Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podcast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:22
So let’s go!
Da er vi tilbake i studio, Tommy. Og vet du hva? Denne episoden har jeg lyst å begynne med en gåte. Er du klar?
Tommy 00:33
Veldig.
Martin 00:34
Hvilken del av fremtiden er allerede 80 prosent til stede?
Tommy 00:40
Den er enkel, Martin. Eksisterende bygningsmasse.
Martin 00:43
Ja, det er kanskje litt for enkelt …
Tommy 00:45
Ja.
Martin 00:45
… men det setter i hvert fall dagens tema riktig. Og vi fortsetter litt fra forrige episode om EU-taksonomien. For vi tror jo begge to at det kommer til å bli et stort press på de eksisterende byggene våre til å holde takt med tiden, for å holde seg oppdatert i forhold til teknologi og bærekraft. Så temaet i dag er rett og slett rehabilitering, og kanskje også hvordan vi kan gjøre rehabilitering bedre, mer innovativt, og selvfølgelig hvordan man kan ta i bruk eiendomsteknologi, både i prosjekteringen, men også i ettertid.
Vi inviterer Eivind Bengtson inn i det digitale studioet!
Tommy 01:17
Og for å få til dette vanskelige temaet her, så måtte jo vi invitere de vi ser på som kanskje de flinkeste innenfor fagfeltet: å få frem identiteten i bygget og gjøre det beste ut av det man har. For man starter jo ikke på blanke ark, man har jo fått noe fundament. Så velkommen inn i det digitale studio, Eivind Bengtson, prosjektsjef i DNB Næringseiendom.
Martin 01:41
Wow! Her har vi fått til publikum her i studio, Eivind. Velkommen!
Tommy 01:45
Aldri hatt så god velkomst før.
Eivind 01:47
Ja, takk for en fantastisk introduksjon, Tommy og Martin. En glede å være her.
Tommy 01:53
Vi skal snakke om hjertebarnet ditt kanskje, i hvert fall ett av mine: Markeveien 1. Men før det så må vi bli litt kjent med deg. Vi har ikke funnet så mye som ikke lytterne vet om. Men vi har skjønt at det ikke bare er bygg, det er også biler. Du har en forkjærlighet for litt eldre biler også.
Eivind 02:12
Klart, alle storgutter liker biler, men det er så mye annet. Vi interesserer oss for nesten alt.
Tommy 02:20
Så opp igjennom så har det vært litt skruing på biler? Har du demontert en motor før?
Eivind 02:26
Det har jeg ikke. Jeg skal ikke skryte på meg å være noen kyndig mekaniker. Der overlater jeg saken til noen.
Martin 02:34
Men du er sikkert en veldig god prosjektsjef når det kommer til rehabilitering av biler. Så på sett og vis: På dagtid rehabiliterer du bygg, på kveldstid rehabiliterer du biler. Og da har vi vel rehabilitering som et nøkkelord i karrieren til Eivind Bengtson.
Eivind 02:50
Godt observert, Martin.
Tommy 02:51
Da tror jeg vi døper. Vi er flinke å døpe folk. Så da blir det Mister Rehab da, eller?
Eivind 02:58
Det kan du, Tommy.
Tommy 03:01
Vi lar det være opp til lytterne våre.
Hvem og hva er Markeveien?
Martin 03:05
Ja, men Markeveien har for meg blitt kroneksempelet på hvordan man skal jobbe med rehabilitering. Og det er det prosjektet jeg har hørt veldig mye om de siste 18 månedene. For jeg vet at både deg og Tommy, eller Tommy og Eivind, har jobbet sammen på dette prosjektet med et A-team, et star team av deltakere, for å få dette prosjektet i havn, og har tatt i bruk både innovative prosesser og innovative modeller. Og da snakker jeg ikke bare om 3D-modell, men også entreprisemodell og eiendomsteknologi for å få det til. Så det gleder meg å høre hvordan man tenker nytt og innovativt også i en del av bygningsbransjen og Bygge-Norge man kanskje ikke hører så ofte om.
Tommy 03:51
Og da tenker jeg at vi må jo introdusere gjesten som ikke kan snakke, nemlig bygget Markeveien. For de som ikke bor i Bergen, sånn som deg, Martin: Hvis jeg skulle forklare det, så er dette et bygg som alle i Bergen kanskje vet om, de har gått forbi det en eller annen gang. Det er midt imellom Den blå stein og Bryggen, altså Torgallmenningen. Du er nærmeste nabo til McDonald’s, og det er et bygg som har stått der i over 100 år, som har et veldig fint uttrykk. Eller hadde i hvert fall et veldig fint uttrykk den gangen, Eivind.
Eivind 04:27
Det hadde det. Og så har det blitt glemt. Jeg tror det ble forsømt litt på 80-tallet, der man fikk fjernet de store, fine vinduene og de store, fine kvalitetene til fordel for bruneloksert aluminium og diverse, som gjorde at dette bygget mistet litt særpreg og kanskje mistet litt moment i leiemarkedet. Så det var rett og slett ikke så populært i en lang periode.
Tommy 04:48
Så i stedet for i dette rehab-prosjektet å gjøre det om til sånne flygende biler og romskip, som man ofte tenker med fremtiden, så er det rett og slett løftet det gamle uttrykket og forsterket de gode kvalitetene da?
