Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:23
So let’s go!
Jonathan 00:23
Mine damer og herrer, velkommen hit en torsdagskveld her på Youngs på Youngstorget. Vi sitter live med et fantastisk vakkert og energisk publikum. Velkommen!
Martin 00:42
Oi, okay. Ja, det roer seg nå. Det er full tenning her i salen, Jonathan.
Jonathan 00:47
Dæven at vi har klart å samle en så entusiastisk gjeng som er gira på å høre mer om dette faglige innholdet her i dag.
Martin 00:53
Og det er jo fordi vi skal prate om noe som engasjerer så mange og skaper så mange følelser. Og det er byggautomasjon.
Jonathan 01:02
Oh, yes! Og vi starter. Vi gjør hele historien. Dere i publikum vet dette her, men vi begynner nå i fortiden. Snakke litt om hvordan ting har vært, hvorfor vi bruker de begrepene vi gjør. Før vi går videre til nåtiden, hvor vi egentlig snakker om hvor det er vi er. Før vi navigerer oss videre til fremtiden sammen med vårt kjære panel her, med masse fagekspertise, som kommer til å hjelpe oss å orientere oss i denne forvirrende verden som er teknologi og byggautomasjon.
Bli kjent med panelet!
Martin 01:33
Og for alle dere som sitter med oss på øret og har utrolig stor FOMO: Vi sitter her faktisk med et publikum, og vi skal få til en god samtale med dem også. Men til å lede oss gjennom denne samtalen og prøve å rydde litt opp i begrepsforvirringen og se litt på hvor vi er og hvor vi skal, så har vi et flott panel, og jeg skal få presentert det. Vi har fire vakre mennesker her som representerer mange forskjellige aspekter. Det får jo ikke dere se. Men publikummet her, de fikk se det, for de møtte opp. Og de som sitter med oss her i dag, er Jennifer Lamson fra Høegh Eiendom. Vi har Eirik Bjørnstad fra Evotek, vi har Ingebjørg Foss Daae, eller Daae Foss?
Ingebjørg 02:18
Daae.
Martin 02:19
Daae Foss.
Ingebjørg 02:19
Men alle sier det feil, så det er helt greit. Jeg er veldig glad for at du fikk fornavnet mitt riktig, fordi de fleste kaller meg Ingebjørn eller Borg, så.
Martin 02:26
Det var nytt.
Ingebjørg 02:27
Synes det var bra.
Jonathan 02:27
Men Martin, vi har jo hatt podkast med henne.
Martin 02:29
Jeg tror jeg sa «Dae» da også.
Ingebjørg 02:30
Da sa du «Dae». Jeg husker det.
Martin 02:33
Så i hvert fall er jeg konsekvent. Og vi har Tommy B. Hagenes. B? Jeg kunne ikke bare si navnet hennes feil. Jeg måtte si mellomnavnet også feil. Vi skal presentere litt mer utdypende, men jeg tenkte jeg skulle prøve å kombinere dette med et spørsmål samtidig også. Så vi begynner helt bortest. Der har vi Jennifer, og du har jo vært litt overalt, både i … Oi, der fikk vi peisen vår på også i bakgrunnen.
Du har tidligere vært energirådgiver, vært i Evotek, en ledende energirådgiver. Studerte på OsloMet, men har også studert i utlandet, og er nå energirådgiver i Høegh Eiendom, en stor eiendomsaktør her i Oslo. Og du har enormt store ambisjoner på vegne av denne eiendomsporteføljen. Med et mål … Du ble litt sjokkert? Det er du som har satt disse ambisjonene: 125 kilowattimer per kvadratmeter på hele porteføljen. Hvor ligger dere i dag?
Jennifer 03:37
Nå ligger vi på rundt 137.
Martin 03:41
Og før, da du begynte? Hva lå dere på?
Jennifer 03:44
Da lå … Det spørs litt. Når begynte vi?
Martin 03:47
Når begynte du?
Jennifer 03:48
Ja, når begynte jeg? Da var vi vel på 168 eller noe sånt, så ja.
Jonathan 03:54
Jeg tror hele …
Jennifer 03:55
Vel.
Jonathan 03:56
Ja, da tror jeg i hvert fall global oppvarming hater deg, altså.
Jennifer 04:00
Ja, ja.
Martin 04:02
That’s small by the parrot.
Jennifer 04:04
Ja, jeg kjente at jeg fikk sånn ekstra skarre når jeg satt her og pratet. Ja.
Martin 04:10
Er ikke det en fordel? Jeg tror også panelet vårt trenger litt i tilfelle det blir litt tørt i halsen. Får vi noe drikke for dem også? Kunne vi fått noe bestilt opp? Det er bra.
Jonathan 04:21
Noe ekstra for Jennifer.
Martin 04:23
Jennifer, du har jo sagt at et av de viktigste verktøyene, jeg vet ikke om det er riktig å si at dette er et verktøy, men for å lykkes med denne energibesparelsen i byggene til Høegh Eiendom, er jo drifterne på bygget.
Jennifer 04:35
Nei.
Jonathan 04:38
Og så til dere som sitter med oss på øret der hjemme: Her deles det ut shots. Martin, er det du som har tatt initiativ til dette her?
Martin 04:46
Nei, dette er vannglass.
Jonathan 04:47
Ja, ja, vannglass.
Martin 04:49
Viktig.
Jonathan 04:50
Du får vente og se. Når jeg får den der i halsen, så skal jeg dømme om det er vann eller ikke.
Martin 04:54
Så tilbake til det faglige. Tusen takk! Okay, det var vann jeg prøvde å insinuere da, men okay, greit.
Jennifer 05:04
Skål!
Jonathan 05:05
Skål.
Jennifer 05:06
Skål.
Jonathan 05:06
Skål.
Martin 05:07
Skål! Det er ikke vann.
Jonathan 05:17
Ja, for dere der hjemme: Nå søler Martin utover hele scenen her. Hvordan skal dette gå?
Martin 05:23
Jennifer?
Jennifer 05:25
Ja.
Martin 05:28
Du har energimål å nå, og du sier et av de viktigste verktøyene er drifterne. Men det verktøyet de bruker i sin hverdag, er noe som vi kaller et SD-anlegg.
Jennifer 05:41
Mm.
Martin 05:41
Som jeg trodde første gang jeg hørte det, for fem år siden da jeg begynte i bransjen, kanskje var en sykdom, men det er det ikke.
Jennifer 05:47
Nei, det stemmer.
Martin 05:50
La oss begynne. Vi begynner litt enkelt og får kanskje også begrepsforvirringen ut. Hva er egentlig et SD-anlegg, og hvorfor er det så viktig for å nå de energibesparelsesmålene?
Jennifer 06:00
Det står for sentralt driftsanlegg. Så nå skal jeg bare først si at jeg er ikke noen automasjonsnørd. Jeg har egentlig VVS-bakgrunn, men har jobbet som energi- og miljørådgiver siden, ja, det vil jeg ikke si, men noen år. Men et SD-anlegg er jo hjernen i bygget. Det er der vi samler alle de tekniske installasjonene og styrer dem på en god måte.
Tanken er at i stedet for at en drifter skal gå til kjølemaskinen og trykke på den, og til varmeanlegget og trykke på det, og ventilasjonsanlegget og trykke på det, så samler vi alt det her i ett system som forhåpentligvis skal kunne snakke sammen. Så det er målet til et SD-anlegg: å forenkle hverdagen til drifterne og være et godt verktøy for å optimalisere og energioptimalisere bygget. Jeg kan snakke mer, men det var kanskje greit.
Jonathan 07:07
Ja, jeg føler jeg ble litt varm i kroppen. Jeg vet ikke om det var fordi jeg syntes det hørtes veldig spennende ut, eller om det var shoten vi nettopp fikk.
Martin 07:14
Ja, men apropos spennende: Vi har også en gjest ved siden av deg, Jonathan.
Jonathan 07:19
Ja, Eirik, du er jo seniorrådgiver i Evotek.
Eirik 07:23
Ja.
Jonathan 07:24
Ja.
Eirik 07:24
Ja.
Jonathan 07:25
Og du er …
Eirik 07:27
Litt usikker.
Jonathan 07:29
Og du har elektrobakgrunn, er det sånn?
Eirik 07:33
Helt nederst i bånn der er jeg vel elektriker, ja.
