Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:23
So let’s go!
Bærekraft er på agendaen!
Martin 00:23
Når det kommer til bærekraft, så har det vel vært toppmøtet i Glasgow som har hatt overskriftene denne uka, med en litt snodig navneforkortelse, COP26. Men et annet forvirrende begrep og konsept har sikkert svirret rundt i hodene til drifterne og forvalterne i Eiendoms-Norge det siste året.
Tommy 00:47
Det har vært mye snakk om bærekraftige bygninger, og bærekraft har vært på alle sine lepper. Klimamål, FN-mål og nå ikke minst EU-taksonomien og hva dette betyr.
Martin 00:58
Ja, for hvordan kommer egentlig denne taksonomien, som vi har hørt mye om det siste året, til å påvirke kjernelytterne til Praktisk: drifterne, forvalterne og byggherrene? Og selv om det heter EU-taksonomi, så tror jeg nok dette kommer til å ha en større konsekvens for byggene våre her i Norge enn flere tenker. Og derfor, i ordentlig Praktisk PropTech-stil, må vi nørde ut og forstå ved hjelp av en gjest som vi har fått med inn i studio.
Vi inviterer Renate Straume inn i det digitale studioet.
Tommy 01:24
Og i dag så har ikke vi hvem som helst. Det er ikke bare en ingeniør. Det er daglig leder og gründer av PropTech-selskapet Varig, og en som virkelig har nørdet ut om taksonomien. Så velkommen inn i Praktisk PropTech-studioet, Renate Straume.
Renate 01:37
Takk skal du ha, Tommy.
Tommy 01:39
Jeg tror du er den første vi har med din bakgrunn, for du hadde jo en litt annerledes bakgrunn inn i arbeidslivet, har jeg forstått. Du har stått på en, tror jeg, mye større scene enn meg og Martin, og attpåtil i London. Hvordan begynte arbeidskarrieren din?
Renate 01:53
Nei, jeg har bodd i London og gått på teaterskole i London. Det har jeg gjort. Om scenen der er den største jeg har stått på, det er en helt annen sak, for det er ganske mange små teatre i London. Jeg har spilt på teater i London, men det var noe som ble kalt for off-fringe, så jeg har ikke stått på de store scenene i London. Det har jeg ikke gjort. Men jeg har jobbet som skuespiller i London.
Martin 02:19
Hva er en minnerik rolle du hadde i London?
Renate 02:23
Jeg tror kanskje en av de morsomste rollene jeg hadde, var i fjerde episode. Altså, for fjerde år på rad så lagde de noe som het Tubes, som var en serie med egentlig sketsjer satt på undergrunnen i London. For undergrunnen i London blir kalt for the Tube. Og da spilte jeg, i en av sketsjene i alle fall, Trophy Wife.
From New York. Det er sikkert den verste amerikanske aksenten du kan tenke deg. For amerikansk aksent, den er ikke den verste i verden, men den fra New York, den skal jeg ikke påstå at jeg akkurat naila. Men det var veldig gøy.
Martin 03:11
Jeg hører Fran fra Nanny nå i hodet. For de som tar den referansen.
Renate 03:14
Ja, det var ikke så himla langt unna. Og det har jeg faktisk spart på. Det var et bilde fra Tubes i Time Out Magazine. Så jeg har spart på det bildet. Den rødeste leppestiften og ordentlig stort amerikansk hår.
Martin 03:33
Så Renate, velkommen! Det er veldig gøy å ha deg her i studio. I dagens episode har vi tre mål. Det første er å bli litt bedre kjent med menneskene bak eiendomsteknologien, eller Renate. Og der har vi kommet godt i gang allerede. Mål nummer to er å virkelig nørde ut om EU-taksonomien og forstå hva praktisk betydning dette har for de som drifter, forvalter og eier bygg i Norge.
Og den siste biten, som kanskje kommer som en veldig bra fortsettelse av del én og del to, er å bli bedre kjent med eiendomsteknologiselskapet Varig, og hvilke problemer dere prøver å løse med teknologien, og hvordan det går med dere. Høres det ut som en god plan?
Renate 04:14
Ja, det høres ut som en veldig god plan.
Martin 04:16
Tror du det blir en nyttig episode av Praktisk PropTech?
Renate 04:18
Ja, altså, jeg vet jo ikke hvor nyttig det er for folk å bli bedre kjent med meg. Det vet jeg ikke. Men det er ikke så veldig mye som er hemmelig.
Martin 04:26
Ja, men de andre to delene blir bra.
