Tommy 00:00
Velkommen til Praktisk PropTech,
Martin 00:03
med Martin og Tommy.
Tommy 00:05
Dette er en podkast der vi ikke skal snakke om en fremtid langt unna,
Martin 00:08
men hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å drifte,
Tommy 00:11
forvalte
Martin 00:12
og bruke byggene våre i dag.
Tommy 00:15
Vi vil vise deg de beste eksemplene fra innlandet
Martin 00:18
og fra utlandet
Tommy 00:19
om hvordan sensorikk, teknologi og bygg henger sammen.
Martin 00:22
So let’s go!
Martin 00:26
Tommy, det er på høy tid at vi setter i gang med noe enda mer sprell i Praktisk PropTech.
Tommy 00:30
Og vi har gjort mye. Vi har gjort mye rart, men jeg tror dette egentlig topper alt vi har gjort.
Martin 00:35
Dette her kommer til å bli så kult!
Tommy 00:37
Det blir kjempebra.
Martin 00:37
Og vi har gjort mye i våre, ja, hvor mange år nå? Det er vel to år siden vi lanserte Praktisk PropTech, men det er vel tre år siden vi satt i sofaen i Basenet, heter det. Hva heter det?
Tommy 00:47
Det er et galt navn, faktisk. Men på Askøy.
Martin 00:52
Outet jeg deg nå?
Tommy 00:53
Kanskje.
Martin 00:53
Og kanskje du får fans rett på hjemmedøra. Beklager at jeg nevnte det, jeg skal bipe ut adressen din. Det er vel tre år siden, på sommeren, juni 2020, at vi satt på sofaen hjemme hos deg. Så pitchet jeg vel, første gang jeg pitchet at vi skulle starte podkast, og da var du ikke helt solgt.
Tommy 01:07
Nei, men det var kanskje litt med navnet. Det var Air Air Talk, var det ikke det?
Martin 01:11
Det ble litt for luftig.
Tommy 01:13
For luftig.
Martin 01:13
For mye luftslott. Men vi fikk det til, med god hjelp av en ungarsk coach. True story. Seks måneder senere fikk vi lansert Praktisk PropTech, i februar 2021, og vi sitter her fortsatt.
Tommy 01:29
Men …
Martin 01:29
Men herregud, det har vært mye jobb.
Tommy 01:30
Ingen av oss visste hvor mye jobb det kom til å være, og det er kanskje bra, for ellers tror jeg ikke vi hadde gjort det. Men jeg er jo veldig takknemlig for at vi har gjort det da.
Martin 01:40
72 episoder senere. Vi er der fortsatt, og we’re going strong. Jeg lurer på, Tommy, bare for å ta deg med litt tilbake i tid: Skal jeg spille av, apropos dugnad, apropos motivasjon, apropos å stå i det? La oss bare hoppe tilbake til episode 001, hvor vi lanserte det vi kaller en eiendomsteknologisk dugnad og forklarte hvorfor vi gjør dette her.
Vi vil egentlig rett og slett akselerere. Vi skal bidra så godt vi kan til å være med på å akselerere den transformasjonen, den adopsjonen av ny teknologi, IoT, sensorikk, digitalisering av hvordan vi drifter og forvalter byggene våre. Dette er vårt bidrag til den, skal vi kalle det en dugnad?
Tommy 02:23
Ja, jeg tror vi kan kalle det det. Og så har vi også en sånn skjult agenda. Og den skjulte agendaen vår er jo at vi håper med denne podkasten her å møte mange hyggelige, inspirerende mennesker som egentlig ønsker det samme som oss, som ønsker å fortelle og dele sin kompetanse med alle dere der ute. Det …
Martin 02:42
Det var en ung Hagenes og en ung McGloin.
Tommy 02:44
Det synes jeg vi har klart, å holde den røde tråden. Det er akkurat det samme, tror jeg, som vi ville presentert podkasten med i dag.
Men en ting som jeg har lært meg da, og det er etter at vi har snakket med alle disse menneskene, teknologigigantene og de små: Det finnes utrolig mye kul teknologi som vi ikke visste var hyllevare der ute. Og når vi har spurt dem off mike etterpå: «Ja, men den her enheten her, har dere hatt den i fem år? Den er kjempesmart. Det er et API på den, MQTT. Hvorfor ser vi den ikke ute i bygg?» Og da får vi gjerne den erkjennelsen at vi har ganske kjipe kunder, egentlig, fordi de kjøper de samme komponentene som i 20 år. Og vi sliter med å vise frem det nye.
Og det synes jeg også er litt gøy, at vi klarer å få til med Praktisk PropTech: å få frem de komponentene som de er utrolig stolte over, men som de gjerne ikke helt får vist frem til kundene sine på en god måte.
