Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:37.
Johan 00:00
I inneklimafeltet har vi jo stort sett vært veldig, altså hele fagfeltet har vært veldig fokusert de siste 20 årene på å få det tørt. Nettopp fordi muggproblematikken og fuktskadeproblematikken har vært så dominerende, ikke sant? Og det er det man finner veldig mange steder. Og så ser en jo etter hvert at vi får noen problemer med tørr luft. Vi på Folkehelseinstituttet får en god del publikumshenvendelser, og særlig nå som balanserte ventilasjonssystemer begynner å bli ganske utbredt også i privatboliger, så begynner vi å få en del tørrluftshenvendelser.
Tommy 00:37
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:39
med Martin og Tommy.
Tommy 00:41
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:44
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:47
forvalte
Martin 00:48
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:51
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:54
og fra utlandet
Tommy 00:55
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:59
So let’s go!
Da kan jeg egentlig bare ønske god morgen og velkommen til Praktisk PropTech. Og Tommy, jeg føler at gjennomsnittsnivået her i det digitale studioet vårt har økt litt, for dette er første gang vi har hatt en doktor på besøk hos oss i Praktisk PropTech.
Tommy 01:16
Vi hadde en doktorgradsstudent med Kamilla i Danmark.
Martin 01:20
Hun tok en doktorgrad i ventilasjonsteknikk i Århus.
Tommy 01:23
Men det er første gang med en PhD i studio. Så velkommen, Johan Øvrevik!
Johan 01:29
Tusen takk!
Tommy 01:30
Og du er fagdirektør for forskning og tidligere seksjonsleder for inneklima og støy i Folkehelseinstituttet.
Johan 01:36
Det er riktig.
Er en professor II dobbelt så god som en professor I?
Tommy 01:36
Men du har også en rolle ved Universitetet i Oslo.
Johan 01:40
Ja, jeg har et professorat der, en såkalt professor II-stilling.
Martin 01:44
Den stusser vi litt over, Johan.
Johan 01:46
Ja, en professor II?
Martin 01:47
Ja, var du professor I, og nå har du gått opp i gradene til professor II?
Johan 01:51
Ja, det vil jeg jo gjerne si at det er. Vi kan godt holde det på den definisjonen og gå videre. Nei, en II-stilling er en 20 prosent stilling som eksterne har ved universitetet. Så det vil si at jeg jobber 20 prosent for universitetet, og hovedsakelig med undervisning.
Tommy 02:07
Så det er ikke sånn som karate, at du får første dan og så andre dan.
Johan 02:10
Nei, det er dessverre ikke det. Jeg skulle jo gjerne ha brisket meg med at jeg er dobbelt så god som en professor I. Men det er nok ikke sånn. Men der underviser jeg i det som heter humantoksikologi, altså hvordan skadelige stoffer virker på menneskers helse.
Tommy 02:26
Er det først og fremst luftbårne skadelige stoffer, eller alle stoffer generelt? Det kan være vannbårne eller i mat.
Johan 02:33
Min forskningskompetanse er jo mitt hjemmefelt. Det er jo de som kommer via luft. Men på universitetet underviser jeg også i alt mulig som kan påvirke helse, fra mat og vann og kosmetikk og så videre.
Tommy 02:46
Spennende!
Hva er tallet til Johan?
Martin 02:47
Vi har allerede kommet ganske langt, men vi har også et signaturåpningsspørsmål her i Praktisk PropTech, og det er et spørsmål vi har funnet fram til er den mest effektive måten å få lytterne til å bli kjent med deg på. Og det spørsmålet er: Hva er tallet ditt, Johan?
Johan 03:01
Da må jeg si 47. Så kan du tolke det som du vil.
Tommy 03:09
Det er kanskje ikke så langt unna det vi tenkte, Martin.
Martin 03:12
Nei, jeg tror det.
Tommy 03:12
For vi skulle få en enighet om det.
Martin 03:14
Jeg så gjennom profilen din i forkant, og da fant jeg en liste. Eller jeg fant ikke en liste, jeg fant et flere siders pdf-dokument med en liste over publikasjoner, og det dokumentet var lengre enn noen av artiklene Tommy noensinne har skrevet i fagbladet Nemitek. Så vi lurte på: Hvor mange akademiske artikler har du fått publisert? Er det et tall du har på stående fot?
Johan 03:35
Nei, det har jeg ikke på stående fot. Men det er sånn passelig.
Martin 03:40
Pluss minus rundt 47.
Johan 03:42
Ja, 47 er jo egentlig mer relatert til alder. Men det ligger pluss 47. Det er jo sånn at vi som driver med forskning, bruker mye tid på dette med publisering, og det er jo det som er tellekantene i vår suksess. Så det ligger sånn helt greit. Det finnes mange som publiserer mer, men så finnes det mange som publiserer mindre.
Martin 04:02
Jeg strevde litt med titlene, for det ble veldig teknisk og veldig fagspråklig på noen av overskriftene. Men det var en vi dro kjensel på, som vi også refererte til flere ganger.
Tommy 04:11
Og det som vi så, var at du har vært med å publisere en anbefalt faglig norm for inneklima, som er utgitt av FHI. Og det er vel kanskje denne som har gitt litt av den faglige begrunnelsen til den kjente veilederen 444 for Arbeidstilsynet. Kanskje det stemmer, Johan?
Johan 04:27
Nei, i hvert fall, anbefalte faglige normer for inneklimaet er jo de helsefaglige vurderingene som Folkehelseinstituttet gjør i forhold til inneklima og inneklimaets effekt på helse. Så det er jo en sånn rådgivende liten blekke, som tar for seg ulike forurensningskomponenter i inneluft, og den vektlegges av veldig mange som jobber på inneklimafeltet. Og vi har jo også fått en god del hjelp fra Arbeidstilsynet i utviklingen av den. Jan Vilhelm Bakke, som har vært en av de gamle nestorene på inneklimafeltet, var for eksempel med og ga innspill til den rapporten.
Tommy 05:01
Hvis vi tenker litt på alle drifterne der ute og alle som holder på med bygg, så er nok det sikkert det som er mest kjent for dem: Arbeidstilsynet sin veileder 444. Og vi møttes i fjor i oktober på en digital scene for Grønn Byggallianse. Og der syntes jeg du holdt et fantastisk kult foredrag rundt egentlig smitte i luften. Det var selvfølgelig litt preget av covid, men vi har egentlig lyst å nerde litt mer med deg på det, på virus generelt, og lære littegrann mer, dypt inn på dette her. For da du holdt foredraget ditt, skulle jeg rett på scenen etterpå, og jeg satt jo egentlig igjen med 100 spørsmål i hodet mitt som jeg har lyst til å stille deg.
