Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:35.
Ingebjørg 00:00
… hvor jeg var og besøkte Silicon Valley. Var hos Autodesk i Silicon Valley og så alt det spennende de gjorde innenfor produktdesign, generative design, og hvor langt de har kommet innen egentlig prosjektering, men da innenfor produktdesign. Og da vi gikk inn i AutoCAD-delen, altså bygningsteknologidelen til Autodesk, så var jeg sånn: «Å herregud! Så mye spennende som skjer innen produktdesign. Dette må jo da komme inn i byggdesign også.» Og da jeg kom inn i det rommet, ble jeg altså så skuffa, for der var det ingen planer om å lage noe annet enn dette 3D-modelleringsverktøyet.
Tommy 00:35
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:37
med Martin og Tommy.
Tommy 00:38
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:42
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:45
forvalte
Martin 00:46
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:49
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:51
og fra utlandet
Tommy 00:52
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:56
So let’s go!
Vi blir kjent med Ingebjørg Foss Daae
Martin 00:58
I studioet vårt nå har vi en gjev gjest. Og Tommy, vi er jo litt stolte av forarbeidet, eller researchen, vi gjør i forkant av hver episode. Men da jeg skulle lese gjestens LinkedIn-profil i forkant av intervjuet, slo det meg et lite øyeblikk: Nei, vent litt, er dette Tommy sin LinkedIn-profil?
For her var det en bakgrunn i byggautomasjon. En periode på gårdeiersiden, og sitte på den siden av bordet. Og nå i det siste tatt steget ut i min verden, i teknisk verden, og hoppet ut på en PropTech-reise som COO, Chief Operations Officer, i PropTech-selskapet Consigli. Velkommen til studio, Ingebjørg Foss Daae! Er du rett og slett en bedre utgave av Tommy?
Ingebjørg 01:45
Nei, det tror jeg ikke. Men det er en kvinnelig utgave av Tommy, kan man vel kanskje si.
Tommy 01:52
Jeg er ikke helt enig i det, for når du ansetter folk, skal du alltid finne bedre mennesker å ansette. Jeg tror litt det samme med podkast: Vi må finne bedre gjester enn oss selv. Så vi får være uenige der. Men vi gleder oss i hvert fall veldig til å bli bedre kjent med deg. Og første spørsmål er jo, for de som ikke har sett deg i dette PropTech-foraet, og for alle proppene der ute: Hvem er Ingebjørg, og når begynte du å bli lidenskapelig opptatt av at byggene våre skal virke?
Ingebjørg 02:20
Ja, det er egentlig veldig mange år siden. Jeg begynte min karriere som automasjonsingeniør innenfor industri og prosess. Programmerte produksjonslinjer i prosessanlegg. God gammeldags prosess- og industriautomasjon. Og så skulle tilfeldighetene ha meg over i byggebransjen, og da fikk jeg helt bakoversveis, fullstendig sjokk over manglende fokus på tekniske anlegg, tekniske systemer. Når du kommer fra industriverdenen, så står bygget der egentlig bare for å beskytte prosessen. Og det er ingen som bryr seg om stål og betong. Mens i byggebransjen er stål og betong det eneste som betyr noe, og de tekniske anleggene er egentlig bare noe fryktelig irriterende greier som aldri virker uansett.
Så jeg begynte som rådgiver i Multiconsult, og jeg husker at en av de første dagene på jobb fikk jeg beskjed: «Ja, kan ikke du bare skrive ferdig kapittel 56, altså automasjonskapitlet? Det skal være ferdig klokken fem.» Og da var klokka ett, så jeg tenkte: «Ja, jøye meg, her har jeg en jobb å gjøre!» Og den begynte vel egentlig da. Og siden da har jeg jobbet for å fremme fokus på … Nå snakker vi om PropTech og veldig mye ny teknologi. Men det er allerede veldig mye teknologi i byggene våre, og det vet jeg at du også er veldig glad i, Tommy. Vi møttes vel første gang over et ventilasjonsaggregat på Lilletorget.
Tommy 03:35
Det var et fantastisk …
Ingebjørg 03:36
Detalj på det. Men dette å fremme viktigheten av kvalitet på tekniske systemer i bygg, det har jeg holdt på med. Det var vel cirka 2011 jeg begynte. Så jobbet masse med det. Få opp fokus og kunnskap, og hvordan jobbe med metodikker for hvordan vi skal klare å lykkes med disse anleggene, spesielt i totalentrepriseprosjekter, men også store byggeprosjekter. Det har jeg brukt veldig mye tid på. Så kan vi jo diskutere hvor langt vi har kommet som bransje, men betraktelig lenger enn vi var i 2011 i hvert fall.
Så etter hvert har man fått øynene opp for ny teknologi, ikke bare SD-anlegg og varme, ventilasjon og kjøling, som forsåvidt er fryktelig spennende, men som kanskje ikke høres så veldig sexy ut. Og det har skjedd ekstremt mye på PropTech-scenen siden 2015, 2016. Så det var vel da det store engasjementet for ny teknologi og innovasjon startet for fullt.
