Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:23
So let’s go!
Tommy, i dag er jeg litt nervøs, for vi har faktisk med oss en rutinert podkasthost som gjest her i studio. En som faktisk har publisert flere podkastepisoder enn oss.
Tommy 00:37
Men hvis vi snur litt på det da, og så tar vi litt sånn amerikansk TV-show-versjon der vi får gjestene til å hjelpe oss å være host da. Så kanskje dette skal være en litt spesiell episode, og der kanskje vi snur rundt på hele stykket, Martin?
Martin 00:52
Ja, at vi får gjesten til å innta rollen som host. Så Anders Brekke, brother from another podcast, hosten fra PropTech Innovation. Kanskje du har lyst å ønske velkommen til dagens episode?
Anders 01:05
Hjertelig velkommen til nok en episode av alles, spesielt min, favoritt-PropTech-podkast, Praktisk PropTech. I dagens episode skal vi bli godt kjent med forvalteren på bygget og gjøre kjennskap med et eiendomsteknologiselskap som vil revolusjonere og forenkle måten man innhenter tilbud, kjøper og administrerer avtaler med underleverandørene på bygget vårt. Jeg kan ikke tenke meg et mer spennende tema. Eller hva sier dere, Tommy og Martin?
Martin 01:33
Wow!
Tommy 01:34
Nei, men dette blir jo veldig bra. Og for å belyse problemstillingen, løsningen, så var det veldig kjekt å få lov å invitere dere to inn her med det brennhete nye selskapet Really, utropstegn. Første selskap med et utropstegn jeg har sett, Martin.
Martin 01:51
Det er vel første selskapet vi har i studio som faktisk har et spesialtegn i navnet. Dagfinn, skal man uttale det Really? Eller er det Really, utropstegn?
Dagfinn 02:00
Det er definitivt Really! For dette er jo virkelig noe som bransjen trenger, så dette synes vi er bra og treffende. Og så må jeg korrigere litt, for Kahoot tror jeg også har utropstegn, så det er noen der ute. Men det er ikke det verste å bli sammenlignet med Kahoot, så det lever vi fint med.
Martin 02:20
Men Dagfinn, Kahoot har ikke vært gjest i Praktisk PropTech.
Dagfinn 02:23
Nei. Ikke ennå, i hvert fall.
Hva er tallet til Anders og Dagfinn?
Tommy 02:27
Men før vi går inn på Really og det dere løser, så må jo vi bli litt bedre kjent med dere. Jeg vet ikke om dere har hørt vårt signaturspørsmål, vår skjulte algoritme for å bli kjent med dere. Men spørsmålet er jo: Hva er tallet deres, Anders?
Anders 02:44
Ja, hva som er tallet mitt?
Tommy 02:46
Ja.
Anders 02:46
Nei, det er 20.
Tommy 02:48
- Fortell!
Anders 02:49
Ja, det var 20 podkastepisoder.
Dagfinn 02:52
Åh!
Anders 02:55
Eller nei, i så tilfelle så kan jeg heller si 7560.
Martin 03:02
Oh, han tar litt der, PropTech Innovation.
Anders 03:04
Ja.
Martin 03:05
Her var det …
Tommy 03:05
Wow! Jeg følte det var mye vi må strekke oss til her, Martin, altså.
Anders 03:09
Men det er riktignok … har jo holdt på ganske lenge, og det er jo fordelt på disse 20 episodene, så det skal ikke være så høyt da. Det er noen som har hørt på litt, i hvert fall.
Tommy 03:19
Da, Dagfinn, hva er ditt magiske tall?
Dagfinn 03:21
Ja, nå har jeg fått tid til å tenke litt, og jeg tror mitt tall må være 3:01. Ja, jeg løp min første maraton på tiden 3:01, og det synes jeg er sterkt.
Martin 03:32
Wow, det er imponerende. Det var et bra snikskryt, Dagfinn, synes jeg.
Dagfinn 03:36
Jeg tenkte jeg måtte følge opp snikskrytet til Anders på podkastingen.
Anders 03:40
Og Dagfinn, du kan vel bekrefte at det er både imponerende og lenge siden.
Dagfinn 03:46
Det er helt riktig.
Tommy 03:53
Du vet at du har blitt noen år når du begynner å leve på gamle bragder.
Dagfinn 03:58
Ja, det er helt sant.
Tommy 04:00
Det er …
Dagfinn 04:00
Men vi får komme sterkere tilbake.
Er Anders og Dagfinn FinProp?
Martin 04:03
Men det som er litt gøy med å sitte her i studio med oss fire, er jo at jeg og Tommy tenker på oss selv som the prop and the tech. Så jeg med litt eiendomsbakgrunn og en med litt teknologibakgrunn. Hvordan beskriver dere deres samarbeid, gründersamarbeid? Har dere to ord som slås sammen til å beskrive det?
Anders 04:23
Nei, men vi har jo kjøpmannen og tømreren, for det er jo det vi egentlig er.
Martin 04:29
Vi har jo et forslag da. Vi har sagt FinProp.
Dagfinn 04:32
FinProp, ja.
Anders 04:34
FinProp.
Dagfinn 04:34
Hva i alverden? Hva tenker de da?
Martin 04:38
Nei, det er fintech. Men her har vi da kjøpmann- og økonomibakgrunnen til Anders. Økonomen, business developeren, og så eiendomsbakgrunnen, property, til Dagfinn. Du har vel startet et driftsselskap som nå er kjøpt opp av BOB? FinProp.
Anders 04:56
Ja, jeg likte den.
Dagfinn 04:57
Ja, det var fint, det.
Tommy 04:59
Men dere har jo en litt kul bakgrunn, fordi dere har jo to forskjellige kunnskapsbakgrunner. Etter mitt syn så er jo Dagfinn den med solid driftskompetanse og har forvaltet bygg, vært i et av de største forvaltningshusene eller eiendomshusene. Mens Anders, du har jo vært kjøpmann før du ble forretningsutvikler. Er det ikke det, stemmer ikke det?
