Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:00
med Martin og Tommy.
Tommy 00:00
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:00
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:00
forvalte
Martin 00:00
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:00
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:00
og fra utlandet
Tommy 00:00
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:00
So let’s go!
Gunnar Slinning Østad
Martin 00:00
Da har jeg nettopp ankommet Britannia Hotel her i Trondheim, og startskuddet for årets Jobb Smartere-konferanse er i ferd med å skje. Jeg står her med Gunnar Slinning Østad, som til daglig jobber som fagansvarlig for byggprogram og FDVU i Bærum kommune. Men akkurat i dag sitter du som representant i NKF, nestleder i det digitale fagstyret. Og Gunnar, jeg vet jo at du også er lidenskapelig opptatt av eiendomsteknologi, innovasjon og ikke minst API-er. Du er spent på de kommende dagene?
Gunnar 00:58
Det er jeg. Det er spennende, vi har bra oppmøte her. Mye folk som har kommet for å følge med, og vi har også, føler vi, et godt program foran oss.
Hva er NKF?
Martin 01:08
Det er ikke alle som kjenner til NKF, men det er en organisasjon som har funnes der ganske lenge. Men hva er NKF?
Gunnar 01:15
NKF er en forkortelse for Norsk Kommunalteknisk Forening. Det er en ideell organisasjon som er etablert av og for de norske kommunene og kommuneteknikerne. Så der samler vi alle kommunene i Norge til kunnskapsdeling, og har det etablert i ulike faggrener. Så det er vei og park, det er digital, som jeg sitter med, plan, miljø, bygg, eiendom og byggesak.
Og i de ulike beina vi står på, så har vi ulike møteplasser for å dele erfaring, dele kompetanse. Og det er det denne konferansen her blant annet er: Jobb Smartere, som er en konferanse for bygg- og eiendomsdelen av Norsk Kommunalteknisk Forening.
Martin 02:06
Er dette PropTech-samlingen for kommuner?
Gunnar 02:10
Det er PropTech-samling for kommuner, for de som drifter kommunene og har et fokus på drift, effektiv drift, bærekraftig drift. Så må jeg få lov å reklamere for det også: Vi har også en enda mer nerdete digitalkonferanse som kommer i desember.
Martin 02:28
Som har et veldig poetisk navn.
Gunnar 02:30
Dikt.
Martin 02:31
Konferansen.
Gunnar 02:31
Yes!
Martin 02:32
Og den er i Oslo nå i desember.
Gunnar 02:34
Den er i Oslo i desember, og det er digitalisering av kommunaltekniske tjenester. Så der er vi mye bredere i forhold til fag. Den konferansen her er jo bygg- og eiendomsrelatert, men der er vi både på vei og vann og park og idrett og sånt.
Martin 02:49
Også en viktig arena for …
Gunnar 02:50
Også viktig.
Martin 02:51
PropTech.
Gunnar 02:51
Ja.
Martin 02:51
På årets Jobb Smartere-konferanse har du sittet som en del av programkomiteen.
Gunnar 02:55
Ja.
Martin 02:55
Så dere skulle prøve å sette sammen fagprogrammet her. Hva har dere prøvd å løfte frem? Hva har vært fokus i år?
Gunnar 03:02
Fokus i år er mye på bærekraft og hvordan vi må tenke fremover, både i forhold til utfordringer med økt eldre befolkning og mindre hender til å utføre de arbeidsoppgavene vi gjør i dag. Så det å kunne drive rasjonelt både i forhold til miljø, økonomi og ikke minst menneskelige innsatsfaktorer.
Martin 03:27
For som vi begge vet, eldrebølgen kommer ikke bare i omsorgssektoren, men også i driftssektoren. Vi kommer nok til å ha en utfordring, for vi har ikke nok driftere til å ta vare på byggene våre slik vi gjør i dag.
Gunnar 03:39
Vi har ikke nok driftere til å ta vare på byggene. Vi har ikke nok personell til å ta vare på hver enkelt, så vi må jobbe annerledes. Vi må jobbe mer rasjonelt, og så må vi satse på PropTech. Vi må satse på teknologi for å gjøre arbeidsoppgaver for oss, og også gjøre de oppgavene vi selv skal utføre med menneskehender, enda mer rasjonelle. Kanskje ikke så mye utøvende, men kanskje kontrollerende og korrigerende.
Martin 04:05
Jeg har sett utover konferansegulvet her allerede, og jeg ser flere roboter. Jeg ser masse sensorikk og mange flere kule teknologier til å hjelpe til med effektiv drift av kommuner. Men vi er jo her på Britannia Hotel. Et ærverdig hotell, relativt nylig pusset opp. En flott arena for konferansen. Men det er vel kanskje også en tanke bak hvorfor jeg er på hjertebarnet til Odd Reitan.
Gunnar 04:29
Odd Reitan, som har tatt vare på dette hotellet og satt det tilbake til fordums prakt, er jo eksempel på hvordan vi også i framtiden må jobbe mer med å ta vare på vår egen bygningsmasse. Med de kravene som også kommer fra EU, og i forhold til bærekraft og sånt noe. Det skal være fleksible og elastiske bygg; det står at vi skal kunne la byggene stå i 100 år, 200 år.
De skal kunne gjøres om og modelleres i forhold til utviklingen til de som bor der, fra småbarnsfamilier til voksne til eldre. Og det samme med våre formålsbygg, altså skole- og helsebygg og så videre, at de skal kunne romme flere funksjoner og flere personer, og tilby mer variert tilbud.
Martin 05:23
Et aspekt som kanskje er nærliggende, er hvordan kommuner tenker på forvaltningen av eiendomsmassen sin. Odd Reitan har investert og pusset opp i et langtidsperspektiv. Han sitter på eiersiden. Han drifter det. Han kan tenke helhetlig.
Utfordringen vi ofte har i privat sektor når det kommer til eiendomsteknologi, er at det er såpass fragmentert hvem som skal gjøre investeringen, hvem som skal drifte og hvem som skal bruke bygget, at det egentlig hindrer litt utviklingen og adopsjonen av ny teknologi. Men slik sett har vel kommunen en lærdom til privat sektor også?
Gunnar 05:54
Noe av utfordringen med privat sektor og bygningene der, som du sier, er: Hvor langt tenker de i forhold til blant annet økonomi og kjøp og salg og sånne ting? Vi vet jo også av statistikk at den type bygningsmasse kanskje endrer karakter og formål sju ganger i løpet av byggets levetid. Mens med offentlig bygningsmasse står kanskje bygget til en type formål over vesentlig lengre tid. Men igjen, man må allikevel kunne gjøre endringer og tilpasninger for ombruk og ikke minst merbruk.
Så det er det langsiktige her. Og vi skal jo i løpet av seminardagene her også se på virkelig langsiktig tanke i forhold til bygningsdrift, når vi skal opp til Nidarosdomen og se på gjenbruk og ombruk og rehabilitering av bygningsmasse. Så det er lang sikt i mye av det vi skal drive med.
