Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:36.
Eirik 00:00
Når man ser på et SD-anlegg … Nå tråkker jeg ut i salaten. Men veldig mye av brukergrensesnittet ser ut som det er laget samtidig med at Tommy ble født. Og det er fordi byggautomasjonsfolk nødvendigvis ikke er UX-designere. Men det finnes mange UX-designere i verden, og de snakker ikke BACnet.
Martin 00:23
Hva er det?
Eirik 00:23
Altså, det er user experience design.
Martin 00:26
Brukergrensesnitt.
Eirik 00:27
Yes. Når du skjønner shit, så lett det er å bruke Ruter-appen eller Spotify, så er det UX-designere som er bak det der.
Tommy 00:36
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:38
med Martin og Tommy.
Tommy 00:40
Dette er en podcast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:43
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:46
forvalte
Martin 00:47
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:50
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:53
og fra utlandet
Tommy 00:54
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:57
So let’s go!
Vi introduserer Eirik Bjørnstad inn i Studio
Martin 00:57
I dag skal vi snakke om protokoller, og dette blir ikke lett. Så Tommy, du måtte finne noen som kunne bistå her i studio. Du har funnet oss en god gjest til å hjelpe oss.
Tommy 01:13
Dette blir vanskelig. Vi har prøvd å tenke igjennom den episoden mange ganger, men nå har vi endelig fått med oss en gjest jeg tror kan hjelpe oss med å lage den perfekte episoden om protokoller. Og dette er en god personlig venn som jeg har jobbet med. I Oslo tror jeg han er synonym med de smarteste, kuleste, hippeste byggene. Det er nemlig Eirik Bjørnstad fra Evotek. Rett fra scenen for 30 minutter siden på Grønn Byggallianse. Velkommen inn i studio, Eirik!
Eirik 01:41
For en intro! Takk.
Tommy 01:44
Er du klar?
Eirik 01:44
Jeg er klar.
Martin 01:45
Dette er noe nytt for oss, for nå sitter vi i det man kanskje ville kalt et hybridstudio. Fra hovedkvarteret her i Oslo sitter jeg sammen fysisk med Eirik. Jeg kan faktisk ta på han.
Eirik 01:55
Oi.
Martin 01:55
Og så har vi Tommy på …
Tommy 01:57
Hovedkvarteret i Bergen.
Martin 01:58
Ja, det er vestlandskontoret vårt. Så det er gøy å kunne møtes og prate om noe så nerdete som protokoller. Og så er det godt å bli kjent. Jeg vet at dere er godt kjent, men både jeg og lytterne er litt uvitende om denne enigmaen som sitter foran meg her i studioet. Jeg har fått en liten clue fra Tommy, at jeg skulle nevne mansions rentals. Hva sier det deg?
Eirik 02:21
Altså, er dette hvor vi satt i en litt for romantisk trehjulsbil i Newport i USA, Tommy?
Tommy 02:29
For å gjenoppleve dette har jeg sendt bilde til Martin. Så Martin viser macen sin.
Martin 02:33
Har et bilde?
Tommy 02:34
Jeg vet ikke om vi tør å legge dette ut i shownotes, men …
Martin 02:38
Der ser jeg en veldig ung Hagenes.
Eirik 02:41
Oi oi oi!
Martin 02:42
Foran en veldig liten bil. Er det plass til to stykker nede i den bilen?
Eirik 02:46
Ja, det var intimt. Jeg tror ikke det var ment for folk som ikke var i et romantisk forhold, å sitte oppi der sammen.
Tommy 02:54
Men det fant ikke vi ut før på veien hjem igjen. Da var det sånn: Alle som kjører denne bilen, de kliner mens de kjører.
Martin 03:03
Men hvorfor endte dere opp i USA sammen?
Tommy 03:06
Dette er en ganske god intro til Eirik, fordi dette var en konferanse der vi skulle lære oss hva toppsystem betyr, og toppsystem var å samle alle disse protokollene på ett sted. Og det jeg synes er veldig fascinerende med deg, Eirik, da vi møttes, var at du var kanskje den eneste i klassen som ikke valgte oljen. Du skulle velge bygg og bærekraft. Du skulle redde verden.
Og den beste introen for meg er faktisk at du er lidenskapelig opptatt av å skape verdi for gårdeiere. De siste ti årene har du vært gjennom byggautomasjon og rådgivermiljøet, nå i Evotek, og i disse byggene er det vel mye nye og gamle protokoller som er blandet sammen. Er ikke det det på mange av byggene du har vært borte i?
Var det Praktisk PropTech som oppdaget Eirik Bjørnstad?
Eirik 03:47
En salig røre, ja. Men jeg må bare begynne med å si at jeg trodde introen min her skulle være at Praktisk PropTech oppdaget meg for ti år siden.
Tommy 03:57
Det kunne vi heller hatt.
Eirik 03:59
Den skulle du tatt.
Tommy 04:00
Jeg tror vi må spille inn på nytt igjen.
Eirik 04:01
For vi ble kjent fordi du ansatte meg for ti år siden. Det må man begynne med, Tommy.
Martin 04:08
En disclaimer.
Tommy 04:09
Det er sant. Men du vet hva de sier: Du skal alltid ansette folk som er bedre enn deg, og det tror jeg …
Eirik 04:14
Ja, okei.
Tommy 04:14
Der klarte man seg bra. Men det er en gøy historie, Eirik, og utrolig gøy at det var sånn vi møttes. Men jeg synes det også er veldig gøy å se hvilke utrolig spennende prosjekter du har ledet i Oslo!
Martin 04:27
For det vi skal snakke om i dag, gutter, er protokoller, eller hvordan vi kommuniserer internt i bygg. Og vi har faktisk to leserbrev til å starte oss. To lyttere av Praktisk PropTech som har kommet med noen spørsmål og innspill. Her kommer første leserbrev. Er dere klare?
Tommy 04:43
Yes.
Eirik 04:43
Vi er klare.
Martin 04:44
Du hører oss, Tommy?
Tommy 04:45
Jeg hører dere.
Martin 04:45
Dette er fra Ole Gunnar: «Hei, Praktisk PropTech! Tusen takk for en inspirerende podcast som har hjulpet meg å holde meg à jour i en bransje i rask forandring. Det er så mye spennende på gang i bransjen vår. Det motiverer. Etter å ha jobbet i bygg og anlegg i 40 år har jeg vært med på hele reisen fra EIB, KNX, LON, OPC, Modbus og sistnevnt BACnet. De siste årene har det vært mye snakk om API-er og REST og webhook. Nå er jeg helt av. Kan du lære meg på fem minutter: Hva er et API? Med vennlig hilsen Ole Gunnar, byggautomasjonsnerd.»
Så der har vi et perspektiv fra en tradisjonell proff i bransjen. Men vi har også et tech-perspektiv som er litt kortere og mer til poenget, fra Egil: «Hei, Tommy og Martin! Vi er et PropTech-selskap som leverer data på API, men alle spør om BACnet, Modbus, LON og KNX. Hva er disse protokollene, og hvorfor bruker ikke alle API-er, som jeg er vant med i bransjen min?»
Tommy 05:48
Okei, scenen er satt.
Eirik 05:51
Det her skal vi klare å pakke ut.
Hva protokoller finnes i bygg i dag og hva er en protokoll?
Martin 05:52
Ja, da setter vi i gang. Jeg tenker vi begynner med det første spørsmålet, til Ole Gunnar.
Eirik 05:57
Ja.
Martin 05:57
Og tenker litt på hva vi har i bygg fra før av. Og kanskje egentlig, når vi sier protokoller: Hva er en protokoll?
Eirik 06:04
En protokoll er et språk. Det er den faste analogien: Skal to dingser snakke sammen, så må de snakke samme språk. Og i byggautomasjonsverdenen snakker man ofte om buss. Jeg fikk et spørsmål i går: Det er noen som sier at den er koblet til bussen. Hva betyr det? Og hva er en buss? Det googlet jeg på vei inn hit, fordi jeg skulle høres fancy ut. Og det kommer faktisk fra latin, omnibus, som betyr for alle. Et nettverk hvor alle kan snakke sammen, tror jeg er tanken her.
Og det går langt tilbake, at man har behov for å snakke sammen og dele mye informasjon. Hvis man skal holde seg i byggautomasjon først, så er alternativet til å snakke på en kommunikasjonsprotokoll å begynne å kable en kabel til en dings og få et signal. Når man har behov for å snakke om flere ting, er det der en kommunikasjonsprotokoll kommer inn.
Martin 07:08
Hvor det da definerer … For da er det ikke bare en vei fra en enhet til en annen som sender signaler, men da definerer du både hvem du adresserer og hva du adresserer, i et veldig standardisert format.
Eirik 07:20
Ja.
Martin 07:20
Og alle de protokollene vi skal gjennom, har vel måter å håndtere adresseringen på: Hvem prater jeg til? Hvem skal høre på denne beskjeden? Og her er beskjeden min. Og ofte går det fra en sensor til en aktuator. Så hvorfor har vi protokollene? Hvem skal prate sammen på et bygg?
Ikke bare språk men det er også ulike kabler vi bruker!
