Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men om hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:22
So let’s go!
Introduksjon: Møt våre eksperter, Dag-Kjetil Buran, Harald Nitavskis og Sigve Pettersen
Martin 00:24
Sist vi hadde tre stykker, det er et titalls episoder siden.
Tommy 00:29
Ja, det er mer enn det. Jeg tror det var episode 14, og nå er vi på 79, 80. Er dette 80?
Martin 00:34
Dette her er 80.
Tommy 00:35
Oi!
Dag-Kjetil 00:36
Oi shit! Oi.
Martin 00:37
Da måtte vi spare episode 80 til noe virkelig spesielt. Nå skal vi nerde oss ut på Smart Campus Ås, et universitetscampus som har klikket med PropTech. Og vi har med oss, som sagt, tre stykker inn i studio. Ikke første gang, men kanskje vi får det til enda bedre denne gangen. Så det er stappfullt her inne i det digitale studioet. Velkommen, Dag-Kjetil Buran, Sigve Pettersen og Harald Nitavskis!
Dag-Kjetil 01:06
Oi oi oi.
Martin 01:07
Jeg sa det ikke riktig, jeg. Nesten.
Tommy 01:10
Jeg skjønner det godt.
Martin 01:12
Nitavskis.
Harald 01:14
Yes, der har vi den. Hjertelig takk!
Tommy 01:16
Det er litt lettere med Pettersen.
Martin 01:18
Det er sant. Men nå får vi sett på hva dere har fått til ute på Campus Ås. Vi har fulgt med Harald veldig lenge på LinkedIn. Vi har fått noen drypp fra Sigve også om at det er noe utrolig spennende som skjer ute på det som tidligere var Landbruksuniversitetet, nå Norwegian University for …
Dag-Kjetil 01:44
Of …
Martin 01:45
Of.
Dag-Kjetil 01:45
Life Sciences, eller Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Det liker vi å kalle oss på norsk.
Martin 01:53
Så nå skal vi prøve å få et overblikk over hva som egentlig skjer. Og det er kanskje en god start. Nå greide ikke jeg å si navnet på universitetet ordentlig heller. For dem som ikke er så kjent med alle universitetene vi har i Norge: Hva er egentlig Campus Ås når vi prater om det? Og er det det samme som universitetet? Harald.
Harald 02:11
Ja, stort sett så er det vel det. Altså, det er Norges vakreste campus, faktisk, så vi anbefaler alle å ta en tur ned hit. Men det er et relativt lite universitet. Vi er 6400 studenter og 1900 ansatte. Men bygningsmessig forvalter vi nokså store arealer, cirka 220 000 kvadrat fordelt på 160 bygg.
Martin 02:35
Herregud!
Harald 02:36
Og 130 av de byggene er på Ås, Campus Ås. Men hvis du skal snakke om antall bygg som virkelig er i bruk, så er det vel 45, 60 bygg som er sentrale i driften, og som vi skal smarte opp.
Tommy 02:50
Kult! Jeg snakket vel med deg, Sigve, tror jeg, for sånn to år siden eller noe sånt. Da dette startet, og det var mye buzz rundt Campus Ås, husker jeg. Den gangen hadde jeg ikke tid, og jeg løp med masse andre prosjekter. Men jeg angrer veldig på at jeg ikke tok turen bort. Og vi har lest masse pressemeldinger siden, med innovasjonsprosjekt og alt. Men hva er det som skjer borte hos dere nå på PropTech-siden og teknologisiden?
Harald 03:17
Du skal svare. Ja, han skal svare, sier han. Sånn fra et overordnet perspektiv kan du si at vi er et miljø- og bærekraftsuniversitet, og vi skal drifte som vi underviser. Vi skal drifte på en miljømessig mer effektiv måte. Og dette ble høyaktuelt i fjor, med energipriser som gikk helt av skaftet. Så da fikk vi et veldig energifokus. Men vi startet lenge før dette, med en plattform for å samle data fra alle byggene våre inn i en felles datamodell. Så sånn sett forsterket energikrisen bare fokuset på det vi likevel måtte gjøre.
Og PropTech er ofte ensbetydende med sensorikk, ekstern sensorikk. Men vår strategi er å utnytte de dataene som allerede er i byggene, få kontroll på dem og supplere med sensorikk der det er behov for ekstra data. Og da kan Dag-Kjetil og Sigve si veldig mye mer om hvilke kilder og protokoller og hvordan vi gjør dette. Men tanken er i alle fall en helhetlig løsning for hele campus, og å se arealutnyttelse og energi på tvers av bygg, ikke bare i ett enkeltbygg.
Martin 04:36
For å gjøre det litt lettere for lytterne å holde orden på hvem som sier hva, og hvilken kompetanse som kommer fra hvor: Vi har Harald. Jeg ser stillingstittelen din på LinkedIn nå, Manager Digital Estates at NMBU. Det overordnede prosjektansvaret for Smart Campus Ås ligger på deg, og det er du som står i bresjen for det. Og, som vi kanskje kommer tilbake til, Tommy, du skal på scenen på PropTech Summit om noen uker for å prate om dette. Men de som virkelig skal tilfredsstille protokollene og nerdene og ontologiene her, ikke minst Sigve, jeg ser på deg: Det er Sigve og Dag-Kjetil. Og Dag-Kjetil, jeg ble veldig glad da jeg så at stillingstittelen din er fagansvarlig PropTech.
Dag-Kjetil 05:23
Ja, jeg har prøvd å pimpe den litt. Fra, skal vi si, bygningsautomasjon, og så har den delen kommet seg litt videre. Så det stemmer.
Martin 05:36
Var det stillingen … Nå står det egentlig fagansvarlig automasjon og IoT og PropTech. Men jeg likte at det var fagansvarlig PropTech.
Dag-Kjetil 05:42
Ja.
Martin 05:43
Det kunne du kutte ned til. Men hva har din rolle vært i dette, og din reise fra å bare være fagansvarlig for automasjon til hvordan du ser på helheten i PropTech?
Dag-Kjetil 05:53
Ja, altså, jeg er med i alt fra planlegging og byggeprosjekter til prosjektering, igangkjøring og overtakelse, og litt over i driftsfasen mot drift. Så vi sitter med innblikk i alle prosessene som er i bygningene våre og alle systemene vi bruker. Vi har prøvd å finne en strategi for hvordan vi skal anvende PropTech, hvis en kaller det det. Alt fra lysstyringssystemer, og da tenker jeg standalone først, med forskjellig teknologi, til de systemene vi har. Eksisterende systemer vi har i dag.
Så det er det vi holder på med med den plattformen vår: Hvordan kan vi utnytte de eksisterende systemene vi har? Alt fra bygningsautomasjonssystemer til FDV, driftsoppfølgingssystemer, energioppfølgingssystemer og alt mulig rart som vi har og bruker i daglig drift her. Og så er det Sigve som kom litt mer inn på hvordan de forskjellige dataene er representert i de forskjellige systemene. Hvordan det er tagget og navngitt og så videre. Og vi trenger en felles relasjon for å kunne navigere rundt. Så det er litt sånn strategi, og hva vi skal ta i bruk. Og vi har testet ut veldig mye kult som vi synes er spennende. Så vi ser litt på hvor vi skal applye det. Så ja.