Martin 05:43
Du tenker vel inneklima generelt, ikke virus generelt?
Tommy 05:46
Yes!
Johan 05:48
Virus generelt. Ja, det er et stort felt.
Tommy 05:50
Så det vi håpet vi kunne snakke om i dag, var egentlig litt sånn: Hva er nytt innenfor inneklima? Hva har vi lært? Hva burde vi tenkt på, og særlig innenfor drift? Og kanskje del to: Hvordan kan vi tilrettelegge for sunnere bygg? Og det store spørsmålet som jeg og Martin alltid stiller oss selv: Burde vi målt mer? Det er i hvert fall litt av det vi har tenkt oss med agendaen i dag. Hvis det høres greit ut for deg?
Johan 06:11
Det høres fint ut.
Hva er inneklima?
Martin 06:12
Så la oss begynne med inneklima. Mitt favorittklima. Hva er egentlig inneklima?
Johan 06:18
Inneklimaet er jo på en måte alle forhold i innemiljøet som påvirker oss. Altså ikke vegger og tak, men alt det andre. Det er frisk luft, og det er lys, og det er støy. Og det er hvor rent og hvor skittent det er. Så det er alle de andre faktorene som kommer i et bygg og som påvirker oss. Og særlig er det jo knyttet til dette med lufteksponering, som er det man har vært mest opptatt av.
Og det er en lang, lang historie hvis du går tilbake i tid, på hvordan inneklima og inneklimatiltak har hatt enorm betydning for helse. En av grunnene, hvis du ser disse fine gamle bygårdene vi har i Oslo, de som har så høyt under taket: Det var jo fordi man forsto at man trengte nok luft, så dermed bygde du inn mer volum, ikke sant? Og en del forurensningsforbindelser stiger jo opp og følger varmlufta, ikke sant? Da samler det seg over hodet. Og i dag har vi jo løst dette, ikke sant? Nå har vi ventilasjonssystemer, og så bygger vi lavere, og så ventilerer vi mer. Og så kommer det selvfølgelig kanskje noen sekundærproblemer av det.
Men dette med å bruke inneklimaet aktivt har vært veldig viktig for å hindre sykdomsspredning opp gjennom århundrene. Og det, i alt fra trangboddhet og så videre, har vært veldig viktig for å hindre smitte. Og det er noe som vi for eksempel ser igjen nå med spredning av covid. Ikke bare i Oslo, men egentlig i hele verden, ikke sant? Det popper kraftigst opp der folk bor veldig tett og trangt, og det er en større risiko for smitte.
Hva er de viktigste inneklimaparametrene man må måle?
Tommy 07:57
Hva i luften? Hvis du hadde hatt en universalsensor, og så tenker ikke vi på at det skal løse seg. Men hva i luften er det du ville målt hvis du tenker inneklima, og særlig det med smitte?
Johan 08:09
Vi kan kanskje begynne litt generelt, så jobbe oss inn mot det med smitte etter hvert. Men de viktigste parametrene som vi egentlig har på inneklimaet, er jo temperatur og luftutskiftning. Og vi bruker jo ofte CO2 som en indikator, og vi har en anbefalt faglig norm på CO2 på 1000 ppm. Det er ikke fordi CO2 ved 1000 ppm nødvendigvis er helseskadelig, men mer at vi bruker det som en indirekte indikator på at nå har det vært pustet for mye inn i dette rommet, og vi trenger mer frisk luft. Og så er det temperatur, ikke sant? For å sikre at det ikke er for kaldt eller for varmt. Det går jo mye på velvære: at en ikke skal fryse og ikke skal svette. Og så er det en del studier som viser at du for eksempel presterer bedre hvis du har en riktig komforttemperatur, og at det kan ha en betydning for eksempel for produktivitet på arbeidsplasser og så videre. Så det viktigste er jo gjerne å ha kontroll på temperatur og CO2.
Og nå begynner jo mulighetene, som dere vet veldig godt, med ny sensorteknologi til å legge på en god del ting på dette. En annen ting som er viktig, er jo, kanskje spesielt for privatboliger, radon. Og der har vi jo et regelverk, ikke sant? På hvor mye becquerel det skal kunne være i en bolig. Og det er særlig sånne kjellerleiligheter som er utsatt. Og det er mye radongass i mange områder i Norge, og det er viktig å ha kontroll på. Det er et krav om at det ikke skal være mer enn 200 becquerel i en bolig der du skal ha varig opphold. Så der vil en kanskje begynne. Og så kan en jo begynne å tenke seg å legge på ting.
Fukt er kanskje det inneklimaproblemet som er mest utbredt, og som vi får flest saker om. En regner nok med at i forhold til hva det betyr for alvorlig sykdom, så er det kanskje ikke fukt som er det aller viktigste. Men i forhold til antall problemer, altså antall forekomster, så er fukt den store synderen. Og det er fuktskader på grunn av bygningskonstruksjoner, men også veldig ofte brukerfeil. Altså, det genereres veldig mye fukt i en bolig, og det man kanskje er mest redd for, er jo vekst av muggsopp. Så når du får fuktavsetninger, særlig i gamle bygg, så kan du få sånne kuldebroer. Og når fuktig luft treffer en kald flate, så kondenserer det, og så legger det seg vann, og så begynner det å vokse muggsopp.
Er luftfuktighet kun viktig for bygget?
Tommy 10:47
Jeg mener jeg har lest i en sånn forsikringsrapport at 60 prosent av skader på næringsbygg var fukt- eller vannrelaterte. Og det var sånn 3,6 milliarder kroner eller noe sånt. Så for materielle kostnader er jo fukt og luftfuktighet kanskje en viktig indikator. Men det som jeg synes er litt interessant, er at du snakker jo en del om luftfuktighet også som en menneskelig faktor oppi det hele.
