Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:22
So let’s go!
Vi tar en prat med Thomas Fransrud i Nemitek, sjef for kompetanse: Hva betyr denne konferansen.
Martin 00:26
Thomas. Vi er tilbake på dekk 12 her på Color Magic, og det er ikke første gangen vi har vært på Kielferja sammen.
Thomas 00:34
Ja, det er vel omtrent et halvt år siden. Så var vi jo sammen igjen, og da snakket vi sammen. Nå sitter vi på styrbord side. Da var …
Martin 00:40
Ja, da satt vi på babord side.
Thomas 00:41
Babord.
Martin 00:43
Men da var det drifts …
Thomas 00:44
Ja, da var det Driftskonferansen.
Martin 00:46
Nå er det Energiteknisk konferanse, Nemitek sin andre årlige samling her på Kielferja. Så samler …
Thomas 00:52
Av mange arrangementer, så er dette den andre nå som vi har begynt å ha her. Og det er klart, energiteknikk er jo også noe som kommer inn i Driftskonferansen. Alt henger jo litt sammen med alt, men vi ønsker å ha en konferanse hvor vi setter fokus på de energitekniske løsningene, og også for flere i verdikjeden enn bare drifterne. Driftskonferansen er også åpen for flere, men der har vi et mer sånn driftsperspektiv.
Martin 01:21
For hvem er det? Her har vi leverandører, vi har rådgivere, vi har gårdeiere eller byggeiere.
Thomas 01:27
Ikke minst.
Martin 01:28
Vi har PropTech-entusiastene. Hvem andre er det som møtes rundt tematikken om energiteknikk her?
Thomas 01:36
Jeg tror du egentlig oppsummerte det ganske greit der. Rådgivere sa du vel også? Ja.
Martin 01:41
Når vi prater energiteknikk, hvilke komponenter, hvilken tjeneste, hvilke løsninger på bygg er dette sentrert rundt?
Thomas 01:48
Ja, vi har et fagprogram som strekker seg over et gitt antall timer, hvor vi har x antall foredrag. Nå husker jeg ikke akkurat, er det cirka ti foredrag på rundt 20 minutter, ish. Så vi kan jo ikke snakke om alt, og vi prøver jo også å lage en tyngde innenfor enkelte utvalgte områder. Og det har vi jo gjort i år. Vi har tatt for oss varmesentralen.
Vi har strukket den inn mot teknologielementet på sentral driftskontroll eller bygningsautomasjon, den biten der. Eller som du liker å kalle det, eiendomsteknologi, PropTech, ikke sant? Og alt dette her er jo litt sånn vi er. Vi har fått avdekket litt at vi er jo i samme sfære, selvfølgelig, for det handler jo om optimalisering og styring og overvåkning. Og vi har fått avkledd litt de tradisjonelle, kall det de gammeldagse begrepene, og de mer moderne, og de nye hypene da.
Og så har vi fått samlet det litt og sett på hvor kommer vi fra, hvor er vi og hvor er vi på vei? Og hva skal til for at vi nå samler kreftene og skaper best mulig optimalisering, rett og slett, av bygningsmasse.
Martin 03:15
For jeg tror de tre foredragene kulminerte jo i en paneldebatt. Der var det jo Trond fra Rambøll. Du hadde Patrik Hjertkvist fra Entro, og så hadde du Tommy Hagenes og Harald Aakre, fra Vestrheim og Energy Control. De hadde flere forskjellige perspektiv på, egentlig var tematikken jo SD og SD-begrepet, som igjen var en fortsettelse av en debatt som har pågått i Nemitek de siste seks månedene. Og rundt SD-begrepet, SD-løsningen: Er det fit for fight fortsatt til å sørge for at vi når de energimålene på byggene? Så ble det en veldig god samtale rundt det.
Men jeg tenker en annen tematikk som har vært viktig her i år, har jo vært: Er vi overfor en helt annen energirealitet for fremtiden?
Thomas 04:02
Ja, og dette var jo den vinteren vi har vært igjennom nå, som vi akkurat har avsluttet, og som har vært kald egentlig ganske lenge. Prisene ble jo noe bedre etter hvert, men det var jo den første vinteren, jeg vet ikke hvor lenge, kanskje noen gang, at vi har hatt så høye priser. Vi visste at prisene kom til å være ekstremt høye når vi gikk inn i vinteren. Vi hadde jo noen høye priser i fjor, men de kom litt mer brått på. Nå visste vi det, og det har vi også tatt for oss her: Hva gjør det med de forutsetningene og de valgene vi tar?
En varmepumpe skal jo, ikke sant, avhengig av COP, ha en innsats av elektrisitet, selv om den leverer mer energi enn det du putter inn. Og så er det jo aspektet også, selvfølgelig, når vi nevner varmepumpe: Hvilken vei går vi, ikke sant? Kuldemediene er jo forferdelig forurensende, veldig mange av dem, og vi må over på naturlige kuldemedier. Og der står vi også i en stor brytning, og det er ekstremt mange anlegg der ute som snart og veldig raskt egentlig er ferdig.
Martin 05:09
Har ikke lov til å bruke de kuldemediene.
Thomas 05:10
Nei, du får ikke fylt på. Og det er man avhengig av å kunne gjøre fra tid til annen. Så der er det et stort moment også i bransjen, selvfølgelig. Så det er veldig spennende og litt uklart ennå. Det er noen høringer og litt sånn, men vi har snakket en del om det. Vi har avdekket vårt ståsted, eller hva vi som bransje skal forholde oss til per nå. Så det har vært spennende.
Martin 05:32
Så det har vært mange spennende diskusjoner, foredrag, samtaler, debatter og nye kontakter. Nå tenker jeg at jeg og Tommy skal ta mikrofonen ut på leverandørgulvet, prate med leverandører, deltakere, foredragsholdere. Prøve å få en snapshot av Energiteknisk 2023 for alle de lytterne som ikke var her. Og målet mitt nå i løpet av denne episoden, Thomas, er virkelig å skape FOMO, så vi får flere til å bli med oss på båten neste år.