Vi utforsker teknologienes kraft: Er Azure Digital Twins fremtiden?
Tommy 07:21
Jeg har et topologiskjema foran meg. Jeg tror ikke det er mer plass på denne PowerPointen akkurat nå. Men det er …
Martin 07:29
Det er den sliden.
Dag-Kjetil 07:31
Jeg har fått mye tyn for den fra Harald og sånn, men ja.
Tommy 07:36
Men for lytterne så er det en snopekasse. Det er et topologiskjema som viser SD-anlegg med både Siemens og Metasys fra Johnson ute på ytterkantene. Så fagansvarlig i IoT og PropTech ble mye mer rett når du ser på den her. For rundt den her sjøen som dere har laget, er det alt fra Dalux, Energinet, til masse sensorer, til MazeMap, som er navigering i bygg, til og med Unreal Engine, som er laget for spill og sånt. Hvis du skulle forklart, Sigve, hvis du skulle gått litt inn på … Jeg vet at du elsker terminologi, det fikk vi avklart på forpraten i dag. Hva er målet med den her store sliden med alle disse?
Martin 08:26
Den her må vi nesten legge en link til i shownotes. Men nå ser du litt det Dag-Kjetil var inne på: Det er prøvd ut veldig mye. Det er nesten who’s who i Praktisk PropTech, for her har dere utforsket, tatt i bruk og prøvd å sette i system veldig mye av det vi har sett på i Praktisk PropTech, og det gjør dette så kult. Men hvordan er det man greier å sy dette sammen, Sigve?
Sigve 08:47
Først og fremst så er det bra at Dag-Kjetil har fått det inn i én slide, faktisk.
Martin 08:53
Det er imponerende.
Sigve 08:54
Ja, ikke sant, det var faktisk det. Nei, vi har gått til verks … Vi syr det sammen gjennom en egen Azure Digital Twins-database, som er den store grafdatabasen. Den representerer ikke alt, men den har i alle fall det at vi vet hvilket system som er master for hva. Og så gjør vi tilknytningen til andre systemer der. Så uansett hvordan det er merket: Vi trenger ikke å gjøre om merkingen som er nede i hvert bygg, i kontrolleren og sånt, for vi mapper det når vi får det opp i skyen. Derfor er for eksempel Azure Digital Twins en sentral komponent i den skyen du ser i midten.
Tommy 09:40
Så det er der dere vasker? I Johnson så heter det rom et eller annet, og andre steder heter det noe annet. Og så vasker dere det til å bli et felles språk i skyen.
Martin 09:50
Ja.
Tommy 09:50
Og deres definisjon av skyen, det er egentlig Azure-miljøene, så da bruker dere Azure Digital Twin. Hvordan kommuniserer det med alle disse rundt? For jeg ser det står litt REST og litt MQTT her, og så er det litt etter hva dere snakker med.
Sigve 10:07
Vi bruker veldig mange av Azure-komponentene, ikke bare den, men det er den sentrale. Vi prøver å implementere det som pleier å kalles et independent data layer, en arkitektur som Nexus Labs-podkasten har popularisert. Og da er datamodellen og husingen av den det viktigste, en av de viktigste komponentene, og det bruker vi Azure Digital Twins til. Og så har vi gjort mye research på å finne riktig utgangspunkt for datamodellen. For at vi ikke skal prøve å lage noe helt nytt, men basere oss på det som er mest mulig implementert, og standarder. Og da har vi landet på RealEstateCore, og de har heldigvis underveis i prosessen slått seg sammen med Brick Schema, som er de to aller mest implementerte ontologiene.
Datasiloer: Vi tar for seg utfordringene og mulighetene i dataveldet
Martin 11:05
Nå er du inne på et av de temaene jeg tenkte vi skulle se litt dypere på i dag. For vi har gått gjennom, vi har stalket dere en del på LinkedIn. Vi har sett noen presentasjoner dere har gitt tidligere om arbeidet med prosjektet. Det er veldig mye spennende som skjer, og det er et forskningsarbeid også, i forhold til hvordan man skal tenke nytt. Gå fra, som Dag-Kjetil hadde i stillingstittelen sin, fagansvarlig automasjon. Hva vil det si at vi utvider det nå til PropTech og IoT? Hvordan skal dette faktisk samkjøre?
Så jeg har fire nøkkeltemaer som jeg tenkte vi skulle utforske litt dypere. Det første har du allerede begynt å diskutere litt, Sigve, og det er datasiloer og ontologier. Dataontologier, som det nesten filosofisk heter. Det andre temaet jeg plukket opp, som jeg synes er litt spennende, er arealbruk. Det er hundrevis av tusen kvadratmeter med areal, dere er ansvarlige for 160 bygg. Hvordan vet en god driftsfunksjon hva som blir brukt når? Det tredje er digitale tvillinger som driftsverktøy. Det har vi vært inne på: Er det BIM pluss FDV? Vi har fått litt tvetydige svar tidligere i podkasten, så det er veldig spennende å se om dere har løst den koden.
Og sist, men ikke minst, prøver vi å løfte dette når man har løst de områdene: AI i forvaltningen av bygg. For det virker som det er end goal her, det kommer fram i mye av det dere deler. Hvordan kan dere ta i bruk maskinlæring til å optimalisere byggene på tvers? Er vi klare til å dykke ned? Får jeg en sånn energisk ja?
Tommy 12:48
Ja.
Sigve 12:49
Ja.
Martin 12:51
Da, Tommy, la oss gå inn i datasiloer.
Tommy 12:55
Det er et viktig tema. Jeg føler dette er noe som mange har snakket mye om, og jeg synes dere har gått veldig konkret til verks. For hvis vi igjen tenker på den fantastiske PowerPointen du har laget, Dag-Kjetil, så blir det veldig tydelig at her er data lagret mange plasser. Og det dere tenker på, er at dere ønsker å samle data på én plass, med lik vasking og lik merking. Stemmer ikke det?
Sigve 13:22
Jo, men ikke nødvendigvis sånn at du tar det bort fra kildesystemene. En av de gode tingene med for eksempel RealEstateCore er at den har en god datamodell, men den har også en spesifikasjon av et API. Sånn at du kan sette det mer som en koblingsmotor, som også gjør det mulig å hente ut data på en standardisert måte uten at du trenger å ta det bort fra kildesystemet.
Martin 13:47
For dem som aldri har hørt om RealEstateCore, en kjapp intro: Hva er RealEstateCore?
Sigve 13:53
Det er et konsortium av mange selskaper som har funnet ut at de har et felles behov for å representere data på en enhetlig form. Derfor har de gått sammen i arbeidsgrupper og beskrevet hva som er datamodellen vi trenger for å representere alle disse dataene. Og den er ikke laget av enkeltvise programvareselskaper, men faktisk mest styrt av eiendomsbesittere. Vasakronan, er det vel det heter, og Akademiska Hus og flere startet det i Sverige. Entra har tatt det i bruk i Norge, i tillegg til oss. Og da er det en datamodell som alle er enige om, med definisjonene på ting og relasjonene mellom dem. I tillegg er det et spesifisert edge API, hvordan du sender dataene inn til datamodellen, og et REST API, hvordan du tar data ut. Og da har du nok komponenter til å standardisere datatilgangen i et sånt fellessystem.