Renate 04:28
Ja, de tror jeg kan bli ganske nyttige. Vi forsøker å jobbe med ting som er relevant og viktig for folk å få kontroll på fremover. Så vi bruker ikke tid på ting vi ikke mener er nyttig for folk. Det ligger litt i sakens natur, og dette vet dere også: Som teknologiselskap er vi helt avhengig av å jobbe fort og ligge foran og se ting. Det er for sent hvis det har vært et problem i for mange år allerede.
Vi må endre oss veldig raskt. Vi har også mulighet til å endre oss raskt, på en måte som er veldig sporbar. Det er kanskje der jeg tror teknologi skiller seg mye fra rådgiverbransjen.
Tommy 05:14
Før vi … vi har ganske mange gode spørsmål rundt akkurat dette her som vi har lyst å … men meg og Martin sin guilty pleasure med podkasten er menneskene. Det er det vi liker best.
Martin 05:26
Så kanskje det er den biten vi liker best da?
Tommy 05:28
Ja, så vi må bli litt bedre kjent med deg. Og Martin, han har veldig stor stolthet i forarbeidet sitt. Han er en detektiv på si. Er ikke det det du ville si, Martin?
Martin 05:39
Jeg skulle egentlig jobbet i NRK.
Tommy 05:41
Ja, du skulle det. Og så har vi veldig tro på at hvis folk blir bedre kjent med mennesker, så synes de det er enda gøyere å nørde ut. Så Martin, hva er oppsummeringen din av Renate til folk som ikke er så godt kjent med henne?
Martin 05:54
Jeg har ringt litt rundt i Eiendoms-Norge og til de som jobber rundt Eiendoms-Norge, for å bli litt bedre kjent. Jeg har pratet med en som ikke bare har ansatt deg én gang, men faktisk har ansatt deg to ganger! Og nå var det litt sånn: Hvem er det han snakker om nå? Jeg kan ikke røpe mine kilder. Og jeg fikk ham til å beskrive Renate med tre ord. Og da sier han: “Utadvendt.” Nei, faktisk, han rettet på seg selv. Og så sa han: “Utrolig utadvendt, sosialt og livsglad menneske.” Og så ga han meg noen hint om denne teaterkarrieren i London.
Hva er EU Taksonomien?
Tommy 06:33
Jeg føler meg og Martin kjenner deg litt fra før, men nå føler jeg at alle er blitt nesten like godt kjent med deg som vi er. Så hvis vi skal gå over til kanskje den mest nørdete delen, og det er rett og slett at vi må lære om taksonomien: Hvis du skulle forklart det til noen som kanskje ikke er så god i dette, hva er egentlig EU-taksonomien?
Renate 06:57
Ja, da kan du ta et gigastort steg tilbake og se for deg at de høye herrer og damer så at det var ganske mange som solgte seg som grønne. Som rapporterte hist og pist, grønt og grønt, og bærekraft i ditten og bærekraft i datten. Og så ble det veldig vanskelig for folk å evaluere: Ja, men er det grønt? Er det noe hold i dette? Og så kom også EU med noe som heter Green Deal, som gikk på at man innenfor EU skulle … jeg er ikke noe Green Deal-ekspert. Men la oss si det sånn, enkelt sagt, at man skal ha fokus på å bli ordentlig grønne.
Og så ble det for vanskelig å se på og evaluere grønt, samtidig som man også skjønte at hvis man skal få noe fart på dette, så må det bli lønnsomt å bli grønn. Så det er EU-taksonomien. EU-taksonomien er et rammeverk som beskriver hva som faktisk er grønt, og hvordan du kan sørge for at hvis du sier at du skal sette penger i grønt, så har du gjort det. Og dette er et finansielt rammeverk som gjør seg utslag i den virkelige verden på helt andre måter enn tradisjonelle finansielle rammeverk.
Og det er det som gjør det veldig vanskelig, fordi du rapporterer finansielt. Men det du jobber med, er ikke compliance eller ditten eller datten finansielle ord som … jeg har ikke helt kontroll på alle de aspektene der, og de er ganske krevende, for å være helt ærlig. Mens den virkelige verden, det er ting som: Blir du bedre på energi? Har du rett sertifisering? Hva er kravene på hvor mye vann som er i vannkranen? Det er helt konkrete ting.
EU-taksonomien beskriver flere bransjer enn bygg- og eiendomsbransjen. Den har valgt seg ut ni områder. Det synes jeg er en riktigere beskrivelse enn bransje, fordi … jeg vet ikke. Bevaring av våtmarker. Bransje? Nei, men det er et kapittel. Og jeg har egentlig tenkt som så at okay, energibransjen og …
Martin 09:20
Var det deg eller Renate?
Tommy 09:21
Renate.
Martin 09:21
Ja, okay. Var det en fugl?
Tommy 09:23
Nei, jeg tror det var noe … Hvis jeg skal tippe …
Renate 09:27
Jeg beklager, men det var en stykk guttunge som hadde latterkrampe.