Tommy 07:40
Det er veldig interessant å høre på dere, for jeg synes dette er så bra. Og så vil jeg bare legge til, hvis vi skal ta den reisen til Eirik videre, at når vi har et språk, så har vi også en motorvei vi skal snakke på. Og i byggautomasjon kan det være både to-tråds, altså en såkalt 485 eller 232, eller RTU, som vi ofte kaller det på Modbus-språket. Eller det kan være på TCP/IP, altså den IP-protokollen som vi er kjent med innenfor tekniske nett og datamaskiner.
Martin 08:13
Men du sa RTU?
Tommy 08:14
RTU er litt sånn slanguttrykket på Modbus, når du kjører to-tråds på RTU. BACnet er det på MS/TP, men det er to-tråds og IP. Hvis vi skal begynne veldig grunnleggende, så tenker jeg at det også er interessant, og det hører jeg mange gårdeiere si: Vi trakk en sånn Modbus-kabel bort. Og nå sier de at det er feil. Ja, men det var en to-tråds. Men egentlig var det Modbus TCP/IP vi skulle brukt her.
Eirik 08:40
Ja, sånne to-tråds busser kaller man gjerne seriellbusser. Da er det et kabelpar man kommuniserer over. Og da er det alle disse begrepene: RTU, remote terminal unit, og MS/TP, master slave twisted pair. Det er masse forskjellige sånne begreper, men det alle har til felles, er at de snakker over en vanlig kabel som man ikke kan koble til internett, for å si det sånn. Og så er det gjerne begrenset til én kommunikasjonsprotokoll på en kabel, så man trekker opp et veldig lukket nettverk av ting som skal snakke sammen.
Martin 09:23
Ja.
Eirik 09:24
Og typisk i et bygg: Energimålere snakker på Modbus eller M-Bus, og så er det noe spjeld som snakker på KNX. Og fordi komponentene kommer med forskjellige kommunikasjonsprotokoller, er man avhengig av å ha flere sånne kommunikasjonsbusser rundt omkring. Og så er det et skifte hvor mer og mer nå går over på TCP/IP-baserte busser. Og da finner man også igjen Modbus. Da heter det Modbus TCP/IP i stedet for Modbus RTU. Og det betyr bare at det samme språket er pakket inn i en internettprotokoll og sendes over en datakabel. Og da …
Martin 10:03
Men hvis vi begynner elementært, for det er lett å bli litt forvirret. Når vi snakker kabelnivå, det fysiske nivået: Hvordan kommuniserer vi på et bygg? Det virker som at det er to typer kabler. Det er en kabel som det refereres til som to-tråds. Er den veldig protokollspesifikk? Er et spørsmål. Og så har vi en annen type kabel som er den standard ethernetkabelen, den samme kabelen som man kobler inn i laptopen hvis man ikke har wifi. Finnes det bare to typer kabler i automatikken?
Tommy 10:37
Det er litt interessant, for det er gjerne forskjellige kabeltyper du skal ha mellom Modbus og BACnet og KNX, for eksempel. Så det handler litt om …
Martin 10:47
Men ikke hvis det er på TCP/IP.
Tommy 10:48
Nei, ikke hvis det er på TCP/IP. Da er det vanlig.
Martin 10:50
For da bruker alle akkurat samme kabel.
Tommy 10:52
Så det er alltid litt vanskelig. For kablingen er ulik, altså hvordan de er twistet sammen. Noen skal ha skjermet, noen skal ikke ha skjermet. Det vil ofte virke, men du må ofte bruke spesialkabler til de ulike bussene. Og noen to-tråds busser vil også trenge en motstand. Da må du kompensere for kabellengde ved å sette på motstander for å få dette til å bli perfekt. Så det er en spenningsbasert buss.
Hva er ulempen med to trådskommunikasjon kontra TCP/IP?
Eirik 11:19
Og det tenker jeg også er en grunn til at man går mer og mer over til IP-baserte ting. For det er mange vanskelige feil som kan oppstå i en typisk seriellbuss: at den er svak for å ligge inntil en annen strømkabel, at det ikke er endemotstand, eller at den ikke er terminert riktig. Det er mange sånne svakheter som fører til ulne feil som er vanskelige å feilsøke på.
Tommy 11:48
Og ikke minst den tregheten vi har i to-tråds. Jeg var på et bygg i forgårs der vi så at fra start til stopp tok det nesten ni minutter fra første VVS-spjeld fikk lov å snakke, til siste mann hadde snakket og du fikk lov å snakke på nytt igjen.
Martin 12:02
For det er en begrensning på hvor mye man kan … bandwidthen, eller hvor mange som kan prate samtidig?
Tommy 12:07
Ja, men det varierer også fra protokoll til protokoll. Noen protokoller skal først gi en token: Nå skal jeg snakke, og når jeg er ferdig å snakke, skal nestemann snakke, og så må du vente på tur og så videre. Så det er mange interessante problemstillinger på to-tråds. Men hvis vi skal tørre å si noe, Eirik: Tror du vi kommer til å se at to-tråds kabelen forsvinner, at vi går fullt over på TCP/IP?
Eirik 12:32
Det er spennende tanker, fordi det går helt klart i den retningen at TCP/IP-baserte protokoller tar mer og mer over. Men samtidig er det en litt interessant bakside av den mynten. For hvis hver eneste temperatursensor eller aktuator skal ha et datapunkt, så er den også avhengig av en switch og ganske mye nettverkselektronikk og ganske mye kabel som har ganske høye krav. Det finnes noen eksempler hvor man kabler mellom komponenter også på TCP/IP, men stort sett kabler man gjerne ett punkt fra en switch, og det drar med seg en stor kostnad og et krav til veldig store tekniske nett.
Og jeg ser i de prosjektene jeg er i, hvor eksponentiell veksten av datapunkter til teknikk i bygg er. Så der tror jeg mange har en ikke-budsjettert post som plutselig kommer som en aha-opplevelse: Oi, nå må jeg inn med en halv million kroner i switcher i bygget mitt som jeg ikke hadde budsjettert for.
Tommy 13:34
Det er litt med kabellengde også, for det du sa nå, Eirik, er kjempespennende hvis du tenker på aktuatorer som styrer radiatorvarme. Der du har masse bortover hele veien. Og med en buss kan du ta fra den ene til den andre og gå hele veien rundt.
Eirik 13:47
Ja.
Tommy 13:48
Mens på en TCP/IP-buss måtte du stort sett gå fra den ene inn til datarommet, fra den neste inn til datarommet. Så bussen har sine fordeler også, med kabellengde og …
Eirik 14:01
Og det med fordeler og ulemper er ganske interessant, for de har alle en historie og er laget for noe. Det med hastighet: Man har kanskje designet en buss for å kommunisere ting som ikke trengte å kommunisere ofte. Og så har man begynt å bruke den til ting som trenger å kommunisere ganske ofte. Og det ser man typisk, for å ta KNX … Det er jo da …
Martin 14:31
Jeg tenker vi må gå gjennom alle disse protokollene.
Eirik 14:33
Ja.
Martin 14:33
Så kjære lytter, heng med oss! Vi kommer til å definere de viktigste protokollene.
Eirik 14:38
Da jeg var elektriker for 25 år siden, het det EIB. Nå heter det KNX. Dette er det samme.
Tommy 14:45
Ja, okei.
Eirik 14:47
Og det er en buss som kommer fra lysstyring.
Tommy 14:52
Og hjemmene våre.
Eirik 14:53
I hjemmene våre. Smarte hjem sin spede begynnelse var gjerne EIB, nå KNX. Og da kan du tenke deg hvor mange signaler man trenger når man skal trykke på en bryter og sende: Skru deg på, lampe. Og så har du sånn det blir brukt i dag, hvor du kan tenke deg VAV-spjeld som kommuniserer for eksempel luftmengdene eller spjeldvinkelen sin hele tiden. Det er en bevegelig del som endrer seg konstant, og den skal hele tiden oppdatere opp til et SD-anlegg med oppdaterte verdier, og du har et bygg med 300 spjeld som skal kommunisere på den bussen. Dette er den ikke bygget for, men det er dette den blir brukt til.
Så alle disse bussene har en historie og noe de er laget for. Og så gjelder det med god design å bruke dem til det de er gode på, bruke busser til det de er ment for, tenker jeg.
Martin 15:48
Det er ikke et rot når vi kommer inn i et bygg og ser at her er det noe to-tråds og noen nettverkskabler for styring av bygget. For disse bruksområdene er det faktisk hensiktsmessig at vi har busser, og så på andre områder, kanskje sentralnettet …
Eirik 16:01
Ja.
Martin 16:02
Da er det hensiktsmessig at det kjører på TCP/IP.
Eirik 16:04
Ja.
Martin 16:04
For hvis ikke hadde det vært mye rot også i nettverkskabelen.
Eirik 16:08
Ja.
Hva protokoller er vanlig i dag?
Martin 16:09
Så tror jeg vi har fått i hvert fall litt klarhet, i hvert fall for min del. Jeg håper lytterne også er med. I hvert fall det fysiske, hvordan vi kobler sensorikken og de forskjellige komponentene som skal styres i et bygg, sammen fysisk. Men så var det dette språket, og vi begynte så vidt å definere hva en protokoll er i forhold til et språk. Og de Ole Gunnar nevner, som er de tradisjonelle: Du har allerede vært inne på EIB og KNX, så det var nytt for meg at det var de samme. Så hadde vi LON, eller kanskje «lån»?
