Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:23
So let’s go!
Martin og Tommy gjør seg klare for en dag fylt med dugnadsånd og teknologi.
Martin 00:24
Nå er det bare en og en halv time igjen før det blir litt madness, tror jeg, Tommy.
Tommy 00:29
Men det er viktig. Det er bare tre uker siden vi lanserte en litt sprø idé for en podkast, og nå er vi her med over 50 selskaper fra hele Norge.
Martin 00:41
I går kveld så telte jeg 48.
Tommy 00:43
Ja, det kom tre nye i dag tidlig.
Martin 00:45
Så vi er i overkant av 50. Så det blir spennende å se hvor mange som faktisk møter opp her på Norsk Maritimt Museum. Men det kommer i hvert fall til å bli en ordentlig dugnadsstemning.
Tommy 00:53
Ja, det også. Og husk, forventningene våre var at kanskje vi får med oss en fire, fem selskaper. Og nå er vi her, og ikke minst med teknologi. Vi er med de beste hodene i bransjen i tillegg, kompetansehodene.
Martin 01:06
Både fagskolen, universitet, forskningsmiljøet, men også tradisjonelle leverandører og nye PropTech-selskaper, som samles og skal gjøre dette her sammen. Jeg er blitt så glad i dette bygget. Dette fantastiske bygget, enda bedre og fit for fight for fremtiden.
Tommy 01:23
Nå har vi akkurat vært inne i møterommet med 28 grader, så det er klart at …
Martin 01:27
Her er det noe å ta tak i.
Tommy 01:28
Her er det potensial.
Martin 01:29
Men vi er klare. Jeg vet at Ragni har oppgradert vaffelrørebestillingen fra Kongsgården tre ganger, så jeg tror vi er oppe i 150 liter vaffelrøre.
Tommy 01:37
Og vi har fått Coca-Cola med til å sponse kaffen i dag.
Martin 01:42
Og ikke nok med det, nå kommer regjerende norgesmester i kaffelaging på ettermiddagen for å lage AeroPress-kaffe for oss.
Tommy 01:49
Det var bare superdigg kaffe. Så alle forutsetninger for en god dugnad er på plass. Og nå om litt skal vi inn i båthallen for oppstart og kickstarte dugnaden. Da skal vi først og fremst dele oss inn i tre grupper.
Martin 02:04
Ja, og for å gjøre dette mer effektivt har vi sagt at ok, vi trenger en god gruppe som har alle fagene rundt FDV. Her er det dokumentasjon, prosesser. Dette skal vi virkelig nørde ut på, og vi har fått tre gode oberster i den gruppen også.
Tommy 02:16
Så det blir ledet av …
Martin 02:18
Endre Johannessen fra Toma. Martin Sæther fra Statens vegvesen.
Tommy 02:22
Og Magnus, fra FAMAC/FDVhuset.
Martin 02:26
Han kan FDV.
Tommy 02:27
Det er uten tvil.
Martin 02:30
Og så har vi energi- og kartleggingsgruppa. Og der har vi også et all star-team som skal ta ledelsen.
Tommy 02:36
Vi har Patrik fra Entro.
Martin 02:38
Ja, og Andre.
Tommy 02:39
Andre Dalene fra Eiendomsspar.
Martin 02:41
Og Christian fra Noova Energy Systems.
Tommy 02:45
Og de har mye god energidata på disse byggene her.
Martin 02:48
Og de har mye energi! Så den gruppa: Alle som har ekspertise rundt det og skal både kartlegge og prioritere de energibesparende tiltakene, de jobber i den gruppa. Og den tredje gruppa vår …
Tommy 02:57
Det er den gruppen jeg kanskje kommer til å snike meg litt med på. Men det er sensorikkgruppen, som blir ledet av Erlend Bolle i Airthings.
Martin 03:05
Og Henrik Grini fra Soundsensing. Og så er det mange andre sensorselskap. Nå har jeg fått overtenning, så jeg har allerede vært nede i teknisk rom. Klokka litt før sju i dag kom Jens Karlsson fra Smartvatten, så jeg har vært nede og installert en Smartvatten-sensor på vannmåleren.
Tommy 03:20
Så vi er allerede live.
Martin 03:21
Vi har kjappstartet litt.
Tommy 03:23
Før vi startet.
Martin 03:24
Vi har jukset litt.
Tommy 03:26
Vi har jukset litt.
Martin 03:27
Okei, jeg må koble laptopen til projektoren. Vi må sørge for at alle plakatene er ute, så folk vet hvor de skal. Og så er det bare å begynne dugnad. Er vi klare?
Tommy 03:37
Let’s go!
Martin 03:38
Let’s go! Dugnad.
Rune Brattland (Fagskolen i Agder) ankommer dugnaden… på motorsykkel!
Martin 03:38
Oi, se der! Hvem var det? Her er det overtenning.
Rune 03:47
Er det her det er PropTech, da?
Martin 03:48
Ja, her er det dugnad, ja.
Rune 03:49
Ja, dugnad.
Martin 03:50
Hvor har du reist fra nå?
Rune 03:51
Grimstad.
Martin 03:53
Parkering der borte. Oppstart om ti minutter.
Rune 03:56
Ja.
Velkomsttaler fra Ragni (Norsk Maritimt Museum), Atle (Norsk Maritimt Museum), Martin, og Tommy i en stappfull båthall!
Ragni 04:00
Velkommen!
Magnus Steffensen (CEO, FDVhuset//FAMAC) deler hvordan han leder FDV-gruppen i oppsettet av et nytt FDV-system.
Tommy 04:06
Magnus, FDVhuset. På FDVkongressen pitchet meg og Martin en liten idé: Hva hvis vi får til en dugnad? Og jeg tror før vi var ferdige å snakke, så sa du bare: «Vi er med.»
Magnus Steffensen 04:19
Vi er med, ja. På godt norsk: Vi er med. Det er et av de beste forslagene jeg har fått. Jeg satt akkurat da du sa det og tenkte at det er det vi må gjøre på neste års kongress. Vi kan ikke stå på scenen og skryte av hvor vanvittig gode vi er. Vi må vise det.
Tommy 04:39
Så kanskje en liten isfjelleffekt? Er det sånn at vi nå nettopp har begynt å leke litt med fremtidens konferanseformer? Vekk med PowerPointen. La oss vise at tingene våre virker.
Magnus Steffensen 04:49
Nei, helt enig.
Tommy 04:50
Kjøre live-presentasjoner.
Magnus Steffensen 04:51
Korrekt. Og så kan alle komme og vise på kongressen hvor smart det er. Vise resultater av målinger som er gjort på dette bygget. Det er helt fantastisk å ha målinger, og så gjør vi tiltak og viser hvordan det har funket.
Tommy 05:04
Og da vi satte dette i gang, var du tidlig ute. Jeg tror du har lovet både livstidslisenser og renholdsmoduler, hele pakken som dere leverer, og du begynte å utfordre mange av dine samarbeidspartnere. De er her også. Har det levd opp til forventningene dine? Har det vært bra så langt?
Magnus Steffensen 05:23
Ja, så langt har det gått bra. Jeg er veldig imponert over tempoet, at dette skjedde så fort. Typisk dere. Jeg er veldig imponert over hvor mange som faktisk kom, og at vi skal klare å få dette sydd sammen på en god måte, det er jeg helt sikker på.
Tommy 05:37
Vi må nok jobbe litt mer etterpå, og det må nok bli en kraftig del 2. Men i FDV-gruppen, som du er oberst for, hvordan er gruppen der?
Magnus Steffensen 05:47
Veldig bra. Vi har med oss profesjonelle folk som skal drifte bygget. Vi skal levere systemet vi skal gjøre det i, og så er systemet en sånn samlingspost. Nå prater jeg litt med energigruppa, og de er veldig sånn på: Hvor har vi dokumentasjon på energisentraler og alt det de er opptatt av? Det er ting vi på FDV ikke hadde tenkt på en gang. Og så har vi smarte folk på sprinklerkontroll og anlegg rundt omkring og alt mulig. Og det er den dokumentasjonen.
