veldig gode på KNX og har egne folk som programmerer og gjør det og alt sånn, så de ønsker å bruke det, for det er det de kan, og de kan styre alt med KNX. Det er litt sånn vanlig, det vi hører: Da kan vi styre absolutt alt, så da tar vi lys også inn der.
Martin 14:35
Men det virker også som, hvis vi går over og prater om det jeg opplevde ute på Maritimt Museum da, og forskjellen: Hvorfor fungerer ikke dette out of the box, eller i Fagerhult sitt øyemed? Er det ikke engang en boks? Det bare works out of …
For det som var litt smartness i dette her, var at by default så satte den seg opp, fungerte som den skulle, og by default så fant han … Jeg synes det var ganske smart, hvordan disse her … Du sa at hvert armatur har sin egen optikk eller sensor som har tilstedeværelse og lys. Det detekterer dagslys,
Henrik 15:14
Detekterer dagslys.
Martin 15:14
men vet automatisk hvor de andre … bare kobler seg på de andre lampene, armaturene, i et mesh-nettverk og begynner å kommunisere den dataen, uten at man må programmere det inn spesifikt, lampe for lampe. Er det ikke det som er systemet Organic Response?
Henrik 15:31
Ja, det stemmer, at så fort du kobler til 230 … Det er ikke noen styrekabler, det er ikke noe sånne ting her. Bare koble til 230, så begynner armaturene automatisk å snakke sammen, og de deler data. De har faste verdier. De tenner på 100 prosent ved bevegelse. Og hvis du har et stort landskap, for eksempel, så har du lys der du er, på 100 prosent. Og så går det gradvis nedover, utover. Så sparer du energi, i stedet for at alt står på 100 prosent. Og alt fungerer bare rett ut av esken, eller utenfor esken.
Tommy 16:03
Uten esken. Er det vanskelig å si det når esken er en del av det?
Henrik 16:07
Ja.
Tommy 16:08
Rett ut av, ja … Men hvis vi skal ha litt sånn sammenligning da, Henrik. For det er ett spørsmål som jeg tror vi fikk i en veldig tidlig episode, eller en frustrasjon vi fikk delt. Det var når noen programmerte lyset til å virke, og så skulle man bygge på en fløy. Og da var det alltid gøy, for da måtte du vite … For det første, for å programmere KNX så må du ha en lisens, sertifisert, en sånn. Den gangen jeg holdt på med det, var det en USB-stikk inn i PC-en. Jeg vet ikke om det er det fortsatt? Er det for å få lov til å programmere?
Henrik 16:36
Jo, det er nok det, og også en kabel inn på en eller annen gateway eller …
Tommy 16:40
Du må ha en USB-dongel med lisens, og så må du koble deg på. Og så var det alltid gøy, for da var vi avhengige av at det elektroselskapet har den siste filen. Og det var en gårdeier som sa til oss at det var alltid gøy, for hver gang de skulle endre noe, så sluttet den forrige fløyen å virke. For da viste det seg at de hadde den ETS-filen som var fra første byggetrinn, lastet den inn, programmerte hele fløy tre, og så sluttet fløy to å virke. Og så måtte de lete etter denne filen her og bruke masse tid.
Men i denne nye verdenen her hos dere, hvor ligger … Si at du tar et kjempestort bygg? Du har 200 armaturer, 200 kontorer … Og så skal du legge på syv kontorer til. Er det sånn at du er avhengig av en fil som ligger på en eller annen server, eller hvordan oppleves det da?
Henrik 17:23
Nei, på ingen måte. De 200 armaturene lever sitt liv, og skal du sette opp 50 til, så plugger du i støpselet på de også, så er de med i meshen og snakker sammen og oppfører seg akkurat som de skal.
Martin 17:36
Men …
Henrik 17:36
Uten noe programmering, ikke noen filer, ingenting.
Martin 17:39
For det som er litt …
Henrik 17:40
Så er vi tross alt i 2023. Så jeg tenker data og alt sånt. Det er kunden som eier den dataen der. Det er verken vi eller installatøren eller noen andre. Det er kunden som skal ha kontroll på dette og eie det.