Anders 05:23
Stemmer det. Kjøpmann, og så ble jeg konsulent, eller innenfor forretningsutvikling og strategi. Og så havnet jeg i eiendomsbransjen helt tilfeldig ved at jeg fikk boligbyggelaget BOB som kunde, som skulle innovere sine egne forretningsmodeller og ta digitalisering på alvor, og den type ting vi den gang i Knowit kunne hjelpe dem med. Så eiendomsbransjen har jo aldri vært noe mål for meg, og det var veldig tilfeldig at jeg egentlig havnet der.
Men vi i Really ser jo på det som en styrke. Jeg tror ikke vi hadde klart å komme opp med det konseptet og den reisen vi har lagt ut på nå, og det vi prøver å få til, hvis vi hadde vært syv stykker med 16 års erfaring fra forvaltning og drift. Da tror jeg det hadde vært for mange innvendinger som hadde gjort at vi egentlig aldri hadde kommet oss forbi skissene på tavlen.
Tommy 06:16
Men apropos det spørsmålet der du kommer med kanskje business casen, det å tenke skalerbart og det å tenke litt nytt. Dagfinn, var det utfordrende i starten å bli utfordret på det? Du med god byggkompetanse, og som vet hvor komplisert og vanskelig et bygg kan være.
Dagfinn 06:37
Det var jo nesten et ledende spørsmål, Tommy, til å si ja, men jeg vil si nei, fordi jeg har hele tiden ventet på å utfordre. Altså når bransjen beveger seg raskere i denne digitale retningen, og den digitale transformasjonen, så vil jeg si at det var nesten mer sånn at: «Ah, endelig en å sparre med», en som forstår mulighetene, som ser også hvordan dette kan være. Og så ble det, som man på fint sier, en pluss en ble tre. Så jeg vil si at for min egen del så var det mer et sånt: Ja, her har vi noe vi kan bygge videre på, en å bygge med. Så det er mer der det traff meg. Nei, det har ikke vært en utfordring, men det har vært nye ting å tenke på og nye perspektiver.
Og jeg er helt enig med Anders i at vi trenger spisskompetanse som kommer utenfor bransjen og hjelper oss. Samtidig så må vi anerkjenne den kompetansen som sitter hos fagpersoner. Så at vi nå er veldig tydelige med å gi kred til de leverandørene og de fagpersonene som også har vært med på å utvikle Really, det tenker jeg er på sin plass. Så jeg tror kombinasjonen her er veldig viktig, og det som skaper magi.
Hvordan er rollen til eiendomsforvalteren?
Martin 07:48
Vi har jo lyst til å nerde litt ut og bli godt kjent med Really, utropstegn. Men før det så tenkte jeg at det er et kunnskapsfundament som vi skulle utforske først. Vi har i tidligere episoder utforsket hvordan en drifters arbeidshverdag er på bygget, som et grunnlag for å se hvordan man kan effektivisere og digitalisere den hverdagen. Så det vi tenkte vi skulle gjøre i denne episoden, er å se på en annen rolle i bygget. Og det er forvalteren, som kanskje sitter, hvis det er et hierarki, et steg opp.
Og kanskje dere kunne hjelpe oss med å beskrive en forvalters hverdag, utfordringene de står overfor, og begynne å skissere det bildet. Hvordan kan vi bidra til å digitalisere og ta med eiendomsteknologi inn i dem sin arbeidshverdag? Så, en god start: Hva er en forvalter, og hva er en forvalter versus en drifter?
Dagfinn 08:43
En forvalter, det er jo en som gjør noe på vegne av en annen person eller et selskap. En forvalter er ofte en daglig leder i et eiendomsselskap, så han gjør jo jobben i administrasjonen til selskapet og rapporterer til styret eller eier, gårdeier. Så er det sånn at forvaltning også er delt inn i tre hovedkategorier. Det er administrativ forvaltning, som handler om utleiekontrakter, lov og den type aktiviteter. Og så er det teknisk forvaltning, som handler om alt det tekniske på bygget, alt fra alle driftsavtaler, koordinere dem, inngå riktige avtaler og se til at det vi kaller driftshjulet, man kan gjerne kalle det det, går, og at det er smurt. Og så har man den økonomiske forvaltningen, som handler om finans og å se til at finanskostnader og alt dette er på stell.
Så det er jo en samlet rolle. En utrolig kompleks rolle som blir mer og mer kompleks. Og bare innenfor teknisk forvaltning så er det ekstremt mye du skal ha kontroll på. Alt fra brannforskriften og internkontrollforskriften til det mer operative. Går ventilasjonsanlegget, går heisen? Har jeg riktige avtaler? Har jeg avtaler på det som er lovpålagt, og det jeg har avtaler på? Felleskostnadene til bygget skal fordeles på en fornuftig måte.
Så det er en kjempekompleks rolle, og det er mange gode forvaltere der ute. Jeg kjenner det selv, for det er jo den posisjonen jeg har sittet i i disse 16 årene. Men jeg kjenner at det er et stort behov for nye, smarte tjenester og digitale tjenester som hjelper disse å bli de beste rådgiverne og ta validerte avgjørelser og gi råd basert på reell innsikt. Gjerne det vi kaller datadrevet innsikt, der vi bruker mengder av data til å hjelpe gårdeier til å ta de beste beslutningene. Så, ekstremt mange gode der. Kompleks rolle, men vi trenger disse nye, gode tjenestene for å bli bedre rådgivere.
Martin 10:54
Du sier at forvalteren oftest jobber på vegne av noen andre, at det da er gårdeieren. Men kan en forvalter også sitte i gårdeierselskapet, eller er det alltid en tredjepart som man leier inn, et forvaltningsselskap som kommer inn? Hvem er det som ansetter forvalterne vanligvis?
Dagfinn 11:10
Ja, altså, her er det en todeling, for å si det på en enkel måte. Du har helt rett, altså. Mange har sin egen forvaltning, som velger å ha den in-house, og at de har sine egne forvaltere og gjør den jobben selv. Og så er det en drift som går på det mer, kall det gjerne byggdrift og vaktmestertjenester. Eller så velger du å outsource den driften til det vi i bransjen kaller for facility management-selskaper. Så det er helt klart at du har både de som er ansatt i selskapet, eller hvis du er operativ nok i en eiersituasjon til å gjøre det selv, eller til å outsource det til profesjonelle aktører.