Reisen fra gårdeier til Consigli
Martin 04:39
Og det var vel den perioden du var innom Entra på gårdeiersiden, etter å ha vært rådgiver i en lengre periode og jobbet med automatikk. Og historien jeg har hørt, er at det var da du var hos Entra, at du først fikk øynene opp for Consigli, og du ble solgt. Her innså du at du la øynene dine på fremtiden, og det var en fremtid du ville være med å skape. Og så hoppet du i det i fjor. Er det en riktig virkelighetsforståelse av hvordan din reise inn i PropTech skjedde, fra gårdeier inn til Consigli?
Ingebjørg 05:10
Ja, absolutt. Den begynte vel egentlig … Jeg var innom Siemens en del år før jeg var i Entra. Og det var egentlig gjennom et masterstudie på BI som jeg tok ved siden av jobb, hvor jeg var og besøkte Silicon Valley. Var hos Autodesk i Silicon Valley og så alt det spennende de gjorde innenfor produktdesign, generative design, og hvor langt de har kommet innen egentlig prosjektering, men da innenfor produktdesign. Og da vi gikk inn i AutoCAD-delen, altså bygningsteknologidelen til Autodesk, så var jeg sånn: «Å herregud, så mye spennende som skjer innen produktdesign! Dette må jo da komme inn i byggdesign også.» Og da jeg kom inn i det rommet, ble jeg altså så skuffa, for der var det ingen planer om å lage noe annet enn dette 3D-modelleringsverktøyet. Og da jeg kom hjem fra Silicon Valley, hørte jeg om Spacemaker første gang.
Og da tenkte jeg bare: Det her er jo egentlig bare et spørsmål om tid før vi får en revolusjon innen måten vi planlegger og prosjekterer bygg på. Og den trengs sårt. Så begynte jeg i Entra, som du sier, og jobbet med ny teknologi og innovasjon der. Og var mottaker av mange startup-selskaper, som Entra er en veldig attraktiv samarbeidspartner for. Stort, bra eiendomsselskap med mange spennende eiendommer som veldig mange har lyst til å jobbe med. Og satt da som ansvarlig for Entra Labs, som var vår testarena for ny teknologi, og fikk da veldig mange startup-pitcher. Og da var det en startup-pitch som skilte seg ut fra alle de andre. Og det var Consigli. Nettopp fordi de tar tak i prosjekteringsfasen, som jeg mener løses altfor dårlig i dag. Og det har jeg ment lenge.
Jeg har sett den både fra innsiden som rådgiver selv, men også som entreprenør og mottaker av alle tekniske krav og spesifikasjoner, og skulle prise det og gi et pristilbud på det, som er ganske utfordrende på grunn av kvaliteten. Og de siste årene som byggherre, sitte i prosjekter og se den kvaliteten man mottar fra rådgiverleddet. Og det har blitt ekstremt komplekst. Så det er ikke det at jeg sier at rådgiverne gjør en dårlig jobb. Det er mer at det har blitt så komplekst at vi er nødt til å ta i bruk ny teknologi hvis vi skal klare å løse dette på en god måte. Så det var det første møtet mitt med Consigli, og da var jeg litt sånn: «Å, yes! Endelig er det noen som tar tak i dette.» Dette som er så superkomplekst, men så viktig at vi løser.
For det er jo å dra det tilbake til de store, stygge tallene vi hører om hele tiden, de 40 prosentene, industrien som de refererer til og kaller byggebransjen. Hvis vi skal klare å gjøre noe med de forferdelige tallene som bransjen vår faktisk er ansvarlig for, så er vi nødt til å fundamentalt endre måten vi tenker rundt planlegging og prosjektering av bygg. Og vi er nødt til å gjøre en helt drastisk endring. For det er i prosjekteringsfasen at alle beslutninger tas, både innenfor materialforbruk, hvor mye skal vi bruke, men også energiforbruk. Og vi har veldig mye fokus på bærekraft og snakker veldig mye om bærekraft. Men egentlig gjør vi ikke så veldig mye mer enn å sette inn noen varmepumper og BREEAM-sertifisere og ha noe salat på taket og noen bier i bakgården. Vi tenker mye på det, og vi snakker veldig mye om det. Men det er den helt fundamentale endringen på hvordan vi tenker og prosjekterer og planlegger bygg, som jeg mener må til.
Så jeg tenkte: Ja, dette var helt rått! Da jeg hørte om Consigli første gang. Janne var og pitchet Consigli til meg. Vi kjørte et prosjekt sammen i Entra, og på slutten av det tenkte jeg at dette kan jeg faktisk ikke la gå.
ITB
Martin 08:50
Og nøkkelen her er vel den samhandlingen som du prater om. Jeg tror vi ser det samme innenfor eiendomsteknologi, det vi prøver å løfte frem: Her må vi både ha en fot fremover med teknologi og digitalisering, og også fagkunnskapen. I samarbeidet her blir jo jeg techen og Tommy proppen. Men vi ser jo hvor komplekse alle de fagområdene er som skal inn for å få et bygg til å tikke og gå og fungere. Og vi legger jo bare på mer og mer. Du prater om RIV-er og RIB-er og RIE-er, og jeg tenker også at vi snart trenger en RIoT-er, rådgivende ingeniør IoT, på bygg også.