Martin 06:53
Det blir to spennende dager her i Trondheim. Mye eiendomsteknologi, mye praktisk erfaringsdeling fra kommuner. Jeg er egentlig veldig imponert av hvor fremoverlent det er, og hvor mye adopsjon av eiendomsteknologi det er i kommunal sektor. Tusen takk, Gunnar! Lykke til med konferansen.
Gunnar 07:09
Selv takk.
Apurgo med Morten Asphaug Storrøsæter og Arild Sjøtrø
Martin 07:11
Jeg har kommet ut i vandresalen her på Britannia Hotel. I går var jeg på et foredrag med Lena fra Kristiansand kommune. Hun var jo helt frelst. Hun sa at nå har de både spart energi, de har spart vann, og de har spart masse tid på denne revolusjonerende løsningen fra Trondheim. Så jeg måtte komme bort i Apurgo-boden og prate med Morten Storrøsæter og Arild Sjøtrø.
Arild 07:34
Hei!
Martin 07:34
Hvordan har dere greid å frelse Lena fra Kristiansand kommune med eiendomsteknologi?
Arild 07:39
Nei, det vi har tilbudt Kristiansand kommune, det er jo en innovativ løsning i forhold til legionellaproblematikken.
Martin 07:46
Legionella. Det er en sexy problemstilling.
Arild 07:48
Ja, ikke veldig.
Martin 07:50
Men dere har gjort det spennende.
Arild 07:51
Vi har systemet vårt, som gjør at vi sparer energi og sparer tid. Og det er jo der de store fortjenestene ligger, samtidig som du har håndtert legionella.
Hva er legionella?
Martin 08:01
La oss ta ett steg tilbake for en softwaremann som meg. Jeg har jo hørt om legionella. Det er en sykdom man ikke vil få. Og så vet jeg at det er relatert til vann. Men mer enn det: Hva er legionella?
Morten 08:11
Det er en bakterie som er naturlig i alt jordsmonn og ferskvann. Hovedsakelig. Og den er med vannet inn fra det offentlige vannettet, og så kommer det inn i bygg, og der starter problemet. For der formerer den seg, hvis det er biofilm på innsiden av det interne rørnettet, og så vil den slippe ut. Og det er når du får den i store konsentrasjoner, at den er skummel. Og den har litt det samme sykdomsforløpet som korona.
Martin 08:39
Oi!
Morten 08:40
Det har vi jo veldig mange kjennskap til.
Martin 08:42
Ja, så man puster den inn?
Morten 08:43
Ja, det som er farlig, er at man puster inn aerosoler, altså vannstøv, og man får det på lungene. Det er en lungesykdom.
Martin 08:53
Men hvordan er det historisk? Hvordan har man håndtert den risikoen med legionella i bygg?
Arild 08:59
Det en normalt gjør, eller fra tidligere av, det er jo hetvannsspyling og kloring av dusjer, som er det mest brukte tiltaket. Så kom jo Apurgo med M3-løsningen, som i 2013 vart installert på Byåsen videregående skole som det første bygget. Og etter det har det begynt å gå litt fort. Så i år har vi over 300 anlegg rundt omkring i Norge.
Martin 09:20
Wow! Og dette er et norsk produkt, utviklet her i Trondheim.
Arild 09:22
Apurgo er et spinoff-selskap fra NTNU-miljøet.
Martin 09:26
Okay, wow.
Arild 09:27
Ja, det er det.
Martin 09:27
Hva betyr Apurgo?
Morten 09:29
Det betyr aqua purgo, er latinsk for rent vann.
Martin 09:32
Så det sørger for at vi får rent vann i kranene og i dusjene i formålsbygg. Men en ting jeg vet, er at en energikostnad som er relatert til legionella, er at vi må kjøre ganske høye temperaturer på tappevann. Det er det vannet som kommer ut av kranene våre, ikke det som går i varmeanlegg, fordi det dreper bakterien på et visst temperaturpunkt.
Arild 09:53
Ja, altså, du skal jo ha over 70 grader på tanken din for å ta bakterien. Installerer du Apurgo M3-system, så tar sølv- og kobberionene den jobben. Ergo så kan du senke temperaturen på varmtvannsberederen din og spare en hel del energi på å ikke varme det høyere enn kanskje 55 da.
Martin 10:10
Okay, så da kan du faktisk ta settpunktet på varmtvannsberederen fra 70 til 55.
Arild 10:15
Ja.
Martin 10:15
Fordi du har håndtert den risikoen med … Ja, nå må vi gå bort hit og ta en titt på denne Apurgo …
Arild 10:23
M3.
Martin 10:23
Jeg kaller det en boks, jeg. Hva kaller du det?
Arild 10:24
M3.
Martin 10:25
M3. Så det var en M2 og en M1?
Arild 10:28
Nei, nei.
Martin 10:28
Nei, begynte å hoppe rett på M3.
Arild 10:30
Ja, M3.
Martin 10:31
Okay, her har vi den. Kan du prøve å beskrive den her, Morten?
Morten 10:33
Beskrive den, ja. Det er en …
Martin 10:36
Jeg er ikke så konkret.
Morten 10:37
En liten stålkonstruksjon. Et lite stålhus som monteres på vanninntaket. Og oppi den stålboksen står det ei plastcelle, ei prosesscelle med sølv- og kobberplater. Fast metall.
Martin 10:52
Så her på venstre side er det vannet kommer inn. Hovedinntaket til bygningen kommer inn.
Arild 10:57
Ja.
Martin 10:57
Så jeg trenger en sånn. Og så på høyre side kommer det et rør ut igjen, og det er det som går ut i tappevannsnettverket …
Arild 11:04
Ut i bygget.
Martin 11:05
… på bygget, ut i bygget. Så har du da en … Hva er dette her? Er det 30 centimeter ganger …
Arild 11:09
Martin 11:10
Arild 11:11
Ja.
Martin 11:12
Og så inni her ligger sølvmyntene og kobberet.
Morten 11:16
Sølvplater og kobberplater.
Martin 11:19
Så vannet går gjennom de metallene.
Morten 11:21
Ja.
Martin 11:21
Og hvordan virker det til å minimere risikoen for legionella?
Morten 11:25
Det her styres jo av en software. Så det er en aktiv prosess. Systemet er koblet til vannmåleren på vanninntaket. Så da doserer en sølv- og kobberioner ut fra vannforbruket. Så hvis det ikke er forbruk, så doserer en heller ikke sølv og kobber.
Martin 11:45
Nei, så den tilpasser seg faktisk hvor mye vann som går gjennom.
Morten 11:48
Ja.
Martin 11:48
Men hvordan er det den doserer ut da?
Morten 11:50
Man setter strøm, spenning, på metallflatene. Og da vil ioner frigjøres til vannet.
Martin 12:00
Og hva gjør de ionene da med legionellabakterien som kanskje befinner seg i vannet?
Morten 12:05
Kobberionene, de bryter ned cellemembranen på bakterien, og så går sølv inn og ødelegger DNA-et til bakterien, så den ikke har mulighet til å formere seg videre, og dør da.
Martin 12:17
Så kobberet kommer inn og tar første defensive barriere, og så …
Morten 12:20
Tar huden.
Martin 12:21
Tar huden. Og så er det sølvet som kommer inn med kniven inn i hjertet.