Thomas 05:57
Dette blir bra. Det er god kok der ute nå. Folk er virkelig på. Dette er andre året vi arrangerer Energiteknisk konferanse, og vi har økt deltakerantallet betraktelig. Det er klart: Energiteknikk i bygg. Hallo!
Tommy 06:10
Hallo!
Thomas 06:11
Hvor aktuelt er ikke det?
Patrik Hjertkvist fra Entro: Hva muligheter har vi på eksisterende bygg, hva feil ser vi på bygg, og hvordan gjøre enkle justeringer for energieffektivisering?
Tommy 06:13
Ja, med den oppfordringen tror jeg jeg tar mikrofonen fatt. Nå har jeg min Nomono Sound Capsule her. Vi skal ut og ta pulsen på årets konferanse. Tusen takk, Thomas.
Patrik Hjertkvist fra Entro. Hva synes du om det nyeste innenfor podtech?
Patrik 06:28
Jeg blir litt fascinert, for da jeg gjorde intervjuet sist gang, for mine sjefer i Statsbygg, da anvendte jeg en minidiskspiller for å gjøre det, og det var så jævla bra lyd på den. Men minidisk er mye mindre.
Tommy 06:45
Det er jo det. Men det tar jo meg litt tilbake til foredraget ditt i går. Vi ble egentlig tatt med på en reise, ikke sant? Du viste jo en side av deg der du faktisk har programmert bygg, næringsbygg, fra Commodore 64 og til reisen i dag. Og det var en ting som jeg har tenkt så mange ganger, og som jeg synes du reflekterte så bra over. Og det var den tosidige saken: at undersentralen i byggene våre står der fortsatt, 25, 30 år etter at vi monterte. Det har vært en helt enormt bra kvalitet på det som ble levert på 90-tallet og 2000-tallet. Det er litt fascinerende.
Patrik 07:25
Ja, det synes jeg er litt fascinerende. Og som jeg sa også: men samtidig ganske skremmende. Altså, det fanns jo ikke ens mobiltelefon på den tiden. Virksomheten som er i bygget, de er avhengige av andre datasystemer og økonomisystemer eller annen software som de har i bygget. Og den er ikke mer enn fem, seks år gammel uansett.
Men å legge en halv million kroner eller en million kroner på å kjøpe et nytt anlegg som på en måte er hjernen for bygget. Eller som man pleier å si, hjertet for bygget, og hjernen er vel driftspersonen da. Men å legge de pengene i bygget, nei, det sitter tungt inne altså.
Tommy 08:10
Nei, for det traff meg veldig, for i denne her nevnte jo du også det med at det var den bra siden av det, og så også litt den skremmende siden. Og jeg husker jo, når jeg leverte undersentraler, så husker jeg det var en som røk da han var 12 år gammel. Og så gikk jeg ut, og så sa jeg: «Du, slapp helt av. Jeg har en helt lik en på kontoret.» Nøyaktig. Han er ikke så gulnet, han er litt hvitere, men akkurat samme komponenten.
Og litt den refleksjonen din, at det hadde ikke du akseptert på andre ting. Men samtidig er det litt den respekten for at det har levd så lenge, det er jo helt sykt imponerende.
Patrik 08:39
Ja, det er det.
Tommy 08:40
Men du var inne på en annen ting som jeg også syntes var interessant. Og det er jo det at ventilasjonsanleggene våre er ganske smarte. Håndkontrolleren har mye data. Men veldig ofte når vi tar det inn i anlegget, så stripper vi ned masse informasjon og har ikke så store muligheter.
Patrik 08:55
Vi stripper ned til enkleste plain funksjoner. Altså, det er en tidskalender, det er noe temperaturstyring, og så i beste fall kanskje noen mer spesielle funksjoner. Jeg vil utfordre hele den norske ventilasjonsservicebransjen til faktisk å si ifra til sine kunder at det her anlegget har flere funksjoner som de kan aktivere som en del av sin serviceavtale, og at de selger inn de produktene.
Det skal ikke være en rådgiver som meg, som er, la oss si, en spesialist på et område, som går ut og sier at du kan gjøre det her. For det finnes, vil jeg si, enda bedre spesialister, og det er jo servicefolkene ute som kan gjøre sånne tjenester for å få anlegget til å gå bedre.
Tommy 09:38
Hvis du skulle valgt tre funksjoner som ventilasjonsanleggene kanskje har, eller to funksjoner som ventilasjonsanleggene allerede har, som vi ikke bruker. Men de ligger der, det er bare å aktivere. For det var jo litt budskapet ditt: Utnytte det du har, og det du har er kanskje smartere enn du visste om. Hva funksjoner er det du mangler at vi aktiverer der ute?
Patrik 09:58
Altså, jeg har vel i utgangspunktet sagt at dette med sommernattkjøling, det er en klimasak, altså en inneklimasak egentlig. Men den har også tendens til å spare energi for de byggene som har kjøling, ja. Mens den leverer bedre inneklima på de byggene som ikke har kjøling, typ vanlig skolebygg, kommunalt skolebygg. Der bruker man sommernattkjøling for å få ned temperaturen på natten. Det er en enkel, men litt sånn smart funksjon, synes jeg.
Tommy 10:25
Og det er jo rett og slett det at hvis det er varmt ute, og det er litt kaldere om natten, så kan anlegget gå. Det er kun viftene som bruker energi, og å få ned den termiske …
Patrik 10:33
Ja, men også i tillegg: Den justerer settpunktene på en sånn måte at den tillater lavere temperaturer. For det er mange som setter i gang og lar ventilasjonen gå døgnet rundt. Men det er ikke samme sak, for da går ventilasjonen fortsatt bare med det settpunktet du normalt vil ha, enten tilluft eller avtrekk. Så sommernattkjøling er en mye bedre funksjon enn ventilasjon døgnet rundt.