Martin 15:00
Men i hvert fall i en norsk kontekst er vi veldig kjent med TFM fra Statsbygg. Hva er forskjellen? Er det to sider av samme sak, der en er norsk standard og en prøver å være litt mer generell, eller er det en dypere spesifisering i RealEstateCore?
Tommy 15:15
Men Martin, TFM, det må jeg …
Martin 15:17
Beklager, Tommy.
Tommy 15:17
Ja, det er ikke lov.
Martin 15:18
Tverrfaglig merkesystem.
Tommy 15:22
Ja, det er måten vi har merket komponenter og programmer på i alle år. Alle som snakker flytende TFM, vet at en tilluftføler eller uteføler har hatt mange navn. Men er det 401 som er siste på utetemp? Eller er det 901?
Dag-Kjetil 15:38
Sigve 15:38
Kjetil er skarp.
Martin 15:41
Det var det, Tommy, vi skulle sjekke litt. Dag-Kjetil var våken der.
Tommy 15:44
GV er vifter og GP pumper. Så det er TFM. Så hvis du setter det litt opp mot RealEstateCore, Sigve.
Sigve 15:53
TFM, i alle fall den historiske versjonen … Nå har det kommet en ny versjon ganske nylig, men hvis du vil vite hvor temperaturføleren står, så har den ikke hatt noen særlig god måte å beskrive det på. Det er mange som har begynt å legge til ting i tekststrengen, du får TFM i den og sånt for å annotere det. Men det er en ting du får rett ut av boksen fra RealEstateCore.
Og når man sammenligner, er det typisk sånn at man begynner å lure på om det ene kan erstatte det andre. Men det er ikke samme brukstilfelle. De startet typisk med helt andre formål. RealEstateCore har kommet etterpå for å prøve å integrere veldig mange datakilder og bygg. For eksempel det å gå ned på at det er Celsius temperatursensoren faktisk snakker: Det er sånn detaljgrad vi finner i RealEstateCore, men ikke nødvendigvis noe du får av tekststrengen i TFM. Sånn jeg tenker på TFM, er det mer en identifikator, en ID til en komponent, for eksempel, som går på hvilket bygg, ikke rom, og hvilket system den tilhører, og hvilken komponent i det systemet.
Tommy 17:12
Det jeg har tenkt mye på, er at når vi holdt på med TFM i SD-anlegg og sånt, så var det gjerne veldig vanskelig å gjøre så mye fornuftig ut av det. Mens i RealEstateCore og taggemiljøene kan du finne veldig mye verdi på toppen. Du kan si: Finn alle sånne typer sensorer med sånn type egenskap, og så, puff, får du opp alle de sensorene. Så det er vel en god vei videre. Vi må vel på et eller annet tidspunkt komme oss forbi TFM i bransjen vår, tenker jeg. Tror dere det?
Sigve 17:46
Ja, og så kan noen bruke det fortsatt. Men for vårt tilfelle hadde det ikke vært nok. Du får ikke TFM som et sånt Digital Twin Definition Language som du trenger i Digital Twins, for eksempel. Kjente at det der rullet vanskelig på tunga mi. Det er ikke et databaseskjema, for å si det sånn.
Tommy 18:08
Jeg har et spørsmål fra en lytter, eller flere, som har sendt inn. Og det har gjerne vært spørsmål til meg og Martin når vi snakker om sky og styring. Jeg tenkte kanskje vi bare skulle tørre å nerde ned på det, for nå har vi igjen denne fantastiske PowerPointen din, Dag-Kjetil, som viser hele kartet. Og det jeg tenker, er: Hvis alt skal opp i Azure, men bygg gjerne skal styres smart og raskt, kan dere fortelle litt om hva dere tenker med tanke på styring? For før hadde vi master-slave i SD-anlegg. Her er det ikke nødvendigvis noen master-slave. Dere har samlet alt.
Men Sigve, du sa det i sted: Det er ikke det at dere har forkastet det som er der ute, men dere har samlet data på tvers. Så tanken med Azure Digital Twin er ikke nødvendigvis at alt skal gå gjennom der og bli styrt. Ting skal vel gjerne virke litt standalone og lokalt for seg selv. Men det er datainnhentingen og høstingen som er det viktige som skjer her. Men legger dere også til rette for at det skal være enklere å styre bygget, kanskje med nye parametere? Nå ser jeg kanskje litt på deg, Dag-Kjetil. Hva tenker du rundt dette? Hvordan kan man styre byggene bedre med alle disse dataene? Og hvordan blir det gjort i så fall?
Dag-Kjetil 19:26
Ja, i første omgang er vi litt i startgropa her. Vi er ikke ferdige. Men tanken er at det i første omgang blir et beslutningsstøtteverktøy. Så første steg: Okei, hvilke systemer skal vi hente data fra? Okei, hva må vi gjøre med dem? De må kanskje oppgraderes for å komme på API-nivå, hvis du ikke har det på kontrollernivå, eller BACnet eller noe sånt. Du har et standardisert, åpent API. Vi prøver å løfte det dit, sånn at du får et litt sånn generisk system. Men etter hvert vil det være mulig å også kunne styre tilbake.
Men sannsynligvis blir det å legge på litt smartness på de beslutningsstøtteverktøyene vi har, i første omgang, tenker jeg. Kanskje mapping av tags, for eksempel. Det skal jeg se litt på. Og så blir det kategoriseringsalgoritmer kanskje. Og etter hvert har vi planer om å se nærmere på forskjellige bygg. Da blir det kanskje via et FoU-prosjekt, hvis vi drar maskinlæringsdelen videre på det området. Og da skifter det typisk mot litt mer tekniske systemer, for da har vi veldig arealbruk- og belastningsfokus. Så vi fokuserer på rom. Så blir det mer sensorikk i rom og så videre.
Men da blir det kanskje sånn typisk anomaly detection, som vi ser for oss på tyngre, kritisk utstyr på campus. Store kjølemaskiner, kompressorer og så videre, men kanskje ikke akkurat på ventilasjonsaggregatet på et kontor. Det er ikke sikkert vi har behov for det der, så vi har hatt mange tanker her. Men i første omgang beslutningsstøtteverktøy, på et overordnet nivå, litt enklere visualisering. Så vi er på første steg. Så begynner vi å drille nedover. Det er det …
Tommy 21:20
Og apropos første steg, for nå er vi på et av de første nøkkeltemaene. Jeg må prøve å ta oss videre over til arealbruk. Men avslutningsvis angående datasiloer, eller det faktum at vi har mange forskjellige systemer og løsninger som har sin egen database, sine egne stamdata, og ikke nødvendigvis får den gevinsten det faktisk er å se på dette samlet: Dere har faktisk gjort noen beregninger, Harald, i presentasjoner, der dere mener at hvis man greier å bryte ned disse siloene, eller få samlokalisert disse dataene, så kan man redusere energikostnader, driftskostnader og renovasjonskostnader med 20 til 30 prosent. Mens hvis man opprettholder disse uavhengige, individuelle løsningene, om det er Airthings-sensorer, Disruptive-sensorer, Energinet, Johnson og Siemens hver for seg, så gir det i seg selv kanskje 5 til 15 prosent. Så hvorfor? Kan du fortelle hvorfor det er så viktig å få til den her to-, tre-, firegangeren i besparelse ved å bryte ned disse siloene?