Morten 12:24
Ja, riktig. Det er litt brutalt sagt, men greit.
Martin 12:28
Men fungerer det kun på … Er det andre positive bivirkninger med å få satt på plass Apurgo?
Arild 12:34
Med det systemet, som Morten sier, så overvåkes det her. Vi følger med alle våre bygg via vår portal, der vi også oppdager vannlekkasjer. Så …
Martin 12:44
Det nevnte hun Lena, for hun sa at de hadde funnet flere vannlekkasjer på kommunale bygg i Kristiansand.
Arild 12:49
I 2021 så ringte jo våre kunder og varslet om 10,5 millioner liter vann. I lekkasje.
Morten 12:55
I lekkasjevann.
Arild 12:57
Ja.
Martin 12:57
Så hvordan er det dere detekterer vannlekkasje i byggene?
Arild 13:00
Nei, vi måler jo vannet inn her, som er med og doserer sølv og kobber. Med det pulssignalet der oppi vårt system har vi kontroll på forbruket på bygget. Og går for eksempel alle byggene ned i null?
Martin 13:14
Nei.
Arild 13:15
Det ligger en grunnlast på bygget, så vet vi at her er det noen ting. Men det kan jo være alt ifra et sted som renner, en kran som står og drypper littegranne, ikke sant? Du ser det: Her er det et kontinuerlig forbruk. Vi har også oppdaget at det er en del kjølemaskiner som får klikk, og så står de bare og renner i bypass og rett i avløpet. Og det er utrolige mengder vann som går rett i sluk da.
Martin 13:35
Men dere har en egen skyportal, hvor man kan få en oversikt over alle …
Arild 13:40
Alle sine bygg. Og så kjøper du et sånt system, så får du en plass i vår portal. Og du får også innlogging på den, så du kan sitte og følge med alle dine bygg.
Morten 13:48
Vi kan ta et lite kort regneeksempel, bare for å illustrere hvor mye vann som faktisk står.
Martin 13:53
Ja!
Morten 13:53
For hvis man har, la oss nå si at man har to eller tre toaletter som står og renner på et bygg. Så da sier vi at det går 0,15 liter per sekund, altså 1,5 desiliter, og så ganger man det med 3600. Da har man liter i timen, som er 540.
Martin 14:12
På tre toaletter?
Morten 14:14
Ja.
Martin 14:15
Oi!
Morten 14:15
Og så ganger man det med 24 timer, som er et døgn. Da har du 13 kubikk, altså 13 000 liter vann. Så sier vi at hvis det her får stå i en måned, la oss si at den står i 30 dager, så er det 388 000 liter vann. Og hvis du da, sånn som i Trondheim for eksempel, så er vann- og avløpsprisen 29 kroner totalt, cirka.
Martin 14:36
Ja. Da har vi 388 kubikk med vann på disse tre toalettene på en måned. Vi ganger det med 29 kroner.
Morten 14:44
11 000 kroner, ja, koster det …
Martin 14:48
I måneden.
Morten 14:48
De to toalettene, i måneden.
Martin 14:49
I måneden. Og det kan jo fort stå i lengre tid hvis man ikke har måling og overvåking.
Morten 14:55
Vi har jo et bygg hvor de ikke har funnet sånne toalettlekkasjer, som har stått et helt år. Der gikk det 0,17 liter i snitt gjennom et helt år. 1,5 millioner liter vann.
Martin 15:08
Så det er både deteksjon av vannlekkasje, men også at vi kan håndtere legionellarisikoen på den måten, og da kan redusere temperaturen i varmtvannsberederne våre. Kjempekult!
Morten 15:20
Ja, så er det jo, som Arild nevnte her nå, at du slipper jo kloring. Kloring av dusjhodet for å håndtere dette her med legionella. Og vi kan ta eksempel Scandic Hotel, som har redusert 150 til 200 driftstimer i året.
Martin 15:35
For da hadde de årlig gått rundt i alle hotellrom og kloret dusjhodene.
Morten 15:40
Ja, så, fire ganger i året.
Martin 15:41
Fire ganger i året.
Morten 15:42
Ja, så kan de heller bruke en time på service i året på den her.
Martin 15:46
Og da skrur man opp lokket på den Apurgo-boksen, M3, og heller inn sølvskrinet.
Morten 15:51
Nei, da får man tilsendt en ferdig prosesscelle av oss. Så sender man den gamle tilbake, og så gjør vi servicen lokalt i Trondheim.
Martin 15:59
Og så kan du gjenbruke det sølvet.
Morten 16:01
Ja.
Martin 16:02
For det er rent sølv og rent kobber som ligger oppi her. Utrolig kult! Utrolig spennende eiendomsteknologi, og håndfast, men også digitalt. Lykke til videre på Jobb Smartere.
Morten 16:11
Takk skal du ha.
N3 Smart og Christer Eskedal har med seg en robot!
Martin 16:12
Og selvfølgelig er det en robot på Jobb Smartere-dagene. Christer Eskedal fra N3 Smart. Dette her må jo være en Roborock på steroider. Hva slags robot er det vi ser på her?
Vi får møte Whiz fra SoftBank Robotics
Christer 16:22
Du, dette er en Whiz fra SoftBank, og det er en autonom eller selvgående robot. Det er veldig festlig, og vi har brukt den mye her i dag. Den er fra Boss Europe. Og det morsomme med den her er at du forhåndsinnstiller enten faste løyper hvor den går, eller innenfor et parameter hvor den skal gå fast. Så du kan lage dine egne løyper, inntil seks ulike, basert på behov.
Og når du har lagret det, så er det bare å trykke i gang. Skulle ikke det være nok, så har du et parameter, så du kan sette opp en hel etasje. Det er parameter i etasjen, og så går den akkurat som en robotstøvsuger og tar alt der.
Martin 16:58
Men jeg har jo en Roborock S7 hjemme som tar leiligheten ganske okay. Sliter litt med dørstokker. Men den her er jo en halvmeter høy, og en god del bredere og videre enn den. Så den her har mye større kapasitet enn min hjemmerobot.
Christer 17:14
Den her har mye større kapasitet, og her kan du komme opp i små gymsaler. Og den her kan du holde gående i et par, tre timer. Og selvfølgelig, de robotstøvsugerne du har hjemme er gode. Dette er en helt annen kvalitet.
Martin 17:24
Den er såpass god, robust og selvstendig at den faktisk sparer tid og penger.
Christer 17:30
Den her sparer mye tid og penger. Og fordelen da? Den er superenkel å starte, superenkel å sette opp. Det er veldig lett å lade, så den jobben en person skal gjøre, går veldig fort, og det er veldig fleksibelt og enkelt.
Martin 17:41
Men jeg ser jeg kan også løfte opp et håndtak her nå, så kan jeg dra den rundt selv.
Christer 17:44
Ja, og det er fordi, hvis du skal lage en løype, så drar du den opp, og så går du løypa. Så husker roboten nøyaktig hvor du har gått.
Martin 17:52
Så jeg kan bli robottrener?
Christer 17:53
Du kan bli robottrener. Og det som er moro da: Kommer det hindringer i veien, så sier den fra, da piper den og forteller at nå må noen flytte seg. Hvis ikke de flytter seg, så forsøker den å finne veien rundt selv. Så det er en relativt smart robot.