Hva mennesker skal til for at et næringsbygg skal fungere?
Martin 11:52
Når jeg tenker på forvalter, så tenker jeg nesten at det er en dirigent i et orkester, for det er så mange. Man bruker veldig mye av sin arbeidshverdag, spesielt på teknisk forvaltning, til å koordinere og samarbeide med mange underleverandører. Administrere serviceavtaler, for det er mye teknisk kompetanse som skal til på et bygg. Kan vi prøve å tegne ut det orkesteret som vår dirigent holder styr på? Hva slags mennesker er det som er knyttet til at man skal få bygget til å virke eller drifte? Og hvordan? Hvem? Hva slags serviceorganisasjoner og leverandører er dette typisk?
Dagfinn 12:28
Du har alt fra … Som jeg nevnte, hvis du som gårdeier velger å outsource forvaltningen, så vil du måtte sette dette ut til en forvalter. Privateid selskap, gjerne sånn som man kan tenke seg. Newsec og BOB er nok kjent for mange. Den type aktører som tar seg av dette. Og så i det selskapet så kan de ha sine egne driftere som tar seg av byggdriften. Og så må du ha ventilasjonsteknikeren, heisleverandøren, renholdspersonell og sprinklerteknikere. Så du har veldig mange ulike aktører som de koordinerer.
Tommy 13:05
Var dette kjent for deg, Anders, før du begynte å virkelig dykke dypt ned i Really? At det er så mange manuelle prosesser. Det er så mange fag. Det er så mange tjenester. Det er så mange tilbud og avtaler å sørge for.
Anders 13:18
Om det var kjent for meg før jeg kom inn i eiendomsbransjen? Overhodet ikke. Jeg har aldri tenkt over at det var noen som sørget for at det ikke var boss ved utgangen på byggene i byen, og det ene med det andre. Hadde ikke snøring på noe som helst nivå, så det har vært en voldsomt bratt læringskurve for meg. Men det er klart at når du kommer inn fra siden, og så blir mer og mer kjent med … Nå var jo jeg så heldig i min rolle i BOB som forretningsutvikler at jeg fikk jobbe med de som drev med eiendomsutvikling, og jeg fikk jobbe med de som drev med forvaltning. Så jeg fikk hele denne her, fra man begynte å tenke på bygget til man skulle ivareta det når det var operativt. Og jeg fikk masse god innsikt der.
Og det er jo et av bakteppene: Når man ser hvordan prosesser, for eksempel med å hente inn priser fra eksisterende leverandører, løses når man skal kjøpe forsikring eller bytte bank. Eller hvordan det løses i andre sektorer og bransjer som beviselig har kommet mye lenger på digitaliseringen og bruk av ny teknologi enn bygg og anlegg og eiendomsbransjen. Når man tar det perspektivet med seg inn igjen i den innsikten om at jøss, her er det mye suboptimale manuelle prosesser som burde vært digitalisert, så kommer man nesten til den erkjennelsen at det er litt snodig at ingen har gjort dette før.
Så da så egentlig meg og Dagfinn på hverandre og sa at hvis ikke vi gjør dette og prøver å få til dette, så kommer noen andre til å gjøre det. Så det er ikke sikkert at vi lykkes, men noen kommer til å lykkes med dette. For all teori og sammenligning med digitalisering og bruk av ny teknologi fra andre sektorer er jo proof of concept på at også eiendomsbransjen skal i den retning av at vi skal eliminere flest mulig manuelle prosesser.
Tommy 15:21
Det er jo veldig spennende. Og hvis vi tenker at nå har vi blitt kjent med hvor komplekst dette egentlig er. Dagfinn har tatt oss med på en reise i hvor komplekst det er. Det er 16 avtaler. Hvor enkelt er det? Really er jo en plattform for å forenkle det å kjøpe. Og hva er det dere pleier å si? Det å kjøpe og vedlikeholde avtaler, følge opp avtaler.
Anders 15:43
Altså, vi endrer måten man kjøper, selger og følger opp avtalene sine på.
Tommy 15:49
Så hvor enkelt er det å bruke den tjenesten kontra den måten Dagfinn har gjort det på i alle år?
Dagfinn 15:55
Ja, så kan jeg få lov å legge til en til på forvalteren sin rolle. Fordi vi må huske at primæroppgaven til en forvalter er to ting. Det første er at han skal se til at eiendomsverdien ivaretas og helst økes. Og da er det to mekanismer. Det ene er driftskostnadene, og så er det leieinntektene. Så når du får et sånt forvaltningsoppdrag, så må du se på hvordan kan jeg få ned driftskostnadene og få dem mer effektive. Det er et insentiv, og det andre er at du må få gode leiepriser på leieobjektet. Og det er egentlig såpass enkelt og banalt, fordi de to satt sammen, det gir yield, som gir en eiendomsverdi. Så det er jo det som er viktig å ha med seg, at det er det som er oppgaven til en forvalter, sagt på en enkel måte. Og så er det alle disse andre oppgavene som følger med det.
Men jeg må si, for å svare på spørsmålet, Tommy: Analysene våre og min egen erfaring er at vi bruker seks til åtte timer på å kjøpe en enkelt eiendomstjeneste. Så vet vi at som en leverandør så gjør du gjerne dette flere ganger der du ikke får oppdraget. Så det er ekstremt suboptimalt. Det skaper dårlige markedsmekanismer og dynamikk. I tillegg så vet du at som innkjøper og forvalter, hvis vi skal holde oss på den, så gjør du gjerne dette tre ganger for å få sammenligningsdata. Så det er ekstremt mye tid som går med på denne type aktiviteter som du egentlig ikke får fakturert noe sted.