Eirik 16:38
Lån.
Martin 16:39
Lån, sånn som man får fra banken. Så er det OPC, Modbus og BACnet.
Eirik 16:45
Mhm.
Martin 16:45
Er det alle språkene man har pratet på bygg de siste 40 årene?
Tommy 16:50
Det er nok mange, mange flere enn det. Men …
Martin 16:54
Er det de vi skal prate om?
Hva er KNX?
Tommy 16:55
Jeg synes Eirik forklarte KNX veldig, veldig bra. Og det er kanskje det: å bruke protokollene til det de er gode for. Jeg ville kanskje dra det så langt å si at rådgiverbransjen drepte KNX, fordi man prøvde å copy-paste en TCP/IP-protokoll inn på en to-tråds. Og så sier man: Her skal man bygge en buss med KNX fra det ene til det andre, sånn at du må vente i kø, og så skal vi se live data hvert femte sekund. Og det er den ikke laget for, helt enkelt.
Eirik 17:23
Men hvis vi skal fortsette i 30 sekunder på KNX …
Martin 17:27
Ja.
Eirik 17:27
Så tenker jeg også at KNX er veldig rådgivervennlig. En av tingene med KNX er at den er desentralisert. Så det er veldig lite sentral kontroller som styrer alle komponentene. Hver enhet vet hvem den skal snakke med. Du må programmere det sånn, og det betyr at så lenge du følger KNX-standarden, kan alle KNX-komponenter snakke med hverandre, i teorien. Og det betyr at en rådgiver som skal detaljprosjektere noe, ikke trenger å vite hvem leverandøren er. Du kan detaljprosjektere helt ut og så sende det ut på anbud.
Mens hvis jeg skulle fått en automatikkleverandør som ikke bruker KNX til å levere, så er det såpass leverandør- og produktspesifikt hvordan busstrukturen blir, at jeg i hvert fall pleier å holde meg på funksjonsnivå når jeg holder på med sånne ting. Jeg beskriver funksjonen, og så lar jeg den tekniske løsningen være litt opp til leverandøren, sånn at de kan bruke sine styrker og svakheter. Men fordi det er så lett, kan du egentlig tegne ut fasiten før du vet hvem som skal levere den. Så tror jeg mange RIE-er … For det er gjerne elektrikerbussen; vi automatikkfolk kaller den elektrikerbussen, fordi det er mange elektrofirmaer som har kompetanse på den. Så da kan man prosjektere ut hele greia og sende den på anbud, og ha fasiten med en gang. Så det tror jeg også er derfor den har blitt så utbredt. Jeg tror det er også …
Tommy 19:05
Hvis jeg skal være litt bad cop, så kan jeg ta de tingene jeg ser er litt negative. Det ene er at du må ha en software, og du må ha en sånn USB-dongel i PC-en din for å få lov til å programmere på den. Det er en ganske dyr årlig lisens for å få lov til å ha ETS, som er programvaren. Men det er det største problemet. Det fikk jeg faktisk erfare fra en gårdeier som har et stort hus, som kom innom på PropTech Bergen for to uker siden. Han sier: «Denne KNX-en, jeg blir ikke klok på han. For hver gang det skal komme noen fra det selskapet og gjøre en endring, så kommer de og gjør endringen. Det virker kjempebra, men plutselig virker ikke østfløyen min. Og så kommer de tilbake, og så virker østfløyen. Men da ble plutselig det som skjedde før, slettet.»
Og det er litt det med den ETS-filen. Du har en fil som er den nyeste programvaren. Og hvis ikke du er kjempeflink til å ta backup av den og starte prosjektet med den nyeste filen hver gang, så kan du ende opp med at hvis det er to forskjellige mennesker, så kommer de ut med to forskjellige filer, og plutselig er det et hull i hele bygget ditt. Oi, den endringen …
Martin 20:01
Så overstyres den.
Tommy 20:01
Yes!
Eirik 20:02
Ja, og det der er dritgammel laks. Så det er mange svakheter der. Men hvis det skal være en balansert podcast her nå, og vi skal ta positivsiden også: Den har kanskje det største produktsortimentet i verden. Så du får veldig mye ganske pene komponenter hvis du er opptatt av estetikk. Så det er …
Tommy 20:21
Og du kan vel skifte ut en bryter med en helt vilkårlig bryter. Så det er veldig lett å serve i ettertid.
Martin 20:28
Uten å måtte programmere dem.
Tommy 20:30
Nei, du må programmere. Men hvis du tenker byggautomasjon, så er det ofte sånn at hvis du leverer et Honeywell-system eller noe sånt, så må du gjerne bruke Honeywell sitt utstyr. Og når det ryker, må du ha nytt Honeywell-utstyr, gjerne samme leverandør. Men på KNX kan et annet selskap, så lenge du har tatt vare på den siste versjonen av filen din, veldig enkelt komme inn, fjerne den enheten, legge den til og programmere den opp.
Martin 20:52
Men ligger ikke den filen på bygget, eller ligger den utenfor? Er det han som programmerte bygget, som har denne filen liggende hos seg, og så må den brukes som grunnlag neste gang man gjør en oppdatering? Eller kan man kjøre på det bygget og laste den ned fra kontrolleren?
Tommy 21:06
Nå er jeg veldig spent på Eirik sin erfaring her, men min erfaring har vært at den filen som oftest ligger hos det elektroselskapet, og forhåpentligvis godt lagret, men ikke alltid.
Eirik 21:14
Så to ting. Hvis du plugger deg på KNX uten filen, så tror jeg det finnes programvare for å laste det ned, men da vil du se sånn: 0/10/13 skal kommunisere med 1/14. Det er i filen det ligger at det er temperaturføler X som skal snakke med aktuator Y. Så du er helt avhengig av den filen for å fortsette på det. Så hvis vi skal avslutte KNX-delen av denne podcasten med en anbefaling, så er det: Krev å få ETS-filen som dokumentasjon.
Martin 21:52
Krev å få ETS-filen, og med det …
Tommy 21:56
Og ikke tro det er en rask buss. Det vil jeg bare legge til. Hvis du bruker KNX, bruk den med de egenskapene. Tillat at den er treig …
Martin 22:02
Den er.
Tommy 22:02
… og ikke push data hele tiden. Få change of value i stedet, når verdien velger å endre seg.
Martin 22:09
Så var det to anbefalinger på KNX: Den er ikke rask, og få filen.
Eirik 22:13
Ja.
Hva er BACnet?
Martin 22:14
Men sånn som du beskrev KNX nå, at du som rådgiver ikke trenger å tenke på hvem leverandøren er, og du kan spesifisere opp: Ville ikke det vært det samme hvis det var BACnet man brukte? Trenger man bare å vite hvilken komponent som blir brukt? Så kan vi bruke det som en segue inn til å prate om BACnet.
Eirik 22:29
Ja, nei, okay. For BACnet er det byggautomasjonsbransjen har samlet seg rundt som den ypperste standarden om dagen. Men det er litt sånn alt til sitt bruk. Jeg vet ikke om dere i Praktisk PropTech-podcasten har dekket dette med de forskjellige automasjonslagene man snakker om i byggautomasjonsverdenen. Men man snakker gjerne om feltnivå, der man har temperaturfølere, aktuatorer og sensorikk. Og så har man det man kaller automasjonsnivå, der kontrolleren er, der logikken er. Og så har man administrasjonsnivå, som er skjermbilder og sånne ting.
Og da pleier man å si at på feltnivå, sånn som det Tommy snakket om i stad, for å kommunisere mellom aktuatorer, bruker man det man kaller feltbuss. Og det er gjerne typisk Modbus RTU og BACnet MS/TP, altså disse seriellbussene. Og så har man TCP/IP-baserte protokoller mellom kontrollerne, og det er der BACnet gjerne er gullstandarden i byggautomasjonsverdenen, fordi den er så integrerbar.
Så BACnet, hvis vi skal snakke litt om den, har noen veldig positive egenskaper som også har noen skyggesider, selvfølgelig. Men den er, for å bruke et legmannsbegrep, oppdagbar. Hvis jeg har en eller annen BACnet-programvare, så kan jeg koble meg til et nettverk og trykke på «oppdag», og så vil jeg se alle enhetene som er i det BACnet-nettverket. Og jeg vil se alle signalene eller verdiene som er i de kontrollerne, uten at jeg må vite at adresse 1 er et aggregat og adresse 2 er en varmesentral. Jeg trenger ikke vite noen ting, jeg kan bare oppdage det. Så den er kjempeintegrerbar. Og i byggebransjen er det så mye grensesnitt og så mye rot at det har blitt veldig appellerende, at man slipper … Man kan bare koble seg på og se hva de andre har gjort, rett og slett.
Jeg husker første gang jeg var i et bygg med Tommy, og han trykket på den knappen og skulle beskrive hva som skjer. Og så sa han: «Who is? Who is?» Og så svarte han også: «I am, I am, I am.»