Tommy 10:58
Spennende! Og det er sånt som finnes i de fleste ventilasjonsanlegg, egentlig tilbake til 2012.
Patrik 11:04
Ja, jeg har sagt ti, femten år tilbake i tid, så fanns de her funksjonene i håndmodulene ute. Det er litt forskjellig på en del automatikk, som ikke er helt så kjent med alle de finessene de gjør. Men de standard anleggene vi ser, de har de funksjonene. En annen ting er jo dette med reduserte luftmengder ved lav utetemperatur.
Det finnes litt forskjellige løsninger på det. Men det er også en sånn anbefaling vi går med, å redusere luftmengdene til to tredjedeler ved minus 20 grader. Og det er igjen for å opprettholde godt inneklima: at vi ikke skifter ut luftmengden så mye når det er kaldt ute, for da tørker du ut luften. Men samtidig så er jo resultatet at det er energisparende.
Tommy 11:50
Og dette var jo faktisk en oppfordring, husker jeg, under covid. At når vi hadde veldig lav fuktighet, så skulle man faktisk redusere tilført luft så lenge ikke CO2-nivåene økte. Og jeg husker jo også, når jeg programmerte ventilasjonsanlegg med dårlige varmebatterier inne, så var jo dette en funksjon man aktiverte rett og slett fordi man klarte ikke å holde temperaturen.
Patrik 12:07
Nei, precis.
Tommy 12:07
Så litt back to basic egentlig. Finne frem disse gode funksjonene som vi egentlig har hatt i mange, mange år, men har sluttet å bruke.
Patrik 12:14
Ja, absolutt. Og så en så enkel funksjon, jeg er litt sånn forbauset: det er kjølegjenvinning. Standard default-verdi på å ha en roterende gjenvinner til å gjenvinne kjøling, den er nei. Altså, eller av. Jeg forstår ikke hvorfor, men det er jo tydeligvis et eller annet her som ikke jeg kan. Men jeg sier: bruk det! Har du kaldere i bygget, så gjenvinner den den kjølingen da.
Martin 12:48
For det er jo på samme måte: Vi tar varmen vi dumper ut på kalde dager og gjenvinner den inn. Og så når vi er i kjølesesongen: Hvis vi kan putte luften kaldere ut enn inn igjen, så er det faktisk å gjenvinne den også. Gratis energi.
Patrik 13:00
Og Martin blir jo så glad når vi får sagt noen ting om de her roterende gjenvinnerne, at de er så ekstraordinære.
Martin 13:07
Vi hadde nettopp sluppet en episode som handlet om PropTechens far. Jeg skal ikke gå så langt tilbake i tid og si at du på en måte er energifagets eller energiledelsens far. Men du er i hvert fall en bauta i bransjen …
Patrik 13:24
Nei, det er …
Martin 13:24
… på dette med energiteknisk. Avslutningsvis: Hva er hovedfeilen når du løper rundt med beltet ditt fullt av laserstråler og verktøy? Hva er hovedfeilen du finner på bygg?
Patrik 13:37
Darth Vader.
Martin 13:38
Ja, Darth Vader.
Patrik 13:39
Oi! Ja, det er et litt sånn spørsmål som kanskje krever litt mer svar. Men altså, jeg vil si at den vanligste feilen jeg ser ute, det er overtemperatur på ventilasjon.
Martin 13:52
Det er sagt, og kraftig sagt.
Patrik 13:53
Jeg sier det, jeg ser det. Har sagt det mange ganger. Temperaturen skal aldri overstige romtemperaturen på 90 prosent av ventilasjonsanleggene som finnes ute i det norske markedet. Nå tok jeg bare et tall sånn ut av luften. Men mesteparten av aggregatene vi ser skal ha underkjølt temperatur. Og mens vi ofte ser ventilasjonsanlegg som er stilt inn på 23, 24, 25, 26 grader tilluft. Og det betyr at man ødelegger ventilasjonen, så du får et dårlig inneklima, i tillegg til at du bruker mer energi.
Så det er den vanligste feilen jeg ser ute, så der har man noe å hente. Og la anlegget jobbe som det skal. Og ofte gjør man korrigerende tiltak på hovedsystemene. Har du et rom som er kaldt i et bygg, så går du og justerer opp fyringskurven i stedet for å kanskje vurdere: Kan det være noe feil med termostaten ute?
Så må jeg si til noen at har du nå 500 aktuatorer rundt omkring i et bygg, og du har en ventil med en fyringskurve nede i kjelleren, så er sannsynligheten ganske mye større for at det er noen av aktuatorene som ikke gjør det de skal gjøre.
Martin 15:04
Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg pleier jo nesten å si at 99 prosent av anleggene der ute skulle vært undertemperert. Og nå hører jeg jo at vinbaren akkurat har åpnet, så kanskje vi skal avslutte med å si at tilluften skal være litt som en hvitvin: kald og undertemperert. Da fungerer det best.
Patrik 15:20
Det tror jeg også på.
Martin 15:21
Tusen hjertelig takk for praten, Patrik.
Patrik 15:23
Takk så mye!
Martin 15:24
En legende innenfor energiledelse. Det er en ære å ha deg med i Praktisk PropTech. Det er ikke vanskelig å lage podkast, kjenner jeg.
Rune Brattland fra Fagskolen i Agder: Hvordan er pulsen på bransjen og blir pensum oppdatert etter denne turen?
Rune 15:29
Nei, det var det.