Og det så vi: Her er det for mye friksjon. Her er det for få insentiver til å faktisk reforhandle og til å ha de rette avtalene til riktig tid. Så det må vi gjøre noe med. Vi er nå klar til å komme ned i tre til fem minutter på å kjøpe denne type tjenester. Da har du innhentet tilbud fra flere leverandører. Du har fått lest litt om hvilke kvaliteter de har i forhold til bærekraftsfokus, i forhold til sertifiseringer. Hvem er de? Gjort deg kjent med det og faktisk også bestilt tjenesten. Og når du har gjort det, så lagres dokumentet på din side automatisk. Så sett i forhold til hvordan jeg er vant til å jobbe, Tommy, så må jeg si at dette er en veldig … som løfter eiendomsforvaltning til et helt nytt nivå, og du kan bli veldig mye mer effektiv. Så det er tilbake til det Anders sa: Fjerne manuelle prosesser, automatisere, standardisere og også bruke teknologi til å hjelpe oss på denne reisen.
Hvordan startet Really!?
Tommy 18:28
Men ta oss tilbake ni måneder. Eller kanskje kunne sagt ta oss tilbake ni måneder pluss tre måneders oppsigelsestid. Da dere bestemte dere: Nå sier vi opp jobben, og så kjører vi på med Really. Hva var den realisasjonen, at okay, her er vi nå? Hva var tankeprosessen da?
Dagfinn 18:44
Jeg har lyst til å spole enda mer tilbake, Martin, fordi det var sånn at, som Tommy sa innledningsvis, så kjøpte BOB BEFAS og Bergen Eiendomsforvaltning, som jeg jobbet i. Ganske parallelt med det så skjønte Terje Gilje, som var daværende konsernsjef i BOB, at vi må gjøre noe med forretningsmodellen vår og hvordan vi driver selskaper, altså BOB BBL. Fordi det skjer så mye med forretningsførsel. Vi må være på vakt og se til at vi snur oss raskt nok i forhold til denne transformasjonen. Da gikk de til Knowit. Der jobbet Anders, og kort tid etterpå så ansatte BOB Anders.
Så var vi to så grådig heldige at vi ble tatt med på en innovasjonsreise i BOB, hvor vi var rundt omkring og så på hvordan andre gjorde det, og lærte oss teknologi og lærte hvordan andre bransjer har blitt endret av dette. Så vi var i Silicon Valley. Vi var i New York. Vi var i Silicon Wadi, som er Israels PropTech-by, nærmest. Og så og ble ekstremt inspirert. Tok dette med oss hjem, og det skapte jo noe blant oss, og jeg og Anders var på de samme turene, og vi begynte å tenke mye sammen. Vi hadde masse spennende på gang i BOB. Fikk gjort masse sammen med BOB. Så ble det sånn at vi tenkte: Skal vi ha de rollene vi har nå, eller skal vi gå all in med dette?
Så det var en utrolig fin utgang av BOB. Vi var åpne og ærlige med hverandre og transparente på at nå er tiden moden for at vi går ut til vårt, og dere fortsetter med det dere gjør, holdt jeg på å si, og finner erstattere til oss, for jeg tror det er det beste for alle. Så BOB er med på plattformen som en tjenesteleverandør. Det er vi veldig glade for.
Så til spørsmålet: Hva skjedde da vi gikk ut for ni måneder, tre måneder siden? Da hadde vi tre initiativer som egentlig kulminerte i dette initiativet her. Vi hadde datadrevet forvaltning som vi jobbet med. Vi hadde noe som het Godt håndverk, som egentlig var å lage en app for bestilling av håndverkstjenester. Fant ut at det var litt for mye i gaten til Mittanbud og Schibsted til at vi våget det. Og så hadde vi et annet konsept som jeg tror ikke vi skal dele her. For det er så spennende at vi kanskje gjør det etter vi er ferdig med Really, hvem vet?
I hvert fall så tok vi med oss alt dette her, samlet i en boks, sa opp jobben, og så gikk vi til Stein Opsal, som er dagens styreleder. Så spurte vi: «Er dette det dummeste vi har gjort, eller hva tenker du?» Og han sier: «Dette er veldig smart. Jeg vil være med, så prøv å få plass til meg.» Så det var den første vi fikk med på laget. Og han er jo en seniorkompetanse, har vært med på veldig mye, som gjorde at vi fikk inn en designer og en techutvikler med ekstremt høy kompetanse.
Så ganske tidlig så fikk vi satt ned et team som vi hadde troen på, og som vi begynte å leke sammen med. Så det var den tidlige fasen. Så da vi begynte 1. september i fjor, så var jo planen klar. Vi visste hvordan vi skulle begynne, og vi dundret av gårde med tre utviklere som vi etter hvert skalerte opp til fem. Og så lanserte vi, som Anders var innom, etter 90 dager. Første versjon med masse feil. Men vi var der og vi testet og vi lekte oss, og fikk med oss 17 leverandører fra første spadetak på tilbudssiden.
Hvordan fungerer Really!?
Tommy 22:20
Det er veldig spennende. Og nå har vi hatt med oss lytterne på en reise der vi har snakket om Really uten å helt ha forklart essensen skikkelig. Fordi vi har fortalt at en forvalter skal ta seg av masse avtaler. Du brukte seks til åtte timer, og mest sannsynlig da ha befaringer, finne de riktige, vise dem rundt, ta imot tilbud, sørge for at du sammenlignet epler med epler, pærer mot pærer. Hva er det brukeren gjør? Martin har jo nylig brukt tjenesten på sitt borettslag. Så hva er det brukeren gjør for å for eksempel finne den beste renholdsavtalen for seg?
Anders 22:58
Ja, vi har jo latt oss inspirere av for eksempel hypotesen vår om at det er jo snodig at du kan bygge din egen Tesla på tre minutter og kjøpe den og bestille den. Men skal du ha trappevask i borettslaget, så krever det at man setter av en uke, for man skal gjennomføre fem befaringer, og noen skal komme ut der og gå den samme runden sammen med deg fem forskjellige ganger, for så å gå tilbake og punche det inn i kalkulasjonssystemet og gi et tilbud og krysse fingrene. Der fire av dem kommer til å bli skuffet, for man kan bare velge én leverandør. Så det var noe veldig suboptimalt med hvordan det gjøres i dag. Så målet vårt er jo å gjøre ting enklere ved hjelp av ny teknologi, for å hjelpe kundene med å bli mer effektive og oppnå større verdi, men også leverandøren. Veldig opptatt av det, og at vi skaper vel så mye verdiskapning på leverandørsiden.