Jonathan 07:36
Ja.
Eirik 07:36
Ja.
Jonathan 07:37
Det er et godt sted å starte, i hvert fall i byggautomasjon, har jeg skjønt.
Eirik 07:40
Ja.
Hva er egentlig protokoller?
Jonathan 07:41
Og det jeg lurer på … skal jeg bare ikke tulle med rekkefølgen her? Det er veldig mye snakk, har jeg hørt som litt noob i byggautomasjon, det er veldig mye konsentrasjon om hvordan ting kommuniserer i bygg.
Eirik 07:57
Ja.
Jonathan 07:58
Folk snakker veldig mye om protokoller. Og slik jeg har skjønt det, er protokoller språket komponentene prater med hverandre og med dette SD-anlegget med. Hvordan er det ting kommuniserer, og hva er det de gjør deretter? Jeg skjønner at det er et virvar av disse protokollene. Hva er egentlig protokoller, og hvorfor er det så viktig i byggautomasjon?
Eirik 08:18
Da vil jeg bare referere til en tidligere episode av Praktisk PropTech hvor jeg har vært gjest. Der får dere dette grundig utredet. Men basicen for dere som ikke har hørt den, det var jo noen her som ikke hadde hørt det før: For at alle disse anleggene skal snakke sammen, så må de jo snakke på et språk. Så det er jo mange forskjellige protokoller i bygg, kanskje litt for mange, noen gamle, noen nye. Noen er gresk, noen er kinesisk.
Men hensikten med dem er jo uansett at de skal kommunisere sammen for å skape denne funksjonen: å levere godt inneklima til lavt energiforbruk. Det er målet. Og det har ikke endret seg så mye selv om vi snakker om MQTT eller Modbus RTU eller samme det. Egentlig skal vi bare levere et godt inneklima, lavt energiforbruk, få oversikt over systemene. Det er poenget. Ja.
Jonathan 09:18
Godt oppsummert. Nå føler jeg at jeg vet litt mer før vi går inn i denne diskusjonen. Takk for det!
Martin 09:24
Og Ingebjørg, du har også vært på en reise, litt som protokollene våre på bygget. Du er automatiker i bunn, faktisk.
Ingebjørg 09:36
Nei, dette skal jeg ikke skryte på meg, men jeg er automasjonsingeniør, så jeg startet faktisk med å programmere PLC-er innenfor industriell prosessautomasjon.
Martin 09:50
Så kanskje jeg skal spørre: Hva er forskjellen på automatikk og automasjon?
Ingebjørg 09:54
Ja, det er mye av det samme, egentlig. Ja.
Martin 09:56
Okay, så du er automasjonsingeniør i bunnen. Vært i Multiconsult, vært på rådgiversiden. Så har du kommet inn på leverandørsiden med Siemens, og vært på gårdeiersiden, jobbet med innovasjon i Entra …
Ingebjørg 10:12
Mm.
Martin 10:12
… og nå tatt et spennende steg de siste par årene inn i PropTech sin verden med Consigli, som har store ambisjoner om å disrupte mye av den tidligere jobben du hadde som rådgiver, ved å bruke AI på en hensiktsmessig måte. Både i starten av hvordan vi prosjekterer bygg og beskriver byggene, det er mye på dokumentasjonen rundt bygget, men også hvordan vi prosjekterer de tekniske anleggene på bygg. Men den biten jeg har sett at Consigli har sett mye på, er beskrivelsesbiten. Så hvis vi ser litt tilbake i tiden nå, som er perspektivet vårt nå: Hvordan beskriver vi automatikken i bygg? Og har det forandret seg mye siden den gangen du jobbet med det i Multiconsult?
Hva er forskjellen på industri og bygg? Og hvorfor virker industri men ikke bygg?
Ingebjørg 11:03
Det har det absolutt. Jeg kan ta en historie fra første dagen min i Multi, faktisk. Før jeg var i Multi, jobbet jeg i fire år i et selskap som heter Goodtech, som leverer prosessautomasjon, PLC-er til produksjonslinjer og prosessanlegg. Litt mer avanserte ting enn byggautomasjon. Så havnet jeg litt tilfeldig i byggebransjen og gikk inn i Multi og trodde at automasjon var det viktigste i verden. For det er det innenfor industriprosess. Der er jo bygget bare til stede for å beskytte den fantastiske prosessen som skjer der. Men det var også en stor overgang å komme inn i byggeverdenen, hvor det viktigste er stål og betong, og det aller minst viktige i hele bygget er byggautomasjon.
Så jeg tror det var første eller andre dagen min i Multi, hvor jeg var ny på automasjon, at det var noen som kom: «Ja, vi trenger en beskrivelse på det prosjektet. Vi skal levere halv tre», og det var to timer til. «Kan du lage kapittel 56?» Og da fikk jeg jo helt sjokk. For jeg kom jo fra en verden hvor alle hoppet når jeg sa hopp, og jeg satt i commissioning og skulle driftssette anlegget. Og alt handlet om den prosessen vi programmerte, og så var den aller minst viktig i hele byggeprosjektet, med aller minst timer av den kaka som var en del av kontrakten. Så etter det bestemte jeg meg litt for at dette må vi jo gjøre noe med.
For selv om det kanskje ikke er like dyrt at bygget har nedetid som det er … Jeg husker jeg satt i Chile på et kullkraftanlegg, hvor plant directoren kom og klistret en lapp foran PC-en min hvor det sto: «200 000 dollar i timen koster det meg at du har nedetid.» Da blir man jo litt svett, og den situasjonen har vi jo ikke i et bygg. Så det er jo ikke så rart at vi kanskje nedprioriterer. Men allikevel så er det jo ekstremt viktig, og spesielt når vi ser på energiforbruket og ser hvor byggene våre ender opp i forhold til prosjektert energiforbruk, så er jo mye av grunnen at styringen ikke fungerer optimalt.
Så jeg var vel i Multi i tre og et halvt, nesten fire år. Og jeg skal ikke si at det var min fortjeneste, for det var hele bransjen som tok et løft på det i løpet av de årene. Men da jeg begynte, hadde jeg i snitt 5 timer per prosjekt. Da jeg sluttet i Multi, hadde vi rundt 200 til 300 timer per prosjekt på automasjonsfaget. Det var også selvfølgelig avhengig av størrelsen på prosjektet. Men det var en kjempereise. Nå nørder vi da, men NS 3935 kom i 2011, som er ITB-standarden. Vi hadde standarden på systematisk ferdigstillelse. Det ble etablert et generelt ITB-forum. Det skjedde veldig mye, og det var veldig mange som gjorde et løft for at dette faget faktisk skulle komme opp og ikke bare være en liten underleverandør av ventilasjon som styrte ventilasjonsaggregatene, men hjernen i bygget, og det det har blitt, som er en ekstremt viktig del av bygget. Så ja, veldig langt svar, men en reise hvor det skjedde veldig mye på de årene, og en veldig viktig utvikling.
Jonathan 14:13
Og en utvikling du prøver å bidra til enda mer nå?
Ingebjørg 14:17
Helt klart.
Jonathan 14:18
Og vi har en til. Yes, Tommy, nå har jeg jo tatt plassen din i podkasten.
Tommy 14:23
Det var deilig å sitte på denne siden.
Jonathan 14:26
Ja, ja, det er fint å switche litt opp. Få litt variasjon. Men du har jo holdt på med byggautomasjon i 12 år, har jeg hørt. Så du har holdt på en rimelig god stund. Og ikke bare det, men du har også vært veldig godt synlig i bransjen, spesielt i Nemitek og hos byggdrifterne og i flere av de relevante fagmediene. Så vi ser jo ansiktet ditt ofte. Det er sikkert derfor noen svarte på Mentimeter her, på «hva er byggautomasjon?»: Da svarte noen «Tommy Bergen».
Tommy 14:59
Jeg lurer på hvem det var, hvis ikke det var Martin.
Jonathan 15:02
Jeg så ikke alle med telefonen i hånden, i hvert fall, så. Tommy, du skulle vite hvordan man skal bruke en mikrofon.
Tommy 15:07
Jeg vet det.
Jonathan 15:08
Litt lenger. Ja.
Tommy 15:09
Jeg prøver å være den uproffe på denne siden.
Hva har skjedd i SD-verden de siste 20 årene, og hvorfor er vi der vi er nå?