Martin 18:06
Men SoftBank, det kjenner vi jo igjen fra de som investerte i WeWork og AutoStore og Oda. Er ikke det et investeringsfirma fra Japan?
Christer 18:15
Ja, eller det er også et selskap som driver med denne typen roboter. Så de har nok investert i mye, og de er store.
Martin 18:21
Men det er samme selskap som også driver med store teknologiinvesteringer.
Christer 18:24
Ja, det er også samme selskap, så vidt jeg vet. Så det er veldig moro. Og de har jo kommet et godt stykke på vei, selv om dette er en maskin som har vært i markedet ganske lenge. Den er populær.
Martin 18:32
De er flinke på roboter i Japan.
Christer 18:34
De er flinke på roboter i Japan. Men det er det som er moro for oss da. Vi jobber jo i N3, og den her har mye selvstyring, og den gir mye informasjon. Vi putter jo våre sensorer på både denne og alle andre typer maskiner. For det finnes jo dusinvis, hundrevis av roboter nå.
Martin 18:48
For her oppe på toppen av roboten ser jeg en sånn N3-sensor også. Hva er det den måler? Hva gjør den da?
Christer 18:54
Den måler aktiviteten, som du får opp i en portal. Og vår gevinst, det er at vi er leverandøruavhengige og merkeuavhengige. Så i stedet for at du skal inn på ti ulike portalløsninger, så kan du gå inn hos oss og få oversikt over alle maskinene du har, til enhver tid.
Martin 19:08
For N3 lager en programvareløsning for renholdsarbeidet, til å optimalisere og kartlegge og dokumentere renholdsjobbene?
Christer 19:19
Ja. Det vil si bruken av roboter. Vi måler ikke mennesker, vi måler kun bruken av maskinpark. For greia er at roboter er kommet for å bli. Og det vi ser, er at alle gulvvaskemaskiner som selges i Norge og Sverige, det er cirka 250 000 i året, bruksfrekvensen på dem ligger på cirka 17 til 20 prosent av forventet tid.
Og da hjelper vi til med å dokumentere: Hva er faktisk brukt tid opp mot planlagt tid? Og da hjelper det jo kundene til å utnytte eksisterende maskinpark bedre. Og da er roboter veldig interessant, for de er jo selvgående og kan brukes mer uten at ressurser må involveres.
Martin 19:52
Jeg var på Sundvolden Hotel, et historisk og godt kjent hotell i Norge, ved Tyrifjorden, for to uker siden. Og han Tord, som er hotellsjef og direktør der, han er jo utrolig fremoverlent, veldig opptatt av eiendomsteknologi og effektivisering av driften. Han har jo gått til innkjøp av, jeg vet ikke hvor mange, titalls, 50, 60 Roborock-støvsugere. Så i hver etasje er det en sånn robotstøvsuger, og hver renholdsarbeider har med seg en sånn inn når de forbereder rommene, og bruker den som støvsuger.
Men utfordringen hans er at kapasiteten på disse er ganske liten, og dette er jo ment for hjemmebruk. Så det er mye frustrasjon, vet jeg, med det å bruke et konsumentprodukt i driften av hotellet. Ville ikke dette vært en god løsning for Tord?
Christer 20:39
Dette hadde vært en mye bedre løsning. Ja, du kan bruke robotstøvsugere, men da må det være små arealer. For batterikapasiteten her er jo fort det tredobbelte, firedobbelte, så …
Martin 20:47
Men den kjører tilbake og lader seg selv når den er tom?
Christer 20:49
Den her har en startplass. Der har du en QR-kode på veggen. Du starter den derfra ved å trykke på en knapp og velger hvor den skal gå. Så går den av seg selv og kommer, som du sier, tilbake når den er ferdig. Enkelt og greit.
Martin 20:59
Og kan lade der også.
Christer 21:00
Da kan den også lade der, og sette opp ladesonen. Her er det veldig enkelt: Du bare tar ut batteriet, så fester du din egen container ved siden av, så det er superlett. Så kan du ha to batterier, så hvis du bare bytter batteri, så får du jo dobbelt kapasitet. Så den her kan gå egentlig nesten en hel arbeidsdag.
Martin 21:12
Ja, så renholdsarbeidere har nå egentlig blitt robotbetjenere, som går rundt og har sin flåte med roboter som de passer på og tar med inn til neste område de skal jobbe i.
Christer 21:22
Ja, det er helt riktig.
Martin 21:23
Hvor mange … Nå er vi jo på Norsk Kommunalteknisk Forening sin samling. Er det mange kommuner som har tatt i bruk roboten?
Christer 21:30
Du, det er en del. Veldig mange av de store kommunene har begynt. Så det er, hva skal jeg si? Jeg vil ikke si mange, men de store går foran. Og vi merket jo nå, når vi hadde den her med oss for å vise litt fram og også reklamere for oss, at interessen er stor. Folk har gått rundt og filmet når den har kjørt rundt her. Så veldig mange har lyst til å komme dit. Men det er jo en større investering enn robotstøvsugere.
Du kan få maskiner fra kanskje 50 000 til en million kroner. Så man må se på: Hva er behovet? Hvordan ser bygget ut? Hva er utformingen? Hva skal man faktisk ha roboten til å gjøre? Og der er Boss veldig flinke, for de går inn og analyserer rett og slett bruksområdet og byggets utforming og struktur, for å hjelpe kunden til å få helt riktig robot.
Martin 22:12
Supert! Takk skal du ha, Christer.
Christer 22:14
Bare hyggelig.
Martin 22:14
Det ble god lunsj.
Christer 22:15
Takk, takk.
Vi har lønsj med sjefen selv, Odd Reitan
Martin 22:16
Årets Jobb Smartere-konferanse er som sagt på et ærverdig hotell. Et viktig hotell som har vært gjennom en imponerende oppussing. Og jeg sitter jo med sjefen selv, eieren, Odd Reitan. Utrolig gøy å være tilbake med Norsk Kommunalteknisk Forening her på Britannia.
Odd 22:35
Hyggelig! Dere er veldig velkommen.
Martin 22:38
Det er jo oppussingsprosjektet som dere har vært gjennom. Nå er det noen år siden det ble ferdig, men det var jo et lidenskapsprosjekt de luxe.
Odd 22:47
Absolutt. Det var jo en drøm som jeg har hatt siden jeg var 16 år. Så var det plutselig ganske mye å pusse opp da. Men det gjorde jeg jo med glede, selv om det selvfølgelig ble såpass tung investering at det kan påregnes en stund før det får payback. Så det er mye hjertekapital inn i det bygget her da. Men altså, hvis du ser bygget utenfra, så ser du at det er jo like mye kunst som det er et bygg, vet du. Det er et kunstverk, så det er verdt det da, for å si det sånn.
Martin 23:19
Men det er også et bygg hvor det er investert i eiendomsteknologi og nye smarte løsninger på en estetisk god måte. Jeg vet at en ting som var veldig viktig for deg, var å sørge for at når man skrur av lysene på hotellrommene, så skal det være ordentlig avskrudd.