Eivind 05:01
Her vil jeg si at gammel storhet, det var målsetningen, og det var det som var riktig for dette prosjektet.
Tommy 05:08
Vet du, Martin, vet du hvor dørene ble hentet fra? Er det ikke originale dører, Eivind?
Eivind 05:13
Det er originale dører, faktisk. Jeg lurer på om de ikke ble demontert i 1986.
Martin 05:20
Altså forsømt da.
Eivind 05:22
De ble tilfeldigvis funnet igjen på en låve inne i Sogn.
Martin 05:29
Jeg har ikke noe tro på at det var tilfeldigvis, for jeg vet hvordan du setter sammen prosjektteamet ditt, Eivind. Og jeg kan tenke meg at det var ganske fokusert og dedikert arbeid av prosjektgruppen din, detektivarbeid, for å finne igjen disse dørene i Sogn.
Eivind 05:46
Nei.
Martin 05:46
Så ikke kom og si tilfeldigvis her. For det er jo en god historie bak. Det sier jo litt om dine tanker og hvordan du utvikler kanskje modellen for en gårdeier som DNB Næringseiendom på rehabiliteringsprosjekter. For jeg vet at Tommy har brukt veldig mye av sin energi, og fått mye energi av å jobbe med deg og jobbe på dette prosjektet. Så det er jo en ære å endelig ha deg i studio for å prate om det.
Hvorfor er teamet så viktig for å lykkes? Og hvem er teamet?
Martin 06:23
Men en ting som jeg biter merke i, som jeg tror er viktig, og egentlig en indikasjon på hvordan du utfordrer litt og tenker nytt på hvordan vi tar fatt på rehabiliteringsprosjekter, er hvordan du satte sammen teamet, rigget teamet. Og når jeg har hørt om dette rehabiliteringsteamet ditt, så er det eneste jeg har tenkt på denne sjangeren som viser hvor viktig det er å finne de riktige rollene og ha forskjellige egenskaper hvis du skal lykkes med et rehabiliteringsprosjekt. Det blir jo reneste A-team, med deg med selveste sigaren. Og da må jo Tommy være B.A. Vet ikke?
Tommy 06:54
Jeg tror ikke vi skal få Per Krappa i studio, Martin.
Martin 06:59
Men begynn å fortelle meg om kjerneteamet: Hvilke kompetanser satte dere sammen for å lykkes med dette prosjektet?
Eivind 07:07
Ja, vi måtte få på plass grunnkompetansen for å kunne nå målsettingen i det prosjektet. De suksesskriteriene: å faktisk klare litt innovasjon, klare arkitektur, klare å få identiteten frem. Så da fikk vi raskt på plass en prosjektleder, Mats Bremerthun, og så faktisk automasjon veldig tungt inne fra dag én, med Tommy og Asbjørn Morland, der Asbjørn har hatt flere roller. Han har rotert i dette prosjektet: vært alt fra automasjonsrådgiver, rådgiver innenfor IT, prosjekteringsleder ITB. Så jeg vil absolutt si at det er rett person å ha inne i prosjektet. Så jeg har et kjerneteam som har vært litt grunnstein for å nå de store målsettingene i prosjektet.
Martin 08:04
Og hvilken rolle var det Tommy spilte i dette prosjektet da?
Eivind 08:08
Tommy, han er …
Martin 08:09
Hvilken fagkompetanse representerte han?
Eivind 08:11
Han er selve innovasjonsfiguren som har fått inn trådløs teknologi i dette prosjektet. Så her mener jeg at vi har klart å få til noe i lag med Tommy som er innovativt og kanskje veldig kult. Innovativt i et gammelt bygg.
Martin 08:30
Jeg har lyst å komme tilbake til det, hvordan dere arbeidet. Og det ble jo utfordret litt i å komme midt i en pandemi, og dere måtte jo tilpasse hvordan dere gjør prosjektarbeidet og samhandlingen fra hjemmekontor. Jeg tenker det kanskje ble til det bedre. Men før vi går inn i prosessen og dynamikken innad i teamet: Er det vanlig? Nå kan ikke jeg veldig mye om hvordan man tradisjonelt setter sammen et team eller jobber med rehabilitering, spesielt i store eiendomsaktører som DNB Næringseiendom. Men er det vanlig å ha alle disse kompetanseområdene på gårdeiersiden, på prosjektsiden? Eller ville det vært sånn i en totalentreprise at man egentlig ikke fikk den kompetansen på gårdeiersiden?
Eivind 09:14
Ofte så er man kanskje litt trigger happy med at man starter et skisseprosjekt med egne rådgivere, og så ender vi opp med en funksjonsbeskrivelse, kanskje, som forteller hvordan ting skal fungere helt overordnet. Noe som gir veldig stor fleksibilitet. Og så er vi kanskje litt for ivrige på å starte byggearbeidene og igangsette en entreprenør. Og da blir det ofte litt udefinert hva entreprenøren skal gjøre. Det kan både være positivt og negativt. Det positive er at det gir mye fleksibilitet. Det negative er at man gjerne får det som er safe: det man er mest komfortabel med å levere, og kanskje det som er mest lønnsomt for entreprenøren å levere.