Og så er det litt fantastisk å se på dette bygget. Egentlig er dette bygget helt perfekt, for det har veldig lite dokumentasjon. Veldig mange sier at vi har lite dokumentasjon på bygget, men hva er lite? Er det 12 dokumenter eller 200 dokumenter? Hva trenger vi? Hva trenger vi først? Det er nesten en utfordring i seg selv for oss som jobber med dette hver dag. Så når vi fikk spørsmålet «hvor starter vi?»: Altså, det må vi faktisk tenke litt på. Er det sikkerhet? Er det brann? Er det sensorikk? Hvor skal vi starte?
Tommy 06:47
For det er ikke tvil om at dette er et komplisert bygg. Og det som er litt gøy for meg, er at FDVhuset har fått mange apper inn i seg. Det har blitt en liten appstore. Og her har vi mange av disse selskapene, som Findable og Geograf Digital, som leverer verdi på toppen. Så jeg gleder meg veldig til slutten av dagen, når sensorgruppen er ferdig med installasjonen sin. Og dette skal selvfølgelig inn i navet. Det skal inn i FDV-systemet.
Magnus Steffensen 07:13
Det er der vi jobber i hverdagen, og det er der fasiten og sannheten ligger. Så hvordan vi bundler det sammen, er det vi skal vise. Og alle integrasjonene og alt som gjøres på bakrommet, som sluttbrukeren ute på bygget ikke skal trenge å forholde seg til. Ting skal funke, og de skal ha én plass å gå og hente informasjonen sin. Det er hele målet.
Tommy 07:31
Tusen takk for bidraget deres, og …
Magnus Steffensen 07:33
Tusen takk for at dere drar det i gang. Jeg er veldig imponert! Frempå, hastighet, engasjement. Alle ting. Veldig bra.
Tommy 07:40
Det varmer, Magnus. Lykke til videre i dag!
Magnus Steffensen 07:42
Takk i likeså.
Christian Fløistad (Porteføljeforvalter, Noova Energi System AS) avslører noen spennende funn om museet etter befaring med sin energigruppe.
Martin 07:42
Christian fra Noova Energy Systems. Dere går nå rundt på befaring, og jeg tror vi har hatt besøksrekord inne på teknisk rom her. Hva er det dere ser etter nå?
Christian 07:51
Du, nå ser vi etter de ulike tavlene og de ulike kursene, fordi der starter alt av målinger. Og når vi har fått vite hvor de er og hva de måler, kan vi begynne å få en forståelse av forbruksmønsteret og finne forbedringspotensial basert på det.
Martin 08:09
Okei, og du er gruppeleder for en av gruppene på energi og kartlegging. Hva slags gruppe har du fått med deg? Har du en stor bredde fra bransjen?
Christian 08:19
Vi har med oss Entro i forbindelse med energihåndtering. Og så har vi med oss Insight, som de nå heter, som er …
Martin 08:26
Gamle Glitre Energy Systems.
Christian 08:28
Gamle Glitre …
Martin 08:30
Energiløsninger.
Christian 08:31
Energiløsninger. Og de sikrer mer detaljerte data, altså måling på de ulike kursene bak AMS-måleren. For AMS-målerne har vi full kontroll på. Men det er alt som ligger bak som genererer forbruket, og vi må vite mer om det.
Martin 08:46
Og når man kommer inn i et eksisterende bygg som har stått her i nesten 50 år, mer enn 50 år, hvordan kartlegger man og forstår hvordan alt henger sammen og hvilken energi som går hvor?
Christian 08:57
Vi begynner rett og slett som vi gjør nå. Vi må gå rundt og forstå bygget, og det er legwork, rett og slett. Det er ikke noen snarveier. Men det er derfor vi går på denne befaringen, og det er superspennende. Og interessant nok har vi mange gode teorier. Vi noterte oss blant annet at det var veldig god og frisk luft nede i kjelleren, som tilsier at bygget i hvert fall er godt ventilert.
Martin 09:22
Ja, okei, så vi har begynt å få noen indikasjoner her tidlig på dagen.
Christian 09:25
Allerede noen gode indikasjoner. Og det henger godt sammen med de analysene som har vært frem til nå. Altså overforbruk på bunnlast, som tilsier store potensialer.
Martin 09:34
For du presenterte i dag tidlig på oppstarten. Dere har litt oversikt over energiforbruket, og da var det vel to ting du fremhevet om energimønstrene på dette bygget.
Christian 09:43
Ja, først og fremst var det bunnlasten, altså forbruket 24/7, som var veldig høyt.
Martin 09:51
Og det lå på cirka?
Christian 09:52
Det lå på om lag 100 kilowatt hver eneste time. Og for dem som er voksne nok til å huske 60-watts pærer: 100 kilowatt er 100 000 watt. Så er det bare å tenke seg hvor mange lyspærer det var av godt gammelt slag.
Martin 10:05
Og den andre innsikten vi så, var at det kanskje ikke var så stor sesongvariasjon?
Christian 10:10
Veldig lite sesongvariasjon. Og det er også interessant. Det forteller oss at bygget enten er veldig godt eller veldig dårlig isolert, eller at det i hvert fall er mye å hente. Vi må bli trygge på at dette her er riktig. Og det er vi ikke trygge på i dag.
Martin 10:23
Så det er det kartleggingsdugnaden går ut på?
Christian 10:25
Yes, vi skal …
Martin 10:26
Lykke til videre! Gruppa di skal gå videre nå. Lykke til videre.
Thomas Andreassen (Salgsekspert, TEK-Zence AS) er klar til å installere TEK-Zence-sensorer for fuktighetsmåling.
Martin 10:26
TEK-Zence er et sensorselskap jeg har hatt lyst å kjenne og føle på lenge. Endelig står jeg her nede i en kjeller med dere.
Thomas Andreassen 10:37
Så klart.
Martin 10:38
Jeg må høre litt. Hva er det du egentlig holder i hendene dine nå?
Thomas Andreassen 10:42
Nå holder vi sensoren vår, som vi bruker til å måle for eksempel temperatur, luftfuktighet og ikke minst fuktighet i materialet. Bygningsmaterialer.
Martin 10:54
Utrolig! Er dette en slags gateway, den boksen du holder?
Thomas Andreassen 10:58
Det er sensoren som du kan bruke. Og så har vi ofte én, tre, fire, fem, seks stykker i et bygg, som snakker opp til en satellitt, som igjen går ned til vår brukerportal. Og så får du ut all data, og du får varslinger hvis de går over ønskede nivåer.
Martin 11:11
Så her går det rett fra den og rett opp i sky. Er det via 4G eller NB-IoT eller?
Thomas Andreassen 11:19
Spør mesteren om det.
Kollega fra TEK-Zence 11:20
Ja, altså, det er NB-IoT, så du kan si at det ikke bare er en sensor, men en gateway og en kommunikasjonsmodul. Så vi måler på utsiden og innsiden av veggen med de probene vi kobler på. For det skjer ting inne i veggen som man ikke kan se.
Og det er grunnlaget for hvorfor vi bruker systemet: nettopp for å dokumentere over tid det som skjer inne i veggen som man ikke ser. Det er både bygningsfysikk, men også organisk vekst og de tingene som dannes av fukt og temperatur. Så det er derfor fukt og temperatur er driverne. Men det er analysene bak som vi bruker for å dokumentere det som skjer bak veggen.
Martin 11:51
Jeg ser i markedet nå at mange snakker om trebebyggelse.
Kollega fra TEK-Zence 11:55
Da har vi treprober også.
Martin 11:56
Det er rett i håret, vet du. Dette her er noe markedet virkelig spør etter. Hvordan kan vi måle fukt i treverk?
Kollega fra TEK-Zence 12:02
Da måler man vektprosent, hvor mye vann disse tremolekylene kan inneholde. Da sier man at et vått treverk er 28 prosent. Og den her er en analog måler som måler ohmsk verdi. Altså mellom disse to punktene: Hvor mye leder treverket? Og jo mer vann det er, jo høyere prosent er det, ikke sant? Jo mer leder denne sensoren strøm.
Martin 12:25
Og de som har vært med på minidisk-revolusjonen, kjenner gjerne igjen denne kontakten her.
Kollega fra TEK-Zence 12:30
Jacken, ja.
Martin 12:30
Jacken! Den går rett inn der.
Kollega fra TEK-Zence 12:32
Den går inn i den.
