Episoden åpner med et klipp fra samtalen. Introen starter ved 00:22.
Mathias 00:00
«Kan du fortelle meg hvorfor jeg ikke heller skal gå ned i minibanken nå? Så tar jeg ut 1 million kroner i tusenlapper, og så går jeg inn til leietakerne og bare skyter tusenlapper ut i lokalet. De vil jo bli mye mer fornøyd med å få disse tusenlappene her.» Altså, da tenker jeg sånn: Det er et utrolig rop, det her. Det er en frustrasjon rundt at vi ikke får til noe på dette her.
Tommy 00:22
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:24
med Martin og Tommy.
Tommy 00:25
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:29
men om hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:32
forvalte
Martin 00:33
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:36
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:38
og fra utlandet
Tommy 00:40
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:43
So let’s go!
Tommy 00:45
Så målet vårt med podkasten er jo at vi aldri skal være sånn «Trykk her for å logge inn» og produktplassering. Men vi skal snakke om menneskene. Vi skal snakke om hva …
Martin 00:56
Følelsene.
Tommy 00:57
Følelsene. Vi skal snakke om teknologien, altså hvorfor? Hvorfor finnes dette produktet? Hva er det man gjør?
Mathias 01:03
Og barrierene.
Tommy 01:04
Og barrierene. Ikke minst da. Og så er jo dette Praktisk PropTech, så vi har også lyst til å nørde litt ned i alle disse dataene: Hva kan vi bruke dem til i fremtiden?
Og så skal det være veldig casual, og du kan ikke gjøre noe feil. Det er feelgood. Hvis noe blir sagt feil, så er det veldig enkelt å kutte. Men det vi har lyst at denne episoden skal hete, er et eller annet sånt som «Hvordan løse eie/leie-problematikken».
For det synes jeg er det kuleste og det som er unikt med Adaptic: den sliden som du holdt på morgenseminaret. Det er egentlig det. Og så må vi jo nørde litt på det aspektet.
Martin 01:45
Ja, og det er jo ganske rått at vi sitter her dagen etter PropTech Summit og er klare for podkastinnspilling.
Tommy 01:50
Og vi har faen meg vært på joggetur også.
Martin 01:52
Var det en dårlig PropTech Summit? Er det det du prøver å si, eller? Full av energi og …
Tommy 02:01
Nei, men det var jo gøy.
Martin 02:01
La meg bare bygge videre på det. Vi så jo foredraget til Mathias i går om eie/leie-problematikken, og så lovte vi på scenen, Tommy, at dette bare var en teaser, en trailer. Og at vi skulle dykke dypere inn i det i en kommende episode. Så la oss grave i det.
Tommy 02:15
Men vi lovte jo også på scenen at vi skulle ha en skikkelig god joggetur i dag tidlig.
Martin 02:21
Det ble gjort.
Tommy 02:21
Ja. Var det en god joggetur, Mathias?
Mathias 02:23
Ja, nei, den var godkjent.
Tommy 02:24
Han var godkjent.
Mathias 02:25
Dagen derpå, så må han i hvert fall …
Tommy 02:26
Dagen derpå. Okay, vi fikk seks kilometer inn da.
Martin 02:29
Og ekstra kult at vi kunne ta de kilometerne på Bislett stadion. Men nå er vi dusjet, rene og klare, og sitter på Adaptic sine kontorer her i Torggata med Odd Marius og Mathias. Hvordan skal vi begynne å pakke ut denne problematikken, Tommy?
Tommy 02:44
La oss starte helt overordnet da. Selv om vi snakker mye om coworking og alt dette her, så tror jeg fortsatt lykken i livet for mange gårdeiere er å leie ut den lange, tiårige avtalen. Der du har en stor aktør som kommer inn, og mye kan jo skje på de ti årene her. Plutselig finner man ut at oi, strømprisen gikk opp, fra 2019 til i dag. Så har det skjedd litt andre ting, men det er fortsatt seks år igjen av dette her.
Og det må vel være definisjonen, Mathias, på eie/leie-problematikken.
Mathias 03:16
Ja, det er jo det som er kjernen i det: De drømmer om lange leiekontrakter, og får til lange leiekontrakter. Og så hoper disse problemene seg opp i løpet av den leieperioden, som kanskje kan være ti, femten, tjue år. Og da begynner det å bli vanskelig å få med leietakerne på energitiltak. Fordi det er ingen insentiv hos leietaker til å være med på det.
De har jo forhandlet til seg sin avtale og sin løsning på hele leieforholdet. Mens byggherre blir litt tvunget til å gjøre noe. Det kommer jo krav også utenfra, som gjør at de må gjøre en del tiltak. Og da kommer man i en sånn skvis, der investeringer som er helt åpenbare, enten fordi de er grønne eller bare fordi det er smart å gjøre det, fordi de forbedrer inneklimaet og alt sånn, enten blir veldig nedskalert eller satt på vent eller utsatt. Fordi man ikke helt klarer å fordele, å finne ut hvem som skal få gevinsten av sånne åpenbare tiltak.
Tommy 04:13
Og det er litt spennende med dere to da. For egentlig tenkte jeg at jeg og Martin, vi prøver å si at vi er proffe på tech. Mathias, du har jo bakgrunn fra Entro. Ikke så tech, sant? Du er ikke så tech savvy, mens …
Martin 04:30
Han er siv.ing. fra NTNU da.
Tommy 04:31
Ja, men han er okay imagemessig.
Mathias 04:34
Jeg jobber nok mer med salg og forretningsutvikling. Men jeg synes det er gøy med teknologi, og jeg kan heller være mer en teknologioptimist.
Tommy 04:42
Teknologioptimist. Men Odd Marius, du har jo også en bakgrunn fra energibransjen, med nær 13 år i Entro før Adaptic. Du er ikke bare en techer du heller.
Odd Marius 04:53
Nei, altså, skal du egentlig se på bakgrunn, så er det Mathias som er siv.ing. i energi og miljø. Det er ikke jeg. Jeg er utdannet innen industriell økologi. Det er jo sirkulærøkonomi. Så skal jeg fortsette med utdannelsen, så skal jeg være veldig opptatt av ombruk av materialer og den type ting i bygg.
Tommy 05:10
Så egentlig burde vi byttet roller her?
Odd Marius 05:11
Ja, det burde vi, ja! Men gjennom at man var ute og jobbet, så ble i hvert fall jeg mer og mer opptatt av at teknologi er løsningen på mye av de tingene vi har holdt på med.
Tommy 05:24
For du er jo produktsjef i Adaptic i dag, og prøver egentlig å løse det problemet som Mathias snakket om, med teknologi. Hva er det? Og nå er vi på kontoret deres. Utrolig inspirerende! Vi har nettopp vært inne i … hva var det du kalte det, der utviklerne satt? Det var litt sånn som Spotify.
Odd Marius 05:45
Jeg sa det litt sånn morsomt. Det er hjertet i firmaet. Det er akkurat som vi snakket om her: Det er Playlist, vet du. Og der har man desken i midten. Hjertet i Spotify var der utviklerne satt. Så vi liker jo å tro at vi er hjertet da.
Tommy 06:00
Jeg har en veldig god vits, Martin, som ingen tok før du kom. Det var at i Playlist sitter de i det utviklerrommet. Og så sier de sånn: «Okay, test the loading», og så kommer musikken på. «No, it’s loading, it’s too slow, it’s too slow.» Så min vits var: Sitter dere her med energidata? Bare sånn: «Okay, nå skal vi query.» Så skal jeg hente tre år med energidata, og så tar du tiden. Du sitter med stoppeklokken og bare: «It’s too slow, it’s too slow.»
Odd Marius 06:22
Det tar for lang tid.
Tommy 06:23
Jeg følte ikke at folk lo, men jeg følte at jeg var i nærheten av noe da.
Martin 06:27
Okay, men tilbake til problematikken her og kjernen. Hvis jeg skulle virkelig forenkle det, Mathias, så handler dette om misaligned incentives mellom gårdeier og leietaker. Leietakerne tar så å si alle energikostnadene, enten direkte eller indirekte gjennom felleskostnadene. Og gårdeierne sitter kanskje ikke igjen med noen direkte gevinst av å ta disse kapitalkostnadene, initiere prosjektene og gjøre energioptimaliseringstiltak på byggene.