Jonathan 15:14
Jo, men tilbake til de artiklene du har skrevet i Nemitek. For nylig snakket du om historien til SD-anlegget, og da er jeg litt nysgjerrig på om du kan oppsummere. Hva er egentlig historien til SD-anlegget? Hvorfor endte vi opp med det vi har i dag?
Tommy 15:32
Det er nok en lang historie. Og så må jeg bare si at jeg vil påstå at jeg kanskje ikke jobber med SD-anlegg i dag, men jeg gjorde det i 12 år. Og så har jeg tatt den PropTech-reisen nå de siste ni. Men hvis du skal ta litt historien, så vil jeg henge meg litt på Ingebjørg, som sier at før var ikke det så viktig. Det var ikke et så viktig tema for oss. Da leverte alle leverandørene det de gjorde.
Den gangen hadde Johnson sin egen protokoll, N2, og Honeywell C-Bus. Og så kom løftet om at vi skulle over på en felles protokoll, som den gang var LON. Og det var mitt store inntog i bransjen. Det var da LON skulle revolusjonere verden. Et felles språk. Men den gangen bar alt preg av at alle komponenter var litt dumme. Det var masse IO-moduler, og den hjernen som er blitt sagt. Alt lå på SD-anlegget.
Jonathan 16:21
Men IO-moduler, det …
Tommy 16:23
Så masse inn- og utganger.
Jonathan 16:24
Ja.
Tommy 16:24
Takk for at du … Det er bra, det er bra. Du gjør en ganske god jobb, Martin.
Jonathan 16:29
Ja, det har bare begynt.
Tommy 16:30
Ja, nei, så masse inn- og utganger. Og masse dumme komponenter. Og hjernen, der var SD-anlegget kanskje den fulle hjernen. Men det vi ser i dag på denne reisen, er jo at ventilasjonsanlegget er blitt smart, standalone, hver for seg selv. Hele reguleringen ligger der nede. Og vi har Belimo med oss i salen her i dag. Energiventilen er blitt smart standalone hos seg selv. VAV-spjeldet til sponsor Lindab er i dag blitt smart standalone for seg selv.
Så jeg mener jo at vi har kommet på den reisen nå, at komponentene har blitt så smarte at når vi snakker om SD, så snakker vi egentlig om en overordnet innsiktsplattform. Og det er jo kanskje der jeg har tøffet meg litt og sagt: Er det virkelig der? Er dette fremtidens dashbord for noe så kult som bygg? Er det dette det skal ende opp i? Og jeg håper for Guds skyld at vi ikke har sett fremtidens dashbord ennå. Så det er den korteste oppsummeringen jeg klarer, i hvert fall som gjest i en podkast.
Jonathan 17:30
Ja, da er vi up to speed, mer eller mindre, og da er vi tilbake dit vi skal. Vi skal tilbake til fortiden. Ikke back to the future ennå, i hvert fall. Så da er det kanskje dags for å starte …
Martin 17:41
Jeg tenker, med det som en teaser, så har vi kommet oss gjennom del en.
Jonathan 17:44
Ja.
Martin 17:44
Vi har blitt kjent med panelet. Vi får håpe vi har fått noen tanker og spørsmål. Skriv inn i Mentimeter hvis det er noen tanker, så begynner vi på del to. Da, litt sånn som Tommy begynte å beskrive nå: La oss se litt på hvordan realiteten er ute på byggene våre i dag, og hvilke utfordringer gårdeierne står i, energirådgiveren, tidligere gårdeier også, men nå PropTech-selskapene og de som skal distribuere. Hva ser vi på byggene våre i dag? Så da, hvor lenge trenger du å tisse nå?
Jonathan 18:14
Ja, det er morsom kontekst til dem som sitter og hører på Praktisk PropTech nå. Hvorfor? Hvorfor tiss? Hæ?
Martin 18:24
Det blir en liten pause for at Jonathan skal komme seg på do.
Jonathan 18:27
Ja, okay. Ja, skyld på meg. Ja, jeg må på do. Jeg må fryktelig på do.
Ingebjørg 18:31
Men jeg lurer på …
Jonathan 18:31
Vi tar en liten pause. Ja?
Ingebjørg 18:33
Det var egentlig: Hvorfor slapp du unna den shoten?
Jonathan 18:36
Det prøver jeg å komme tilbake til.
Martin 18:38
Jeg er veldig klissete.
Jonathan 18:39
Ja, det var et godt poeng. Se der, det er nesten et fullt glass her inne.
Ingebjørg 18:41
Ja, så jeg skjønte at det var litt dårlig.
Jonathan 18:42
Ja, folkens, nå må vi følge opp her. Nå snakker vi! Hvem er det som må gå på do nå?
Martin 18:57
Men da er det et kvarters pause, så fortsetter vi debatten.
Jonathan 19:00
Yes. Er det en tåre jeg ser? Må skylle det ned med øl, ja. Nei.
Martin 19:10
Da er det mange her i salen som har lest Umberto Eco. Noen som har lest Umberto Eco? Ja, lydmannen har lest Umberto Eco. In the Name of the Rose, «I rosens navn». Så Umberto Eco. Kanskje spørsmålet skal være: Er det noen som har fullført en Umberto Eco-bok? Og da er det veldig få. Han tenderer å skrive veldig lange bøker, fra 500 sider og oppover. De første 250 sidene er bevisst de mest kjedelige og langdryge. For det er kun de som kommer igjennom dem, inn til selve materien, inn til filosofien, inn til den sannheten han vil ha gjennom. Han vil ikke ha hvem som helst til å lese gjennom hele boken.
Dere i publikum har nå blitt med oss så langt. Nå skal vi virkelig grave ned i materien. Vi har kommet i gang. Vi ble kjent med dere. Vi har blitt kjent med panelet. Vi har fått det elementære unnagjort, og det er nå vi virkelig vet at vi har dem som fortjener denne diskusjonen med oss.
Jonathan 20:19
Og nå fikk vi endelig vite det. Det var nå filosofen i Martin endelig kom frem.
Hvorfor skal ikke byggebransjen holde på med maskinlæring og AI (enda?)
Martin 20:25
Det er ikke helt håpløst. Vi har jo valgt dem som sitter her på panelet med omhu. Eirik Bjørnstad var forrige uke, tror jeg, hos Proptech Norway. Han var programleder på en samling av alle dem som er veldig fremoverlente, teknologiske og frempå når det kommer til eiendomsteknologi: Proptech Norway sin frokostsamling. Og sto der på scenen midt i hypen. Ja, det er wow, det i seg selv. Ja.
Eirik 20:59
Yeah, jeg var på scenen.
Martin 21:01
Og sto der på scenen, midt i hypen med ChatGPT og AI. Til og med Mark Zuckerberg har innsett at VR ikke var så kult. Han har kuttet hele Meta-satsingen, tapt 30 milliarder dollar, for å faktisk gå AI-veien videre. Der på scenen sto Eirik og sa: «Vi som bransje er ikke modne nok til å leke med AI. Glem AI, glem ML, vi må få skiten til å funke først.» Tommy Hagenes har stått i Nemitek flere ganger og sagt: «Vi må bare skrote det vi holder på med. Skrot SD-anlegget. Det er på tide å tenke annerledes. Vi får ikke dette til å funke.» Ingebjørg har faktisk tatt det steget å si at 80 prosent av det rådgiverne her i salen holder på med, det kan en automatisere bort. Det er for enkelt og for godt.
Og Jennifer har vært veldig tydelig på at hun ikke har godt nok … Jeg vet ikke om det har vært tydelig nok. Nå freelancer jeg litt da, men jeg er sikker på at hun sitter på en frustrasjon over de verktøyene hun og drifterne har til å nå de 125. Hun skulle gjerne hatt et mål som var 100 kilowattimer i timen per kvadratmeter, men hun måtte sette seg på 125, som ikke var ambisiøst nok. Men det er fordi hun ikke hadde den automatikken på byggene sine som hun ville ha. Så nå, til fremtiden: Føler dere på den frustrasjonen? Er det en virkelighetsbeskrivelse som stemmer når jeg sier at her har vi en utfordring? Eirik.
Eirik 22:21
Ja.
Martin 22:21
Sliter meg ned.