Martin 12:33
Kan du vise hvor enkel installasjonen er?
Kollega fra TEK-Zence 12:35
Ja, det er bare å sette den i, og så setter man den inn. Da er du ferdig.
Martin 12:38
Da er du ferdig.
Kollega fra TEK-Zence 12:39
Ja, men det som også er det viktigste, er analysen rundt hvor man setter sensorene. Man kan godt kjøpe en hyllevaresensor, og så: Vet man hvor man skal putte den? Det er kanskje det TEK-Zence er flinkest på: å analysere bygg og finne ut hvor sensorene skal stå for å kunne dokumentere riktig. Sånn at det er selvfølgelig lett å sette jacken inn. Men det å finne ut hvor man skal stå, det er litt mer kunnskap bak.
Martin 13:00
Så dere er litt rådgiver oppi det hele også?
Thomas Andreassen 13:04
Det er det vi hovedsakelig er. Det å hjelpe boligeiere med å komme tidligere inn i skadeprosessen, for å forlenge levetiden på bygg og byggedeler. Sånn at i stedet for å skifte et tak: Her er det en utfordring. Kan du gjøre noe med det, så kan du ha 10, 15, 20 års lengre levetid enn man kanskje hadde estimert på forhånd.
Martin 13:26
Det er jo fantastisk! Jeg har sett at dere har en ekte arbeidskar med dere, med arbeidsbukse. Kan vi få lov til å se? For dette må jo inn i treverk og inn i betong. Kan vi få se live hvordan vi installerer dette?
Thomas Andreassen 13:37
Absolutt. Roar viser deg det om to sekunder.
Martin 13:39
Okei, Roar. Vi må finne Roar.
Kollega fra TEK-Zence 13:41
Lille Roar. Han er ikke bare aktiv arbeidskar, han er styreformann i TEK-Zence.
Martin 13:44
Nei, han er jo det.
Kollega fra TEK-Zence 13:45
Så vi er fire ansatte i TEK-Zence, men vi er 11 takstmenn som er aktive eiere og aktive brukere av systemet. Så det er fryktelig mye kunnskap inn i dette selskapet.
Martin 13:54
Fantastisk. Så det er teknologi laget av kunnskapsmennesker for å løse et problem dere har sett.
Kollega fra TEK-Zence 13:59
Som jeg har sett i markedet. Fordi vi så at skader utvikler seg, og veldig mange av de skadene dekkes ikke av forsikring, og en langtidsskade som står over tid, gir store kostnader. Så det å komme tidlig inn i skadeprosessen vil kanskje forebygge at skaden skjer, men i hvert fall forebygge at den får utvikle seg. Det er kongstanken vår.
Martin 14:15
Da tror jeg vi må finne styrelederen og rett og slett få dette installert.
Kollega fra TEK-Zence 14:19
Helt klart.
Atle Husabø (Drift & Sikkerhetsansvarlig, Norsk Maritimt Museum) i full fart i kjelleren med en befaringsgruppe, mange gode spørsmål og diskusjoner allerede!
Martin 14:20
Atle, nå går vi nedover her. Vi er midt i masse befaringer. Det kribler og går av folk. Hvordan går dugnaden så langt?
Atle 14:27
Jeg synes det går veldig bra. Folk er nysgjerrige og stiller riktige spørsmål og prøver så godt de kan å hjelpe oss med alt på en gang. Og det er helt overveldende, faktisk.
Martin 14:38
Har du lært noe fra all den kompetansen og de aktørene du har med deg rundt så langt? Har du sett noe nytt på bygget?
Atle 14:44
Ja, allerede har vi lært flere ting, faktisk, og det er …
Martin 14:50
Dere får gå videre på befaringen.
Hele bygget er 3D-skannet! En oppdatering fra Per Kverneland (Daglig Leder, Geograf Digital AS).
Tommy 14:50
Per fra Geograf Digital. Vi møtes masse på konferanser. Hvordan er det å være med på en dugnad der du får vise 3D-modellen live i aksjon?
Per 15:02
Nei, det er kjempekjekt! Altså, vi fikk oppdraget, eller tok oppdraget, i siste uke. På to dager hadde vi digitalisert hele bygget.
Tommy 15:09
Det er jo helt …
Per 15:10
Utvendig, innvendig, og leverte komplett modell for to dager siden.
Tommy 15:15
3D-modellen er blitt litt grunnlaget for egentlig det meste. Nå ser jeg FDV-gruppen sitter og bruker denne 3D-modellen til visuell befaring. De har fått ut plantegninger. De har full kontroll. Jeg ser sensorikkgruppen bruker plantegningene dine til å lage sine fine dashbord, og alle gruppene på tvers på kartlegging bruker dette her. Er det gøy å få vise dette frem skikkelig foran så mange mennesker?
Per 15:38
Ja, jeg tenker: Hvis du har punktsky og bilder av et bygg, så har du alle rådata, og du kan hente ut alt det du trenger av knytning mellom sensorer og tegninger, du kan måle volum. Alt har du med deg. Og så kommer det veldig mye fin software på AI, så du kan også hente ut komponenter fra bildene.
Tommy 16:02
Ja, det hørte jeg. Har hatt masse buzz i dag om at folk har lyst å drive med AI for digital kartlegging. Det er masse ideer som svirrer der. 3D-modellen er litt navet.
Per 16:11
Det vi tester nå, er å finne alle brannslukningsapparatene i en NavVis-modell. Da tar du hele modellen, alle bildene. Så går du gjennom alle bildene og plukker ut alle brannslukningsapparatene. Så er det georeferert, så lister du opp hvor de er.
Tommy 16:27
Så du digitaliserer rett og slett hele prosessen med å kartlegge et bygg, og du vet nøyaktig hvor de står. Du vet hvor mange det er. Og den manuelle jobben forsvinner, i tillegg til alt det andre den digitale tvillingen gjør.
Per 16:40
Ja, så hvis du har sensorer på disse apparatene i tillegg, så kan du knytte det opp i modellen, og alt av FDV-dokumentasjon, alt kan knyttes rett inn i modellen.
Tommy 16:50
Fantastisk!
Per 16:50
Det er en nydelig plattform å bygge videre på.
Tommy 16:54
Du har reist helt fra Stavanger, opp hit. Det er jo en lang reise. Jeg er jo fra Bergen.
Per 16:59
Ja, men det er mye Oslo, vet du.
Tommy 17:00
Ja, det er det. Men hvordan er dagen så langt, nå rett etter lunsj? Har det vært gøy?
Per 17:06
Ja, veldig gøy. Det er veldig gøy å treffe så mye forskjellig kompetanse som har behov for det samme.
Tommy 17:11
Veldig kult! Tusen takk for at du er med på dugnaden.
Per 17:14
Veldig kjekt å være med.
En samtale med FDV-guruen Endre Johannessen (Teknisk sjef, Toma Eiendomsdrift AS).
Martin 17:15
Nå kribler det av folk overalt. Det kryr av folk overalt her på bygget. Befaringen har begynt, og her er gruppeleder for FDV-gruppa, Endre Johannessen fra Toma. Hva er det dere ser etter på befaringen deres?
Endre 17:27
Nå er vi helt i starten. Nå er det kartlegging. Vi må vite litt hva som finnes på dette bygget her. Så nå er vi nede og får litt kontroll på antall ventilasjonsaggregater og litt sånn byggteknisk. Hvordan ser dette ut? Vi må vite hva vi har å jobbe med. Så vi er litt i startfasen nå.
Martin 17:42
Og er dette det første tekniske rommet dere er på?
Endre 17:45
Nå er vi i det første tekniske rommet, ja. Så vi er akkurat i gang.
Martin 17:47
Hva er det du observerer og ser nå? Er dette noe du er vant med? Litt annerledes? Noe nytt, noe gammelt?
Endre 17:53
Nei, nå er jeg bare nysgjerrig. Nå går jeg bare rundt og kikker og prøver å danne meg et lite innblikk i hvordan ting ser ut. Så jeg har ikke noen store formeninger ennå.