Tommy 09:54
Det er jo litt en trist erkjennelse for meg selv, at jeg også har feilet på mange prosjekter der jeg har vært med i akkurat den prosessen du sier, og prøvd å få inn innovasjon i skisseprosjektet, beskrevet innovasjonen, og så blir det til mat for totalentreprenørene, som ikke har vært med på den reisen, og som gjerne kanskje hopper over det eller bruker det man tradisjonelt sett har brukt for å bygge det bygget. Og så blir det ikke gjennomført.
Så det er det som har vært så gøy med dette prosjektet for min del. Jeg kan se for meg hvordan det var for Erling Braut Haaland da han fikk telefonen fra landslaget tidlig: «Skal du være med på prosjektet?» Det var litt den flashbacken jeg hadde da Eivind ringte meg tidlig og sa: Inn allerede nå, vær med i prosjektet gjennom hele prosessen. Det var ikke tvil. Det er ikke ofte man har sånne prosjekter ute i feltet, så det er litt viktig å si at her har dere vært veldig flinke, og hatt en plan og gjennomført det.
Eivind 10:49
Jeg vil kanskje si at det beste fra to verdener, det er å hente kompetansen fra rådgiverne, og ikke minst utnytte kompetansen til entreprenørene til det fulle. For de sitter på enormt mye kompetanse, og det er ofte de som er mest oppdatert på det siste innenfor komponenter og diverse innenfor alle fag.
Martin 11:12
Apropos det du sa der, Tommy, angående entrepriseform og innovasjon. Jeg vet ikke om jeg feilsiterer deg, men jeg husker at du en gang sa at de gangene du har jobbet i et totalentrepriseprosjekt, er de gangene du har totalt feilet. Du gjorde jo også noen grep her på entreprisemodellen på rehabiliteringen, som var litt annerledes, Eivind?
Eivind 11:37
Ja, her har vi valgt en generalentreprise. Kan gjerne kalle det samspill, med at vi sitter på prosjekteringsteamet, og så leverer vi et detaljprosjektgrunnlag som vi utfører i lag med totalentreprenøren. Så egentlig et samarbeid fra dag én, der vi er veldig tydelige på hva vi skal oppnå og hvilke løsninger vi skal ha i prosjektet, og følger dette i lag med entreprenøren, generalentreprenør i dette tilfellet da, helt til ferdigstillelse.
Øker dette risikoen?
Tommy 12:07
Og det skal jo sies, Martin, at det er mange artikler rundt akkurat det med entrepriseform. Men det var jo ikke bare totalentreprenør. Det var jo det at veldig ofte når man tar en totalentreprise, så skyver man vekk all risikoen og alt ansvaret. Og da er det selvfølgelig ofte attraktivt å levere den tryggeste Hiacen, som er gjort i alle år. Men skal du tørre å bygge Teslaen av bygget, så kan det være at de vinduskarmene blir litt dårlige, og så ordner vi det. At man tar litt sjanser da. Så det skal også sies at i en generalentreprise så er det jo dere som byggherre som også sitter på mye større risiko, Eivind. Stemmer ikke det?
Eivind 12:41
Det gjør vi. Men når man tenker over det: Klarer man ikke å svare på noe, så tror jeg spørsmålet uansett dukker opp før eller siden. Og om det dukker opp i tidlig fase i et prosjekteringsteam, eller om det dukker opp i utførelsesfase via en entreprenør, så sitter du uansett på risikoen. Man sitter uansett med risikoen, uansett hva man velger. Men totalentreprise, det å få en totalpris på et ferdig produkt, det kan kanskje være en falsk trygghet.
Tommy 13:11
Jeg tror det var bare for et par dager siden at Mads Mysen i GK hadde et veldig bra innlegg der han sa at veldig ofte i dag så var entreprenøren motivert til å levere et anlegg som skulle leve i fem år og en dag. Fordi i totalentreprisemarkedet så er jo det det du blir målt på: Det skal fungere feilfritt i fem år, og etter det så går du uansett av med ansvaret for de neste 10, 15, 20, 30, 40 år levetid. Så jeg er helt enig med deg. Du sitter jo uansett med risikoen. Men kanskje akkurat på totalt så har du forskjøvet den i fem år. Du kan i hvert fall skylde på noen.
Eivind 13:44
Nei, så tror jeg også at det ligger noe motivasjon i at det skal vare i fem år og en dag. Så tror jeg også at entreprenøren synes det er veldig motiverende å levere et state of the art-anlegg som er innovativt og faktisk kan bidra med utvikling hos entreprenøren også.
Hvordan brukte man teknologi i planleggingsfasen?
Martin 14:00
Du beskrev denne entreprisemodellen som en samhandlingsentreprise, eller samarbeidsentreprise. For du jobber jo mye tettere på entreprenøren. Og jeg tenker de prosjektmøtene, nå har ikke jeg fått vært med i dem, men jeg har hørt at det har vært veldig givende og spennende møter å være med på, fordi man har brukt ny teknologi både i forarbeidet og under arbeidet. Man sørget for at alle jobbet og diskuterte i samme modell. Så ble det brukt veldig mye 3D-modeller og sensordata. Og så vet jeg at du har en forkjærlighet for Google Maps, så beskriv litt de verktøyene og hvordan du ledet prosjektmøtene, og spesielt hvordan du brukte Google Maps mye.