Mathias 06:55
Ja, det er en utfordring der. Jeg holdt jo et foredrag om dette her i går, og jeg innledet med at min bakgrunn egentlig er fra oljebransjen, der jeg begynte å jobbe. Veldig teknologiorientert bransje. Det er en bransje som er preget av stor produktivitetsvekst over lang tid, og de har vært veldig kompetitive. Og der satt jeg og overvåket pumpekurvene live på alle installasjoner vi hadde i hele verden.
Og så begynte jeg i eiendomsbransjen, som energi- og miljørådgiver i Entro. Og da var det liksom: Nå skulle jeg hjelpe noen eiendomsaktører å følge opp energiforbruket sitt. Ja, dette blir kult! Og da var det: Nå må vi minne vaktmesteren på å lese av målerne sine en gang i måneden, sånn at vi har kontroll på energiforbruket. Og neste spørsmål var: Hva skrev de på den post-it-lappen der? Er det tre tall eller seks tall?
Her må det være en mulighet, for dette er så enkelt. Veldig mange av de tingene man kan gjøre er så enkle, og likevel blir det ikke gjort. Og det frustrerte meg litt da jeg begynte som energi- og miljørådgiver. Ung og dum og lovende, og tenkte at her er det masse muligheter. Så møter man den første bremsen, som egentlig var digitalisering og den dårlige produktivitetsveksten som har vært i eiendom. Det har kanskje ikke vært så mye insentiver. Man har satt penger i eiendom, og så er det ikke brukt så mye tid og langsiktige strategiplaner på å gjøre utviklingsløft på den fronten der. Og da begynner man å henge bakpå, når det akkumulerer seg over fem, ti, femten, tjue år.
Og når vi da kom inn i prosjekter, jeg jobbet jo sammen med Odd Marius på den tiden, så kunne vi finne åpenbare energiprosjekter som var kjempelønnsomme, som ville løftet bygget, i form av at de kunne gått mot en bedre energikarakter og bedre inneklima. Men det var kanskje dyre jobber. Større tiltak som skulle gjøres. Og da var alltid tilbakemeldingen: Hvorfor skal vi gjøre dette her når energibesparelsen tilfaller leietaker?
Odd Marius 08:58
Vi har tilfeller der det var tiltak med nedbetalingstid under ett år, som aldri ble utført fordi man ikke ble enige med leietakeren.
Og så er det en kronisk mistillit mellom byggherre og leietaker. Og da satt man her, og det var no-brainers egentlig. Jeg husker at i 2019-ish så fikk vi Enova-støtte til en utredning på hele leieproblematikken. Og utgangspunktet var en forvalter, Newsec. De forvalter jo som tredjepart, og de blir utfordret av sine kunder, byggherrene, på hvorfor de ikke presterer bedre i byggene. De peker på forvalterne. Det er sikkert andre forvaltere som kjenner seg litt igjen i akkurat den biten der. Alle, garantert.
Og så sier Newsec: «Men vi foreslår ting, men det koster jo», så det blir blokkering. Så da fikk vi med Enova til å betale. Så gjorde vi en utredning, for teorien var at hvis det kommer en ekstern pengeinnsprøytning, så er det kanskje der løsningen ligger. Og så intervjuet vi en haug med byggherrer og en haug med leietakere og gikk rundt. Og så fant vi ut at det ikke var pengene som var problemet. Pengene er der, byggherren har pengene.
Men man klarte ikke å lage et tillitsforhold mellom byggherre og leietaker. Norsk Eiendom har grønne fordelingsavtaler og alt det der. Men all risiko havnet på en av partene, så noen satt med risikoen, og så hadde de ikke tillit til den andre.
Martin 10:28
Hvilken risiko da? På gjennomføringen?
Odd Marius 10:32
Ja, la oss si at man måtte sette seg et energimål. Og hvis man ikke oppnådde det energimålet, så måtte for eksempel byggherre dekke mellombeløpet, det overskytende beløpet, til leietaker. Og så får man en strømregning, og så fordeler man den bare dønn ut etter et Excel-ark med noen kvadratmetertall.
Og så sier man: «Ja, men vi fryser felleskost i tre år, og så går det ned.» Men så sier leietakeren: «Det er ingen garanti for at den går ned om tre år.» Så det er en risiko for leietaker: Får jeg noen besparelse? Det vet jeg ikke.
Og så har du det som du innledet med, at du har de lange leieavtalene. Men så har du veldig mange bygg med mange leieavtaler. Du har en leieavtale som går ut om ti år, en som går ut om ett år og en som går ut om tre år. Den på ti år kan du få med, for de er langsiktige. Men den på ett og tre år får du ikke med.
Tommy 11:20
Jeg har en veldig konkret case fra midt i strømkrisen. Martin vet at jeg av og til får sånn kortvarig, men skikkelig rage når jeg går ned i kjelleren. Så tenker jeg: Åh nei, nå har jeg ikke troen på bransjen vår lenger. Da hadde vi kartlagt masse bygg i Oslo, og vi hadde funnet utrolig mange bygg der det var sånn: Oi, her er det seks til åtte uker nedbetalingstid.
Odd Marius 11:41
Hvem er det som har mange bygg i Oslo?
Tommy 11:44
Jeg tror ikke vi skal oute noen da, men en stor aktør. Profesjonell aktør. Og vi fant et treningssenter sentralt i Oslo der det var sånn: Oi, her kan vi med bare to, tre sensorer, for det var åpent landskap, justere ventilasjonsanlegget ned og opp 24/7, fordi det var åpent 24 timer. Etter å ha kartlagt fant vi ut at oi, jeg tipper vi kan nesten redusere med 70 prosent på det beste. Og la oss si at investeringskostnadene var …
Odd Marius 12:10
What? Så her hadde du faktisk et ventilasjonsaggregat som kjørte konstante luftmengder gjennom hele døgnet, hele uka, uavhengig av hvor mange mennesker.
Tommy 12:18
Ja, og samtidigheten var så lav. Og det var jo utrolige luftmengder, for det er prosjektert for at spinningsalen skal være i full drift.
Og så husker jeg, og jeg lurer på om tiltakene vi gikk inn med var: Okay, 50 000 kroner, så kan vi få dette nedbetalt på seks eller åtte uker. Kjempebra, god stemning. Og så var det sånn: Vent litt, den AMS-måleren der betaler faktisk for ventilasjonsanlegget, og det er de selv som gjør det. Jeg tror ikke vi skal si noe der, for da blir det bare dårlig stemning, fordi vi kanskje burde ha sett det før. Og ja, vi kan ikke ta investeringen, for vi får ikke pengene tilbake. Og dette var første gang. Dette tror jeg var tre dager før jeg hadde det første møtet mitt med Mathias.
Og egentlig, for å komme inn på dette her: Dette er et stort hinder. Andrew Baum, PropTechs far, sa på PropTech Summit at dette faktisk er et kjempestort hinder. Det er bevist internasjonalt at det er et kjempestort hinder for PropTech 3.0. Jeg tror det handler litt også om at de kanskje året før har sagt: «Vet du, vi har et kjempebra bygg til deg. Det er så bra, det er så fint.»
Odd Marius 13:15
De har solgt inn den leieavtalen.
Tommy 13:16
Ja. Det er teknisk prima. Men det de glemte å si, var at det bare er én knapp på bygget, enten på eller av, eller full guffe eller ingenting. Så jeg tror det handler litt om det vi så i går med Statens vegvesen, som sier at vi skal ha en kultur der det å finne feil er bra. Det å komme med forbedringstiltak er bra. Det er kanskje lettere statlig, fordi det er ingen som taper penger. Men å komme til et treningssenter midt i strømkrisen og si at vi faktisk har funnet en superenkel måte du kan spare masse strøm på, vi burde kanskje ha kommet til deg før … Jeg tror det …
Odd Marius 13:46
Vi har et sånt eksempel på leietaker fra researchen, da vi intervjuet leietakere. Da fikk vi en byggeier: «Gi oss noen leietakere vi kan prate med.» Og så sa han: «Vet du hva, nå skal jeg bruke det her som et medium for å få trigget leietakerne mine. For det er et par leietakere som vi har prøvd å få til noe med veldig, veldig lenge, som ikke responderer.» Så fikk jeg noen navn, og vi raste i vei og pratet med leietakerne. Og så sier leietakerne at de er så oppgitt over byggeieren, som aldri kommer og utfordrer dem på miljøtiltak.