Martin 18:02
En viktig del av å sette opp FDV er risikokartleggingen. Få en oversikt over hvor vi har store risikoer, og hvordan vi skal sette gode rutiner, dokumentere rundt det og sørge for at den risikoen blir håndtert. Hva slags risiko? Hvordan ser risikobildet ut på dette bygget så langt? Eller hva antar du at du kommer til å finne?
Endre 18:20
Det er nok mye byggteknisk. Jeg vil tippe vi finner litt på brannsiden. Jeg ser allerede, bare jeg går gjennom bygget, litt på brannskiller og hull og sånne ting. Uten at jeg vet. Men det er nå en gang sånn at før vi gjør en risikovurdering, så må vi vite litt om hva som finnes i bygget, ikke sant? Men vi har kontroll på slokkeutstyr, brannskiller, branndører, seksjonering. Litt om bruken. Så det er ganske langt frem før vi er på risikoen.
Men jeg tenker at trinn én her er å få en god oversikt, og så må vi finne ut hvilke komponenter og bygningsdeler bygget inneholder. Og så må vi knytte de rette aktivitetene til de komponentene, sånn at vi har kontroll på det som er sikkerhet og det som skal vedlikeholdes. Så jeg tenker det er en god plass å begynne. Og så skal vi etter hvert bruke dataene fra alle sensorene til å sjekke ut alle disse aktivitetene våre. Håper jeg vi skal få det til.
Martin 19:14
Nå går gruppa di videre. Du får følge med.
Endre 19:16
Vi kommer ikke til å finne det.
Martin 19:17
Nei.
Håvard Lystrup (Daglig leder, BEV/ART) deler sine kunstneriske sensorinnsikter.
Martin 19:17
Og så får vi gå over til neste post. Nå er vi på en veldig, veldig kul plass på museet her, med alle bildene fra 1800-tallet. Håvard Lystrup fra BEV/ART.
Håvard 19:31
Det stemmer.
Martin 19:31
Dere bruker jo disse fantastiske sensorene fra Disruptive Technologies, som måler temperatur og luftfuktighet. Der har vi han. Hva er det dere har spesialisert dere på i BEV/ART?
Håvard 19:42
Vi har spesialisert oss på å ta vare på kunst. Gamle gjenstander som forvitrer over tid på grunn av påvirkning fra klima. Hovedsakelig luftfuktighet og temperatur.
Martin 19:52
Det var jo ikke dumt å være med på denne dugnaden her på museet.
Håvard 19:58
Nei, jeg har hatt det veldig gøy. Det er utrolig mange mennesker her som har ekstremt høy kompetanse på mye av det vi driver med. Altså sensorikk, anvendelse av sensorikk. Hva kan vi gjøre med alle disse gode dataene? Ikke bare plassere ut sensorer, men hva kan man bruke dataene til?
Martin 20:12
Kjempekult! Så lær meg litt. Hva er så viktig med kunstverk, med temperatur og fukt? For de kan ikke stå i hva som helst klima.
Håvard 20:20
Yes, det stemmer. Det er ekstremt variert. Du har alt fra 1500-tallsmalerier til marmorskulpturer fra 1900-tallet. Det er veldig variert hvilke klimatiske behov de har for å bli tatt vare på. Så på museene har de konservatorer som er utdannet i fem år for å vite akkurat hvordan ulik kunst skal bevares.
Det de mangler, er en løsning som gir dem data on demand. De kan undersøke alle kunstverkene, hvordan de har det. De kan også lage enkle rapporter. De mangler løsninger for å få all den live-dataen og gjøre nytte av den, og også alarmer. Hvis noe er galt, trenger de alarm så fort som overhodet mulig, slik at de kan utbedre feil.
Martin 21:05
Så her, nå har vi bilder fra 1800-tallet. Hva tror dere er optimal temperatur og luftfuktighet her inne?
Håvard 21:14
Altså oljemalerier fra, ja, egentlig fra når som helst, har gjerne et behov for å være et sted mellom 40 og 60 prosent luftfuktighet. Som en tommelfingerregel. Og gjerne mellom 18 og 22 grader. Som en tommelfingerregel.
Martin 21:26
Okei, og så nisjer du deg inn og spesialiserer deg derfra.
Håvard 21:30
Yes. Med vår løsning vil kunden vite akkurat hvilke behov disse ulike kunstverkene har.
Martin 21:37
Så la oss si at nå har vi fått opp en Cloud Connector. Det er den som snakker med de trådløse sensorene.
Håvard 21:42
Det stemmer.
Martin 21:43
Installasjonen her: Hvor ville du ha puttet denne sensoren? Nå står vi rett foran fiskerflåten i havn, fra antatt 1890. Hvor vil du plassere denne sensoren nå?
Håvard 21:55
Jeg ville plassert den i nærheten av kunstverket. Egentlig er det ganske enkelt. Man plasserer den her.
Martin 22:02
Nå klistrer du bare Disruptive-sensoren rett på veggen.
Håvard 22:05
Ja, og nå leverer den live data til mobil og PC. En utfordring med mange løsninger i dag er at sensorene rett og slett måler på feil plass. Du har SD-anlegg som styrer klimaet i et bygg, men sensorene de bruker for å styre klimaet, er ofte plassert i innsug eller utsug. Med løsningen vår er sensorene såpass små at du kan plassere dem akkurat der kunsten henger, og mikroklimaet varierer mye. Innad i dette rommet er det sannsynlig at det er luftfuktighetsforskjeller på opptil 10 prosent. Det plukker du ikke opp hvis du måler i innsug.
Martin 22:40
Veldig kult! Lykke til videre på dugnaden.
Håvard 22:43
Takk for det.
Martin 22:43
Takk for at du er med. Og så snakkes vi plutselig igjen.
Jens Karlsson (Sales Manager, Smartvatten Norway) gir oss et innblikk i sitt arbeid.
Martin 22:43
Okei, så vi har funnet hovedkranen og hovedmåleren. Så alt vann på Maritimt Museum kommer gjennom her. Og er dette vannmåleren?
Jens 22:58
Det her ser ut til å være vannmåleren, ja, så vi åpner opp og sjekker. Der har vi den. En god, gammeldags analog vannmåler. Superfin! Den viser mye detaljer. Utfordringen med den er at det ikke er noen andre enn den som ser på den, som vet hva som står på den. Så det kommer ingen data, ingen informasjon utenom det som går der. Så Atle må alltid ned og kolla her så fort det er noe han må gjøre med vannmåleren.
Martin 23:25
Og hvor ofte bruker dere denne analoge sensoren i bygget?
Atle 23:29
Nei, vi har et mål om å lese den av hver eneste dag, fordi det er et såpass gammelt bygg at, ja, vi vet ikke hvor det lekker når. Så det er målet. Men det er ikke alltid vi klarer det.
Martin 23:43
Så dere leser det og logger det et sted for å se utviklingen.
Atle 23:46
Ja, det må vi.
Martin 23:47
Hvor logger dere det?
Atle 23:48
På Excel.
Martin 23:50
Okei, så forhåpentligvis kan vi nå gå fra dung, dung, dung til noe mer automatisk med API-er og automatisk utfylling. Skal vi sette i gang med installasjonen? Trenger du mye verktøy? Skal vi skru av vannet, stoppe kranen?
Jens 24:05
Ingenting. Ingenting. Det her er bare plug and play. Vi setter den på, og så kobler vi inn strømmen, så slipper Atle å gjøre noe mer med den manuelle avlesningen.
Martin 24:16
For slik Smartvatten funker, er at du rett og slett monterer et kamera på toppen av den her, og så leser det av med computer vision.
Jens 24:26
Ja, precis! På analoge og andre typer vannmålere bruker vi den her. Er det digitale, som er mye mer avanserte, har vi andre typer mottakere på det også. Det er viktig å nevne at vi har den løsningen som passer best.
Martin 24:39
Men akkurat her har vi en av de litt eldre vannmålerne på bygg, og nå skal vi få løftet det inn i dette århundret også. Yes! Fantastisk. Sett i gang. Som dere sier på svensk: veldig snyggt. Nå har du fått satt opp alt. Du har sensoren på toppen av vannmåleren. Et lite infoskriv her, så alle vet hva som foregår. Og her er senderen som sender data rett opp til sky. Men hva er neste steg nå? Hvordan får vi tak i den her dataen?