Eivind 14:42
Det synes jeg var veldig viktig i dette prosjektet, og jeg tenker veldig ofte tilbake på at korona kom og slo oss helt utrolig overraskende. Vi fikk ingen forvarsel. Vi var egentlig ferdig med et skisseprosjekt, der vi nå hadde begynt å engasjere rådgivere. Vi hadde begynt å engasjere entreprenører i forhold til riveentrepriser. Vi hadde begynt å engasjere diverse som krever fysisk tilstedeværelse på byggeplassen for kontroll. Så det er her 3D-modellen hjalp oss, der vi rett og slett gjennomførte virtuelle anbudsbefaringer.
Vi sendte over dette grunnlaget til entreprenørene som var med og priset, i dette tilfellet riveentreprisen. Tilbakemeldingen vi fikk var at de kunne levere en pris med utrolig høy sikkerhet, mye mindre risiko enn det de hadde gjort tidligere. For hva gir det egentlig at en person som representerer en entreprenør, går rundt og tar noen bilder og skal videreformidle dette til en kalkulatør? Her gir vi faktisk hele befaringen virtuelt. Der kan man befare når som helst. Så vi fikk veldig positive tilbakemeldinger på dette.
Denne brukte vi også med prosjekteringsteamet, der vi, fordi det er så effektivt, kunne gå gjennom all usikkerhet, alle avklaringssaker, alt med alle fagrådgivere, uten å dele opp fagvis. Så vi har fått en veldig god tverrfaglig forståelse, tror jeg. Ikke bare det at automasjonsrådgiveren har kontroll på sine ting, og elektrikeren og rørleggeren har kontroll på sine ting, men alle har litt forståelse av hva alle holder på med.
Hvordan brukte man aktivt 3D-modell?
Tommy 16:27
Jeg sitter og husker veldig godt tilbake til veldig tidlig, da alle satt på Teams. Men Mats dro opp 3D-modellen hele tiden, og når vi snakket om sjakten der og der, eller den og den trappegangen, eller det og det i rommet, så så du alltid på akkurat det samme. Du satt ikke rundt et bord og nesten sovnet fordi de snakket om en sjakt for rørføring som automasjonsrådgiveren egentlig ikke brydde seg så mye om. Alle fikk med seg det samme. Og det var jo her de gode dialogene og diskusjonene kom helt tidlig, Eivind, med tanke på … Det var et ventilasjonsanlegg som hadde byens beste utsikt, og det klarte man jo å få vekk og få frigjort mer utleiebart areal.
Eivind 17:12
Ja, det har vi gjort. Vi skulle kanskje komme inn på dette nå, Tommy. Vi har vel egentlig arealeffektivisert den eiendommen uten å bygge nytt areal.
Tommy 17:21
Hva ble endelig svar på det? Hvor mye mer utleiebart areal klarte man å få med hele omstruktureringen?
Eivind 17:30
Ja, det er mange faktorer som spiller inn, og det er mange forskjellige typer areal det defineres som. Vi har jo både utleiebart areal, vi har fellesareal, og vi har eksklusivt fellesareal og diverse. Men vi har vel hentet ut et areal på om lag 800 kvadratmeter på et bygg som er på knappe 7000. Og jeg mener å huske at vi hadde en fellesarealprosent opprinnelig på rundt 40, som nå ligger på rett i overkant av 20. Så det sier seg selv at her har det skjedd grep som er i riktig retning.
Martin 18:12
Når Tommy forteller den historien … For dette er jo utrolig verdifulle tall. Det at man finner 800 kvadratmeter midt i sentrum. Okay, det er ikke Oslo vi prater om, men midt i sentrum av Bergen.
Tommy 18:23
Til og med bedre, Martin.
Martin 18:26
Steinkast fra Torgallmenningen, og du fikk ned fellesarealandelen fra skyhøye 40 prosent til 20 prosent. Det må jo virkelig ha gjort dette til et mye mer attraktivt bygg for DNB, og et tall du burde ta med inn i lønnsforhandlingene som kommer nå i februar.
Eivind 18:42
Ja, det kommer godt med.
Hvordan fant «eiendomsteknologi» mer areal?
Martin 18:44
Men da jeg hørte om de tallene og den suksesshistorien fra Tommy, så var jo dette først og fremst takket være eiendomsteknologi. Disse arealene fant man jo fordi man hadde tatt bryet med å bruke en Matterport og 3D-skanne bygget i forkant, og at alle disse faginstansene kunne sitte samtidig og faktisk identifisere at det var mulig å flytte aggregatet som var i penthouse på bygget, ned i kjelleren, og bruke de samme rørsjaktene med minimale investeringer.
Eivind 19:20
Ja, jeg vil si at den VDC-en vi gjorde, den medførte at alle fag kunne se på alle sine avklaringssaker, noe som gjør at vi fikk sett på alle problemstillinger samtidig. Det er ikke sånn at vi diskuterer noe som vi tror kanskje bare er relevant for ett eller to fagfelt, men at hele prosjektgruppen har sett på det samme, og da dukker ofte x-faktoren opp: «Ja, men går dette?» Det kommer gjerne fra en fagdisiplin som ikke var tiltenkt akkurat denne problemstillingen.