Eirik 22:22
Ja, ja, nå kribler det her. Nei, altså, jeg tenker jo, som jeg sa på Proptech Norway Summit: «Jeg er jo egentlig en teknologioptimist, og jeg elsker dingser like mye som neste person», holdt jeg på å si. Men jeg har jobbet med det her i ti år nå, og det er ikke så vanskelig oppgave vi egentlig skal løse, hvis man ser enkelt på det. Vi skal levere, som jeg sa i sted, godt inneklima, lavt energiforbruk. Vi skal ha oversikt, det skal være enkelt å drifte. Det skal funke. Men det gjør det ikke.
Ta opp et skjermbilde fra hvilket som helst SD-anlegg, og det er så lett. Det er sånn: Finn fem feil. Det er lettere enn på melkekartongen. Ja, og det er der vi sliter. Jeg husker jeg hadde et møte med Jennifer og Ingebjørg for to, tre år siden kanskje. Det var i Entra.
Ingebjørg 23:17
Ja.
Eirik 23:17
Og da snakket vi om smarte bygg. Og så var Ingebjørg sånn: «Ja, men solavskjermingen funker jo ikke.» Og Jennifer sa at forventningen er jo ganske lav. Vi skal ha 22 grader i bygget, og hvis man skrur opp temperaturen og det kommer et varmepådrag, så skal det bli varmere. Men det er så ofte at det ikke blir varmere. Og det er det vi sliter med. Det er ikke maskinlæring.
Tommy 23:50
Jeg kan ikke være mer enig. For i går …
Martin 23:54
Tommy, mikrofon.
Tommy 23:55
Åja. I går så monterte vi på et nytt KNX-anlegg på Sundvolden Hotel.
Ingebjørg 24:00
Nytt KNX-anlegg.
Tommy 24:01
Ja, og det er jo vondt å si, men det er jo det som er sannheten.
Martin 24:07
Nytt EIB-anlegg.
Ingebjørg 24:09
EIB.
Martin 24:09
Det var en sånn nørdevits da.
Tommy 24:11
Men det er jo det, KNX het jo EIB før. Det er samme greiene, bare ny branding. Fortsatt på 56k-hastighet, altså modemhastighet.
Men vi monterte en sensor på radiatoren, en på badet, disse mikrosensorene til kjøpet, og en i rommet. Og så sjekket vi inn og sjekket ut på hotellrommet. Tror dere det virker å ta Opera sitt bookingsystem inn på SD som skal snakke med KNX igjen? Altså, det er spindelvev vi lager i dag. Det var ingen rom som oppførte seg sånn som det var. Før vi sjekket inn, var gjennomsnittstemperaturen på badene 29 grader. Og når vi sjekket inn, ble det faktisk kaldere, av en eller annen merkelig grunn. Så det er bare den erkjennelsen at det funker jo ikke, det vi holder på med.
Ingebjørg 24:55
Det gjør ikke det. Og jeg jobbet som nevnt i Siemens for en del år siden, og da hadde jeg et veldig spennende prosjekt på Lysgården i Trondheim. Noen av dere har sikkert sett noen fancy videoer som jeg også kanskje har vært skyldig i. Vi hadde veldig store ambisjoner for prosjektet og masse spennende teknologi som vi skulle implementere. Men det er kjedelig, samme svaret igjen. Vi fikk ikke til solavskjerming. Varmeanlegget funket ikke. Ventilasjonen var ubalansert, så vi hadde ikke tid til å implementere apper og alt annet som vi syntes var gøy, og indoor positioning-systemer og alt mulig.
Dagens vits blir lansert, men stor suksess!
Tommy 25:28
Vet du hva som er det beste solskjermingssystemet som finnes der ute?
Ingebjørg 25:35
Nabobygget. Skyggen.
Tommy 25:37
Skyer.
Ingebjørg 25:39
Skyer. Nei, så det vi ender opp med hver eneste gang, er jo at vi har masse ambisjoner, og vi tenker jo at vi som bransje …
Tommy 25:50
Det var noen som tok den akkurat nå.
Ingebjørg 25:54
Tok den. Men vi har veldig lyst som bransje å henge med den teknologiutviklingen som skjer. Men det har vi ikke tid til, fordi vi har egentlig mer enn nok med å få the basics til å funke. Og det brukte vi mye tid på i Entra. Vi hadde en egen app og tenkte at vi skulle tilby brukerne i bygg masse mer. Men hvis det er for kaldt, hvis det er for varmt, hvis lyset går på i naborommet når du går inn på et møterom, så bryr man seg ikke veldig mye om den appen. Da er den solavskjermingen sykt irriterende, og så ender man opp med å egentlig ikke bruke det.
Det samme har vi sett, nå er det jo et helt annet fagområde, med adgangskontroll. Gud, vi bør egentlig ikke snakke om det her i det hele tatt. Men adgangskontroll på mobilen er jo sånn også. Det var en kjempeidé! Helt til det tok 30 sekunder å aktivere, ta opp telefonen og åpne appen. Det tok to uker, så var det ingen som brukte det heller. Så vi har kastet oss litt på tech-bølgen, men så glemte vi at vi er nødt til å fikse det basic som vi egentlig aldri har klart å få til, før vi gjør det. Så ja, nå jobber jeg med AI da, så jeg er veldig for det. Men vi må fikse basic først.
Tommy 27:02
Ja, men dårlig data blir dårlig AI. Er ikke det en greie?
Ingebjørg 27:05
Det er greit.
Tommy 27:05
Og det er det jeg tenker. Det er veldig viktig for meg som gammel byggautomasjonsentreprenør: Dere byggautomasjonsentreprenører der ute, det er ikke bare deres feil. Jeg har hjerte for dere. Det er sammensatt. Det er ikke ett problem her, tror jeg. Byggeprosjekter i Norge føles ut som en sånn 1000-metersprint hvor du spurter alt du har. Det er kaos. Du svetter og gønner, og du har 190 i puls. Og så 10 meter før mål, eller 100 meter før mål, legger du deg ned: Her stopper vi. Nå skal vi ikke lenger.
Det er den der siste, de siste 100 meterne. Det er da byggautomasjon kommer. Da er kablingen ferdig. Ja, nå er det koblet. Nå kan vi kjøre i gang. Men da er alle på neste prosjekt. Så da har vi ikke tid, da er det andre ting.
Hva er forskjellen mellom Prop og Tech som bransje?
Tommy 28:01
Så det er det: få det ferdig, få det til å funke. Det er mitt mantra om dagen. Men så er det masse manuelle prosesser. Jeg husker at det var å linke det ene rommet til det andre, og linke manuelt. Og så ringer telefonen, og det er ingen som husker hvor du har vært. Og så er du gjerne på telefon på neste prosjekt.
Jeg husker første gang Martin så meg programmere et bygg, og så sier han bare: «Ja, trykket du commission, og så gikk du live på et bygg nå, uten at noen tok en sidemannssjekk? Uten at du gikk opp til GitHub og 400 utviklere skulle sjekke hva du gjorde, og du styrer det bygget der borte?» Så jeg tror også den erkjennelsen der, Martin, som du har hatt med: Oi, dette er litt annerledes enn det vi gjør i software. Og du styrer faktisk hele det bygget med den undersentralen du nesten i halvfylla trykket commissioning på, på en fredagskveld.
Martin 28:56
Byggautomasjon, så. Jeg jobbet som softwareutvikler i finans og satt med betalingsløsninger. Når jeg skrev en linje kode, hvis jeg skulle lage en ny funksjonalitet, et eller annet, så hadde vi først tusenvis av automatiske tester som kjørte. Unit test, function test, integration test som kjørte automatisk, og vi har spesifisert i en annen kode: Sjekk at den koden jeg skriver, ikke ødelegger noen annen kode. Så når alle de testene hadde kjørt igjennom, og det kan fort ta et par minutter, for de kjører opp i sky: Jeg laster opp min kode som jeg nettopp har programmert, så sjekker den alle linjene og sier ja, good, den er godkjent. Men nei, du får ikke release den til produksjon. Du får ikke release den til å faktisk touche noen kunder før i hvert fall to andre mennesker har lest igjennom din kode og kommentert: Ja, den her ser god ut. Jeg tror ikke det blir noen feil. Da kan det gå inn til produksjon.
Det høres ut som en tungvint prosess, men det er ganske smidig i moderne softwareutvikling. Så Tommy programmerer kode: Jeg er litt usikker på den variabelen her. La meg bare tweake den litt og se hva som skjer. Så gønner den opp på 150 prosent. Nei, det var nok ikke den VAV-ventilen. La meg prøve den, 150 prosent her.