Jens 25:05
Nu er dataen oppe i skyen og oppe i plattformen vår, så nu kan Atle gå inn i vår portal og se hvordan vannforbruket faktisk er i realtid. Så han kan gå inn og følge med minutt for minutt.
Martin 25:21
Så kan vi få et skjermbilde av hvordan det ser ut.
Jens 25:23
Det skal vi få til.
Martin 25:25
Da viser vi skjermbildet, og så er vi ferdige her på teknisk rom på Norsk Maritimt Museum. Smartvatten er installert.
Martin 25:25
Så du var nede, du var med på en sensorinstallasjon. Har du vært med på to, kanskje?
Sverre 25:36
Ja, jeg gikk halvveis i Airthings-installasjonen, for sånt har jeg gjort før. Så jeg vet hvordan det foregår. Og så var jeg spent på å se hvordan TEK-Zence-folkene ville gå fram, og hvilke steder de ville velge.
Martin 25:51
Det er det som er veldig viktig for oss med denne dugnaden: å samle fagmiljøene, ikke sant? De fremoverlente tech-selskapene, men også de tunge faglige menneskene. Og du representerer en av de virkelig faglige bautaene i bransjen. Hva tenker du om det å måle fukt i betong og treverk? Er det lurt og fornuftig?
Sverre 26:10
Ja, det er lurt og fornuftig å måle fukt i betong. Og så vet du at når du presenterer meg på den måten der, så ligger det implisitt at jeg er litt traust og litt kjedelig, fordi jeg ikke skal selge noe annet enn kunnskap og timer. Og dermed er jeg ikke opptatt av flest mulig sensorer for enhver pris. Og det er kanskje det som er utfordrende i et sånt prosjekt som dette her.
Det er et komplekst bygg. Det er bygd på i hvert fall én omgang, antagelig flere omganger. Vet vi hvor de kritiske konstruksjonene og de kritiske punktene i de kritiske konstruksjonene er, sånn at vi ikke bare instrumenterer opp og får svar som vi kanskje ikke kan bruke til noe? Så det er utfordringen. Og så blir det litt sånn stunting på et korttids-event som dette.
Martin 27:06
Det fine med trådløst er at det er enkelt å flytte. Og det jeg bet meg merke i under installasjonen i dag, var at det satt noen andre på sidelinjen, Zensy. Og de måler takrenner og sånt med disse kameraene. Og han satt med en gang og tenkte at «oi, hvis det er fukt her, så har jeg veldig lyst til å måle takrenna over og se». Og da kan vi kanskje finne synergier av å se dette her. Ser du noen synergier mellom folkene som er her?
Sverre 27:31
Ja da, den koblingen du peker på der, er egentlig ganske tydelig. Og det er et spørsmål om hva som er mest effektivt for å unngå at du får en skade på grunn av de litt gamle asfalttekkingene som ligger på takene her, og litt dårlig fall til sluk og sånne ting. Er det en vaktmester på stedet, eller er det et eller annet som overvåker tilstanden oppe på taket? Eller er det en sensor som forteller at nå er det noe som har gått galt, og har vært galt en stund? Så det vil sikkert variere litt, det svaret der, fra punkt til punkt, hvor risikoforholdene ligger og hva som er den beste måten å overvåke det på.
Martin 28:19
Veldig kult! Hva gleder du deg mest til etter lunsjen nå da? Hva er noe …
Sverre 28:23
Vafler.
Martin 28:23
Vafler?
Sverre 28:23
Ja.
Martin 28:24
Industrielle vafler.
Sverre 28:25
Helt klart vafler.
Martin 28:26
Jeg må si tusen takk for at du ble med på dugnaden, først og fremst. Og så vet jeg at det er god lunsj der inne nå også. Så du får varmet opp magen til vaflene.
Sverre 28:33
Fantastisk.
En prat med norgesmester i kaffelaging, Øystein Tangen Berntsen (Kaffelab).
Tommy 28:34
Utrolig gjevt å ha en regjerende norgesmester i AeroPress-kaffe her. Øystein fra Toma, tusen takk for at du kom! Men hva var det som tirret deg litt til å komme på PropTech-dugnaden?
Øystein 28:48
Jeg har min gode kollega her, Endre, som har snakket om denne dugnaden i ukesvis. Og så, i kjent stil, sier han i går: «Vet du hva? Det hadde vært gøy om vi hadde noe digg kaffe.» Vi driver jo med kaffe i tillegg til PropTech. Så da tok jeg med meg AeroPressen min, som jeg, som du sier, er regjerende norgesmester i. Jeg var i VM i Vancouver i fjor. Samtidig tok jeg med litt god kaffe fra Nor Bryggeri på Tveita her i Oslo.
Tommy 29:16
Okei, lokalt.
Øystein 29:17
Lokalt. Vi tenker lokalt, og den neste timen skal jeg lage så mye kaffe jeg klarer til denne gjengen her. For det er ingen som ikke liker god kaffe.
Tommy 29:27
Jeg har vært så heldig å være kollegaen din i en kort periode, og jeg husker at når jeg var i Oslo, så var det alltid stor blest. For da var det sånn: «Folkens, nå lager han kaffe!» Og da samlet folk seg rundt. Men da fikk du bare smake littegranne, fordi det var så stor rift om dette her.
Øystein 29:44
Altså, i Toma skal vi gi folk en bedre arbeidsdag. Og det er ikke noe som er med på det som en god kopp kaffe.
Tommy 29:50
Det gir jo en … Jeg tror denne gjengen som står her nå, kaffetørst og klar, i hvert fall setter stor pris på det.
Øystein 29:55
Nå må jeg bare komme i gang.
Tommy 29:56
Du må det. Tusen takk for at du kom, og takk for praten!
Henrik Grini (Business Developer, Soundsensing) har installert ører i teknisk rom.
Martin 29:56
Vi står nede i teknisk rom her på Norsk Maritimt Museum, et bygg fra slutten av 50-tallet. Og da er det viktig å følge med på de tekniske anleggene når vi har så mye kulturhistorisk arv å ta vare på. Det er ikke hver dag eller hver time det står en drifter her nede og lytter og hører om alt går etter stell. Akkurat nå er det en fin dur her, men til det har vi fått med oss Soundsensing, som nå skal oppgradere dette rommet med ører som kontinuerlig følger med på at dette fungerer bra. Det er tydelig at Henrik har fått installasjonsansvaret, siden du har på deg den gule vesten her i dag.
Henrik 30:32
Gul.
Martin 30:32
Er du klar til å … Har du gjort noen befaring og fått innsikt i dette rommet?
Henrik 30:36
Ja, her har jeg vært i stad og tatt runder og sett på anlegget. Sett på varmeovner, sett på tilluftsrister, en avfukter til og med, som vi skal følge med på i dag.
Martin 30:46
Oi, oi, oi, oi!
Henrik 30:49
Ja, ja. Så her har vi vibrasjonsknappen vår, som festes på den faktiske maskinen. Den følger med på en komponent, en maskin.
Martin 31:01
Så den her monterer man på en kompressor, en motor, hva slags andre?
Henrik 31:08
En sirkulasjonspumpe.
Martin 31:08
En sirkulasjonspumpe.
Henrik 31:09
Og så har du vifte og motor.
Martin 31:12
Vifte og motor. Varmegjenvinneren.
Henrik 31:14
Og her har du lydsensoren vår. Den setter vi i rommet, og den følger med på det generelle lydbildet. Og når vi har kombinasjonen av lyden i rommet med vibrasjonssignaturen til de enkelte komponentene, da har vi det vi trenger for å fange avvik og kunne varsle om feil, gjerne før de skjer. Fordi, som jeg har sagt mange ganger til deg, Martin: Feil har gjerne en forutgående endring i vibrasjonssignatur. Endringer skjer gjerne dager eller uker før faktisk feil. Så da kan du være proaktiv, og det er nyttig.
Martin 31:47
Hva er det vi ser på her nå?
Henrik 31:49
Nei, nå venter vi bare på at anlegget skal skru seg av.
Martin 31:52
Har du skrudd av?
Henrik 31:53
Ja.
Martin 31:53
Ja. Har du gjort det selv? Du bare skrudde av.
Henrik 31:56
Ja, vi skrudde på styringspanelet der borte.