Martin 15:31
Jeg vandrer ned korridorene her på dekk 12 på Color Magic, og da treffer jeg på en gammel kjenning fra Sørlandet. Rune, KEM-ansvarlig heter det vel offisielt, på Fagskolen i Agder.
Rune 15:44
Fagansvarlig KEM-studie, ja.
Martin 15:47
Og KEM, det var en forkortelse jeg lærte i dag, faktisk.
Rune 15:49
Ja, det var klima, energi, miljø. Og nå som jeg er på vei ut av studiet, jeg skal tilbake til VVS og energiteknikk.
Martin 15:56
Og vi var jo så heldige å tilbringe dagen med Praktisk PropTech på Fagskolen i Agder på mandag.
Rune 16:02
Mandag, ja.
Martin 16:02
Nå er det torsdag.
Rune 16:04
Så er vi samlet igjen, ja.
Martin 16:06
Ja, så her er vi. Det er lenge siden sist. Takk for sist!
Rune 16:09
I like måte.
Martin 16:10
Men hvorfor har du tatt turen hit til Energiteknisk konferanse?
Rune 16:13
Det er jo en god samlingsplass for vi som er litt interessert i faget vårt, og ikke bare VVS, men energibiten også. Og så er jo jeg med i Nemitek, og vi er ofte med på de turene der. I hvert fall én fra lokallaget bør være med, synes vi.
Martin 16:27
Ta pulsen på bransjen …
Rune 16:28
Ja, ta litt pulsen.
Martin 16:28
… og ta det tilbake. Men i forhold til det fagansvaret du har: Har du funnet noe her? Har du oppdatert pensum? Har du funnet noe nytt som du skal ta med deg tilbake til studentene neste uke?
Rune 16:39
Ja, det er ikke så lett å oppdatere pensum, for det er en så lang offentlig prosess. Men det er mange nye ideer, selvsagt. Og den dagen dere hadde på skolen ga jo masse ettertanke. Og vi ser jo det her med SD-anlegg, styring. Det er en sånn grense man liksom ikke kommer over. Det er vanskelig å forstå, for veldig mange. Og for meg også, selvsagt.
Martin 16:58
Du tenker på paneldebatten, at nyansene i den debatten var litt vanskelige?
Rune 17:02
Ja, nei, den debatten er bra. Men hvis du skal undervise og la studentene trene på noe, så må de ha noe fysisk, rett og slett taste på og trykke på og programmere. Og det er en litt høy terskel, føler jeg, i dag.
Martin 17:12
Så ditt innspill er egentlig at dagens SD-anlegg, brukergrensesnittet på byggautomasjon, er litt for knotete og litt for vanskelig, at det er en høy terskel for elever å forstå hvordan man skal ta det i bruk. Det er ikke like lett som å ta i bruk Facebook, LinkedIn og Tinder.
Rune 17:27
Homey og alt det.
Martin 17:28
Homey.
Rune 17:29
Ja, de som leker seg med Homey, kommer i gang ganske kjapt.
Martin 17:31
Det ble jeg veldig overrasket over på Agder, faktisk. Det var utrolig mange av både elever, lærere og andre som kom fra bransjen, som hadde Homey. Så det ble mange Homey-diskusjoner.
Rune 17:40
Det sprer seg litt. Jeg skryter litt av de timene, men klart at det går an i det enkelte, og så får vi etter hvert håpe at det kan overføres. Altså, tankegangen bak kan overføres på større bygg også etter hvert.
Martin 17:48
At man får den enkelheten …
Rune 17:50
Enkelheten.
Martin 17:50
… og det intuitive brukergrensesnittet. Det var noe som vi pratet mye om på mandag: viktigheten av intuitive brukeropplevelser, som vi har fått til mye i forbrukerbransjen, forbrukerelektronikk, forbrukerapper. Hvorfor kan vi ha det?
Rune 18:04
Ja, for i dag må du være litt sånn nerd for å få til det her med SD-anlegg, ikke sant? Det er noe programmeringsspråk, og det er noen, dere kaller det for tag og ditt, og det skal kobles sammen. Og så vet de plutselig ikke halvparten av det til slutt, for det er liksom uoversiktlig. Det er datakode, rett og slett. Og det må vi få vekk.
Martin 18:19
Kruseduller, ja. Andre høydepunkter fra foredragene, fra fagprogrammet? Andre ting som skal skape litt FOMO for de som ikke fikk være med i år?
Rune 18:29
Det er jo det første i dag, med F-gassene, det er ganske omveltende for mange, tror jeg. Etter hvert. Det må de være klar over …
Martin 18:37
Gi en oppsummering for de som ikke var her. Hva …?
Rune 18:39
Ja, det er jo egentlig at det er bare naturlige kjølemedier som skal brukes i fremtiden, ikke sant? Så alt av de her, ja, jeg vet ikke hva det heter, noe F. Nei, 134 og alle de der, og til og med R32 kanskje, som har vært ny, kan fases ut. Så det er jo propan og ammoniakk og CO2 som kommer inn.
Og per i dag er jo kanskje prisen litt høy, men jeg var jo på ISS og kikket litt, og der var det bare propan. Og så tror jeg nok at når det kommer i sving der, så må vi bare henge etter, vi også.
Martin 19:11
Det kommer jo til å få en stor konsekvens for mange, mange bygg.
Rune 19:14
Mange, mange bygg som har gammel og mye fylling. Og nå får de jo heldigvis litt sånn pant for gassene sine hvis de tar vare på dem og selger dem. Så det kan jo hjelpe litt i den omveltningen som foregår nå.
Martin 19:25
Alt i navnet for bærekraft og en grønnere omstilling. Så får vi bli kvitt disse farlige gassene fra byggene våre.
Rune 19:31
Så er det bare synd at ikke hele verden er med på det ennå. Men …
Martin 19:36
Sånn går det. Sånn går det!
Rune 19:37
Sånn går det.