Odd 23:34
Ja, ja, det må være, og så må det være enkelt å gjøre det. Og det å si ifra til folk om å gjøre ting enkelt er ikke bare bare. Så det ble ikke helt sånn enkelt som jeg så for meg til å begynne med, for det ble en del sånn kødd med det. Du trykker på en knapp, og så går persiennene ned i stedet for lyset på. Så det var en del sånn i startfasen, men nå ser det ut som det der funker bra da. Så det er om å gjøre å lage sånne ting slik at det gjør livet lettere for folk, og ikke tungvintere.
Martin 24:05
Jeg tror vi alle er enige om at brukeropplevelsen, om det er drifter eller gjest eller forvalter av bygg, er utrolig viktig for eiendomsteknologi.
Odd 24:12
Ja, det er så mye mer viktig enn folk tenker over, tror jeg da. Man gjør mer ut av det, for det er jo det som er hele poenget. Du skal gjøre livet bra for folk og ikke komplisert. Men det hjelper på, og det blir jo bedre. Og så skjønner jo alle etter hvert at det er de som er påvirket da.
Martin 24:31
Ja, det er lunsj her på Britannia. Tusen takk for at du har satt en fin ramme rundt Norsk Kommunalteknisk Forening sin samling, og at du kan bidra til god eiendomsteknologi også.
Odd 24:42
Bare hyggelig!
Bærum kommune har en egen filosofi for å evaluere PropTech
Martin 24:43
Vi er på tampen av dag én, og det som har overrasket meg, er egentlig hvor innovative og fremoverlente norske kommuner er, både på bruk av eiendomsteknologi, men også metodikken for hvordan man evaluerer og tester ut. Og en kommune som har kommet veldig langt, er Bærum kommune. Jeg står nå her med Vigdis Hadler, og du har en ganske lang tittel, så kanskje du kan si arbeidstittelen din i Bærum kommune selv?
Vigdis Hadler har en lang stillingstittel!
Vigdis 25:06
Absolutt. Hallo, hallo! Jeg heter Vigdis Hadler. Jeg er avdelingsleder på digitalisering og sikkerhet i bygg, kompetanse og utvikling hos Bærum kommune Eiendom.
Martin 25:15
Her har du i dag presentert et rammeverk for innovasjon, og du er programleder for Smarte bygg.
Vigdis 25:20
Korrekt. Smarte bygg for fremtidens tjenester har vi kalt det.
Martin 25:23
Og der har dere faktisk utviklet en egen filosofi for hvordan man kommer med innovasjon i kommunen. Og spesielt hvordan man tar i bruk eiendomsteknologi, som jeg tror er like mye overførbart til privat sektor. Fortell litt om den filosofien.
Vigdis 25:37
Ja, kjempespennende! Både jeg og de som startet det programmet en gang i tiden, vi har IT-bakgrunn, så det her har mange greiner ned til agil utvikling. Og vi har rett og slett prøvd å få den her fail fast-filosofien inn i smartere eiendomsdrift på byggene våre. Sånn at vi har sagt at alle, både innbyggere og ansatte i Bærum kommune Eiendom, får lov til å komme med forslag til såkalte hypoteser, som vi skriver ned på helt enkle hypotesekort.
Og da sitter vi i workshops på rom, og så skriver vi med penn og papir, med noen enkle setninger på et kort: Hva vi ønsker å teste, om innsatsen er relativt høy eller lav, om det har noen avhengigheter. Og så sier vi noen ting om akseptkriterier og gevinster vi ønsker skal være til stede.
Martin 26:29
Så på baksiden av dette kortet definerer man også: Hva er suksesskriteriene?
Vigdis 26:35
Korrekt.
Martin 26:35
Hvordan skal vi akseptere at vi går fra pilot inn til vanlig bruk etterpå?
Vigdis 26:40
Riktig.
Martin 26:41
Men det er også en veldig tydelig økonomisk ramme og tidsramme for å sette i gang et innovasjonsprosjekt.
Vigdis 26:46
Stemmer. Vi er jo en kommune, så vi har strenge innkjøpsregler. Sånn skal det være. Det er bra, og det er vi glad i, for det gjør at innkjøpene blir korrekte. Men det vil si at hvis vi går over 100 000 i innkjøp, så må vi ut på offentlig anskaffelse. Da blir prosessen for tidkrevende for oss, og vi har sagt at et kriterium for Smarte bygg var at det må være under 100 000 kroner i innkjøp. For at vi da enkelt skal kunne teste enten teknologien eller sensorikken eller hva det skulle være, på en liten del av eiendomsmassen vår, og komme med en tydelig anbefaling.
Martin 27:15
Og det skal helst skje innen seks til tolv måneder.
Vigdis 27:18
Korrekt. Det er drømmen.
Martin 27:20
Du nevnte agil utvikling. Jeg har også en softwarebakgrunn og har fått en kjærlighet for bygg. Og det kjenner jeg veldig godt igjen fra hvordan vi skriver brukerhistorier i softwareutvikling. Da definerer vi: Okei, hva vil vi prøve å oppnå? Hvilket problem prøver vi å løse for brukeren? Men også: Når vi er ferdig utviklet, hva er akseptkriteriene? Det er veldig kult at dere har tatt den metodologien inn i hvordan man evaluerer eiendomsteknologi.
Vigdis 27:47
Ja, og vi er veldig glad i det. Og vi er faktisk veldig glad i piloter som feiler også. For da vet vi at her er det noen som har hatt klokketro på en løsning. Så mye tro at man har foreslått det for oss og brukt et par timer i workshop på å sette det ut i livet. Og alternativet hadde vært å gå rett til driften og ta det på storskala med en gang. Så vi vet at når en pilot feiler, så har vi spart masse penger.
Og det er innbyggerpenger, skattepenger, som vi ønsker å bruke på de svakeste i samfunnet, som trenger det mest. Vi har masse eldre, vi har masse barn, vi har masse … Vi skal liksom ta vare på dem. Så det er sånne ting jeg virkelig brenner for: det å bruke pengene riktig i kommunen. Og det mener jeg det her er et viktig steg i riktig retning på.
Martin 28:28
Så hvor mange av disse Smarte bygg-pilotprosjektene har dere gjennomført?
Vigdis 28:32
Jeg har ikke tall på det siste, men det er nærmere 20 enn 10.
Martin 28:36
Okei!
Vigdis 28:37
Ja, så det er ganske mange.
Martin 28:38
Dere har kjørt denne prosessen flere ganger nå.
Vigdis 28:39
Ja.
Martin 28:40
Og kan du gi et konkret eksempel? Hva har dere kunnet evaluere, og hva har dere lykkes med? Og kanskje hva har dere feilet med?
Vigdis 28:46
Ja, la meg ta en vi lyktes med først. Det var en renholdspilot hvor vi fikk satt opp sensorikk på dører og møterom på en barneskole, slik at renholder fikk et digitalt kart over området sitt for å rengjøre, og også sanntidsdata om når rommet hadde vært i bruk sist. Det førte til at renholder kunne prioritere arbeidsdagen sin på en enklere måte og kunne dokumentere gjennomført renhold. Og det ble mye enklere for oss å sette inn vikar i tilfelle sykdom.