Martin 24:45
Ja, det beskriver akkurat hvordan protokollen fungerte. Og den sekvensen med Tommy som hvisker ut som BACnet-protokoll, BACnet-Tommy, har jeg fortsatt liggende fast i hodet.
Tommy 24:54
Det var tider, det. Og det jeg også vil legge til med det Eirik sa: Det var den store revolusjonen med meg og Eirik. På turen vår i 2013 var vi på en BACnet-turné, for vi hadde veldig troen på han. Og det var en stor oppgang …
Martin 25:10
I turnébuss.
Tommy 25:11
I turnébussen vår. Men det var en stor oppgang fra Modbus-tiden. Og det er en ting til jeg kanskje savner litt når vi skal snakke om API inn i dette: at du faktisk får vite at den verdien du leser ut, er 0 til 100 prosent eller Celsius eller Fahrenheit.
Martin 25:29
Han definerer dataen.
Tommy 25:30
Ja, han definerer dataen på en veldig, veldig god måte.
Martin 25:33
Han sier hva slags data han sender. Så det virker som at BACnet er et mye mer modent språk, eller moden protokoll, enn KNX, for den kommer med ordboka.
Eirik 25:44
Ja.
Martin 25:44
Mens på KNX må du ha med deg ordboka ut.
Hvordan er BACnet i praksis?
Eirik 25:47
Og hvis vi skal dra det til virkeligheten, så er det veldig stor forskjell på hvordan man bruker det. For dette er teorien: Man sier at BACnet er en objektbasert protokoll. Så den har en temperaturføler. Det er et objekt, og den har en er-verdi: 21,3 grader. Og så har den en enhet, Celsius eller Fahrenheit. Den har kanskje en høy og lav alarmgrense. Den har en alarm. Den har et navn, så du vet at det er temp. Du kan merke den med at dette er temperaturføler rom 13. Og så kan du se hvor ofte den endrer seg, i change of value: at den endrer seg hver 0,1 grad. Det er masse informasjon inni her som man kan bruke.
Og noen bruker det helt fullt ut, og noen bruker egentlig bare er-verdien og bruker den litt sånn som man bruker Modbus. Men du kan i teorien få veldig mye informasjon bare ved å trykke på «Hvem er?».
Martin 26:44
Jeg er. Jeg er.
Eirik 26:45
Hvem er?
Martin 26:46
Me, me!
Eirik 26:47
Hvem er?
Tommy 26:48
Nå har vi pratet om KNX. Vi har pratet om BACnet. Er de utskiftbare? Hvis man spesifiserer … Du skriver spesifikasjon på bygg, og du skriver funksjonskrav. Kunne man i de fleste tilfeller løst det med et system som bygger rundt KNX på lik måte som BACnet? Er de utskiftbare?
Eirik 27:04
I teorien, ja. Men det finnes for eksempel … KNX bruker man stort sett på det man kaller romkontroll.
Tommy 27:14
Okay.
Eirik 27:15
Så man bruker det til lysstyring. Du får KNX på spjeld, du får aktuatorer med KNX. Og dette får du på BACnet MS/TP, altså en seriell versjon som også er sånn to-tråds greie, og du får noe av det med BACnet TCP også. Men som vi sa i stad, det hadde blitt veldig mye datakabler hvis man skulle hatt alt det på datakabler. Det finnes romkontrollere som ville løst det med BACnet MS/TP, men det er ikke så veldig vanlig. Ofte blir det en hybrid variant, hvor man har en romkontroller med en intelligens som snakker på BACnet MS/TP, for eksempel, eller BACnet TCP, og så har den 0 til 10 volt til aktuatoren og litt rundt omkring. Så det blir en slags hybrid. Mens på KNX trekker du den bussen ut til hver kant. Du får løst det samme, men …
Tommy 28:12
Og så tror jeg, Martin, hvis du har et bygg med åtte år gamle BACnet-kontrollere, og du skal ha et nytt selskap til å levere noe som også har en BACnet-kontroller, så må du som oftest i praksis betale for ny commissioning og programmering og sånt. Han er ikke sånn som KNX gjerne er, med at det er en bryter, den bryteren har åtte kanaler eller åtte funksjoner, ny med åtte funksjoner, endrer adressen, og så er du oppe og går. Det er sånn som Eirik sier, at han kan inneholde utrolig mye. Men det er hva menneskene programmerer inn i han som egentlig betyr noe.
Er 0-10v også en protokoll?
Martin 28:45
Mm. Nå er vi så vidt innom … Jeg ville kalt dette en protokoll: 0 til 10 volt.
Eirik 28:51
Ja.
Martin 28:52
Sånn det enkleste.
Eirik 28:53
Ja. Og da er du tilbake til der jeg startet: Da har du et kabelpar, altså to kobbertråder, og du får ett signal ut av det. Så der BACnet har all den informasjonen jeg sa i stad, må du her typisk vite at fire, fem volt er 23 grader, eller 50 prosent. Så kan man lese ett signal på den måten. I gamle bygg var det mye mer av det. Og fortsatt i ventilasjonsaggregater er det vanlig at en temperaturføler er 0 til 10 volt og en ventil er 0 til 10 volt, og så bruke det.
Hva er Modbus?
Martin 29:34
Nå må jeg passe på at vi kommer oss videre til Ole Gunnar sitt spørsmål, for han er nysgjerrig på disse API-ene og softwareprotokollene. Så la oss avslutte med Modbus og sammenligne det med KNX og BACnet samtidig. Hva er Modbus oppi dette?
Eirik 29:51
Modbus er litt mer manuell enn BACnet, kan man si. Du må ha … Vi kunne sikkert hatt en egen podcast om taglister, men du må ha en liste over hvilke parametere hver enhet har. Du må ha et kart over bussen din. Du må vite hva adresse 15 er. Det er ikke noe «Hvem er der?». Der må du ha en liste som sier at 15, det er ventilasjonsanlegg 360.002. Og så må du vite at register 6 der er en temperaturføler. Så du må vite mye mer. Og når du setter det opp, må du i tillegg vite ting som vi ikke skal gå inn i, som baud rate, start bit, stopp bit, for å sette det opp riktig, for at dette skal spille. Så det krever mye mer oppsett.
Tommy 30:43
Og på Modbus må du vite, akkurat som du sier, Eirik, om du starter med første bokstaven først eller sist. Altså hvilken order du vil sende i. Og så: Starter du med først å si en start bit, og så kommer meldingen? Eller starter du med to start bit og en stopp bit? Så det er masse parametere å sette opp, og det er kanskje litt av det som har vært med Modbus. Men samtidig er Modbus en protokoll som er både i offshorebransjen, industribransjen …
Eirik 31:07
Ja.
Tommy 31:07
Byggebransjen.
Eirik 31:07
Ikke sant?
Tommy 31:08
Og det alle sier, er at når du først har satt det opp, så fungerer det utrolig bra.
Eirik 31:12
Ja, ja.
Tommy 31:12
Men det er mye mer knotete å sette opp enn en BACnet med «Who is».
Eirik 31:19
For det er viktig å si at KNX og BACnet er veldig sånn byggautomasjons- og byggprotokoller som man egentlig bare bruker i byggebransjen. Mens Modbus finner du igjen i andre bransjer også, så den er ekstremt utbredt.
Martin 31:36
Men historikken her, hvis jeg tar et sammendrag: KNX begynte for lysstyring.
Eirik 31:43
Mm.
Martin 31:44
Og som Tommy nevnte, mest for hjemmebruk.
Tommy 31:46
Ja, jeg tror Eirik sa det bra, med en spede begynnelse til smarte hjem. Det var brytere og lys og få det av og på, og faktisk også mye på kjøkken: å åpne kjøkkenskuffer med knapper. Det var en sånn tidlig greie på 90-tallet som var veldig populært.
Martin 32:00
Wow!
Tommy 32:00
Helt til det virket og du skulle lage tomatsuppe.
Martin 32:03
Og så har Modbus vel en historikk fra industrien.
Tommy 32:06
Den kommer helt tilbake fra 1979, hvis jeg husker riktig. Jeg er veldig god på fun fact.
Martin 32:10
Og da var fun fact … BACnet?
Tommy 32:12
Den er like gammel som meg.
Martin 32:14
Årstall?
Tommy 32:14
Hvor gammel, Martin?
Martin 32:15
Tommy 32:16
Yes.
Martin 32:17
To gaver fra Gud i 1987 til verden: BACnet og Tommy.
Tommy 32:20
Og det ene har utviklet seg … Nei, det var tull.
Martin 32:22
Men BACnet er kanskje den som er nærmest bransjen vår, sånn sett, for den ble utviklet av ASHRAE, den amerikanske Nemitek, eller VVS-bransjen.
Eirik 32:32
Ja, det står for Building Automation and Control Network. Også en …
Tommy 32:36
Fun fact.
Eirik 32:37
Fact.
Martin 32:38
Ja, veldig forsiktig med hva som er fun.
Tommy 32:40
BACnet skulle være gaven til byggautomasjonsverdenen. Og jeg må si at i 2012 hadde jeg kjempetroen på det. Jeg vet ikke om du var med da vi tok tysk kurs i BACnet, Eirik, eller om det var før du hadde begynt?