Men måten byggebransjen, eller rådgiverbransjen, har prøvd å løse dette på før, er å få til samhandling ved å legge til en person til. Og det har vært ITB-en. Så prøver dere nå egentlig å si her: I stedet for å prøve å løse de problemene vi ser med økt kompleksitet i byggene, så er Consigli en mer digital løsning enn å bare legge på enda en person i miksen.
Ingebjørg 09:47
Ja, jeg er helt enig.
Tommy 09:48
Vi hadde jo en ITB-koordinator med oss, Asbjørn Morland. Og første gang jeg møtte ham, var han ganske sur på meg, for jeg sa at ITB, å legge til en integrert teknisk person som skal være ansvarlig for at alle snakker sammen, det var som å øse en båt med en skje. Så jeg sa at det løste ikke problemet. Men vi er venner i dag. Så jeg er jo veldig enig i at det å legge på den personen er litt feil.
Hvem er Consigli?
Tommy 09:48
Men nå har vi sagt ordet Consigli mange ganger. For de som ikke kjenner dette, tenker jeg vi må presentere selskapet på en god måte. Jeg var inne på nettsiden. Jeg synes det er ganske kult når selskaper tør å si det som det er, at vi skal disrupte littegrann. Og sånn som jeg tolker det, skal dere kanskje inn og disrupte litt i rådgiverbransjen og riste litt i det. Og blir dette Spacemaker for det tekniske anlegget?
Ingebjørg 10:34
Ja, det er det veldig mange som spør om også, og veldig mange som refererer til Spacemaker. Det går vel ikke an å snakke om proppguttene og ta den referansen. Og det de gutta har fått til, er helt rått. Så ja, på en måte er vi kraftig inspirert av dem også. Å få til det de har gjort på volumstudier og tomteutnyttelse, på innsiden.
Så det vi skal gjøre: Vi sier vi skal lage en selvprosjekterende ingeniør, og den analogien til selvkjørende biler har vi valgt litt fordi vi også har litt samme strategi. Vi ser at bilindustrien har tatt fram teknologibit på teknologibit. Vi har fått automatiske vindusviskere, vi har fått ryggekamera, lane assist, automatisk avstandsmåling. Mange hjelpere opp mot dagens prosess som har gjort at vi kjører bedre. Og på sikt har man bundlet dette sammen til å bli en selvkjørende bil. Og det er litt samme strategi vi kjører. Vi tar fram teknologibit på teknologibit. Flere og flere hjelpere som støtter opp under dagens prosjekteringsprosess, som jo er en lang, kompleks prosess, og så skal vi på sikt bundle sammen flere av disse tjenestene til å bli vår selvprosjekterende ingeniør. Så du kan omtrent trykke på en knapp. Så enkelt blir det kanskje ikke, men det er jo målet vårt at det skal gå veldig raskt å kunne prosjektere opp en 80 prosent-løsning på alt av det tekniske og på hele bygget ditt.
Men det er kjempevanskelig å utvikle, så vi er ikke ferdige med det ennå. Men det vi er godt i gang med, er å lage disse tjenestene som løser enkeltutfordringer, og som allerede nå skaper stor verdi inn i byggeprosjektene. Og vi ser at vi klarer å dytte prosjektene i en mye mer bærekraftig retning, og at vi klarer å hente ut større potensialer og redusere materialforbruket og energiforbruket i de tekniske anleggene betraktelig allerede nå. Så det er veldig, veldig gøy.
Sånn kort og enkelt forklart skal vi flytte bransjen, byggebransjen, fra klassisk ingeniørprosjektering til maskinprosjektering. Det er det målet vårt er, og det er det vi skal gjøre. Og vi har sett innenfor produktdesign at når vi bruker maskinene til å prosjektere, så ser det som kommer ut, helt spaca og helt annerledes ut enn det ingeniørene hadde klart å lage. Men vi oppnår materialreduksjoner på opp mot 70 prosent og lager produkter som har bedre egenskaper enn det vi klarer med ingeniørprosjektering. Så det er fordelen med å bruke matematikk og kunstig intelligens, fordi vi klarer å håndtere en kompleksitet som hjernene våre ikke klarer å forholde seg til. Vi jobber jo mye med optimalisering av planløsninger og av tekniske anlegg, og vi ser at det er 95 000 milliarder ulike kombinasjoner av en planløsning, ikke sant? Så sier det seg selv at det klarer ikke menneskehjernen å forholde seg til. Og vi har i hvert fall ikke tid til å utrede alle de alternativene i et klassisk byggeprosjekt.
Martin 13:14
Det var vel egentlig Robert Skramstad som utfordret oss veldig entusiastisk til å ta en prat. Dere har jo tatt den norske PropTech- og ConTech-scenen, Construction Technology, med storm de siste årene. Nylig hentet dere 30 millioner kroner til å fortsette veksten. Du har nettopp kommet ned fra Hemsedal, fra Fyri Hotel, med kremen av norsk eiendom, både på eiersiden og på teknologisiden, og presentert. Og forrige uke ble dere også nominert til Nordic PropTech Awards 2023. Og ikke nok med det, dere har allerede flere av de store eiendomsaktørene på kundelisten: Stor-Oslo Eiendom, Entra, Møller Eiendom, Bukard.