Tommy 14:16
Jeg har tro …
Odd Marius 14:16
De prater forbi hverandre. Åpenbart. Ja.
Tommy 14:19
Og jeg tror de er sultne på dette her. Og så tror jeg det også handler om at vi må ta innover oss at strømprisen var så lav at dette ikke betydde noe før.
Nå er jeg litt inne på det du sa i går, Mathias. Energikostnadene var 31 prosent av felleskostnadene, og det mest volatile i felleskostnadene. Folk liker jo stabilitet, men jeg tror vi må nå … Og nå har jeg nevnt ordet AMS-måler. Jeg tror vi må snakke litt om problemet AMS. Hva er en AMS-måler? Ta disse byggene.
Mathias 14:47
På toppen av det du sa: Dette er kanskje den verste opplevelsen min med det her, men det var nok mer bare et uttrykk fra en byggeier for frustrasjonen rundt akkurat den problemstillingen vi snakker om her. Vi hadde kommet med noen forslag på en del energitiltak som var ganske kostbare, men som ville fått energiforbruket ned ganske kraftig. Og da spør byggeieren: «Kan du fortelle meg hvorfor jeg ikke heller skal gå ned i minibanken nå? Så tar jeg ut 1 million kroner i tusenlapper, og så går jeg inn til leietakerne og bare skyter tusenlapper ut i lokalet. De vil bli mye mer fornøyd med å få disse tusenlappene her.»
Altså, det tenker jeg er et utrolig rop. Det er en frustrasjon rundt at vi ikke får til noe på dette her. Og jeg skjønner på en måte hva han mener. Han sa det selvfølgelig med en humoristisk tone. Men det illustrerer poenget litt.
Tommy 15:41
Ikke spør hvor i landet.
Odd Marius 15:44
Men det tror jeg.
Tommy 15:46
Jeg tror dette er fra … Okay, det er ikke tvil om at det finnes. Jeg tror lytterne våre her ute har sine historier og kjenner seg igjen i dette. Men la oss være litt konkrete. Hvorfor er det sånn? For jeg har veldig stor forståelse og respekt for hvorfor det er sånn. Kanskje ikke det å skyte tusenlapper, men …
Men hvis jeg tenker litt på gårsdagens presentasjon, Mathias, du hadde en slide. Veldig illustrativ, fordi hvis vi tar disse veldig mange byggene, så var det en gang man trodde at løsningen for at leietakere skulle få riktig strømregning, var at vi satte opp masse AMS-målere. AMS er jo en abonnementsmåler med et eget abonnement. Og jeg har jo sett bygg med gjerne 10, 15, 20 energimålere i ett bygg.
Martin 16:31
Ja, så hva betyr AMS da? Trebokstavsforkortelse.
Tommy 16:35
Er det noen som tar den her? Nå spør du godt. Ja, det er det. Det er sånne automatiske målere.
Odd Marius 16:42
Automatisk …
Martin 16:43
Avanserte måle- og styringssystemer.
Tommy 16:46
Men det skal sies at nå googlet Martin.
Martin 16:49
Ja, men det er fordi du ikke kunne svare.
Odd Marius 16:51
Det er fordi Tommy ikke rakk å google.
Tommy 16:54
ChatGPT hang ikke med, skjønner du. Men la oss begynne der, Mathias. Hva er …
Mathias 16:59
Ja, men det er rett. Jeg tror nok mange synes at dette med energi og fordeling av energikostnadene til leietakere er et hassle. Det er noen sånne avanserte Excel-ark som en eller annen på økonomi har laget for mange år siden, som ingen tør å touche. Så det med energifordeling er litt skummelt, fordi det er jo kilowattimer og effekt og fastledd og fjernvarme og ting og tang inni dette arket her. Så da utrullingen av AMS-målerne kom for fullt til oss som privatpersoner, og det er jo egentlig bare en digital måler som måler forbruket ditt time for time, og …
Tommy 17:34
Og sender det inn automatisk. Det er vel det, at den sender det inn til den sentraliserte databasen til …
Mathias 17:40
Elhub, sant.
Tommy 17:41
Man får samlet alt på ett sted, uten å måtte notere ned med penn og papir en gang i måneden.
Mathias 17:45
Ja, og da var tanken at når vi rullet ut disse AMS-målerne, så kunne dette løse mye av problemet med manuelle avlesninger og feil avlesninger og sånn. Så vi bare: Nå setter vi opp disse AMS-målerne ute hos leietakerne. For det er jo nettselskapene som finansierte det. Så det var på en måte: Å jøss, nå får vi en gratis måler inn i bygget vårt, og vi får kjøpt oss ut av problemet. Og så er det jo bare delvis sant, fordi du sitter igjen med felleskostnadene uansett.
Tommy 18:16
Ja, men disse målerne, selv om du tenker at de er gratis, så er det jo litt sånn … Det er litt som, husker du hva det heter på Gran Canaria? Når du går forbi og får et gratis lodd, så vinner du noe, og så får du en sånn gratis middag. Men egentlig er du der oppe og kjøper sånn bolig.
Martin 18:30
Aldri fått sånn. Jeg tror det bare er de som ser litt …
Tommy 18:32
Timeshare.
Martin 18:33
Ja, timeshare.
Tommy 18:34
Er dette timeshare her?
Mathias 18:36
Nei, men det er sant. Med et sånt nettmålepunkt så følger det jo nettleie.
Tommy 18:42
Ja, og effekt.
Mathias 18:44
Ja, nettleie består jo i hovedsak av et fastledd som du må betale. Det er på en måte leien for måleren. Altså, måleren er ikke gratis. Det andre er jo et effektledd. Det vil si at du betaler for, det kommer an på hvor mye du bruker, men enten betaler du for den høyeste timen med effektuttak i løpet av en måned, eller snittet av de tre høyeste timene.
Tommy 19:05
Og så har det kommet sånne miljøavgifter. Er ikke det også noe?
Mathias 19:07
Ja, så har du en Enova-avgift på alle disse anleggene her. Og jeg skal love deg at både strømselskapene og nettselskapene også har et fakturagebyr for å fakturere dette her, så det akkumulerer seg opp mye i kostnader.
Tommy 19:20
Ja, men det er gratis for gårdeieren.
Mathias 19:22
Det er det.
Tommy 19:22
Det er leietakeren som tar den ekstrakostnaden. Så egentlig er det jo hensiktsmessig at det ikke var det … Alle hadde spart på at det bare var én måler per bygg, ikke at man har mange undermålere.
Mathias 19:34
Ja, helt klart. Og så er det jo mange elementer i nettleien som følger forbruket, som er statlige avgifter. Så de vil jo uansett være de samme, om du måler det på mange målere eller ikke. Men du akkumulerer likevel opp unødvendig høye nettleiekostnader hvis du peprer et bygg med AMS-målere. Og vi har jo vært borte i prosjekter, Tommy, der vi har sett små bygg med opptil 30 sånne punkter.
Martin 19:55
Oi!
Mathias 19:56
Og så kan de stå i samme tavle.
Martin 19:58
Oi.
Mathias 19:58
Så det er samme inntak. Og da er spørsmålet: Hvorfor måler man på den måten? Og hvorfor ikke løse det på en litt …
Tommy 20:04
Nå begynner jeg å tenke: 30 målere. Det er jo utleiebart areal, men jeg skal ikke ta det opp i regningen ennå. For det tar jo plass. Og man skal jo forstå det, man skal kunne drifte dette her og lese det. Det er ikke få ganger jeg har sett AMS i tavlen, og så ser jeg at AMS-måleren er merket med leietaker. Så står det for eksempel Kodak. Og så var det: Nei, men de var her for …
Mathias 20:26
Ja, de var her.
Tommy 20:26
… 30 år siden. Sant, så det er jo helt klart at det blir et lite kaos, men …
Martin 20:32
Det kunne jo bli verre. I 2010, 2012, da de begynte å rulle ut AMS og planla hele den greia der, så kom NVE med en høring om de skulle ha en forskrift, at det var krav om at alle leietakere i bygg skal ha tilgang til sin egen abonnementsmåler.
Tommy 20:49
Oi!