Martin 09:32
Åh, okay.
Tommy 09:34
Så på sett og vis er dette her litt av det samme som at vi har fairtrade-sertifisering på kaffen vår, eller at vi kan kjøpe økologisk melk, og så vet vi at det er en viss standard på hva det innebærer.
Renate 09:44
Ja, men på en litt annen måte. Det er i hovedsak for de som sitter og skal investere. Hvis du kan dokumentere i rapporteringen din at du er EU-taksonomi-compliant, da er du mye mer attraktiv for de som sitter og investerer. For du har noen investerings-, kall det organer, nedover i Europa og i Norge, som investerer pensjonspengene våre et cetera, og som har ganske klare føringer for hvordan de skal investere de pengene.
Og trenden fra bankene er at hvis de er grønne, så er de enten mørkegrønne, og da er du taksonomi-compliant, eller så er du lysegrønn. Da er det fortsatt en god del som er bra og grønt og kan dokumenteres grønt, men det er ikke helt taksonomi. Det mørkegrønne vil du ikke finne så mye av. Det er en slags fairtrade, men for de som investerer penger, sånn at det skal være synlig og lønnsomt å investere grønt.
Og du som eier av bygg eller bruker av bygg eller drifter av bygg: Ditt ansvar blir mer å gjøre bygget ditt så taksonomi-compliant som mulig. Da setter du deg selv i en bedre posisjon hvis du skal ha tak i pengene til de som investerer grønt. Eller for å bevare verdien på bygget ditt, eller få høyere betalt fra leietakere og så videre.
Tommy 11:18
Så det vil si, sånn kort oppsummert, at jeg mener jeg leste tallet 93,5 prosent. Altså at de ni sektorene står for 93,5 prosent av klimautslippene. Og bygg da? Hvis det er kapittel 7, så er det vel sikkert sektor 7 eller noe sånt.
Renate 11:36
Yes.
Vil dette gjelde kun nye bygg eller eksisterende bygg?
Tommy 11:37
Og da vil det si at alle som eier eller leier et bygg, må sette seg inn i dette. Og det første spørsmålet som sikkert mange stiller seg, er: Vil dette gjelde kun nybygg? Eller vil det også gjelde rehabilitering av bygg eller eksisterende bygg?
Renate 11:53
Vet du hva? Det er verre enn som så, fordi du har syv delkapitler innenfor kapittel 7. Kapittel 1 går på nybygg. Kapittel 2 går på rehab, og kapittel 3, 4, 5 og 6 går på, kall det økonomisk aktivitet, som for eksempel å sette inn elbilladere eller bytte ut kranene til sparekraner. Eller få inn tekniske anlegg. Eller sørge for at du har ren energi. Og der er det fem ulike former for ren energi, hvorav sol er en av dem. Men vannkraft er ikke en av dem, som er litt sånn mystisk ved første kast.
Og så begynner du å tenke at jo, okay, men du vil kanskje ikke at hele Amazonas skal bygges ned av gigantiske demninger bygd i x antall meter tykk betong … Så okay, jeg skjønner det. Når man snakker om nyanlegg også. Det er ikke alle som har veldrevne anlegg som i Norge.
Så, da har vi kapittel 1 nybygg, 2 rehab, og så er 3 til 6 økonomisk aktivitet, meget konkrete handlinger. Så er det kapittel 7, som går på kjøp, salg og eierskap av bygg. I første omgang tror jeg at jeg hadde fokusert på enten nybygg og rehab eller den siste. Jeg tror det er nok i første omgang. De andre kan du gå til når du skal jobbe med bærekraftstiltak. Da kan du ta en titt på dem og si: Okay, men de tiltakene som jeg tror er fornuftige å gjøre, står noen av dem her? Sannsynligheten er egentlig ganske høy. Men fram til du er der, så hadde jeg ventet littegrann med 3 til 6.
Og så på kapittel 1, som går på nybygg: Mitt hotte tips er bruk BREEAM-NOR. BREEAM-NOR-sertifiseringen, som Grønn Byggallianse håndterer i Norge, er kanskje de jeg har sett som har best kontroll på hvordan man faktisk kan sørge for at man gjennomfører et nybyggprosjekt i tråd med EU-taksonomien. Jeg er usikker på om de er helt i mål ennå, men de og Norsk Eiendom har sammen sett ganske detaljert på det og gått grundig til verks. Og de har gått mye mer i dybden enn det man som rådgiver egentlig har mulighet til å gjøre. For det er en god del svarte hull i det systemet der, spesielt når du skal ned og se på farlige stoffer og den type ting. Altså å se på EU-regelverkene der, de er krevende, veldig krevende.