Og vi så også i det programmet her at renholder direkte kunne få sånne små opplæringsvideoer. Så hvis man er usikker på en type gulvunderlag, for eksempel, og type kjemikaliebruk og sånt, så hadde man e-læring direkte inn i plattformen.
Her har vi en tidsbesparelse på 45 minutter på dem per uke i gjennomsnitt, på de 3000 kvadratmeterne vi testet det på. Og i Bærum kommune har vi totalt 285 000 kvadratmeter med skolebygg, så her er den potensielle tidsbesparelsen stor. Og den tiden vet vi at vi kan bruke på periodisk renhold og på kompetanseheving. Og ikke minst vet vi at renholderne er våre øyne ute på bygget. De kan bruke ekstra tid til å melde inn avvik til driftsavdelingen og andre typer ting som vil komme byggene våre til gode. Så vi vet at den tiden vil bli vel anvendt, og vil i ytterste konsekvens føre til lengre livstid, bruk, av byggene våre.
Martin 30:12
Så denne piloten har kostet under 100 000 å gjennomføre, med sensorikk og den digitale plattformen.
Vigdis 30:18
Ja.
Martin 30:18
Og den tilfredsstilte da rett og slett disse akseptkriteriene.
Vigdis 30:22
Korrekt.
Martin 30:22
Og nå kunne den gå videre ut til større utrulling.
Vigdis 30:24
Da går vi tilbake med en klar anbefaling til eieren av området. Og så sier vi: Her mener vi … Jeg setter opp et business case, rett og slett. Og så sier vi: Her mener vi at besparelsen er såpass stor og god at her må man vurdere en større anskaffelse. Men da gir Smarte bygg fra seg den anbefalingen til en eier på renholdsavdelingen, som da må bruke det resultatet, kan du si, i en argumentasjon på sitt eget ledernivå.
Martin 30:51
Kan du gi et eksempel på et prosjekt som viser at her var det ikke hensiktsmessig å fortsette? Eller en fail fast.
Vigdis 30:58
Ja, vi har en fail fast, og det har vi på en rengjøringsrobot som vi ønsket å sette på et bo- og behandlingssenter. Og det gledet de seg veldig til, fordi renholderne der hadde en utfordrende hverdag. Og den roboten ble levert i riktig etasje, og alt var fine and dandy, helt til den ikke taklet å gå over dørterskelen.
Martin 31:17
Oi!
Vigdis 31:17
Ja. Så den piloten … Det var en rengjøringsrobot som gikk to meter fram, og så snudde den og kjørte inn i heisveggen. Og så måtte vi rett og slett avslutte piloten på det bygget.
Martin 31:28
Tusen, tusen takk for praten, og så får du kose deg på festmiddagen i dag, hvor vi skal feire innovasjon og teknologi i kommunal sektor.
Vigdis 31:35
Fantastisk! Mange takk selv. Jeg gleder meg til å høre podkasten din.
Tork har en egen IoT-satsing for å gjøre renhold behovsdrevet
Martin 31:38
Vi er halvveis gjennom dag to her på Jobb Smartere. Jeg har kommet bort til et merke som jeg tror alle kjenner til, Tork-boden. Men Tork er jo mye mer enn toalettpapir og såpe og håndtørkepapir. Det er også blitt et IoT-selskap, har nå fått sensorikk inn i renholdsfaget. Jeg står her med Nina-Monica Johnsen fra Essity. Dette er eiendomsteknologisatsingen til Tork.
Nina-Monica Johnsen forteller oss om Tork sin løsning
Nina 32:06
Det er innenfor renhold, rett og slett. Ja, så det er jo at vi skal hjelpe folk med å gå over til datastyrt renhold, behovsrettet. Altså, man skal gå vekk fra rutinerenhold til behovsrettet renhold.
Martin 32:18
Det er jo det vi vil prøve å få til på alle områdene innenfor drift og forvaltning av bygg, at vi går til behovsstyrt. Vi skal ikke ventilere, vi skal ikke varme, vi skal ikke kjøle, vi skal ikke fylle på såpe hvis det ikke er behov.
Nina 32:29
Nei, helt enig.
Martin 32:31
Og nå har jo tydeligvis IoT og sensorikk kommet inn i renholdsfagene også. Og her har du mange kule duppeditter, Nina.
Nina 32:39
Ja, da har vi litt forskjellig. Det er først og fremst å si at du er nødt til å ha Tork-dispensere for at selve sensorikken i dispenserverdenen skal fungere. Så da har vi sensorer som du kan bruke på søppelbøtter, sånn at du skal vite når tid du må tømme.
Martin 32:56
Så det er den første sensoren her nå, som du monterer på toppen av søppelbøtta. Og da sjekker den fyllingsgraden på søpla på et baderom eller rundt omkring i fellesarealer her.
Nina 33:07
Ja, der du har Tork-søppelbøtter.
Martin 33:09
Og her er det ikke noe kabler.
Nina 33:11
Nei.
Martin 33:11
Så det er batterioperert. Og hvor lenge varer batteriene på en slik en?
Nina 33:16
De skal i prinsippet vare opptil fem år.
Martin 33:19
Wow!
Nina 33:19
Men det kommer litt an på bruken.
Martin 33:23
Hvor mye søppel man har.
Nina 33:24
Ja. Selvfølgelig.
Martin 33:26
Så, og så har du …
Nina 33:27
Og så har vi en annen type sensor som vi putter inn i håndtørkedispenserne og toalettdispenserne, sånn at du skal vite når tid du er nødt til å fylle på.
Martin 33:37
Det er det mest frustrerende når man går inn på et offentlig toalett, og så finner man at det ikke er noe mer toalettpapir igjen.
Nina 33:42
Ja, ja, det er jo skrekken for de fleste mennesker.
Martin 33:45
Det problemet er nå løst med en sensor. Så den plasserer vi på innsiden av …
Nina 33:50
Den plasserer vi bak i. Så det er ikke noe som du som kunde vil se. Eller, altså, renholderne skal ikke se disse sensorene, for det er jo skjulte ting da. Så den bare måler nivåene. Og så har vi gullroten. Den trenger du egentlig ikke å ha tørkedispenser på, for denne her er personteller.
Martin 34:07
Wow!
Nina 34:08
Da har vi forskjellige. Nå har jeg kun med meg denne ene, som er takmontert da. Så har vi også sidemontert, og vi har frontmontert. Og det som er unikt med våre persontellere, er at de registrerer på varme. Så hvis det kommer flere mennesker samtidig, så vil den kunne skille hvor mange personer som faktisk …
Martin 34:26
Så det er ikke bare en sånn dørteller hvor det bare bryter, så hvis det er tre mennesker som kommer samtidig, så teller den bare én person. Men her ser den faktisk unikt per person.
Nina 34:34
Ja.
Martin 34:34
Og den er også batterioperert?
Nina 34:38
Jada, det er det.
Martin 34:39
Wow!