Johan 11:11
Ja, og hvis du går gjennom litteraturen på dette, så ser du at det er en økt forekomst av ulike luftveisplager som er assosiert med fuktskader og muggsoppvekst. Man vet ikke 100 prosent sikkert hva det er ved disse fukt- og muggsoppskadde miljøene som driver helseeffekten. Men en tror jo at det mest sannsynlige er elementer fra muggsoppen. Enten at det er sporer. Det er veldig mange firmaer i dag som tilbyr måling av muggsoppsporer i inneklima. Og så er det litt data, blant annet fra ting vi har gjort, som kanskje peker på at det ikke er sporene i seg selv nødvendigvis som gir effekt, men at fragmenter av selve muggsoppen kan være vel så hissige. Og så kan du også, hvis det er mye muggsopp i hvert fall, få en del av det vi kaller VOC, altså flyktige organiske forbindelser, som er kjemikalier som går over i dampform. Som kan skilles ut fra muggsoppen, fordi den bryter ned organisk materiale og så videre.
Tommy 12:15
Men vil det si at hvis du har en VOC-sensor og den er konstant høy, så ville du vært litt obs? Det kunne vært en liten antydning til at det kanskje kunne vært muggsopp?
Johan 12:28
Ja, eller fukt. For det er jo også sånn at fukt i seg selv kan ha en innvirkning på en del bygningsmaterialer. Så hvis det er veldig høye VOC-nivåer, så er det jo ofte et tegn på at det kan være noe galt. Så er det klart: Man må alltid tolke dette i forhold til hva slags bygg det er. I et nytt bygg vil du ha mer VOC, fordi det er mye avdamping fra nye bygningsmaterialer.
VOC / flyktige organiske forbindelser.
Martin 12:53
Her kom det en forkortelse som vi kanskje må gå litt dypere i. VOC, VOC-er. Kan vi forklare hva det er?
Johan 12:59
Ja, jeg prøvde vel å si det innledningsvis: Dette er det vi kaller flyktige organiske forbindelser. Det står for volatile organic compounds, og man snakker om VOC-er, som da er enkeltstoffer. Og så snakker man om det som vi ofte kaller TVOC, veldig enkelt, som er total VOCs, den totale mengden. Og så har vi ikke noen veldig gode anbefalinger for hva de nivåene skal være på. Så man ser jo gjerne etter om det er noe som er unormalt i forhold til hva en ellers finner i andre bygg.
Tommy 13:29
Det som er litt interessant: Det er vel 13, 14, 15 år siden jeg programmerte mine første bygg. I dag er det veldig ofte temperatur- og CO2-sensor som styrer i bygg. Men den gangen hadde vi et prøveprosjekt med en TVOC-sensor for å styre luften. Altså, da skulle det ikke bare være CO2, men det skulle også være lukt og avgasser. Det var vel noen konsulenter som hadde tenkt noe lurt, så vi skulle prøve. Men jeg husker veldig godt konklusjonen på det byggemøtet. Det var en, det som vi kaller en stril, altså en som bor litt utenfor Bergen, som gjerne er litt røff i målet. Men han sa at nei, dette her var det de kalte en god gammeldags skithusføler. Du kunne bruke den på et utedass. Der responderte han godt, men ikke i klasserommet.
Jeg synes det var en artig oppsummering av det. For du vet ikke alltid hva du måler, sant? Om det er noe farlig eller om det er noe bra. Men det at det er noe der, det responderer jeg veldig bra på.
Johan 14:28
Ja, og det er jo på en måte litt sånn generelt for inneklimafeltet i det hele tatt. Også når det gjelder sånne sporemålinger og muggsopp og alt. Altså, det er ikke alltid så veldig enkelt, hvis du har et problem i et bygg, å si: Ja, den faktoren der, ikke sant, den peaken på et eller annet som er blitt målt, dette er årsaken. Der er vi veldig sjelden. Så det en ofte leter etter, er jo liksom: Er det noe unormalt her? Er det noe som skiller dette bygget fra andre ting? Og så har det dessverre vist seg at det kan være vanskelig å alltid identifisere hva som er problemet i bygg der du har for eksempel mye sykefravær. Så man snakker jo også i inneklimasammenheng om det vi kaller sick building syndrome. Altså syke bygg. Der det er mange folk som rapporterer om hodepine og tretthet, og det er ikke alltid så enkelt, dessverre, å finne ut hva det er som er årsaken.
Tommy 15:31
Du, det ene som du nevner der, er jo litt denne årsakssammenhengen, og det synes jeg er interessant. Og da er det særlig interessant å ha mer data, sant? Meg og Martin har vært og feilsøkt på bygg der vi ser svært høye VOC, og så ser vi at temperaturen øker samtidig. Og sånn som jeg har skjønt det, så korrelerer jo temperatur og VOC ofte, fordi møbler gjerne slipper ut mer avgasser. Stemmer ikke det, at du har flere korrelasjoner?
Johan 15:55
Jo, det er egentlig ikke så rart, fordi det at et stoff er det vi kaller flyktig, eller volatile, handler jo om at det går over i gassform. Det er som å koke vann, ikke sant? Vannet er flytende helt til det begynner å nærme seg 100 grader. Så begynner det å dampe. Jo varmere det blir, jo mer damper det av, ikke sant? Og sånn er det med alle VOC, men de har ulike fordampningspunkt. Men det er helt klart at temperaturen er veldig viktig for at du får frigjøring av disse stoffene.
Fuktighet vs. relativ fuktighet forklart
Martin 16:25
Vi prater om fukt, men i konteksten høy fuktighet. Hva med tørr luft, lav relativ luftfuktighet da?
Johan 16:32
Ja, altså, i inneklimafeltet har vi jo stort sett vært veldig, altså hele fagfeltet har vært veldig fokusert de siste 20 årene på å få det tørt, nettopp fordi muggproblematikken og fuktskadeproblematikken har vært så dominerende, ikke sant? Og det er det man finner veldig mange steder. Og så ser en jo etter hvert at vi får noen problemer med tørr luft. Vi på Folkehelseinstituttet får en god del publikumshenvendelser, og særlig nå som balanserte ventilasjonssystemer begynner å bli ganske utbredt også i privatboliger, så begynner vi å få en del tørrluftshenvendelser.
Og det skyldes jo igjen at temperatur er viktig. Temperatur påvirker luftens evne til å binde vann. Så det er derfor det regner mye i Bergen, ikke sant, Tommy? Der kommer den varme sjølufta, som er fuktig, inn mot Bergen og Vestlandet. Og så treffer den fjellmassivene der, som kjøler lufta ned, og når lufta blir kald, så mister den evnen til å binde vann, og så faller dette ut som regn. Men det betyr jo også at lufta blir tørrere når den blir kjølt ned, ikke sant? Så det er en veldig klar sammenheng mellom lufttemperatur og hvor mange liter vann du kan binde i luft.