Tommy 30:16
Og så var det: Hva startet Modbus på? Startet det på null, eller var det på en? Ja, det bare testet vi oss frem til. Der begynte det å skje noe. Det var sikkert den vi styrte.
Eirik 30:26
Så var det klokken ni om kvelden.
Tommy 30:28
Og så må du si: Tommy, men X, det er det X-automatikk har gjort.
Martin 30:33
Men er det bare … Okay, så nå. Det virker som at vi er litt enige. Jennifer, du ble litt stille. Er du ikke helt enig i virkelighetsbeskrivelsen her?
Jennifer 30:43
Jeg er veldig enig.
Martin 30:45
Er du litt frustrert?
Jennifer 30:46
Jeg bare lurer på: Hvem er det som egentlig har ansvaret der?
Martin 30:49
Og jeg prøvde ikke å peke.
Jennifer 30:51
Det er det jeg sitter og tenker på. Hvem? Ja, hvorfor gjør vi det sånn?
Ingebjørg mener at vi mangler tilbakemelding på komponenter i bygg!
Ingebjørg 30:55
Men jeg har egentlig et poeng, og det har jeg alltid vært litt opptatt av, før jeg sluttet å jobbe med byggautomasjon og begynte med noe annet. Grunnen til at du ler litt av han, er jo at han egentlig er blind. For det er mye av problemet med byggautomasjon. Det er ikke at Tommy er blind.
Tommy 31:12
Jeg føler meg litt sånn singled out nå da.
Ingebjørg 31:15
Men jeg har jobbet mange år innen prosess og industri. Mye større budsjetter, mye bedre instrumentering. Men den store forskjellen er jo faktisk at der har vi feedback. Vi har IO for posisjon: Kjører denne motoren, ja eller nei? Vi har tilbakemelding på at dette faktisk skjer. Er dette spjeldet 100 prosent åpent eller ikke? I byggautomasjon har vi bare pådragsinformasjon. Nå er vi nede på dypt nerdenivå, men da har vi bare …
Martin 31:44
Her kan vi nerde.
Ingebjørg 31:45
Ja, utgangssignalet. Mens innenfor oljeplattformer og industri og alt mulig, så har vi også tilbakemelding om hva som faktisk skjer der ute. Og det føler jeg er en viktig, litt uteglemt del av denne diskusjonen. For vi famler i blinde. Og grunnen til at vi ikke vet at disse systemene ikke fungerer optimalt, er at vi vet ikke. Fordi vi skal spare penger. Vi skal lage dårligere utstyr, dårligere komponenter. Så mangler egentlig informasjonen om hva som faktisk skjer der ute.
Vi satt i både Siemens og Schneider og alt mulig og lagde building analytics og egne produkter for å analysere hvordan bygget faktisk presterer. Og lage en kunstig intelligens for å finne avvik fra normal drift. Vi hadde ikke trengt det hvis vi bare hadde visst at den roterende gjenvinneren faktisk gikk. Men vi vet ikke det. Vi har ikke tilbakemelding om at den faktisk går. Vi har bare informasjon om at vi prøver å få den til å gå, men vi vet ikke om den faktisk går.
Jennifer 32:38
Er det vi som byggherre som burde være flinkere til å stille krav der, eller er det …?
Ingebjørg 32:42
Jeg vet ikke om du får det til å skje.
Jennifer 32:45
Vi har det på noen ting, og så har vi det ikke på andre ting. Jeg føler at det er litt sånn hopp og sprett og tjo og hei.
Ingebjørg 32:53
Ja, det er mye hopp og sprett.
Jennifer 32:54
Så noen ganger er det sånn: Ja, da får vi tilbakemelding. Mens andre steder er det sånn: Nei, nå bare ber vi om at det skal være pådrag, men vi aner ikke om den går eller ikke.
Ingebjørg 33:03
Og det er jo den store forskjellen mellom byggautomasjon og litt mer avansert automasjon: at vi mangler tilbakemelding om hva som faktisk skjer der ute.
Jennifer 33:11
Kan ikke det bare bli en standard? At det er greia. Ja.
Eirik 33:17
Jeg tror det er to problemer eller forskjeller på industri og bygg. Bygg er mye billigere.
Ingebjørg 33:24
Ja, ja.
Eirik 33:25
Konsekvensen er at det blir litt vondt i hodet, eller blir litt varmt, eller blir 23 grader i stedet for 21 grader. Det er ikke 200 000 dollar timen, og så har du ikke råd til å ta den ekstra kabelen som får endeposisjonen på det spjeldet.
Martin 33:40
Men nå treffer du.
Jennifer 33:42
Vi er jo villige til å investere i det, men vi har jo ikke alltid den kunnskapen til å vite …
Eirik 33:47
Nei.
Jennifer 33:48
… at vi vil ha toveiskommunikasjon. For meg så er det litt sånn: Selvfølgelig vil vi ha det.
Hvordan kan ny trådløs teknologi virkelig komme til sin rett i bygg?
Tommy 33:53
Men jeg kan også skjønne at det kanskje kan være vanskelig å si at nei, du trenger faktisk tur-retur på begge stokkene dine. For hvis konsekvensen er at du må kable to kilometer ut der, så er det kanskje ikke riktig.
Ingebjørg 34:06
Nei.
Tommy 34:06
Så der er jeg også litt på at det er der ny teknologi kommer inn. Det er så mange varmesentraler der ute som har fått kun returføler for å spare litt energi. Ja, det er den viktigste sensoren. Vi tar en av to, så sparer vi IO i tillegg. Hvis vi nå endelig kan begynne å bruke den nye teknologien, der en sensor koster 500 kroner, du kan klistre den på, og så har du dataene. Så tror jeg også at hvis vi bruker det tradisjonelle og det nye sammen, så begynner vi endelig å snakke om den funksjonen for PropTech.
Eirik 34:38
Men jeg tror det er en bra bro over til det andre poenget mitt, som dere avbrøt meg i. Hva var det første jeg skulle si? Og det var at jeg tror også, og det er egentlig fordi det ikke koster 200 000 kroner timen, at en fabrikk er jo gjerne one off da, og det er jo dessverre et bygg også. Jeg tenker: Hvorfor funker alt i en bil? Eller hvorfor fikk Martin lov til å bruke så mye tid på den koden? Når du skal lage en ting som du skal lage 150 000 av, så har du tid til å trippelsjekke. Og alle bygg er one off.
Og hvis du bestiller et bygg fra SAS Prosjekt, så er det ikke likt det neste bygget du får fra SAS Prosjekt. Jeg sitter og ser på SAS Prosjekt, for dere som er på podkasten. Det er til og med ikke Geir fra SAS Prosjekt. På neste bygg har han fått en aha-opplevelse siden forrige bygg, og da gjør han det litt annerledes. Den måten å jobbe på tror jeg gjør ting veldig tungvint og manuelt. Ja, altså, vi må kanskje prøve å se hvordan vi kan få bransjen vår over på ting som er litt mer standardisert. Og nå må dere bare stoppe meg, for nå kommer jeg til å gå på en sånn lang rant her, kjenner jeg.
Men her møter jeg meg selv i døra, for det er jo også jeg som rådgiver som er skyld i dette her. For jeg får jo også en aha-opplevelse hver gang jeg skriver spekker, og tenker at neste gang skal jeg beskrive det bedre. Og da må stakkars SAS Prosjekt programmere på en ny måte. De hadde endelig lagd en bra mal. Og så har dumme Eirik fra Evotek ødelagt ved å få en ny idé. «Nå må jeg gjøre det på en ny måte.» Og det jeg tror, er at vi som bransje må prøve å lage litt sånn standardting, sånn at når det er ventilasjonsanlegg type 1 fra SAS, så må det være bra, og så må de oppdatere den. Jeg vet ikke. Vi må den veien, tror jeg.
Martin 36:41
Og hvis det er noen her i salen som tenker at de som sitter her på panelet, er helt på villspor. De skulle ikke tatt den shoten tidligere. Det er tydelig at dette ikke blir faglig bra. De skulle heller korrigere oss. Nina er i hjørnet der. Det var jo også hun som saboterte samtalen. Men rop på henne eller indiker til henne. Få mikrofonen og bli med inn i samtalen, for du ser at disse flyter selv. SAS Prosjekt, skal dere forsvare dere?