Og så på rehab hadde jeg nok forsøkt å gjøre rehabiliteringen på en måte som gjør at du kan bruke BREEAM-NOR på den også. Alternativt så … ja, der har jeg ikke brukt så mye tid og energi at jeg har full kontroll på akkurat hvilke enkelthandlinger som er helt compliant med kapittel 2. For den er nesten like kompleks som kapittel 1, men på en litt annen måte. Så den er ganske krevende, for å være helt ærlig. Så sertifiseringsordningene som allerede finnes, er mitt hotteste tips.
Martin 15:19
Og de får også et insentiv til å tilpasse seg og være compliant med denne taksonomien.
Renate 15:25
Ja, og de har også jobbet ganske mye med å pushe regelverket i Norge for å bli compliant med taksonomien, sånn at alt så sakte, men sikkert begynner å falle på plass, sånn at du kan jobbe i tråd med flere ting samtidig.
Hvem kan egentlig hjelpe gårdeiere med dette?
Tommy 15:42
Så alle disse kapitlene og anneksene og alt sammen, hva betyr dette for drifteren og forvalteren av byggene våre? Hva må de gjøre? Må de sette seg inn i dette her? Er det julaften for alle rådgiverselskapene nå, som skal sitte og holde gårdeierne i hånden og lose dem gjennom dette her? Hva tenker du om det?
Renate 16:01
Helt ærlig, litt julaften er det. Sorry. Fordi det er vanskelig. Og de som drifter bygg, har nok å holde på med fra før av. Heldigvis er mye av det som står i taksonomien ganske fornuftig. Så det er ikke alt som er så himla vanskelig. For eksempel hvis du har ansvar for en del bygg: Hvis du jobber for å få byggene dine så nær energimerke A som mulig, da har du kommet et godt stykke på vei. Hvis du begynner med det, så trenger det ikke være så veldig mye verre.
Du bør også passe på at du har systemer som fanger data, og at de systemene også er godt rigget for å kunne dele data. Så ikke fang dataene dine i et system som ikke er rigget for å dele data med andre systemer. Det er viktig.
Så ja, det er de to tingene jeg ville ha fokusert på akkurat nå. Ha et system som hjelper deg å fange data, og jobb for å få bygget ditt så nær energimerke A som mulig. Og så, sånn fra et personlig perspektiv: Ikke undervurder kompleksiteten i rapporteringsregimene der ute. De som sitter og rapporterer på dette, har en ganske krevende jobb akkurat nå, for hvordan man rapporterer, er under stadig endring, og kravene til hvordan man rapporterer øker. Og kompleksiteten, hvis du skal gjøre dette på et litt mer avansert nivå, er ganske skremmende, faktisk.
Martin 17:31
Du sier at dette skal rapporteres. Til hvem eller hvor skal dette rapporteres, og hvordan?
Renate 17:35
Ja, det er et veldig godt spørsmål! I dag blir det litt sånn: Når du rapporterer på finans, så rapporterer du til styret, og så rapporterer du til eiere. Og så er det også informasjon som deles med potensielle nye eiere. Og konsensus nå er vel mer eller mindre at overordnet rapportering på miljø og bærekraft, miljøet først, men bærekraft i sin helhet, eller ESG om du vil være litt fancy, blir like viktig som den rene finansielle rapporteringen. Så den er viktig å ta med seg.
Martin 18:19
Hvis man er et børsnotert selskap, så har man en kvartalsrapport hvor man presenterer de finansielle tallene for selskapet. Men ville det ha vært naturlig at man i samme kontekst og samme periode også rapporterer i sin taksonomirapport?
Renate 18:33
Ja, om det er taksonomirapport eller om du kaller det en ESG-rapport, det tror jeg kommer til å gå litt om hverandre en liten stund til. Akkurat …
Martin 18:41
Det er vel vanlig nå at man har en ESG-rapportering. Mange selskaper rapporterer på ESG i sin kvartalsrapport eller har en bærekraftsrapport. Men hva er forskjellen? Hvordan differensierer man ESG-rapportering og EU-taksonomi? Blir det begrepsforvirring, eller er det egentlig to sider av samme mynt?
Renate 19:00
ESG-rapportering er det ikke like mange klare krav til som det er for taksonomi. ESG står for Environmental, Social og Governance-rapportering. Og når du skal dokumentere hvor, kall det miljøvennlig, du er i første omgang, så er det å dokumentere compliance overfor taksonomien én måte man kan dokumentere på innenfor ESG-rapportering. Så ja, det henger litt sammen. Det er ikke noe problem å ha ESG-rapportering uten å koble den direkte mot taksonomien nå, og mange i Europa blant annet har gjort det lenge.