Martin 03:33
Men det er jo en stor utfordring. Det må komme nye produkter, nye løsninger, ny teknologi. Det er jo en risiko å ta det på prosjekt. Men vi prøver jo å minimere risikoen når vi drifter og forvalter og driver byggene våre. Men samtidig ser vi at vi er avhengige av det, hvis vi skal ta innover oss det ansvaret.
Jeg husker på VVS-dagene var det Bjørn Osvald Skansen i Systemair som hadde en så motiverende tale på slutten av VVS-dagene, som virkelig satte det i kontekst. Hei, hei! Det er jo vi som bransje som må ta innover oss energikrisen og virkelig komme med løsningen for å få til dette. For det er mye, vi kan ikke … En ting er å bygge solceller og vindmølleparker og finne nye energikilder, men det er enda bedre, som NVE-sjefen har sagt, at vi faktisk har potensial i den eksisterende bygningsmassen til å spare. Først var det vel 10 terawattimer. Nå har de begynt å prate om 15 terawattimer, som kun går i å drifte eksisterende bygg. Kanskje ikke drifte, men energioptimalisere de byggene vi allerede har. Og da er det vi som bransje som …
Tommy 04:35
Det var jo litt skuffende for oss. Vi ble jo virkelig lei oss da vi så at faget vårt, det å få utdannet folk til denne linjen mot bygg og sånt, ble lagt ned rundt om i hele landet. Mindre og mindre søkere.
Martin 04:47
Ja.
Tommy 04:47
Og det var jo kanskje den første skikkelige galskapen vi gjorde, at vi hentet Lassie hjem. Det var jo også for å motivere bransjen med at dette er en kul plass å være, og at dette faktisk er hyllevare og teknologi. Og hvorfor skal folk søke seg mot olje og offshore når eiendomsbransjen er så frekk?
Martin 05:02
Eller jobbe med rene programmeringslinjer, når det er så mye spennende, gøy teknologi man kan jobbe med? Vi pratet jo, vi var inne på fagskolene i Agder. Er det ikke?
Tommy 05:13
Tror ikke det.
Martin 05:14
Tror ikke det.
Tommy 05:15
Nei, det virker sånn.
Martin 05:17
Nei, jeg tror ikke det. Da pratet vi med Rune der. Det er jo flere skoler rundt omkring, fagskoler rundt omkring i Norge, som har KEM-linjer eller VVS-linjer som sliter med å få folk inn. Men jeg tror mye av det ligger i at de ikke får løftet frem de store, spennende utfordringene man kan jobbe med. Energioptimalisering av byggene våre er jo et … Man har en kjempemulighet til å ha en impact i sin karriere, faktisk, men også: hvor mye utrolig spennende, kul teknologi! Mye mer enn jeg trodde da jeg kom inn fra fintech- og softwarebransjen for fem år siden …
Tommy 05:48
Åh, meg!
Martin 05:49
… til dette her. Så vi må løfte det litt frem også. Det er mange aspekter her vi må ta frem, og da tror jeg vi kanskje ikke helt har lykkes så langt i Praktisk PropTech med å prate med publikummet utenfor de nerdene som brenner for bedre bygg og kjernelytterne.
Tommy 06:05
Og det er jo der vi må være litt ærlige med oss selv, fordi vi har jo diskutert mange ganger når vi lager podkastepisoden: Okay, men hvordan får vi til en bedre adopsjon? Egentlig det du sa i episode 1. Hvordan får vi det til? Og i bakgrunnen …
Martin 06:17
Akselerere!
Tommy 06:18
Og der hadde vi sånn: Ja, men tenk hvis vi … Hva med å bare gjøre dette i bygg? Hva med å ta med oss alle folkene vi intervjuet i episodene? Hva med å være praktisk ute i felten? Hva med å lage en dugnad? Og da tenkte vi at ja, men da må vi ha et perfekt bygg, og vi må ha et gammelt bygg. Det må være tilpasset. Det må gjerne være åpent for offentligheten. Det må ha et …
Martin 06:38
Vi må ha et ikonisk bygg, hvor vi virkelig kan vise hva Praktisk PropTech i praksis ser ut som, føles som. Og så måtte det jo være et bygg som virkelig fortjente den PropTech-kjærligheten fra bransjefolk. Det har vi sett etter i noen par måneder. Og så var det et skjebnemøte med en lytter, som du hadde.
Tommy 06:57
Hva er oddsen for at vi finner det perfekte bygget, med kule mennesker som er ansvarlige for dette bygget, og …
Martin 07:06
Og attpåtil er lyttere av Praktisk.
Tommy 07:08
Da hadde jeg jo et videomøte med disse her. Jeg tror i ti minutter, der jeg sa at jeg må ringe dere opp igjen, for nå må jeg ringe til Martin, og så må jeg få lov å ringe dere opp igjen på nytt. For den samtalen vi har, den kommer til å bli helt forandret. Og det er jo egentlig det vi skal lansere i dag. Det har jo vært noen måneder på sidelinjen her, vi har jobbet for å få dette til. Som alle …
Martin 07:33
Vi har funnet et fantastisk bygg som fortjener litt PropTech-kjærlighet.