Hva problem løser Consigli?
Martin 13:53
Den nerven dere traff på, oppsummerte Robert Skramstad ganske godt på telefon tidligere i dag: «Ingebjørg, hun har erfart mye av de samme frustrasjonene vi i Malling & Co. ser hele tiden når vi skal ta over bygg etter at prosjektet er ferdig. Om igjen og om igjen. Og de ønsker virkelig å gjøre noe med det.» Hvilke problemer løser dere?
Ingebjørg 14:15
Ja, hvor skal jeg begynne egentlig? Nei, problemet som oppstår med ingeniørprosjektering, er at vi i dag bygger med masse feil. Det er mye feilprosjektering, rett og slett på grunn av kompleksiteten. Det er for mye å håndtere. Det gjøres veldig mye … Skal vi se, nå bare popper det opp et eller annet på skjermen min her. Sorry.
Martin 14:36
Er det annonse fra Praktisk PropTech som kom?
Ingebjørg 14:39
Ja, det ble spennende.
Martin 14:41
Som virus.
Ingebjørg 14:43
Jo, problemet vi løser, det er egentlig flere problemer. De første produktene våre i markedet har egentlig vært en kvalitetssikring og en risikoanalyse av store dokumentpakker som vi tar fram i et klassisk byggeprosjekt. Vi har en kvalitetssikring av konkurransegrunnlag hvor vi finner masse risikoelementer. Egentlig tenkte vi at vi skulle begynne å samle inn konkurransegrunnlag for å bruke det som treningsdata til maskinen vi bygger innenfor prosjektering. Men det er så mye feil og mangler i konkurransegrunnlagene at det var egentlig sånn den første tjenesten vår ble født.
Og det vi ser etter, er motstridende tekster. Et sted står det at byggherren har ansvar for dette, for leveransene, et annet sted står det at entreprenøren har ansvar for det samme. Vi ser at det refereres til gamle standarder, utdaterte standarder, produktspesifiseringer i offentlige anskaffelser, som jo ikke er lov. Massevis av vage formuleringer som ikke vil gi deg noen juridiske frister. Ja, det er en hel haug av risikoelementer som vi finner i konkurransegrunnlaget. Vi ser at vi skreller bort risikoelementer for mellom 3 og 5 millioner kroner i nesten alle prosjektene vi risikoanalyserer.
Så har vi laget det samme for tilbud, innkomne tilbud. Matcher det opp mot konkurransegrunnlaget? Hvilke risikoelementer, skjulte priser, skjulte påslagsprosenter og andre risikoelementer finnes i tilbudsdokumentasjonen? Vi har også utarbeidet en sammenligningsfunksjon mellom leietakers kravspesifikasjoner og konkurransegrunnlag. En funksjon som jeg vet er veldig savnet hos alle som sitter med å motta leietakerkrav. For det er også en veldig stor utfordring i byggeprosjekter i dag, at man har en leietakerspesifikasjon som en leietakerrådgiver har utarbeidet. Og så har du konkurransegrunnlaget på den andre siden. Og så er det ofte masse mismatch mellom disse kravspesifikasjonene. Og i verste fall har i alle fall jeg sett flere ganger at man har endt opp med å måtte rive det som faktisk er bygget, fordi det er motstridende krav. Det har vært produktspesifisering hos leietaker: Du skal ha et HTH-kjøkken, og så har du egentlig fått noe annet, for i konkurransegrunnlaget har du beskrevet noe annet. Så dette har faktisk direkte impact på fotavtrykk, ved at vi slipper å rive og gjøre faktiske feil, som det gjøres ganske mye av i byggeprosjekter.
I tillegg sjekker vi dokumentpakker i en due diligence-fase, i en kjøpsfase. Vi har en tjeneste for det også, og vi har også en tjeneste for å sjekke FDV-dokumentasjon. Vi ser at i FDV-dokumentasjonen ligger det veldig mye som har innvirkning på livssykluskostnadene. Mye ansvarsfraskrivelser innenfor garantier og så videre. Mye risiko som egentlig ligger i den FDV-pakken, som man kanskje aldri helt tar seg tid til å lese igjennom, som er veldig nyttig å få. Så det er de første tjenestene vi tok ut i markedet, som er basert på tekst og språkgjenkjenning, og en gren innenfor kunstig intelligens som heter Natural Language Processing, som vi bruker til å forstå og lese tekst. Og grunnen til at vi gjør det, er egentlig fordi alle kravspesifikasjoner, reguleringsplaner, alt av informasjon som vi trenger når vi skal drive med faktisk prosjektering, det står i tekst. Så vi er nødt til å kunne lese og forstå tekst for å kunne hente inn all den informasjonen vi trenger, for at maskinen vår faktisk skal kunne gjøre prosjekteringen.