Harald 22:24
Nei, det er kunnskap om arealbruken som er nøkkelen til det. Fordi, grovt sett, så kan vi tweake på de anleggene vi har i enkelte bygg og kanskje få ned energikostnader, i all hovedsak. 5, 6 prosent har vi greid i fjor. Men skal vi få ned de kostnadene ytterligere, så må vi vite mer om når og hvordan bygget brukes. Altså, hva er det faktiske behovet, og når er brukerne i bygget? Helst forutsigbart, gjennom uken og måneden og året. Og da trenger vi mye mer data.
De grafene du har sett, er egentlig anekdotiske, sånne temperaturmålinger som vi har gjort bare for å se: Er det noe mønster i dette, i bygningsbruken? Vi har tatt ut data på en, to, tre bygg og sett at mønsteret stort sett er det samme. Folk kommer om morgenen, sånn mellom sju og ni en gang, så forsvinner de ut i forelesning eller grupperom eller hva det måtte være. De kommer tilbake til lunsj, og så er det veldig få igjen i bygget i tre-, firetiden. Dette går igjen i alle byggene, så spørsmålet er om dette er mulig å optimalisere på en bedre måte på tvers av campus. Så det er der dataene for alle bygg i én database skal hjelpe oss med å analysere: Hvor har vi optimaliseringsmuligheter på arealbruken? Og arealbruken styrer både energibruk og, for den saks skyld, renhold, driftsoppgaver og den type ting. Så samlet sett skal vi kunne greie å få en større besparelse når vi vet mer om hvordan byggene blir brukt.
Martin 24:07
… og hvordan vi optimaliserer den bruken.
Arealbruk: Fra WiFi til CO2, hvordan måler vi virkelig byggutnyttelse?
Tommy 24:09
Det tror jeg er en perfekt innledning til del to, som er arealbruk. På labben i Bergen, PropTech Bergen, har vi testet mennesketelling på mange måter. Så dette er jeg personlig veldig spent på selv. Hvis vi tar med alle aspekter, kost-nytte, personvern: Hva mener dere er den beste måten å måle arealbruk og mennesker på, og hvor vi bruker bygget, og potensialer?
Dag-Kjetil 24:38
Ja, personvern.
Martin 24:41
Ja, det er nok. Det er nok.
Dag-Kjetil 24:43
Stor jobb, det, altså, som vi gjør.
Tommy 24:45
Okei, la oss begynne uten personvern. Hvilke erfaringer har dere? Hva har dere brukt for å telle mennesker? Jeg mener jeg har sett både WiFi og CO2, i hvert fall.
Dag-Kjetil 24:58
Ja, vi har prøvd noen kameraer og sånn, men det er litt kost-nytte. Det blir fort veldig dyrt hvis du har et stort areal med tre, fire dører, og så skal du sette et kamera over hver dør. Da koster det fort veldig mye penger. Og er det det vi har bruk for? Det er ikke sikkert vi egentlig trenger å vite akkurat hvor mange mennesker som er i rommet. Det er ikke like interessant for oss. Det er mer kanskje den relative utnyttelsesgraden. Man må benche bygget. Du må ha noen inputparametere for bygningen. Kanskje bygningen er i bruk fra sju til tre. Setter vi det som arbeidstid, så kan vi i prinsippet på en enkel måte måle hvor ofte fellesarealene, møterom, lesesaler og så videre, eller undervisningsarealer, som vi skal se på, er i bruk, uten å måtte telle eksakt at her har det vært 30 stykker. Så det er det vi ser på.
Vi har i hvert fall startet med Cisco her på campus, som er ganske ålreit av flere grunner, egentlig. Vi har testet DNA Spaces, som IoT-plattformen deres heter, og den teller antall WiFi-devices som er i bygningen eller etasjen, så får du en count. Så kan man luke ut de SSID-ene som er stasjonære ting. Og så må man kanskje dele på 1,5 for å få cirka antall mennesker. Men vi får i hvert fall bruksprofilen til bygningene, og de fleste bygningene begynner å komme seg opp og har byttet fra de gamle switchene til nye access points. Så det er på toppnivå. Og hvis du skal ned i rommet, så blir det aktuelt å titte på de sensorene vi allerede har, som ligger i BAS-systemet. Okei, du har tilstedeværelse, du har typisk CO2, du har temperatur, og man kommer ganske langt der. Sånn får du et relativt overblikk over bruken nede på romnivå, hvis man ønsker det.
Martin 26:47
For på DNA Spaces får du kun byggnivå, eller kan du faktisk …
Dag-Kjetil 26:52
Etasjen.
Martin 26:52
… få hvor mange du har per etasje?
Dag-Kjetil 26:54
Ja, du gjør det.
Martin 26:55
Så da er det basert på at alle går rundt nå med enheter som kobler seg på …
Dag-Kjetil 26:58
Så lenge …
Martin 26:58
… nettverket.
Dag-Kjetil 26:59
Ja, den sender en heartbeat. Uansett om du ikke er koblet til noen SSID og sånn, så ser den at du har med deg en telefon og en PC. Men det er vi …
Martin 27:07
Du må ikke engang være koblet på WiFi for å bli telt.
Dag-Kjetil 27:10
Nei, det tror jeg ikke. Og så anonymiserer vi dataene. Apropos personvern, GDPR: Vi kjører en ganske omfattende prosess med ROS på hvert eneste grensesnitt som vi skal ha inn i plattformen vår, blant annet Cisco. Så det blir anonymisert før det kommer til oss. Da ser ikke vi MAC-adressen, så jeg kan ikke tracke Harald rundt på campus lenger.
Martin 27:30
Men å bruke grensesnittet til Cisco, Tommy, det er vel noe dere har testet i PropTech Bergen nå? At det er ganske intuitivt og lett å få ut data, ikke bare i brukergrensesnittet, men også gjennom API-et. Og da blir vel Sigve fornøyd, at vi får pratet om det.
Tommy 27:43
Jeg kommer rett inn i den fine topologien, så. Vi har testet det littegrann, og hvis jeg ikke husker helt feil, så hvis du har ganske tett med …
Dag-Kjetil 27:52
Ja.
Tommy 27:53
… med disse ruterne, så har testen vår vært at du klarer cirka 3 meter, både vertikalt og horisontalt. Men du klarer å finne ut hvor mennesker er.
Dag-Kjetil 28:05
Og det representeres på et heat map, som er et snapshot. Mens vi eksporterer det: Du kan sette opp en dataeksport i Cisco, det er ikke API egentlig, men da får du en rapport i CSV-filformat som dumpes til Azure Blob, i vårt tilfelle. Og så har Sigve laget en funksjon for å pakke ut det og prosessere det videre.
Tommy 28:24
For det er mye prat rundt det å telle mennesker. Jeg tror covid gjorde at mange ble bevisst på det. Og en evig diskusjon vi har her på PropTech Bergen, er: På hvilket nivå skal vi telle mennesker? Skal vi vite at møterommet er i bruk, eller skal vi vite nøyaktig hvor mange som er der? Vi har disse sensorene til Disruptive, med den nyeste versjonen med en algoritme. Men du har også andre ting, med CO2, med en sånn prediktiv … hvor mange som … at det rommet er i bruk, og hvor ofte de er i bruk.