Tommy 07:37
Først og fremst, Martin, vi må … Hvorfor skal folk være med på denne dugnaden? Hva er det? Hvorfor skal vi være med på dette her?
Martin 07:46
Jeg tror vi har nevnt to motivasjoner allerede. Vi som bransje har et ansvar for å vise at vi har kompetansen, teknologien og løsningene som virkelig kan ta tak i de energimålene vi har satt oss. Og den andre er at jeg tror vi også har sett mye kul, spennende teknologi vi må løfte fram og vise til unge søkere som ser for seg: Hvilken bransje, hvilken arena skal jeg dedikere min karriere til? Da tenker jeg at vi må ha en flott arena til å vise og løfte det fram. Så det er jo to motivasjoner.
Tommy 08:18
Jeg synes jo også det, at når vi er på messer og stander og sånt, så synes jeg det er veldig fascinerende at folk kan sette av en halv million på pølser, på pølsestand. Så hvorfor ikke? Skal vi ha litt markedspenger på et faktisk bygg der man kan vise det frem? Og vi har vel ikke skikkelig introdusert bygget ennå, Martin?
Martin 08:35
Nei, det kommer vi til. Det må vi få gjort. Vi har jo vært ute på bygget, endelig begge to der samtidig. Det var litt vanskelig for en bergenser å få det til. Så vi har vært ute og pratet med direktøren av museet, nå røper jeg litt til, og også Ragni og Atle, som var de du hadde videomøte med, som er ansvarlige for drift og de tekniske installasjonene. Virkelig blitt kjent! Skal vi lansere nå? Skal vi si hvor PropTech-dugnaden 2023 skal foregå?
Tommy 09:07
Bare kjør på, Martin, så tar jeg datoen.
Martin 09:09
Ja, for de av dere som noen gang har stått utenfor Rådhuset i Oslo og skimtet utover Oslofjorden mot Hovedøya: Litt til høyre, der ser du Bygdøynes, og der på tuppen stikker det ut en triangel. En bastion av et arkitektonisk bygg som har ansvar for å ta vare på vår maritime kulturhistorie, som er en så viktig del av det å være norsk og det å være nordmann. Og det er Norsk Maritimt Museum, en perle fra 1958, som faktisk også har teknisk anlegg. Deler av det tekniske anlegget er fortsatt fra 1950, 1960.
Tommy 09:48
Og vi har jo krøpet og rullet og sett, og her er det jo en god blanding av alt. Så det er jo et perfekt bygg for både tradisjonelle og nye techselskaper å vise seg frem på: Hvordan kan akkurat min teknologi bidra til å gjøre et brunt bygg grønnere?
Og jeg hadde tenkt å introdusere bygget på en litt annen måte, Martin. For en bergenser har jo jeg også sett dette bygget mange ganger, men det er jo gjerne litt sånn dagen derpå på Kielferga, rett før du kommer i land.
Martin 10:17
Ja, ja.
Tommy 10:18
Da ser du et fantastisk bygg på venstre side, og det er jo dette her bygget her. Det er jo kjempegøy!
Martin 10:25
Jeg tror det heter babord når du står på et skip.
Tommy 10:28
Det er sant. Men datoen har vi allerede. Altså, her rir vi nesten samme dag som vi sadler. Datoen er jo bare noen uker unna. Det blir 14. juni.
Martin 10:39
Så 14. juni. Da inviterer vi til PropTech-dugnaden 2023, del 1, hvor vi skal … Det er vel en kartleggingsdugnad, for jeg tenker at mye av det vi prater om i podkasten, i Praktisk PropTech, er jo at det er veldig viktig å ta innsiktsbaserte avgjørelser når vi skal optimalisere bygg. Så det vi skal begynne med, er faktisk å få en god oversikt og vise frem all den teknologien og alle de løsningene og kompetansen vi har, for å få en god oversikt over eksisterende bygg.
For hele poenget og målet med dugnaden er jo å vise frem at vi har de perfekte løsningene, spesielt for små og mellomstore bygg som ikke har fått den eiendomsteknologiske kjærligheten før. Men nå kan vi virkelig tyne ut alt av de eksisterende tekniske anleggene og gjenbruke så mye av det som finnes der allerede, ved hjelp av teknologien vi har diskutert her i Praktisk PropTech over 72 episoder.
Tommy 11:36
Så må vi legge til at del 1 er jo det som skal skape hele grunnlaget for del 2. Del 2 blir etter sommeren en gang, og da er det å se på tiltak og muligheter. Men det vil jo si at vi egentlig er på jakt etter alle selskaper og mennesker som er med på en kartleggingsfase. Om det er techprodukt eller om det er mennesker eller bidrag eller kunnskap, så er det en god, gammeldags dugnad.