Eirik 32:52
Nei, det var …
Tommy 32:53
Jeg kunne ikke tysk en gang. Men så engasjert var jeg i å lære meg dette. Men min store fortvilelse med BACnet er kanskje det vi snakket om med «Who is» og alle svarer. Sikkerheten var ikke så veldig god. Det har skjedd en del der. Jeg vet ikke om du har vært borti BACnet/SC, med kryptering og sikkerhet, Eirik, om det er noe du ser?
Eirik 33:13
Ja. Det kommer nå, for å bøte på det. Jeg fikk et tilbud i hånda i forrige uke, faktisk, hvor de skulle løse det at … Byggautomasjonsbransjen går nå i stor grad vekk fra at man har en server lokalt som er SD-anlegget, mot at dette ligger i en sky et eller annet sted …
Martin 33:32
Mm.
Eirik 33:32
… som er skjermbilder, alarmbehandling. Alt dette ligger et annet sted, men da må det ut på internettets farlige veier. Å sende BACnet ut på internett er en skikkelig dårlig idé, for en av de største baksidene ved BACnet er helt klart at hvis jeg har en BACnet-device og kan plugge meg i bygget, så kan jeg finne alt på bygget, og jeg kan ødelegge alt på bygget uten å svette veldig mye.
Martin 33:58
Ja.
Eirik 33:58
Så det er veldig usikkert, men veldig integrerbart.
Tommy 34:02
Og så bruker det utrolig mye. Vi skal kanskje ikke gå langt ned i dette nå, men det er også en funksjon når man skal gå gjennom en router. Du må ha en på den ene siden som vet alt som skjer på den siden av ruteren, og en på andre siden. Og så er det masse …
Eirik 34:15
Ja.
Tommy 34:15
Jeg husker IT-folkene da jeg drev og testet; de så hvor mye trafikk det var, og sa at dette var utrolig ugunstig. Mye masete protokoll, og det har jeg også sett når jeg puttet det på nett og testet. Det bruker ufattelig mye 4G hvis du skal sende en BACnet-enhet på nett opp til sky. Da er det mye tjafs.
Eirik 34:32
Og den «Who is»-en som Tommy driver og hvisker hele tiden, er det man kaller en broadcast. Og er det noe IT-folk ikke liker, så er det en broadcast. Altså en kjede som går til alle på nettverket.
Martin 34:45
Ja.
Eirik 34:45
De liker direkte linker. Og dette er det motsatte. Så det er mange negative ting med det også.
Hva er dette nye med API, Webhook og MQTT?
Martin 34:52
Dette er en god overgang til Ole Gunnar. For nå har vi pratet litt om … Jeg tror forhåpentligvis at jeg skjønner litt bedre nå hvorfor bransjen etterspør disse protokollene som er så utbredt. Spesielt når vi dekket kanskje de tre største: KNX, BACnet, Modbus. Så var det noen andre honorable mentions som vi ikke går inn i.
Eirik 35:14
Mm.
Martin 35:14
Og vi begynte å se litt på hva utfordringene er, spesielt når du prater med topplaget, som administrasjonsnivå.
Eirik 35:21
Mm.
Martin 35:21
Når mer og mer av komponentene og elektronikken i bygg skal opp i skyløsninger.
Eirik 35:27
Mm.
Martin 35:27
Vi skal kombinere med andre programvareløsninger som er utenfor bygget.
Eirik 35:31
Ja.
Martin 35:32
Og da ser vi noen utfordringer med disse protokollene som er bygget på samme tid som Tommy ble bygget, og tidligere. Hvilke andre utfordringer ser vi i den tiden vi er i nå, med eiendomsteknologi, digitalisering, KNX, BACnet, Modbus? Hvorfor trenger vi noe nytt?
Eirik 35:49
Ja, der er lista lang. Jeg tenker når man ser på et SD-anlegg … Nå tråkker jeg ut i salaten. Men veldig mye av brukergrensesnittet ser ut som det er laget samtidig med at Tommy ble født. Og det er fordi byggautomasjonsfolk nødvendigvis ikke er UX-designere. Men det finnes mange UX-designere i verden, og de snakker ikke BACnet.
Martin 36:17
Hva er det?
Eirik 36:17
Altså, det er user experience design.
Martin 36:19
Brukergrensesnitt.
Eirik 36:20
Yes. Når du skjønner shit, så lett det er å bruke Ruter-appen eller Spotify, så er det UX-designere som er bak det der. Det er en hel bransje med folk som har gått på skole for å designe akkurat hvor tommelen skal trykke, på mest intuitiv måte. Skal du låse opp den kassen for byggene, må du kunne snakke et annet språk enn BACnet. Og så er det dette med sikkerhet, som vi allerede har vært inne på. Når du skal ut på internett … Disse byggautomasjonsverdenene kommer enten fra et lukket bygg, hvor du egentlig bare skal snakke inn på det bygget, eller fra industrien, hvor du skulle snakke inn i den fabrikken. Du skulle ikke av gårde til en sky i Tyskland. Så da er det andre ting som er egnet, og da kommer man inn på andre protokoller.
Og så er det masse andre ting, for eksempel prognosetjenester som bygg kan ha godt av, eller maskinlæringsmuligheter som mange snakker om, som man kan se for seg er en mulig fremtid for å berike funksjonene i byggene. Men alle de tjenestene er i en bransje hvor man snakker litt andre språk.
Martin 37:35
Men skal byggene være på internett? Skal vi koble dem opp?
Eirik 37:39
Nei, man må ikke det. Men jeg tenker det er mange grunner til … Jeg husker en gang da jeg og Tommy jobbet sammen, det var en stor kunde av oss som vi leverte toppsystem til. Og hovedgrunnen var at det skulle være et felles brukergrensesnitt for alle vaktmestrene. De var så lei av at de hadde en egen bok som de kalte Bibelen, som bare var brukernavn og passord for å komme seg inn på de forskjellige SD-anleggene rundt omkring. Sånn som det har blitt nå med de fleste byggautomasjonsentreprenører, kan du sitte på Bahamas eller på Tøyen med laptopen din og gå inn på Google og trykke på «SD dot et eller annet» og komme deg inn på bygget ditt. Det er 2022-forventningen. Og for å få til det, ligger dette typisk i en sky som blir passet på etter all best practice. Og da må kommunikasjonsveien mellom den skyen og bygget være god.
Martin 38:43
Den store utfordringen er å få dataen ut av bygget, opp til disse skyene, for å kunne få til både bedre brukeropplevelse, men også fjernovervåking, fjernoppfølging og fjernstyring av byggene.
Eirik 38:52
Ja.
Martin 38:53
Og da viser det seg at de protokollene vi har nå, ikke er sikre nok, skalerbare nok. De ble ikke utviklet på en tid da internett fantes, og da er de heller ikke bygget for å kommunisere på den måten som er på internett.
Eirik 39:06
De ble ikke bygget med tanke på at det var nødvendig å snakke på noe internett. De skulle bare snakke på nett.
Hvordan startet «språket» til Martin og Tommy?
Tommy 39:13
Og her vil jeg også tenke på da vi møttes, Martin. For da var det en ung og lovende kar som hadde noen kule sensorer. Så tenkte du: «Hvordan skal disse egentlig kommunisere med bygget vårt?» Og jeg husker at jeg sa: «Kan de snakke på BACnet?» Så sa du: «BACnet, hvorfor det?» Og så begynte du å lære meg om API og sånt. Så jeg tenker det er en viktig faktor at det som er på bygget, gjerne skal opp. Og kanskje litt det at det sitter en del PropTech-selskaper der ute som har masse kult utstyr, dingser, mennesketelling, alt mulig som vi kanskje skal få inn i dette bygget på en eller annen måte.
Eirik 39:47
Yes, helt riktig.
Martin 39:47
Og det tok oss litt tid før vi begynte å prate samme språket, Tommy. For til å begynne med … Det er ikke bare bergensdialekten som er …
Tommy 39:54
For du sa get, og jeg sa who is?
Martin 39:57
Ja, du sa who is hele tiden. Hver gang kom who is, who is, who is.
Eirik 40:00
Get.
Martin 40:01
Get, post.
Tommy 40:03
Nå ble vi veldig nerdete. Men nå er vi inne på API-ene: Hvordan får vi data ut av her?
Martin 40:09
Men det synes jeg er litt interessant, at den kontrasten vi prater om, er at det er disse tradisjonelle protokollene, og så er det API-er, og så prater vi om åpne API-er. Men hvorfor den ordbruken? For i mitt hode står et API for Application Programming Interface. Egentlig en protokoll for at to programvareløsninger skal kunne prate med hverandre. Så man definerer hvordan vi skal kunne prate sammen, så det er forutsigbart, spesielt hvis det er mange forskjellige systemer. Egentlig at man publiserer: Sånn kan du prate med meg, her er mitt språk, og så er det visse regler rundt det.
Eirik 40:47
Det grunnleggende prinsippet her er det samme.
Martin 40:49
Ja, og jeg ville nesten sagt at både KNX, BACnet og Modbus på sett og vis er API-er, de også. For de er til for at forskjellige applikasjoner kan prate sammen. Men jeg skjønner at når vi prater i byggebransjen og prater om API-er, så er det den kontrasten. Så er det REST API-er og webhooks og MQTT som kanskje er de spesifikke protokollene vi prater om.