Tommy 19:56
Hva vil du si? Det er jo veldig mange ganger jeg er i prosjekt, og så spør jeg: Har vi en 3D-modell? Og så sier de ja, og så får du en Revit 3D-modell som er tegnet. Hvordan er det for dere på gårdeiersiden, som sitter i alle disse ulike modellene? Hva er forskjellen? Hva er det positive og det negative med en fotogrammetrisk modell og en arkitekttegnet modell?
Eivind 20:20
Ja, jeg vil først si at det er terskelen som kreves for å åpne modellen for å sjekke ting. Der er jo den mye mer dynamisk og enkel å dra opp, denne 3D-modellen. Klart, etter hvert som man begynner med detaljprosjekteringen, så vil BIM-modellen erstatte den i forhold til å se hvordan det vil bli. Ikke bare hvordan det er, som er det fotomodellen viser.
Tommy 20:47
Så det er egentlig et arbeidsverktøy da?
Eivind 20:49
Ja, det er et arbeidsverktøy, et visualiseringsverktøy, et befaringsverktøy. I hvert fall sånn som vi har brukt det. Og så kan det sikkert brukes i forbindelse med overtakelse og dokumentasjon og berikelse og sånn i fremtiden. Men der er ikke vi helt ennå, Tommy.
Hvordan kan man gjøre et bygg attraktivt?
Martin 21:06
Kan jeg gå videre til et annet tema? Det er jo tydelig at dette er et vellykket prosjekt, og vi har pratet om hvordan dere greide å identifisere mer areal. Men ikke nok med at dere fikk mer areal, dere greide også å leie ut dette arealet før ferdigstillelsen. Så jeg tenker mye av det å lykkes med det er i samspill med en markedsavdeling, for dette er jo etasjer og areal som kan bli leid ut. Hvordan var det samarbeidet inne i prosjektet, og var det noe eiendomsteknologi som hjalp til med å sørge for at man fikk 100 prosent utleid areal før man ferdigstilte?
Eivind 21:42
Ja, en av milepælene i prosjektet var at vi skulle bruke prosjektperioden til markedsføring. Så det var jo derfor vi, av litt taktiske hensyn, tok fasaden først, at den skulle fremstå slik den skulle når produktet var ferdig. Så noe av det første vi gjorde, var faktisk å renovere fasaden. Få på plass nye vinduer i eik og Accoya. Få på plass den originale inngangsdøren som vi tilfeldigvis fant, og få på plass det som appellerer til forbipasserende. Og da tenker jeg at et fint eksteriør, et bygg som ser fint ut, det er i hvert fall lettere å få oppmerksomhet for.
Og så var vel litt tanken at vi i prosjektet hadde mer enn nok å drive på med i hovedprosjektet, som gikk på teknisk infrastruktur og å bygge opp og aktivisere fellesarealer. Så vi valgte egentlig ikke å gjøre noe som helst i de eksklusive utleiearealene for potensielle leietakere. Så på den måten har vi beholdt full fleksibilitet frem til det kom en leietaker på banen, og ikke bygget oss for langt inn i byggeriet.
Martin 22:49
For de skal da likevel tilpasse arealene til sine behov.
Eivind 22:53
Ja, det er riktig. Men så har jo selvfølgelig prosjektet gitt noen premisser, som jeg mener utelukkende er positive, i forhold til hvordan det skal fungere teknisk innenfor forskjellige fag.
Hva sensorer bruker man til styring av bygget?
Martin 23:03
Apropos teknikken, Eivind. Jeg vet jo at dere har tatt i bruk en inneklimasensor nå, og valgt den til trådløs datainnsamling for styring av ventilasjonssystemene i bygget. Stemmer ikke det?
Eivind 23:18
Det stemmer. Og vi har begynt å bruke trådløs sensorikk allerede tidlig i prosjekteringsfasen, for å kjenne litt til hvordan bygget faktisk oppførte seg. Hvordan var det i forhold til fuktinntrengning? Hvordan var det i forhold til radon? Hvordan kan vi monitorere dette over tid for å iverksette de rette tiltakene? Så vi begynte vel med å plassere noen sensorer i kjelleren, der vi i en eller annen rapport fra tidligere hadde fått definert et større areal som ikke er utleiebart på grunn av fukt. Der plasserte vi sensorer, monitorerte trend og iverksatte riktige tiltak ut ifra det.
Hvordan brukte man sensorikk i tidligfase?
Tommy 24:01
Fantastisk gøy som konsulent å ikke synse, men å bare være den late konsulenten som får opp sensorikken og så presenterer fasiten: Dette virket, dette virket ikke.
Eivind 24:12
Jeg tror vi er enige om at å jobbe med en fasit er vesentlig bedre enn å synse.
Tommy 24:18
Og for meg er det veldig spesielt og gøy når vi starter med data tidlig. Og så er det den samme dataen vi bruker, samme sensor vi bruker, i overleveringen av prosjektet. For det er jo dette som skal styre hele bygget. Det blir jo ikke noe BACnet, men det blir API-er og MQTT, Eivind, som blir styrende på bygget her.
Hva er egentlig MQTT?