Eirik 37:11
Nå har vi noen bak her.
Martin 37:13
Nei.
Eirik 37:13
Og så vil jeg minne på at …
Martin 37:16
Nina. Nina, du må gjøre jobben din. Ser du ikke henne?
Eirik 37:18
Bak stolpen.
Martin 37:19
Han kan ikke være mer entusiastisk til å ta mikrofonen.
Tommy 37:23
For hvis jeg ikke ser på, så er det en av de tusen som er i salen.
Martin 37:26
Ja.
Eirik 37:27
Og så vil jeg minne de som bruker mikrofon på: Sett mikrofonen mot haken og ta den nærmere munnen.
Men er det undersentraler eller SD-anlegg vi mangler data på?
Publikum 37:33
Jo, for jeg føler jo litt at det er en unnskyldning for at ting ikke fungerer. Vi har jo veldig mange komponenter som gir tilbakemelding i dag, som vi ikke får til å fungere. Tenk et behovsstyrt ventilasjonsanlegg. Det er mange signaler du får tilbake fra det spjeldet som indikerer om det regulerer som det skal eller ikke. Men likevel er det en gjenganger: behovsstyrt ventilasjon kombinert med optimizer. Så jeg føler ikke nødvendigvis at problemet ligger der. Hva tenker dere om det? Er det mer ferdigstillelsen, tid, testing, det som står igjen, altså hva man gjør i sluttfasen?
Tommy 38:16
Og nå må jeg være rask, skjønte jeg. Men jeg har en ting på den. Jeg synes det er et veldig godt eksempel, for hvis du tar et ventilasjonsanlegg, ta et Novema-ventilasjonsanlegg, Novag RTO med CO2-regulator: Hvor mange datapunkter har den regulatoren, tror dere?
Publikum 38:33
-
Tommy 38:34
Det er jo kjedelig når de som har fasiten sitter i salen da. Men det er sånn 300 punkter eller noe sånt. Hvor mange punkter tar vi gjerne inn i styringen? Ja, der har du også fasiten i salen.
Publikum 38:48
Fire, ble det sagt i salen.
Tommy 38:49
Så kanskje litt mer da. Men kanskje det er et SD-anlegg som tar 12 av dem. Så det er ikke nødvendigvis at vi ikke har dataene. Og for alle som har vært med på den reisen med SFP på vifta: Vi hadde jo disse undersentralene i mange år. Vi logget det aldri. Det hadde jo vært interessant å se ti år tilbake i tid med SFP-faktor, Specific Fan Power, for vifta. Så min greie er at jo, jeg tror også, sånn som Ingebjørg sier, at det er mange komponenter som bestilles dumme. Jeg snakker med mange leverandører som sier at selv om vi har smarte ventiler, så leverer vi fortsatt 0 til 10 volt. Men det finnes en smart en, og den koster ikke noe mer heller. Og utstyret der ute er blitt standalone og smart. Det har masse datapunkter, og det er jo der min rant med SD-anlegget er: Hvis det er fremtidens dashboard, der vi integrerer disse 4 eller 12 punktene som det ble sagt på venstre side i salen her, så blir jeg veldig lei meg.
Så det er også å tørre å bruke disse komponentene. Og da er jeg litt tilbake til det du sier, Eirik: at vi tør å bruke disse standardprogrammene, vi tør å bruke fabrikkbygde komponenter. Og vi trenger ikke at det skal være sånn at hvis ingen har vært i bygget, så skal vi stenge av vannet til toalettet, og så går den ene sensoren ned, og så virker ingen toaletter på hele bygget. Og det er en true story fra Bergen. Hvis vi tar vekk hele den kompleksiteten, og det ikke er sånn at hvis det og det skjer, så skal alt dette skje, men vi går litt back to basic: Det skal være så enkelt at den sensoren styrer det spjeldet. Og det spjeldet er i stand til å gi tilbakemelding selv tilbake til ventilasjonsanlegget. Det trenger ikke gå innom et SD-anlegg og gjøre masse greier der. Det kan gå nesten direkte til ventilasjonsanlegget.
Og så er det veldig enkelt å feilsøke på hvem som har feil. Virker ikke ventilasjonsanlegget, så er det ikke alltid SD du må peke på. For det var litt min greie da jeg jobbet med SD-anlegg: Alltid din feil. Det er ikke feil på alarmen, det er feil på SD-anlegget. Nei, det er feil på ventilasjonsanlegget, og jeg har vist deg at det er feil. Men du blir ofte den kjipe, så jeg …
Eirik 40:52
Du får ikke betalt for å si det, ikke sant?
Tommy 40:56
Nei.
Eirik 40:56
Nei, stakkars. Det er et annet problem. Men stakkars automatikkbransjen. De får jo ikke betalt. Det er ikke rart vi har dårlige SD-anlegg. De tjener jo ikke penger. Og jeg tenker: Må vi ikke tilbake til der hvor … Behovsstyring av ventilasjon er et veldig bra spørsmål. De fleste ventilasjonsanlegg med behovsstyrt ventilasjon jeg har sett på, der kan du legge vateret oppå luftmengdekurven. Og den ligger ganske i vater der. Det skal jo være en sånn fin behovsstyrt kurve, men du har ikke det. Og du har investert i 500 spjeld, VAV-spjeld. Men har du VAV? Nei, det har du ikke. Og kanskje det er løsningen, kanskje det er plug and play-ting. Men jeg har sett mange sånne anlegg som ikke funker også, så det er sammensatt. Og jeg tror ikke det bare er teknikken.
Tommy 41:49
Men tror du alt skal inn i én hjerne? Tror du SD …
Eirik 41:53
Nei.
Tommy 41:53
… skal knytte oss sammen?
Eirik 41:54
Men det gjør jo ikke det nå heller. Det er for å være nyanserte på panelet. Ja, en gang for 20, 25 år siden så var det en tårn-PC på bygget. Kanskje du finner noen fortsatt, hvor alt gikk dit, og så var det inni den Windows-tårn-PC-en. Så var det noe som lagde masse matematisk logikk og styrte ting. Men nå er jo ting litt distribuert ut. Og så er det et spekter, hvor kanskje den andre enden er at alle dingsene styrer seg selv og er smarte. Og det er bare et dashboard, som du sier. Og så er vi kanskje et sted midt mellom nå i dag da.
Martin 42:34
Ja, jeg hater å avbryte nå, men vi begynner å nærme oss pausetid, tror jeg. Så jeg lurer på om vi kanskje skal ta et spørsmål fra publikum før vi … Et lite spørsmål og en liten diskusjon før vi beveger oss videre?
Henrik 42:48
Jo, takk! Da …
Tommy 42:50
Hvem er du, Henrik?
Henrik 42:51
Henrik heter jeg. Jobber i Soundsensing. Jeg satt her og skulle gjøre et veldig stort poeng av at jeg ikke skal drive egenreklame, nå skal jeg drive faglig kommentar. Og det kan være at det er litt tidlig ute, og at dette egentlig henger mer sammen med del tre, fremtidens greier. Men et lite tilskudd til det dere prater om, og det Tommy prater om, at vi får gammel tech og ny tech som kanskje kan fungere sammen. En ting som vi i hvert fall tenker er litt relevant fremover, er dette med mer redundante systemer. For vi har vært litt innom produksjon og prosessindustri og olje og gass, og der har vi jo gjerne redundante systemer hvor man har flere ting som kan følge med på samme greia. Sånn at hvis ett system faller ned, så har du et annet som kan plukke det opp.
Og det er noe vi mangler i eiendom p.t., men som kanskje kan komme. Når tech, altså sensorer, blir billigere og billigere, og teknologien og lisensene går nedover, så er jo det kanskje noe som vil komme. Det er noe vi håper i hvert fall. Men det kan være, som sagt, at det er litt tidlig ute, og at dette egentlig er mer mat for del tre. Men det var egentlig bare spørsmål om dere hadde noen tanker rundt det: om det blir overkill for eiendom, eller om det er noe vi kommer til å implementere også i eiendom etter hvert, sånn som man har i prosessindustri og olje og gass i dag.
