Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:23
So let’s go!
Tommy 00:27
Martin, tilbake i studio. Hvordan føles det?
Martin 00:30
Endelig! Nå er det lenge siden sist.
Martin har reist jorden rundt og vært på frokostseminar i New York
Tommy 00:32
Ja, det er vel ikke så lenge siden. Men du har jo hatt en veldig spennende uke, synes jeg.
Martin 00:38
Ja, jeg sitter her i Tøyen. Jeg har reist Norden rundt og til og med vært på frokostseminar i New York.
Tommy 00:44
Vi skal være litt forsiktige med å si at det er en positiv tid vi er i, men det er noen fordeler med den digitale reisen vi er på. Vi er jo tvunget til å bruke digitale medier på en helt annen måte, og i dag har jeg også klart å planlegge to store foredrag på samme dag, som tidligere hadde krevd at jeg hadde hatt flyreiser i hver sin retning i landet.
Martin 01:04
Fantastisk! Så, i konteksten her: Jeg ble invitert. Har egentlig ikke helt forstått hvorfor jeg ble invitert, men jeg er beæret. Det er første gang jeg har moderert et panel på en konferanse. Og dette var da et morgenseminar som Nordic Innovation House hadde i New York om temaet nordisk PropTech. Så jeg hadde et eminent panel som jeg skulle moderere, og vi skulle da finne essensen, eller om det var en essens, i alle disse eiendomsteknologiske selskapene i Norden. Og vi hadde Hjörtur, digger å si det navnet.
Jeg skal finne flere unnskyldninger bare for å si Hjörtur. Jeg vet ikke om jeg sier det riktig en gang. Fra Island. Vi hadde Tarsha fra PropTech Finland. Og så hadde vi vår kjære Anders Brekke fra ikke så langt unna, fra PropTech Innovation i Bergen.
Tommy 01:48
Som sitter hos oss, til og med.
Martin 01:50
Så jeg hadde jo en veldig hyggelig samtale med alle sammen i forkant, og måtte jo prøve å lese meg litt opp og forberede meg til å moderere dette panelet.
PropTech i Norden
Tommy 01:58
For jeg har lyst til å spørre deg litt om hva du sitter igjen med. Men før vi gjør det, så er det litt interessant å tenke på at PropTech i Norden er jo skyhøyt. Vi har jo sett undersøkelser. Er det Unissu som egentlig har kommet frem til det?
Martin 02:11
Unissu, James Dearsley, Unissu.
Tommy 02:13
Ja.
Martin 02:13
Det er en tenketank som kartlegger PropTech, eiendomsteknologiske selskaper, i hele verden. Veldig nyttig ressurs. Vi legger det i shownotes.
Tommy 02:21
Og de har jo sagt at PropTech i Norden, det er der det skjer. Altså, når du ser på PropTech-selskaper per capita, og hvordan … Og vi har så mange gode historier. Vi har jo den alles kjære Spacemaker-historien, som ble solgt for 2,3 milliarder, er det vel, eller noe sånt? Du har Airthings på børs, Martin, som vi har vært en del av, og du har alle disse gode historiene. Men etter en og en halv time i denne paneldebatten, hva var det kanskje du ikke visste så mye om, som du sitter igjen med nå og tenker: Wow, dette var imponerende?
Martin 02:53
Det var vanskelig. Jeg innledet jo med å håpe at dette blir en eiendomsteknologisk reise gjennom nordisk PropTech. At vi kanskje finner ut: Er nordisk PropTech bare en tilfeldig gruppe selskaper som tilfeldigvis er i land som er i Norden, eller har de noe til felles? Er det en essens? Er det noe som skiller ut en retning i hva vi gjør i Norden, annerledes fra andre? Spesielt i bakgrunn av det nevnte med Unissu og James, som gir oss kred for å ha høyest antall eiendomsteknologiske selskaper per capita. Men det var ikke så lett.
Tommy 03:26
Det var ikke det?
Martin 03:27
Nei.
Tommy 03:27
Men så du var ikke så imponert over Norden som PropTech-hovedstad?
Martin 03:32
Jo, jeg er imponert over Norden. Men jeg fant ikke det fellestrekket. Jeg fant ikke noe som binder oss sammen til å si at ja, Norden. Her er det mye, utrolig mye spennende som skjer i hele livssyklusen til bygget vårt. Mange områder som jeg har veldig lite kjennskap til, men det høres kult ut, i hvert fall på fasaden.