Martin 24:45
Men Tommy? Jeg vet at vi har en forkjærlighet for denne protokollen, men hva er MQTT?
Tommy 24:50
Åh! Nei, hele tanken med MQTT er jo det at det ikke bare er én. I Modbus og BACnet så er det en master og en slave. Det er én person, og så skal alle lytte til den personen. Mens MQTT blir litt som en podcast: Alle kan høre på sitt medium. Om du vil høre på Spotify, eller på Apple eller Play-butikken, så er det uansett hvor du skal høre. Det samme er her med sensorikken. Uansett om det er FDV-systemet, eller om det er ventilasjonsanlegget, eller om det er romkontrolleren, eller kanskje på sikt, Eivind, leietakeren direkte, som skal ha sine data om hvordan de har det og hvordan de kan bli mer produktive.
Martin 25:29
Så det er kanskje fremtiden, eller en mer fremtidsrettet protokoll for deling av data innad i bygget og ut av bygget. For her skal innsamlingen av data også opp i skyen. DNB har sin egen sky, som på godt norsk heter DNB Cloud.
Tommy 25:45
Jeg tror navnet er pending, er ikke det?
Martin 25:47
Ja, okay.
Eivind 25:48
Ja, navnet er ikke åpent ennå. Men det vi ser på som en stor fordel, det er jo grensesnittene dette medfører, Tommy. At det blir mye renere grensesnitt mellom leveransene, noe som ofte er et problem.
Tommy 26:03
Og det er en sånn ting vi gjerne kan avmystifisere i Praktisk PropTech. Det er jo mange som tror at med PropTech og IoT og sensorikk så blir ting veldig komplisert. Men en veldig viktig del av arbeidet i Markeveien var jo å gjøre ting enkelt, og …
Eivind 26:17
Vi har jo egentlig simplifisert.
Tommy 26:18
Ja, og det var mye på bakgrunn av dine tanker og DNB sine tanker, og det man opplever. Det er sikkert mange bygg her som kjenner seg igjen i at hvis det er kaldt, hvem ringer du? Og så ringer du de som har automatikken. Så peker de kanskje på ventilasjon, og så peker noen på elektro, og så er det feilkoblet kabel, og så er det plutselig fire eller fem forskjellige leverandører inne for å fikse et problem.
Og det var jo noe vi skulle være veldig tydelige på her: Er det noe galt med temperaturen, så vet vi alltid at det er romkontrolleren. Det er der ansvaret ligger. Og så har vi jo kuttet veldig mye. Det er jo mye mindre komponenter i anleggene, mye mindre som kan gå feil. Og det er jo et veldig simpelt anlegg å drifte i ettertid og skjønne. Er det viktig for DNB å tenke litt de tankene der, tror du, Eivind, fremover?
Eivind 27:11
Jeg tenker det er kjempeviktig å overlevere et ferdig prosjekt som er mulig å drifte optimalt. Det må være en av hovedmålsettingene våre. For det må være utrolig frustrerende å bruke mye midler på et fancy anlegg som aldri vil bli driftet optimalt. Så vi må tenke på sluttbrukeren.
Hvordan ser Markeveien ut om 5 år?
Tommy 27:31
Og dette bygget står ferdig til sommeren, med leietaker. Og hvis du bare får lov, med dine tanker og det du har sett og litt det markedssynet ditt: Hvordan er egentlig fremtiden? Hvordan er Markeveien om fire, fem år? Hvem er det som har dataene? Hvordan interagerer leietakerne med bygget? Hva skjer når vi rehabiliterer, eller skal forandre en vegg her eller gjøre små endringer på bygget?
Eivind 27:59
Jeg tenker om fem år … Nå er vi så heldige å få en leietaker som interesserer seg for dette. Men om fem år så er brukerstyring dypt integrert i dataene som vi høster og styrer etter. Vi har gjerne integrert møteromsbooking og klargjøring av rommet, brukerstyrt. Leietakeren kan få full innsikt i inneklimaparametre. Ingenting å holde skjult. Ja, rett og slett være med og ta ansvar og optimalisere bruken av bygget selv. Det tror jeg må være målet vårt innen fire til fem år.
Tommy 28:40
Så egentlig et bygg som har åpne data med leietakerne og brukerne sine.
Eivind 28:45
Helt riktig. Og kanskje på sikt dele data og benchmarke mellom bygg, og faktisk fortelle andre bygg hva som virker.
Har man lært noe av prosjektet som man tar med seg til andre bygg?
Tommy 28:54
Det som vi ikke har vært inne på, er jo at i mitt syn så er Markeveien et innovasjonsprosjekt deluxe. Og du er jo involvert i mange andre prosjekter, og du har veldig mange flinke kollegaer. Har dere lært noe fra Markeveien som dere har tatt med dere på andre bygg?
Eivind 29:13
Ja, jeg ser at Markeveien har blitt et sånt buzzword inn i selskapet. Det er veldig mye interesse, noe som er kjempebra. Vi bruker veldig mange eksempler derfra. Vi prøver å tenke elementer fra byggestrategien og teknologien. Og jeg tenker at vi tenker skalerbart i forhold til løsningene vi velger: at det ikke bare passer for Markeveien, at det passer for hvilket som helst annet renovasjonsprosjekt, og at det rett og slett skal være lønnsomt og en optimal løsning, både i forhold til hva man sitter igjen med og hva det koster, og vinningen i forhold til energioptimalisering og brukeropplevelse.