Så på vinteren, når det blir kaldt, er lufta veldig tørr. Hun føles ikke tørr, fordi det er den relative luftfuktigheten som vi ofte opplever når vi er ute. Men når du tar den tørre, kalde lufta inn i en bolig, gjerne i dag gjennom et ventilasjonsanlegg, og varmer den opp, så er det akkurat like lite vann i den lufta som det var før. Men den føles mye tørrere, fordi du nå har varmet lufta opp til et nivå der den potensielt kan binde veldig mye mer vann, og da begynner vi å kjenne det på slimhinnene våre, på øynene og i nesen og så videre.
Tommy 18:33
Dette her er litt interessant, for dette var en stor lunsjdiskusjon på PropTech Bergen: det å forstå relativ luftfuktighet. Så den må vi nesten stoppe på. For det var en diskusjon der om at når du tar luften inn i bygget, så tørker du den rett og slett opp. Men det er jo ikke det du gjør, sant? Det er jo at den allerede er tørr, eller tørr nok, med en veldig, veldig lav temperatur. Og når vi for eksempel tar 30 prosent relativ luftfuktighet ved 0 grader og tar den inn til 18 grader, da vil den relative luftfuktigheten, relativt til den temperaturen, være mye, mye lavere.
Johan 19:07
Det stemmer, for vi opererer med to størrelser her: det som heter absolutt luftfuktighet, og relativ luftfuktighet. Relativ luftfuktighet, det vil si hvor mange prosent av totalen, ikke sant? Hvor mye metning du har. Har du 100 prosent vannmetning av lufta, da har du 100 prosent relativ luftfuktighet. Den er temperaturavhengig, ikke sant? Så den absolutte … Nå må vi spole tilbake og prøve å si dette. Men poenget er at absolutt luftfuktighet går på vektmengden av vann bundet i luft, og den påvirkes av temperatur. Så jo varmere luft, jo flere liter eller gram vann kan du ha i gassform i lufta. Den relative luftfuktigheten sier i hvilken grad du har nådd metning ved ulike temperaturer.
Så derfor kan du veldig gjerne ha en fin vinterdag i Norge, si at det er 10 minus ute. Og hvis du har en sånn liten værstasjon som noen av oss har, så kan du se på værstasjonen din at det er 90 prosent luftfuktighet, 80 prosent luftfuktighet ute. Men det betyr jo likevel at det er en relativt liten mengde vann som er der, fordi lufta er så kald at den nesten ikke binder noe. Så den har nesten nådd sitt makspotensial. Så suger du den lufta inn, og den har akkurat like mye vann når den kommer inn gjennom ventilasjonsanlegget ditt i huset. Men fordi du varmer den opp, får lufta et potensial til å binde veldig mye mer vann enn det den gjorde. Og det gjør at partikler og slimhinner og alt påvirkes litt annerledes, for da føles denne lufta veldig, veldig tørr.
Og i enkelte bygg, hvis du har for høy ventilasjon, så kan du komme ned under 10 prosent relativ luftfuktighet. Da begynner du å kjenne det i øynene og på slimhinner. Og det er litt sånn som du kan få hvis du sitter på et fly. Fly har ofte veldig tørr luft inne.
Tommy 21:10
Dette var jo det som slo meg da jeg var på min sensorreise og monterte sensorer rundt om i verden. Når vinteren kom i Norge, så du at alle disse byggene lyste varsel for relativ luftfuktighet. Og nå skal det sies, Johan, at i Bergen hadde vi litt høyere. Det er kanskje at vi hadde litt mer vann og litt kaldere temperaturer. Oslo-bygg generelt, der så vi bygg som hadde 6, 7, 8 prosent relativ luftfuktighet på de verste dagene. Og det som er litt interessant her, er at det gjør noe med bygg også. Jeg husker jeg var på et hotell og feilsøkte, og det var statisk elektrisitet. Det var bygningsmaterialer som lager sprekker. De menneskelige … Hvordan opplever kroppen å …
Martin 21:55
Ja. Hva er konsekvensene av at luftfuktigheten går ned under 20 prosent?
Johan 22:00
Nei, altså, når du begynner å komme under 20 prosent, så begynner du å føle litt ubehag. Men så er det jo dette vi nå egentlig lister oss litt sakte bort mot: dette med virussmitte. For vi har et immunforsvar, og det består av det vi kaller førstelinjeforsvaret og andrelinjeforsvaret. Andrelinjeforsvaret er dette vi nå prøver å trigge hos folk ved å gi vaksiner, altså antistoffproduksjon og B-celler som er programmert. Men førstelinjeforsvaret ditt består delvis av slimhinner og barrierer, og en viktig del i luftveiene er jo at du har et slimlag som skal være intakt. Hvis det tørker ut, så er du på en måte mer mottakelig for infeksjoner.
Vi har også en sånn mekanisme i luftveiene: Nede i luftveiene har du flimmerhår på cellene. Sånne små hår, som på en måte pisker dette slimlaget hele tiden oppover. Så det produseres slim nede i luftveiene, og så frakter disse flimmerhårene dette slimet kontinuerlig.
Martin 23:06
Vi kaller det slim. Vi gjør veldig illustrative fingerbevegelser her. Du må prøve å beskrive denne flimmerhår-fingerdansen som du holder på med nå, til podkastpublikummet.
Tommy 23:16
Jeg tror vi må lage en gif av dette her, for det var veldig stilig laget.
Johan 23:20
Ja, du vet, jeg er sørlending, så det er nesten smittet av igjen, og det begynner å gå med beina. Og vi skal …
Tommy 23:28
Men det ser rett og slett ut, når du gjør det, som noen sånne tusenbein som bare frakter slimet oppover da.
Johan 23:35
Ja, det er små, nesten som små hår på disse cellene, som hele tiden har en bevegelse. Så de roterer eller pisker dette slimet oppover i halsen, og så svelger du det egentlig da. Eller spytter du det ut? Men det gjør jo at det er en kontinuerlig bevegelse, så ting som setter seg på disse slimbarrierene, blir veldig raskt fraktet ut og får mindre mulighet til å komme i kontakt med cellene innenfor. Og for de som har fulgt litt med på en av effektene du kan få av å røyke, så er jo det at røyking kan ødelegge disse flimmerhårene.