Og så har du også WiFi, og jeg mener kravet er, Martin, bare at du må ha på at den søker etter et nettverk. Du trenger ikke være innlogget, men så lenge den søker etter et nettverk, så vil den sende en heartbeat. Så det er ganske … Men hva vil dere si er det beste? Hva er detaljnivået vi trenger? Er det hvor mange som er i bygget, eller er det på romnivå?
Dag-Kjetil 29:16
Det er bruken på romnivå. Så for bygget: Okei, som Harald har postet eller påstått om snapshotet, som er litt klassisk for en eller annen bygning, hvor du har 2000 og skal spare energi, så trenger du ikke å vite hvor mange mennesker det er. Du trenger å se at de ikke kommer før klokken ni, og at de går før klokka tre. Ventilasjonsanlegget starter klokken seks, og det stopper klokken ni om kvelden. Da har du ganske mange timer å gå på. Enten ned på luftmengden, eller stoppe det og starte det annerledes. Så det er kanskje stor gevinst å hente der. Og for vår del ser vi egentlig ikke for oss å måtte telle mennesker. Vi er interessert i å se hvor ofte rommet er i bruk.
Tommy 29:55
Jeg føler at mennesketelling er hett, og på de siste konferansene meg og Martin har vært på, møter vi veldig ofte advokater, faktisk. Det er blitt motpolen. Nå er ikke motpolen at det skal være trådbundne sensorer og Modbus og LON. Men motpolen har vært: Er teknologien blitt så bra at dette begynner å bli litt skummelt? Og det var vel denne uken, ute i Forskerforum. Da hadde de oppe en personvernekspert som mente: Shit, sensorer under pulter, da har vi gått for langt. Nå kan vi se når Harald tar yogaøvelsene sine på pulten, da går han vekk og frem og tilbake, og vi kan time hvor lenge dobesøket er.
Så dette begynner å bli veldig relevant, og mange bryr seg om det. Og så er det selvfølgelig mange fordeler med å ha en nøyaktighet som er så høy. Men sånn overordnet, Harald, med tanke på visjonen din med Campus Ås: Tror du vi skal helt ned på det nivået at du skal vite hvor lenge pulten din er ledig og opptatt?
Harald 30:56
Nei, både ja og nei. Altså, for å ta et skritt tilbake: Vi konsentrerer oss bare om fellesarealer, altså felles ressurser som hele NMBU er interessert i å utnytte best mulig. Vi har ikke lov til å måle enkeltkontorer, for eksempel. Der du kan identifisere en person i et rom, de dataene har vi ikke lov til å bruke, og vi bruker dem heller ikke. Men de øvrige ressursene ønsker vi å utnytte best mulig, for å planlegge arealet optimalt. Så sånn sett vil vi ha nokså høy nøyaktighetsgrad, men ikke nødvendigvis ned på enkeltpersoner med desimaler etter.
Dag-Kjetil 31:32
Ja visst.
Digitale tvillinger med Martin: Oppdatering, modellering og realitetene bak den digitale verden
Martin 31:32
Oi, nå må jeg unmute meg her. Så, en liten popquiz midt i podkasten her nå. Vet dere hva første … Yes, første episode av Praktisk PropTech: Hva var tematikken da?
Tommy 31:45
Det, så vidt jeg vet, er Martin.
Martin 31:46
Ja, så vidt du vet. Vet jeg.
Harald 31:47
Jeg gjetter Per.
Martin 31:49
Nei, det var BIM.
Harald 31:50
Ja.
Martin 31:51
Og det var spesifikt, så det var egentlig …
Tommy 31:53
Grani.
Martin 31:54
Det var Hans Kristian Grani, faktisk, fra areo.
Tommy 31:57
Ja.
Martin 31:57
Og da hadde de begynt å sette litt på … Vi har sett, og vi har alle blitt enige om, nytten, verdien og bruksområdene av BIM som en samhandlingsplattform og utviklingsplattform innenfor alle fasene av bygget før drift. Og så har vi vel hatt en god del samtaler. Og så tror jeg det var episode 3, med Sindre Gundersen, han sa: Glem BIM, 3D-scan. For den går uansett ut på dato med en gang vi er i driftsfasen av bygget, og ingen av dem på drift kan håndtere BIM uansett. De har aldri åpnet Revit. Dere, det virker som en sentral del av det dere gjør, er å bruke BIM som et faktisk … Og nå, Tommy, nå har ikke du gjort jobben din.
Tommy 32:42
Hvorfor ikke?
Martin 32:43
Jeg har sagt BIM flere ganger uten at det er definert.
Tommy 32:45
Å ja, beklager, Martin. Du har ikke lov til å si BIM uten å forklare hva det står for.
Martin 32:51
Men jeg tenker at når vi allerede har definert det i en episode, så gikk det greit. Men det er building information modelling. Bygningsinformasjonsmodell. Jeg tenkte litt på da vi pratet om TFM og RealEstateCore: den overgangen fra noe dumt og flatt, som er en merkelapp som vi har i TFM, til noe som er rikt og ekspanderbart, som vi har i RealEstateCore. Da kan plutselig hver enhet ha mye mer metadata på seg. Så i stedet for TFM … Vi kan merke en avtrekksvifte med et navn, men vi vet ikke hva som er effekten på den vifta. Hvem er leverandøren av den vifta? Når ble den sist byttet? Hva er faktisk kapasitet? Det har vi ikke i TFM, men det er noe man kunne hatt med i RealEstateCore, som flere parametere, i rikhet. Og det er også noe man har i en BIM-modell.
Men har dere lykkes med å ta i bruk denne modellen som kom fra prosjektering og byggefasen? Har dere fått overført den vellykket inn i drift? And what’s the secret? Og nå vet jeg ikke hvem jeg best burde spørre her, altså, for det kunne like godt gått til fagansvarlig i PropTech, ontologinerden Sigve eller sjefen over alle sjefer, Harald.
Harald 34:04
Nei, jeg kan begynne kort, med at vi overførte en veldig stor modell fra veterinærbygget, som er det nyeste og det største bygget vi har mottatt noensinne. Fra Statsbygg sine prosjektsystemer og over i et FDV-system som vi bruker, som heter Dalux FM. Og det fine med Dalux FM, uten å reklamere for mye for våre danske venner, er at de kobler sammen assetinformasjon, altså systemer og komponenter, med modellen og dokumentasjonen som hører til de assetene, om du vil kalle det det. Så systemer og komponenter blir registrert som egne vedlikeholdsobjekter. De kan kobles til modellen, og de berikes med dokumentasjon. Og da har du alt på ett sted. Vi har gode tilbakemeldinger fra de driftsansvarlige våre om at det er veldig nyttig å kunne gå inn i modellen, der du står i bygget, og via modellen finne den dokumentasjonen du behøver der og da. For du vet ikke nødvendigvis hvilket system som er foran deg bak veggen der hvis du ikke har det i modellen.