Og vi startet med kjøp og salg og befaring. Nå har vi snakket en del om det, blant annet disse fire til seks timene. Men grunnen til at vi startet der, var at det første vi gjorde da vi begynte 1. september, var å gjennomføre 46 dybdeintervjuer med forskjellige typer bestillere. Alt fra gårdeiere til driftere, til vaktmestere, til styreledere i borettslag, for å kartlegge hvor smerten er størst. Så for at vi skal bygge dette, så må vi begynne der smerten er størst. Og det var irritasjonen rundt befaringsdelen, både på leverandørsiden, for man brukte mye tid på det uten å vite at man fikk det oppdraget, og på bestillersiden, der det var pain in the ass at man måtte sette mye tid på det. Samtidig så er det litt sånn at man blir jo da prisgitt at man må ta den avtalen leverandøren kommer med. Så hvordan står den seg rent juridisk i forhold til mine plikter som bestiller og så videre?
Så vi tar det sammen med Tesla-eksempelet og sier: Okei, la oss standardisere da. La oss sørge for at det er en balansert avtale. Så der begynte vi med standardiseringen og forenklingen og balanserte avtaler. Så rent praktisk nå, hvis man går inn på siden i løsningen, så har vi prøvd å gjøre det sånn at bestilleren må vite så lite som mulig for å kunne få tilbud på sine behov. Altså, vi har prøvd å gjøre det så lett som mulig og skrelt ned. Eksempelvis på renhold: Må man vite arealene i alle de forskjellige rommene i dette næringsbygget på 3000 kvadratmeter? Eller holder det å vite at bygget er 3000 kvadratmeter, og at så mye er fliser i inngangspartiet og så mye tepper i resten?
Vi har prøvd å tette det gapet mellom hva man kan forvente at brukeren eller bestilleren vet og kan, til hva leverandøren faktisk trenger for å kunne gi en pris. Så nå har vi kommet ned til at fyller man inn adressen sin og en del parametre, fem, seks, syv, det kommer litt an på tjenesten, parametre som skal være lette å finne eller få tak i for en bestiller, så skal man da kunne autogenerere tilbud der og da fra x antall leverandører som ønsker å levere på akkurat den leveransen i det rommet.
Martin 26:10
Ja, jeg er jo midt i en prosess nå som en bruker av Really med borettslaget, for jeg sitter i styret her i Oslo, og vi trenger nye renholdstjenester. Og sånn sett, nå er vi ikke helt i mål ennå, men opplevelsen har jo vært veldig smooth, hvis jeg kan bruke et godt norsk ord til å beskrive reisen så langt. Vi har vel fått fire tilbud på Really. Det tok noen minutter. Måtte måle opp noen oppganger, for vi skal ha oppgangsvask. Så tok jeg en lasermåler og målte opp arealet på en typisk oppgang. Ganget opp med 19 oppganger, fem etasjer. Det var den informasjonen man trengte. Så fikk vi tilbud fra fire forskjellige tilbydere.
Og så samtidig, parallelt, så hadde vi hentet inn på den gamle måten. Vi får jo e-poster hele tiden på den styrelista i borettslaget fra renholdsleverandører, med både det ene navnet og det andre navnet. Så man vet ikke helt: Er dette en leverandør som betaler sine arbeidsfolk ordentlig? Er dette en leverandør som har god forretningsskikk? Og man må ta en time av sin arbeidshverdag til å være til stede og ta en befaring med dem. Altså, det er også et tidsaspekt. Så som en uprofesjonell innkjøper, som et borettslag er, vi er jo bare frivillige i styret, så har det vært en god opplevelse så langt.
Jeg tok dette opp i et styremøte en stund tilbake. Da kom jo Anders også inn i styremøtet og presenterte det. For jeg ville ikke bare kjøre på med eiendomsteknologi inn i borettslagsstyret uten at jeg hadde fått det forankret. Så tenkte jeg: Okei, da får vi Anders til å presentere for styret, og så kan vi ta en sunn debatt. Og det viktigste poenget, tror jeg, det var jo nesten litt kundeinnsikt for dere også. For da fikk jeg noen tilbakemeldinger der om at den største verdien, bortsett fra den ene gangen hvert fjerde år når vi skal hente nye renholdstilbud, var at når man får utskiftninger i styret, så har vi en plass til å håndtere alle våre serviceavtaler og veldig enkelt regelmessig gjøre markedssjekk på avtalene våre. For det vi har funnet ut, er at vi sannsynligvis har betalt ganske mye mer enn vi har trengt de siste par årene i borettslaget. Nå skal vi se hva det endelig ender på med Really, men det ser ut som det fort kan være en brøkdel vi betaler nå fremover av det vi har gjort før.
Anders 28:33
Ja, så hvis jeg bare får legge til, Martin, så poengterte jo dere også noe veldig viktig i det møtet. Vi har jo sagt hele tiden at vi skal prekvalifisere leverandørene, og at det skal være ordentlige leverandører. Og dette var jo noe dere var opptatt av: Ja, hvordan vet vi at de leverandørene hos dere betaler tariff og betaler skatt og har ordnede forhold? Mens dette har jo vi hele tiden tatt som en selvfølge. For de leverandørene vi har fått med, dem har jo vi vettet og sjekket, og det er et krav for å få lov til å komme med på Really-plattformen. Og vi har jo sagt nei til flere allerede, faktisk. Men vi var jo da ikke tydelige nok til å få dette frem på plattformen til dere, at dere forstod verdien av den prekvalifiseringen som vi hadde gjort. Så det var veldig nyttig for oss. Så det var en god opplevelse, det.
Martin 29:22
Det blir jo veldig viktig når styreleder jobber i LO.
Anders 29:25
Ekstra.