Men det vi ser, er at i Norge er det ikke like mange selskaper, kanskje spesielt innenfor eiendom, for der er det så få børsnoterte selskaper. Så de har ikke rapportert på ESG ennå. Det er kanskje noe de har begynt med nå. Og det å bruke muligheten til … for i Norge er vi faktisk verdensklasse på datafangst. Det er ikke all datafangst i Norge som er dødslett, men sammenlignet med hvordan det er i mange andre land, så er det lett.
Hva tror Renate er konsekvensen for de som ikke følger med i timen.
Tommy 20:17
Jeg husker at det tidlig i januar og februar kom masse skriv fra banker som begynte å sette krav til energimerket, og at de skulle ha kontroll. De vi har hatt mest besøk av på PropTech Bergen den siste tiden, er finansbransjen og forsikringsbransjen. De er kjempeinteressert i hvordan du kan få mer data i byggene og få innsikt. Hva tror du er konsekvensen for de byggene og de byggherrene og driftsforvalterne som nå detter litt av lasset, som ikke helt har lyst til å sette seg inn i det? Tror du det blir en stor konsekvens hvis man ikke er med på dette løpet?
Renate 20:53
Hvis du ikke blir med i det hele tatt? Ja, da risikerer du til slutt å sitte der med bygg hvor du ikke kan dokumentere bærekraft i det hele tatt. Du kan komme opp i en situasjon hvor du får verditap. Du kan i alle fall ikke forvente å få top notch på leieinntekter. Men i alle fall en god stund til tror jeg det blir mer sånn at de aller beste byggene får flere fordeler enn de dårligere byggene.
Men jeg var på en ESG-konferanse i London for en drøy måned siden, og da hadde de allerede måttet gi sine første brown discounts, fordi det var for lav sannsynlighet for at det bygget noen gang kom til å komme opp på et nivå hvor det kunne bli, kall det, taksonomi-compliant. Nå var det ikke det ordet de brukte, men i London er det litt andre regler nå. Der er det litt tøffere, faktisk. Du har blant annet ikke lov til å låne ut penger til bygg med energimerke under C. Ja, det er ganske … jeg er usikker på om det bare er i London by, eller om det er jevnt over det hele.
Og Frankrike har nå skrudd til skikkelig: Hvis du er i et bygg uten energimålesystem, så har du ikke lov til å være leietaker. Og landene i EU skrudde til dette regelverket også, så man kan ikke hvile på at man er god på dette i Norge. For sammenlignet med resten av Europa, hvis du ser på ESG-rapportering, så er det ganske mange som er flinkere enn oss.
Men tilbake til brown discount. Den brown discounten var ganske vesentlig og overraskende stor. Og jeg forsto det som at det ikke var snakk om manglende vedlikehold. Det var helt sånn adekvat. Men den var fra 21 millioner pund til 14 millioner pund.
Martin 22:51
Du var veldig flink til å arrestere oss når vi begynte å bruke ESG, og så definerte du hva ESG sto for: environmental, social and governance, i hvert fall på engelsk. Det er ikke en forkortelse, men det er nok ikke alle som kjenner til brun rabatt. Brown discount.
Renate 23:06
Brown discount. Det er et begrep … man kan snakke om brune bygg og grønne bygg, så det gir seg litt selv at et brunt bygg ikke er et grønt bygg. Så en brown discount, det er fordi det aldri kan bli, eller det er ekstremt krevende å få det opp til, et grønt bygg. Og noen bygg kan aldri bli grønne. Men det er gode grunner til det. Er det fredet av sosiale aspekter, så er det sosial bærekraft oppi det hele. Er det særlig grunn til at dette bygget ikke kan bli grønt, så er det sannsynligvis en annen grunn til at det også er verdt å bevare.
Så jeg er ikke imot … Altså, jeg er egentlig … hvordan si det på en annen måte? En tidligere kollega av meg sa en gang at vi kommer ikke til å rive oss eller bygge oss ut av klimakrisen. Vi må ta vare på det vi har. Det er veldig mye, kall det klimainvesteringer, som er gjort i den eksisterende bygningsmassen vår, og ved å bruke det vi har smart, så kan vi bli grønnere raskere. Og det er litt svakt hensyntatt, synes jeg, i den nåværende taksonomien, men jeg tror det kommer til å styrkes når vi får den sirkulære taksonomien.
Hvem er Varig?
Martin 24:18
Og apropos det å drifte byggene våre smart og kanskje også bruke teknologi til å ta vare på det vi har: La oss prate litt om Varig. For dere er med i denne kategorien av selskaper, eiendomsteknologi, PropTech, og prøver å bruke data og teknologi for å bidra til dette skiftet. Hvilke kunder har Varig, og hvilke problemer løser det for dem?