Vant Markeveien Lysprisen også?
Tommy 30:00
Det er jo så mye kul teknologi, Eivind, vi har brukt her. Vi har jo veldig tidlig i fasen hatt adgang på Unloc, som vi har snakket om tidligere i podcasten, med byggfolk og alt mulig, med Salto sine løsninger. Og i tillegg så var jo dere nominert til Lysprisen etter en leveranse fra Stockholm Lightning. Ble det en god andreplass? Var det det det endte opp med?
Eivind 30:24
Nei, de ga jo kun pris til vinnerne. Og vi var en av tre. Så optimisten i oss sier jo at dette var andreplass, men det kunne jo like godt vært den tredje.
Tommy 30:36
Det er ingen som kan motbevise at ikke det var en andreplass, så det var i hvert fall pallen da.
Eivind 30:40
Ja, altså, hvis du tenker kompleksitet og politisk korrekt, det her var det vi gjorde, så tenker jeg at det hadde vært en førsteplass. Selvfølgelig veldig inhabil. Men jeg tror ikke at de som vurderte prosjektet, så hvor mye smart som egentlig lå bak.
Martin 30:59
Forklar. Jeg har ikke hørt noe om Lysprisen og arbeidet dere har gjort med lysene i bygget. Hva er det som var innovativt og politisk korrekt med lysene deres?
Eivind 31:09
Ja, vi har jo et BREEAM-prosjekt. Vi har en målsetning om å nå BREEAM Very Good, og vi har en målsetning om å klare energiklasse B, grønn B. Altså et lavenergibygg, i et bygg som i utgangspunktet i hvert fall ikke var tiltenkt noen av de delene da det ble bygget i 1912. Så vi har tenkt på alle elementer i prosjektet. Når det gjaldt fasadebelysning, så tenkte vi at det var kjempeviktig, for det var en utrolig fin fasade å vise frem. Men BREEAM hadde noen begrensninger i forhold til lysforurensning.
Det veldig mange har gjort, er at de har tatt til lyskastere og kastet oppover langs fasaden og vasket den og fått frem det det er av stukkatur og fine detaljer. Men der har vi valgt å i minst mulig grad lysforurense. Så vi har valgt en veldig nøktern løsning på fasadebelysning, men som fremhever byggets detaljer på en veldig fin måte.
Martin 32:07
Og hvordan løste man det da? Ikke bare en lyskaster på bakken som lyste oppover, men man prøvde heller å ha lys som pekte nedover, som minimerte lysforurensning?
Eivind 32:16
Ja, vi har mye skjulte armaturer bak stukkaturer. Vi har diverse spesiallagde armaturer som lyser mot en reflektor, som lyser opp et ornament veldig lokalt. Så vi har ingen sånn overflod av belysning. Vi har valgt nøkternt, både med tanke på energieffektivitet og med tanke på at det skal være nøkternt og ikke for mye utav.
Tommy 32:42
Bare se for deg følgende, Martin: En mørk, sen høstkveld i Bergen. Så står det fem stykker og ser opp på et bygg og ser på lyset og tenker: Oi, dette er jo et smykke! Og det jeg har lært veldig mye, er jo det at det finnes et eget fagfelt for de som holder på med akkurat dette. Og det er fascinerende hvor dypt …
Martin 33:01
Belyse byggfasader.
Tommy 33:02
Det er en kunstform du kan se på i mange timer når de jobber aktivt. Men det som også er viktig å få med her: Utenom dine sensorer, Martin, som snakker åpent og kan deles, og undersentraler for ventilasjon og romregulator som er åpne og kan deles, så er jo alt lyset på et API. Det vil si at den bevegelsessensoren inne i rommet som starter lyset lokalt, kan vi også bruke til andre ting. Kanskje det skal gå til renhold eller smart cleaning eller hva som helst fremover, for alle data er åpne. Og ikke minst så går jo styringsdataene fra lyset inn på romregulatoren sin styring, som er to helt forskjellige miljøer.
Martin 33:39
Hvilken protokoll prater lysene på da? Hvis jeg skal hacke meg inn på Markeveien, eller hvis jeg skal hente den dataen?
Tommy 33:44
Det er faktisk et vanlig RESTful API i JSON-format.
Martin 33:51
Hvem er det som leverer de lysene, den lysstyringen?
Tommy 33:54
Det er Stockholm Lightning som leverer det, og grossisten, Eivind, er Lutron. Stemmer ikke det?
Eivind 33:59
Det stemmer. Lutron er et amerikansk selskap som først var litt skeptisk til å dele med oss, men nå er de veldig på hugget og synes det er veldig gøy å samarbeide med oss, for de har ikke fått disse spørsmålene før. Så nå har vi en fasadebelysning og en belysning internt som faktisk snakker API.
Tommy 34:20
Og det er litt viktig å ta med at i den samspillsfasen så har det krevd å ta møter med alle leverandørene og grossistene og fortelle at vi ønsker åpne data, hvorfor vi ønsker det, og hvorfor det er bra for dem å være fullt åpne. Og det som kanskje er det gøyeste av alt, er at vi har lykkes med alt fra ventilasjonsleverandør, automatikkleverandør, elektroleverandør. Egentlig alle har vært veldig omforent om at dette skal de få til.