Martin 19:37
Tusen takk, Rune.
Rune 19:38
Bare hyggelig.
Martin 19:39
Lykke til videre på Energiteknisk. Vi er på vei mot Oslo.
Rune 19:42
Lykke til videre!
Tommy tar en prat med Trond Bersvendsen: Hva er historien til SD-anlegg og blir vi enige om å «skrote ordet SD-anlegg»?
Tommy 19:43
Da sitter jeg her med Trond Bersvendsen, fagsjef i Rambøll på automatikk. Og vi har jo hatt litt frem og tilbake med hvor automatikk skal, og hvor SD skal, og begrepet SD. Og i går hadde du et veldig bra foredrag der du egentlig tok historien til SD-anlegg. Og den tenkte jeg, den var så bra at den må vi få med oss på podkasten. Kan du ta oss litt gjennom historien til SD-bransjen eller BAS-bransjen? Og hvor er vi egentlig i dag?
Trond 20:09
Ja, for ikke å gå helt tilbake til termostaten sin opprinnelse på 1800-tallet, så startet jeg jo i går med å snakke litt om min historie, fra starten av min karriere på slutten av 80-tallet. Og jeg snakket jo litt om det her med den digitaliseringen som startet da, og også de første SD-anleggene, som den gangen var veldig enkle og bussbaserte og proprietære.
Og så fikk vi jo den reisen gjennom 90-tallet, som jeg også kaller pionertiden, som jeg også fikk være en del av, og hvor vi så utviklingen i forhold til de første nettbaserte løsningene. Ethernets opprinnelse på midten av 90-tallet, og med påfølgende de første åpne standardene og LonWorks-teknologien, som var på en måte det første som kom av de standardene som man faktisk begynte å tro på, som skulle bringe oss videre i forhold til åpenhet og kommunikasjon.
Tommy 21:11
For jeg husker veldig godt da Lon fikk sin skikkelige oppstandelse, for min del i hvert fall, i starten av 2000-tallet. Da husker jeg Tridium Niagara kom med denne R2-en sin, altså versjon 2 av JACE. Og det de var helt rå på, var jo akkurat den Lon-standarden. Så etter mitt syn var det kanskje grunnen til at Honeywell til slutt kjøpte disse her. Men Lon klarte ikke det. De fikk ikke det helt til.
Trond 21:35
Nei. Og jeg tror nok at, litt stygt å si det, men den ble misbrukt. LonWorks er jo fremdeles en standard. Den er jo en typisk sensor-aktuator-buss, og en glimrende sådan. Jeg jobbet jo selv med integrasjon på Lon og var tungt i teknologien der. Og den var virkelig åpen, men hadde sine klare begrensninger.
Så ble den som sagt litt misbrukt, ble tatt litt for høyt og brakk vel litt ryggen på det. Og samtidig kom BACnet i full fart, og på begynnelsen av 2000-tallet, midten av 2000-tallet, så var egentlig løpet kjørt. BACnet tok over det som LonWorks lovet å bli. Og så lever jo LonWorks nå som fremdeles en åpen sensor-aktuator-buss og brukes av mange. En god standard.
Tommy 22:34
Og i går var du også inne på det som jeg har veldig troen på: at vi nå, når vi allerede har kommet opp i skyen, ser at API-er, og særlig denne MQTT-protokollen, begynner å komme, og får sikkert virkelig sitt inntog i byggautomasjon.
Trond 22:50
Absolutt, og det ser vi også nå blant alle de store aktørene i markedet. De store globale selskapene har laget sine løsninger for å ta inn MQTT, både på det fysiske nivået, på undersentral, på automasjonsnivå, men også i skybaserte løsninger, og også i sine edge computing-plattformer. Så det her kommer jo på flere måter, men som du sier, de bruker det først og fremst i forhold til det å håndtere IoT-enheter.
Tommy 23:24
For to år siden var jeg med DNB Næringseiendom som rådgiver for å prøve å finne leverandører som kunne levere på MQTT. Og det husker jeg, da slet vi veldig først. Og så gikk alle tilbake til tegnebrettet og tilbake til leverandørene sine. Og da kom jo egentlig én etter én tilbake og sa at jo, vi har egentlig MQTT også. Tror du at det av og til er litt tungt for byggautomasjon å finne de nyeste tingene? At det er litt enkelt å bruke det man alltid har brukt?
Trond 23:48
Men det vil det være bestandig. Altså, vi satt i lunsjen her nå og snakket litt om dette her med enkelte byggherrer som klager på at når de spør en leverandør eller en entreprenør på byggautomasjon om kanskje å finne en trådløs løsning, så sier de nei, fordi de har en bedre trådbundet løsning som de er trygge på.
Tommy 24:11
Komfortabel med.
Trond 24:12
Som de er komfortable med. Men det betyr ikke at ikke mulighetene er der, og at ikke løsningene er der, ikke sant? Så det er litt viktig at byggherrene får de rådene, til også å sjekke hva som finnes i markedet av forskjellige typer løsninger som matcher sine bygg og sine behov.
Tommy 24:31
Ja. Tusen takk for innsikten din! Avslutningsvis må jo vi nevne at det var jo en oppblussing av debatten igjen i går. Ble vi enige om at i hvert fall begrepet SD kan kastes, og at vi kanskje må ha nye begreper?
Trond 24:45
Jeg vil si det på en annen måte, Tommy. Altså, SD for meg har … jeg snakket litt om historien i går. SD er fremdeles et begrep i markedet, og det hører du, og det ser du også på de presentasjonene som andre kommer inn med, som ikke er direkte byggautomasjonsrelatert. SD er liksom der i markedet, så jeg tror ikke at vi skal si at det er borte. Men vi skal forklare: Hva er et SD-anlegg? Og Norsk Standard har sin begrepsforklaring på dette her også.