Martin 20:50
Så hadde den gått igjennom, så kunne man faktisk ha risikert det uansett. Og se for deg da, med vegger som flyttes og …
Tommy 20:58
Det hadde laget mye jobb.
Martin 20:59
Helt umulig. Da hadde Kodak et problem da.
Tommy 21:02
Ja, da har du et problem. Men jeg tenker jo også, okay, si at man har gjort dette som gårdeier og tenkt at det var en god idé. Men så har jo bygget gjerne en felles gang, en heis, ventilasjonsanlegg.
Martin 21:16
Et ventilasjonsanlegg som er uavhengig av leietakerne.
Tommy 21:18
Og så må de jo uansett fordele kostnadene med den ene eller de to eller tre målerne på alle sammen.
Martin 21:25
Som heter?
Tommy 21:26
Felleskostnad.
Martin 21:26
Jaaa!
Mathias 21:29
Ja, og den får du jo ikke ned i noe. Selvfølgelig kan du klare det hvis du har en bare house-avtale eller noen spesielle bygg, så kan du jo fordele, altså sørge for at leietakeren betaler for alt forbruket. Men de aller fleste næringsbygg består jo av flere leietakere som har ulike bruksmønstre, ulike åpningstider. Noen har store lokaler, men få folk. Noen er mange folk i små lokaler. Så man har ulik bruk. Så den felleskostnaden på energi må uansett fordeles, og den fordeles jo gjerne bare på en arealbrøk.
Martin 21:57
Men jeg har jobbet med bygg her i Oslo der det er butikker i første etasje, et treningssenter og kontorer. Og så vet jeg at det er et ganske stort ventilasjonsanlegg på taket. Jeg vet ikke hvordan de fordeler felleskostnadene, men butikkene er jo åpne mandag til lørdag, frem til kanskje seks, sju. Kontorene har jo minst åpningstid, og treningssenteret er åpent fra 05:00 om morgenen til midnatt.
Tommy 22:21
Men de har jo prosjektert mye mer luft, for der er jo …
Martin 22:24
Spinningsalen.
Tommy 22:25
… spinningsalen, og det er høy aktivitet. Og i henhold til arbeidsmiljøloven skal det være mye mer luft ved høy aktivitet enn på kontor, som er lav aktivitet.
Martin 22:32
Men hvordan, i det tilfellet? Hvordan ser en sånn fordelingsbrøk på felleskostnaden til strømforbruket på ventilasjonen ut da? Altså, veldig ofte …
Mathias 22:42
Det komplette kaos du beskriver der. Og vi bruker jo selv det eksempelet hos mange byggeiere, og vi ser at noen blir bleke, for de ser: «Ja, vi kjenner til den.» Og der har du mye klager fra leietakerne og uenighet, og den klassiske «Men jeg tror jeg betaler for treningssenteret», og spesielt treningssenteret da. «Ja, vi er sikre på at vi betaler for treningssenteret.» Og ja, det gjør de ofte. Dessverre. Det er det du sa, Tommy, med ventilasjon og alt det der.
Tommy 23:09
For selv om hver leietaker har en AMS-måler for lys og spinningmaskinene og PC-ene på kontoret: Siden det er et felles ventilasjonsanlegg, så må man jo uansett fordele den kostnaden på et eller annet vis. Og da kan man ikke bare se på kvadratmeteren. Er det kvadratmeter pluss åpningstid pluss belastning, eller hva? Finnes det sånne brøker, eller blir det bare uansett urettferdig?
Mathias 23:29
Altså, veldig ofte ligger jo disse brøkene bakt inn i dette Excel-arket til en eller annen på økonomi som har …
Tommy 23:35
En gang i tiden ble det gjort, og så tør ingen å forandre på det.
Mathias 23:37
Ja, det er ingen som helt tør å diskutere det. Men leietakerne blir jo også mer bevisste oppi dette her. Så når du får henvendelser fra leietakerne som spør om innsikt i eget forbruk, enten det er Miljøfyrtårn-rapport eller et eller annet inn i konsernet sitt, så begynner jo spørsmålene å komme: «Hvorfor betaler jeg for så mange kilowattimer denne måneden? På det andre treningsstudioet vi har, i det andre lokalet, betaler vi jo halvparten.» Så da kommer disse spørsmålene. Og det er der byggeiere ofte blir litt svar skyldig: Vi har jo egentlig bare laget en brøk og håpet at vi skal treffe.
Tommy 24:11
Ja, og håpet at ingen spør.
Mathias 24:12
Og håpet at ingen spør. Det er det ingen tvil om.
Tommy 24:15
Så da har vi det røde bygget på sliden din. Da har vi det komplette kaoset. Og så sier vi sånn: Uten å tenke teknologi, hva er løsningen på noe sånt? For hvis vi sier at det å ha mange abonnementsmålere …
Martin 24:32
Hva er løsningen på dette kaoset i stedet?
Mathias 24:34
Ja, altså, det vi ser, er en trend hos veldig mange store bygg her. Mange av dem som tør å gå litt foran, sier at den nest største pengeflyten som skjer transaksjonsmessig, i form av penger som flyter gjennom eiendommen hvert år … Leiekostnadene er nummer én, og så er det jo energikostnadene som er nummer to. Så hvorfor skal man gi fra seg den verdien som ligger i å ha kontroll på energiflyten sin? Så det vi ser, er at de store byggeierne ønsker å ta tilbake kontrollen over energikostnadene, fordi det er den nest største pengeflyten som skjer.
Og fordi det kommer rapporteringskrav. Det snakket vi jo masse om i går på PropTech-seminaret, utenfra og nedenfra, som gjør at du må ha kontroll i eget hus. Så det er på en måte den transformasjonen man kan gjøre, at du tar eierskap over din egen energiflyt.
Martin 25:38
Og så, tema i går var jo retrofit bonanza. Vi ser jo også et behov: Det kommer til å være mye tiltak som må bli gjort på eksisterende bygg. Og hvordan skal vi få … det er egentlig det som er problemet her. Hvordan skal vi få finansiert oppgraderingstiltak for eksisterende bygg, ikke totalrehab, men energieffektiviseringstiltak på bygg, og fordele både gevinst og kost på en rettferdig og god måte? Det er den vi må overkomme for å lykkes med eiendomsteknologien.
Tommy 26:03
Absolutt.
Odd Marius 26:04
Bare et eksempel på det Mathias sa.
Martin 26:08
Yes!
Odd Marius 26:08
Vi har en kunde som sa til oss nå forrige uke: Nå skal han forutse hva energiprisen blir helt til desember 2024. For nå skal han levere budsjettet for 2024 på felleskost og melde det inn til leietakeren og bestemme hva som blir akonto der.
Martin 26:25
Han må jeg snakke med, for da kan jeg tippe … da kan jeg tjene litt penger på det, hvis han har svaret på dette.
Odd Marius 26:30
Ja, det tenkte vi også. Og det er helt umulig. Jeg vet ikke hva strømprisen, kostnaden, er i morgen en gang.
Martin 26:40
Men hva er risikoen? Man må gjøre den prosjekteringen, man må gjøre det estimatet for akonto. Men hva er risikoen hvis man bommer opp eller ned på det estimatet?
Odd Marius 26:48
Ja, og det er jo alle byggherrers største skrekk: å komme i januar 2025 og si at vi bommet bittelitt. Det kommer en ekstraregning på 100 000.
Tommy 26:57
Og i tillegg så har jo de lagt ut disse 100 000. I en tid der renten har begynt å bli litt høyere. Så det er jo penger, risiko, og det er ingen som digger å få den ekstraregningen i januar.
Odd Marius 27:08
Hvis du leser næringsnyhetene nå, så er det flere eiendomsselskaper som begynner å slite med likviditeten, som begynner å nærme seg rød sone. Så de må …
Martin 27:15
På grunn av akontoregninger?
Odd Marius 27:17
Ja, altså alt, rente og sånn. Og så vil jo akontoen være med på å dra ned, fordi de på en måte har estimert for lite.
Tommy 27:22
De blir en bank for leietakeren hvis de bommer.
Men hvis jeg bare tenker nå … Nå snakket vi om dette røde bygget, som vi kaller det, med masse AMS-målere, masse miljøavgifter og effekt …
Martin 27:31
En dårlig beregnet akonto.