Renate 24:43
I dag har vi primært eiendomseiere som kunder, og hovedmålet vårt er å hjelpe dem med å få oversikt over, kall det, bærekraftsstatusen til egen portefølje. Ved å hente inn data på bygget. Og når jeg sier data på bygget, så mener jeg ikke kun elektrisitet, vann, avfall, fjernvarme, sol, den type ting. Det også, men også litt mer informasjon om selve bygget. Hvilke sertifiseringer har det? Hvor stort er det? Hvor i verden er det? Hvilke materialer er det bygget av? Hva er CO2-avtrykket fra byggingen av bygget? Og det er når du setter disse dataene sammen, at du får en komplett oversikt.
Det jeg kanskje kan si med det samme, er at Varig ikke er et bygningsoptimaliseringssystem. Det er det mange andre systemer som har fokus på og løser veldig godt. Så derfor har vi ikke hatt fokus på det. Vi har hatt fokus på et system som skal være lett å bruke for de som ikke er så bygningskyndige, og også for de som skal rapportere og de som skal jobbe strategisk på et overordnet nivå.
Martin 25:59
Hva er den typiske brukeren av Varig innenfor et eiendomsselskap?
Renate 26:03
Den typiske brukeren nå er eiendomssjefen. Vi har noen CFO-er, og jeg hadde møte med en CFO i dag som var så lykkelig, fordi han sa: “Jøss, men dette her er jo faktisk lett og morsomt å bruke.” Så det var kjempegøy, og det fikk jeg faktisk lov av ham til å si. Og …
Martin 26:22
Hvis du fikk lov til å si det, så kan du også si hvem det var da.
Renate 26:24
Ja, det var CFO-en i Clemens Eiendom.
Martin 26:28
Spennende!
Renate 26:29
Ja, så det var veldig gøy. Og det var veldig hyggelig, for det har vært målet vårt hele veien. Vi er ikke nødvendigvis et system du er inne i daglig. Vi er et system som skal avlaste noen fra å måtte putte inn data manuelt i et system daglig. Vi skal heller hente data fra mange andre systemer, og der hvor dataene ikke trenger å oppdateres så ofte, går det an å gjøre det manuelt. Men vi foretrekker å få det fra andre systemer, hvis man har det liggende i andre systemer.
Tommy 27:00
Og hvis jeg forstår det riktig, så skal Varig være løsningen for taksonomien, enkelt og greit. Og når jeg hører litt sånn bygningsdata og sånn, så tenker jeg også litt på: Hvordan ser dere på Varig kontra et tradisjonelt FDV-system?
Renate 27:18
Jeg er faktisk ikke helt sikker ennå. Jeg tror vi kan gjøre det på sikt. Vi har tenkt litt i de baner. Samtidig skal ikke tyngden av informasjon som ligger i et FDV-system, undervurderes. Så vi er nok der at vi gjerne samarbeider med FDV-systemene. For kompleksiteten i rapporteringsordningene som kommer framover, er nok mer enn nok til at vi kan fokusere på det, fokusere på å automatisere den biten og fokusere på å jobbe overordnet og godt for å bli et strategisk styringsverktøy når du skal jobbe med bærekraft. Men hvis ikke FDV-systemene har lyst til å samarbeide med oss, så kommer vi nok til å gjøre det selv.
Tommy 28:12
Jeg fikk litt flashback til første gangen vi møttes, for da tror jeg jeg stilte deg det samme spørsmålet. Men spennende! Men så, hvor langt er dere?
Renate 28:21
Jeg husker hva du sa.
Tommy 28:23
Ja, det tror jeg ikke vi skal gjengi her. Nei, nei.
Martin 28:28
Var dette på skiferie?
Tommy 28:29
Dette var ikke skiferie.
Renate 28:30
Nei.
Tommy 28:31
Dette var et år eller to før, tror jeg, at vi møttes.
Renate 28:33
Det var sommeren før, tror jeg.
Tommy 28:35
Sommeren.
Hvordan startet Varig?
Martin 28:36
Sier det litt om alderen på Varig også? For da snakker vi sommeren 2018.
Renate 28:40
Nei da, det var sommeren 2019. Og da rett før sommeren 2019. Vi brukte litt tid på å finne startpunktet til Varig, for jeg var litt heldig og møtte Norselab, som investerte i det jeg kom til dem med, tidlig i 2019. Og så brukte vi rett og slett litt tid på å beskrive hva vi skulle bygge. For det er ikke noe vanskelig å finne problemer innenfor bygg- og eiendomsbransjen. Det som er vanskelig, er å gjøre dem så små at du klarer å bygge dem. For hvis ikke, så blir de så store at innen du har bygd dem …
Så vi hadde veldig fokus på å lage en MLP, minimal lovable product, og det tror jeg vi lyktes godt med. Jeg tror ikke det, jeg vet at vi lyktes ganske godt med det. Vi fikk kunder ganske raskt etter at vi hadde produktet oppe før sommeren i fjor, men vi brukte ett år på å klare å definere det vi skulle bygge først. Og vi gjorde en del helomvendinger, ikke helomvendinger, en del konkretiseringer underveis. Vi var veldig fristet til også å se på byggefasen tidlig, og anerkjenner at det er veldig mye spennende å ta tak i der.