Nina 34:39
Så ja, renholderne får beskjed ned på … Du kan få det på mobiltelefon, du kan ha det på en pad. Det er selvfølgelig datamaskin, og det er ganske live data. Det er opptil fire minutters forsinkelse fra noe skjer til du har det nede. Så …
Martin 34:54
Ja, for hvor sender de sensorene her dataen?
Nina 34:56
De sender opp til en gateway da, eller en ruter. Og så går jo det opp i en sky, og så kommer det ned på …
Martin 35:03
Og da har renholderne tilgang til sitt Tork-dashboard? Eller Essity-dashboard. Hvor de kan se alle toalettpapirdispenserne, alle tørkepapirdispenserne, alle søppelbøttene.
Nina 35:16
Og såpe.
Martin 35:17
Og såpe! Hvordan måler dere hvor mye såpe som er igjen da?
Nina 35:20
Det er, den sitter da inne i selve innmaten, så det er ikke en sånn som du kan se fysisk. Der er det selve innmaten, og sensoren sitter inni der da, og da måler den antall doseringer som er …
Martin 35:33
Blir sendt ut.
Nina 35:33
Ja, så du skal ikke ha tom såpedispenser heller.
Martin 35:36
Nå er renholdsfagene blitt ordentlig datadrevet, så man kan vite akkurat hvor man skal gå og når, og hvordan man prioriterer.
Nina 35:42
Ja, og det som, altså, jeg ser det at jeg hjelper kunder med å frigjøre masse tid. At de ikke skal bruke unødvendig tid på å sjekke dispenserne. Jeg har kunder som sparer hundrevis av timer, gjerne i måneden.
Martin 35:56
Wow!
Nina 35:56
Kommer selvfølgelig an på hvor mange dispensere man har. Men du skal kun gå der når det er behov for å gå der, og da kan de heller bruke den tiden sin til å høyne kvaliteten på det de faktisk skal gjøre. Og det er å gjøre det rent.
Martin 36:07
Jeg så du hadde Nordhordland helsehus her som en kunde. Så hvis jeg er en renholder og kommer på jobb om morgenen, hva er det første jeg gjør da?
Nina 36:14
Da logger jeg meg inn. Og så velger jeg min …
Martin 36:17
På en pad eller på en PC, eller noe sånt?
Nina 36:18
De har en pad da, som de har på trallen sin. Ja, så logger jeg meg inn på trallen min, og det første jeg får beskjed om, det er selvfølgelig å velge min rute. Og det første jeg får beskjed om, det er nøyaktig hva jeg trenger å ha med meg på trallen min. Hvor mange toalettruller jeg trenger med meg, hvor mange håndtørkere, og eventuelt såper og hånddesinfeksjoner. Så jeg trenger kun å ta med meg på trallen det jeg absolutt trenger, i stedet for å gå rundt med disse trallene som du har med deg, som har halve verden på.
Så du skal slippe å gå tilbake til renholdssentralen din. Så her får du vite nøyaktig, så du er i forkant på hva som venter deg når du kommer på jobb. Du får også vite nøyaktig hvor du skal begynne arbeidsdagen din. Og …
Martin 36:55
Da prioriterer du i forhold til det rommet eller det området som har hatt belegg.
Nina 36:59
Ja. Altså, systemet forteller deg nøyaktig hvor menneskene har vært siden du var på jobb sist. Og jeg pleier å si det sånn: I dag så går du liksom den vanlige rutinen, sant? Du går fra A til Å hver eneste dag. Du gjør den samme jobben hver eneste dag. Mens når du får på sensorikk, så begynner du gjerne på nye steder hver eneste dag. Så i stedet for å gå i den vanlige ruten, så begynner du å gå litt mer sånn i bølger. Det vil si at, altså, du …
Martin 37:23
Og for lytterne nå: Nina gjør noen ganske fine dansemoves her, for å vise at nå har vi gått fra en veldig statisk, gjentagende rute til en mer dynamisk, bevegelig. Litt salsabevegelse, Nina?
Nina 37:33
Ja, ja, ja. Kanskje det er det vi skal kalle det? Ja, neida. Så du går egentlig i prinsippet etter menneskene når du gjør rent, og det er jo ganske riktig. Så dersom det ikke har vært bevegelse, da skal ikke du bruke tiden din, og ergo så tar du mer vare på bygget, samt at du unngår unødvendig renhold. Og det …
Martin 37:49
Og da, hvis jeg nå kommer inn på et baderom eller toalett og fyller opp såpe, bytter toalettruller og tørkepapir, må jeg da nullstille sensoren selv, eller skjer det automatisk?
Nina 38:02
Den skjer helt … De lever sitt eget liv.
Martin 38:04
Ja. Men hvis jeg skal si at jeg har vasket … Okei, i forhold til mennesketelleren da: Så går jeg inn på et toalett. Må jeg da kvittere at nå har jeg vasket her?
Nina 38:11
Ja, når du er ferdig å vaske, så trykker du bare på en liten runding. Så er det gjort. Så nullstiller telleren seg igjen, og så begynner den å telle på nytt igjen for deg.
Martin 38:20
Så styringsverktøyet som vi har på trallen, den iPaden vi har på trallen, er da sømløst integrert med sensorikken og tellingen, så alt blir nullstilt. Du trenger ikke å tenke på hvordan egentlig alt dette fungerer.
Nina 38:31
Den forteller nøyaktig hvor du skal jobbe.
Martin 38:33
Vi er jo veldig glad i åpne API-er i Praktisk PropTech, og at dataen ikke skal være i lukkede silosystemer, men også kunne brukes i andre øyemed. Og spesielt den mennesketelleren er jo like mye verdifull for drift, ventilasjon og andre aspekter av bygg. Hvor lett er det å hente ut denne dataen fra Essity-plattformen?
Nina 38:50
Nei, altså, det er jo selvfølgelig … Du må jo ha en … Du får en sånn tilgangsnøkkel da. Sant, så ja, så er det oppe og går.
Martin 38:56
Så dere har åpne API-er?
Nina 38:57
Ja.
Martin 38:57
Åh, nå vet jeg at Tommy blir veldig glad. Tommy, dette her må du se på. Se om kanskje vi kan bruke det på PropTech Bergen, som en renholdsløsning og mennesketeller.
Nina 39:07
Og jeg bor jo i Bergen, så det …
Martin 39:09
Har du vært innom Krokatjønnveien 11C, oppe ved Angarde? Der er PropTech Bergen. Det er testarena for eiendomsteknologi. Jeg vet det er veldig lite på renhold, så kanskje dette her er en utfordring til Tommy om å ta kontakt med Nina, invitere opp, og så ser vi om vi får kjørt en test der også.
Nina 39:25
Ja, det var hyggelig.
Martin 39:27
Utrolig kult! Tusen takk for praten. Lykke til! Dette her er det kuleste jeg har sett innenfor renholdsfagene. Det er gøy at eiendomsteknologi sprer seg inn til flere områder av de som drifter og tar vare på byggene våre.
Nina 39:38
Ja, det er artig.
Martin 39:39
Tusen takk, Nina.
Nina 39:40
Hyggelig.
Snøsmelteanlegg!