Verktøykassen som rådgiverne bruker
Martin 17:50
Veldig spennende! Når du nevner denne modulen med bygg og sånt, så høres det ut som ryggekameraet har kommet og avstandsmåleren er kommet, og dere har egentlig fått ganske mange verktøy på plass allerede. Hvis vi skal slå litt paralleller til da denne PropTech-bølgen kom inn, med alle disse sensorene som kunne vise oss hvordan byggene var og hva som var feil, så tenker jeg at det var en verktøykasse som drift og rådgivere tar i bruk i dag. Kan dette bli en verktøykasse som rådgiverne tar i bruk, som egentlig lager superhelter ut av rådgivere? Eller hvordan ser du på det?
Ingebjørg 18:29
Ja, godt spørsmål. Akkurat nå er kundene våre byggherrer, og det tenker jeg egentlig at vi skal fortsette med en stund til. For disse produktene er egentlig bare steg én for oss. Nå har vi også begynt å levere prosjekteringstjenestene våre, og vi er litt usikre på rådgivernes egentlige insentiver til å ta dem i bruk. For det er verktøy som kraftig reduserer antall timer. Og slik forretningsmodellene deres er i dag, er det det de tjener penger på. Men vi har fått interesse fra flere rådgivere som synes at dette er interessant. Noen synes sikkert det er veldig skummelt, og synes at det vi holder på med, bare er teit. Men vi ser også at flere rådgivere tar kontakt med oss og ser potensialet i å ha disse verktøyene. Så det er litt blandet mottakelse. Men primært nå er det byggherrer vi selger til.
Tommy 19:24
Jeg får litt sånn flashback til da jeg gikk ut med sensorpakken og sa at hvis ikke bransjen våkner opp, så er det liksom neste Kodak. Vil du gå så langt som å si at hvis ikke rådgiverne våkner opp, så kan det være at de blir disrupted, rett og slett?
Ingebjørg 19:39
Ja, jeg tenker at vi kommer til å fjerne ganske mye timearbeid, men vi går heller ikke ut og sier at vi kommer til å erstatte dem 100 prosent. Vi kommer til å klare å ta frem en 80 prosent-løsning. Og vi trenger menneskehjernen på toppen for å være kreative, for å gjøre innovasjon, for å tilpasse byggene. Ellers blir jo veldig mye likt, gang på gang på gang. Men vi mener at 80 prosent, det vet vi allerede. Så kan rådgiverne faktisk bruke tid på det vi faktisk trenger dem til. Og jeg tror fortsatt de skal skape masse verdi inn i prosjektene våre i mange år fremover, og bli en viktig del av prosjektene. Men at vi tar vekk mye av det repetitive, kjedelige arbeidet, og at vi får opp et bedre beslutningsunderlag enn det vi får med det rådgiverne bruker i dag.
For det er litt sånn når vi ser på en byggherre som har 100 bygg, kan masse om drift, kan masse om livssykluskostnader: De vet egentlig bedre enn rådgiverne hvilket utgangspunkt, og 80 prosent av den løsningen de skal ha for bygget sitt selv. Så kan vi heller bruke rådgiverne til de siste 20 prosentene, for å løfte det og gjøre det prosjekttilpasset. Så ja, vi kommer nok til å disrupte veldig mange av timene deres, men ikke alle. Vi kommer fortsatt til å trenge rådgivere, for de er fortsatt en viktig del av byggeprosjektene fremover, tenker jeg.
Martin 20:57
Så når du sier 80 prosent av det rådgivende ingeniørarbeidet innenfor prosjektering, er det slik å forstå at man har skallet, eller man har den arkitektoniske tegningen? Man vet cirka hvordan volumet ser ut. Og så er det: Okay, hvordan skal vi løse alle de tekniske utfordringene på bygget? Elektrisk, sanitær, ventilasjon. Dere kan komme med forslag eller utarbeide de tegningene, spesifikasjonene. Er det det som er visjonen til Consigli, som du nevnte tidligere, at det er den Spacemaker-automatikken i å kunne optimalisere hvordan man plasserer føringer, hvor man plasserer tekniske rom, hvordan man legger opp et teknisk rom? Er det det som er sluttresultatet?
Ingebjørg 21:41
Ja, og at vi kan ta frem det optimaliserte og få kraftig redusert materialforbruket og energiforbruket vi bruker på å dytte alt dette vannet og all luften rundt i bygget. For ser vi på teknisk prosjektering i dag, så er det ingen som har et overordnet ansvar for å jobbe med optimalisering og redusere materialforbruket. Det er litt som vi snakket om innledningsvis: Vi dytter egentlig bare mer og mer inn. Ser vi på BIM-modellen av bare elektro- og VVS-installasjoner, så kjenner vi fortsatt igjen bygget. Vi trenger jo nesten ikke stål og betong lenger, for det er så mye. Og hvor er bærekraften i dette? Hvis jeg kikker opp i takene i kontorbyggene våre, så bruker vi unødvendig mange meter med ventilasjonskanaler. Unødvendig mange meter med rør.