Martin 17:52
Men hvordan er det? For det som var litt kult og smart: Okay, hvert armatur har en tilstedeværelsessensor. Du kommer inn, den første som ser deg, skrur seg på til 100 prosent, og så skrur den neste, som er ett steg lenger bort, seg på 90 prosent, og så 80 prosent og 70 prosent, ned til 10 prosent. Så blir det litt sånn dimmet bølge bortover. Og så når du beveger deg rundt i lokalet, så bare skrur de seg på.
Henrik 18:13
Ja, det stemmer.
Martin 18:13
Men de vet også avstanden fra hverandre? Si, sånn som Tommys case, at man plutselig legger på 50 til. Og så vet de at de er så mange armaturer unna den som trigget på din tilstedeværelse.
Henrik 18:25
De vet på en måte ikke avstanden, men de vet at det er, si, tre armaturer mellom bevegelsen og den armaturen vi snakker om. Så vet han at han er så langt ut i rekka. Er han nummer ti i rekka, så vet han hvilket nivå han skal ligge på der.
Martin 18:41
Wow! Så det er også …
Henrik 18:43
Ferdig programmert.
Martin 18:45
Ferdig. Bare works out of …
Henrik 18:47
Ja, ikke sant? In the box.
Martin 18:49
Nå måtte jeg også slå opp her, for nå har dere sagt ETS noen ganger, og det står for Engineering Tool Software, som er det filformatet som brukes til KNX-systemer. Så det vi snakker om: For å kunne forandre på et KNX-system, så må du faktisk ha den originalfilen, eller ETS-filen.
Henrik 19:07
Ja, men så er det en ting til jeg må si i den sammenhengen her, fordi sensorene kommuniserer også via IR mellom hverandre. Så bevegelsen mellom armaturene går via IR. Det er det mange som lurer på hvorfor vi gjør. Hvorfor bruker vi ikke radio og alle mulige sånne ting?
Tommy 19:23
IR hørtes ut som en gammel TV, liksom en fjernkontroll og en gammel TV.
Henrik 19:26
Ja, ikke sant? Men det er en enkel årsak. Hvis du har et landskap, og så har du kanskje noen møterom … Og du vet hvordan det er i dag: Det er kanskje et landskap når vi bygger bygget, og så går det tre måneder, og så skal de plutselig bygge et møterom i midten eller et eller annet sånt. Men IR går ikke gjennom vegger og etasjeskiller og alt mulig sånne ting, så det gjør at vi ikke trenger å programmere. Det er bare å montere det, og så blir hvert rom sin egen sone.
Martin 19:53
Kult!
Henrik 19:54
Og hvis vi for eksempel ønsker å ha en sånn korridor hold-funksjon, for eksempel ut av et rom, så kan vi legge på en radiolink, så kan vi komme forbi de hindrene allikevel.
Martin 20:05
Og hvordan er det de kommuniserer? For de lampene jeg så på Maritimt, de var rundt hjørnet for hverandre. Der har man ikke IR. Infrarødt signal trenger line of sight, at man kan se hverandre. Hvordan er det de kommuniserer? Hvilken protokoll, eller hvilken trådløs protokoll, kommuniserer de på, de som er rundt hjørnet og ikke kan se hverandre?
Henrik 20:23
Nei, hvis de ikke klarer å få kontakt via refleksjoner fra vegger eller sånne ting, så må vi legge på en radiolink.
Martin 20:29
Men du må aktivt legge det på, eller skjer det automatisk?
Henrik 20:32
Radiolinken må vi legge på selv. Det gjør vi via en app, så det er …
Martin 20:37
Og hvordan kommuniserer de sammen da? Hvilken radiofrekvens, hvilket bånd, hvilken protokoll?
Henrik 20:43
Åh.
Tommy 20:45
Jeg tipper 2,4 giga, ikke sant?
Henrik 20:47
Ja, det er 2,4. Ja, det stemmer det.
Martin 20:49
Så blåtann-frekvens.
Henrik 20:51
Det er lavenergi-blåtann. Ja.