Tommy 41:09
Jeg tror det du sier akkurat … Og det inkluderer meg selv i 2013. Jeg skulle skrive litt krav, spec og sånt, og vi visste ikke bedre. Vi visste at vi skulle ha et API, og så fikk vi høre: Ja, men et API kan være et API du ikke kan snakke med. Ja, da må det være et åpent API. Og hva språk skal det være da? Og så lærte man seg at dette JSON-formatet var det man skulle få det ut i, hvordan du skulle lese ut disse dataene.
Så jeg tror nok masse av de rare spørsmålene som du har stilt meg, Martin, «hvorfor står dette her, og hvorfor er det sånn?», er at det er en ny verden for alle oss proffer, egentlig. I hvert fall for min egen del har jeg lært mer om API-er på disse tre årene enn resten av livet mitt. Og det har vært en bratt læringskurve. Så hvordan har din reise vært inn i API-er og webhook og JSON og MQTT?
Eirik 41:59
Utgangspunktet mitt var det jeg sa i stad: Her må byggene snakke med noen greier oppe i skyen, og skyene må snakke litt med bygget for å låse opp de mulighetene det har. Og så har jeg kommet dit at for å overleve hverdagen, forenkler jeg ting. Og da tenker jeg nettopp som Martin sa, at dette er det samme. Det er bare nok en protokoll å snakke på. Og så er det sånn i byggebransjen at noen liker KNX, noen liker BACnet og noen liker REST. Og det er fordeler og ulemper med alt her.
Så jeg har også skrevet mange specer og gått reisen fra å si at det skal være åpent API, det skal være REST API, det skal i hvert fall være åpent API. Og så betyr det absolutt ingenting, egentlig. Og det er vanskelig. Så jeg kommer tilbake til det med intensjonen: Hvorfor skal vi snakke sammen? Hva skal vi bruke det til? Og her er det også sånn som på bygget: fordeler og ulemper mellom webhook, REST API og MQTT.
Hva er ulempen med API?
Tommy 43:07
Og det tenker jeg at vi må nerde litt rundt. Og jeg har en liten digresjon, fordi jeg gikk i den smellen. Med BACnet, der du har en BACnet-testing, vet du hva du får. Det er en kontroller som har gått gjennom en sertifisering, så det er kanskje en B-BC. Det vil si at du kan hente ut både trender, alarmer og alt dette som du nevnte i stad, Eirik. Men på API-er er det vanskelig. Og jeg husker at jeg i fjor skulle integrere et renovasjonsselskap i Norge som hadde fått åpne API-er. Fantastisk, tenkte jeg. Yes, nå kan jeg hente ut alle søppeldata rett ut på API-et. Brukte masse tid, integrerte dette, og så fant jeg ut til slutt at oi, jeg får bare dato, når den ble hentet og hvor mange kilo det var. Det var alt.
Tok kontakt med selskapet, og fikk beskjed: «Ja, nei, det er den eneste infoen vi har i API-et så langt, så alle de 232 parameterne som du henter via Excel-arket, har ikke vi lagt til ennå.» Og det synes jeg er litt den typiske risikoen med et API. Hvis ikke du har en god dokumentasjon, så vet du ikke helt hva du får i andre enden. Det kan være ett svar, og det kan være tusen.
Eirik 44:03
Jeg har en tilsvarende anekdote fra et smartbyggprosjekt jeg hadde. Det var en bygningsapp, den klassiske kantineappen som egentlig bare var helt frakoblet bygget og kunne bestille og betale for mat i kantina, den type ting. Men så ville vi få inn litt data fra bygget og vise litt energiforbruk og greier i den appen. Og så sa jeg til de som leverte den appen: «Ja, men vi har åpent API. Hva koster det her? Her har jeg åpent REST API. Kan du gi meg tilbud på å integrere den?» Han bare så dumt på meg: «Det kan ta 10 timer. Det kan ta 1000 timer. Jeg vet ingenting mer av det du sa nå.» For det er som en bøtte. Du har en rød bøtte, men det er det som er oppi bøtta som har noe å si.
Tommy 44:53
Er det viktig at den bøtta er rød?
Eirik 44:54
Ja, ikke sant. Nå tenkte jeg at rød var REST. Og var den kanskje blå, så var det MQTT det burde vært.
Martin 45:02
Ja, det er forskjellen. BACnet er veldig tydelig: Hvis en komponent er BACnet-sertifisert, så er det veldig tydelig hva vi forventer å kunne integrere med og hvordan dataformatet er. Når vi prater i webserververdenen og kommuniserer mellom webservere over et RESTful API, eller over MQTT, så er det ikke gitt at vi alltid har en børverdi, en er-verdi, et kalenderformat. Da er det egentlig opp til den utvikleren å definere hvilken data man får og hva man må spørre om for å få den dataen, som står i en API-dokumentasjon, og som ofte blir kommunisert i dette formatet som heter JSON, eller JavaScript Object Notation.
Tommy 45:42
Og jeg tror kanskje det viktigste jeg har lært på denne reisen, er at et API ikke er verdt noe uten dokumentasjon. Du må nesten lese dokumentasjonen for å skjønne hva data det er. Hvordan snakker det? Hvordan autentiserer du? Og det er egentlig det som er litt det farlige, eller det nye, med å gå API-veien: at du ikke alltid vet helt hva du får før du har testet det eller lest deg opp på det.
Eirik 46:05
Og det er kanskje det som er med BACnet, at den inneholder dokumentasjonen inne i protokollen, hvis man har gjort det rett. Men det er også litt hva et API er god på. Hvis du tar Spotify, som mange har på telefonen sin, som et eksempel: Den skal spille av noe som heter en sang. Og en sang har et bilde, og den har en lengde, og den har en artist, og den hører til et album. En sang har alltid de samme parameterne, og det er veldig lett å lage en god løsning og så skalere opp. Og der føler jeg API-et er veldig der.
Mens bygg dessverre, og det kan vi også ha en podcast om, alltid er one-offs. Og det er styrken til hvorfor man kanskje fortsatt er litt på BACnet: fordi det alltid er forskjellig. Så man får så mye igjen for at man bare kan trykke på who is, who is, og finne ut hva som er på bygget. Mens i API-verdenen er det en kjempestyrke at ting er likt, at man integrerer to systemer hvor ting er litt standardisert.
Tommy 47:13
Og en ting til, Martin, som jeg tenker litt på: Du lærte meg, husker jeg … Du viste meg en API-integrasjon du har laget på sensorene, og så sa du at når du trykker her, så henter du alle sensorene. Og så sier jeg: Ja, men de sensorene vil jeg ha hele tiden. Kan jeg ta et trykk hvert sekund? Og så: Det gir ikke mening, for da belaster du serveren min kjempemye. Og det er en ganske god overgang, synes jeg, til webhooks. Martin, hva er forskjellen på …?
Hva er REST API?
Martin 47:40
Men jeg tror det er de tre tingene å definere: REST API, MQTT, webhooks, og prøve å gå inn i nyansene. Og gjøre det litt strukturert.
Tommy 47:48
Kan vi ta webhooks etter REST API? For jeg tenker MQTT er en bra avslutning.
Martin 47:53
Ja, det er vår happy ending, MQTT. REST API-er, RESTful … Når vi sier REST API, så kommer det fra at det skal være REST. Nå kommuniserer vi egentlig alle på samme nettverksnivå. Vi er på TCP/IP her også, men bruker HTTP eller HTTPS som kommunikasjonslaget. Og så er det noen verb som definerer hvordan vi henter data. Hver gang vi er i en browser, på hvilken som helst nettside, eller vi bruker Spotify-appen, så er det REST API-er som kommuniserer opp og ned mellom serverne og browseren vår eller Spotify.
Så for eksempel hvis du går inn på google.com: Den første requesten, eller forespørselen, som sendes, er en get. Det er fire sånne hovedverb i REST. Så det er get: Gi meg denne siden. Så det er get google.com, og så svarer den deg med en respons, som kunne vært et JSON-format eller et HTML-dokument eller en CSS-fil. Det er flere ting du kan få i en respons. Men så har du andre verb. En ressurs er det som ligger sentralt her. Vi modifiserer en ressurs. Hvis vi tenker mer mot en database og sier at vi har en sensorverdi i en database, så kommer vi litt nærmere vår verden.
Så nå er sensor 1 i en database. Den har en nåværende verdi. Jeg vil hente den verdien, så jeg sier get sensor 1, og så får jeg 23 grader i respons. Og hvis det er et JSON-format som Tommy sier, så er den i sånne klammebraketter, squiggly brackets. Og så står det temperatur, kolon, 23,5 som verdi. Og så, sånn som du nevnte på BACnet, kan du også ha med enheten. Så sier vi: Hva blir det? Enhet? Nei …
Eirik 49:42
Ja, jo, enhet.
Martin 49:44
Celsius. Ja. Enhet Celsius.
Eirik 49:46
Ja.