Og så kom vi ned til at innenfor en eiendom klarte vi å definere det til tre områder. Det er bygningsoptimaliseringssystemet. Så har du det overordnede systemet, kall det bærekraftssystemet. Og så har du dette for å involvere leietaker. Vi tok tak i de to siste, fordi grunnproblemet var at enten måtte du jobbe ned i grøften på dataene og virkelig forstå dataene, eller så måtte du ha hjelp til å få oversikt. Så vi valgte å ta tak i oversikt. Og så trengte de hjelp til å kommunisere og koble på leietaker. Så da har vi en modul som vi jobber med.
Tommy 30:31
Så leietakeren blir en viktig kunde av dere på reisen deres?
Renate 30:36
Ja, det blir de på sikt. Vi ønsker at leietaker skal slippes inn, og vi ser kanskje på leietaker som et av våre viktigste, kall det skaleringsledd. For hvis de får de dataene de trenger, på en måte som de kan bruke videre inn i sine rapporteringssystemer, i fem bygg, så er sannsynligheten for at de vil ha det i resten av byggene sine ganske høy. Og det kan vi fikse.
Martin 30:59
Jeg pratet med vår bærekraftsansvarlige i Airthings forrige uke. Han begynner å klø seg litt i hodet, for vi har fire, fem kontorer rundt omkring i verden, blant annet et lite kontor, ikke så signifikant, i Bergen.
Tommy 31:14
Hovedkontoret.
Martin 31:15
Og han må nå faktisk begynne å rapportere miljøpåvirkningen til kontorene våre, hvor folk sitter og programmerer eller gjør regnskap og HR rundt omkring i verden.
Renate 31:28
På W7 kan han nå få ut sin bit direkte fra Varig.
Martin 31:33
Og W7 er da Wergelandsveien 7, som er eid av Høegh Eiendom. Så da antar jeg at Høegh Eiendom kanskje er en kunde av Varig?
Renate 31:41
Ja, vi har koblet opp Wergelandsveien 7 nå. Om den ikke er oppe og går helt nå, så er det veldig rett rundt hjørnet, så da kan han få ut deres etasjer i det bygget direkte fra Varig. Så det er bare å gi beskjed, så kan jeg gå og snakke med de som eier de andre byggene deres, og så kan vi få satt opp Varig der også, så får han ut alle sammen.
Martin 32:03
Ja, kan du ikke da ta Stockholmskontoret og Bergenskontoret?
Renate 32:07
Jo.
Martin 32:07
For vi har ikke fått rapporteringstallene for Bergen ennå.
Tommy 32:10
Bergen er litt … vi har altfor gode tall, så vi har ikke lyst å sette Oslo i dårlig perspektiv. Det er litt der.
Renate 32:17
Men det går bra, vet du. Vi kan bare koble oss opp på Bergenssystemet, så får han alt i ett system.
Tommy 32:21
Det høres ut som en gøy utfordring jeg tror vi må ta.
Renate 32:24
Ja, det må vi gjøre.
Tommy 32:25
Så vil du si at Varig er en plug and play-løsning som skal løse taksonomien steg for steg?
Renate 32:34
Ja, det vil jeg si at vi er. Er du bygningseier og skal rapportere på det å eie bygg, og kanskje til og med også kjøp og salg, så er nok vi de som gir best oversikt i dag. Og så har vi ikke en knapp ennå som heter taksonomirapportering. Men det er litt fordi EU jobber med et rammeverk for hvordan du skal rapportere på taksonomien. Men jeg er fristet til å lage den knappen, for det er ikke så komplekst. I alle fall ikke substantial contribution-kravene innenfor kjøp, salg og eierskap av bygg. Mens det som er litt krevende, det er det som går på klimarisiko. Altså do no significant harm, DNSH. Der er det mer krevende, for da går det på flomrisiko og, ja …
Tommy 33:27
Regn, ekstremvær og høye temperaturer, leste jeg. Den er vanskelig å rapportere på.