Men i forhold til tørrluftsproblematikken er det mer at hvis du virkelig kommer ned i ordentlig tørr luft, og særlig når du kommer under 10 prosent relativ luftfuktighet, så begynner dette slimet å tykne, særlig i de øvre delene av luftveiene, så det blir mindre bevegelig. Og særlig oppe i nesen og sånt. Der har du ikke den samme graden av disse flimmerhårene. Men du har allikevel en mindre grad av bevegelighet i dette slimlaget ditt. Og da kan du også få nedsatt immunfunksjon. Og dette ser ut til å være verst hos eldre. Så gamle mennesker er mer sensitive for dette. Man finner ikke like klare effekter på det vi kaller viskositeten, altså hvor flytende dette slimet er i øvre luftveier, og hos unge. Men det har vært enkeltstudier som har sett på eldre. Der ser det ut som …
Tommy 25:04
For teknikerne der ute, så vil det si at hvis vi oppholder oss i lavere enn 10 prosent over lengre tid, så er det nesten som om du tar ned brannmuren på kroppen din, og så har du tatt vekk en barriere som gjør at det blir lettere å bli smittet, rett og slett da.
Johan 25:16
Ja, og så vet vi ikke hvor mye dette betyr. Og det er litt viktig: Vi som driver med forskning, vi liker jo aldri å være veldig klare i våre anbefalinger. Så vi sier ja, men … Og det må man jo bare leve med. Men jeg tror det er viktig å også forstå at det er mye usikkerhet her. For vi har mange faktorer som påvirker smitte og smitterisiko. Og hvor mye disse enkeltfaktorene betyr, både hver for seg og særlig når de begynner i kombinasjon, så begynner det å bli litt usikkert.
Men jeg tror det som også er veldig viktig å huske som sånn første trinn, er at veldig tørr luft føles ubehagelig, og det er mange som opplever store plager i privatbolig, og folk sliter med søvn. Og dette er jo det som du også sier: Det gir også skade på bygg. Parketten sprekker, og du får masse problemer, som du sier, med statisk elektrisitet.
Martin 26:11
Men la oss være litt konkrete der og komme med en anbefaling til dem som er ansvarlige for å sørge for at byggene våre er sunne. Hvis man har følere eller loggere på luftfuktighet, hvor burde den ideelt være?
Johan 26:21
Vi har ikke noe konkret i våre normer om hva laveste luftfuktighet bør være. Det som er interessant, er at for forsøksdyrstaller, for dyrestaller der du driver med mus og rotter i dyreforsøk, så er det krav til at lufta ikke skal … Jeg tror det er 30 prosent som er minimum. Så der har vi faktisk sagt at hvis du skal ha rotter du skal gjøre forsøk på, så skal du sikre at det ligger mellom, ikke sant? Det skal ikke være for fuktig, og det skal ikke være for tørt. Men vi har ikke definert …
Tommy 26:52
Så på rottelab, der bryr vi oss om rottene.
Johan 26:56
Der har vi kontroll.
Tommy 26:56
Men på kontoret, så lenge bygget har det bra. Nei, nei.
Johan 27:00
Kontorrotter er noe helt annet.
Tommy 27:01
Men rett før covid kom, skrev jeg en artikkel i Teknisk Ukeblad der jeg begynte å sette sammen observasjonene mine fra halvannet år om lav fuktighet. Jeg hadde begynt å lese mye, begynt å følge deg på LinkedIn og lest litt publikasjoner. Og da stilte jeg et spørsmål. Det var jo veldig god timing, for dette var tre uker før covid. Da stilte jeg spørsmål om det er inventaret og bygget som er viktigst, eller er det menneskene i det? Og hvorfor snakker vi ikke om luftfuktighet i kontorbygg, men kun på sykehus, tydeligvis rottelaber, og museum?
Og så kom det som jeg syntes var spennende. Det var at under covid, så plutselig, Arbeidstilsynet 444, det kom noen revisjoner på FHI sine sider, og det begynte plutselig å komme ut at vi skulle prøve å ha over, jeg tror den første versjonen var over 30 prosent, også i vinterhalvåret. Og da var jeg ute igjen på nytt og tenkte: Oi, shit, hvordan skal vi klare dette? For vi har jo ingen befuktingsanlegg. Og så vet jeg ikke om jeg gjorde noen i Arbeidstilsynet litt sinte på meg da, for de kom med en ny revisjon. Og så skrev de at man skal tilstrebe, men man skal ikke drive med befukting. Var du med på denne reisen med Arbeidstilsynet?
Johan 28:16
Nei, jeg var ikke det. Men vi skrev en anbefaling i forhold til ventilasjon og covid, som Folkehelseinstituttet har, en litt sånn enkel rapport. For dette her henger jo sammen, ikke sant? Sånn som du er inne på. Luftfuktighet er ikke en enkel parameter, for det henger sammen med ventileringsgrad. Og ut fra et smittevernståsted er jo også ventilasjon og frisklufttilførselen viktig, fordi den fortynner antall viruspartikler i lufta. Sånn at du har på en måte to faktorer her som virker litt mot hverandre. Den ene er tørr luft, som gjør deg mer mottakelig. Det er også vist at disse viruspartiklene overlever mye lenger i lufta og kanskje spres over større avstander hvis det er veldig tørr luft. Så naturlig får man en dobbel effekt på virussmitte. Men så har ventilasjonen en fortynningseffekt.
For det er et sjansespill: For å bli infisert må du inhalere et visst antall viruspartikler, ikke sant? Og disse to virker litt mot hverandre. Hvis du øker ventilasjonen, så fortynner du antall viruspartikler og tar ned risikoen. Men samtidig risikerer du kanskje på vinteren at du får enda tørrere luft, og gjør at enkelte blir noe mer mottakelige for smitte, og at viruspartiklene kanskje kan holde seg levende i lengre tid. Og summen av disse to faktorene, det vet vi ikke hva er. Dette har jeg jo diskutert litt med deg også, Martin. Vi har noen ideer, ikke sant? Om at her har vi noe som er viktig. Men vi vet ikke ennå hva som betyr mest.