Jeg sitter og ser på et bilde jeg har her nå. Et godt eksempel jeg tok på et bygg i forrige uke, hvor vi gjennom hele bygget har klart å snu luften 180 grader tilbake. Rett og slett fordi man har gjort copy paste. På det ene stedet var det sprinkleranlegget som krasjet, så da måtte vi snu det litt. Og så har vi copy pastet det på tegning og i BIM-modellen hele veien nedover. Så gjennom hele bygget bruker vi en 180 graders vinkel på ventilasjonskanalen. Det er unødvendig mange meter, og veldig unødvendig å snu luften 180 grader tilbake, for det krever en del ekstra energi. Så det mangler bare en helhetlig tankegang på hvordan vi kan optimalisere og forbedre og faktisk redusere materialforbruket innenfor tekniske anlegg. Det ansvaret er det ingen som har i dag, og det tenker jeg at vi skal kunne bidra kraftig til å få redusert. Så vi jobber med teknisk prosjektering og uttegning av tekniske føringer. Ventilasjon, sprinkler. Vi skal ta elektro og alle fag.
Planløsninger
Ingebjørg 22:32
Men det vi også ser at vi må gjøre, er planløsningene. Så vi har også en optimaliseringsmodul for å se på planløsninger, hvordan vi kan optimalisere romløsninger best mulig, fordi det henger så tett sammen med tekniske installasjoner. Vi hadde egentlig ikke tenkt å ta det først, men vi ser at det er litt høna og egget. Så visjonen er at vi raskt skal kunne få et beslutningsgrunnlag på en god planløsning, en optimalisert planløsning. Så kan en rådgiver, en arkitekt eller byggherren selv kna dette litt, iterere og kna løsningen. Og så, basert på den planløsningen, skal man raskt kunne få opp et forslag til hvordan tekniske føringer kan tegnes ut og prosjekteres inne i bygget. Så vi kutter prosjekttiden her med mange, mange måneder, kanskje år. Og i tillegg klarer vi å redusere materialforbruket og energiforbruket betraktelig.
Martin 24:15
Nå hadde du et veldig konkret eksempel på hvordan du får den materialgevinsten ved å optimalisere plasseringen av ventilasjonskanaler. Og så hadde du et eksempel på hvor det å gjøre det manuelt noen ganger resulterer i at man ikke får den optimale plasseringen. Kunne du delt det bildet med oss, så kan vi legge det i show notes?
Oppsummering av moduler
Tommy 24:34
Vi prøver å få med lytterne på en visuell reise. Jeg leser disse åtte pilarene i tjenesteplattformen deres, og vi har nok vært inne på noen av dem, der dere finner motstridende ting, dere finner tilbudsunderlag som er feil. Hva er den modulen du er mest fornøyd med? Hvor er ryggesensoren?
Ingebjørg 24:56
Jeg er egentlig glad i alle modulene våre, men jeg synes det er prosjekteringstjenestene, altså prosjekteringsløsningene våre, som er helt rå. Og det er sånn vi skal endre verden. Nå sjekker vi konkurransegrunnlag, men vi er ikke så veldig langt unna å kunne generere det heller, og det er planen. Så veldig mange av disse tekstprosesseringstjenestene våre er sånne steg på veien som kan hjelpe oss masse allerede. Litt sånn lavthengende frukter. Men det er deep techen vår, prosjekteringsbiten, som er det aller mest spennende og aller morsomst å jobbe med. Helt klart. Og det som kommer til å løfte bransjen og flytte oss i riktig retning i forhold til bærekraftsstegene, altså stegene mot å redusere material- og energiforbruk, som vi er nødt til å ta. Så det er det som er aller morsomst å jobbe med. Helt klart.
Tommy 25:49
Når du er inne på tekniske anlegg: Har dere også en løsning som gjør at … Det er jo sånn: Det beste ventilasjonsanlegget, det er det ventilasjonsrommet som ikke finnes i et bygg, for da får du leid det ut. Har dere en løsning som også gjør at du bruker effektive arealer på tekniske anlegg? Er det noe som dere har på agendaen eller har løst?
Ingebjørg 26:08
Ja, det har vi allerede. Vi har en modul som optimaliserer teknisk rom. Det glemte jeg å nevne. Og det var egentlig det prosjektet vi kjørte sammen da jeg var i Entra. Det vi kjørte med Consigli, var optimalisering av teknisk rom, hvor vi ser på hvordan vi kan gjøre teknisk rom mindre, men også til en bedre arbeidsplass. Jeg ser veldig ofte at man drar vannledningene rett over elektrotavla. Veldig dårlig, det. Eller at du plasserer ventiler som trenger daglig tilsyn 4 meter opp i taket. Det er ikke gode arbeidsplasser, for det er heller ingen som har ansvar for å gjøre teknisk rom til en god arbeidsplass. Ser vi på skipsindustrien, så er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Der skal alt bare funke. Alt skal være optimalisert på areal og plassering og i forhold til driftsintervaller og så videre. Så det er en tjeneste som vi har tatt fram. Rett og slett optimalisere teknisk rom, for å få det minst mulig, med kortest mulig rørstrekk også inne i rommet, men også for å gjøre det til en god arbeidsplass i forhold til driftsintervaller og driftstider.