Martin 12:00
Så det vi ser for oss nå i del 1: Vi må jo få til en 3D-scanning av dette bygget for å få en god kartlegging av situasjonen i dag. Sensorikk må plasseres både i museumsområdene, men også inne på de eksisterende anleggene. Vi har en god del ventilasjonsanlegg her også, og mye bevaringsverdige gjenstander som krever optimalt inneklima for å fungere godt. Og så er det et varmeanlegg som faktisk også kjører på bioolje, som vi må få god kontroll over og vite at det fungerer optimalt.
Så det er mye her å ta tak i og få en god oversikt over. Det er ganske mange tekniske rom som vi inviterer med inn, så vi åpner opp bygget 14. juni. Vi har en dugnadsbase, og, viktigst av alt, vi har også med noen til å hjelpe oss å dokumentere dette her, så vi også kan dele hvordan vi går frem med de som ikke får vært der på selve dugnadsdagen.
Tommy 12:57
Dette her blir uten tvil the place to be. Og jeg tror, Martin, at for ikke å ta dette lenger, så tror jeg vi skal hoppe inn og høre hva Ragni og Atle tenker om denne reisen. Og ikke minst, hva tenker direktøren Elisabeth om denne dugnaden her?
Martin 13:14
Så jeg har jo tatt turen ut til Bygdøy og pratet med Elisabeth, som er direktør på Norsk Maritimt Museum, som er en del av Stiftelsen Norsk Folkemuseum, for å bli litt bedre kjent med selve bygget og historien til bygget og samlingen. Og så etterpå har Tommy tatt en prat med Atle og Ragni og blitt kjent med kanskje den biten som vi er mest vant med, den tekniske biten og utfordringene som er der. Så hør nå!
Elisabeth, nå sitter vi inne på direktørkontoret her på Norsk Maritimt Museum. Og vi er veldig spent på denne dugnaden vi skal få til med bransjen. Tommy har tatt en litt mer teknisk prat med Atle og Ragni og prøvd å forstå: Okay, hva er de tekniske forutsetningene? Kanskje det perspektivet som er med på tekniske rom og opp på takene. Men tenkte først og fremst kanskje å bli kjent med bygget og samlingen. Så hva er Norsk Maritimt Museum?
Elisabeth 14:08
Jo, Norsk Maritimt Museum ble jo opprinnelig etablert allerede i 1914 under navnet Norsk Sjøfartsmuseum, men fikk ikke egne lokaler før i 1958 her på Bygdøynes. Og da var det første bygget som ble satt opp, båthallen, som dere sikkert har vært i.
Martin 14:27
Som er ved siden av Framhuset.
Elisabeth 14:29
Nettopp! Og så er det dette hovedbygget som vi sitter i nå, som er satt opp i flere byggetrinn. Den delen vi sitter i nå, ble satt opp i 1960, og så utstillingsdelene, mesteparten av det i begynnelsen av syttiårene, og åpnet i 1973. Og så har vi også påbygg fra årtusenskiftet.
Martin 14:49
Og det er et ganske ikonisk bygg, som alle som har tatt båt i Oslofjorden eller kommet ut på Bygdøy, har sett. Så det er jo arkitekttegnet av to kjente arkitekter her i Oslo-området.
Elisabeth 15:04
Ja, det er tegnet av arkitektene Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen, og også med medarbeider Stein Nor. Og det ble også tegnet på oppdrag fra museet som museumsbygg, og så ført opp i flere byggetrinn utetter.
Martin 15:19
Så selv om det var flere trinn, så var det de som hadde hele uttrykket.
Elisabeth 15:23
Ja.
Martin 15:23
For det er en sterk personlighet, dette bygget. Teglsteinsuttrykk. Masse detaljer man setter pris på når man går rundt i korridorene, men også fra utsiden. Da ser man jo hvordan det henger over sjøen, og mange skarpe kanter som gir veldig flotte møterom, men også flotte utsiktspunkter ut i sjøen. Så det er veldig nærhet til sjøen i dette bygget.
Elisabeth 15:45
Ja, absolutt. Og det er jo disse trekantene som går veldig igjen. I båthallen er det jo hele formen med disse skråtakene som danner en trekant. Mens dette bygget vi er i nå, i teglstein, er jo på en måte en liggende trekant, for det ligger som en spiss utover sjøen, som du sier. Man finner jo igjen en del av disse trekantelementene i noe bro eller noe steinlegging utenfor og sånne ting.
Martin 16:12
Vet du hva tanken deres var med det elementet som gjentar seg?
Elisabeth 16:17
Ja, det var jo å ta opp også det som er på Framhuset, med en slags båt …
Martin 16:26
Siluetten av en seilbåt.