Så kom det store eller kraftige anbefalinger fra WHO og flere, på internasjonalt nivå, om at nå må vi begynne å ventilere maksimalt. Og dette ble plukket opp av mange driftere, og særlig folk som jobber med ventilasjon, og tolket som at vi bør skru ventilasjonsanleggene på maks. Problemet der er at konteksten til disse rådene i USA og på verdensbasis er jo ikke nødvendigvis et ventilasjonsanlegg som du har i norske kontorbygg. Norge har god ventilasjon fra før, og så har vi på vinterstid denne tørrluftseffekten som vi egentlig ikke helt vet hva betyr.
Martin 30:31
Før covid var jeg og Tommy ute på noen reiser og så hvordan de ventilerte både i USA og England. Og der er det mye mer, som et energibesparende tiltak, at de har mye resirkulering av luft. Jeg tror noen av de byggene vi så på i California, Tommy, hadde 20 prosent frisk luft. Så 80 prosent av luftmengden som gikk gjennom ventilasjonsaggregatene, var bare gjenbruk internt i bygget, så de slapp å kjøle ned like mye luft. Men det jeg har forstått, er at det å bruke resirkulert luft så å si ikke eksisterer, og kanskje er ulovlig i Norge.
Johan 31:01
Altså, nei, man gjør ikke det. Men det er klart at det finnes jo teoretisk sett gode løsninger for det også. Men det krever jo at du har HEPA-filtre og den slags, som filtrerer ut partikler og virus. For virus forekommer jo normalt ikke som enkeltvirus. De er jo ofte i det vi kaller aerosoler, altså i dråper. Når man puster ut virus, så puster du ut i såkalte aerosoler, altså små dråper. Og der er det også en diskusjon, som dere sikkert har fått med dere, på covid: Er dette det vi kaller dråpesmitte eller luftsmitte? I realiteten handler det egentlig om det er de større dråpene som du hoster ut, og som ikke går så langt, eller om det er de veldig små dråpene som faktisk kan gå langt. Meslinger, for eksempel: De er veldig sånn type bittesmå aerosoler og kan spres voldsomt utover i et rom.
Nye anbefalinger til fuktighet i bygg og kampanjen 40to60rh.com
Martin 31:54
Så slik jeg leser anbefalingene for en drifter i de faglige normene dere har publisert, er vel anbefalingen at vi helst skal opprettholde et inneklima med luftfuktighet mellom 20 prosent og 70 prosent. Over 70 kan bidra til lukt, mugg og bygningsskader, og ekstremt lavt, under 20 prosent, bør unngås. Hva står det her? Av hensyn til problemet med blant annet statisk elektrisitet, slimhinne- og øyeirritasjon samt uttørring av huden.
Men nylig, spesielt i fjor, var det flere kampanjer som sier at dette burde snevres inn enda mer. Og doktor Stephanie Taylor fra Harvard Medical School har startet en kampanje, en underskriftskampanje på internett, med den snertne internettadressen 40 to 60 relative humidity dot com, hvor hun kaller på WHO, Verdens helseorganisasjon, til å komme med nye anbefalinger rundt luftfuktighet, og at vi burde sette krav om at den må opprettholdes mellom 40 og 60 prosent. Er dette kontroversielt?
Johan 32:53
Jeg tror ikke det er kontroversielt at det kanskje kunne være det ideelle nivået, og det er jo mye som peker på at det å ligge rundt det spennet der føles behagelig. Altså, rent sånn opplevd er det ganske ideelt. Og så er det grunn til å tro at risikoen for virussmitte er lavere når du ligger over 40 prosent luftfuktighet. Samtidig, går du over 60, vi har satt 70 i våre normer, men kommer du opp i høyere luftfuktighet i hvert fall, så øker du risikoen for fuktskader. Og det er ikke bare muggsopp. Det er også annen mikrobiell vekst, sånn som bakterier og sånt, som også kan øke.
Det er nok viktig å være klar over at den øvre grensen vil kunne variere litt fra bygg til bygg. Og det er stor forskjell på et gammelt bygg med enkle ruter, ikke sant, og dårlig isolasjon. Der vil du mye lettere kunne få fuktavsetning enn i et nytt, godt isolert hus, som kanskje vil kunne tåle høyere nivåer av fukt. I den nedre grensen får vi et problem i Norge, med at det å opprettholde 40 prosent luftfuktighet kan være veldig vanskelig uten å drive aktiv befukting. Og akkurat nå føler vi vel at vi fremdeles mangler litt på dokumentasjonssiden til å si at dette er så viktig at man bør kreve befukting.
Jeg vil anta at det er økt fokus igjen på tørrluftsproblematikk, og jeg ser ikke bort ifra at vi får bedre data, at det kommer mer informasjon om hvor akkurat dette bør ligge. Men som sagt, grunnen til at vi sier 20 i våre normer, er jo litt hva som er praktisk mulig på en norsk vinter. Og så har vi som sagt vært litt avholdende, eller litt forsiktige, med å skulle anbefale aktiv befukting. Foreløpig fraråder vi det, fordi det krever ganske tunge tekniske systemer for å gjøre det på en god måte.
Martin 35:05
For det tenker jeg veldig sånn: Vi snakket jo om i starten at temperatur og CO2 er liksom default-verdiene. De skal vi måle, og da kan vi styre temperaturen, sant? Der har vi gjerne en oppvarmingsenhet som varmer opp.
Tommy 35:19
Og på CO2-en har vi, sånn som du sier, i Norge som oftest god ventilasjonsrate, så der kan vi øke eller minimere. Og veldig ofte har vi bare konstant luftmengde i mange bygg, som vil si at du kjører maks hele tiden. Men når Arbeidstilsynet begynte å snakke om at dette var et ønske, så tenkte jeg: Ja, men det er jo ingen … Altså, så vidt meg bekjent er det kun sykehus og museum som har noe befuktingsanlegg, og så å si ingen kontorer der ute.
Johan 35:48
Trykkerier bruker befukting. Så det finnes jo systemer for å gjøre dette, men de er kostbare, og vi er jo litt usikre på om det er mulig, og praktisk mulig, å gjøre dette. Også fordi det stiller mye krav til bygget, og det blir veldig dyre systemer, og jeg tror ikke vi skal gå ut og anbefale, vi skal overhodet ikke anbefale befukting nå. Og en skal ha veldig gode data før en går til det skrittet og sier at dette bør vi gjøre. Det ligger jo noen muligheter også, sånn som dere var inne på, med omluftsbruk og filtrering som kan … Og du kan senke lufttemperaturen litt, så vil du også kunne øke relativ luftfuktighet noe. Men å komme opp i 30, 40 prosent er nok vanskelig, tror jeg.