LIVE DEMO!
Martin 27:05
Kunne vi fått en liten live demo av Consigli, den modulen som er aktiv nå, og testkjørt den live?
Ingebjørg 27:14
Ja.
Martin 27:14
Det jeg tenkte hadde vært gøy å se, og dette er også det jeg vet at flere av de brukerne vi pratet med i forkant er ganske gira på, er den modulen som kan ta kravspesifikasjonen, et konkurransedokument, analysere det og finne typiske feil.
Tommy 27:31
Jeg må jo bare nevne i innledningen, Martin, at jeg leste en kravspekk i går, og da tenkte jeg på Ingebjørg. For det …
Ingebjørg 27:35
Så hyggelig!
Martin 27:37
Ja, du vet å sjarmere, Tommy.
Tommy 27:40
Og Consigli. Men det jeg leste da, var en kravspekk som var liksom copy paste fra Powerhouse. Det skulle være Powerhouse, level 3 eller level 4. Og der sier det ganske klart at det skal være IP-standarder. Og så i neste linje sto det at det skulle være LON eller KNX, som jo er en totrådsbuss. Så det var en linje som slo fem ting imot. Og da tenkte jeg med en gang at det er mye dårlig copy pasting rundt omkring. Så jeg kan absolutt skjønne dette behovet her, Ingebjørg. Jeg ser til og med på nettsiden deres at man kan laste opp gratis for en analyse av kravspekken sin. Kan ikke man det?
Ingebjørg 28:17
Jo, det har vi gjort med flere kunder også. Vi har latt dem kjøre en analyse, så får de opp dashboardet med hva vi finner.
Martin 28:25
Okay, nå er jeg happy, for nå har vi en browser åpen. Vi ser consigli.app, og vi har logget inn på et dashboard, og vi ser flere moduler.
Ingebjørg 28:39
Ja, det gjør vi. Så hvis jeg går inn på konkurransegrunnlag, så kjører vi et nytt konkurransegrunnlag. Skriver inn. Vi kan kalle det Praktisk praksis, for eksempel.
Martin 28:50
Har du et konkurransegrunnlag vi kan bruke som eksempel?
Ingebjørg 28:54
Det har jeg.
Martin 28:55
Okay, men da … Nå får vi en opplastingsside.
Ingebjørg 28:58
Yes, da har jeg funnet en kravspesifikasjon på et konkurransegrunnlag. Trekker det bare over, drag and drop. Skal vi se her, og så begynner vi å laste opp. Vi er fryktelig glad i PDF-dokumenter i bransjen vår. Så i stedet for at vi skal tvinge alle til å gjøre alt om til data gjennom et IT-prosjekt, tar vi rett og slett den dataen vi har. Så vi laster opp dokumentet, vi parser og gjør det om til data. Så kjører vi mange ulike typer analyser på det, og det tar cirka en halvtime. Litt avhengig av hvor mange dokumenter du har. Har du 350 dokumenter, kan du ryke på en tre, fire timer. De aller fleste konkurransegrunnlagene kjører vi unna på cirka en halvtime. Og når analysen er ferdig, får vi opp et dashboard her, med en oversikt over ulike risikoelementer, men også innsiktselementer.
Så vi tar frem det vi definerer som risiko, og det vi definerer som innsikt. Og innsikt er typisk at vi tar frem alle tidsperioder som er definert i konkurransegrunnlaget, alle tidsfrister. Sånn at du har en felles oversikt, så du kan gå over og se om disse tidsfristene stemmer overens med det du har tenkt deg. Det er veldig vanskelig for AI å vite om akkurat den tidsfristen var riktig for ditt prosjekt, men det er veldig lett for de som sitter og utvikler konkurransegrunnlagene. Vi har også en oversikt over udefinerte tidsfrister. Det er vi veldig glad i i bransjen vår. Alle sånne «kort frist», «raskt», «kort tid».
Martin 30:32
Så her har vi et funn, og da står det «Rimelig tidsfrist er ikke en konkret tidsfrist», og neste her: «Kort tid er ikke en konkret tidsfrist». Så da har den gått gjennom dokumentet og funnet ut at her har vi ikke spesifisert godt nok.
Ingebjørg 30:47
Så det vi gjør, er at vi sjekker alle standardreferanser opp mot Standard Norge. Her er det mye rusk. Vi finner standarder som gikk ut i 2003. Det finner vi også veldig ofte. Det er jo også veldig kjedelig å sitte og endre disse standardene, så jeg kan skjønne at det ikke er det mest spennende. Vi sjekker etter andre språk. Det finnes mange svenske og danske rådgivere som skriver ting på andre språk. Ikke at det nødvendigvis er krise, men det kan åpne for tolkning. Vi var i Stockholm og presenterte løsningen vår og snakket om at vi leverte kunstig intelligens. Og de lurte på hva i alverden kunstig intelligens egentlig var. Så det er et godt eksempel på et ord som fungerer særs dårlig på svensk, og som kan åpne for tolkning.