Martin 29:25
At når vi kjøper, når vi innhenter tilbud og kjøper serviceavtaler, at vi har sørget for gode arbeidsforhold.
Anders 29:32
Jeg vet, han blir jo hevet ut fra borettslaget og arbeidsledig, han, hvis han tar feil.
Dagfinn 29:39
Og så er det noe interessant du sier, Martin, fordi vi har nok vært for dårlige til å kommunisere akkurat den gevinsten at du får samlet ting ett sted. Altså i et borettslag som ofte bytter personell eller ansvarlig, så ligger det der. Men det er akkurat det samme som skjer på et næringsbygg. Man skulle kanskje ikke trodd det, men det brukes ufattelig mye tid på å vedlikeholde dokumentasjon. Så før tilsynet fra brannvesenet, for eksempel, så er det mange armer og ben. Hvem har siste rapporten? Hvem har siste avtalen? Og her skal ikke … jeg tror ikke jeg kaster noen forvalter under bussen. Men det er her også for dårlige systemer. For det er så lett egentlig med teknologi i dag, hvis du sitter i et system og flytter de datapunktene inn på din avtale og din side.
Og det er også noe som vi virkelig har fått begeistring for hos forvalteren i det ganske komplekse proffmarkedet. Altså, det er ikke bare i styrerommet, i det uprofesjonelle markedet, men dette er også noe som har vekket begeistring hos de profesjonelle som gjør dette hver dag. Så vi må nok bli flinkere til å kommunisere akkurat den verdiskapningen der.
Tommy 30:48
Ble veldig imponert, for dere lanserte jo etter kort tid. Og en kort tid etter det så hadde dere allerede på plass de 18 leverandørene.
Martin 30:57
Og jeg husker det var vel en av de første gangene dere begynte å gå ut i media og fortelle hvem som var med. Og det husker jeg at jeg var veldig imponert over, for det er nok veldig mange byggherrer der ute som tenker at de har lyst til å riste litt i leverandørene og få dem med seg på noe litt innovativt. Hvordan var den prosessen med å si: Her, ta vekk hele kalkylearket deres. Nå skal dere fylle ut hva dette koster. Her er vår forenkling av det. Hvordan var den reisen?
Dagfinn 31:20
Nei, her må jeg si først … Jeg tror begge to skal få lov til å svare her. For jeg må si at som en del av bransjen, som jeg har vært i, som dere har sagt, så blir jeg veldig stolt av bransjen. Fordi, som du sier, Tommy, hvordan reagerer man når man blir utfordret? Hvordan reagerer man når man får høre at man kommer fra et møte i Bravida og går inn i møtet i GK, som er konkurrenter, som er store aktører? Hvordan vil disse spille opp mot hverandre? Hva skjer? Kjempeimponert over aktørene som har vært villige og ønsket å bli utfordret. Alt ifra terminologi vi bruker på hvordan vi beskriver arbeidet vårt, til hvor komplisert man gjør det, og er åpne for den forenklingen. Så her vil jeg si at jeg er stolt av bransjen. Og så kan jo Anders fortelle hvordan det var å komme litt mer inn i bransjen der utenfra.
Er virkelig de tekniske fagene så komplekse?
Anders 32:08
Ja, altså, det ble jo veldig tydelig. Nå skal jeg ikke si at vi spilte noe skuespill, og det gjorde vi ikke heller. Men det er jo sånn bad cop, nice cop eller hva det heter. Men det ble jo litt sånn at man kommer veldig langt med å spille idioten i rommet og stille alle spørsmålene. Når du får en prisliste på seks ark på ventilasjonsanlegg, der forskjellen på prisen på service på den billigste til den dyreste i hele verden, så er det litt sånn: Hvordan i all verden skal du forvente at jeg som kunde skal kunne ta stilling til hva jeg bør velge i dette kompendiet av ulike leveranser? Så da er vi tilbake igjen til Tesla-bilen. Ja, okay, her er det tre pakker. Skal du ha den heftige eller den i midten eller den lette? Det er egentlig samme bil du får uansett. Det er bare litt forskjellig programvare.
Så jeg er jo enig med Dagfinn. Det der var jo noe av det gøyeste vi egentlig gjorde, fordi vi ble jo møtt med en sånn entusiasme etter hvert. Før vi i det hele tatt hadde klart å lansere, så fikk vi beskjed fra leverandører: «Kan ikke dere ta barnehage, for jeg er så lei av å gå på befaring på kveldstid.» Og så fikk vi beskjed: «Kan ikke dere ta hotellet? Da kan vi gjøre det sånn. Og hva med disse? Hva med han sjåføren min som leverer dette? Når skal han få komme inn?» Så det ble en sånn veldig positiv aura rundt hele greien, og egentlig litt vrient for oss å holde fokus, for det ble så grådig mye både vi og bransjen, eller leverandørsiden, hadde lyst til å gjøre.
Og det skal sies at vi var jo veldig spente, men vi fikk veldig raskt veldig høy treffprosent på antall leverandører som ønsket å være med. Og det var veldig få som sa nei. Av de vi har vært i konkret dialog med helt siden starten, så er det vel tre stykker som har sagt nei, og en av dem er allerede onboardet og har kommet inn på et senere tidspunkt, for vi låser ikke døren til noen. Men det er klart, det sier jo egentlig meg, som en fra utenfra, at bransjen er mye lenger fremme i skoen enn det veldig mange hevder. Spesielt sånne konsulenter som lager rapporter på digital modenhet og innovasjonsgrad. Men det er i hvert fall et veldig ønske og driv til å gjøre noe som er kult.
Dagfinn 34:24
Og så er det en ting jeg bare har lyst til å si, for det er utrolig interessant. Nå har vi vært i syv ulike faggrupper, fagmiljøer. Alt fra sprinkler, heis, renovasjon, byggdrift, renhold. Og så kan jeg nevne de siste, ventilasjon og elektro, så ingen er glemt. Hvor man tror at sitt eget fagfelt er så mye mer komplisert enn de andre. Så sitter vi hos elektrikeren, så sier han: «Ja, men vi er mer kompliserte enn renholderen, skjønner du. Vi må vite så mye.» Og så skreller vi av den løken, ett lag for ett lag for ett lag. Og så kommer vi til renholderen, som sier: «Ja, men det er ikke det samme hos oss som et ventilasjonsaggregat er et ventilasjonsaggregat. Vi må jo vite romplan, og vi må vite hvilket underlag det er på gulv,» og så videre.