Men det er mange som har gode tanker. Vi var innom BIM og designfasen. Ett selskap fra Island som jeg har lyst til å se videre på, spesielt nå som jeg har Oculus Quest, er et selskap som lager en samarbeidsplattform for arkitekter, hvor de går inn med 3D-bilder, VR-briller, og så kan de tegne bygninger sammen som om de sitter i et tegneprogram. Det er som Google Documents, at du skriver et dokument sammen. Men du tegner en bygning.
Tommy bestod Praktisk PropTech testen
Tommy 04:17
Og når du sier VR, så er det selvfølgelig virtual reality.
Martin 04:20
Ja.
Tommy 04:20
Du tar på deg briller, 3D-briller, og inni de 3D-brillene så føler du at du sitter i en ny verden der alle kollegaene dine sitter og ser det samme som deg.
Martin 04:30
Veldig bra, Tommy, nå besto du Praktisk PropTech-testen jeg laget for deg.
Tommy 04:35
For vi skal jo ikke ha noen forkortelser som vi ikke forklarer. Er ikke det en av … Det står i hvert fall på veggen bak meg.
Martin 04:41
Når man har en podkast som begynner med banjomusikk, så sier det seg selv at man ikke bruker trebokstavsforkortelser som om det var godteri.
Tommy 04:47
Ja, det er et godt poeng. Det er et godt poeng.
Martin 04:49
Ja.
Tommy 04:49
Okay, men det som jeg bet meg merke i med Island, Martin, det var jo at det ble nevnt at ordet PropTech … Det var ikke helt tatt av. Det var ingen Facebook-gruppe. Det var ikke noe Proptech Norway. Det var ikke PropTech Innovation, PropTech Bergen. Det var ikke noe. Det var ikke noen som hadde tatt det navnet skikkelig. Og det nærmeste du kom PropTech-miljøet i Island, var egentlig mer ConTech, altså construction tech. Det var litt merkelig.
Martin 05:13
Og det sier jo egentlig litt om utfordringene med disse termene eller grupperingen av selskaper, og kanskje hvorfor det er virkelig vanskelig å finne en essens i det. For det er en sånn overlapp mellom konstruksjonsteknologi, designteknologi, eller det som fancy blir kalt ConTech. Og der er vi veldig heldige i Norge som har vår selveste Mister ConTech, Sindre Gundersen i Angvik Eiendom i Molde.
Tommy 05:32
Han blir jo kanskje en gjest innen kort tid.
Martin 05:35
Skal vi si kanskje? Han er bekreftet gjest.
Tommy 05:37
Jeg tenkte vi skulle lage en sånn cliffhanger.
Martin 05:39
Ja, okay.
Min bakgrunn er fra FinTech, og det er veldig stor overlapp mellom hvordan man finansierer eiendomsprosjekter og hvordan man leier ut. Mellom eiendom og finans er det en stor overlapp, så det blir egentlig et Venn-diagram her med ConTech, FinTech og PropTech, som gjør det også vanskelig å tyde hva som er hva. Men tilbake til Island før jeg digresserer. I Island var den nærmeste organisasjonen BIM. BIM Iceland, tror jeg det heter.
Så egentlig fokuserte de på en fremgangsmåte for hvordan vi strukturerer data om bygningsstrukturen i smartere objekter eller modeller, i stedet for bare flate plantegninger. Men nå var ikke jeg veldig god til å forklare BIM. Det har vi faktisk en annen episode på i Praktisk PropTech, med BIM-eksperten selv, Hans Kristian Grani.
Tommy 06:29
Helt riktig, Mister BIM.
Martin 06:31
Nå har vi navnedroppet to episoder i én episode.
Tommy 06:34
Nå må vi være litt forsiktige her, fordi vi ønsker jo fortsatt at folk skal tipse inn både om teknologi, mennesker eller rett og slett tema til oss. Og vi har mange ledige episoder ennå, så det er ikke for sent å finne de unike menneskene der ute.
Energi og IKEA i Island
Martin 06:48
Jeg hadde egentlig et mål her, og det var å komme frem til … Det ene temaet som jeg endte opp med, som resonnerte litt over landegrensene, var energi.
Og det hele begynte egentlig med en veldig interessant historie som Hjörtur Sigurdsson fortalte meg fra IKEA Island, som jeg tenker er ganske illustrerende for hvorfor energi var et tema som bandt mange av de selskapene i Norden sammen. Det var noen år tilbake. Da hadde hovedkontoret, eiendomsforvalterne til IKEA, ringt drifteren på det ene varehuset, IKEA-varehuset de hadde i Island. Er det litt merkelig av meg at jeg var overrasket over at de hadde en IKEA i Island?