Tommy 20:55
Men da kommer vi … Nå begynner det å bli gøy, for nå begynner vi å snakke om protokoller og frekvenser. Nå er vi dypt, dypt nede. Og det bringer meg litt over til neste. For Martin ringte meg da han var på museet, og så sa han: «Du, disse bryterne her, de tror jeg har sett hjemme hos deg.» For i 2007 hadde jeg veldig troen på EnOcean. Jeg synes det var kjempegøy, og særlig fordi når du trykker på dem, så genererer du kinetisk energi. Bruker dere også EnOcean-brytere?
Henrik 21:22
Det gjør vi. Og som du sier, de bruker kinetisk energi, så det er ikke noe batterier eller noen ting, ikke noe kabling, trådløst. Og de programmerer vi fra appen vår, og så adresserer de bare direkte mot en sensor.
Tommy 21:37
Vet du hvordan EnOcean ble til? Vet du ikke det?
Martin 21:41
Nei, men jeg har en følelse av at du kommer til å fortelle oss noe.
Tommy 21:43
Ja, det er det som er gøy nå. Det er alltid gøy når vi sier noe feil i Praktisk PropTech, for da får vi tilbakemelding. Og dette her er en historie som jeg lærte på et bransjesummit, Martin. Ja, jeg var på summit. Jeg har vært der én gang.
Og da satt jeg en sen kveld med en av de første som hadde utviklet EnOcean. Og det jeg fikk høre da, var at for mange, mange år siden så var det en kjempestor fabrikk som slet med masse mus, og det var ti årsverk som gikk rundt og sjekket alle musefellene og skiftet dem. Og her løp de rundt og rundt og rundt og skiftet. De gikk egentlig bare runder, på nytt og på nytt og på nytt. Så var det en av disse vaktmesterne som satt og tenkte at vi må kunne gjøre dette bedre. Og da fant han ut at når den klapset sammen, så er det mye energi. Så da lagde han et system som gjorde at når den klapset sammen, så sendte den et telegram. Og det var starten på EnOcean, kinetisk. Det er i hvert fall det jeg har hørt.
Så nå er jeg veldig spent på om noen kommer til å arrestere meg på at jeg bare lurte den kvelden. Men det var i alle fall … Og historien videre var at man reduserte årsverkene, og så endte vi opp med å ha én person som sjekket en alarmliste, i stedet for å skifte ut behovsstyrte rottefeller den gang.
Martin 22:55
Men hvordan kom man fra rottefeller til lysbrytere?
Tommy 22:58
Nei, da var festen over. Så det …
Martin 23:00
Da var festen over.
Tommy 23:02
Jeg vet ikke hvordan det gikk videre.
Martin 23:03
Men …
Tommy 23:03
Vet du hvorfor det heter EnOcean? For det er jo «En», altså stor ocean. Det kan … Vet du det, Henrik?
Henrik 23:11
Nei, det kjenner jeg ikke til. Men …
Tommy 23:13
Jeg prøvde wiki. Jeg prøvde Wikipedia da, men jeg finner ikke rottefellehistorien der heller. Så jeg …
Martin 23:19
Men hele tanken bak EnOcean er både at det er en trådløs protokoll, men også at den er batteriløs. For det er vel både kinetisk energi … Det er i hvert fall litt tung bryter å trykke på. Litt tung. Så det var egentlig ikke kinetisk, det var Martin-energi som aktiverte den lysbryteren. Og så har det vel også …
Henrik 23:42
Solceller på.
Martin 23:44
Ja, som et mikrosolcellepanel, litt som på kalkulatorene. Det er det som lades opp, energy harvesting da.
Henrik 23:52
Men det gjør det veldig enkelt og greit med et sånt system å bare legge til brytere og slippe å ha noen sånne kontrollere eller et eller annet som må snakke sammen. Og ikke noe kabling og ikke noe batterier eller noen ting.
Tommy 24:02
Og EnOcean går på 868 megahertz, mener jeg. Så det kan være at kommunikasjonen deres er på 868 megahertz da, siden de to kan snakke sammen? Nei, det er to forskjellige radioer der da.
Henrik 24:15
Nei.
Tommy 24:15
Ja, så dere har både 868 da og … i samme utstyr.