Så det er utrolig interessant å være i såpass mange forskjellige fagmiljøer, og så erfare hvor egen man tror man selv er, og hvor mye vanskeligere det er i sin egen, hva skal jeg si, lille silo? Eller store silo, alt etter hva du velger å se bransjen som. For alle sitter egentlig med akkurat de samme komplekse Excel-arkene, og vi har rystet alle på samme måte. Så akkurat den er litt artig, når du kommer sånn utenfra og inn til ulike faggrupper.
Er priser på tjenester til bygg blitt “hyllevarer”?
Martin 35:44
I et lengre perspektiv, er ikke faren at disse leverandørene og prisingene kommer litt på lik linje med strømpriser? Jeg er kanskje litt mer intens på strømprissammenligning enn andre, men jeg går inn på strømpris.no annenhver måned og sjekker at jeg har den mest konkurransedyktige strømprisen. Og samme også med forsikringene mine. Da har jeg to ganger i året en dato i kalenderen hvor jeg går inn på Finansportalen.no og sjekker at forsikringene mine er konkurransedyktige. Og så tar jeg den samtalen med forsikringsselskapet. Men det er jo fordi disse sammenligningstjenestene har gjort det.
Jeg bryr meg egentlig ikke om det er Gjensidige eller If eller Fjordkraft eller Gudbrandsdalen Energi som leverer strømmen eller forsikringen til meg, så lenge jeg får strømmen, og strøm er strøm og forsikring er forsikring, så lenge avtaleteksten er standardisert. Og det er det de sammenligningssidene har gjort. Jeg vil jo tenke at utfordringen her er at siden dere setter føringer for bransjen til å standardisere på den måten, så blir det jo til slutt at man bare konkurrerer på pris.
Dagfinn 36:45
For den synes jeg er utrolig interessant. For det er kanskje den kjøpsinnvendingen vi møter hyppigst, akkurat den. Og så viser det seg at av de kjøpene vi har gjort og fått til gjennom plattformen, så er det kun én som har valgt den rimeligste, og den er valgt på grunn av at han har den leverandøren fra før og ville ha den med seg videre. Så jeg tror ikke kjøperen er så opptatt … eller såpass, hva skal jeg si, enkel. Man er kanskje mer sofistikert enn kun pris. Man ser på merkevare, man ser på kjennskap og har hørt noe positivt om de leverandørene man ønsker å ha. Og så ser man på bærekraftsfokus. Store gårdselskaper eller selskaper i proffmarkedet har sitt eget bærekraftsfokus, som trumfer akkurat det med kost.
Så her tror jeg at det er mer sofistikert enn kun å se på pris. Men det er jo nærliggende å tenke sånn som du gjør, Martin. Men det er her jeg tror man har møtt mest kjøpsinnvendinger, som kanskje har stemt minst overens med vår egen erfaring så langt. Er du ikke enig i det, Anders?
Anders 37:53
Jo, helt klart. Og man kan dra det tilbake til borettslaget ditt, Martin: Der trumfet jo dette med tariff og lønn definitivt pris. Og så er det jo viktig å si, og det har vi jo egentlig ikke nevnt, at vi legger oss jo ikke opp i prisene som leverandøren legger inn. Vi har bare standardisert en modell og en teknologi som gjør at leverandøren også kan differensiere seg veldig. Hvis man skulle tatt et eksempel gjennom Really-plattformen: Hvis man tok et bygg på 1000 kvadratmeter på renhold, sånn enkelt forklart, så ville man gjerne fått opp at én leverandør var rimeligst. Men hvis man la til en null på samme adressen og på samme bygget, og sa at dette bygget er på 10 000 kvadratmeter, så vil det være en helt annen leverandør som var billigst.
Så modellen vår på pris gir en veldig fleksibilitet i forhold til at leverandøren kan velge sin egen prisstrategi. Og vi legger oss heller ikke opp i hvilke priser han … og hvordan de legger dem inn. Vi prøver bare å forenkle og tilrettelegge.
Martin 38:57
Men det leder til et godt spørsmål og oppfølgingsspørsmål. Hva er deres forretningsmodell? Hvordan tjener Really penger?
Anders 39:04
Ja, modellen vår er veldig enkel. Vi har en lik bruksavtale mellom kunde og Really, som er lik uansett hvilken leverandør du velger. Så har vi like rammeavtaler med leverandørene i bakhånd, så vi har et påslag på 5 prosent som vi har gjort opp med leverandøren på bakrommet. Slik at for kunden så får man oppgitt at renholdet ditt eller servicen på ventilasjonsanlegget koster så og så mye i året eller i måneden. Og det er det man forholder seg til. Så forholdsvis enkel modell der. Og vi har heller ikke møtt veldig mye motstand på hvordan vi har satt opp det. Og vi vet jo at enkelte tradisjonelle FM-leverandører har betraktelig høyere påslag enn 5 prosent.
Hva løser man for en leverandør med en slik portal?
Dagfinn 39:54
Og så må vi huske at vi løser mye for leverandøren, både. Ikke bare det som går på tilbud; du trenger ikke den lenger. Du får direkte ordrebekreftelse når du faktisk har fått et kjøp. Men vi tar oss også av og forenkler faktureringen. Så vi har en leverandør som har gått til kunden og spurt: «Kan ikke du heller kjøpe gjennom Really? For det er lettere for min administrasjon.» Så her er det viktig å si at leverandøren også skal få mye for de 5 prosentene. Det er ikke sånn formidlingshonorar bare for å ha dem med i sekken. Vi skal gi dem reell verdi ved at de blir mer effektive i sin drift.