Vi finner produktspesifiseringer. Dette er et offentlig prosjekt. Vi er veldig glad i å beskrive produkter «eller tilsvarende» i bransjen. Det er faktisk ikke lov etter en KOFA-dom i 2017, som sier at dette kan vi ikke gjøre lenger i offentlige anskaffelser. Det er det ikke så mange som har fått med seg. Spesifisere et produkt «eller tilsvarende» har egentlig vært bransjepraksis i mange år. Men nå er det ikke lov lenger. Det skal egentlig være helt umulig å beskrive et produkt, funksjonen til et produkt, uten å henvise til det, for at det skal være lov. Så her tar vi frem alle steder der det enten er skrevet en ren produktspesifisering eller en sånn «eller tilsvarende». For private er det ikke en risiko, så da tar vi ikke det fram i samme grad. Men for de offentlige er det en risiko.
Vi ser på uklare formuleringer. «Bør», «helst», «så langt som praktisk mulig». Det er utrolig mange. Her ser vi at vi i dette caset har 91 sånne vage formuleringer. I noen prosjekter ønsker man å være vag for å åpne opp for kreativitet. Men i de aller fleste prosjektene vet du egentlig hva du skal ha. Så dette er litt sånn ukultur, egentlig, å bruke vage formuleringer som du ikke kan bruke hvis du ender opp i en rettssak i byggeprosjektet ditt.
Vi gjør også en del ulike anbefalinger. For eksempel utgåtte standarder, eller standarder som vi ikke finner, som bør være i et byggeprosjekt. NEK 400, for eksempel, eller, som Tommy og jeg er glad i, NS 3935 og 6450. Da kommer vi med anbefalinger. Vi ser også etter kombinasjoner av standarder opp mot kontraktsformer. Eksempelvis NS 3935: 2019-versjonen er ikke så godt tilpasset totalentrepriser, så den bør ikke brukes i en totalentreprise uten en tilleggspresisering. Dette er veldig nerdete, men også en viktig presisering i et konkurransegrunnlag.
Tommy 33:21
Så totalt i dette dashboardet som vi ser i nå, har vi nesten 200 feil eller avvik på dette konkurransegrunnlaget som har gått ut. Noen skal regne tilbud på det, og det dere egentlig sier, er at her er det ikke sikkert du får det du egentlig ønsket å bestille. Og her kan du egentlig ende opp i en rettssak i stedet, eller få et dårlig bygg, rett og slett.
Ingebjørg 33:42
Ja, og her er det et veldig godt eksempel på dette. Vi sjekker også ansvarsforhold og gjør setningsanalyse. Hva er subjekt og objekt? Et eksempel er at byggeieren har beskrevet her at man ønsker at entreprenøren har fullt driftsansvar i prøvedriftsåret. I første driftsår skal entreprenøren ha driftsansvaret, hele byggets første leveår. Så er det en rådgiver som har skrevet i et lite vedlegg at byggherren skal drifte de tekniske anleggene første driftsår. Og i en offentlig anskaffelse har entreprenøren rett til å prise det billigste alternativet dersom det er tvil. Så dette er ganske kritisk, spesielt i offentlig anskaffelse, hvor det ikke er så lett å forhandle seg ut av denne typen misforståelser, eller uoverensstemmelser.
Martin 34:37
Det vi ser på her nå, er der Consigli har funnet de to stedene i dokumentet som ikke samsvarer, hvor de da kan risikere at et helt driftsår, som man antok skulle bli dekket av entreprenøren, nå må driftes av byggherren.
Tommy 34:52
Skal jeg fortelle en litt sånn artig digresjon på akkurat dette her? I ekstremt mange prosjekter i sånn 2009, 2010 var det byggherre som betalte for samme komponent tre eller fire ganger. Og en typisk komponent som alltid var feil: Kapittel 4 sa at elektrikeren skulle ta med radiatorventilen. Og så i kapittel 3 sa de at rørleggeren skulle ta med radiatorventilen, og så i kapittel 5 skulle automatikeren ta med radiatorventilen. Så det var litt som å være på guttetur, og den som tar opp siste kortet, han slapp unna hver eneste gang og tjente litt ekstra penger. Og det var en sånn gjentagende greie, for det var samme kravspekk som var brukt i alle. Jeg skal ikke si hvilken kommune, men det var kommunal sektor, så jeg visste at her var det alltid tre aktører som hadde priset inn samme komponent, og kun én av dem skulle levere. Ser dere sånne ting også, Ingebjørg?
Ingebjørg 35:40
Ja, vi leter etter den type ting også. Ja, vi leter egentlig etter alt det vi vet pleier å gå feil.
Tommy 35:46
Nå har vi sittet i det digitale studioet i nesten en time. Jeg lovte 20 minutter, så jeg tror at med det er nok en episode av Praktisk PropTech over for denne gangen. Mitt navn er Tommy.
Ingebjørg 35:57
Mitt navn er Ingebjørg.
Martin 35:58
Mitt navn er Martin.
Tommy 35:59
Og du har nettopp hørt på:
Ingebjørg 36:00
Praktisk PropTech!