Henrik 24:19
Jeg må si at jeg er faktisk litt usikker på den EnOcean-bryteren, hvordan den kommuniserer, men det er en blåtann-variant det også.
Martin 24:26
Det er det. I 2017 lanserte EnOcean en BLE, en Bluetooth Low Energy-versjon, også på 2,4, men tradisjonelt var det på 868. Ja, der er det!
Tommy 24:37
Se der, nå. Nå viser vi bildet, og QR-kode på baksiden også. Easy fit.
Martin 24:41
Easy fit, okay.
Tommy 24:42
Det er noe du skulle ta med.
Henrik 24:43
Det er blåtann? Ja, absolutt. Så det …
Martin 24:47
Jeg har skrevet notat i løpet av den her episoden. Tommy, vi må ha en episode bare dedikert til KNX. Og så trenger vi en episode med EnOcean.
Tommy 24:54
Men da må vi egentlig søke etter noen som elsker KNX, sånn at vi får høre begge sider av det.
Martin 25:01
Jeg ble faktisk huket tak i. Jeg var på BLDNG.ai, Telenor sitt PropTech-selskap ute på Fornebu, og i bygget ved siden av sitter ABB, og de har KNX-sertifiseringskurs. Og der huket en kar fra ABB tak i meg. Han sa: «Dere må kjøre en episode på KNX», sa han. Etter foredraget mitt. Så jeg har en i loopen der. Men så vet jeg også Micro Matic. Micro Matic.
Tommy 25:25
Ja, nå gjorde du dem veldig hippe da.
Henrik 25:28
Det er mange som driver med dette.
Martin 25:29
Matic.
Henrik 25:33
Ja, nei da, det er mange som er gode på det, altså, så det kunne vært interessant.
Martin 25:37
Men det er jo … ja, unnskyld.
Tommy 25:39
Men i starten av Praktisk PropTech så følte jeg at vi var veldig sånn: Er trådløs teknologi farlig? Er det stabilt? Jeg føler den diskusjonen begynner å legges død. Men jeg vil høre litt fra deg, for vi snakket litt om dette … Jo, på KNX så har vi alltid noe som er litt trøblete, vi vet om det. Men når du går med en rett ut av boksen, med boksen, rett opp, putter på strøm: Det er trådløs kommunikasjon. Vi snakker plutselig om 2,4. Vi snakker om IR. Hva er erfaringen din med trådløs teknologi? Funker det?
Henrik 26:13
Ja, jeg synes det funker, jeg holdt på å si overraskende godt. Men altså, den bevegelseskommunikasjonen er veldig basic og enkel med IR. Og så er dette testet på alle mulige slags underlag, for det signalet slår i gulv, bord og alt mulig sånne ting. Og det eneste det ikke går i, er egentlig asfalt. Og det er ikke så vanlig inne. Det er egentlig ikke noe problem.
Og så er det sånn at hvis, kall det, nettet bryter ned eller et eller annet, så får man kanskje ikke opp energidata i portalen eller sånn type ting, men lyset vil fortsatt fungere. Det er ikke en sentralenhet som streiker og så kutter hele anlegget. Så den basic kommunikasjonen og radioenheten og tilkobling av EnOcean-bryter og alt sånn virker veldig stødig og solid.
Martin 27:02
Det er ganske dynamisk nettverk. Hvis en node faller ut, så faller ikke alt ut. De bare ignorerer den, og så kobler de seg på nytt. Du må ikke fysisk si ifra, eller du må ikke eksplisitt forklare hvilken lampe som skal høre til eller ikke?
Henrik 27:17
Nei, absolutt ikke. Det er en dynamisk mesh, så den finner bare enkleste veien hele tiden.
Martin 27:22
Dynamisk mesh. Det er så mye …
Tommy 27:25
Self healing.
Martin 27:26
Self healing, dynamisk mesh-lysarmatur. Men det som er så gøy når man først har fått sensorikken inn i hvert armatur, og prisingen har kommet ned, sånn at vi faktisk kan ha en tilstedeværelsessensor i hver eneste armatur: Det betyr også at vi får utrolig mye data. Det blir en node i seg selv. Og det som også er veldig gøy, som jeg fikk se noen smakebiter av ute på Maritimt Museum, er at man får dette opp i sky. Og man kan faktisk også få ganske mye data om bygget. Og det er da denne Organic Response-plattformen, dashboardet dere har.