På eksisterende bygg går vi den andre veien. Da modellerer vi opp eksisterende bygg, først en 3D-modell, og så beriker vi den etter behov. Dette er naturligvis et kost-nytte-spørsmål, men vi samler også inn dokumentasjon og gjør den jobben parallelt, at vi legger det inn i Dalux i en felles prosess. Så det blir et regnestykke om nytten er høyere enn kostnaden her. Men det er gjort en del undersøkelser på det. Og har du, som jeg sa, modell, dokumentasjon og assetinformasjon på ett sted, så sparer du veldig mye i driftskostnader, rett og slett på å slippe å lete etter den dokumentasjonen.
Tommy 35:56
Det er et spørsmål vi alltid får, og som det alltid blir snakket om: Når du gjør den lille endringen, den ene veggen skal ned. Det er klart, det stillerommet der må opp, en ny vegg skal opp. Tar dere også den kostnaden, når håndverkeren har fått opp den veggen, og får noen til å oppdatere BIM-en underveis? Eller blir den litt utdatert for hver dag som går?
Harald 36:17
Vi har en rutine på det, og det er min avdeling som er ansvarlig for å oppdatere modellen der. Men det er ikke alltid vi oppdaterer alle fagene som er berørt. Det er stort sett arkitektmodellen vi oppdaterer, så du vet at det er en ny vegg der i alle fall. Så jo, vi har en rutine på det.
Tommy 36:32
Ja, har dere vurdert å se på … Det er vel kanskje der scan to BIM kommer inn, at man kan ta disse rutinerundene sine, gjøre skanninger, finne ut hvor mismatchene er og oppdatere. Har dere hatt noe suksess med scan to BIM, eller fotogrammetriskanning, for å berike punktskyen eller BIM-en på en eller annen måte?
Harald 36:54
Vi har testet. Vi har skannet et par av de mest komplekse byggene vi har. Men vi har ikke jobbet veldig mye med de punktskyene, så vi har ikke kommet helt i mål med den jobben, å lage en BIM av det som er brukbar.
Tommy 37:07
Ja, det er ganske …
Martin 37:09
I denne her … Ja, beklager, Dag-Kjetil.
Dag-Kjetil 37:11
Nei, nei, nei. Jeg skulle bare si at det er ganske tungt å kjøre de punktskyene. Og så er det, som Harald sa, kost-nytte. Skanner du bygningen, så får du kanskje med at det er gjort en endring på en vegg. Men hvis du skal se på de tekniske systemene, så får du ikke med deg noe underliggende. Det er arealer vi ser på. Hvis du skal knytte sensorer og andre ting til modellen, så er det på rommet. Som jeg nettopp sa, det er ikke så farlig om det ikke er modellert en kloss som representerer sensoren på veggen. Knyttingen går via den felles datamodellen til det rommet. Den har en tentakel inne i Dalux, hvor den henter ut rominformasjon og bygningsinformasjon og putter det inn i vår modell, og så har du sensoren i det systemet igjen. Så ja, samme på …
Martin 37:50
For veldig forenklet sagt: Når man har en rik modell av bygget, en BIM-modell, og så legger vi på sanntidsdata fra for eksempel sensorikk, så får vi på sett og vis en digital tvilling. For da har du ikke bare noe statisk, men også det dynamiske som skjer. Hva skjer i bygget? Så hvordan jobber dere med den digitale tvillingen inn i drift? Har den blitt det primære brukergrensesnittet for driftsavdelingen? Nå innser jeg at vi kanskje skulle tatt en episode om Dalux, Tommy, for jeg kjenner den ikke godt nok. Jeg vet ikke om de har støtte for at man faktisk kan få sanntidsdata i BIM-vieweren sin, men jeg så i hvert fall på sliden her at de har nevnt Autodesk sin Tandem.
Dag-Kjetil 38:36
Det er noe vi tester, forsåvidt. Dalux …
Martin 38:40
Men Dalux og …
Dag-Kjetil 38:41
… har ikke det.
Martin 38:42
… digital tvilling.
Dag-Kjetil 38:43
Så vidt jeg vet har de ikke kommet med det ennå, hvis ikke jeg har fått noe mer info.
Harald 38:47
Nei, nei, de kan utløse en alarm. Du kan legge inn en terskelverdi som gjør at det utløses en oppgave i Dalux. Når terskelverdien for eksempel overstiges, så kan den generere en oppgave. Men ikke noe visuelt foreløpig.
Martin 39:04
Nei.
Harald 39:04
På sanntidsdata.
Martin 39:05
Så det bruker egentlig ikke … Dere har ikke en digital tvilling som dere bruker som et driftsverktøy i dag?
Dag-Kjetil 39:10
Jo, vi har det. Det er Dalux FM. Men det er på en måte … det er ikke det. Altså, det kommer an på hvordan du definerer en digital tvilling.
Martin 39:18
Ja. Men hvordan ville dere definert det da? Kanskje jeg har feil definisjon.
Dag-Kjetil 39:21
Ja, du kan definere det som en, altså … Ja, hva skal jeg si nå? Vår metadatamodell, det er en digital tvilling. Den lager en datamodell av bygningen, mens BIM er en fysisk representasjon av bygningen med bygningselementer, dører, vinduer, kabelbroer og så videre. Begge de to er en digital tvilling, på en måte.
Martin 39:43
Ja, men jeg henger meg opp i det, kanskje fordi jeg er sensorskadet. Så jeg hengte meg opp i at minstekravet for en digital tvilling er at det skal være sensordata der også. Men det er ikke det det trengs nødvendigvis.
Tommy 39:54
Kanskje vi må bruke ordet live digital tvilling?
Martin 39:57
Ja, det er ikke digital tvilling, men levende digital tvilling.
Dag-Kjetil 40:01
Ja, ja, men det er det.
Harald 40:02
Jeg synes du hadde en ganske god definisjon. Men samtidig er det ikke nødvendigvis at det … det erstatter ikke Dalux.
Dag-Kjetil 40:08
Nei.
Harald 40:10
Så Dalux er en masterdatakilde til den digitale tvillingen som vi representerer i Azure. Og så vil den være kilde til flere brukergrensesnitt, som for eksempel egne innsikter på arealutnyttelse og sånt, som kommer som et tilleggsverktøy. Du kommer ikke til å gå bort fra Dalux likevel.
Martin 40:31
Men …
Harald 40:31
En av grunnene til at det er bra å ha Dalux som kilde og ikke direkte IFC, er at der kan du gjøre små endringer uten at du trenger å modellere alt. Du kan endre etasjenavnet uten at du må inn i Revit for å gjøre det, og litt sånne ting.
Martin 40:45
Men kan du flytte på vegger også i Dalux, og gjøre de små endringene som Tommy nevnte?
Harald 40:50
Ja, du kan det også der, men vi velger å gjøre det i Revit og ArchiCAD.
Martin 40:55
Så du får det tilbake …
Harald 40:56
… i systemet.
Martin 40:57
… til masterfilen, på en måte.
Harald 40:58
Ja.
Martin 40:59
Ja, beklager.