Tommy 40:30
Hvis vi oppsummerer litt den reisen dere har tatt oss med på: Dere har tatt noe veldig komplekst, med masse avtaler på drift og forvaltning av bygg. Dere har gjort det om til, etter mitt syn, et enkelt spørreskjema for en kunde, der de kan fylle det ut på en enkel måte. På samme måte som du bestiller flybillett eller hotell på Hotels.com. Hvor skal du sove? Hvor lenge skal du være vekke? Hvor mange rom skal du ha? Så er det: Hvor stort er arealet?
Det som jeg sitter og drømmer litt om når jeg ser dette her, er jo: Ser dere for dere i fremtiden, med mer digitale bygg, at du faktisk kan gjøre dette enda enklere? La oss si at hvis bygget ditt er 3D-skannet, så kan du kanskje få en enda bedre, mer nøyaktig pris. Du har ingen … Du har mye mindre risiko. Eller hvis du har sensorikk og du måler partikler, så kanskje det kan knyttes til når du skal ta filterservice. Sånn at folk som faktisk har digitale bygg, kan knytte seg til plattformen, sånn som Really-plattformen, og kanskje til og med få enda mer spissede priser eller bedre priser, bedre kvalitet. Hva tenker dere om den reisen der?
Dagfinn 41:34
Ja, jeg tenker definitivt at vi kommer der, og det er utrolig spennende, Tommy. Og her har jo både du og Martin mye kompetanse fra det dere jobber med til daglig. Men det er klart at vi kommer der, og vi må jo få dette til å bli en symbiose som spiller sammen, og at vi får verdiskapning av ulike teknologier. Så vi kommer der. Og jeg tror også at vi kommer der at det ikke bare er på luftstyring eller lysstyring at det blir autonomt eller selvstyrende. Jeg tror også at for driftsavtalen, hvis vi skal våge å tenke frem i tid, så kan gårdeieren eller forvalteren få beskjed om at du bør endre tjenesteinnholdet ditt. Du trenger denne type tjeneste og ikke den du har i dag, og optimalisere dette.
Så hvis vi skal ta en sånn som vi har begynt å drømme litt om, leke litt og skissere litt på tavlen, så er det eiendomstjenester, altså service. Og det innbefatter ikke bare om renholderen kommer etter bruksfrekvenser, men også hvordan bygget ditt styres. Med det formål å ha kontroll på totale driftskostnader og få det så kosteffektivt som mulig. Så jeg tror du er inne på noe veldig spennende, Tommy, og det er jo å få dette til å spille sammen og bruke den informasjonen som big data eller teknologi samler på, og sette algoritmer på det.
Anders 43:04
Ja, jeg vil bare legge til at det er jo helt åpenbart … og hvilken rolle vi skal spille i dette, det vil jo tiden vise. Men vi vil ikke spisse oss inn på ett punkt og si … Det er grådig fristende å gå inn med Really og si at vi skal endre bransjen til i enda større grad å gjøre renhold etter reelt behov og ikke etter avtalt frekvens, som veldig mange snakker om. Men her tror jeg at aktørene og leverandørene har mye bedre forutsetninger for å få dette til på egen hånd. Eller noen som spisser seg på å løse bare akkurat den der. Og så ser vi på ventilasjonsleverandørene som ønsker å dra bransjen i en mer digital retning ved å installere sensorikk og gjøre service etter behov. Og da skal vi bare være enableren, i forhold til å gjøre bestilleren obs på at det er denne type ventilasjonsservice eller heisservice man bør velge. Man bør velge den digitale løsningen fordi den er mer bærekraftig, fordi den er bedre på pris, og fordi den gir deg større verdi og bedre oversikt og større trygghet for at ting er ivaretatt.
Og så er det jo helt åpenbart at renhold, slik det har vært gjort mellom 2010 og 2020, ikke kommer til å være samme måte vi løser renhold på mellom 2020 og 2030. Og nå snakket jeg senest i dag med en renholdsleverandør som nå endelig har fått til å fungere disse robotene som skal gå og vaske butikklokaler. Og det er jo en revolusjon, egentlig. Men hva betyr det egentlig for bestilleren, og hva betyr det for forretningsmodellen? Og hvordan skal dette skrus inn i fremtiden? Det vil jo tiden vise, men jeg tror at fagene selv må stå for de store kvantesprangene innenfor teknologisk utvikling og innovasjon der. Og så må vi finne vår rolle som en tilrettelegger og en forenkler, i forhold til å gjøre kunden bevisst på at det kan være nyttig for deg å bytte til en autonom vaskerobot, fremfor at det kommer en fysisk ut og vasker fem ganger i uken, for eksempel.
Martin 45:11
Da tror jeg vi kommer til veis ende, gutter. Og her er nok en episode av Praktisk PropTech dessverre ferdig. Men jeg lurer på, Anders: Du gjør en såpass god jobb med å introdusere dagens episode. Kan ikke du avslutte dagens episode også?
Anders 45:26
Jo, jeg kan. Jeg kan prøve meg denne gangen uten manus. Tusen hjertelig takk på vegne av meg og Dagfinn og Really, til deg, Martin, og Tommy, og Praktisk PropTech, for at vi har fått lov til å være gjest her. Jeg er enig i at om ikke det var favorittpodkasten min før vi kom inn i studio, så er det i hvert fall det nå i etterkant. Og jeg tror vi har blitt bedre kjent med forvalteren. Og jeg tror vi har blitt bedre kjent med Really. Og da tror jeg egentlig at vi sammen, vi fire, har klart i hvert fall å gi et par pekepinner og et par tips som kan hjelpe noen på veien. Forhåpentligvis. Og med det er atter en episode av Praktisk PropTech over. Mitt navn er Anders.
Martin 46:13
Og jeg heter Martin.
Dagfinn 46:14
Jeg heter Dagfinn.
Tommy 46:15
Mitt navn er Tommy.
Anders 46:16
Og du har nettopp hørt på
Dagfinn 46:18
Praktisk PropTech!
Martin 46:23
Ja, det gikk bra, gutter.
Anders 46:26
King Kong.
Martin 46:26
Det var mye energi før vi skal legge oss, dette her.