Renate 33:35
I alle fall sånn som verden er i dag. Med tilgang på data du kan stole på, så synes jeg den er krevende. Nå er vi i samtale med flere selskaper som driver og ser på dette, hvor jeg vet at de har så mye data på området at de faktisk kan komme opp med et system som kan levere på det. Men fram til vi har det: Der hvor du kan dokumentere at du er i tråd med substantial contribution, som er energimerke A, og at du har et system som måler energiforbruket i bygget, så er det verdt å ta seg råd til en rådgiverrapport som dokumenterer DNSH-kravene. For det er en rådgiverrapport i dag. Den er ikke verdens verste, faktisk, for du finner en god del av det i reguleringsbestemmelser og konsekvensutredninger og den type ting, men ikke alle steder.
Hva blir det neste steget for Varig?
Martin 34:24
Hva blir det neste steget for Varig?
Renate 34:27
Vi jobber med ganske mange spennende ting nå. Vi har flere akser som vi har fokus på. Den ene er vekst ut av Norge. Så vi driver nå og setter opp våre første leveranser til Sverige, og er i kontakt med selskaper som har porteføljer i mange land. Så det ser positivt ut at de første, hva skal jeg si, større utenlandske porteføljene kommer om ikke altfor lenge.
Og så ser vi at innenfor dette med taksonomien og, kall det, rapportering innenfor dette overordnede rammeverket som taksonomien er en del av, så er dette å ha en klimaplan viktig. Og det har vi et prosjekt på nå sammen med Møller, som også kobler seg opp mot energimerkeordningen. Så det er et spennende prosjekt. Det skal vi bruke en del tid på fremover, sånn at man får opp et verktøy for å få litt hjelp til å lage en plan. Og så er det rett og slett å vokse og bli flere, sånn at vi kan hjelpe flere.
Martin 35:38
Er dere på … Det er ingen som har hatt en shout-out i Praktisk PropTech etter stillingsutlysninger eller etter gode folk. Er dere på utkikk etter noen gode folk?
Renate 35:47
Vi er definitivt på utkikk etter gode folk.
Martin 35:50
I hva slags kapasitet og roller? Så kan vi peke dem mot varig.no for å finne stillingsutlysninger.
Tommy 35:55
Varig.tech, ikke det?
Renate 35:56
Varig.tech, ja, det er helt riktig, Tommy. Varig Technologies, ikke sant? Varig.tech.
Nei, vet du hva? Vi kommer til å vokse på flere områder. Vi trenger flere som har lyst til å jobbe med salg, og da gjerne noen som har lyst til å jobbe litt internasjonalt. Vi trenger flere som har lyst til å hjelpe oss med onboarding og customer success, og å gjøre det å bli kunde i Varig og det å være kunde i Varig til en god opplevelse. Da gjerne folk som er bygningskyndige. Hvis du er drifter og har lyst til å jobbe litt på tvers og er litt lei av å gå rundt i bygg og skru på tekniske anlegg, men har lyst til å fortelle andre hvordan og hjelpe andre med å gjøre det, så takk om det!
Og så kommer vi også til å fokusere litt på å vokse på produktsiden. Nøyaktig beskrivelse av folk der er jeg litt usikker på ennå. Det spørs litt på hvem som kommer i vår vei først. Vi har mulighet til å justere litt på hvordan vi ansetter, basert på de menneskene som dukker opp.
Martin 37:02
Så mennesker med driv: Opportunistiske søknader kan sendes til renate@varig.tech. Og du har også nevnt en god del av indrefileten av norsk eiendom, så det virker som dere har en god portefølje på kundelisten og har lykkes på den fronten allerede. Gøy å høre.
Renate 37:19
Altså, vi har søkt innspill fra bransjen og forsøkt å bygge inn det folk savner, men også den kunnskapen folk sitter på. For en av svakhetene med bransjen vår som helhet er kanskje at vi er for flinke til å bygge opp menneskene. Og så er det vanskelig å ta det som ligger inne i hodene til folk og sørge for at det blir bygd inn i bransjen. Og for å få til det må du bygge teknologi hvor du bygger kunnskap inn i software. Så det er en underliggende drive som jeg tror er viktig å ta vare på.
Tommy 37:55
Jeg tror vi må ha en oppfølgingsepisode på dette her, for det er helt tydelig at det kommer til å skje mye spennende fremover. Og hvis jeg spår riktig, så er ikke alt helt krystallklart ennå. Det vil komme litt oppdateringer fremover. Men vi er dessverre ved veis ende i dag, og vi er dessverre nok en gang ved veis ende av nok en episode av Praktisk PropTech. Mitt navn er Tommy.
Renate 38:19
Mitt navn er Renate.
Martin 38:20
Og jeg heter Martin, og dere har nettopp hørt på Praktisk PropTech.
Tommy 38:30
Fantastisk bra! Jeg har en veldig, veldig god feeling.