Elisabeth 16:28
Ja.
Martin 16:28
Båtnese.
Elisabeth 16:29
Ja. Og så, jeg vet ikke, har du lagt merke til, har du gått og sett litt nøye på disse teglsteinene?
Martin 16:35
Nei.
Elisabeth 16:35
For de ble jo brent spesielt for å bli brukt i dette bygget.
Martin 16:40
Okay.
Elisabeth 16:41
Og veldig mange av dem har sånne små dekorelementer, for de har vært og tegnet i steinen før den har blitt brent.
Martin 16:47
Nei.
Elisabeth 16:47
Sånn at du finner en liten fisk noen steder, eller at det er tegnet som små bølger. Et sted står det jo Trond, og det er en av arkitektene, som har fått med det sitt.
Martin 16:58
På teglsteinsverket, og tegnet inn i forkant. Det må jeg finne, Trond-steinen. Vet du hvor det er?
Elisabeth 17:05
Ja, ja.
Martin 17:05
Ja, okay.
Elisabeth 17:06
Så det er masse sånne små hemmeligheter og kriker og kroker også. Og det er klart at denne trekantformen gjør jo at man har litt merkelige, overraskende vinkler noen steder også. Jeg synes det er et praktfullt bygg. Jeg er veldig, veldig glad i det. Og så er det bygget i en sånn moderne tradisjon som kanskje for noen er litt acquired taste også.
Martin 17:31
Okay.
Elisabeth 17:32
For deler av museet kan jo oppfattes som litt mørkt, kanskje, men jeg er veldig glad i det. Jeg tenker at vi skal bare la det … Ja, elske særegenheten til dette bygget og ikke prøve å nøytralisere det eller late som det er bygget på nittitallet med hvite rom eller sånt. For det er det jo absolutt ikke.
Martin 17:54
Det er jo litt av tanken her nå: Med de løsningene, den kunnskapen vi har hatt, den teknologien som finnes der, hvor mye kan vi hente ut fra det som allerede er her? Ikke bare bygningsmassen, men også de tekniske anleggene, som også har noen år bak seg. Hvor mye av det kan vi gjenbruke uten at man gjør store inngrep, ved å ta i bruk trådløs sensorikk, overstyring fra sky? Litt smartere oppsett, så håper vi at vi kan bevare så mye som mulig, både av bygget, men også av det tekniske.
Elisabeth 18:24
Ja, jeg synes det er en utrolig spennende tanke. Jeg er spent på hva dere kan hjelpe oss med å få til her.
Martin 18:30
Jeg tror vi allerede har fått noen ganske spennende ideer i løpet av den korte befaringen vi hadde i dag. Og så får vi se da, 14. juni blir det vel, når vi får den store kartleggingsdagen, hva alle de andre aktørene som allerede har rukket opp hånden og sagt at de blir med, ser da. Men jeg tror det er veldig mange som kommer til å ha en fantastisk dag.
Elisabeth 18:47
Spennende!
Martin 18:48
Vi har pratet veldig mye om bygget og lokasjonen. Men det har jo ansvaret for en veldig viktig del av norsk kulturarv. Hva er formålsparagrafen til museet? Hva er det dere tar vare på?
Elisabeth 19:00
Ja, vi tar jo vare på hele den maritime historien, så vi har jo flere fagfelt, egentlig. Vi har det største fagmiljøet innen maritim arkeologi, altså undervannsarkeologi og arkeologi av skipsfunn og ansvar for skipsfunn under vann. Vi har kystkulturen med tradisjonene for båtbygging, den norske klinktradisjonen. Og så har vi jo skipsfartshistorie, som dreier seg om de store skipene som har drevet med internasjonal handel. For den norske skipsfarten har jo vært veldig internasjonal og veldig stor. Norge har vært en stor og er en stor aktør innen global sjøveis handel.
Martin 19:50
Og museet skylder vel sin eksistens kanskje også til en tidligere dugnad. For det var vel den bransjen som sørget for at dette her ble bygget i sin tid?
Elisabeth 19:59
Ja. Da museet ble dannet, da må vi helt tilbake til 1914, så var jo det også fordi seilskipenes tid var i ferd med å ebbe ut. Og da var det en del folk som jobbet i skipsfart som så at det var et paradigmeskifte, og det var viktig å ta vare på de tradisjonene og kunnskap om hvordan man hadde drevet med sjøfart tidligere. Og museet ble da etablert, og fram i årene som kom ble det gjort et stort arbeid med å samle inn penger, egentlig fra skipsfartsnæringen, altså skipsrederier og andre viktige aktører som drev i bransjen, som samlet inn penger for å få bygget dette bygget. Eller disse byggene, vil jeg si.