Henrik 28:00
Og det er egentlig en plattform som vi har utviklet for å vise muligheter og hva som ligger i det da. Hvor vi kan vise heatmap og se både bevegelse og lysnivå og energiforbruk. Og så brukes dette på forskjellige måter, selvfølgelig. Det er egentlig fantasien som stopper det her, men det kan brukes til renhold av lokaler, effektivisering. Vi hørte Telenor og, nei, DNB og Bane NOR snakke om dette ute på Building Summit, hvordan de utnytter lokalene sine. Så det er sånne type ting, for å effektivisere.
Og så har vi kunder som snakker om at de ser på månedsoversikt over hvilke dager lokalene er mest i bruk. Og så prøver de kanskje å legge internmøter på litt roligere dager. Så prøver de å spre trøkket på møterom og få det spredt litt utover, rett og slett.
Tommy 28:59
Så skal Fagerhult bli en plattformleverandør, eller ser du for deg at det handler mer om å få disse dataene via API, sånn at andre plattformer kan bruke de verdifulle dataene deres og gjøre flere ting, sånn som du sier?
Henrik 29:14
Ja, nei, altså, vi er i utgangspunktet en belysningsleverandør, og det er i utgangspunktet det vi er gode på. Så er det klart … Men ting går fremover, så det er vanskelig å si hva som skjer om fem eller ti år. Men sånn som det er nå, så gir vi mulighet til å dele data. Og så er det litt opp til bruker hva man ønsker å gjøre med det. Men vi har samarbeid og tester med flere typer plattformleverandører og utviklere, for å se på hvordan vi kan finne gode løsninger.
Martin 29:49
Så hvis man kjøper, gjelder dette alle lysarmaturene fra Fagerhult, at de har Organic Response, eller er det en del av lysløsningene som har dette aktivert?
Henrik 30:01
Nei, i utgangspunktet så kan det integreres i alle armaturer. Det er ikke stor, sensoren, så … Det er klart at akkurat i en downlight er det vanskelig å få plass, rent fysisk, til en sensor.
Martin 30:12
Hva kalte du det? En ren?
Henrik 30:13
I en downlight, for eksempel.
Martin 30:14
Downlight, ja.
Henrik 30:15
Så er det ikke noe plass til å sette en sensor. Men da har vi eksterne sensorer som man kan sette i taket ved siden av.
Martin 30:21
Men de jeg så ute på Maritimt Museum, der var alt på en måte innebygd i én, og hadde ikke … og til og med innebygd som en eske. Så det ble veldig kompakt og enkelt å installere og enkelt å sette opp. Men la oss ta de som har Organic Response-sensorikken og muligheten aktivert. Og så er det en egen mottaker, en gateway, som samler data fra disse her, og som har SIM-kort inni seg til å sende opp i skyen? Eller må den kobles til nettverket?
Henrik 30:52
De kobles på nettverket. Ja, det stemmer.
Martin 30:54
Og da, hvis man vil ha tilgang til dataen og bruke det i sin andre PropTech-plattform, smart IoT-plattform, eller bruke deres dashboard: Er det en ekstra lisenskostnad, abonnementskostnad, for å få tilgang til det?
Henrik 31:08
Ja, det er en lisenskostnad på, kall det, portalen eller på API-et, for den tjenesten, den datatjenesten. Og så er det litt forskjellig hvordan vi gjør det. Om man lager en årlig avtale, eller om man baker inn en fem- eller tiårsavtale som investering. Det er litt forskjellig hvordan kunden ønsker det.
Tommy 31:30
Begynner … Så da er det sånn? I et normalt prosjekt er det kanskje elektrikeren som er kun på hardware. Men så er det kanskje gårdeier i ettertid som aktiverer skyen, skykostnaden da. Sånn at dere egentlig har begynt å …
Henrik 31:42
Det stemmer.
Tommy 31:42
… få et bredere syn på bransjen, egentlig.