Og det er ikke alltid gøy, for det betyr av og til å miste en leveranse, at man ikke får med seg den tradisjonelle. Og elektrikeren må kanskje kable mye mindre. Det er mange kilometer kabel vi sparer her, og det er jo mindre omsetning. Men alle har vært veldig positivt innstilt til det, Eivind. Stemmer ikke det?
Eivind 35:04
Jo, mange har vært positive i starten, men noen har gjerne vært litt skeptiske også. Så det har gått fra å være litt skepsis til å bli ambassadør. Der er alle enige om at dette er veien å gå, og jeg tror faktisk veldig mange kommer til å ta dette videre og tenke sånn i neste prosjekt. Noe som er utrolig motiverende å tenke på.
Tommy 35:25
Det er litt gøy, for midt i dette prosjektet så ble jeg kontaktet av elektroentreprenøren, som ville at jeg skulle 3D-skanne et bygg de hadde service på, sånn at de rett og slett kunne ha bedre kontroll på bygget når noe gikk galt. Og det var en god tenkemåte, for når noe går galt, så er det ikke mandag klokken ni. Det er nyttårsaften klokken to om natten, og det er de …
Martin 35:44
Det var fordi de hadde sett det på Markeveien.
Tommy 35:46
Ja.
Martin 35:46
Og sett hva som var mulig.
Tommy 35:47
Jobbet i 3D-modellen. Og vi hadde jo et tall. Vi fant ut at kort tid etter at 3D-modellen var lagt ut og entreprenøren hadde gått inn, så var det 2982 visninger på bare noen måneder. Så det er jo mer enn …
Martin 36:03
Det er alle de digitale befaringene som alle underentreprenørene gjorde og priset elementer. Da var de inne i modellen.
Tommy 36:10
Ja, antakelig alt fra arkitektteam og … Jeg personlig går inn i modellen hver gang jeg jobber.
Martin 36:20
Ja, du går inn i modellen når du jobber og når du ikke jobber. 3D-modell-addict.
Hvordan bruke sensorikk under prosjektering og få gevinst?
Eivind 36:27
Det som var litt interessant også, var at vi har jo bygget en garderobe nede i kjelleren som en del av arealoptimeringen. Vi var jo litt usikre på om det var mulig en periode, på grunn av usikkerhet knyttet til radon og luftfuktighet og alt dette. Så der la vi sensordata inn i modellen, sånn at vi faktisk virtuelt kunne sjekke dette når vi følte for det. Og da vi hadde hentet inn data lenge nok, visste vi akkurat hvilke tiltak som var riktige for at vi kunne bruke det arealet effektivt.
Martin 37:03
Om det var forsvarlig å bruke det til det.
Tommy 37:05
Dette var jo …
Eivind 37:06
Ja.
Tommy 37:07
Dette var en kjempegøy læring. Vi hadde et aggregat, litt lite kubikk, men vi satte i gang og så på hvor fort vi reduserte radon og hvor fort vi ble kvitt den høye luftfuktigheten. Og i stedet for å synse så var det heller å tilegne seg fasiten og svaret, sånn at du kan prosjektere riktig.
Eivind 37:28
Ja, i praksis tror jeg det kan bety at vi sparte oss for en opphugging av gulv og radonbrønn og diverse, og erstattet det med fakta. Der vi nå har kontroll på verdiene og kan ventilere etter behov. Noe som er riktig på alle måter: mye mindre inngrep, mye mindre bruk av materialer og mye mindre bruk av energi. Og vi løser faktisk utfordringene på en veldig enkel måte.
Og dessverre er nå nok en episode av Praktisk PropTech kommet til ende …
Martin 37:57
Og med det, gode eksempler på en Airthings-sensor i bruk, så tror jeg vi kommer til slutten på nok en episode av Praktisk PropTech. Tusen takk for at dere begge delte rehabiliteringsreisen og innovasjonen dere har fått frem i Markeveien-prosjektet i Bergen. Jeg gleder meg til å kunne komme på besøk snart også.
Eivind 38:17
Du er velkommen!
Martin 38:18
Takk! Jeg hører det veldig ofte, jeg, at jeg er velkommen til Bergen. Jeg koser meg.
Tommy 38:24
Det er bare et tidsspørsmål, Martin, før du flytter til Bergen. Det er min …
Martin 38:28
Ja, jeg må bare finne meg en … Er det leilighet i dette bygget også? Trenges det å bo i Bergen?
Eivind 38:33
Det er det ikke, men det ordner vi.
Martin 38:35
Jeg hørte det var plass i toppetasjen etter at et ventilasjonsaggregat flyttet ut.
Tommy 38:40
Prinsesseloftet til Martin.
Martin 38:45
Så tusen hjertelig takk, Eivind. Og tusen takk til dere som har lyttet og vært med på denne rehabiliteringsreisen vår i Praktisk PropTech. Mitt navn er Martin.
Eivind 38:54
Mitt navn er Eivind.
Tommy 38:55
Og mitt navn er Tommy.
Martin 38:56
Og du har nettopp hørt på: Praktisk PropTech! Og publikum jubler.