Tommy 27:32
Ja. Hvis man da velger å ta vekk dette her, rydde opp i det. Du må ha med deg elektrikeren din. Du må få opp masse minusmålere, men det vil jo være en klar gevinst her også, fordi når du har én nettleiekostnad, så vil jo totalkostnaden for hele bygget være lavere. Hvis en gårdeier sitter der ute i dag og tenker: Jeg har ti undermålere. Jeg er helt med på at det er kaos. Vil det være en inntjening bare med å få skiftet denne målestrukturen og putte et softwaresystem på toppen? Hva er normal inntjeningstid på en sånn transformasjon av et bygg? Vil dere tippe?
Mathias 27:32
Ja, altså, det er jo det første spørsmålet vi møter. Så det …
Martin 28:14
Det er ikke bare meg.
Mathias 28:14
Nei, det er ikke bare du som lurer på det. Og poenget er at det ikke trenger å være så veldig avansert, for det handler om å finne det skjæringspunktet der det faktisk er lønnsomt. Det er ikke sånn at det finnes én løsning som du skal gjøre. Det er ikke one size fits all. Så vi må finne det skjæringspunktet der det faktisk er lønnsomt. Det er ikke sånn at du bare må gå ned til ett målepunkt, med alle målerne som minusmålere. Du kan kanskje, på grunn av kompleksiteten i bygget, hensiktsmessig beholde tre inntakspunkter. Men du kan kanskje redusere fra 30 til 3.
Så vi prøver å finne det punktet der det krever minst mulig innsats og ombygging, med mest mulig effekt. Og med effekt mener jeg den gevinsten du får av at du blir netteier i ditt eget bygg. Så du tar over eierskapet til hele energiflyten, lager en god undermålerstruktur på baksiden av nettmålepunktet, og så fakturerer du leietakerne for den strømmen og effekten de faktisk bruker. Og du kan da benytte de samme tariffene som nettselskapet tidligere brukte. Så alternativkostnaden for leietakeren er fortsatt den samme. Men du tjener penger på det.
Martin 29:23
Ja, men da kan du jo kanskje bruke de pengene på å investere og gjøre disse tiltakene som kanskje ikke blir gjort da.
Mathias 29:28
Ja, og det er jo det vi ser hos alle de store, seriøse byggeierne som gjør dette nå. De skal jo ikke tjene penger på energi i så måte. De skal tjene penger på å leie ut bygg, og ha gode bygg de skal leie ut. Men poenget deres er jo at dette kan sette fart på en del åpenbare energi- og enøktiltak. Mange kunder setter av dette til et enøkfond. Det er rett og slett et investeringsfond som kun skal øremerkes energieffektiviserende tiltak som får ned forbruket til leietaker.
Odd Marius 29:58
Som alternativ til AMS-måler nevnte du minusmåler og undermåler. Hva er det?
Mathias 30:04
Det er en privat måler, altså en måler som du som byggeier kjøper, som du eier, og som er plassert på baksiden av AMS-måleren. Og teknologien har utviklet seg veldig mye de siste ti årene på akkurat det feltet der. Så nå kan du kjøpe en sånn måler for noen få tusenlapper, og du kan få målere som kommuniserer trådløst med trådløse datahuber som kan sende data rett inn i en skyløsning. Og disse målerne kommer med MID-godkjenning, som betyr at de er godkjent for kjøp og salg av energi.
Martin 30:40
Ja, så du kan bruke det til å fakturere leietaker. Hvorfor heter det minusmåler?
Odd Marius 30:45
Det er egentlig fordi du tar en minus bak en hovedmåler, sant? Så du sørger for at det er en minusmåler. Det er vel det.
Tommy 30:52
Det jeg tror, er at du har pluss hovedmåleren, sant? Tar du minus alle, så skal du komme til null.
Odd Marius 30:57
Skal du komme til null. I teorien. I teorien. Jeg har til gode å se at det går opp første gang.
Tommy 31:06
Men nå kommer vi litt inn på denne problematikken. Sånn som Simon Sinek sier: «Start with why». Dette her er egentlig the why of Adaptic også. Det er problemet. Det er dette problemet dere prøver å løse med softwareløsningen og rådgivningen deres. Og dere har jo en ganske kul tittel på hjemmesiden deres: «Moderne eiendomsteknologi». Hva legger dere i det? Odd Marius.
Odd Marius 31:31
Ja, du.
Tommy 31:33
Jeg liker hvordan du … Fortell meg hvorfor du har sexy eiendomsteknologi?
Odd Marius 31:39
Ja. Da må du fortelle meg hva som er sexy for deg først, så skal jeg fortelle hvorfor vår eiendomsteknologi er sexy.
Tommy 31:45
Har du noen gang sett VVS med ultralyd, eller en roterende varmegjenvinner? Det er sexy komponenter.
Odd Marius 31:51
Jeg burde egentlig skjønt at det svaret kom.
Ja. Nei, vi ønsker jo å gå litt utenfor de konvensjonelle strømmene og måtene å gjøre ting på. Fordi byggherren i dag håndterer ting veldig manuelt. Det er mye Excel. Det er mange, som Mathias nevnte, der noen på økonomi med tittelen controller en eller annen gang laget en fordelingsnøkkel. Og vi ser at ved å få det inn i et dataprogram, så kan dataen brukes til andre ting i tillegg. CFO-en hos en av kundene våre skisserer noe hun kaller digitaliseringstrappa i selskapet deres. De har egentlig et mål om å avlive alle Excel-arkene og få ting inn i et datasystem.
Så egentlig vil jeg nå bygge en datamodell som er gjort som Excel. Veldig simpelt. Og så har vi noen bygg der de har masse seriemålere og minusmålere, som gjør ekstremt kompliserte beregninger og fordeler kostnader og hele den biten der. Og for oss handler det om å hjelpe byggherren og tilrettelegge for hele den biten her. Og i tillegg så vet mange av dem, de skjønner det, at de trenger data. Det skal rapporteres, og de skal sikkert gjøre noen ting i fremtiden, og da trenger de dataen. Og da handler det jo om å samle inn, ta vare på det og gi det til dem når de trenger det. I den forstand.
Tommy 33:21
Jeg tror jeg har kjent til Adaptic i … Jeg vet at jeg faktisk har bestilt til et bygg fra Adaptic en gang, da jeg representerte en gårdeier. Da bestilte jeg faktisk en av de første løsningene. Men dette var før det het Adaptic Cloud. Men det som …
Odd Marius 33:36
Hva het det?
Tommy 33:36
Jeg tror det bare het Adaptic.
Odd Marius 33:38
Nei, Discover.
Tommy 33:39
Discover.
Odd Marius 33:41
Discover.
Tommy 33:41
Discover. Så kom Discover 2.0. Stemmer ikke det?
Odd Marius 33:42
Ja.
Tommy 33:43
Men det som jeg synes er litt spennende med dere, og som jeg tror kan være ganske lærerikt for mange PropTech-selskaper der ute … Og nå må dere korrigere meg hvis jeg tar feil, men jeg synes jo dere har hatt en liten reise. Først tenkte jeg: «Åja, okay, Adaptic, det er et IoT-selskap», litt mer sexy. Litt kule grafer. Dere tenker litt annerledes enn bare timesdataene. Men i dag synes jeg dere har blitt utrolig spisset. Hvis jeg snakker med gårdeiere i dag som sier at vi har litt kaos med målerne, vi må begynne å digitalisere dette …
Odd Marius 34:14
Vi har dette Excel-arket.
Tommy 34:15
Vi har dette Excel-arket som gjør litt vondt, og nå begynner de å mase om det. Vi må få litt kontroll. Vi må ha noen undermålere inn her. Vi må ha noe sånt. Så tenker jeg med en gang at det er det spacet dere løser. Dere er de som gjør at gårdeierne kan bli netteiere. Dere har egentlig gått fra ganske bredt, etter mitt syn, til å skope dere ned og løse kanskje noe av det vanskeligste og mest komplekse problemet. For vi snakker om penger, nøyaktighet, gode data. Kan du fortelle litt om den reisen, og hvor dere er i dag?