Tommy 36:42
Men hvis vi ser litt på det konkrete da. La oss si at det er noen driftere der ute nå som har fått masse forskjellige råd og tanker, så tenker jeg at det hadde vært litt gøy å se litt på det. For det er akkurat sånn som du sier: Vi kan jo gjøre noe med luftfuktigheten på de verste dagene. Og det som jeg har tenkt i mitt hode, er at jeg har veldig ofte brukt CO2 for å se på hvor mye mennesker det er der, sånn at jeg kan begynne å si at okay, dette er brukstid og dette er nattetid.
Og det som jeg har begynt å leke litt med i det siste, er at jeg har sett der jeg har lave CO2-nivåer, men samtidig en veldig, veldig lav relativ luftfuktighet. Og så har jeg sett hva som har vært ute. Da har jeg også begynt å dra ligninger mot at her tror jeg vi overventilerer veldig. Her har vi for mye luftutskiftning etter antall mennesker. Tror du ikke at det kunne vært en sånn bra ting for en drifter der ute?
Johan 37:28
Ja, og i den anbefalingen vi har gitt på covid, har vi jo sagt at det er viktig å opprettholde god ventilasjon. Og så har vi prøvd å gjøre oppmerksom på at det finnes en x-faktor her: at hvis vi ventilerer for mye i de kalde periodene, så vet vi ikke helt om det på en måte begynner å virke mot sin hensikt. Så vi har jo sagt at, altså, vi la oss på 20 prosent, og så sa vi at hvis det begynner å bikke under det, så bør man kanskje vurdere å senke ventilasjonsgraden litt. Det er et vanskelig spørsmål, fordi det er på en måte et praktisk eksperiment, og en begynner å pusle for mye med dette hvis du har folk på jobb og det er risiko for koronasmitte.
Jeg håper jo at når vi kommer ut av korona og får mer normalsituasjon, at vi kanskje kan begynne å se litt mer på dette med normal influensa og forkjølelse. Det er også forferdelig vanskelig å tolke de dataene som eventuelt kommer ut fra denne sesongen, for det er jo ingenting som har vært normalt. Jeg sitter her på Folkehelseinstituttet i dag, siden jeg måtte ha et stille rom for å kunne prate med dere. Men det er jo nesten øde. Det er smittevernfolkene våre og noen få på laben. Men ellers er jo alle hjemme. Og sånn er det overalt, ikke sant? Så vi aner jo egentlig ikke helt hvordan denne pandemien ville spredd seg hvis alle hadde gått på jobb.
En vanlig influensasesong koster samfunnet 1,7 milliarder (utenom korona).
Martin 38:54
Ja, det tar meg litt til den samtalen vi hadde i fjor, sammen med Johan egentlig. Hvis vi ser utenfor covid-19, utenfor korona: Influensasesongen i seg selv koster jo samfunnet vårt veldig mye historisk.
Johan 39:05
Enormt! Ja, vårt institutt og modellerere gjorde en analyse av dette i 2010, og en vanlig influensasesong ble da estimert å koste 1,7 milliarder kroner i 2010-kroner. Av det var 150 millioner eller noe sånt, roughly, helsetjenestekostnader. Resterende, over 1,6 milliarder, i sykefravær. Det vi vet, er jo at veldig mange av disse luftveisinfeksjonene følger en årssyklus, ikke sant? Vi har en fast influensasesong. Men det gjelder ikke bare influensa. Det gjelder også vanlig forkjølelse, og det drives av forskjellige typer koronavirus, som er fetter og kusine av den covid-19 som herjer nå.
Og alle disse har liksom en klar sesongbetont utvikling, der det kommer på utover høsten. Og så når det maks nå gjerne i januar, februar, og så varer det til ut i mai. Det ser du på hele den nordlige halvkule. Og når sommeren kommer her, så flytter det seg sørover, og så popper det opp i tempererte regioner i sør, når de får sin vintersesong. Og midt imellom her, i ekvatoriale strøk, så har du litt mer sånn at det svinger litt. Der kan det være flere topper i løpet av et år, og der ser det ut som at luftfuktighet også er viktig, men kanskje at det er de mest fuktige periodene der det dukker opp.
Men du har en veldig, veldig sesongvariasjon, og man tror at fukt og temperatur er to av de viktige driverne for dette. Men vi vet ikke sikkert. Men vi vet jo at vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs. Og det vi har sett fra covid nå: En regner jo at det er relativt lite smitte ute, fordi du har voldsomt stor luftutskiftning, og du har UV-lys som tar knekken på virus ganske raskt, ikke sant? Etter alle solemerker foregår jo det meste av virussmitten innendørs, og det ser du nå på fagfeltet. Altså inneklimaet var allerede i ferd med å få ganske mye mer oppmerksomhet før covid, men nå kommer det for fullt, og det kommer veldig i kontekst av virussmitte og bioaerosoler og dette.
Inneklima kommer til å få mer fokus etter korona.
Martin 41:31
Og hva tror du konsekvensen er for drifterne, hvis dette var en trend som nå har blitt akselerert på grunn av det siste året vi har vært igjennom? Hva er konsekvensene for dem som drifter, forvalter, designer og bygger bygg fremover? Hva må man tenke på som er annerledes?
Johan 41:44
Nei, altså, det jeg vet, er jo at næringslivet nå begynner å se på dette. Fordi man ser hva kostnadene er, og man begynner å forstå, ikke sant, at vi må tenke smittevern også i design og drift av bygg. Hva den endelige konsekvensen blir, det vet jeg ikke, men jeg tror, det aner meg, at vi står overfor noen år nå post covid der dette kommer til å få et helt annet fokus enn det har hatt før. Og forhåpentligvis får vi kanskje svar på en god del av disse spørsmålene som vi har i forhold til hva betyr luftfuktighet? Hva betyr ventilasjonsraten? Ikke sant. Og så er det jo det feltet dere er på. Dette med sensorteknologi er jo noe som ekspanderer enormt, og det store problemet for oss som har jobbet med helse og inneklima, er jo at vi har hatt veldig dårlige data.
Sensorteknologi kommer til å bli enda viktigere!