Martin 31:58
Okei, bra! Ja, bra.
Henrik 31:59
Men kanskje vi har funnet den første feilen allerede: at 3605 ikke skrur seg av når du skrur av 3605. Så da er vi i gang.
Martin 32:08
Har du sett en vifte som dette før, Henrik?
Henrik 32:11
Ja, dette er en kjent gjenganger. Vi har mange eksempler med sånne beltedrevne vifter, hvor sneglehuset … Hvis det går tørt, for lite smøring, så ser du en ganske tydelig økning i lyd- og vibrasjonssignatur før teknisk svikt. Det resulterer ofte i et havari. Du får røykutvikling. Du kan få røyklukt i bygget der anlegget skal levere luft. I veldig mange tilfeller kunne man kommet ganske langt bare med å smøre eller gjøre planlagt utbytting. Og disse her er ganske gamle, så her blir det morsomt å følge med på vibrasjonssignaturen spesielt.
Martin 32:47
Nå nærmer vi oss øyeblikket hvor sensoren blir montert. Oi, her har du profesjonelle verktøy på gang også.
Henrik 32:54
Yes, sir! Skal vi se hvor lang tid det tar å gjøre den gamle vifta her litt smartere. Så gjør vi sånn, da var den aktivert. Og så gjelder det bare å feste den. Det er alltid litt knot.
Brannalarmen går!
Martin 33:10
Da har brannalarmen gått. Det er det som ofte skjer på dugnad. Hvis vi ikke gjør feil, så gjør vi ingenting. Jeg mistenker nå at det er sprinklerinstallasjonen der vi har aktivert brannalarmen. Så jeg tror vi rett og slett må løpe ned og se om vi kan bistå med noe.
Erlend Bolle (CTO, Airthings) gir oss et innblikk i deres luftige teknologi.
Martin 33:10
Jeg hadde veldig lyst til å filme hele installasjonen til Airthings, men det går så lett å få disse sensorene installert. Så nå er vi kommet så langt at det nesten er ferdig allerede. Erlend Bolle i Airthings.
Erlend 33:39
Ja, det er noe som heter teamwork makes the dream work. Jeg har et fantastisk team. Så det har selvfølgelig hjulpet. Men så har vi brukt Airthings for Business-installasjonsappen. Og det har gått veldig kjapt. Vi startet med blanke ark. Først prøvde vi å finne plantegningen. Plantegningen dukket opp, kom inn i dashbordet, og nå har vi installert tre, fire, nei, fire etasjer. 25 sensorer, tror jeg. Og har dekningen vi trenger for kartlegging av bygget.
Martin 34:08
Og det tok kun et par timer. Pluss at dere har fått spist vafler og drukket kaffe fra en regjerende norgesmester i kaffelaging.
Erlend 34:16
Baristakaffe. Vafler. Teamet måtte ta en litt kort lunsj. Men vi har gjort opplæring. Alle har installert. 15 stykk har installert sin egen Airthings-sensor, og vi har fått innlært hele bygget.
Martin 34:31
Det er ikke bare Airthings som har blitt montert. Nå har hele bygget fått masse IoT-kjærlighet.
Erlend 34:36
Masse IoT. På tre timer har fire selskaper utstyrt bygget med den datafangsten vi trenger for å gjøre analysen.
Martin 34:44
Fantastisk. Noen tidlige indikasjoner? Har du sett litt på dataene? Har du fått tatt pulsen på innkomne data?
Erlend 34:51
Jeg tror pulsen teamet har tatt når vi går gjennom bygget, er at det føles nesten som å besøke litt ulike verdensdeler. Kommer inn og møter litt klam luft, varmt, 30 grader, til 19 grader og kjølig og nesten ikke noe luftfuktighet. Så veldig bredt spekter. Så pulsen vi har tatt, er å kjenne litt på hvordan det har vært i hvert enkelt rom. Vi har fått svettet litt. Det er godt og varmt på museet. Kanskje gode grunner til det, men jeg tror vi finner noen spennende muligheter for å optimalisere litt, for å spare energi.
Martin 35:20
Men du har i hvert fall spart oss en siste sensor som vi kan få filmet installasjonen av. Skal vi få installert den siste Airthings-sensoren, så vi har full dekning her på bygget?
Erlend 35:31
La oss gjøre det.
Martin 35:31
La oss gå inn og ta det.
Erlend 35:32
Kom igjen!
Roar Smelhus (Founder, 6CST) deler sine tanker om dugnad og dagen.
Tommy 35:34
Vaffellukten, kaffelukten. En liten pause. Har funnet en gammel god venn, Roar Smelhus. For meg en bauta som satte bærekraft på kartet før det var populært. Hva er dine tanker rundt … Jeg vet at du er glad i dugnad. Du er glad i det å møte mennesker. Hva tenker du om en sånn type arena som dette her?
Roar 35:53
Vi var utrolig heldige med været i dag. Jeg syklet ut hit fra Majorstua, hadde et møte der. Kom ut her og ser den gjengen her. Fantastisk! Og så mange som vil mye av det samme. Og også som en type læringsarena. Jeg tenker det er utrolig hva man kan bruke en sånn type arena til. Både når vi samler ildsjeler, når vi samler litt sånn frivillighet, knyttet til et så viktig tema. Både i forhold til det store samfunnsbildet vi er i nå med klimasituasjonen, men også hva vi faktisk kan gjøre hver og en av oss, knyttet til hvert enkelt bygg. Det er veldig, veldig bra, og det kan også være et forbilde for hele bransjen.
Tommy 36:34
Hver gang vi snakker sammen, minner du meg på hva bærekraft er på så mange arenaer. Og en av de tingene som slo meg her, var at vi ofte er på konferanser. Det koster masse penger, vi reiser langt. Vi er folk som står på stand, ikke sant. Man kjøper hotdog for en halv million kroner, ikke sant? Det er litt kult at vi har samlet denne gjengen her, og så kommer de med utstyret sitt. Og selvfølgelig sponser de penger der, men det er ikke noe unødvendig, for formålet her er at vi kanskje kan kutte utrolig mye CO2.
Roar 37:03
Man går ofte på konferanse, og det er litt for å få inspirasjon. Men det veldig mange sitter igjen med, er at jeg vil gjerne bidra med noe. Og så har vi disse minglestundene, eller et sosialt arrangement knyttet til konferansen. Men her gjør vi noe enda mer, for de kan bruke oss og kompetansen sin til å faktisk gjøre noe helt konkret. Så det tenker jeg er en veldig fin kombinasjon. Både praktisk læring, men også å gjøre noen konkrete tiltak. For det blir også på bærekraftstematikken, ikke så mye på teknologi. Teknologi er mye mer hands on. Bærekraft er litt mer fluffy. Det er litt vanskelig å få tak på hva det egentlig er, men her kan du synliggjøre det helt konkret i enkelte tiltak som går både på energi og på klimagassutslipp.
Tommy 37:48
Og vi har med oss selskaper her også, som skal prøve å konvertere de tingene vi løser til konkrete CO2-tall. Da trenger vi litt hjelp til å tyde og sjekke i blant. Og det er kanskje det viktigste for meg på denne dagen, at vi også ser at det er samarbeid som knyttes på tvers. Jeg tror ikke de visste om det selv, at det var så mange synergier.
Roar 38:08
Nei, nei, og jeg ser også sånne som byggherren her, ikke sant? Mange byggherrer trenger hjelp, både kompetansemessig, men noen trenger også litt sånn kapital, eller at det faktisk er noen som går inn og hjelper til litt. Og på dette temaet som vi snakker om her, så er det litt sånn lavthengende frukter. Vi har sett det mange ganger når vi har jobbet sammen også, at du kan kutte ganske mye kilowattimer bare ved å gjøre ganske enkle grep. Det kan bare være å tidsinnstille et ur eller gjøre sånne veldig enkle ting. Samtidig kan du kutte ganske mye, og så kan du gå litt lenger og gjøre litt større tiltak. Men det å få opp rangen av tiltak og diskutere og faktisk gjøre, det tror jeg er veldig viktig.