Martin 49:47
Nå fikk vi det definert. Hvis sensoren svarte med flere parametre, kunne du tatt data, og så var temperatur én, CO2 én, fuktighet én. Så det var get. Men si at du nå er den sensoren, og du skal bruke et REST API til å oppdatere den verdien i databasen. Da kan du bruke enten en post eller en put. Put er hvis du skal modifisere en eksisterende ressurs og oppdatere de verdiene. Og post er når du skal poste for første gang, som hver gang du fyller ut et skjema på en nettside. Du fyller ut navn og etternavn, telefonnummer, og så trykker du submit eller lagre. Så blir hele det skjemaet sendt over i en post, og så genereres en ny rad i den databasen med skjemainformasjonen.
Eirik 50:29
Mm.
Martin 50:29
Og så har du … Nå må jeg slå opp verbene mine her, så da går jeg på «HTTP verbs». Post har jeg gått gjennom. Get har jeg gått gjennom. Så har du put, patch og delete. Delete sier seg selv: Det er hvis man skal slette en ressurs. Så patch versus put, det husker jeg ikke lenger. Så kan vi google her. Live.
Eirik 50:52
Altså, jeg tenker dette illustrerer kanskje litt bruksområdet. For i byggebransjen tenker du: Sånn som du sier, du sier get, du får 23,1.
Martin 51:06
Ja.
Eirik 51:07
Og så kan du si at en temperatur i et rom ikke endrer seg så fort. Men det er ting i et bygg som endrer seg fort, for eksempel kanskje en luftmengde eller noe sånt. Og da er det vi ofte snakker om … Det er viktig å være innom det også i byggautomasjonsverdenen: dette med at en protokoll kan oppdatere på eget initiativ.
Martin 51:31
Ja.
Eirik 51:32
Såkalt change of value: Når jeg har endret meg mer enn for eksempel 0,1, så skal jeg sende en oppdatering. Og sånn er BACnet, for eksempel. Mens Modbus må du polle.
Martin 51:43
Ja.
Eirik 51:43
Du må spørre med en gitt frekvens, hvert sekund eller hvert tiende sekund eller hvert minutt: Hva er du? Hva er du? Get, get, get. Er RESTful sånn?
Hva er Webhook?
Martin 51:53
Det stemmer, men det er en veldig god overgang til webhooks.
Eirik 51:56
Yes!
Martin 51:57
Som egentlig er REST, men speilvendt.
Eirik 52:01
Aha!
Martin 52:02
Så når vi gjør en get, så er du en klient, og så spør du serveren: Get den verdien. Så for eksempel hvis du skal sjekke temperaturen på en sensor hvert femte sekund, så sender du get hvert femte sekund.
Eirik 52:13
Mm.
Martin 52:13
Get temperatur på den ressursen, get temperatur på den ressursen. Men hvis du kun vil vite når noe har forandret seg, så snur du rundt på det. Så setter du opp en webhook, en hook, en krok …
Eirik 52:24
Krok.
Martin 52:25
… på motsatt side. Så sier du: I stedet for at jeg som klient skal gette fra deg, kan du gette fra meg når noe har forandret seg?
Eirik 52:32
Ja.
Martin 52:32
Eller poste, blir det da.
Eirik 52:34
Ja.
Martin 52:34
Så da sier du til den: Okay, her er min server. Her er min IP-adresse. Her er min adresse. Send meg en beskjed hvis noe har forandret seg. Da har vi satt opp en webhook, og så er det serveren som i stedet sender meg en post når noe har skjedd.
Eirik 52:49
Ja.
Martin 52:49
Så egentlig er REST API-er og webhooks det samme. Vi bruker de samme kommunikasjonsprotokollene, de samme språkene, de samme HTTP-verbene. Det er bare hvordan jeg har satt opp hvem som prater med hvem.
Eirik 53:01
Ja.
Tommy 53:01
Den eneste ulempen … Jeg husker da du lærte meg dette med webhooks, Martin, så tenkte jeg: Yes! This is the future of BACnet. Da har vi change of value. Vi har alle disse tingene.
Eirik 53:12
Ja.
Tommy 53:12
Men nedturen min med webhook er at dette fungerer utrolig bra når du kommuniserer fra sky til sky eller noe på det nivået. Men med en gang du skal ned på en liten boks nede på bygget, så må du, hvis ikke det er helt feil, Martin, ha HTTPS for å få dette til å fungere med de fleste leverandørene der ute.
Martin 53:31
Men jeg ville uansett ikke brukt noe annet enn med S-en, som er sikkerheten …
Tommy 53:36
Nei.
Martin 53:36
… på HTTP, men …
Eirik 53:37
Da må du ha sertifikat.
Martin 53:38
Godt poeng!
Eirik 53:39
Ja.
Martin 53:39
Og så må du egentlig kjøre en webserver. For det du gjør for å motta en webhook, er at du må kjøre en webserver som kan ta imot og behandle …
Tommy 53:48
… disse HTTP-requestene.
Hva er MQTT?
Eirik 53:50
Og dette er laget for å snakke fra sky til sky, nettside til nettside, ting oppe i internettet. Og da jeg satt med en scratchblokk og skrev webhooks og REST API og sånn … Grunnen til at jeg en dag begynte å tenke «hmm, nei, MQTT, ja»: Min åpenbaring kom da jeg sa at REST API og dette er laget for å sende kart og musikk, videofiler, strømme Netflix. Sånne type ting. Mens jeg er interessert i 13,2, 1, på, av. Veldig sånn tall, og lett, men veldig raskt og ofte. Masse data. Og det er her MQTT kommer inn, som er disse små, lette meldingene som sendes raskt, og er en såkalt IoT-protokoll. Har jeg rett?
Tommy 54:46
Ja, så MQTT var sånn … Hvis du ser på Google når MQTT ble laget, så var det akkurat da IoT-bølgen skulle slå inn for fullt. I hvert fall er det det min research har funnet ut. Og hvis ikke jeg tar helt feil, så er det en protokoll som ikke er så veldig gammel, i alle fall fra 2008 eller noe sånt.
Eirik 55:03
Det er faktisk kollegaer av meg som er født samtidig, som er litt trist å tenke på. Men arbeidet med standarden ble begynt i 99.
Tommy 55:11
- Jeg har faktisk skrevet en artikkel om dette, og så var det IoT-boblen som kom … Nei, IoT-bølgen som kom i 2008. Det var da det største biblioteket kom.
Martin 55:20
Nå har vi gått gjennom REST API og webhooks, som egentlig er to sider av samme sak. Så har vi MQTT: Message Queuing Telemetry Transport. Hvis jeg oversetter det til godt norsk, så er det beskjedkø for telemetritransport.
Eirik 55:37
Ja.
Martin 55:38
Så den er nettopp, som du sier, mye mer lettvekt enn en HTTP-request. Det er mye overhead, mye ekstra dataprosesser som foregår for å få til en HTTP. Den er mye mer lettvekt.
Eirik 55:47
Ja.
Martin 55:48
Og så har den mulighet til å gjøre publish and subscribe.
Eirik 55:51
Yes!
Martin 55:51
Nå begynner vi å komme litt tilbake til den who is og what is. At du faktisk kan definere mye tydeligere hvem det er som skal få den dataen, uten at de må spørre om den. Så egentlig det beste av både BACnet og webhook, sånn sett.
Eirik 56:01
Og hvorfor skal den være lettvekt? Jo, for dette er designet for å kunne være på batterisensorer og bruke veldig lite strøm på å sende en oppdatering og være superlettvekt, men kunne sende ganske hyppig, for å finne den sweet spoten der. Så det er der MQTT kom inn, og det ser jeg nå i gode gamle bygg- og automasjonsverdenen: at flere og flere produkter … Selv om kanskje ikke alle automatikkentreprenører har begynt å ta det i bruk, så begynner produktene de bruker nå å støtte MQTT. Og jeg ser også flere som løser sin sky-SD-anlegg-løsning sånn: De har en node, en boks på bygget som snakker BACnet til alle dingsene, men ut på internett, opp til skyen sin, MQTT.
Martin 56:48
Vi så også det i USA tidlig i dag. Nei, ikke tidlig i dag, tidlig i år, Tommy.
Tommy 56:52
Ja, det var da vi var på Niagara Summit. Niagara-anlegget er kanskje det som er mest utbredt i Norge. De hadde en storsatsing med MQTT. MQTT er her.
Martin 57:04
Det er native støtte i 4.8 eller 4.7. Fra Niagara 4.7 og fremover er det native støtte for MQTT.
Tommy 57:11
Og i 4.11 og 4.12 var det støtte for MQTT mot skytjenester som Azure og Amazon. Og så vil jeg også legge til en fun fact til. Da vi gjorde det prosjektet med å sende en BACnet-enhet ut på nettet og eksporterte et ventilasjonsanlegg til en sky, så brukte den 8 gigabyte i måneden i datatrafikk. Samme enhet på MQTT brukte 8 megabyte. Altså helt annen kapasitet.
Og det skal sies at MQTT ble veldig dratt inn i dette med NB-IoT, altså å sende data over SIM-kort og sånt. Så det er utrolig lite data den bruker, på de målingene vi har gjort. Og så vil jeg også legge til at skytjenester som Microsoft IoT, den IoT-pluginen som de bruker, faktisk er MQTT-bygget. Det visste jeg ikke.