Henrik 31:45
Ja, og det er typisk installatøren som er vår kunde. Eller at vi er kunder, kan du kanskje si. Men så ser vi også, når vi kommer inn i den verdenen her, at det er viktigere og viktigere å ha kontakt med sluttbruker og eiendomsutviklere og driftere og de som faktisk forstår og skal leve med dette bygget, og skjønner hva de har igjen for denne dataen.
Tommy 32:07
Men hvis det er en elektriker nå som hører på og tenker: «Yes! Jeg er så lei av DALI og KNX og alt dette her. Nå skal jeg gå over til rett fra … ikke boksen, men rett fra …» Ja, vi må finne på et eller annet der. «Vi har lys uten at jeg må kaste papp etterpå.» Hardwarekostnadsmessig, er dette her … Hvis du tenker den totale løsningen med DALI-armaturer, DALI-gateway, gjerne få elektro til å levere DALI KNX-gateway, og så er det automatikk, så tar de reisen videre derfra. Er det en mye dyrere løsning dette her, eller en rimeligere løsning?
Henrik 32:44
Ja, du kan si at i stedet for å legge kostnaden i sentrale enheter, femlederkabling og sånn rundt i bygget, så flytter man egentlig kostnadene inn i armaturen. Og så er det betraktelig mye mindre programmering, siden lyset bare begynner å fungere så fort du får strøm. Så det gjør at totalen gjerne blir litt rimeligere. Og det er gjort beregninger fra tredjepartsaktører på hvordan dette kommer ut. Og det er litt forskjellig i forskjellige land, og arbeidskostnader og sånne type ting. Men her i Norge så ser vi at det er stort sett ganske likt, kanskje litt rimeligere.
Martin 33:24
Så hva var det den tredjepartsanalysen så på? Total eierskapskostnad?
Henrik 33:29
Nei, de har sett på hva … Altså prisen inkludert installasjon og programmering og kostnad for alle komponenter og sånne ting da.
Martin 33:39
Men jeg tror utfordringen med mye av teknologien og løsningene i selskapene … Det er mye innovasjon som skjer innenfor eiendom og teknologi. Men så er det den endringsledelsen da, det å få folk til å endre hvordan de leverer, tenker. Om det er elektro, om det er ventilasjonsentreprenøren, om det er automatikeren. Vi bytter litt når det kommer inn litt nye forretningsmodeller. Vi flytter litt rundt på kostnadene for å få den totale gevinsten. Så møter vi mye motbakke.
Hvordan føles det for dere, er det en frustrasjon dere sitter på også? At dere ser: Okay, den totale kostnaden for gårdeieren går ned, men kanskje automatikeren mister litt jobb. Elektro mister noen timer, kjøper dyre komponenter, men totalleveransen blir cirka det samme. Hvordan løser dere det? Hvor er det mest motstand da?
Henrik 34:33
Nei, men det er egentlig litt delt. For hvis man ser på et totalprosjekt og totalentreprise, så er det tungt å komme inn og bare si: «Ja, men det koster mer, men det blir billigere.» Og så kommer den diskusjonen der. Så da er man avhengig av å ha samarbeid med konsulenter og sluttbrukere og alle sånne ting.
Men samtidig, på kanskje mindre prosjekter og rehabilitering og sånt, så ser installatøren at dette går mye raskere å installere. Og det er mindre jobb for oss, vi kan montere flere anlegg. Så det er der … Og vi har mange anlegg hvor de har montert dette her bare som rent plug and play. Bare armaturer, kanskje satt på et par brytere, og det gjør installatøren selv. Og så har det kanskje stått i ett år, to år, tre år. Og så finner du ut at: Ja, men her kan vi jo dra ut noe data. Så setter man inn en gateway, og så har du plutselig et oppsett, eller mulighet til å dele data og få oversikt.