Det vi sa da vi startet vårt samarbeid med PropTech Bergen i 2018, var at det vi har lyst til å gjøre, er å gjøre de eksisterende byggene smarte. Hvorfor kan ikke vi like godt lage dem smarte, som disse nye? Så det er stort potensial i teknologi med eksisterende bygg, men også selvfølgelig for å kutte mye klimagassutslipp, for det er ikke alltid det beste å bygge nytt. Men så må man selvfølgelig noen ganger gå litt på bekostning av funksjon og bruk. Så man må kanskje gi avkall på noe for å kunne klare å beholde. Så det er flere ting her. Det er mange dimensjoner, men veldig, veldig fin start. Og de har synliggjort muligheter i eksisterende bygg.
Tommy 39:23
Så for å oppnå bærekraft må vi kanskje endre litt på techen, og vi må kanskje endre litt på måten vi gjør ting på. Så, men jeg vet …
Roar 39:29
Vi må utfordre lovverket. Altså, nå er det sånn at lovverket kanskje står i veien for å gjøre … Og det har mye av bransjen også skrevet litt om. Vi må ha et mye mer ambisiøst lovverk.
Tommy 39:42
Så neste PropTech-dugnad bør vi få med oss politikerne også.
Roar 39:45
Politikere og myndighetene, de som sitter og skriver disse lovene og reglene, og vise at det er mulig å gjøre mer og gå lenger enn det lovverket sier.
Tommy 39:54
Da stoler jeg på deg, at du tar med deg dette her på neste dugnad.
Roar 39:57
Jeg skal bli med videre.
Tommy 39:58
Veldig bra! Og så vet jeg det er mange som har lyst å snakke med deg. Tusen takk for praten i dag.
Roar 40:01
Tusen takk!
En pust i bakken med Ragni og Atle.
Tommy 40:02
Det er tre kvarter til gruppene skal presentere. Vaffel var egentlig for to timer siden, men Atle, endelig har du fått tak i en vaffel.
Atle 40:09
Ja, jeg måtte starte pressen her selv, mer eller mindre. Men jo, jeg har fått tak i en vaffel, jeg også, og det var veldig bra. Ikke sikker på hvor mange liter som er igjen, men jeg tror det er igjen litt i hvert fall.
Ragni 40:20
Det tror jeg. Vi fortsetter steikingen.
Tommy 40:23
For en dag, Ragni!
Ragni 40:24
Ja, ja, herregud.
Tommy 40:25
Hva …
Ragni 40:25
Nei, vi er helt målløse.
Tommy 40:26
Du måtte sette deg ned nå.
Ragni 40:27
Ja, nå har jeg satt meg. Nå sitter jeg litt, så skal jeg ut og løpe igjen.
Tommy 40:31
Jeg føler at meg og deg og Martin og Atle og alle de flinke folkene på drift har løpt beina av oss.
Ragni 40:38
Vi har løpt.
Tommy 40:39
Men det har vært en bra dag.
Ragni 40:40
Det har vært helt fantastisk. Vi er så fornøyde, og det har vært gøy. Og så mye morsomme mennesker og blide mennesker og alt. Ja, helt supert!
Tommy 40:49
Jeg synes også at det å starte dagen i dag i, jeg har lyst til å si båthuset …
Atle 40:55
Nei, det er båthallen.
Tommy 40:58
Båthallen. Det å starte dagen i dag i båthallen med alle de menneskene, den energien der. Og 30 grader. Vi kunne ikke bestilt dette her.
Ragni 41:09
Jo, vi bestilte det, ja.
Tommy 41:10
Jo, vi gjorde det.
Ragni 41:11
Vi gjorde jo det. Men at det gikk inn, det var en annen sak. Ja, nei, det kunne ikke vært bedre. Vi har kost oss masse, og vi skal kose oss litt mer også.
Tommy 41:21
Smakte du kaffen til norgesmesteren igjen?
Ragni 41:23
Ja, ja, jeg tenkte … Det er helt fantastisk. Supergodt!
Atle 41:28
Satte du igjen en kopp, eller?
Tommy 41:30
Nei, jeg tok de siste som var der borte før han gikk, for det måtte jeg bare smake. Men jeg tror du skal få lov til å spise vaflen. Jeg skal løpe og finne Martin nå. Nå er det tre kvarter til gruppene skal vise frem funnene sine, og jeg gleder meg altså.
Atle 41:42
Ja, jeg også, veldig. Jeg er veldig nysgjerrig på hva de kommer med, så vi sees snart.
Thomas Tjelland (Co-founder, Zensy.io) monterer PropTech i takrenna!
Martin 41:46
Vi har kommet utenfor Norsk Maritimt Museum og holder nå på å kjøre en full FDV-kartlegging og god oversikt. Vi har nettopp installert Smartvatten i kjelleren. Vi har Soundsensing på plass. Vi har Airthings. Men så har FDV-gutta identifisert at vi har flere installasjoner her på utsiden som trenger god sensorikkovervåking for å minimere risiko. Og da, Thomas, kommer Zensy inn.
Thomas Tjelland 42:10
Yes! Så nå har gutta på FDV identifisert at på det båthuset der nede sliter de med at det kommer mye løv fra et svært tre, og det må overvåkes, så det ikke blir vannskader.
Martin 42:26
For hva er konsekvensen? Nå snakker vi spesifikt om eiendomsteknologi for takrennene. Og hva er risikoen og hva er konsekvensene av en tett takrenne?
Thomas Tjelland 42:35
Det er at det blir fullt av vann, og så renner det over og inn i konstruksjonen hvis du er riktig uheldig. Og det kan ødelegge for belastningen og sånt som den tåler. Så for å unngå råteskader og kollaps i konstruksjonen bruker vi Zensy.
Martin 42:54
Og det jeg digger med Zensy, er at kanskje den komponenten man hadde tenkt minst skulle få eiendomsteknologi, har nå fått eiendomsteknologi. Takrennene. Og det har du og Stian satt i gang, og nå ruller det ut takrennesensorikk over hele det norske land.
Thomas Tjelland 43:09
Ja, det håper vi i hvert fall at det skal. Vi er et ungt selskap, men her har vi jobbet med både Statens vegvesen og Toma, og kirkene skal i gang. Det er masse, masse interesse for produktet.
Martin 43:23
Og det er et ganske kult produkt. Du har med et Zensy-kamera her. Fortell litt om det.
Thomas Tjelland 43:26
Du, det er kort og godt et smartkamera, med temperaturføler, fuktighetsføler, vibrasjons …
Martin 43:35
Oi, okei, ja, ja.
Thomas Tjelland 43:37
Og den kommer sånn ut av boksen, og det er ingen knapp på den, ingenting. Det er rett og slett bare å sette den i egnet brakett for det du skal montere på, og så plasserer du den i takrenna. I systemet slår du inn en fem-, sekssifret kode, og dermed er det oppe og går.
Martin 43:54
Og så sender den her et bilde regelmessig direkte til skyen deres?
Thomas Tjelland 43:58
Ja, det gjør den. Den sender én gang i døgnet som default. Men du kan også justere det til de intervallene man ønsker.
Martin 44:07
Men ikke nok med at du får et bilde fra et sted som ofte er veldig vanskelig å ta rutinekontroll på, høyt oppe i takrennene, den gjør noe automatisk også, har jeg skjønt.
Thomas Tjelland 44:17
Ja, den overvåker selvfølgelig. Den vurderer hvorvidt det er behov for å gjøre tiltak, og den varsler riktig person.
Martin 44:28
For inne i Zensy-plattformen setter man hver standardtilstand, base image. Så det er okei, sånn ser det ut når det er rent og pent i takrennen, og så med en gang dere begynner å se noe som begynner å blokkere, masse løv, mange ting som kan forårsake oversvømmelse, så kommer det automatisk en alarm, og kanskje rett inn i FDV-løsningen.
Thomas Tjelland 44:50
Det gjør det, og du får også selvfølgelig melding på telefon eller e-post eller hva du ønsker.
Martin 44:55
Fantastisk! Takrenna sier fra når den trenger litt kjærlighet.
Thomas Tjelland 44:58
Det gjør den. Den har blitt smart som bare det.
Martin 45:00
Så skal vi prøve å få installert dette på det båthuset som vi har funnet noe risiko på. La oss gå bort.