Og sånn at hele byggingen ble finansiert ved hjelp av innsamlede penger fra næringslivet, egentlig. Og så driver vi jo nå som et museum, som del av en større stiftelse. Så vi får jo en del offentlige midler til driften, og vi driver profesjonelt som et museum med et allmennyttig …
Martin 21:20
Formålsparagraf.
Elisabeth 21:20
Formål da. Ja.
Martin 21:21
Men det er flere museer ute på Bygdøy. Det er sikkert veldig mange som har vært ute på Folkemuseet også. Så det er jo en del av Folkemuseets stiftelse.
Elisabeth 21:30
Ja.
Martin 21:30
Stiftelsen Folkemuseet.
Elisabeth 21:31
Ja. Og der er det jo både Norsk Folkemuseum, Kongsgården, aner jeg, Norsk Maritimt Museum, Bogstad gård, Eidsvoll 1814 og Ibsenmuseet.
Martin 21:43
Som er i Drammensveien, rett over slottet.
Elisabeth 21:45
Ja.
Martin 21:46
I gamle leiligheten til Ibsen, Henrik Ibsen.
Elisabeth 21:48
Nettopp. Da tror jeg at jeg fikk med alle.
Martin 21:51
Vi tror det. Men det er i hvert fall mange ikoniske bygg og ikoniske museer som er samlet under en ideell stiftelse, som er uavhengig og ikke eid av noe statlig eller kommunalt organ.
Elisabeth 22:03
Men vi får jo betydelig offentlig finansstøtte over statsbudsjettet hvert år, altså stiftelsen.
Martin 22:11
Nå håper vi også at eiendomsteknologibransjen, VVS-bransjen og vi som brenner for bedre bygg også kan bidra til at vi kan ta vare på denne kulturarven. Det blir veldig gøy! La oss få litt innblikk i de tekniske samtalene med Atle og Ragni. Og tusen takk for en samtale, Elisabeth, så sees vi 14. juni.
Elisabeth 22:30
Ja, jeg gleder meg.
Martin 22:31
Det blir gøy!
Tommy 22:31
Yes. Velkommen inn i det digitale studio, Ragni og Atle. Og vi møttes jo i 2019, tror jeg, på laben, Praktisk PropTech. Stemmer ikke det?
Ragni 22:43
Jo, det kan stemme.
Tommy 22:44
Laben PropTech Bergen, mente jeg.
Ragni 22:45
Ja.
Tommy 22:47
Og så møttes vi jo nå nylig igjen, og det var litt spennende, for da sa du: «Tommy, vi har et veldig, veldig kult bygg som jeg tror trenger litt kjærlighet. Og kanskje er blandingen av ny teknologi og gammel teknologi løsningen for oss.» Kan du fortelle litt: Hva tenkte du da vi skulle møtes?
Ragni 23:07
Altså, bakgrunnen er jo at vi ønsker å bruke mest mulig på nytt, kaste minst mulig og ta vare på bygget og ta vare på det som er der. Og så har vi jo ikke så mye penger, så vi må jo tenke smart da, og prøve å få til det vi kan få til. Og så tenkte vi at hvis vi kan gjøre noe, så kanskje vi kan få hjelp til å gjøre mer og mer ordentlig senere. Så det var i grunnen da jeg tenkte: Vi må bare se hva vi kan få gjort enklest mulig.
Tommy 23:45
Det var jo litt artig, for jeg snakket jo med Martin, jeg tror det var tre dager før, og så sa jeg at jeg var ikke helt fornøyd med hva vi holdt på med, fordi vi snakket mye om teknologi. Vi hadde jo en lab i Bergen. Vi viste den frem, men det å faktisk gjøre det virkelig i praksis på et litt sånn kult, nytt bygg, hadde ikke det vært gøy? Og så bare noen dager etterpå møttes vi.
Ragni 24:04
Ja.
Tommy 24:04
Og jeg tror det var et kort møte, fordi jeg sa: «Jeg må ringe deg opp igjen.»
Ragni 24:08
Ja.
Tommy 24:08
«Jeg har en litt sprø idé. Jeg må ringe deg opp igjen.»
Men Atle, kan du dra oss gjennom littegrann: Hvordan er dette bygget her? Det er jo et eldre bygg. Det står der. For meg representerer disse eldre byggene gjerne mange av byggene der ute. Hvordan er ståa nå? Kan du dra oss litt gjennom bygget?
Atle 24:25
Ja, altså, det er jo et gammelt teglsteinsbygg. Helt fantastisk bygning. Men det har nok vært litt etterslep på vedlikehold og oppdateringer. Så det aller meste som er inne i bygget, er egentlig fra byggeår. Og det har jo litt utfordringer, kan du si. Jeg har noe tegning, men jeg har ikke veldig mye. Og om bygget er innregulert en gang, så er det jo kanskje det, men det er ikke så godt å si.