Martin 58:00
Samme som med Amazon. AWS sin IoT bruker også MQTT.
Eirik 58:04
Ja. Så alle disse skyplattformene, det er det de vil ha inn egentlig. Hvis de kan velge, er det MQTT de vil ha inn. Og det er språket for folk som er gode på Amazon-sky og Azure-sky og alt dette. Jeg tror kanskje det er her man finner det rette formatet mellom IT-verdenen og byggautomasjonsverdenen. Det er i hvert fall der jeg har trua, at det er MQTT. Mens mellom skytjenester, og det kan være et SD-anlegg i skyen og en annen skytjeneste som har en eller annen ting, der er vi mer på webhooks og REST API. Det er i hvert fall sånn jeg har organisert hodet mitt om dagen.
Hva er ulempene med MQTT?
Tommy 58:49
Jeg må si jeg er ekstremt enig i den påstanden der. Men hvis vi skal være litt nyansert: Nå høres det ut som vi alle her er litt forelsket i MQTT. Hva er negativt med MQTT? For vi har en lettvektsprotokoll. Vi kan abonnere på den. Og det jeg synes er veldig kult, er å tenke at vi har en sensor, et bygg på MQTT, så kan all fremtidig solskjerming, leietakere, apper, alle kan bare abonnere på det. Og vi har tatt et fullverdig MQTT-bygg med DNB på Markeveien. Og der ser vi at ting som kommer inn i ettertid, superenkelt kan koble seg til. Du kan laste ned en app på App Store og lage din egen smarthjem-app på en dag, og du får inn alle dataene, så lenge du får brukernavn og passord og hemmelighet og alt dette.
Eirik 59:32
Men her mangler jeg litt praktisk erfaring, så til dere to, som kanskje har jobbet litt mer med det: Der hvor BACnet … Jeg slipper å vite så mye om bygget, fordi jeg kan trykke på who is, og så får jeg svaret. Må jeg her ha en lang liste og vite at det tallet jeg får ut der, egentlig er en temperaturføler? For det vi har snakket om før, Tommy, er engineering time: Hvor fort er det å plugge på et bygg og lage en løsning? Og dessverre: Det er lett for Tibber å lage en integrasjon mot en Tesla, når Teslaen alltid er lik. Men du klarer ikke å få Tibber til å integrere mot et næringsbygg, fordi alle næringsbygg er helt forskjellige. Det er et kjempeproblem egentlig, men da må det være integrerbart.
Tommy 60:21
Jeg trenger litt hjelp fra Martin for å svare på dette, men det første jeg vil si, er at det kanskje er den eneste svakheten jeg ser med MQTT: Som default vil den bare sende deg masse verdier, og du mister dette med børverdi, settverdier og alt dette. Så er det noe som heter Homie Convention på MQTT, som er et eget prosjekt på GitHub, der de prøver å putte det på toppen. Men så har vi dette prosjektet på Markeveien. Der har vi en flink fyr, en ITB-koordinator som holder i dette, Asbjørn Morland i AMTEK, som har laget en bra kravspec på hvordan dette skal være, sånn at vi har definert alt riktig.
Og hvis jeg ikke tar helt feil, Martin, sånn som du sa i stad, så kan du bygge opp et JSON-format på MQTT som faktisk kunne vært nesten helt likt BACnet, hvis du hadde villet. Kunne du ikke det?
Martin 61:12
Godt spørsmål! La oss ta et steg tilbake. Hva er det vi har tilgang til med MQTT? For du har disse topic strings.
Tommy 61:20
Men hvis du tar Airthings sin MQTT-driver, som du har designet, som jeg er veldig glad i: Når jeg abonnerer på den, så får jeg beskjed: Okay, her er serienummeret mitt. Okay, det er den sensoren.
Martin 61:31
Ja.
Tommy 61:31
Under der får jeg at dette er temp, og den tempen er 22 grader. Dette er fuktighet, den fuktigheten er så og så mange grader. Altså, du har med navn. Du har med full struktur. Du har til og med når den ble sendt sist. Du har ganske mye ekstra data som du ikke nødvendigvis trenger å ha.
Martin 61:47
Nei, sånn sett kan du det. Men det fordrer litt, og det vi mangler, er vel en god standard. Det er flere som prøver på dette nå: Hvordan skal vi definere? Hvordan skal vi standardisere hvordan vi kommuniserer? For eksempel Haystack, som også har prøvd å komme inn på dette i USA, på hvordan vi skal definere datastrukturen, blant annet på MQTT, protokolluavhengig.
Eirik 62:08
Ja.
Martin 62:08
Men det er ikke den samme … Det kan godt tenkes at i Airthings kaller vi temperaturstrengen temp.
Eirik 62:16
Ja.
Martin 62:17
Og så kaller en annen leverandør det temperatur, temperature.
Eirik 62:19
Ja.
Martin 62:19
Og så kaller en annen det t.
Eirik 62:21
Ja.
Martin 62:21
Det er ikke noe samkjørt i hvordan vi strukturerer den JSON-strukturen som man sender. Selve dataformatet man sender ut, er et sånt JSON-objekt.
Eirik 62:34
Ja.
Martin 62:34
Og det kan være flere nivåer dypt, hvor du kan definere og legge mye informasjon. Så det fordrer litt når man setter opp. Men når du integrerer mot Airthings-MQTT-en, Disruptive Technologies-MQTT-en eller en annen MQTT, er det ikke gitt at du kommer til å få data i akkurat samme format. Du må lage en transformer eller en template, eller oversette det til …
Eirik 62:56
Ja.
Martin 62:57
… ditt språk uansett.
Eirik 62:58
Og det er bra med Airthings, for den er alltid lik. Når jeg vet hvordan det er å integrere Airthings … Men vet jeg hvordan det er å integrere bygg A, B og C? Det vil alltid være forskjellig, og det inneholder igjen en underskog av forskjellige produkter. Så det er også et spørsmål her, og det er en idé til en egen podcastepisode også: Skal du ha en node som er bygget, som du integrerer? Eller skal du gå ned på underkontrollere, hvor det er mer … altså et aggregat er mer standardisert.
Og det er prosjekter også, som for eksempel RealEstateCore, Brick Schema og sånn, som prøver å standardisere hvordan data ut fra bygg ser ut, sånn at man kan lage tjenester som er plug and play. Det er visjonen: Du kan lage en tjeneste som bare snapper på bygget. Men det er veldig mye jobb som skal til for å komme dit.
Tommy 63:54
Da er vi inne på noe vi ikke skal gå for dypt inn i i dag. Men i dag, når vi merker bygg, går vi for noe som heter tverrfaglig merking. Og det husker jeg også var en sånn erkjennelse: Når du har et Modbus-punkt, er det veldig greit å ha en tverrfaglig merking på det. Men når du har serienummeret og kunne brukt tags og sagt «vis meg alle temperaturer» i stedet, så er det helt klart at det er en egen dialog: Hvordan skal vi merke komponenter for å kunne bruke disse nye protokollene på en enkel måte?
Martin 64:19
Vi har nok løst mye, både når det gjelder å få det sikkert ut av bygget på en skalerbar måte som ikke bruker altfor mye internett. Men det handler nok om å ha tunga litt rett i munnen og sørge for at vi kan forstå hvilke data vi tar imot, og standardisere litt. Tverrfaglig merkesystem er en flott standard, for så vidt et språk, eller i hvert fall en fremgangsmåte for hvordan vi strukturerer dataen i Norge. Men det hjelper ikke når vi også skal prøve å bruke leverandører eller systemer som er utenfor Norge.
Eirik 64:48
Og det er like mange dialekter av TFM som det er byggherrer i Norge. Så det er heller ikke en idiotsikker plan, tenker jeg.
Martin 64:59
Men med det, gutter, føler jeg at vi har kommet til veis ende. For nå har vi gått gjennom både de eksisterende byggprotokollene og de nye contenders. Både Ole Gunnar og Egil: You should be happy now. Skal vi avslutte denne episoden?
Tommy 65:14
Jeg tror vi må det, ellers kommer vi aldri til å stoppe. Men jeg må også si at det er vanskelig å prøve å få dette forståelig på kort tid, når det er protokoller som du gjerne bruker årevis på å lære deg godt. Så jeg håper i hvert fall vi traff overflaten. Og hvis vi traff overflaten, så må vi kanskje få med oss Eirik en gang til for å gå i underflaten, nerde enda dypere.
Martin 65:36
Så engasjert over kommunikasjonsprotokoller. Det er helt …
Tommy 65:40
Det er gøy. Det er gøy!
Martin 65:41
Men det var gøy.
Tommy 65:42
Det er gøy å jobbe med bygg. Eirik, tusen takk for at du kom inn i vårt hybride studio.
Eirik 65:46
Takk for at jeg fikk invitasjon.
Tommy 65:48
Og med det er nok en episode av Praktisk PropTech over for denne gang. Mitt navn er Tommy.
Eirik 65:52
Og jeg er Eirik.
Martin 65:53
Og mitt navn er Martin.
Eirik 65:54
Og dere har nettopp hørt på:
Tommy 65:56
Praktisk PropTech. Der satt den!