Men jeg er enig med deg i prinsippet: Hvis det er gamle, såkalte SD-anlegg i bransjen som ikke lar seg oppgradere og tas videre, så kan vi jo være enige om at de skal skrotes.
Tommy 25:29
Jeg tror det viktigste av alt er jo at dette er en viktig debatt. Vi trenger flere stemmer inn i den. Vi trenger å ha med oss leverandørene. Vi trenger å ha med oss flere. Så først av alt, tusen takk for samtalen, og kos deg videre på Kielferja. Jeg har hørt rykter om at nå er det quiz og bingo.
Trond 25:44
Det er det. Takk for samtalen, Tommy!
Martin tar en prat med André Dalene: Hva gjør Eiendomsspar for å rigge eiendomsporteføljen for fremtiden, og hva eiendomsteknologi bruker de aktivt?
Martin 25:46
Da har jeg funnet André Dalene her fra Eiendomsspar. Du er energirådgiver, miljørådgiver i …
André 25:52
Miljøsjef.
Martin 25:53
Miljøsjef i Eiendomsspar. Og dette her er jo eiendomsporteføljen til Christian Ringnes, som er sjefen i Eiendomsspar. Men du hadde jo også foredrag tidligere i dag?
André 26:05
Ja.
Martin 26:06
Om alle de tiltakene dere nå gjør i Eiendomsspar sin portefølje for å holde dere innenfor de strengere og strengere kravene som bankene setter for å få grønne lån og grønn finansiering. Det pratet vi om for ganske mange episoder siden, da vi var på Driftskonferansen. Dere har kommet mye lenger i det arbeidet. Oppsummert for de som ikke var her, for å skape litt FOMO: Hva handlet foredraget ditt om, og hva har dere gjort?
André 26:29
Foredraget handlet om de ambisjonene vi har i bærekraftstrategien vår, og hvordan vi jobber med energisparing i eiendomsporteføljen. Og det å få erfaringer nå med den nye eiendomsteknologien, er på en måte det steget videre vi er på nå. Og det har blant annet vært det med Energy Control, og å bruke Airthings-sensorene ute i lokalene og få behovsstyrt ventilasjon. Det har gitt oss gode resultater.
Vi bruker EcoPilot fra Normatic til å styre, en intelligent styringsenhet på SD. Og vi bruker den nye teknologien til å få erfaringer. Vi piloterer noen prosjekter for å få erfaringer, rett og slett.
Martin 27:10
Så jeg så også at dere hadde Belimo sin energiventil. Den har vært en liten stjerne på konferansen her. Den har kommet opp i flere foredrag.
André 27:18
Stemmer. Altså, den er vi nysgjerrige på, og har hørt mye bra om den. Så jeg tror vi får mye gode erfaringer med den.
Martin 27:26
Utrolig gøy! EcoPilot, det er faktisk en episode vi ikke har tatt. Jeg vet at Patrik i Entro prater veldig mye om den plattformen, den svenske AI-plattformen. Hvordan fungerer den? For den legger seg oppå eksisterende SD og tilpasser kontinuerlig settpunkt.
André 27:43
Ja, du er avhengig av å ha et SD fra før av. Og så er det en energiapplikasjon som du legger oppå SD, og så optimaliserer den settpunktene ute på anlegget. Og vi installerer x antall inneklimasensorer ut i bygget for å fange opp internlasten og den termiske massen i bygget, for å kontrollere det på best mulig måte.
Martin 28:06
Så for at en EcoPilot skal fungere optimalt på toppen av SD, så krever det litt ekstra sensorer ut i bygget.
André 28:12
Ja.
Martin 28:13
Og hvor ofte er det den tilpasser settpunktene, og hvilke settpunkt på SD er det den overkjører eller forandrer kontinuerlig?
André 28:22
Det er typisk temperaturkurven på varmeanlegget, reguleringsventiler til ventilasjon, varmebasert ventilasjon, pådragsventiler og også fyringskurvene. Slik at den tilpasser hele tiden de ulike pådragene, slik at den optimaliserer.
Martin 28:44
Så er det først og fremst varmeenergi den ser på, eller er det også luft og ventilasjon og viftepådrag?
André 28:52
Ja, det er en kombinasjon der.
Martin 28:54
Kombinasjon.
André 28:54
Så den ser helhetlig på det.
Martin 28:56
Men siden du nevnte termisk energi som er i bygningsmassen: Disse sensorene beregner faktisk hvor mye, og bruker kanskje også værdata, strålingsdata, for å se hvor mye energi som faktisk nå er lagret i bygningsmassen. Og gjør noen beregninger i forhold til hvor mye som blir avgitt over en viss tid. Og siden det noen ganger er litt trege prosesser, det å tilføre og ta vekk varmeenergi fra et bygg, så kan man tilpasse det.
André 29:23
Det er akkurat det. Og der hadde vi en god erfaring, hvor vi, før vi aktiverte EcoPiloten, hadde for høy temperatur på varmeanlegget. Og da fikk du for fort stigning i romtemperaturen. Samtidig som settpunktet var lavere på romtemperatur, slik at kjøleanlegget måtte kjøle ned igjen.
Martin 29:44
Ja, for da gikk han over. He was overshooting, som jeg ville sagt. Han gikk over, og så kompenserte han med kjøling, og så gikk den under igjen. Så han regulerte seg litt for raskt da.
André 29:54
Ja, det er nettopp det. Før aktiveringen jobbet de systemene litt mot hverandre i den sonen vi snakker om her. Og etter aktiveringen fant jo EcoPiloten ut dette her og optimaliserte, slik at man unngikk den kjølingen. Brukte …
Martin 30:11
Hvor mange bygg er det dere har EcoPilot på?
André 30:13
I dag er det kun ett bygg som vi tester ut på.
Martin 30:15
Hvor lenge har dere kjørt den piloten, EcoPilot-piloten?