Odd Marius 34:46
Ja, litt av bakgrunnen. Da må vi tilbake til at både jeg og Mathias var rådgivere. For det vi så som konsulenter: Du startet først med at du solgte et EOS til en kunde. Og så tenkte jeg: Nei, men fint, nå har kunden et system. Og så ringte de og lurte på om jeg kunne gjøre ting i systemet for dem. Så jeg brukte mange år på å forstå hvorfor de leide inn meg til å bruke systemet deres, når jeg solgte systemet til dem.
Og så tenkte jeg: Ja, men det er fordi de ikke forstår systemet. De trenger opplæring. Så vi holdt kurs. Vi hadde mange timer i rom med opplæring om hvordan de skulle se, hvordan de skulle tolke grafer. Og fortsatt brukte de ikke systemet. Og så, etter mye om og men, har vi skjønt: Det er jo egentlig fordi de driter i systemet. Det er ikke systemet de skal ha. De skal ha output fra systemet. De skal ha informasjon. Så man ønsker jo egentlig at ting kommer servert ferdig på den måten man trenger det.
Tommy 35:38
Mye fellestrekk her med SD-anlegg også, det må jeg si.
Odd Marius 35:40
Ja. Ja, og vi har jo lagt det som en litt sånn … Egentlig så ønsker vi å lage et system som ingen bruker. Fordi det serverer det man trenger, når man trenger det, på den måten man trenger det. Det er visjonen vår. Og så har vi skjønt at for å selge i dagens eiendomsmarked, så må vi lage EOS-en og grafene, for det er ingen som kjøper noe.
Og så spør alle hvor utviklingsplanen deres er. «Vi skal dit, og konge», sier de. «Det vil vi være med på.» Men de må ha grafen nå. Ja, så da må vi jo gjøre begge deler.
Og så er det jo litt sånn i tillegg at vi har sittet og laget mye rapporter. Vi har blitt ganske gode i Excel gjennom mange år som konsulenter. Og å samle data, sette sammen og sånne ting, og så sende til kunden, for de skulle rapportere enten en årsrapport eller den klassiske mars hvert år. Det marerittet for eiendomsselskapene. Da ringer alle leietakere og spør: «Hva var forbruket mitt i fjor? For jeg skal rapportere til Miljøfyrtårn.» Hvor var det Excel-arket jeg brukte i fjor, eller hvem var det som gjorde det for meg? Så begynner de å ringe rundt til alle konsulentene: «Er det du som har det?» Eller så lå det på C-disken, og så bytter jeg PC, og så er det gone.
Og da tenker vi: Det her skulle jo dataprogrammer fikse. Mennesker til det her, det er masse kroner i timen. Det er så waste. Du kunne brukt konsulenttimene på de tingene som virkelig krever noe teknikk og er kompliserte, og ikke ha folk til å hjelpe deg med å samle tall og skaffe no-brainer-informasjon egentlig.
Mathias 37:08
Ja, for det er litt tilbake til det som var mitt første møte med hele bransjen: at de ligger kanskje litt langt bakpå på en del åpenbare digitaliserings- og effektiviseringsløft. Og det er nok der jeg tror Adaptic har tappet ganske bra inn. Får du kontroll på dataene dine, hvis du eier energiflyten og har kontroll på den, så kan du effektivisere rapporteringsarbeidet ditt helt enormt. Hvis du har et godt verktøy, uavhengig av om du bruker Adaptic Cloud eller noe annet. Har du et godt verktøy og god kontroll på dine egne data, så kan du automatisere alt rapporteringsarbeid. Det handler kun om sammenstilling av data på kryss og tvers. Så må du ha noe kompetanse på hvordan du setter det opp, men da har du løst veldig, veldig mye.
Tommy 37:46
Og så er det veldig transparent for leietakerne. De vet akkurat hva brøkene er, hvordan fordelingen er.
Mathias 37:52
Akkurat det.
Tommy 37:52
Logge inn og se selv. For leietakerne i bygget får også logget inn på Adaptic Cloud.
Mathias 37:56
Ja, de kan da se sitt eget forbruk og ha full innsikt og full kontroll. Men det er jo ikke bare leietakerne som er interessert i disse dataene. Det kan være banker og andre institusjoner også, som er interessert i å se: Hva er det du gjør for å få ned energiforbruket ditt?
Tommy 38:12
For nå kommer vi … Du vet hva den kuleste effekten er, Martin?
Martin 38:15
I hvert fall i dine øyne. Isfjelleffekten. Er det det?
Tommy 38:18
Ja. Dere kan prinsippet om isfjelleffekten? Det vi tror vi skal løse, det er jo på toppen av denne isbreen. Og så under der er det jo en kjempestor en. Veldig klisjé. Men jeg kvoter hele tiden isfjelleffekten til Martin, og så får jeg sånn himling tilbake.
Martin 38:34
Ja, noen ganger vet jeg ikke helt om du prøver å bruke den i en kontekst som egentlig ikke helt funker.
Tommy 38:38
Det er litt sånn som når jeg sier fun fact, og så er ikke det som kommer så fun.
Martin 38:41
Ja, den pleier ikke være fun.
Tommy 38:43
Men det er de to tingene jeg har. Jeg har en veldig sad fun fact, og så har jeg en isfjelleffekt. Men denne gangen tenkte jeg at vi må nørde litt inn i isfjelleffekten.
Og vi har nevnt det mange ganger. Hvis vi tar det røde bygget med masse AMS-målere: Jeg som gårdeier har ikke totaloversikt over bygget. Du har ikke kontroll på det egentlig. Du har gått derfra, du har fått full kontroll. Du eier dataflyten din, og så snakker vi om det man tjener penger på med å fakturere og dette. Men vi var litt inne på det med rapportering i går. Rett før Mathias gikk på scenen, så hadde vi Dirk, som fortalte om at …
Martin 39:19
Dirk.
Tommy 39:20
Dirk.
Martin 39:20
Ja.
Tommy 39:20
Ikke Dirk.
Martin 39:21
Nei.
Tommy 39:21
Ikke på engelsk heller, som at Martin på engelsk blir Martin.
Martin 39:25
Jeg tror han sier Dirk Paelinck. Han sa det, han rettet på det flere ganger.
Tommy 39:30
Han gjorde det, ja. Okay, det fikk jeg ikke med meg.
Odd Marius 39:34
Det var en kar på scenen i går som …
Tommy 39:37
Som pratet engelsk.
Martin 39:39
Gründeren til European PropTech Association.
Tommy 39:42
Men det var ikke Martin, og ikke jeg, som måtte kaste han av scenen.
Martin 39:43
Nei, det var det. Det måtte jeg ta, vet du.
Tommy 39:47
Ja, det tok du.
Odd Marius 39:47
Du kastet han av veldig elegant da.
Martin 39:49
Ja, takk skal du ha!
Tommy 39:49
Martin er den beste i Praktisk PropTech til å kaste folk av scenen. Det er en fun fact. Er det en fun fact?
Martin 39:56
Ja, hvis vi kan le av det etterpå.
Tommy 39:57
Ja, okei, greit. Men i hvert fall tilbake til isfjelleffekten min. Vi har begynt å få data. Vi vet at vi må rapportere. Vi vet at en fyr på scenen i går sa at hvis du ikke gjør dette her, så vil til og med små og mellomstore selskaper være ferdige i 2027. Det høres lenge ut, men det er det ikke. At vi snart er i 2024, er jo helt kritisk, i hvert fall for meg, som nærmer meg 40 år og begynner å tenke litt på dette her. Så begynner jeg å få litt panikk selv.
Men hvis vi ser litt på isfjelleffekten på dette her: Dere har utrolig masse data, og andre som gjør det samme, vil jo ha utrolig mye data. Hva er litt sånn gøye tanker dere har om disse dataene? Før vi startet mikrofonen, begynte vi å snakke om statistikk, og vi begynte jo å nørde veldig på dette her. Kan du gjenfortelle litt hva du tenker om disse dataene?
Odd Marius 40:44
Ja, statistikken startet egentlig mange år tilbake. Som rådgivere ble vi spurt om hva andre presterer. Altså noe å sammenligne seg med. Man er veldig opptatt av det. Alle eiendomsselskapene er opptatt av det. Og så hadde Jennifer i går 125 kilowattimer per kvadrat. Og så ble det spurt i salen: Hvem har et forhold til det tallet?
Tommy 41:06
Det var ikke mange. Overrasket meg.