Harald 41:00
Via IFC. Det går bra. Men altså, jeg tenker at det er en viktig distinksjon, det med live digital tvilling, fordi det eneste vi mangler, er vel egentlig den live komponenten fra Smart Campus inn i Dalux. Og den kommer på et tidspunkt. Men allerede i dag kan vi, som sagt, utløse oppgaver eller aktiviteter i Dalux basert på en eller annen verdi som kommer fra et målesystem. Så det er litt sånn halvveis, nesten, der.
Tommy 41:28
Det er litt sånn: Av og til ønsker man seg noe, eller man tror man ønsker seg noe. Og så er det ikke alltid at det man ønsket seg, var det man ville ha. Og det er noe som har gått litt i hodet mitt av og til. For hvis vi går tilbake til 2016, da vi begynte å snakke om disse digitale tvillingene og live digital tvilling og én plass, rett inn sensordata. Og samtidig ser vi mobilapper som blir laget, enkle widgets, sånt som bare viser deg akkurat de dataene du trenger. Vi har mange brukere av et bygg: Vi har leietakeren, vi har økonomiansvarlig, bærekraftansvarlig, masse ESG-data som skal ut. Vi har driften. Vi har økonomisjefen, vi har markedsansvarlig.
Så mitt store spørsmål oppi det hele er: Tror vi fortsatt at det er ett brukergrensesnitt for alle til bygget, og at det er den digitale tvillingen? Eller begynner dere å se littegrann, nå når dataene er i datasjøen deres, og dere kan gjøre hva som helst, at vi kanskje skal ha forskjellige grensesnitt for de forskjellige brukerne?
Sigve 42:25
Jeg tror definitivt det siste.
Harald 42:28
Ja.
Sigve 42:28
Jeg tror det. Det å tenke …
Harald 42:29
Tror også …
Sigve 42:30
… formål for bruk av data er veldig viktig, og ikke tenke at du må ha det på én plass.
Tommy 42:36
Det er litt sånn som at i stedet for å logge seg inn i nettbanken din for å sjekke kursen på den ene aksjen du kjøper, så er det veldig enkelt å bare ha en sånn ticker her bak, og så kan du se at joda, flyaksjen gikk ikke så veldig bra allikevel i dag. Du slipper å logge deg hele veien inn der du får mye mer data. Du ønsker kanskje bare den lille der. Men når vi snakker om dette … Beklager, Sigve.
Sigve 42:59
Nei, jeg har lyst til … Det der er veldig interessant, og det er en av grunnene til at vi har lagt det inn i arkitekturen vår: Du vil ha et nivå av felles ressurser for de appene. Og derfor er API-et ut, og at det er standardisert, viktig. Alle skal ikke trenge å integrere helt ned til Metasys, for da må alle som er gode på brukergrensesnitt, bli veldig gode på det Kjetil er kjempegod på. Men vi vil ta dataene ut og gjøre dem tilgjengelig over et REST API. Og det er som regel noe de som er gode på å lage brukergrensesnitt, også er gode på.
Harald 43:36
Ja, og jeg er helt enig. Og her kommer det mange flater. Altså, vi bruker Power BI til å publisere veldig mye statistikk internt på NMBU i andre sammenhenger, økonomi og ansatte, studenter og så videre. Og det skal vi også gjøre på bygg, sånn at de dataene blir tilgjengelige for, skal vi si, allmennheten her på NMBU. Så har vi det som skal pushes til Dalux, til driftsfolka. Så skal vi pushe noe til renholdsappen som vi bruker, og noe skal ut til publikum og leietakerne. Og her er det forskjellige flater, litt forskjellig informasjon og litt forskjellige KPI-er vi skal måle, for å se om vi blir bedre eller dårligere.
Så dette er en stor oppgave og egentlig et stort lerret å bleke. Så dette kommer vi til etter hvert, når vi får kontakt med brukerne våre. Og så har vi FoU-miljøer på campus som bruker dataene våre i prosjekter, til masteroppgaver, til andre ting. Så det er veldig … Vi supporterer dem også, så det er et element oppi det hele.
Martin 44:39
For dere … La oss ta et steg tilbake og bare se overordnet på Smart Campus Ås og bakgrunnen her, for dere gjør noe. Dere skal utvikle en unik løsning, og da antar jeg at dere så i markedet at det vi prøver, å sy alle disse forskjellige siloene sammen, finnes det ikke gode nok løsninger på, så her må vi faktisk gjøre litt forskning og utvikling selv. Og det er der dere har fått støtte, både fra Enova, og da tenker jeg at gevinsten her er energibesparelser, og så har dere fått forsknings- og utviklingsmidler til å sette noe sammen.
Men hva er denne plattformen? Litt tilbake til det Tommy sa: Er det da en plattform med mange forskjellige fjes, mange forskjellige brukergrensesnitt avhengig av hvem som bruker det, men alt er samlet? Eller hva er kjernekomponenten? Hva er det som er nytt, som dere utvikler, versus det å ha Disruptive, Energinet, Metasys, Siemens fra før av?
Harald 45:42
Ja, altså, det er at vi ønsker å eie dataene selv, og infrastrukturen. Det er en stor verdi i det, og i ikke bare å være … Som Sigve sa, vi lager et independent data layer, med et API ut, som gjør at hvem som helst skal kunne komme til plattformen vår. Det er ikke sikkert vi skal lage alt, eller, vi kommer ikke til å lage alt brukergrensesnittet selv. Vi lager kanskje enkle brukergrensesnitt i Power BI eller Alex Dashboard, som vi ser på nå, for å komme i gang. Men vi ser for oss at det er det vi skal drifte: tidsseriedatabase, oppdatere tvillingen, bygge i tvillingen, nye integrasjoner. Holde, ja, overvåke integrasjonene, holde infrastrukturen oppe.
Martin 46:27
Men hadde tenkt …
Sigve 46:27
Vi gjorde et forprosjekt der vi analyserte markedet, og det var typisk sånn at det fantes forskjellige som gjorde en god del av det vi ønsket å få til. Men som regel måtte du kjøpe en hel suite av applikasjoner i tillegg. Og du fikk ikke API, ikke sant? Så det var en av de … det å ta kontroll. Da ønsket vi å bygge plattformen for å tilgjengeliggjøre det API-et.
Harald 46:55
Ja.
Sigve 46:55
Sånn at du kan ha … Jeg tror ikke det er noen som leverer et independent data layer for de forholdene vi snakker om. Og det vil også si at vi ønsker å bytte ut. For eksempel hvis det kommer noen bedre energioppfølgingssystemer, så vil vi bytte ut på en standardisert måte, sånn at det bare blir plugget inn, og så har vi historikken uavhengig av det.
Martin 47:16
Men hypotetisk, hvis alle leverandørene, alle disse komponentene, alle de tekniske anleggene som skal til for å få et bygg til å fungere i dag, hadde levert data på en standardisert måte i henhold til RealEstateCore: Hadde mye av jobben deres da ikke vært nødvendig, fordi man allerede hadde standardisert datadelingen? Er mye av det bare å oversette fra forskjellige API-er og protokoller, så man får det på et standardformat i en standard tidsseriedatabase?