Det er veldig vanskelig å finne ut av: Hvor mye vann går her, og virker den ventilen eller ikke? Ja, jeg ser at han flytter på seg, men ja, det er lite SD-anlegg, og det er lite oversikt over hva som egentlig foregår.
Tommy 25:13
Jeg tror jo, nå har jo vi også vært på to konferanser sammen. Vi har vært på FDVkongressen, vi har vært på Energiteknisk, og det er jo en gjenganger. Vi ser jo det gang på gang, at byggene våre generelt sett har lite dokumentasjon. Vaktmesteren sitter på en gullgruve, forskningen til SINTEF. Og i tillegg er det: Hvordan kan vi egentlig bruke den nye teknologien sammen med den tradisjonelle teknologien? Hvordan kan vi bruke kunnskap innenfor eiendom og kunnskap innenfor teknologi? Hva håper du, Atle? Hva håper du kan skje i en sånn dugnad? Hva teknologi er du litt gira på?
Atle 25:45
Nei, jeg er jo gira på å få littegranne oversikt over hvordan bygget egentlig fungerer. Altså, hvor er det vi bruker energien hen? Hvis vi også kan lese litt av hva vi … Altså, vi har jo en gammel sentralfyr. Den går jo ikke på ordentlig olje da, men den går jo på sånn bioolje. Så vi er jo litt moderne, kanskje.
Men vi bruker veldig mye, så hadde vi klart å redusere det på et eller annet smart vis, så hadde det vært veldig bra. Og selvfølgelig, strømforbruket er jo også greit å gjøre litt med, for det er heller ikke av det laveste. Det er ikke helt grønt, dette bygget vårt.
Tommy 26:23
Jeg tror jo, vi har jo møtt masse techselskaper, og vi har begynt å snakke om dette her. Og jeg tror det er mange, både av de som har vært etablert lenge, med Belimo og disse her, som har masse kule komponenter som kanskje ikke … Tilbakemeldingen jeg har fått, er jo at kundene våre kjøper ikke det nyeste og det kuleste, fordi man er litt godt vant, godt satt. Og så tror jeg mange av techselskapene, og det ser jeg på laben på PropTech Bergen, at det er veldig mange som har lyst til å vise frem produktene og har lyst til å vise dette frem.
Hva kan man forvente egentlig hvis man blir med på denne dugnaden? Er det åpent, dette bygget her? Kan de ta med kundene sine og vise, være stolte og si: «Her er min teknologi installert»?
Ragni 27:00
Altså, dette er jo et museum da, så det er jo åpent for hvem som helst i åpningstiden, når som helst. Og alle er jo velkomne til oss. Det må vi jo si. Så har vi selvfølgelig baksiden av publikumsarealene, som vi gjerne viser frem hvis det er ønskelig. Og så har vi selvfølgelig litt fasiliteter med møtelokaler og sånt som vi kan bruke. Sånn at vi vil jo også bidra med det vi kan bidra med da. Men det betyr jo at vi må få folk med da, sånn at de kan komme og se det fine bygget vårt. Ja, er det noe mer vi kan love dem?
Tommy 27:41
Jeg tenker jo det, at her er det altså muligheten for å booke møterom og gjerne ta en liten strategisamling eller workshop.
Ragni 27:47
Ja, ja, ja.
Tommy 27:48
Og sånne ting, så det.
Ragni 27:49
Flotteste utsikten i byen.
Tommy 27:51
Det må jeg si meg enig i. Selv jeg fra Vestlandet synes det, det med sjøen og havet, det er jo helt magisk.
Ragni 27:59
Ja.
Tommy 27:59
Men hvis vi tenker litt sånn: Nå skal vi gjøre del 1, dugnad for å få litt innsikt i bygget. Hvis vi klarer å få gjort dette her om til en digital tvilling, vi klarer å måle innendørs luftkvalitet, vi klarer å måle rørsystemer og vannsystemet. Hva skal til for at dette blir en suksess, Atle? Hva har vært din våteste, villeste drøm å få til i dette prosjektet her?
Atle 28:23
Nei, at vi faktisk klarer å få gjennomført det, tenker jeg. Altså, hvis vi får til det her … Da, altså, det tok jo ganske lang tid for meg å få lukket igjen munnen etter at vi snakket sammen første gangen. For haken datt jo bare ned. Fordi at dette er jo sånn du bare hører om, som du aldri tror du skal oppleve.
For du vil jo alltid det beste for bygget ditt, ikke sant? Og vi driftere behandler jo byggene som våre egne, altså som mitt eget. Eller ja, det blir jo hjertebarnet ditt da. Og så føler du at du får ikke hjulpet det på den måten du vil, fordi du ikke har helt oversikt, og ting løper litt løpsk.