Odd Marius 41:09
Og jeg kjente igjen ansiktene på dem som rakk opp, for jeg vet hvilke eiendomsselskap de jobber i. Men så er jo spørsmålet: Er det bra eller dårlig? Det er jo det, for du har ikke forhold til tallet. Og vi som har et forhold til tallet, vet at det faktisk er veldig bra. Men hva er performance for eiendom generelt? Det er det ingen som vet. Sist det ble levert noe statistikk, var i 2017, Enova. De sluttet å levere statistikk da. De klarte ikke å forvalte den.
Tommy 41:34
Så vi har faktisk ikke en god oversikt over hva som er snitt energiforbruk på kontorbygg per kvadratmeter per år?
Odd Marius 41:41
Nei.
Tommy 41:41
Okay. Hva tipper du?
Odd Marius 41:43
Tommy 41:44
180 kilowattimer per kvadratmeter.
Odd Marius 41:47
Per år.
Tommy 41:47
Per år. Så det vil jo si at de tallene som Jennifer og Høegh presenterte, var langt under snittet. Et bra performance-tall da. Men det er også en ganske variert alder på den porteføljen da.
Odd Marius 41:59
Men alder har ingenting å si. Alder har vi eliminert.
For et par år siden var jeg i møte med CICERO. De har jo sånn shades of green and brown. Og de klarer å vekte industrien, men de slet litt med å vekte eiendom. For du kan bruke energimerket, men de har så få parametere å vekte på. Og da var spørsmålet … For teorien var at du har byggeår, og så har du TEK du kan bygge etter. Og for hver TEK er jo kravene strammet inn. Så teorien skulle være at hvis du satte opp alle byggene i kilowattimer per kvadrat og dro dem utover en årslinje, så skulle du se en sånn trendlinje. Så så du TEK-en, og så skulle det gå tre år, og så skulle det droppe. Ja, for det er liksom …
Tommy 42:42
Det er mye TEK.
Odd Marius 42:43
Ja, så liksom det. Og så sier jeg at sånn er ikke verden. For TEK er TEK, og drift er drift. Det er dessverre to forskjellige ting. Og så, greit, sa jeg, da lager jeg statistikk. Og så tok jeg 200 kontorbygg eller noe sånt. Per kvadrat. Jeg temperaturkorrigerte også, for jeg var sikker på at det ikke skulle bli noe mas om sånn, og satte dem ut etter byggeår. Og den linjen så sånn her ut: Det var bare et scatter-diagram.
Tommy 43:08
Så det var opp og ned, opp og ned?
Odd Marius 43:09
Opp og ned hele veien. Og vi har bygg …
Tommy 43:11
Ingen forskjell.
Odd Marius 43:11
… fra 60-tallet og 30-tallet som presterte like bra som 2018-bygg. Så det handler til syvende og sist om drift, og det handler om hvem du putter inn i bygget. Det handler om alle de tingene der. Om du har gjort tiltak, for det kan være gamle bygg der det er gjort veldig mye bra. Og det er nye bygg som ikke ble som forespeilet, sånn som TEK-en sier da.
Tommy 43:34
Men dette her er jo veldig interessant, for nå snakker du om at dette faktisk er statistikk du har gjort fordi du har en målestruktur. Du har dataene. Og da sitter jeg og tenker litt på dette røde bygget igjen. Hva skjer med disse røde byggene nå? Hvis banken sier til dem i morgen: «Jeg trenger å vite energi per kvadratmeter på hele bygget ditt, med alle leietakerne dine. Jeg trenger å vite alt dette her.» Det må jo være en utrolig stor jobb å gå og banke på døren til alle leietakerne og spørre: «Kan du sende meg den CSV-filen og tallene dine?» Så det er jo helt klart at det å samlokalisere data for rapportering må være en nødvendighet som kommer nå fremover.
Odd Marius 44:10
Ja, ja, og det er jo det flere av kundene våre ser. Det som du, Mathias, sa, at det å ta tilbake AMS-måleren ikke bare handler om kostnadsfordeling, men det handler også om rapportering. Det handler om kvalitet, og ikke minst handler det om taksonomi. For når banken skal ha sine ting, så vil de ikke bare ha litt av forbruket i bygget. De skal ha hele bygget.
Martin 44:32
Og egentlig så er gårdeierne … det er litt sent i samtalen her, men nå skjønner jeg det. Gårdeierne er jo egentlig blinde for alle leietakerarealene. Du vet ikke hvilket energiforbruk det er i det hele tatt, for de har ikke tilgang til den AMS-dataen. Den går jo rett på … Så hvis man logger inn på Elhub, så ser man ikke de målerne.
Tommy 44:48
Det som er litt interessant her også, er jo at jeg har snakket med mange gårdeiere som har slitt mye med dette. Jeg har snakket med … og det verste, nå er det faktisk … det har vært så stort problem at i den nye leiekontrakten til Norsk Standard så er det kommet inn et lite skjema du egentlig må fylle ut på forhånd når du leier ut disse kontorene, sånn at du i hvert fall får eldata.
Martin 45:07
Tilgang til Elhub.
Tommy 45:08
Ja, men det er … jeg har snakket med gårdeiere som sier at det er helt forferdelig. Og så skal vi ha signatur fra den som er signaturberettiget i USA.
Martin 45:16
Ja, det er problemer.
Tommy 45:17
Og de signerer ikke på hva som helst norsk dokument. Og det, så …
Martin 45:22
Så en gang i tiden har vi trodd at vi løser et problem. Vi bare lar leietakeren ta sin egen strømavtale, få AMS, og så slipper vi å tenke på det. Og så nå kommer den og biter han i ræva og sier: «Shit, nå sitter vi der. Vi er blinde. Vi kan ikke gjøre noe. Vi får ikke insentiv til å gjøre noe.» Kjempeproblem. Okay.
Tommy 45:36
Det er kanskje litt tilbake til at det var en gang, midt på 2000-tallet, da vi gjorde bygg utrolig komplekse. Husker den gangen jeg skulle bygge om undersentraler, sånn at når gjenvinneren om sommeren egentlig ikke trengte å brukes, så skulle vi ta det inn på glykol til en varmtvannstank, for da kunne vi forvarme vannet fra 8 til 20 grader. Og så virket jo det kanskje ved oppstart, og så stoppet det å virke den dagen driften prøvde å skjønne: Hva betyr denne knappen her? Eller en eller annen ting på veien gikk feil.
Så vi har jo på en måte tenkt masse godt en eller annen gang, og så har vi kanskje erfart noe etterpå. Så er det kanskje der vi er nå, at nå erfarer vi at okay, med rapporteringsregime og alt som skjer: Det var ikke riktig å pepre med det.
Mathias 46:18
Nå er det smartere å ta kontrollen selv. Og ta tilbake kontrollen. Og det gir jo andre muligheter. Nå har vi snakket om rapportering og kostnadsfordeling, men det er også viktig å tenke på energiforbruket, og dette vi snakket om i går med retrofit. Har du kontroll på energiforbruket ditt på hele bygget, så kan du i mye større grad også gjøre åpenbare energitiltak.
Og du kan dele det i to. Det ene er driftstiltak. Har du innsikt i hele energiforbruket i stedet for 20 prosent, så ser du hele bildet. Og da kan du sette ting mer i sammenheng, og da klarer du å finne energiavvik mye enklere også. For da finner du feilene dine, og klarer å kutte forbruket ganske mye.
Tommy 46:58
Når du sier 20 prosent, så er det fordi statistisk sett er det 20 prosent som er felleskost.
Mathias 47:02
Ja, eller 20 til 50 da. Alt dette sammen er jo felleskost. Så hvis du ser en femtedel til halvparten av forbruket ditt i stedet for alt, så ser du ikke hele bildet.
Tommy 47:13
Men du sa jo veldig ydmykt i går at dette er løsningen på eie/leie-problematikken. Har du noen eksempler på at gårdeiere, etter å ha tatt ansvar for energien sin, faktisk skalerer og setter i gang energiprosjekter?
Mathias 47:29
Ja, og det vi ser, er at mange kan være litt skeptiske til at nå skal vi ta tilbake disse AMS-målerne og bygge om hovedinntaket. Så tar man en dialog med leietaker og forklarer hvorfor man gjør dette. Da blir det veldig ofte veldig positivt tatt imot. Så bare det å starte med å ta tilbake eierskapet er ofte en sånn kickstart på å få med leietakerne på energitiltak.