Sigve 47:49
Ja, det kommer an på. Jeg tror det er en ny posisjon for en type verktøy, det med independent data layer. Det har kommet flere og flere som har produkter innenfor det området, for eksempel Mapped, et australsk selskap. Og så tror jeg kanskje ProptechOS er ganske nær den definisjonen. Så det kommer flere og flere. Det er en ny produktkategori som lar deg bli et operativsystem, som lar deg ta styring over egne data for alle byggene dine. Typisk hostet hos en plattformleverandør som Azure eller Google eller noe sånt.
Martin 48:26
Men som er uavhengig av skyleverandør, så du gjør det egentlig uavhengig av leverandører på alle sider?
Sigve 48:33
Ja, og så muliggjør du innovasjonen, som gjør at du ikke nødvendigvis … Du er ikke avhengig av at for eksempel en tredjepart som du ønsker å ta i bruk, må snakke med for eksempel Dalux, som brukes i det her tilfellet. For de kan snakke direkte med et API som er uavhengig av dem. De får tak i dataene likevel, og kan berike data uten at de må være i partnerskap med en eksisterende leverandør.
AI i FDV: Er det bare et buzzord, eller er det virkelig fremtidens verktøy?
Tommy 49:02
Nei, for å oppsummere litt i dag, så har vi snakket om disse datasiloene. Og jeg synes arealbruk fortsatt er veldig spennende. FDV: Vi må bruke mer data i FDV på alle mulige måter. Og hvis vi oppsummerer littegrann: Hvorfor gjør dere alt dette? Så tenker jeg at der begynner denne … det som kanskje har vært en hype, som jeg tror ble veldig håndfast i desember med ChatGPT, som viste at du trenger ikke være skoleelev for å skrive masteroppgave lenger. Nå er det bare å gå inn og skrive noen linjer.
Men det store spørsmålet er: Når dere har samlet data, samlokalisert i ett format, så må denne reisen til AI bli utrolig spennende. Har dere noen erfaringer så langt, eller noe å dele, på hvordan dere kan bruke disse dataene og putte på litt smartness og få litt hjelp av disse virtuelle assistentene våre?
Sigve 49:55
Vi har til og med vært på konferanse og pitchet og sagt at vi er veldig ivrige på å dele data, for at de gode ideene på akkurat det området skal komme og vise oss. Så vi ønsker å eksponere data for å få mange som kan komme med den smartnessen.
Harald 50:13
Jeg kan nevne et helt konkret behov, i alle fall, og det er veldig viktig for oss, fordi vi har sju fakulteter på universitetet. Vi har 65 studieprogrammer hvor du kan kombinere veldig mange av fagene og temaene fra de sju fakultetene. Og den største flaskehalsen for å få dette til, er romtilgjengelighet. Så det er klart at kan du putte litt AI på toppen av alle tilstedeværelsesdataene vi har på rommene som brukes til undervisning, grupperom, labber, den type ting, og løse denne flaskehalsen for oss, så er det en kjempegevinst i det. Så det er en konkret oppgave.
Tommy 50:56
Vi tok en sånn CSV-dump med all tilstedeværelsen vår. Og så ba vi ChatGPT tippe hvilke rom som var ledige på tirsdag og torsdag klokken ni.
Harald 51:04
Ja.
Tommy 51:04
Og det traff utrolig bra. Så lenge de følger trenden, så er den fantastisk flink. Men jeg ser i denne, jeg må, Dag-Kjetil, igjen ta opp denne spennende PowerPointen deres, for der ser jeg også at dere skriver AI mot tredjeparter, dere søker litt …
Harald 51:20
Ja.
Tommy 51:20
… FoU-midler eller FoU-partnerskap.
Harald 51:23
Stemmer.
Tommy 51:23
Og dere sitter egentlig med masse data der. Hvis noen har en AI, eller en connection mot kanskje eksisterende AI som finnes der ute, så er dere litt på jakt etter dem?
Dag-Kjetil 51:33
Ja, forsåvidt. Altså, vi er med i noen strukturer nå som er ute, forsåvidt, som går mer på energidelen av det. Så vi har sett mye på, ja, et populært uttrykk som heter nabolag, for eksempel. Hvis man, som Harald snakket om, suboptimaliserer alene på det systemet for det bygget, så får du kanskje en gevinst. Men hvis du da ser hele campus også som et nabolag, i hvert fall store deler av det, så kan vi få ut mer energi. Du skal flytte energibehov fra bygg til bygg, eller der det er behov. Så kanskje på den siden ser vi at det kan være noe spennende. Og energifleks og så videre. Så er det sikkert mange, mange andre områder som vi ikke har tenkt på. Men ja.
Avsluttende tanker om Smart Campus Ås og forventningene fremover
Martin 52:23
Vi hintet litt i starten av episoden at det er mer vi skal dele på PropTech Summit 27. september i Oslo, på Retrofit Bonanza-scenen. Da kommer det en annen statlig aktør som har slått litt på stortromma og brystet og sagt at vi skal være best på PropTech, og det er Statens vegvesen. Og så vidt jeg kjenner til hvordan ting er organisert i AS Norge, så er vel også universitetene statlige?
Harald 52:54
Jada. Vi er selvforvaltende, så vi eier vår egen bygningsmasse hver for oss og forvalter den så godt vi kan. Så sånn sett er vi en statlig eller offentlig institusjon. Men vi har våre egne budsjetter og våre egne bygg.
Martin 53:08
Men det er vel … Så dere tar opp konkurransen med Statens vegvesen? Det å se hvem som er den beste statlige aktøren på PropTech?
Dag-Kjetil 53:14
Det er oss, det.
Sigve 53:15
Absolutt, på stående fot.
Dag-Kjetil 53:16
Ja, det er unnagjort.
Martin 53:18
Jeg tenker at med den sunne konkurransen mellom statlige aktører i Norge, så har vi nok kommet til veis ende for nok en episode av Praktisk PropTech for denne gang. Beklager! Det har vært utrolig gøy å være så mange i intim samtale her i studio. Mitt navn er Martin.
Sigve 53:38
Mitt navn er Sigve.
Harald 53:39
Mitt navn er Harald.
Dag-Kjetil 53:41
Mitt navn er Dag-Kjetil.
Martin 53:43
Muta …
Sigve 53:45
Du er muta.
Martin 53:46
You fucked it up.
Tommy 53:48
Okei, men det var bare en test for å se om dere kjente det.
Sigve 53:52
Så det var helt bevisst.
Martin 53:54
Tommy, de fikk det til, alle fikk det til, og så var det du som var det.
Tommy 53:56
Nei, jeg følte ikke at den var helt perfekt, den kunne vi gjort bedre, føler jeg. Det var derfor.
Martin 54:00
Okei.
Tommy 54:01
Start med Martin.
Martin 54:02
Mitt navn er Martin.
Sigve 54:03
Mitt navn er Sigve.
Harald 54:04
Mitt navn er Harald.
Dag-Kjetil 54:06
Mitt navn er Dag-Kjetil.
Tommy 54:07
Og mitt navn er Tommy, og dere har nettopp hørt på:
Alle 54:10
Praktisk PropTech!
Martin 54:16
Det er et faktum at Sigve var best på avslutningen. Så det er han som har hørt flest episoder av Praktisk.
Sigve 54:21
Jeg har hørt, forberedt meg. Jeg har sittet og ventet på den her hele episoden.
Martin 54:27
Herlig.
Tommy 54:29
Fantastisk!