Tommy 29:06
Det er jo fantastisk! Jeg husker Martin sa til meg … For du reiste på ferie etter det første møtet vårt med Martin. Og så fikk vi en mail av deg. Så sa du: «Jeg har aldri gledet meg så mye til å komme tilbake fra ferien.» Og så sa Martin: «Dette her, Tommy, dette her er grunnen til at vi skal drive dugnad.»
Atle 29:22
Ja, ja.
Tommy 29:22
Det var så motiverende.
Atle 29:23
Ja, det var så kult. Jeg reiste jo på ferie rett etter møtet. Og jeg har aldri gledet meg så fælt til å komme tilbake igjen på jobb, faktisk, fra en ukes ferie. Det var dritkult, må si det.
Tommy 29:36
Jo, sånn avslutningsvis synes jeg dette her blir kjempegøy. Nå prøver vi, og det er jo det vi gjør i alle dugnadene vi har. Lassie har kommet hjem. Kanskje nå kan vi både forene prop og tech på et bygg. Vise, i stedet for å kjøpe pølser på VVS-messen; kanskje er det her vi skal putte det lille ekstra, for å vise at vi har fantastiske produkter som virker hver for seg, og sammen er det enda bedre. Og så blir det også spennende å se om vi klarer del 2, som er å gå fra innsikt til faktisk å gjøre noe og fikse opp i dette her.
Atle 30:07
Ja. Å være med på den læringskurven på ny teknologi på bygg, og være en arena som kan vise det her til andre. Det hadde vært kjempespennende.
Tommy 30:17
Det er jo litt sånn avslutningsvis da, men isfjelleffekten er jo: Nå har vi en liten plan. Vi vet hva vi skal få til, men det som jeg synes alltid er fascinerende, er jo de tingene du ikke vet du skal lykkes med. Har du noen tanker der på slutten om hva dette her kan bli? Kanskje det er her studentene skal ta field trippen sin til?
Ragni 30:35
Ja, altså, jeg har jobbet mye med kompetanseheving på driftere tidligere, og jeg tenker det er jo kjempeviktig. Så å ha en arena for å vise frem hva man kan få til, det er kjempefint. Så det er jo også noe vi er veldig, veldig glad for, hvis det kan bli det. Så alle som er interessert, må hive seg med.
Tommy 30:58
Dette her blir jo kjempegøy! Det er bare snakk om uker før dagen er der. Jeg tror stemningen, jeg tror alle kjenner at vi gleder oss. Dette her er reisefeber til Syden, altså. Tusen takk for praten! Og så møtes vi på dugnaden.
Ragni 31:14
Det gjør vi.
Atle 31:15
Takk skal du ha!
Tommy 31:16
Åh, som jeg gleder meg. Nei, dette blir gøy. Dette blir gøy. Men da er det bare én ting som gjenstår. Det er å gå inn på praktiskproptech.no. Der ligger det en egen fane som heter Dugnaden 2023, og der er det bare å melde seg på og lese og ta kontakt med meg og Martin hvis dere lurer på noe. Og vi har jo et ordtak, og det er at alle skal med. Så ikke vær redd for å tenke at du ikke har nok å bidra med eller noe sånt. Er du interessert? Gi oss en lyd. Dette her blir årets happening. Dette blir Dugnaden 2023.
Martin 31:47
Men dette her er også litt sånn … Det har en bucket challenge-vibe over seg.
Tommy 31:52
Ja.
Martin 31:52
Så da vi pitchet dette første gang og tenkte på det, så brukte vi bildet fra the Bucket Challenge. De som husker det, da man helte over isvannsbøtter på sosiale medier, som gikk viralt som en farsott. Det er ikke det vi vil utfordre til nå, men i hvert fall deltakelse på sosiale medier. Spille inn en liten filmsnutt og si at dere er med, så får vi vise frem alle som engasjerer seg for eiendomsteknologi og de som brenner for bedre bygg. Så viser vi at vi står på, og at dette her er noe vi brenner for.
Tommy 32:22
Jeg tenker jo det, at en dugnad, det er jo å spre engasjement også. Det er en video der du sier: «Hei! Mitt navn er X. Jeg kommer fra selskapet X, og vi skal bidra med dette i dugnaden. Og selvfølgelig er vi med.» Og så er det alltid gøy hvis du utfordrer noen på slutten da, men det er frivillig.
Martin 32:38
Så med det er det bare å gå inn på praktiskproptech.no/dugnaden2023 eller på LinkedIn, så sees vi 14. juni, mange av dere, håper jeg. Så blir det en utrolig spennende dag!
Tommy 32:51
Og med det er nok en episode av Praktisk PropTech over for denne gang.
Martin 32:55
Mitt navn er Martin.
Tommy 32:56
Og mitt navn er Tommy.
Martin 32:57
Og du har nettopp hørt på:
Tommy 32:59
Praktisk PropTech! Dugnad in action.