Thomas Tjelland 45:06
Ja, da har vi kommet ned på båthuset her på Maritimt Sjøfartsmuseum. Og her har FDV-gutta funnet ut at det samler seg mye dritt.
Martin 45:17
Oi!
Thomas Tjelland 45:20
Så her er det fullt. Nå må dette renses, selvfølgelig, men siden vi bare er her akkurat nå, så skal vi montere dette her. Og det er som jeg sa i stad, det er bare å klipse den i festet her. Og så setter vi den på takrenna på denne måten her, og da er den oppe og går.
Martin 45:41
Er det alt?
Thomas Tjelland 45:42
Ja.
Martin 45:43
Er det alt?
Thomas Tjelland 45:43
Fem siffer inn i systemet, FDV-systemet. Så er den oppe og går, og du har full kontroll.
Martin 45:49
Send oss et lite skjermbilde, så får vi se hvordan bildet ser ut akkurat her.
Thomas Tjelland 45:53
Selvfølgelig, det skal vi gjøre.
Martin 45:54
Så kan jeg ta en titt på hvordan det ser ut inne i denne takrenna nå.
Thomas Tjelland 45:59
To come.
Martin 46:00
To come. Takk skal du ha! Tusen, tusen takk, Thomas. Det her er helt fantastisk. Takrenna har fått PropTech.
Magnus Andersen (Fagspesialist, GK Norge) deler sine tanker fra en stor aktør i bransjen.
Martin 46:00
På tampen av dagen står jeg her med Magnus Andersen i GK Norge, ventilasjonsavdelingen eller serviceavdelingen. Stemmer det?
Magnus Andersen 46:13
Serviceavdelingen. Det stemmer.
Martin 46:15
GK er en av disse gigantene der ute i markedet som er med på denne dugnaden. Utrolig gøy! Hva synes dere om denne dugnaden så langt?
Magnus Andersen 46:24
Det er veldig spennende. Det er artig å se hva vi kan få til sammen, på kryss og tvers, og ikke minst se hvordan teknikken har vært, og kanskje hva vi kan gjøre med det eksisterende, og kanskje supplere med nyere teknikk.
Martin 46:39
Så gøy, så gøy! Her har det vært masse mennesker i dag. Teknologi. Flinke hoder. Hva har du fått ut av denne dagen?
Magnus Andersen 46:47
At vi har mange flinke folk i bransjen som er villige til å stille opp og som er villige til å gjøre en endring. Og at vi sitter på mye kunnskap som vi må få organisert på riktig måte.
Martin 46:59
Har du sett noen teknologier som vekket litt interesse, eller noe som var litt nytt og kult?
Magnus Andersen 47:05
Ja, jeg kjenner litt til noe av det som har blitt gjort med IoT og Lindab fra tidligere. I tillegg har jeg også sett eldre ting som er ganske kule. For eksempel en Honeywell-regulator fra 1985, som for meg var ny, selv om selve utstyret ikke var det.
Martin 47:23
Og som fortsatt virker den dag i dag.
Magnus Andersen 47:25
Som fortsatt virker den dag i dag. Så det er naturligvis imponerende.
Martin 47:28
Vi har sett utstyr her som er nesten 40 år gammelt, som fortsatt virker. Det er jo ganske utrolig.
Magnus Andersen 47:35
Det er utrolig. Og det er også godt å se med tanke på at man skal bruke opp det utstyret man setter inn.
Martin 47:44
Elisabeth sa på starten av dagen i dag, direktøren, at vi har lyst til å gjenbruke så mye som mulig. Vi har lyst til å tenke litt nytt og annerledes. En kjepphest jeg har sett på mange ganger, er: Er det riktig å skifte ut hele aggregatet, eller kan vi skifte ut puslespill i aggregatet? Altså deler av det. Enkle komponenter og sånt. Har du noen tanker rundt det? Hva tror du er riktig? Særlig her.
Magnus Andersen 48:05
Særlig her har jo aggregatene, i hvert fall de fleste av dem, på mange måter oppnådd levetiden sin. Men samtidig ser man at man fint kan bytte ut komponenter i aggregat. Det er viktig å se på mulighetene med det som allerede er, framfor å alltid skulle forsere det og bytte til noe nytt.
Martin 48:25
Ja, veldig, veldig kult! Veldig gøy at dere stiller opp på denne dugnaden her. Blir du med på versjon 2.0 over høsten, når vi skal gjøre tiltak?
Magnus Andersen 48:33
Det gjør jeg absolutt.
Martin 48:34
Veldig godt. Tusen takk for innsatsen og deltakelsen.
Avslutning: Tommy (Praktisk PropTech), Ragni (Norsk Maritimt Museum), Atle (Norsk Maritimt Museum), og Martin (Praktisk PropTech) oppsummerer en fantastisk dugnadsdag.
Martin 48:34
Det var 100, over 120 mennesker her, 52 selskaper. Nå har jeg nettopp sett på vannforbruksdata fra Smartvatten, og hvis man dømmer ut fra vannforbruket klokken to, tre etter lunsj, så var det dobesøk som kunne tilsi over 100 stykker som deltok på dugnaden. For en dag, Ragni!
Ragni 48:56
Ja, helt utrolig. Altså, hva skal man si? Vi er bare evig takknemlige, og nå er det kartlegging, og så må vi få resultatene.
Atle 49:07
Det smeller til høsten. Ordentlig.
Martin 49:09
Hva var forventningene dine, og det som har blitt levert i dag, Atle?
Atle 49:14
Nei, altså, forventningene var at det skulle komme en gjeng, og vi skulle ha det gøy. Det skjedde jo klikk med en gang. Og så hadde vi håp om at hvis noen av de tingene skjedde som jeg hadde snakket om i forkant, tenk om det skjer? Og så skjer jo det aller meste av de tingene. Nei, det …
Martin 49:32
Og hvis vi skal oppsummere litt: Klokken fire i dag samlet gruppen seg. Det første var FDV-gjengen, som egentlig startet i dag og sa: Oi, skal vi liksom få dette til? Så presenterer de et FDV-system ferdig satt opp, med dokumenter som allerede har kommet inn.
Ragni 49:49
Og Atle vet hva han skal gjøre på jobb i morgen.
Martin 49:51
Ja, og krysse ut.
Tommy 49:53
Og ikke nok med det, de hadde også fått en digital tvilling, faktisk ikke bare en 3D-modell, men en digital tvilling av bygget, hvor de hadde begynt å merke opp alle de tekniske komponentene rundt omkring, så man kunne navigere rundt og se hvor ting faktisk ligger, og søke seg fram, både i branntilsyn, sprinklere og sensorikk.
Martin 50:13
Gruppe nummer to var sensorikk, og der ble det presentert alt fra et ferdig system fra Airthings, TEK-Zence med fukt inne i vegger, og Disruptive Technologies på varmesentral.
Tommy 50:26
Og så har til og med takrenna nede på båthuset her fått teknologi. Zensy har nå automatisk overvåking av tette takrennesluk. Og alt går inn i FDV-løsningen, ikke sant?
Martin 50:39
Og Soundsensing har de også fått på, vibrasjonssensorer på vifter, på gjenvinnere. For en dag!
Ragni 50:46
Det er for en dag. Hvem har vi glemt da?
Tommy 50:50
Nei, energigruppa.
Martin 50:51
Ja, energigruppa. Å avslutte med energigruppen, det var intenst, og det var utrolig spennende. Det som jeg bet meg merke i, er at vi faktisk har teknologi fra 1985 som fortsatt er i drift. Det er utrolig bra, men det viser også at potensialet er stort.
Ragni 51:12
Ja, vi må jobbe for å få noen penger til løsninger her, tenker jeg.
Martin 51:17
For nå i steg én tror jeg vi egentlig bare skal avslutte med å si tusen, tusen hjertelig takk til alle som kom. For en stemning! Og så …
Tommy 51:27
For en bransje vi jobber i.
Martin 51:28
Ja, og så håper jeg at hvis del 2 blir halvparten så bra som dette her …
Ragni 51:33
Da kommer vi langt.
Alle hopper i sjøen!
Tommy 51:35
Da er det vel bare det som gjenstår: å hoppe i sjøen. Three, two, one, jump! Deilig! Det var deilig! Ja. Ja ja.