André 30:18
Den har vi kjørt siden mars i år.
Martin 30:21
Okay. Og positivt så langt?
André 30:23
Ja.
Martin 30:23
Burde vi ta en egen episode om EcoPilot, tror du?
André 30:26
Ja, det tenker jeg.
Martin 30:27
Hvem er det vi prater med da?
André 30:28
Da er det Normatic som er leverandør. Så da er det han Erland Åmot, for eksempel.
Martin 30:34
Okay, det bør bli. Når jeg kommer i land, skal jeg søke opp på LinkedIn, eller kanskje også finne noen fra EcoPilot, for det er vel utviklet i Sverige, er det ikke?
André 30:41
Det stemmer. Og der har de veldig gode erfaringer, og den er brukt i mange, mange bygg. Så de har gode erfaringer som de drar med seg hit til Norge.
Martin 30:50
Utrolig gøy!
André 30:50
Så det er spennende.
Martin 30:51
Den har vært på hitlisten vår en stund. Det må vi. Bra tips. God anbefaling til en kommende episode. Tusen takk, André! Kos deg videre på Kielferja.
André 30:59
Jo, takk for det.
Energiventiler har blitt mye snakket om på konferansen: Tommy tar en prat med Per Erik Raasok fra Cimberio
Tommy 31:00
Ute på messegulvet får jeg tak i Per Erik Raasok fra Cimberio. Og jeg har hørt fra en rørlegger på Vestlandet, Harald Aakre fra Vestrheim, at det er ikke bare Belimo som har en energiventil. Det har dere også. For energiventilen har vært en liten sånn stjerne på skjermen i det siste. Eller energiventil generelt.
Per Erik 31:21
Ja, det har det. Vi startet jo dette her allerede og kom med den første prototypen i 2017.
Tommy 31:27
Oi!
Per Erik 31:28
Og da hadde vi jo NRK med på laget. Selve prosjektet var jo på Andøya Space Center, på hotellet der oppe.
Tommy 31:36
Så kult!
Per Erik 31:37
Vi hadde som sagt NRK. Vi hadde også den italienske statsministeren på videolink, som åpnet alt sammen. Så vi hadde allerede den gangen den første prototypen ute i test.
Tommy 31:52
Det er jo kjempegøy! Men denne energiventilen som dere har … Nå ser jeg jo på masse dingser på bordet her. Jeg ser mye på lerretet her. Er det denne her, kanskje?
Per Erik 32:01
Nei, du, det er den jeg har på bordet her.
Tommy 32:03
Den har du på bordet, ja. Oi! Så det er jo en … Det ser jo egentlig ut som en boks med en motor på. Oi!
Per Erik 32:09
Ja, det er jo det også.
Tommy 32:10
Nå ødelegger jeg hele ventilen.
Per Erik 32:12
Ja, det her går bra. Du, det er også en reguleringsventil. Det er en elektromagnetisk mengdemåling. Det er temperaturføler både på tur og på retur.
Tommy 32:24
Og denne her måler helt nøyaktig. Du kan fakturere etter den.
Per Erik 32:28
Ja. Det gjør det.
Tommy 32:30
Det som ble lagt merke til den gangen vi hadde en podkast med Belimo, det var at de hadde nettverkskabel. Det har ikke du. Du har ikke gått for PoE.
Per Erik 32:36
Nei, den du ser her, den er egentlig en dummy. Det er veldig mange tilkoblinger på denne her. Dette er den vi har fått opp hit nå til den messen vi er på nå. Den her var en prototyp som, jeg holdt på å si, ble brukt på messa i Tyskland, på ISH.
Tommy 32:57
Forstått.
Per Erik 32:58
Så på denne her har du faktisk flere tilkoblingsmuligheter under dekselet.
Tommy 33:02
Har du?
Per Erik 33:02
Ja.
Tommy 33:04
Vi er jo litt nerdete i Praktisk PropTech. Er dette en ventil som også går opp i skyen?
Per Erik 33:10
Ja, det er det.
Tommy 33:10
Han gjør det.
Per Erik 33:11
Ja, ja, det er allerede på plass.
Tommy 33:13
For jeg googlet litt, og jeg mente jeg så noe som het MQTT, altså kommunikasjon mot skyen. Og hvis jeg så riktig, så hadde den et såkalt API, at du kunne hente data fra skyen.
Per Erik 33:22
Helt riktig. Det er litt av det som dere også står for. Altså, dere ønsker å få informasjon ut av de komponentene vi setter inn i anlegget. Det er det alle snakker om. Altså, vi må vite, og da må vi ha informasjonen ut.
Tommy 33:37
Men det vil jo si at denne ventilen her kan være en standard for seg selv. Han kan gå direkte fra komponent, altså selvstyrende, rett opp i skyen. Og et dumt bygg kan bli litt smartere.
Per Erik 33:48
Ja, helt riktig.
Tommy 33:49
Bare med én komponent. Ingen SD imellom.
Per Erik 33:51
Ingen SD imellom.
Tommy 33:52
Det er fantastisk.
Per Erik 33:53
Det er jo det som er fremtiden.
Tommy 33:56
Men hvordan … Kundene dine er jo rørleggere, sånn som Harald.
Per Erik 34:00
Ja, det er jo de som monterer dette her. Men de er jo så klart avhengige av de som eier byggene.
Tommy 34:07
Så dere er …
Per Erik 34:07
De er jo en viktig målgruppe, selv om det er andre som gjør jobben med å montere det.
Tommy 34:14
Ja, for jeg skulle til å si, det er ikke alle rørleggere der ute som er sånn som Harald Aakre, som elsker dingser som kobles mot skyen, sikkert.