Tommy 07:29
Nei. Er du overrasket over det?
Martin 07:31
Jeg tenker, et land med 328 000 mennesker. Ja, kanskje det forsvarer en IKEA.
Tommy 07:35
Altså, Bergen er jo 300 000 og har en IKEA.
Martin 07:39
Okay, fair point.
Tommy 07:40
Ja.
Martin 07:40
Okay, så da hadde eiendomsforvalteren som satt sentralt, tydeligvis et energiovervåkningssystem som så på alle varehusene globalt. Og så ringer han til Island, til Gilfer Sigurdsson, som sikkert var drifteren på IKEA Island, IKEA Reykjavik, og sier: «Vet du hva? Dere har det høyeste strømforbruket per kvadratmeter i hele porteføljen til IKEA globalt.» Og så begynte de å se: «Oi, har vi det? Shit, assa! Ja, men la oss se på energidataene. Har dere noe mer? Jeg har bare ett måletall for dere.» «Ja, vi har bare én energimåler, vi.» Det var ikke noen undersentraler, ikke noe granulert data på energiforbruket.
Okay, men hvorfor? Hvorfor bruker de så mye energi?
Hvorfor er det PropTech selskaper i Norden som kommer til løse det globale energiproblemet?
Tommy 08:19
Nei, det er jo en liten hemmelighet med hvorfor PropTech-selskaper fra Norden kommer til å løse det globale problemet, tror jeg i hvert fall. Og det er jo fordi at hvis du klarer å løse energisparing til riktig kostnad i Norge, så er det helt unikt. For vi har jo den billigste energiprisen, gjerne i verden. Nå er det noen få andre land som også har veldig lave energipriser. Men jeg husker veldig godt da jeg var på en konferanse i Las Vegas, og jeg fikk ingen av ROI-kalkylene, altså return on investment-kalkylene, til å fungere på styringslogikk. Og det var da jeg skjønte at strømprisen i Las Vegas var 9 kroner kilowattimen, mens vi hadde 30 øre kilowattimen.
Martin 08:57
Shit!
Tommy 08:57
Akkurat den gangen jeg var der. Og det var jo kjølebehovet som var så enormt i hetetiden.
Martin 09:03
Sammenligningsmessig i Norge, pekefingerregel, skal vi si 1 krone kilowattimen.
Tommy 09:06
Ja, inklusiv nettleie og litt sånn.
Martin 09:08
Og i Island 50 øre.
Tommy 09:09
Ja, så Island er faktisk enda rimeligere enn oss, da.
Martin 09:13
Så det vi kom frem til da … Det er jo masse spennende selskaper i Norge som ser på energiledelse, energioptimering, som har løsninger til byggene våre som gjør at vi kan drifte smartere og bruke mindre energi.
Og hvorfor har vi nå fått et annet perspektiv på det? Det er også noe jeg lurer på. Hvorfor begynner vi nå å tenke på det? Det vet du kanskje ikke, Tommy? Det vet du. Jeg er halvt irsk.
Tommy 09:37
Det vet jeg. McGloin.
Martin 09:39
Jeg er ikke bare en jovial drammenser. Jeg er også en snakkegal ire. Og jeg husker da vi var på sommerferie, to, tre uker om gangen, da jeg vokste opp, og besøkte Granny McGloin, bestemoren min. Da fikk vi alltid kjeft når vi forlot et rom. Vi skulle ikke ha lysene på, så vi løp rundt og skrudde på lys. Og så gikk vi ut av rommene, og så: «Martin McGloin, why did you turn off the lights after you leave that room? We are wasting energy here.»
Tommy 10:03
Men hva koster energien i Irland, eller hva kostet det da du var …
Martin 10:07
Hva det kostet på 90-tallet?
Tommy 10:08
På 90-tallet.
Martin 10:09
Men tydeligvis mer. Jeg sitter jo her i Tøyen, og alle lysene er på inne på kjøkkenet.
Tommy 10:13
Ja.
Hvorfor har vi så stort fokus på energibesparelser nå i 2021?
Martin 10:13
Men hvorfor begynner vi nå å tenke på energiledelse? Ikke bare hjemme, men også på næringsbyggene våre.