Publikum 44:21
Kan jeg bare spille inn på det? For du har jo deler av automatikken som går mer eller mindre autonomt, uavhengig av øvrige systemer. Du har jo et teknisk nett, så det blir jo en slags variant av det. Og det er jo det man må tenke litt på. Hvis man skal ha alt opp i skyen, så faller jo de autonome systemene, de kablede systemene, litt bort. Så hvilken sikkerhet skal man tilrettelegge før man begynner å kaste alt opp i skyen da?
Ingebjørg 44:54
Ja, jeg tenker at det er en veldig viktig diskusjon også, som vi bør ta. Kanskje det er neste bolk, jeg vet ikke. Men automasjonsfaget handler jo om at ting skal fortsette å gå selv om alt annet slutter å virke. Det skal være autonomt, det skal være driftssikkert. Det er noe av det viktigste. Samtidig skal vi ha AI og stordata og hente ut og så videre. Men da er vi nødt til å gjøre det på en helt annen måte enn KNX i hvert fall. Jeg har prøvd å hente ut ganske mange datapunkter fra et relativt nytt bygg, ikke så veldig langt unna herfra. Vi hentet ut vel 1000 datapunkter hvert femte minutt, og så knelte hele anlegget.
Tommy 45:30
Det skulle jeg si, det er oppskriften på å drepe KNX.
Ingebjørg 45:32
Da dør det. Så da må vi ha noe parallelt, og det er vel der MQTT har kommet inn for å hjelpe oss med det.
Jonathan 45:39
Unnskyld, bare MQTT? Spørsmålet.
Tommy 45:44
Jeg skal bare avslutte. Du skal få lov til å snakke ferdig, bare.
Jennifer 45:49
Men jeg har også et lite innspill. Bare etterpå. Nei, men kjør du først.
Ingebjørg 45:53
Nei, jeg glemte hva jeg egentlig sa.
Tommy 45:55
Unnskyld.
Ingebjørg 45:57
Jeg vil også svare etter deg. Jeg synes det er et veldig godt spørsmål.
Hva skjer om vi fjerner SD-anlegget? Jennifer utfordrer Tommy!
Jennifer 46:01
Ja, men jeg har en kommentar. For okay, hvis alt skal være standalone, vi skal ikke ha SD-anlegg, og det er noe feil: Hvordan troubleshooter vi da? Skal vi på drift gå rundt og sjekke hvert eneste spjeld? Hva er det, altså?
Tommy 46:17
Nå skal du få fasiten.
Jennifer 46:18
Ja, nå vil jeg gjerne ha fasiten. For SD-anlegget er jo et system som i utgangspunktet skal forenkle alle disse ulike systemene. Og hvis man da ikke har noe som samler det, så er det ganske tidkrevende å troubleshoote.
Tommy 46:37
Jeg tror egentlig dette er det viktigste, essensen av alt for meg. Og det er at hvis vi skal ende opp i skyen, så skal vi samtidig ha kontroll. Men det skal ikke være et spindelvev. Så i mitt enkle hode fra Bergen er det sånn at okay, hvis vi klarer steg én og sier at alle komponenter skal være standalone, så er det del én. Og så sier vi at den prosessen som skal kjøres, skal et ventilasjonsanlegg kjøres, så er det ventilasjonen som er ansvarlig for at det ventilasjonsanlegget går på og av. Og så kan vi gjøre det smartere ved å si at en skybasert sensor eller masse sensorer skal endre et settpunkt. Og da er det veldig enkelt å si at hvis det ikke virker, hvis skyen går ned, så kan vi gå tilbake til defaultverdier. Er det et API-kall som ikke svarer? Det er error. Gå tilbake til full pupp, full luft og kalenderstyrt. Men så lenge sensorene virker, kjør etter sensorene.
Men selv om vi ikke skal ha et SD-anlegg, så mener jeg fortsatt at vi skal samle alt på én plass. Vi trenger en innsiktsplattform. Kanskje vi skal skrote begrepet SD, sentralt driftsanlegg. Det er ikke en sentral plass vi skal knytte alt sammen. Så min enkle visjon er at komponentene kan bli smarte, de er ansvarlige: Det ventilasjonsanlegget skal virke. Hvis det stopper å virke, så skal ikke vi stå i et blame game der elektrikeren skal skylde på automatikeren, som skal skylde på ventilasjonen. Så kan vi ta med rørleggeren i debatten. Hvis ikke det virker, så er det den som har levert det ventilasjonsanlegget, sin feil. Men hvis ikke logikken virker, hvis ikke du får den fine kurven til Eirik, da kan du skylde på dem som har det skybaserte.
Men gjør vi det sånn, så er jo risikoen lik null ved å gå i sky. For det verste som skjer hvis alt går ned, hvis skyen går ned … Og husk også: Før hadde vi aggregater på alle bygg, sånn at når strømmen gikk, så hadde vi ledelys til skrivemaskinene våre. Det er vekk, det sluttet vi med. For hvis vi ikke har strøm og internett, så går vi fra det kontoret og jobber hjemme eller på en kafé. På samme måte tror jeg at hvis ikke automatikken virker, så er det verste som skjer, at det aggregatet går på full luftmengde.
Ingebjørg 48:39
Men jeg tror vi må …
Jennifer 48:40
Jo, men alle systemene må snakke sammen, og da er det en eller annen plattform som, ja.
Tommy 48:48
Men bare for å ta den da: Det er jo litt sånn master-slave. Vi har alltid hatt master-slave i byggebransjen, men Spotify-en min hjemme kan jo kjøre på Teslaen. Han kan kjøre på Sonos, han kan kjøre på Google Home. Og jeg tror ikke at det skal være en master-slave. Og det er min forkjempelse for API og MQTT, som ble nevnt: at hvis vi alle sammen kan forene oss om at uansett om det er en sensor som måler et eller annet, eller en trådbundet sak som går opp i et eller annet, så skal den på et åpent språk.
Og når vi sier et åpent språk, så er ikke det vår lille bransje med byggautomasjon. Det der var litt sånn den BACnet-greien: Oi, det er åpent, det er building automation controller. Alle i byggautomasjon kan gjøre dette her. Men det er ikke byggautomasjon alene som trenger byggdata. Det er så mange andre, og da kan ikke vi sitte i vår lille nisje og tro at BACnet er lykken i livet. Da må vi komme oss opp på det språket som alle andre i hele verden snakker. Og det er et API eller MQTT. På slutten må vi ende opp der.
Eirik nyanserer debatten med problemet med denne løsningen
Eirik 49:46
Men jeg tror, bare for å avslutte dette her da, så skal jeg prøve. For jeg tror jeg er for det du sier. Og det er sant: Sonos, Spotify-en min kan spille i bilen og hjemme og overalt, og det er samme konsept. Jeg skjønner at det er bra å dra dit, men jeg tror baksiden av den mynten, som jeg tror er det Jennifer begynte med her, er at drift før i gamle dager kunne ringe SD-leverandøren, fordi de styrte alt. Nå er det SD-leverandøren, eller nå er det innsiktsdashboard eller hva du har lyst til å coine begrepet som.
Tommy 50:24
Åpent for navn.
Eirik 50:25
Ja. Nei, nei, det er de. Da må du ringe noen andre. Og det er blitt sånn 20 forskjellige personer som har sin dings du må ringe. Jeg tror det er ganske tungt for driftere, den verden der da.
Tommy 50:40
Men klarer vi ikke å si at hvis ventilasjonsanlegget ikke virker, så er det de som har levert det ventilasjonsanlegget til 5 millioner, sin feil? Det er ikke han stakkars automatikeren som fikk 9000 kroner for å integrere det.
Eirik 50:48
Men kanskje den der integrerte sausen vi er i nå, er det verste. En sånn ille mellomting mellom den fremtiden du skisserer og den fortiden hvor det var han ene. Kanskje da? Ja.
Martin 50:59
At nå sitter vi midt i. Og vi må oppsummere nå. Dette poenget med denne sesjonen her …
Tommy 51:06
Ett siste spørsmål.
Martin 51:07
Poenget med denne sesjonen her var å prøve å gjøre en diagnose av situasjonen vi er i nå. Jeg tror vi har mange forskjellige momenter. Vi har ikke helt fått konklusjonen før vi begynner å prate om: Okay, men hvordan kommer vi ut av denne sausen? Vi har en som har sittet her i salen og hatt lyst til å dele veldig lenge, så la ham komme til, og så oppsummerer vi, og så tar vi … Jeg tror Jonathan må på do igjen, så tar vi en pause, og så begynner vi å prate om mer fremtidsrettet.