Og energitiltak betyr jo ikke å gjøre ting dårligere. Det handler jo ofte om at du kanskje får med leietakeren på å bygge om lokalet sitt med LED-belysning, og folk blir ofte mer fornøyde med den nye typen belysning enn den gamle de har hatt. Eller du får dem med på andre tiltak som bedrer inneklimaet. Så det er ringvirkninger der også. Men vi ser at de byggeierne som har kontroll på energiflyten, har kontroll på energibesparelsen og får med flere av leietakerne på tiltakene.
Tommy 48:16
Jeg har et nerdete spørsmål.
Mathias 48:18
Åh, det elsker vi! Det er bra.
Tommy 48:19
Dette her har vi snakket mye om på PropTech Bergen, og det er disse AMS-målerne. Det er jo litt gøy å koble til en HAN-måler, og du kan hente ut masse data. Og et av de datapunktene du henter ut fra disse, er jo reaktiv effekt. Og det jeg har lært meg om reaktiv effekt, er at, veldig enkelt forklart, så er det kanskje den energien du betaler for som egentlig er støy, som du ikke får gjort noe med. Stemmer ikke det? Har dere sett noen bygg der dere måler dette her, der det er sånn: Oi, her ligger du kanskje såpass ugunstig til, eller kablingsmessig langt fra trafo og litt sånn, at her betaler du for en ganske stor, egentlig en urettferdig høy andel som egentlig er tap?
Odd Marius 49:02
Kan vi forklare det, reaktiv?
Tommy 49:05
Ja, jeg håpet jo, og jeg tenkte jo litt at nå skulle jeg se om jeg kunne lære noe nytt. Men jeg har skjønt det som at det på en måte er litt tap som du ikke klarer å bruke. Jeg vet ikke om dere har hørt litt om dette her?
Odd Marius 49:15
Ja, jeg vet at på 80- og 90-tallet var man veldig opptatt av reaktiv effekt. Og så har jeg hørt at man spesielt mot industrien er veldig opptatt av de tingene der. Men næringseiendom, så er det liksom …
Tommy 49:29
Det er ikke så mye der.
Odd Marius 49:29
Nei. Det er …
Tommy 49:31
Jeg hørte at med mye dimmere og sånn, så får man mye reaktiv.
Odd Marius 49:35
Ja, det, men …
Tommy 49:36
Eller er det faseforskyvning, det, kanskje?
Odd Marius 49:38
Jeg tror …
Martin 49:39
Ingen av oss er elektrofolk.
Tommy 49:41
Nei, for dette er jo noe jeg har lyst til å lære mer om. Og han ene som er veldig energisk rundt dette her, er jo en elektroingeniør.
Odd Marius 49:48
Vi må få han inn.
Tommy 49:49
Han må inn.
Odd Marius 49:49
Reaktiv effekt.
Tommy 49:51
Kanskje det blir en episode.
Martin 49:53
Kan godt gjøre det, for da kan jeg høre på han, så kan jeg lære det.
Tommy 49:56
Så dette er en kollega.
Odd Marius 49:56
Hvem er han da?
Tommy 49:58
Det er en du kjenner.
Odd Marius 49:59
Ja, jeg kjenner mange.
Tommy 50:01
Det er faktisk en tidligere gjest, Eivind Bengtson.
Odd Marius 50:06
Åh!
Tommy 50:06
Som har tatt opp og spurt meg litt om reaktiv. Hva ser du på HAN-måler? Ser du noe statistikk rundt dette, og det tapet i et bygg som er uforholdsmessig høyt? Hjemme så tror jeg vi betaler for reaktivt, men på næringsbygg gjør vi det. Og så er det akkurat som …
Odd Marius 50:21
Veldig sjelden. Vi ser det på strømregningen.
Tommy 50:23
Det er veldig sjeldent. Ja, men industrien har vært plaget med dette her, husker jeg, tilbake i tid.
Martin 50:27
Jeg lurer på … Nå begynner vi å nærme oss en time inn i episoden. Men dette har jo vært en veldig spennende og lærerik samtale. Gøy! Bare litt tilbake til Adaptic. Nå har vi jo virkelig skissert problemet. Det tok meg kanskje 40 minutter før lyset virkelig gikk opp for meg og jeg skjønte at gårdeierne er blinde her også. Hva gjør dere, veldig praktisk og konkret, når dere kommer inn til en blind gårdeier som skjønner at han har et problem, at det har blitt et kaos med Excel-arkene? Hva gjør dere konkret, steg for steg? Og hvordan ser denne Adaptic-reisen ut da?
Mathias 51:03
Ja, det vi typisk gjør, er å kartlegge hva man kan gjøre med energiflyten på bygget. Veldig ofte så er jo dette …
Martin 51:10
Og praktisk, hva er den kartleggingen da? Går dere ut på bygget?
Mathias 51:13
Ja, da jobber vi jo med mange partnere på elektrosiden, for man må ha elektrikere med for å gjøre denne jobben her. Vi kan ikke gjøre den alene, og det er ofte en huselektriker på bygget som kjenner bygget veldig godt. Men vi har veldig god kompetanse på hvordan vi ønsker at det skal se ut. Så da tar vi ansvaret, sammen med elektriker, for å gjøre en kartlegging. Se hva som skal til. Finne det skjæringspunktet: Hvor mye må man bygge om? Hvor mange fellesmålere klarer man å komme ned i? Hvor mange målere kan man få vekk, og heller sette opp en undermålerstruktur som er hensiktsmessig med tanke på energioppfølging? Måle tunge laster, måle ut etasjevis, kanskje sånn at du har et bygg som er ganske vedlikeholdsfritt med tanke på inn- og utflytting av leietakere. Og da …
Martin 52:01
Du setter ikke opp undermålerne akkurat etter hvordan leietakersituasjonen er nå?
Mathias 52:04
Nei, da gjør vi det ofte som et forbedringsprosjekt. Og så er det flere måter å løse det på. Det er jo ulike forretningsmodeller også for hvordan man kan gjøre en sånn ting. Men poenget er at det ikke alltid er like omfattende som man skulle tro. Det høres veldig heftig ut å skulle bygge om et hovedinntak på et stort næringsbygg. Men det er gjerne av og til bare noen målerutskiftninger som skal til.
Martin 52:30
En dag eller to med arbeid.
Mathias 52:32
Ja.
Martin 52:33
Og forretningsmodellen deres: Leverer dere minusmålerne, undermålerne? Er det at dere selger hardware, rådgivningstimer og en softwareplattform?
Mathias 52:43
Ja, vi skal jo i utgangspunktet leve av programvareplattformen vår. Det er det vi ønsker. Men vi …
Martin 52:48
En SaaS-modell.
Mathias 52:49
Ja, men vi ser jo at vi må fylle plattformen med god data. Så vi leverer jo også dataloggerutstyr, for å kunne logge de målerne vi setter inn. Og så …
Martin 53:00
Så når du sier dataloggerutstyr, er det noe annet enn minusmåleren?
Mathias 53:03
Ja, det er ikke en måler. Det er en boks som kommuniserer med målerne for å hente målerdata, egentlig.
Odd Marius 53:09
Og vil du lære mer om det, så kan du høre på din egen podkast med Eirik Bjørnstad, som prater om protokoller.
Tommy 53:14
Ja, ja, ja. Har du hørt den?
Odd Marius 53:16
Ja, ja.
Tommy 53:17
Det må jo være avsluttende spørsmål. Men har dere hørt … Så dere har hørt på Praktisk PropTech før, altså?
Odd Marius 53:22
Ja.
Tommy 53:22
Vet du hvordan vi pleier å avslutte?
Odd Marius 53:25
Nei, det husker jeg faktisk ikke.
Martin 53:27
Vi får se nå om du tar den.
Tommy 53:28
Ja.
Martin 53:28
Værsågod, Tommy.
Tommy 53:30
Det er dessverre nok en episode av Praktisk PropTech over for denne gang. Mitt navn er Tommy.
Odd Marius 53:35
Odd Marius.
Mathias 53:36
Mathias.
Martin 53:37
Og jeg heter Martin, og dere har nettopp hørt på Praktisk PropTech! Jada, du visste det, Marius.
Odd Marius 53:45
Det var …
Tommy 53:48
Wow!