Tommy 10:19
Det tror jeg det er flere grunner til. Det første er jo at akkurat nå, når vi spiller inn denne episoden, så har vi faktisk ganske høye energipriser. Det skal sies. Nå er vi, altså før nettleie, oppe i 132, 135 øre per enkelttime på døgnet. Det vet jeg jo.
Martin 10:33
Det er ikke 9 kroner.
Tommy 10:34
Nei, det er ikke i nærheten av det. Men vi har jo alltid snakket om at vi skal redusere et enormt tall. Altså, jeg har hørt at energiforbruket vi skal redusere i Norge, tilsvarer nesten hele Oslo. Det er helt sykt! Så vi har jo det unike målet. Det er vel 10 terawattimer. Og dette er jo noe som myndighetene har kommet frem til og snakket mye om og tatt opp med oss.
Men det som jeg tror er en av grunnene til at det virkelig tar av nå, er jo at de som har DNB Bank i dag og leier ut næringsbygg, har fått en litt, kanskje litt uhyggelig mail etter deres syn. Om at fra 1.1.2021 er det krav om at alle næringsbygg skal ha den energiattesten. Ikke bare sånn at du skal ha den fra myndighetene, men bankene sier …
Nye krav fra Bank og Finans rundt teknologi
Martin 11:18
Den var banebrytende.
Tommy 11:20
Ja.
Martin 11:20
Nå setter banken, finansieringsinstitusjonen, føringer på energioptimalisering i næringsbygg.
Tommy 11:26
Og de sier til og med at du skal ikke bare ha energisertifikat som du kan kjøpe, og så er det en engangsgreie, men du skal drive med årlig energiledelse. Du skal ha et forhold til energiforbruket per kvadratmeter. Du skal drive med konkrete tiltak, og dette er krav hvis du skal kjøpe, selge, refinansiere. Og i tillegg ser vi at forsikringsbransjen kommer opp, og ryktene sier jo at det ikke bare er DNB Bank som gjør dette, men andre òg. Jeg har kun sett det papiret, men at dette her blir den store nye standarden for både bank og finans for næringsbyggene våre.
Men jeg synes også et viktig perspektiv her er at Norge har jo snikinnført dette her de siste årene. De har jo …
Norge har snikinnført PropTech i alle næringsbygg
Martin 12:08
Disse sjøkablene til kontinentet, til Europa.
Tommy 12:10
Ja, men det er flere ting, sant? Det er sjøkabel til Europa, men vi har jo også fått smarte målere i alle næringsbygg. Det var jo et krav i løpet av 2020. Nå vet jeg at det er mange bygg i Stavanger som fortsatt ikke har fått dette, så hvis du er en av dem som fortsatt ikke har måler, så er det bare å purre, for dette er lovpålagt. Men dette vil jo si at vi har en veldig god infrastruktur for å drive med energiledelse, og det er jo også etablert elhub.no, der alle næringsbygg kan gå inn og finne energiforbruket sitt, dog 24 timer forsinket. Men dette er jo nye data vi aldri har hatt tilgjengelig før.
Elhub, hva muligheter gir dette?
Martin 12:44
Som programmerer, som softwareutvikler som meg: Det som er så fantastisk med Elhub, er at det muliggjør et standardisert API, en standardisert måte, en tilgangsmåte, til å hente ut energidata på alle bygg. Om det er næringsbygg eller om det er, nå skal jeg si residential. Nå kommer den irske …
Tommy 13:01
Bolig. Boligbygg.
Martin 13:03
Bolig, ja!
Tommy 13:03
Hjem.
Martin 13:03
Så hvis du skal bygge en teknologiløsning som skal hjelpe til med å automatisere og forenkle energiledelse eller energioppfølging, så er dette en plattform i bunnen som er gull verdt, som forenkler alt. Kanskje mindre behov for å etterinstallere sånne undersentraler, for man kan hente ut den dataen programmatisk, uten noe mekanisk eller fysisk i ettertid.
Hvordan Tibber revolusjonerer hjemmemarkedet
Tommy 13:22
Det som jeg synes er spennende, er om selskaper i Norge som jobber med dette, løser globale problemer. Og på hjemmefronten er det nok sikkert mange nerder, sånne som meg og deg, Martin, som sverger til Tibber. Vi er vel begge to store fans av Tibber og Edgeir, og de har jo denne dongelen som du kan plugge i hjemme, og så får du sett energiforbruket ditt. De muliggjør at du kan bruke energi på elbil og varmepumpe eller varmekablene dine med smarte dingser, til å bruke det når det er riktig temperatur.