Tommy 51:38
Og nå gleder vi oss!
Martin 51:39
Dette her er det siste spørsmålet i denne sesjonen. Og forventningsnivået er til å ta og føle på. Vi søker etter mikrofonen.
Fungerer KNX: Spørsmål fra salen og debatt
Erland 51:48
Hallo, hallo!
Martin 51:49
Vi hører deg.
Erland 51:50
Der er vi. Erland heter jeg. Kommer fra Nordomatic. Jobber med byggautomasjon til daglig. Jeg har noen kommentarer. Det er først og fremst en veldig, veldig fin debatt vi har gående her. Det blir mye nerding. Jeg kjenner engasjementet bruse. Litt kommentar i forhold til KNX. Byggautomasjon handler om kompetanse. Og gjør du KNX riktig, så går det helt fint. Det er prosjektering. Du må dimensjonere. Du må gjøre alt riktig.
Tommy 52:27
Hvis du bruker sånn 100 gatewayer, så kan det funke.
Erland 52:30
Ja, for eksempel. Det koster, men det kan funke. Og det må ivareta funksjoner lokalt. Autonome systemer. Det vi snakker om, SD-anlegg: Du skal kunne ta bort SD-anlegget, og alt skal fungere helt fint. Altså, det skal ikke ligge noen kritiske, viktige funksjoner i SD-anlegget. Eller dashboardet, eller hva vi kaller det. Det er optimalisering da.
Tommy 52:57
Men hvis du har KNX-anlegg, hvor ligger kalenderen din da?
Erland 53:02
Den ligger lokalt på en sentral.
Tommy 53:05
Så ikke SD-anlegg, men en undersentral med sin KNX da.
Erland 53:08
Ja, hvis du har en KNX-gateway bygd inn i undersentralen.
Tommy 53:12
Sorry, jeg måtte bare.
Erland 53:13
Ja, ja, for all del.
Eirik 53:15
AKA suppa.
Erland 53:17
Suppa. Ja. Hva var egentlig poenget mitt?
Eirik 53:24
Eller hva var spørsmålet?
Erland 53:25
Ja, nei. Spørsmålet. Litt rundt soner og romstyring. Er det formålstjenlig å kunne styre hvert enkelt rom? Er det faktisk formålstjenlig for et bygg? Og sparer vi energi ved å kunne styre og regulere hvert enkelt kontor, cellekontor, sone? Eller bør vi styre bygg på en litt annen måte?
Tommy 53:52
Utrolig bra spørsmål, synes jeg, og jeg tipper at det sitter noen RIV-ere her som sikkert kan beregne luften.
Martin 53:59
Noen RIV-ere i salen.
Tommy 54:00
Som sikkert har sånn, hvis du …
Erland 54:03
Et eksempel da: Du har ti forskjellige kontorer. Der sitter en dame som er veldig kald og vil ha 24 grader hele året. Og når du skal ha forskjellige temperaturer, som kanskje varierer med 1 til 5 graders differanse på samme fasaden …
Jennifer 54:18
Ja, jeg tror vi kan forenkle veldig mye. Jeg tror at ting har blitt litt for komplekst, og vi har prøvd å tilfredsstille veldig små soner, som egentlig ikke er så veldig formålstjenlig. Altså, det er egentlig ikke vits å differensiere så mye på et kontor. Så jeg tror absolutt at det er et potensial i å forenkle. Men det må komme helt fra starten av og være en del av strategien. Så det er noe jeg ønsker at RIV-ene også kommer litt på banen med: forstå litt automatikkverdenen og forenkle og gjøre det her så fornuftig som mulig, og ikke bare dytte inn tusen duppedingser som er masse feilkilder. Ja.
Jonathan 55:16
For det vi snakker om da, er ikke å gå bort ifra behovsstyrt ventilasjon, altså at det er VAV. Vi går bort ifra at det skal reguleres både på CO2, temperatur og tilstedeværelse i for eksempel et cellekontor. Forenkle fra det.
Eirik 55:31
Jeg tror ikke så ofte … Ja, altså, det er kanskje ikke noe vits å ha CO2 og masse sånn til å styre et cellekontor. Jeg tror det er mer at du har all den instrumenteringen på et cellekontor, og spjeld som beveger seg hele tiden for å flikke mellom 100 og 150 kubikk. Så målet er jo å ha VAV på aggregatnivå. Du må komme langt ned på luftmengdene og opp til det du har tenkt på. Og hvis du ikke klarer det, men du har investert i 500 VAV-spjeld, så synes jeg kanskje at bransjen er ute og sykler. Og det er der de fleste andre er i dag, tror jeg. Jeg er veldig på forenklingsbølgen, altså. Hvis vi skal starte igjen nå, blir jeg med og surfer.
Har vi alle «voldtatt» komponenter opp igjennom?
Martin 56:23
Jeg satser på at du sa noe smart. Jeg fulgte ikke helt med akkurat på slutten her, men jeg har skrevet notater. Men hvis det kommer spontan applaus fra publikum, Eirik, da må du ha sagt noe veldig, veldig bra. Hvis jeg skal prøve å oppsummere analysen og diagnosen av hvordan vi opplever automatikken i dagens bygg, så har vi hørt begreper som at det er litt av en suppe. Vi jobber litt for tungvint. Vi har ikke disse arbeidsprosessene. Vi skriver ikke kode like effektivt som i andre bransjer som programmerer. Vi har ikke råd til de prosessene og den kvalitetssikringen, eller vi tar oss ikke råd til det, som vi ser i industrien.
Og så er vi kanskje et mellomsteg i den utviklingen vi også har pratet om, med den historien at komponentene har blitt mye smartere. På Kielfergen, hvor denne debatten også startet, sa jo Harald Aakre fra Vestrheim, som er rørlegger og har jobbet med Grundfos-pumper i flere år: «Ja, Tommy, han har voldtatt pumpene mine i mange år.» Og det er jo det at før i tiden, som Tommy poengterte, så overprogrammerte man. Alle komponentene rundt omkring i bygget var litt dummere.
Tommy 57:39
Det verste er at dette er helt sant. Han sa det litt annerledes, for han er jo fra Vinje. Men det var akkurat det samme: Vi kontaktet og styrte pumper som allerede hadde en buss i 2008, 2009. Mens i dag ser vi at pumpene egentlig kan styres kanskje bedre enn jeg kunne gjort.
Martin 57:59
Pumpene, ventilene, VAV-spjeldene. Kompaktaggregatene har jo fått mye automatikk innebygd, og de kan sitt fagfelt mye bedre. Men samtidig er vi i et sånt mellomsteg. Okay, men hva er da rollen til automatikken på toppen? Skal vi sentralisere den driften, eller skal vi kun ha et SP-system, sentralt presentasjonsanlegg, hvor vi bare presenterer det og lar komponentene styre selv? Og så det siste poenget, nå prøver vi egentlig å oppsummere, ikke fortsette debatten, er at kanskje vi prater litt feil språk. Det har vært litt forskjellige følelser rundt KNX. MQTT ble nevnt. Jonathan ble forvirret. Han fikk ikke den besvart. Tommy har sagt at BACnet er lykken i livet. Eller kanskje ikke. Og kanskje de protokollene og måten vi kommuniserer på, ikke har vært hensiktsmessig. Det er nok ikke en så lett debatt å oppsummere, men det er i hvert fall noen av hovedmomentene, tenker jeg. Og så med det, Jonathan.
Jonathan 58:54
Ja, vi ser det er veldig mye å diskutere her, og jeg hører det allerede begynner å summe litt i publikum her. Jeg tror veldig mange er veldig ivrige etter å snakke litt med hverandre og fordøye litt det vi har snakket om her oppe på scenen. Så …
Martin 59:07
Jeg elsker at du sa «fordrøye» og ikke «fordøye». Da har vi Nemitek.
Jonathan 59:10
Nei, det haster. Det er det jeg har fått inntrykk av. Vi fordrøyer det ikke. Vi fordøyer det litt. Ja, så jeg tenker … Vi er litt presset på tid, så vi tar fem minutter. Vi tar litt kortere pause, fem minutter, og så setter vi i gang igjen.
Martin 59:23
Og da skal vi prøve å se om vi får løst dette.
Jonathan 59:25
Yes, fem minutter.