Martin 39:41
Snøsmelteanlegg er noe kanskje mange har et forhold til, eller kanskje ikke. Men to som er lidenskapelig opptatt av å sørge for at snøsmelteanleggene i Norge fungerer som de skal, er Hanne Torp Nilsen og Kjetil Hansen fra Guard Automation, som nå vil sørge for at snøsmelteanleggene rundt omkring i Norge skal fungere som de skal. Stemmer det, Kjetil?
Kjetil 40:02
Det er helt korrekt.
Hanne Torp Nilsen og Kjetil Hansen vil ikke at vi ikke sløser med energi i vinter
Martin 40:02
Hva er løsningen dere nå har lansert, og hvordan skal dette hjelpe oss til å sørge for at vi ikke sløser energi på snøsmelting?
Kjetil 40:08
Ja, i utgangspunktet så er det jo en intelligent tilnærming til snøsmelting, for å si det sånn. Vi benytter en integrasjon mot Meteorologisk institutt, hvor vi da henter inn nåværende … Hva heter det nå?
Hanne 40:25
Nåværende og fremtidige værdata. Høyoppløselig.
Kjetil 40:27
Ja, og så i tillegg til det, så er det selvfølgelig nøyaktig lokasjon og en digital tvilling. Basert på det vil skytjenesten komme med en anbefaling til et pådrag som skal bidra til å gjøre anlegget energieffektivt, og smelte snøen når det er behov for det, og ikke at det skal stå på hele tiden.
Martin 40:49
Unødvendig. Løsningen heter Guard Street Smart.
Hanne 40:52
Yes, jo.
Martin 40:53
Det er et kult produktnavn. Men tradisjonelt i Praktisk PropTech så er vi ganske giret når det gjelder sensorikk og IoT. Men nå har det faktisk gått andre veien, for den er sensorløs.
Hanne 41:03
Yes, den er sensorløs, og vi benytter prediksjon, og vi har laget en algoritme som vi har fått hjelp av en astrofysiker til å utvikle.
Martin 41:12
Oi!
Hanne 41:12
Så sammen med høyoppløselige værdata og de termodynamiske egenskapene til det anlegget som vi skal regulere, så klarer vi å se frem i tid, opptil 48 timer, hvordan systemet best skal reguleres på en energieffektiv måte. Vi holder hele tiden en oversikt over hvor mye energi som er lagret i bakken. Siden det har vært mye sol da, så klarer vi å estimere det, av hvilken temperatur det har.
Og da i forhold til hvor mye pådrag, som vi sier da, 0 til 100, som skal ut i bakken basert på fremtidig vær. Skal det bli kaldt? Skal det ikke bli kaldt? Skal det komme mye sol dagen etterpå, så trenger vi ikke tilføre så mye energi.
Martin 41:47
Jeg kunne veldig lite om snøsmelteanlegg for fire år siden, da jeg kom inn i denne bransjen. Men jeg har nå lært meg de typiske kjennetegnene, når man går nedover gaten, til å gjenkjenne et snøsmelteanlegg. Men Hanne, back to basics nå: Hva er snøsmelteanlegg, og hvordan fungerer det, og hva er de tradisjonelle komponentene?
Hanne 42:05
Det er jo ofte sensorbasert, som vi også hadde i vår portefølje tidligere, som er nedgravd i bakken. Og de blir jo ofte ødelagt, og det er vanskelig å erstatte dem.
Martin 42:15
Den tradisjonelle måten å drive med snøsmelteanlegg er kanskje at man har en manuell bryter?
Hanne 42:19
Ja, det er stort sett av og på. Og så er det full guffe, og det bruker veldig mye energi.
Martin 42:24
For da er det enten elektriske varmekabler under fortau eller parkeringsplasser eller i trapper. Eller at det er …
Hanne 42:32
Fjernvarme.
Martin 42:33
Fjernvarme. Varm væske som går igjennom. Jeg husker det var en reportasje fra NRK eller TV 2 for et par år siden, hvor de prøvde å belyse det aspektet rundt feilstyring av snøsmelteanlegg. Da hadde de tatt med Erna Solberg opp i et helikopter med varmekamera og fløy over Oslo. Og så så de hvor mange fortau og områder som var oppvarmet.
Og så kommer Erna med en sånn pekefinger: «Ja, her sløser vi veldig mye energi. Dette er ikke bra. Vi må ha bedre kontroll på disse snøsmelteanleggene. Midt på sommeren trenger vi ikke å ha disse her på.» Og så to sekunder senere flyr de over Stortinget, og så er det glorødt på det kameraet.
Hanne 43:08
Ja, ja.
Martin 43:09
Så man må passe på eget system først da.
Hanne 43:11
Ja, vi har jo et tilsvarende produkt som ikke er snøsmelting, men i forhold til undervarme og regulering av fotballbaner. Og vi har jo kunder der som har fått strømregning på undervarmen i både august og juli. Sånn at noen er flinke til å regulere og følge med, og andre bruker ikke så mye tid på det, og tenker at det er noen andre som fikser det, og da går det litt gærent. Så denne her, den vil ikke være med i juli, for å si det sånn.
Martin 43:39
Det er jo flere som sikkert har kjennskap til SD-systemer, sentrale driftssystemer som har snøsmeltefunksjon, og man styrer snøsmelteanleggene sine der. Og da vil det jo si at de er vant til å bruke kanskje Yr-data som en input til å kunne optimalisere av- og påkjøring. Hva differensierer Street Smart fra den funksjonen man har i tradisjonelle SD-løsninger?
Hanne 44:01
Ja, det er veldig mye mer data, som sagt, i denne algoritmen, som tar hensyn til disse parameterne, som er høyoppløselige værdata fra met.no da. Og vi ser jo på flere parametere, rett og slett. Det er ikke bare om det kommer snø eller regn, eller at det skal bli kaldt. Den tar hensyn til andre parametere også, som …
Martin 44:25
Kjetil vifter energisk på hodet her.
Hanne 44:27
Du …
Martin 44:27
Han er frustrert over sånne SD-løsninger.
Kjetil 44:31
Nei, det viktige er jo, hva kan du si? Den lagrer energi i bakken. Det er jo den store forskjellen. Og så er det det med fukt og duggpunkt og ikke minst skyggeside og solside. Det er også viktig, men det kommer igjen. Det henter du igjen i forhold til lagret energi da, selvfølgelig.
Hanne 44:49
Og skydekke. Er det mye skydekke, så holder det veldig mye på varmen i bakken, sånn at det slipper ikke ut så mye varme. Men er det klarvær, så er det mye energi som går bort.
Robert Skramstad i Malling og Co. er en aktiv bruker av Street Smart
Martin 45:00
Jeg vet at Robert Skramstad i Malling & Co har jo blitt veldig gira på denne teknologien og denne løsningen dere har utviklet. Og Malling har jo brukt det på flere av byggene som de forvalter og drifter.
Hanne 45:12
Det stemmer. Det største anlegget som vi har, er jo alle arealene utenfor Ullevaal Stadion, som styres av Street Smart.
Martin 45:19
Wow! Tusen, tusen takk, Hanne. Tusen, tusen takk, Kjetil. Lykke til videre på Jobb Smartere.
Kjetil 45:24
Tusen takk.
Hanne 45:24
Takk!