Martin 35:27
For hva … Nå har vi pratet om forskjellige … Det er mye nyvinning i det du jobber med, Henrik. Det er både den bærekraftsbiten, installasjon, packaging. Utrolig spennende hvordan dere på en måte har utfordret mye tankegang der, minimerer avfall på byggeplass. Det er den tanken om at: Okay, la oss bare få selvkjørende lys som bare virker. Det er den andre biten. Og så er det det at faktisk: Åja, men det er så mye data vi henter inn for å kunne styre lyset og effektivisere. La oss løfte den dataen opp og dele den og gjøre den tilgjengelig. Og det er på en måte dashboardet og API-et.
Hvilken av de tre er det som resonnerer mest? Stemmer analysen, at det var de tre nyvinningene? Er det kanskje noe vi har glemt?
Henrik 36:20
Nei, det stemmer …
Martin 36:20
Hva er det som gjør gårdeierne, arkitektene, leietakerne mest gira da?
Henrik 36:28
Ja, det er så forskjellig hvem man snakker med, synes jeg. Det er veldig den enkelheten, alt fra installasjon, og hvor sømløst og greit det fungerer uten masse store ting. Og så er det … Man skal ikke snakke dritt om andre, men det er fordeler med at ting er enkelt. Og i store, tunge installasjoner, om det er på sykehus eller hva det er, så er det ikke alltid man har tid til å vente tre uker på en som skal komme og programmere eller gjøre sånne ting. Da har driftslederen en app i hånda, så man kan enkelt legge til en bryter eller gjøre endringer eller endre tider eller nivåer. Og han kan gjøre det selv og ha kontroll. Og det er det veldig mange som setter pris på.
Tommy 37:13
Det er litt viktig også, at bygget er levende, sant? Så det blir gjerne en vegg som skal flyttes, og noe som skal virke og endres. Men jeg har en liten overraskelse da, for jeg snakket med kollegaen din, Henrik, Anders, og vi skal opp med dette systemet her, mener jeg, på PropTech Bergen på KLBC. Så jeg tenker at vi må bare, Martin … Det er bare å hoppe på … hoppe på nattoget og bli med. Og Henrik, du også. Så må vi prøve å være med på installasjonen her og virkelig teste dette mer i praksis. Det hadde vært gøy.
Henrik 37:43
Ja, det hadde vært veldig gøy.
Martin 37:44
Så da er det med hele sulamitten, opp i sky, Organic Response, dashboard, alt sammen?
Tommy 37:50
Jeg har ikke satt meg helt inn i det, for det er fortsatt i anbud. Men jeg tror jeg så at det var det som skulle være med i leveransen der.
Henrik 37:59
Ja, det må vi sjekke litt dypere. Det er i hvert fall tilbudt en løsning der, så det hadde vært veldig gøy om vi hadde fått til det.
Martin 38:05
Utrolig gøy! Og de som er på riktig side av fjellet, så er det jo også mulighet til å ta en tur ut på PropTech-museet på Bygdøynes, Maritimt Museum. Du kan bare ta kontakt.
Tommy 38:16
Martin, det er i Oslo, Maritimt, er det ikke det?
Martin 38:18
Ja.
Tommy 38:18
Hvis du sier riktig, så … riktig side.
Martin 38:20
Ja, men der er det riktig side av fjellet, i Oslo. Men nå har vi dette her på utstilling på Maritimt Museum. Det er bare å ta kontakt med Atle og Ragni, så får du en liten smakebit av dette her. Det vet jeg de er veldig giret på å kunne vise fram.
Tommy 38:35
Tror …
Martin 38:35
Og så gleder jeg meg til tur til Bergen, selvfølgelig.
Tommy 38:38
Ja, vi må være på riktig side av og til også.
Henrik 38:41
Men det hadde vært gøy.
Tommy 38:42
Og før vi begynner å krangle for mye om det, så tror jeg dessverre nok en episode av Praktisk PropTech er over for denne gangen. Mitt navn er Tommy.
Henrik 38:51
Jeg heter Henrik.
Martin 38:52
Og mitt navn er Martin, og dere har nettopp hørt på …
Henrik 38:56
Praktisk PropTech!
Tommy 39:00
Jada, han satt han.
Martin 39:01
Ja, ja, ja, ja.
Tommy 39:03
Utrolig hvor fort 40 minutter går, altså.
Henrik 39:06
Ja, det gikk veldig fort.