Per Erik 34:20
Nei, jeg og han prater jo veldig mye om dingser og bomser, og litt sånn teknikk. Det elsker vi jo begge to. Så det er litt for spesielt interesserte. Men det er også for å få med … De må skjønne der ute at skal vi klare å få ned energibruken, så må vi også vite. Vi må sette inn smartere komponenter i byggene.
Tommy 34:43
Ja, jeg hører jo rykter om at de har landet en sånn ventil i Bergen, i Kokstadveien hos Vestrheim.
Per Erik 34:51
Han er ikke der ennå.
Tommy 34:52
Han er ikke der ennå.
Per Erik 34:53
Nei.
Tommy 34:53
Så det er ikke lenge.
Per Erik 34:54
Jeg tror nok det er lettere og raskere å ta han med ned på fabrikken i Italia.
Tommy 34:59
Da skjønner jeg at …
Per Erik 35:00
For det …
Tommy 35:01
… her må vi gå dypere til verks. Dette må prøves. Og så må jeg bare si, Per, tusen takk for dialogen.
Per Erik 35:06
Bare hyggelig, Tommy.
Tommy 35:07
Det er gøy å se at det er mer fremoverlent teknologi, som tenker skybasert. Det varmer jo et PropTech-hjerte.
Per Erik 35:13
Det kan jeg tenke meg, og vi synes det er spennende selv også.
Tommy 35:16
Tusen takk for praten.
Per Erik 35:17
Bare hyggelig!
Tommy finner produktsjef Audun Martinsen fra Roth Norge som er på jakt etter PropTech-selskaper og rådgivere for å finne ut hvordan de skal utvikle seg fremover!
Tommy 35:18
Nå koker det så mye på messegulvet at vi måtte trekke oss litt unna. For jeg snakket med deg i går, Audun Martinsen fra Roth Norge. Dere har jo på en måte et litt sånn tradisjonelt gulvvarmesystem. Og etter å ha vært på og følt på dagen i går, og vi har snakket om sky og teknologi, så sa jo du at det er jo dette som må være fremtiden.
Audun 35:37
Absolutt.
Tommy 35:38
Hva tenker dere om dette? Hva er dere på jakt etter i en sånn teknologisk sfære? Hva ser dere etter i disse dager?
Audun 35:44
Vi må jo på en måte følge med og være moderne vi også, og se hva som er fremtiden. Innovasjon innen regulering, som vi er på, styringsdelen. Og alt som kommer av smarthus og intelligens, så er de nødt til å være med i tida. Så vi er nødt til enten å lære oss opp selv, skolere oss, eller å få tak i kompetanse for å løfte oss på et nytt nivå. Det blir helt annet.
Tommy 36:11
Det som vi har sett i mobilverdenen, for eksempel, det er jo at mobiltelefonen kom, og så kommer det masse selskaper og lager apper. Kan det tenkes at det i fremtiden kanskje er tech-selskaper som lager noe på toppen av det som dere har? Lager en kjempekul app for styring av varme, for eksempel.
Audun 36:26
Absolutt. I hvert fall være mulighet for å integrere oss i sånne apper, så det ikke er 100 forskjellige apper. For det kan jeg godt forstå, og det ser jeg også som bruker selv, at det er for mye apper. Vi er nødt til å være en del av en felles plattform.
Tommy 36:38
Et åpent grensesnitt.
Audun 36:40
Et åpent grensesnitt. Så vi kan ikke være redd for det. Så …
Tommy 36:44
I går snakket vi litt sammen også, sammen med Fagskolen i Agder. Og fikk jo lært at der har du også en liten lidenskap. Du er til og med med og utdanner disse studentene, tar dem med på fabrikkbesøk og viser dem hvordan dere egentlig gjør dette her.
Audun 36:58
Det stemmer. Agder tekniske fagskole, som vi er med og gir en god introduksjon av våre gulvvarmesystemer og oppbygging, og forteller hva gulvvarmesystemet egentlig gjør og er, og hva slags effekter det har. Og veldig mange er overrasket over hva slags kvalitet det egentlig er på oppbyggingen. Og ikke minst at temperaturendringene skjer veldig fort. Det er lavtbyggende og hurtigregulerende, og våre lavtbyggende systemer endrer temperaturen fra 20 til 23 grader på under 20 minutter.
Tommy 37:30
Oi! Såpass.
Audun 37:31
Så det er veldig hurtigregulerende.
Tommy 37:33
For i går, da vi møttes, syntes jeg du var så ydmyk, fordi du hadde så mye lyst til å lære om ny teknologi og dette her. Men vi skal jo også huske på at de som er her på båten, de representerer jo noe veldig viktig, for det er jo utrolig mye kompetanse.
Audun 37:46
Absolutt.
Tommy 37:46
Fysikken har ikke endret seg, og reguleringsteknikken og systemene, der er man veldig god.
Audun 37:53
Man syr dette her sammen til en god miks.
Tommy 37:55
Så kanskje litt sånn som podkasten vår representerer, at proppene og techene må jobbe litt sammen, kanskje?
Audun 38:00
Absolutt, det er nødt til det, ja. Vi er nødt til å henge med.
Tommy 38:03
Så hvis det skulle vært et tech-selskap der ute som tenker: Åh, vi skal virkelig jobbe med fremoverlent teknologi, gjøre noe kjempekult med noe tradisjonelt. Så er dere absolutt oppe for en prat med en sånn aktør også?
Audun 38:16
Uten tvil, uten tvil. Vi er veldig åpne for det. Vi vil lære, og vi vil henge med på det som er i framtiden, og det er kjempespennende.
Tommy 38:23
Utrolig! Dette er motiverende å høre. Tusen hjertelig takk for praten. Kos deg masse. Jeg ser det koker inne på messestanden.
Audun 38:29
Det gjør det, det er veldig mye trykk på. Veldig bra, hyggelig.
Tommy 38:32
Takk for praten!
Audun 38:32
Like måte.