Og så synes jeg også startup-selskapet i Trondheim, Hark Technologies, som NVE nylig gikk inn på … De har jo også laget en dongel som ikke er tilknyttet strømabonnementet ditt, som jeg personlig har brukt i veldig mange næringsbygg. Og jeg har hatt to samtaler der om det globale, og hos Hark vet jeg at man er inne i Sverige nå og tester. Sverige ser ut til å få samme type målere som oss. Tibber er jo inne i Tyskland for øyeblikket, og ikke minst skal de til flere land. Og de har jo utviklet sin egen dongel, så det blir veldig spennende å følge disse selskapene på den utrullingsplanen de har med globalisering. Og se om dette rett og slett kan løse et globalt problem.
For det er jo mange byggherrer, og ikke minst de som driver med fremleie, som har globale bygg rundt om i hele verden. Da kan vi kanskje sammenligne akkurat det scenariet du sa, på en veldig enkel måte. Bruker IKEA i Reykjavik mer eller mindre enn IKEA i Washington?
Martin 14:55
Ja, og da åpner det opp helt andre spørsmål: Hvordan skal disse plattformene se ut? Hvor skal dataen ligge? Hva slags teknologi og digitale flater kommer vi til å ha for å kunne håndtere ikke bare et enkelt bygg, men en større portefølje med bygg? Det som ofte blir kalt, i forskjellige kontekster, et toppsystem kanskje. Eller kanskje vi burde stoppe å bruke det begrepet og heller tenke på å starte på nytt.
Alt kommer i 3D?
Tommy 15:22
Og det kommer jo meg litt inn på det neste temaet jeg synes var kjempespennende. For det er ikke tvil om at follow the power, altså at strøm og energi, det blir stort fokus i 2021. Ikke bare for Norge, men for Norden i hvert fall. Men hvor skal disse dataene ende opp? Det er jo alltid det store spørsmålet. Og hvordan skal vi se det? Hvordan skal vi visualisere det? Og der kom jeg egentlig på neste overskrift, som var «Everything in 3D». Altså at alt kommer i 3D, og at 3D-skanning er så lett å gjøre.
Martin 15:56
Og der er du inne på noe, Tommy, og det var faktisk et tema vi brukte litt tid på i debatten, og som jeg har sittet og fundert litt på i forkant. Disse brukergrensesnittene: Hvordan skal vi interagere med og oppleve den dataen vi har på byggene? Og det er mye spennende som skjer, ikke bare i 3D-skanning og 3D-modeller, men også mot BIM, og kanskje interfacet mot hverandre.
Så Hjörtur, nå fikk jeg sagt det igjen! Hjörtur Sigurdsson fra Island. I selskapet hans har de faktisk nå kommet i gang med en pilot med det norske Imerso, som er i dette krysset. Dette er mer på konstruksjonssiden, men det er jo utrolig spennende hvordan de gjennom hele byggeprosessen bruker 3D-skanning til å ettersjekke, etterstrebe og verifisere at bygningen blir bygget i henhold til tegningene, eller i henhold til BIM-modellen som byggherren har tilgang til. Men det er ikke bare i bygningsfasen jeg tror 3D blir interessant.
Tommy 16:50
Ja, for det ble òg nevnt litt at dette her er så enkelt, at det er så lett. Og vi har jo lekt med tre ulike leverandører der vi har skannet, Martin, og vi ser jo at dette kan være det perfekte dashbordet for bygg òg. Det som manglet da vi lekte med det sist, var jo muligheten til å få data inn i det. Men det var jo ikke mer enn en øl eller to, så hadde du hacket til noe, uten at det kanskje er på den måten vi skal knytte opp millioner av datapunkter, da. Men ser du en løsning på det problemet?
Martin 17:23
For å være helt ærlig, så ser jeg ikke … Jeg tror i 2021 har jeg lyst til å utforske mye mer hvordan man praktisk kan ta i bruk 3D-skanning og 3D-modeller i den daglige driften og den daglige forvaltningen av byggene våre, og sørge for at det ikke bare er en gimmick. Jeg har gjort noen eksperimenter med det. Jeg har lekt litt med Airthings’ API og fått data om inneklima og luftkvalitet rett inn i en 3D-modell. Vi har sett på de tekniske rommene som har blitt skannet med 3D-modell, og brukt det som grunnlag når man har diskusjoner, og sammenfattet med sensorikk.