Tommy 42:35
Jeg har begitt meg ut på en diskusjon med bransjebautaer på ventilasjon, og da har jeg alltid stilt det spørsmålet. Jeg var jo en av dem som kjøpte befukting hjemme da covid kom, og HEPA-filter, og jeg kjøpte mye PM-sensorer, sånn partikkelmonitorering og alt. Og jeg kjørte dette, og jeg husker det første som slo meg: Plutselig fikk vi mye mer støv hjemme, fordi støv binder seg til vann. Og konen min følte jo at dette var en sånn støvmaskin jeg hadde kjøpt. Men det var jo en positiv ting, siden ikke vi pustet det inn.
Men det som slo meg littegrann, var da jeg begynte å se på de effektene det ga hjemme på vinterstid i fjor i mars, og ikke minst den følte opplevelsen av at oi, dette var jo mye friskere og sunnere luft. Så begynte jeg å legge meg ut med litt ventilasjonsbautaer på feltet og sa dette: Hvorfor gjør vi ikke dette i bygg? La meg skjønne hvorfor ikke. Befuktingsanlegg i bygg. Hvorfor gjør ikke vi det? Jeg har vært med og demontert dem, men ikke faktisk montert dem. Og da var tilbakemeldingen alltid sånn: Ja, men ulempene er så store. Du kan få legionellasmitte, du kan få sopp og muggsopp og alt sånn. Ja, men det handler jo kun om å måle. Det handler kun om å måle.
Og hvis dette var en avgjørelse som ble tatt for 20 år siden, før PropTech, før sensorikken, så har jeg alltid lyst til å stille spørsmålet igjen: Med alt vi kan måle i luften i dag, med mikrosensorer i krinkler og krankler og i vinduskarmer, tror du at vi kan tillate oss å tenke befukting inn i bygg nå, når inneklimaet blir så populært igjen?
Johan 44:06
Jeg tror jo kanskje vi kan gjøre det også, men spørsmålet er liksom om vi bør. Og der tror jeg vi trenger mer kunnskap. Men at det kommer løsninger, det vet vi. Det finnes løsninger som kan håndtere dette. Det finnes jo også andre måter enn fuktsystemer. Du kan jo ha mer beplantning, ikke sant? Og det er også litt bevegelse i dette med inneklima og innemiljø opp mot betydningen av natur og grønt og alt sånt, som går litt i den veien, ikke sant? Hvordan bygger vi sånne biologiske miljøer inne? Altså, det er masse som rører seg. Og har du mye planter, så vil det også kunne bidra, fordi du gjerne har fukt i potter og så videre. Men at det finnes løsninger, ja, det tror jeg.
Og forskerne inne sier jo bare: Få opp så mye sensorer som mulig, så vi kan få alle disse dataene, ikke sant? Og det gir uante muligheter fremover. I hvert fall hvis sensorteknologien blir god nok. Men så skal vi også huske i vårt budskap til folk at vi må passe på at vi ikke sykeliggjør for mye. Og det er jo viktig å ha med seg. Og det tenker jeg spesielt til dere, ikke sant, som er veldig tech-orientert og synes dette er gøy: Vi må også huske at det finnes mange som er forferdelig bekymret. Og mye av det vi måler og regulerer, er kanskje ikke så viktig for helsen til den enkelte, men vi ser effekter fordi man har store befolkningsgrupper, ikke sant? Så i sum kan det ha mye å si for samfunnet.
Men vi er jo også i en verden i dag der vi har mye sykelighet fordi folk går rundt og er redde, og de er særlig redde for ting du ikke kan se og ikke kan lukte, men som en sensor kan si at oi, her er det! Og der har vi en utfordring også, i en sånn tech-framtid der vi kan måle: at hvis vi pusher dette for hardt, så vil noen også bli syke, og alvorlig syke, fordi de er bekymret. Og du blir …
Martin 46:22
Og de får tilgang til data de ikke har hatt tilgang til før. Og kan ikke egentlig forstå risikoen relatert til det, eller feiltolker dataene. Er feilinformert om data.
Tommy ble bekymret når han blandet energi og kalorier!
Tommy 46:33
Litt. Jeg får litt sånn flashback til da jeg kjøpte meg en sånn derre i USA, en sånn kjempestor diner-bord. Og da fikk du faktisk kalorilappen på kvitteringen. Men jeg hadde lest feil på kalori og kJ, som er mye, mye høyere.
Martin 46:51
Energi.
Tommy 46:51
Energi, sant. Så jeg trodde jo jeg nettopp hadde spist 5400 kalorier. Og det var jo klart at da følte jeg meg helt forferdelig, helt til jeg skjønte neste dag at nei, det var jo energi igjen. Kaloriene var jo bare 500. Så det er litt egentlig den derre der, at du får tilgang til mye røde tall, og så føler man at man kanskje blir syk på grunn av det da.
Johan 47:12
Og det blir en balanse fremover, tror jeg. Fordi måling og regulering er kommet for å bli, det er jeg ganske sikker på. Men det blir viktig for oss å kommunisere dette riktig, på riktig måte. Passe på at vi fokuserer på de tingene som virkelig betyr noe, og ikke for mye på det som kanskje betyr noe. Og i hvert fall ikke at en sprer unødvendig frykt. For det er veldig mange folk i samfunnet i dag som har enorme plager fra stråling, som vi ikke kan påvise at det finnes noen effekter av. I hvert fall som skulle tilsi at de får de utslagene de får. Fra det vi kaller infralyd, lyd som har så lav frekvens at du ikke kan høre det. Fra kjemikalienivåer som er langt unna de grensenivåene som vi vet er helsefarlige. Men fordi man er bekymret for effekter … Og du trigger sykdom ved å gå rundt og bekymre deg for ting.
Så vi må balansere dette. Men særlig i forhold til drift av kontorbygg og offentlige skoler og alt dette her, så ser jeg at dette jo vil bli en skattekiste for oss som er interessert i helse, fordi man etter hvert vil kunne aggregere mye data fra inneklimafeltet som vi aldri kunne gjøre før.
Martin 48:37
Og med det, Tommy, er jeg så gira og glad! For alle er blitt glad i PropTech. Til og med Folkehelseinstituttet er spent på å bruke sensorteknologien til å øke forskningen og forståelsen vår av inneklimaet. Du skal få data, Johan. Det lover vi. Men beklageligvis, denne spennende episoden av Praktisk PropTech er over. Mitt navn er Martin.
Johan 48:58
Mitt navn er Johan.
Tommy 48:59
Og mitt navn er Tommy, og du har nettopp hørt på
Johan 49:01
Praktisk PropTech.