Men jeg har ikke fått et tydelig bilde på hvordan dette faktisk … Jeg har ikke helt sett for meg veien til at hvert vaktmesterkontor i Norge har Oculus Quest 2 VR-briller, virtual reality-briller, liggende rett ved siden av skrutrekkeren, hammeren og tommestokken.
Tommy 18:26
For det som jeg synes er spennende med akkurat 3D-skanning, er jo at vi gikk til investering av Matterport 2. Og denne uken alene har jeg snakket med tre gårdeiere som òg har investert i det samme, og ikke minst en totalentreprenør. Så det er noe som begynner å bli litt allment i dette her. Jeg tok òg og skannet hele …
Tommy sin favoritthobby!
Martin 18:48
Eller er det fordi det er veldig mange som får FOMO når du deler det du leker med av ny teknologi på LinkedIn? Jeg tror det er veldig mange nå som går til innkjøp av en … hva er det du har fått? S6.
Tommy 18:58
Du tenker ikke S6, men det er, ja, en Roborock, korrekt. Men nå må jeg bare korrigere deg en gang, for nå brukte du et nytt ord som vi ikke har forklart ennå.
Martin 19:06
Okei.
Tommy 19:06
Så FOMO er jo da fear of missing out. Det er jo min hobby, som jeg gjør mot Martin når han ikke er i Bergen: å prøve å gi ham masse fear of missing out.
Martin 19:15
Hvordan, åssen sier man FOMO på norsk?
Tommy 19:18
Jeg tror ikke det finnes. Jeg tror FOMO er et såpass nytt ord. Men det å drive med 3D-skanning … Vi har jo en spesiell gjest som kommer til oss, som kanskje er en av de flinkeste i Norge til å fortelle hva vi kan bruke 3D-skanning til.
Martin 19:34
Ja, neste uke!
Tommy 19:34
Neste uke allerede.
Martin 19:36
Det er sant.
Tommy 19:36
Og i tillegg så …
Martin 19:38
Sindre Gundersen.
Tommy 19:40
Oh yeah.
Martin 19:40
Mister ConTech.
Tommy 19:41
Mister ConTech. Og i tillegg skal jeg prøve å dra med meg noen av de tingene vi har gjort. Vi har jo gjort en sak for DNB Næringseiendom i Bergen, der vi rett og slett klarte å finne 850 kvadratmeter mer ved hjelp av 3D-skanning. Der vi egentlig skulle spare timer og være effektive, endte vi opp med å finne gullpotten. Det er jo det som ofte skjer i den digitaliseringsreisen. Vi tror vi skal løse et lite problem, og så, uten at vi helt vet om det, løser vi et mye, mye større problem.
Martin 20:06
Hvis jeg bare kan, helt på slutten, dra oss tilbake dit vi startet. Det som var interessant da vi startet paneldebatten vår om nordisk PropTech: Jeg fikk alle til å definere PropTech, eiendomsteknologi. Hvordan så de det? Og da så man allerede at det var noen variasjoner på hvordan vi tenker, hva man vektlegger og hvordan man beskriver det. Både fra min egen side og fra paneldebatten. Så jeg tror man må … Det er ikke nok å google og så finne teknologi. Jeg tror man egentlig også må fundere seg litt frem selv til hva man legger i begrepet.
På samme måte som Praktisk PropTech kommer til å fokusere på drift og forvaltning av eksisterende bygningsmasse. Eldre bygg er jo de vi har mest kjær. Kanskje ikke like mye på design, bygg, salg og den biten av forvaltning. Hva tenker du, er du enig?
Tommy 20:47
Jeg er helt enig. Og jeg sitter jo egentlig … Jeg tror det er et år siden eller noe sånt, så skrev jeg en artikkel der jeg mente at smarte bygg blir litt som at du ikke kaller telefonen for smarttelefon. Altså at det er såpass slitt at vi snart er ferdige med det, og så blir det bare bygg, og så har vi en høyere forventning til det.
Martin 21:04
Og med de kloke ordene, Tommy, og ikke nok med det, du fikk til og med sitert din egen artikkel. Well done! Så tenker jeg vi avrunder denne episoden av Praktisk PropTech. Mitt navn er Martin.
Tommy 21:16
Og mitt navn er Tommy.
Martin 21:18
Og du har nettopp hørt på Praktisk PropTech.